St.prp. nr. 45 (2006-2007)

Om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-­komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EUs ­rammeprogram om kultursamarbeid (Kultur 2007)

Til innholdsfortegnelse

2 Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1855/2006/EF av 12. desember 2006 om fastsettelse av kulturprogrammet (2007-2013)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 151 nr. 5 første ledd,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 1 ,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 2 og

ut fra følgende betraktninger:

  1. Det er viktig å fremme samarbeid og kulturutveksling for å respektere og fremme mangfoldet av kulturer og språk i Europa og for å bedre kunnskapen blant europeiske borgere om andre europeiske kulturer enn deres egen, og samtidig høyne borgernes bevissthet om den felles europeiske kulturarven de deler. Fremme av kulturelt og språklig samarbeid og mangfold er på denne måten til hjelp for å gjøre unionsborgerskap til en konkret realitet ved å oppmuntre europeiske borgere til direkte deltaking i integreringsprosessen.

  2. En aktiv kulturpolitikk rettet mot å bevare det europeiske kulturelle mangfoldet og å fremme dette mangfoldets felles kulturelle elementer og kulturarv, kan bidra til å synliggjøre Den europeiske union utad på en bedre måte.

  3. For at borgerne skal gi sin fulle støtte til og delta fullt ut i europeisk integrering, bør det legges større vekt på deres felles kulturverdier og røtter som en vesentlig del av deres identitet og deres tilhørighet til et samfunn som bygger på frihet, likhet, demokrati, respekt for menneskets verdighet og integritet, toleranse og solidaritet, i full respekt for Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.

  4. Det er viktig at kultursektoren bidrar til og spiller en rolle i den europeiske politiske utviklingen i en videre betydning. Kultursektoren er i seg selv en viktig arbeidsgiver og det er i tillegg en klar sammenheng mellom investering i kultur og økonomisk utvikling, og i dette ligger betydningen av å styrke kulturpolitikken på regionalt, nasjonalt og europeisk plan. Likedan må kulturnæringenes plass i den utviklingen som skjer i henhold til Lisboa-strategien styrkes, ettersom disse næringene utgjør et stadig større bidrag til den europeiske økonomien.

  5. Det er også nødvendig å fremme et aktivt unionsborgerskap og styrke kampen mot alle former for utestengning, herunder rasisme og fremmedfrykt. Bedre tilgang til kultur for så mange som mulig kan være en måte å bekjempe sosial utestengning på.

  6. I følge artikkel 3 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap skal Fellesskapet, når det gjelder alle aktiviteter omhandlet i nevnte artikkel, ha som mål å fjerne ulikheter og å fremme likestilling mellom menn og kvinner.

  7. Kulturprogrammene Kaleidoskop, Ariane, Rafael og Kultur 2000, fastsatt i henholdsvis europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 719/96/EF 3 , 2085/97/EF 4 , 2228/97/EF 5 og 508/2000/EF 6 , markerte positive trinn i gjennom­føringen av Fellesskapets tiltak for kultur. Det er dermed oppnådd en betydelig erfaring, i særdeleshet gjennom evalueringen av disse kulturprogrammene. Det er i dag verd å rasjonalisere og styrke Fellesskapets kulturtiltak på grunnlag av resultatene av disse evalueringene, resultatene av samråd med alle berørte parter og den senere tids arbeid av de europeiske institusjonene. Det er derfor hensiktsmessig å opprette et slikt program.

  8. De europeiske institusjonene har selv ved en rekke anledninger uttalt seg om emner knyttet til Fellesskapets kulturtiltak og utfordringene ved kulturelt samarbeid; i særdeleshet rådsresolusjonene av 25. juni 2002 om en ny arbeidsplan for europeisk samarbeid på kultursektoren 7 og av 19. desember 2002 om gjennomføring av arbeidsplanen for europeisk samarbeid på kultursektoren 8 , europaparlaments- og rådsresolusjonene av 5. september 2001 om kultursamarbeid i Den europeiske union 9 , av 28. februar 2002 om gjennomføringen av Kultur 2000-programmet 10 , av 22. oktober 2002 teateret og scenekunstens betydning og dynamikk i det utvidede Europa 11 og av 4. september 2003 om kulturnæringer 12 samt Regionkomiteens uttalelse av 9. oktober 2003 om utvidelse av Kultur 2000-programmet.

  9. Rådet har lagt vekt på behovet for å vedta en mer sammenhengende tilnærming på fellesskapsplan med hensyn til kultur, og på at europeisk tilleggsverdi er et viktig og avgjørende begrep i europeisk kultursamarbeidssammenheng samt et generelt vilkår for fellesskapstiltak innenfor kultur.

  10. For å virkeliggjøre det felles kulturelle område for de europeiske folk er det viktig å fremme den tverrnasjonale mobiliteten til kulturaktørene og den tverrnasjonale formidlingen av kunstneriske og kulturelle arbeider og produkter, samt å oppmuntre til dialog og kulturutveksling.

  11. Rådet i sine konklusjoner av 16. november 2004 om arbeidsplanen for kultur (2005-2006), Europaparlamentet i sin resolusjon av 4. september 2003 om kulturnæringer samt Den europeiske økonomiske og sosiale komité i sin uttalelse om kulturnæringer av januar 2004, har uttrykt sine syn på behovet for å i større grad ta hensyn til de særlige økonomiske og sosiale særtrekkene ved ikke-audiovisuelle kulturnæringer. Videre bør de forberedende tiltakene for samarbeid om kultursaker som er fremmet mellom 2002 og 2004, tas i betraktning i det nye programmet.

  12. I denne sammenheng er det behov for å fremme økt samarbeid mellom kulturaktører ved å oppfordre dem til å opprette flerårige samarbeidsprosjekter som gjør dem i stand til å utvikle felles aktiviteter, sørge for støtte til mer målrettede tiltak med en virkelig europeisk tilleggsverdi, støtte symbolske kulturarrangementer, støtte europeiske organisasjoner for kultursamarbeid og fremme analyse av utvalgte temaer av europeisk interesse, så vel som innsamling og formidling av informasjon og virksomhet som tar sikte på å oppnå best mulig virkning av prosjekter innenfor europeisk kultursamarbeid og utvikling av europeisk kulturpolitikk.

  13. I henhold til europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1622/2006/EF av 24. oktober 2006 om fastsettelse av et fellesskapstiltak for den europeiske kulturhovedstad for tidsrommet 2007-2019 13 bør det sørges for betydelig finansiering av dette arrangementet, som har en høy profil blant europeiske borgere og er til hjelp når det gjelder å styrke følelsen av tilhørighet til et felles kulturområde. I sammenheng med dette arrangementet bør det legges vekt på transeuropeisk kultursamarbeid.

  14. Det bør også gis støtte til drift av organisasjoner som arbeider for europeisk kultursamarbeid og som derved spiller rollen som «ambassadører» for europeisk kultur, basert på Den europeiske unions erfaringer i sammenheng med europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 792/2004/EF av 21. april 2004 om fastsettelse av Fellesskapets handlingsprogram for å fremme organer som driver kulturvirksomhet på europeisk plan 14 .

  15. Det er nødvendig at programmet i overensstemmelse med prinsippet om ytringsfrihet bidrar til Den europeiske unions arbeid for å fremme en bærekraftig utvikling og for å bekjempe alle former for forskjellsbehandling.

  16. Kandidatstater til Den europeiske union samt de EFTA-statene som er medlemmer av EØS-avtalen, anses som mulige deltakere i fellesskapsprogrammer i samsvar med de avtaler som er inngått med disse statene.

  17. Det europeiske råds møte i Thessaloniki 19. og 20. juni 2003 vedtok «Dagsorden for det vestlige Balkan – på vei mot europeiske integrering», som slår fast at fellesskapsprogrammer bør være åpne for statene i stabiliserings- og tilknytningsprosessen på grunnlag av rammeavtaler som skal inngås mellom Fellesskapet og vedkommende stater. Dersom de ønsker det, bør disse statene, avhengig av budsjettmessige hensyn eller politiske prioriteringer, kunne ta del i programmet eller dra fordel av en mer avgrenset form for samarbeid, på grunnlag av ytterligere bevilgninger og særlige framgangsmåter som kan avtales mellom de berørte parter.

  18. Programmet bør også være åpent for samarbeid med andre tredjestater som har inngått avtaler med Det europeiske fellesskap som inneholder kulturelle delområder, i samsvar med framgangsmåter som skal fastsettes nærmere.

  19. For å øke fellesskapstiltakets tilleggsverdi er det nødvendig å sikre sammenheng og komplementaritet mellom tiltak som treffes innenfor rammen av denne beslutning og annen relevant fellesskapspolitikk og andre relevante fellesskapstiltak og -ordninger, i overensstemmelse med traktatens artikkel 151 nr. 4. Det bør legges særlig vekt på de felles berøringsflater mellom fellesskapstiltak innenfor kultur og utdanning og på tiltak som fremmer utveksling av god praksis og nærmere samarbeid på fellesskapsplan.

  20. Når det gjelder gjennomføringen av fellesskapsstøtte bør det tas hensyn til kultursektorens egenart i Europa, og det bør tas særlig hensyn til å sikre at administrative og finansielle framgangsmåter i størst mulig grad blir forenklet og tilpasset de målene som etterstrebes, så vel som til praksis og utvikling på kultursektoren.

  21. Kommisjonen, medlemsstatene og kulturkontaktpunktene skal arbeide for å fremme deltaking av mindre aktører i de flerårige samarbeidsprosjektene og organiseringen av tiltak rettet mot å bringe sammen mulige prosjektpartnere.

  22. Programmet bør bringe sammen særlige kvaliteter og ekspertise fra kulturaktører i hele Europa. Der det er nødvendig skal Kommisjonen og medlemsstatene treffe tiltak rettet mot lav deltaking av kulturaktører i en medlemsstat eller deltakende stat.

  23. Innenfor rammen av samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatene bør det sikres en løpende overvåking og evaluering av dette programmet slik at det senere skal kunne tilpasses, særlig med hensyn til prioriteringene for gjennomføringen av tiltak. Evalueringen bør omfatte en ekstern evaluering som skal utføres av uavhengige, upartiske organer.

  24. Framgangsmåtene for overvåking og evaluering av programmet bør gjøre bruk av mål og indikatorer som er spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte.

  25. Det bør iverksettes egnede tiltak for å hindre uregelmessigheter og bedrageri og for å tilbakebetale midler som er tapt eller urettmessig utbetalt, eller anvendt på en feilaktig måte.

  26. Det er hensiktsmessig å opprette en felles ordning for finansiering og planlegging av kultursamarbeid, kalt «kulturprogrammet» for tidsrommet 1. januar 2007–31. desember 2013.

  27. I denne beslutning fastsettes for hele programmets varighet en finansiell ramme som utgjør det viktigste referansegrunnlaget for budsjettmyndighetene ved den årlige budsjettbehandlingen, som definert i nr. 37 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 17. mai 2006 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og god økonomistyring 15 .

  28. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne beslutning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 16 .

  29. De tiltak som er nødvendig for gjennomføringen av denne beslutning bør vedtas i samsvar med rådsforordning nr. 1605/2002 om budsjettforordning for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 17 (heretter kalt «finansreglementet») og med kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember 2002 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1605/2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 18 .

  30. Fellesskapstiltakene utfyller nasjonale eller regionale tiltak innenfor kultursamarbeid. Ettersom målene for denne beslutning, som er å styrke det europeiske kulturområdet på grunnlag av vår felles kulturarv (tverrnasjonal mobilitet for kulturaktører i Europa, tverrnasjonal formidling av kunstverk og kulturelle og kunstneriske produkter og tverrkulturell dialog) ikke i tilstrekkelig grad kan nås av medlemsstatene på grunn av tiltakenes tverrnasjonale karakter, og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne beslutning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

  31. Det bør fastsettes overgangsbestemmelser for å sikre en smidig overgang mellom de programmer som er utarbeidet ved på den ene side europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 508/2000/EF eller 792/2004/EF og på den annen side programmet opprettet ved denne beslutning –

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

Fastsettelse og varighet

  1. Ved denne beslutning opprettes kulturprogrammet, et felles flerårig program for fellesskapstiltak innenfor kultur som er åpent for alle kultursektorer og alle kategorier av kulturaktører, heretter kalt «programmet».

  2. Programmet skal gjennomføres i tidsrommet 1. januar 2007–31. desember 2013.

Artikkel 2

Budsjett

  1. Den finansielle rammen for gjennomføringen av programmet for tidsrommet nevnt i artikkel 1, fastsettes til 400 millioner euro.

  2. Budsjettmyndigheten skal godkjenne de årlige bevilgningene innenfor den finansielle rammens grenser.

Artikkel 3

Mål

  1. Programmets generelle mål skal være å styrke det kulturområdet som er felles for alle europeere og som bygger på en felles kulturarv gjennom utviklingen av kultursamarbeid mellom skapere av kultur, kulturaktører og kulturinstitusjoner, av de statene som tar del i programmet med henblikk på å fremme utviklingen av et unionsborgerskap. Programmet er åpent for deltaking fra ikke-audiovisuelle kulturnæringer, i særdeleshet små kulturforetak, der disse næringene opptrer i egenskap av allmennyttige kulturaktører.

  2. Programmets særlige mål er å

    1. fremme den tverrnasjonale mobiliteten til mennesker som arbeider innenfor kultursektoren,

    2. fremme tverrnasjonal spredning av kunstverk og kulturelle og kunstneriske produkter,

    3. fremme en tverrkulturell dialog.

Artikkel 4

Innsatsområder

  1. Programmets mål skal oppnås ved gjennomføring av følgende tiltak, slik det er beskrevet i vedlegget:

    1. Støtte til kulturtiltak:

      • flerårige samarbeidsprosjekter,

      • samarbeidstiltak,

      • særlige tiltak.

    2. Støtte til organer som driver kulturvirksomhet på europeisk plan

    3. Støtte til analyser og innsamling og formidling av opplysninger og til virksomhet som kan oppnå best mulig virkning av prosjekter innenfor området europeisk kultursamarbeid og utviklingen av europeisk kulturpolitikk.

  2. Disse tiltakene skal utføres i samsvar med bestemmelsene i vedlegget.

Artikkel 5

Bestemmelser vedrørende tredjestater

  1. Programmet skal være åpent for deltaking for følgende stater:

    1. EFTA-stater som er medlemmer av EØS, i samsvar med bestemmelsene i EØS-avtalen,

    2. kandidatstater som nyter godt av en førtiltredelsesstrategi før inntreden i Den europeiske union, i samsvar med de generelle prinsipper og med de generelle vilkår og framgangsmåter for disse statenes deltaking i fellesskapsprogrammer opprettet i rammeavtalene,

    3. statene på det vestlige Balkan i samsvar med de framgangsmåter som er definert med hensyn til disse statene etter rammeavtalene som skal utarbeides vedrørende deres deltaking i fellesskapsprogrammer.

    Under forutsetning av at vilkårene blir oppfylt og tilleggsbevilgninger blir betalt, skal statene nevnt i dette nummer kunne delta fullt ut i programmet.

  2. Programmet skal også være åpent for samarbeid med andre tredjestater som har inngått tiltredelses- eller samarbeidsavtaler med Det europeiske fellesskap som inneholder bestemmelser om kultur, på grunnlag av tilleggsbevilgninger og særlige nærmere fastsatte framgangsmåter.

    Statene på det vestlige Balkan som er nevnt i nr. 1 og som ikke ønsker å nyte godt av full deltaking i programmet, kan dra fordel av samarbeid med programmet i henhold til vilkårene fastsatt i dette nummer.

Artikkel 6

Samarbeid med internasjonale organisasjoner

Programmet skal gi mulighet for felles handling med internasjonale organisasjoner med kompetanse på kulturområdet som UNESCO eller Europarådet, på grunnlag av felles bidrag og i samsvar med de ulike regler som gjelder for hver enkelt institusjon eller organisasjon, for gjennomføring av tiltakene nevnt i artikkel 4.

Artikkel 7

Komplementaritet med andre fellesskaps­ordninger

Kommisjonen skal sikre at det foreligger en forbindelse mellom programmet og andre fellesskapsordninger, særlig de som drives gjennom strukturfondene og innenfor områdene utdanning, yrkesrettet opplæring, forskning, informasjons­-samfunnet, borgerskap, ungdom, idrett, språk, sosial integrering, EUs forbindelser med tredjestater og bekjempelse av alle former for forskjellsbehandling.

Artikkel 8

Gjennomføring

  1. Kommisjonen skal gjennomføre de fellesskapstiltak som dette programmet omfatter, i samsvar med vedlegget.

  2. Følgende tiltak skal treffes i samsvar med framgangsmåten med forvaltningskomité nevnt i artikkel 9 nr. 2:

    1. den årlige arbeidsplanen, herunder prioriteringer, utvelgingskriterier og framgangsmåter,

    2. årsbudsjettet og fordelingen av midler mellom de programmets forskjellige tiltak,

    3. framgangsmåter for overvåking og evaluering av programmet,

    4. finansiell støtte som skal gis av Fellesskapet i henhold til artikkel 4 nr. 1 nr. 1 bokstav a) første strekpunkt: beløp, varighet, fordeling og mottakere.

  3. Alle andre nødvendige tiltak for gjennomføringen av denne beslutning, skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 9 nr. 3.

Artikkel 9

Komité

  1. Kommisjonen skal bistås av en komité.

  2. Når det vises til dette nummer, kommer artikkel 4 og 7 i beslutning 1999/468/EF til anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i nevnte beslutnings artikkel 8.

    Tidsrommet fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF skal være to måneder.

  3. Når det vises til dette nummer, kommer artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF til anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i nevnte beslutnings artikkel 8.

  4. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

Artikkel 10

Kulturkontaktpunkter

  1. Kulturkontaktpunktene som er definert i del I nr. 3.1 i vedlegget, skal fungere som gjennomføringsorganer for formidling av informasjon om programmet på nasjonalt plan, idet det tas hensyn til finansreglementets artikkel 54 nr. 2 bokstav c) og nr. 3.

  2. Kulturkontaktpunktene skal oppfylle følgende kriterier:

    1. De må ha et tilstrekkelig antall ansatte, med yrkesmessige og språklige egenskaper som er egnet for arbeid i et internasjonalt samarbeidsmiljø.

    2. De må ha en hensiktsmessig infrastruktur, særlig med hensyn til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

    3. De må operere i en administrativ sammenheng som setter dem i stand til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte og til å unngå interessekonflikter.

Artikkel 11

Finansielle bestemmelser

  1. Finansiell bistand skal ha form av tilskudd til juridiske personer. Tilskudd kan i visse tilfeller gis til fysiske personer i henhold til vilkårene i finansreglementets artikkel 114 nr. 1. Kommisjonen kan også tildele priser til fysiske eller juridiske personer for tiltak eller prosjekter gjennomført i henhold til programmet. Avhengig av tiltakets art kan også finansiering til fast sats og/eller anvendelse av enhetskostnadssatser tillates.

  2. Kommisjonen kan i samsvar med støttemottakernes særtrekk og tiltakenes art bestemme om den vil unnta disse fra verifisering av om de har den faglige kompetanse og de faglige kvalifikasjoner som kreves for å fullføre det foreslåtte tiltaket eller arbeidsprogrammet.

  3. Særlige aktiviteter som gjennomføres av de europeiske kulturhovedsteder som er utpekt i henhold til beslutning 1419/1999/EF, kan motta et tilskudd eller en pris.

Artikkel 12

Bidrag til andre av Fellesskapets mål

Programmet skal bidra til å styrke Fellesskapets tverrgående mål, særlig ved å:

  1. fremme det grunnleggende prinsippet om ytringsfrihet,

  2. oppmuntre til større bevissthet omkring betydningen av å bidra til en bærekraftig utvikling,

  3. søke å fremme gjensidig forståelse og toleranse innenfor Den europeiske union,

  4. bidra til å fjerne all forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn, rase eller etnisk opprinnelse, religion eller overbevisning, funksjonshemming, alder eller seksuell legning.

Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot sammenheng og komplementaritet mellom programmet og Fellesskapets politikk innenfor kultursamarbeid med tredjestater.

Artikkel 13

Overvåking og evaluering

  1. Kommisjonen skal sikre regelmessig overvåking av programmet i lys av dets mål. Resultatene av overvåkings- og evalueringsprosessen skal benyttes ved gjennomføringen av programmet.

    Overvåking skal særlig omfatte utarbeiding av rapportene nevnt i nr. 3 bokstav a) og c).

    Programmets særlige mål kan på grunnlag av resultatene av overvåkingsrapporter endres i samsvar med framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251.

  2. Kommisjonen skal sikre regelmessig, ekstern og uavhengig evaluering av programmet.

  3. Kommisjonen skal oversende Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen:

    1. en foreløpig evalueringsrapport om de resultater som er oppnådd og om de kvalitative og kvantitative sidene ved gjennomføringen av dette programmet senest 31. desember 2010,

    2. en meddelelse om fortsettelsen av dette programmet senest 31. desember 2011,

    3. en sluttvurderingsrapport senest 31. desember 2015.

Artikkel 14

Overgangsbestemmelser

Tiltak iverksatt før 31. desember 2006 på grunnlag av beslutning nr. 508/2000/EF og nr. 792/2004/EF skal fortsatt administreres inntil de avsluttes i samsvar med bestemmelsene i nevnte beslutninger.

Komiteen som ble opprettet i henhold til vilkårene i artikkel 5 i beslutning nr. 508/2000/EF, skal erstattes av den komité som det henvises til i artikkel 9 i denne beslutning.

Artikkel 15

Ikrafttredelse

Denne beslutning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Strasbourg, 12. desember 2006.

For Europaparlamentet

Formann

J. BORRELL FONTELLES

For Rådet

Formann

M. PEKKARINEN

Vedlegg

I. Beskrivelse av aktiviteter og arrangementer

1. Første delområde: Støtte til kulturtiltak

1.1. Flerårige samarbeidsprosjekter

Programmet skal støtte bærekraftige og strukturerte kultursamarbeidsprosjekter for å bringe sammen den særlige kvalitet og ekspertise som innehas av kulturaktører i hele Europa. Denne støtten er ment som hjelp til samarbeidsprosjekter i oppstart- og struktureringsfasen eller i deres geografiske utvidelsesfase. Målet skal være å oppmuntre dem til å opprette bærekraftige grunnlag og oppnå finansiell uavhengighet.

Hvert samarbeidsprosjekt bør omfatte minst seks aktører fra seks ulike stater som deltakere i programmet. Programmets formål skal være å bringe sammen et utvalg av aktører fra én eller flere sektorer for ulike flerårige aktiviteter, som kan være sektorielle eller tverrsektorielle av natur, men som må ha et felles mål.

Hvert samarbeidsprosjekt skal være ment å utføre en rekke strukturerte, flerårige kulturaktiviteter. Disse aktivitetene skal gjennomføres i hele det tidsrommet de finansieres av Fellesskapet. De må inneholde minst to av de tre særlige målene nevnt i artikkel 3 nr. 2 i denne beslutning. Samarbeidsprosjekter som er ment å utvikle aktiviteter som oppfyller de tre særlige målene i nevnte artikkel, vil bli prioritert.

Samarbeidsprosjektene skal velges ut etter forslagsinnbydelser i henhold til finansreglementet. I denne sammenheng vil utvelgingen bli foretatt på grunnlag av blant annet medarrangørenes anerkjente ekspertise innenfor sitt aktivitetsområde, deres finansielle og driftsmessige evne til å kunne gjennomføre de foreslåtte aktivitetene, samt kvaliteten på disse aktivitetene og i hvilket omfang de oppfyller programmets generelle og særlige mål som fastsatt i artikkel 3 i denne beslutning.

Samarbeidsprosjektene må være grunnet på en samarbeidsavtale, dvs. et felles dokument i en godkjent rettslig form i en av deltakerstatene og undertegnet av alle medarrangørene.

Fellesskapsstøtten kan ikke overstige 50 % av prosjektbudsjettet og skal trappes gradvis ned. Den kan ikke overstige 500 000 euro per år for alle aktivitetene i samarbeidsprosjektene. Denne støtten skal gis for et tidsrom på tre til fem år. For å illustrere skal om lag 32 % av programmets samlede budsjett gis til denne typen støtte.

1.2. Samarbeidstiltak

Programmet skal støtte sektorielle eller tverrsektorielle kultursamarbeidstiltak mellom europeiske aktører. Kreativitet og nyskaping skal prioriteres. Det vil særlig bli oppmuntret til tiltak rettet mot å utforske muligheter for samarbeid for å utvikle disse over lengre tid.

Alle tiltak skal utformes og gjennomføres i partnerskap med minst tre kulturaktører i tre ulike deltakerstater, uavhengig av om disse aktørene kommer fra én eller flere sektorer.

Tiltakene skal velges ut etter forslagsinnbydelser i henhold til finansreglementet. I denne sammenheng vil utvelgingen bli foretatt på grunnlag av den godkjente ekspertisen til medarrangørene, deres finansielle og driftsmessige evne til å kunne utføre de foreslåtte aktivitetene, kvaliteten på disse aktivitetene og i hvilket omfang de oppfyller den generelle målsettingen og de særlige målsettingene i programmet, slik det er fastsatt i artikkel 3 i denne beslutning.

Fellesskapsstøtten kan ikke overstige 50 % av prosjektbudsjettet. Den kan ikke være mindre enn 50 000 euro eller mer enn 200 000 euro per år. Denne støtten skal gis for et tidsrom på høyst 24 måneder.

De fastsatte vilkårene for dette tiltaket om det minste antallet aktører som kreves for å kunne legge fram prosjekter, samt de laveste og høyeste beløpene for støtte fra Fellesskapet, kan tilpasses for å ta hensyn til særskilte forhold som gjelder oversetting av litterære verk.

For å illustrere skal om lag 29 % av programmets samlede budsjett gis til denne typen støtte.

1.3. Særlige tiltak

Programmet skal også støtte særlige tiltak. Disse tiltakene skal være spesielle ved at de bør ha betydelig rekkevidde og omfang, ha stor gjennomslagskraft hos mennesker i Europa og bidra til å øke deres følelse av å tilhøre samme fellesskap, til å øke deres bevissthet omkring medlemsstatenes kulturelle mangfold samt å bidra til tverrkulturell og internasjonal dialog. De må oppfylle minst to av de tre særlige målsettingene fastsatt i artikkel 3 i denne beslutning.

Slike særlige tiltak skal også bidra til å gjøre Fellesskapets kulturtiltak mer synlige, både i og utenfor Den europeiske union. De skal også bidra til å heve den globale bevisstheten om den europeiske kulturens rikdom og mangfold.

Betydelig støtte skal gis til «Den europeiske kulturhovedstad» for å hjelpe til med gjennomføringen av aktiviteter som legger vekt på europeisk synlighet og tverreuropeisk kultursamarbeid.

«Særlige tiltak» kan også omfatte tildeling av priser, i den utstrekning disse setter søkelyset på kunstnere, kunstverk eller kulturelle eller kunstneriske verk, gjøre disse kjent ut over nasjonale grenser og på denne måten oppmuntre til mobilitet og utveksling.

I denne sammenhengen kan det også gis støtte til samarbeid med tredjestater og internasjonale organisasjoner, som nevnt i artikkel 5 nr. 2 og artikkel 6 i denne beslutning.

Eksemplene foran utgjør ingen utfyllende liste over tiltak som vil kunne bli støttet i henhold til denne delområdet av programmet.

Framgangsmåtene for utvelging for særtiltakene vil være avhengig av det aktuelle tiltaket. Finansiering vil gis etter forslagsinnbydelser og anbudsinnbydelser, bortsett fra i tilfellene nevnt i finansreglementets artikkel 54 og 168. Det skal også tas hensyn til i hvilket omfang hvert enkelt tiltak oppfyller programmets generelle og særlige mål, som fastsatt i artikkel 3 i denne beslutning.

Fellesskapsstøtten kan ikke overstige 60 % av prosjektbudsjettet.

For å illustrere skal om lag 16 % av programmets samlede budsjett gis til denne typen støtte.

2. Andre delområde: støtte til organer som ­driver kulturvirksomhet på europeisk plan

Denne støtten skal ha form av et driftstilskudd til samfinansiering av utgifter tilknyttet det faste arbeidsprogrammet til et organ med et mål av generell europeisk interesse innenfor kulturområdet, eller et mål som utgjør en del av Den europeiske unions politikk på dette området.

Det skal fastsettes bestemmelser for tildeling av slike tilskudd for tildeling på grunnlag av årlige forslagsinnbydelser.

For å illustrere skal om lag 10 % av programmets samlede budsjett gis til denne typen støtte.

Det kan gis støtte til organer som arbeider for kultursamarbeid på én eller flere av følgende måter:

  • Organer som påtar seg representasjon på fellesskapsplan.

  • Organer som samler inn eller formidler opplysninger om tilrettelegging av kultursamarbeid på tvers av Fellesskapet.

  • Nettverkssamarbeid på europeisk plan for organer som er virksomme innenfor området kultur.

  • Deltakelse i kultursamarbeidsprosjekter eller som ambassadører for europeisk kultur.

Disse organene må presentere en reell europeisk dimensjon. I denne sammenheng må de utføre sine aktiviteter på fellesskapsplan, alene eller i form av ulike samarbeidende sammenslutninger, og deres struktur (registrerte medlemmer) og aktiviteter må kunne ha en mulig innvirkning på unionsplan eller omfatte minst sju europeiske stater.

Dette delområdet skal være åpent for de organer som mottar støtte i henhold til del 2 i vedlegg I til beslutning nr. 792/2004/EF samt ethvert annet organ som driver kulturvirksomhet på europeisk plan, forutsatt at de oppfyller målene fastsatt i artikkel 3 i denne beslutning og beslutningens vilkår.

Mottakerne av disse driftstilskuddene skal velges ut gjennom en forslagsinnbydelse. Dette skal skje ved å sammenholde organenes arbeidsprogram med de særlige målene fastsatt i artikkel 3 i denne beslutning.

Det samlede driftstilskuddet som gis i henhold til dette delområdet av vedlegget, kan ikke overstige 80 % av organets tillatte utgifter for det årets tilskuddet tildeles for.

3. Tredje delområde: Støtte til analyser og innsamling og formidling av opplysninger og til aktiviteter som kan oppnå best mulig virkning av prosjekter innenfor området europeisk kultursamarbeid og utviklingen av europeisk kulturpolitikk

For å illustrere skal om lag 5 % av programmets samlede budsjett gis til denne typen støtte.

3.1. Støtte til kulturkontaktpunkter

For å sikre en målrettet, effektiv formidling av praktisk informasjon om programmet på grunnplanet, skal det fastsettes støtte fra «kulturkontaktpunkter». Disse organene, som opptrer på nasjonalt plan, skal opprettes på frivillig grunnlag i henhold til artikkel 39 i forordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002.

Oppgaven til kulturkontaktpunktene skal være å

  • fremme programmet,

  • lette tilgangen til programmet for og oppmuntre så mange fagfolk og aktører som mulig på kulturområdet som mulig til å delta i programmets aktiviteter gjennom en effektiv formidling av informasjon og ved å utvikle hensiktsmessige nettverksinitiativ mellom disse,

  • å fungere som et effektivt bindeledd mellom de ulike institusjonene som støtter kultursektoren i medlemsstatene, og dermed bidra til at tiltakene innenfor kulturprogrammet og nasjonale støttetiltak utfyller hverandre,

  • sørge for informasjon om andre fellesskapsprogrammer som er åpne for kulturprosjekter, dersom dette kreves.

3.2. Støtte til analyser på området kultursamarbeid

Programmet skal støtte gjennomføringen av studier og analyser på området europeisk kultursamarbeid og utvikling av en europeisk kulturpolitikk. Målet for denne støtten skal være å øke omfanget av og kvaliteten på informasjon og opplysninger for å utvikle komparative opplysninger om og analyser av kultursamarbeid på fellesskapsplan, særlig med hensyn til mobilitet for skapere av kultur og kulturaktører, formidling av kunstverk og kunstneriske og kulturelle produkter og tverrkulturell dialog.

Studier og analyser som bidrar til å øke kunnskapene omkring fenomenet kultursamarbeid på tvers av Europa og til å skape gunstige vilkår for at dette skal blomstre, kan støttes i henhold til dette delområdet. Det vil særlig bli oppmuntret til prosjekter rettet mot å samle inn og analysere statistiske opplysninger.

3.3. Støtte til innsamling og formidling av opplysninger og til virksomhet som kan oppnå best mulig ­virkning av prosjekter innenfor området kultur­samarbeid

Programmet skal støtte innsamling og formidling av informasjon og aktiviteter som tar sikte på å oppnå best mulig virkning av prosjekter gjennom utvikling av et Internett-verktøy rettet mot behovene til fagfolk på kultursektoren innenfor tverreuropeisk kultursamarbeid.

Dette verktøyet bør legge til rette for utveksling av erfaring og god praksis og formidling av informasjon vedrørende kulturprogrammet, så vel som tverreuropeisk kultursamarbeid i en videre betydning.

II. Programstyring

Programmets finansielle ramme kan også omfatte kostnader til forberedelse, overvåking, kontroll, revisjon og evaluering i forbindelse med den direkte styringen av programmet og gjennomføringen av programmets mål, særlig kostnader til undersøkelser, møter, informasjons- og publiseringstiltak, kostnader knyttet til datanett i forbindelse med informasjonsutveksling, samt alle andre kostnader knyttet til teknisk og administrativ bistand som Kommisjonen har tilgang til i forbindelse med styringen av programmet.

III. Kontroll og revisjon

Når det gjelder prosjekter som er utvalgt i samsvar med framgangsmåten omhandlet i artikkel 11 nr. 2, skal det opprettes et revisjonssystem basert på stikkprøver.

Mottakeren av et tilskudd skal gjør tilgjengelig for Kommisjonen alle underlagsdokumenter knyttet til utgifter i en periode på fem år, regnet fra det tidspunkt den siste utbetalingen skjer. Mottakeren av et tilskudd skal der dette er mulig, påse at underlagsdokumenter som innehas av partnere eller medlemmer blir gjort tilgjengelig for Kommisjonen.

Kommisjonen kan få utført en revisjon av bruken av tilskuddet enten direkte ved eget personale eller av et annet kvalifisert utenforstående organ etter eget valg. Slike revisjoner kan utføres når som helst i kontraktens løpetid og i en periode på ytterligere fem år fra tidspunktet for utbetalingen av restsummen. Der det er hensiktsmessig kan funn som gjøres under revisjonen, føre til at Kommisjonen fatter beslutninger om tilbakeføring av midler.

Kommisjonens personale og utenforstående personell med tillatelse fra Kommisjonen skal gis hensiktsmessig tilgang til kontorene til mottakeren og til alle den informasjon, herunder opplysninger i elektronisk form, som er nødvendig for å utføre en slik revisjon.

Revisjonsretten og Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) skal ha de samme rettighetene, særlig når det gjelder tilgang, som Kommisjonen.

For å beskytte De europeiske fellesskaps finansielle interesser mot bedrageri og andre uregelmessigheter kan Kommisjonen utføre kontroll og inspeksjoner på stedet i henhold til dette programmet i samsvar med rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 19 . Der dette er nødvendig, skal undersøkelser utføres av OLAF i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 20 .

IV. Informasjon, kommunikasjon og aktiviteter som tar sikte på å oppnå best mulig virkning av prosjekter

1. Kommisjonen

Kommisjonen kan organisere seminarer, konferanser eller møter for å legge forholdene til rette for gjennomføringen av programmet, og kan dessuten påta seg aktiviteter som informasjon, offentliggjøring, formidling samt andre aktiviteter som tar sikte på å oppnå best mulig virkning av prosjekter der dette er hensiktsmessig, samt overvåking og evaluering av programmet. Slike aktiviteter kan finansieres ved hjelp av tilskudd eller gjennom offentlige innkjøp, eller organiseres og finansieres direkte av Kommisjonen.

2. Kontaktpunkter

Kommisjonen og medlemsstatene skal på frivillig grunnlag organisere og styrke utveksling av informasjon som er nyttig for gjennomføringen av programmet via kulturkontaktpunktene som opptrer som gjennomføringsorganer på nasjonalt plan, i henhold til vilkårene i finansreglementets artikkel 54 nr. 2 bokstav c) og nr. 3.

3. Medlemsstatene

Uten at dette berører traktatens artikkel 87 kan medlemsstater om nødvendig opprette støtteordninger for kulturaktørers individuelle mobilitet for å rette opp for vedkommende medlemsstats lave deltakelse i programmet. Denne støtten kan ha form av reisetilskudd for kulturaktører for å lette den innledende fasen av tverrnasjonale kulturprosjekter.

V. Fordeling av det samlede budsjett

Fordeling av programmets årlige budsjett

  Prosentandel av budsjettet
Delområde 1 (støtte til prosjekter)Om lag 77 %
flerårige samarbeidsprosjekterOm lag 32 %
samarbeidstiltakOm lag 29 %
særlige tiltakOm lag 16 %
Delområde 2 (støtte til organer som driver kulturvirksomhet på europeisk plan)Om lag 10 %
Delområde 3 (støtte til analyse, innsamling og formidling av informasjon)Om lag 5 %
Samlede driftsutgifterOm lag 92 %
ProgramstyringOm lag 8 %

Disse prosentandelene er veiledende og kan endres av komiteen omhandlet i artikkel 9, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 9 nr. 2.

Fotnoter

1.

EUT C 164 av 5.7.2005, s. 65.

2.

Europaparlamentets holdning av 25. oktober 2005 (EUT C 272 E av 9.11.2006, s. 233), Rådets felles holdning av 18. juli 2006 (EUT C 238 av 3.10.2006, s. 18) og Europaparlamentets holdning av 24. oktober 2006 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Rådsbeslutning av 11. desember 2006.

3.

Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 719/96/EF av 29. mars 1996 om iverksetting av et program til støtte for kunstnerisk og kulturell virksomhet med en europeisk dimensjon (Kaleidoskop) (EFT L 99 av 20.4.1996, s. 20). Beslutningen endret ved beslutning nr. 477/1999/EF (EFT L 57 av 5.3.1999, s. 2).

4.

Europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 2085/97/EF av 6. oktober 1997 om skiping av eit program til støtte for bøker og lesing, medrekna omsetjing (Ariane) (EFT L 291 av 24.10.1997, s. 26). Beslutningen endret ved beslutning nr. 476/1999/EF (EFT L 57 av 5.3.1999, s. 1).

5.

Europaparlaments- og rådsavgjerd nr. 2228/97/EF av 13. oktober 1997 om skiping av eit fellesskapshandlingsprogram for kulturarven (Rafael-programmet) (EFT L 305 av 8.11.1997, s. 31). Beslutningen opphevet ved beslutning nr. 508/2000/EF (EFT L 63 av 10.3.2000, s. 1).

6.

Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 508/2000/EF av 14. februar 2000 om fastsettelse av Kultur 2000-programmet (EFT L 63 av 10.3.2000, s. 1). Beslutningen sist endret ved rådsforordning (EF) nr. 885/2004 (EUT L 168 av 1.5.2004, s. 1).

7.

EFT C 162 av 06.7.2002, s. 5.

8.

EFT C 13 av 18.1.2003, s. 5.

9.

EFT C 72 E av 21.3.2002, s. 142.

10.

EFT C 293 E av 28.11.2002, s. 105.

11.

EUT C 300 E av 11.12.2003, s. 156.

12.

EUT C 76 E av 25.3.2004, s. 459.

13.

EUT L 304 av 3.11.2006, s. 1.

14.

EUT L 138 av 30.4.2004, s. 40.

15.

EUT C 139 av 14.6.2006, s. 1.

16.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. Beslutningen endret ved beslutning 2006/512/EF (EUT L 200 av 22.7.2006, s. 11).

17.

EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1.

18.

EFT L 357 av 31.12.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 1248/2006 (EUT L 227 av 19.8.2006, s. 3).

19.

EFT L 292 av 15.11.1996, s. 2.

20.

EFT L 136 av 31.5.1999, s. 1.