4 Forholdet til norsk rett

I medhold av del 1, artikkel 7, bokstav a) i EØS-avtalen, jfr. Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde m.v. (EØS-loven) av 27. november 1992 nr. 109, sies det at «en rettsakt som tilsvarer en EØF-forordning skal som sådan gjøres til del av avtalepartenes interne rettsorden». Bestemmelsen innebærer at forordningen som blir inntatt i vedlegg XIII til EØS-avtalen skal ord for ord gjøres til norsk rett ved lov- eller forskriftsvedtak.

Det er ingen bestemmelser i norsk rett som gir eller forbyr adgangen til norsk kystfart for utenlandske skip. Kystfarten er allerede åpen for utenlandske skip i Norge, men skip fra andre EØS-land gis gjennom forordningen en formalisert adgang til å delta i norsk kystfart.

Norge har tidligere inngått bilaterale avtaler med EU-landene Sverige, Finland, Danmark, Tyskland og Storbritannia som gir gjensidig adgang til maritim kabotasje. De rettigheter som de bilaterale avtalene gir berøres ikke ved inkorporeringen av rådsforordningen i norsk rett.

Forordningen gjennomføres som tillegg til «Lov om fri utveksling av tjenesteytelser innen sjøtransport mellom stater tilsluttet Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og mellom stater tilsluttet Det europeiske økonomiske samarbeidsområde og tredjeland, og om endring i visse andre lover som følge av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde» av 4. desember 1992 nr. 121. Gjennomføringen skjer ved at det i et nytt ledd til § 1 bestemmes at forordningen skal gjelde som norsk lov. Av redigeringsmessige og lovtekniske hensyn vil lovens virkeområde, som nå fremgår i overskriften, også innføres i et nytt ledd i § 1. Stortinget vil få seg forelagt en egen lovproposisjon fra Nærings- og handelsdepartementet.