2 Søknaden og NVE si innstilling
I NVE si innstilling av 27.03.03 til Olje- og energidepartementet heiter det:
«NVE har mottatt følgende søknad fra Pasvik Kraft AS datert 07.08.2002. Vedleggene til søknaden refereres ikke, men innhold i vedleggene av betydning for vurdering av søknaden vil bli omtalt under avsnittet om NVEs merknader:
«Søknad om bruksrettskonsesjon etter industrikonsesjonsloven for Skogfoss kraftverk og Melkefoss kraftverk, Pasvikvassdraget
I medhold av lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. av 14. desember 1917 (industrikonsesjonsloven) søker Pasvik Kraft AS om bruksrettskonsesjon på ubegrenset tid for Skogfoss kraftverk og Melkefoss kraftverk i Pasvikvassdraget.
Bakgrunn og formål
Pasvikelvas utspring er den finske innsjøen Enare (magasin) og den renner gjennom Finland, Russland og Norge og munner ut i Varangerfjorden. Enaresjøen er 1386 km2 med et nedslagsfelt på 14 300 km2. Praktisk reguleringshøyde er 1,75 m (teoretisk 2,26 m) og magasinet er på 2 584 mill. m3. Det er syv kraftverk i vassdraget, hvorav 2 norske, Skogfoss og Melkefoss kraftverk. De øvrige russiske kraftverkene er Käitakoski, Jäniskoski, Rajakoski, Hevokoski og Boris Gleb. Normalproduksjonen i vassdraget er 1352 GWh. Se for øvrig vedlagt informasjonsbrosjyre.
Pasvik Kraft har sammen med russiske og finske interesser i vassdraget et samarbeidsprosjekt som tar sikte på å redusere flomfare og -skader i Enaresjøen og Pasvikelva. Den finske stat har store kostnader knyttet til flomskader og -sikring i strandsonen ved Enaresjøen. Ved å iverksette tiltak som reduserer disse skadene vil en oppnå en miljøgevinst. Ved å tappe mer av magasinet gjennom vinteren flytter man deler av sommerproduksjonen (når vannstanden er høyest) over til vinterproduksjon (når vannstanden er lavest) og unngår flomskader i vassdraget under snøsmeltingen. En oppnår også å redusere flomtapet og derav økt totalproduksjon. Dette vil medføre at en øker verdien av produksjonen ved å flytte produksjon fra sommer- til vinterproduksjon, når prisene normalt er høyere og behovet størst, samtidig som en øker den totale produksjonen i vassdraget. En forventer å kunne øke produksjonsverdien med 10-15 %, samtidig som en oppnår en betydelig miljøgevinst.
Det krever betydelige investeringer for å realisere prosjektet. De to øverste kraftverkene (Käitakoski og Jäniskoski) har en begrensning i slukeevne på ca. 180 m3. For å oppnå tilstrekkelig virkning av prosjektet og unngå forbitapping er det påkrevd en slukeevne på minimum 220 m3. I tillegg må det legges til rette for en samlet regulering og styring av vassdraget. Dette oppnås ved å øke omfanget av vannstandsmålinger i vassdraget, samtidig som det i større grad foretas installasjon av tekniske innretninger (turbinregulator, lukeregulering m.m.). Prosjektet krever betydelige investeringer og Pasvik Kraft AS vil ta del i disse investeringene til felles beste for miljøet og produsentene Kolenergo og Pasvik Kraft. Dette krever at Pasvik Kraft har langsiktighet for sitt engasjement i vassdraget.
Pasvik Krafts kraftverksanlegg
Pasvik Kraft AS eier og driver fire kraftverk, henholdsvis Gandvik kraftverk (4,2 MW, 20 GWh/år og satt i drift 1952), Kongsfjord kraftverk (3,7 MW, 20 GWh/år, 1947), Melkefoss kraftverk (26 MW, 120 GWh/år og 1978) og Skogfoss kraftverk (60 MW, 240 GWh/år og 1964). De to sistnevnte kraftverk inngår som en del av Pasvikvassdraget.
Eierforhold
Varanger Kraftlag AL ble omgjort til aksjeselskap fra og med 01.01.1994 til Varanger Kraft AS. Ved avtale av 03.12.1999 solgte staten alle sine aksjer i Sydvaranger ASA (tidligere Aktieselskapet Syd-Varanger) til Varanger Kraft AS. Varanger Kraft AS har senere innløst de private aksjene og eier nå Sydvaranger AS 63 %, etter at Sør-Varanger kommune kjøpte 37 % av aksjene i Sydvaranger AS i april 2002.
Varanger Kraft AS og AS Sydvaranger eide hver sin halvpart av Pasvik Kraft DA inntil september 2000. Kraftproduksjonen i Varanger Kraft AS ble da lagt til det 100 % eide datterselskapet Pasvik Kraft AS. Pasvik Kraft AS ble stiftet 29. september 2000 etter en fisjon av Sydvaranger AS hvor Pasvik Kraft DAs halvdel eid av Sydvaranger ble fisjonert ut som eget selskap. Aksjene i det nye selskapet ble så kjøpt av Varanger Kraft AS. Samtidig ble Varanger Krafts halvdel i Pasvik Kraft DA kjøp opp av det nystiftede selskapet Pasvik Kraft AS. Pasvik Kraft AS eies av Varanger Kraft AS 100 %.
Varanger Kraft AS eies av kommunene Sør-Varanger (31,1 %), Tana (12,5 %), Nesseby (6,3 %), Båtsfjord (9,4 %), Vadsø (21,9 %), Vardø (12,5 %) og Berlevåg (6,3 %).
(...)
Eksisterende konsesjoner og avtaler
Ved kgl. res. 12.12.1958 fikk AS Sydvaranger tillatelse etter §§ 62, 104 og 105 i vassdragsloven til utbygging og ekspropriasjon av grunn og rettigheter for Skogfoss kraftverk. Tillatelsen gjaldt bygging av et kraftverk i to byggetrinn som omfattet både Skogfoss og Melkefoss, og ble gitt på vilkår tatt inn i Industridepartementets tilrådning av 12.12.1958. Tillatelsen ble ikke gitt tidsbegrenset. Etter planendring ble imidlertid Skogfoss kraftverk bygget ut av AS Sydvaranger og Varanger Kraftlag AL i fellesskap (Sameiet Skogfoss Kraftlag) kun for fallstrekningen ved Skogfoss. Begge partene i Sameiet Skogfoss Kraftverk deler rettighetene til det samlede fallkompleks (iht. kgl. res. 25.06.1976).
Etter avtale mellom Sovjetsamveldet og Norge fra 1957, har Norge rådighet over fallene på strekningen mellom Fjærvatn på kote 51,87 og Sundvatn på kote 21,0 og den grunn m.v. på russisk side av grensen som trengs for utbygging av Skogfoss og Melkefoss. Sovjetsamveldet ga tillatelse til separat utbygging i brev av 09.02.1962.
Stortinget ga i 1961 samtykke til bortleie av vannfall og grunnrettigheter til AS Sydvaranger. På denne bakgrunn leier AS Sydvaranger fallrettighetene i Melkefoss og Skogfoss av staten etter en avtale som ble inngått i 1961. Samtidig ble det inngått avtale mellom staten v/ NVE og AS Sydvaranger og Varanger kraftlag AL om vilkårene for utbygging av statens vannfallrettigheter i Pasvikelva (NVE-kontrakten). Begge avtalene har en gyldighetstid på 60 år, men staten kan innløse det hele anlegg i det 40. eller 50. år (2011). Bestemmelse om innløsning må være meldt leietaker 5 år i forveien.
Med utgangspunkt i de samme avtaler fikk Sameiet Skogfoss Kraftlag ved kgl. res. av 25.06.1976 tillatelse etter §§ 104 og 105 i vassdragsloven til utbygging av Melkefoss kraftverk, på de vilkår som er nevnt i Industridepartementets foredrag av 25. juni 1976. Det er ikke angitt noen tidsbegrensning i tillatelsen. Iht. hovedstyret i NVEs bemerkninger gjengitt i kgl. res. 25.06.1976, er vilkårene i NVE-kontrakten i samsvar med dem som etter19.06.1969 oppstilles i forbindelse med bruksrettskonsesjon etter ervervslovens § 4 ved bortleie av statens fall.
Staten ved Statskog SF og Pasvik Kraft AS har 22.03.2002 inngått ny leieavtale der Pasvik Kraft AS leier grunn- og fallrettigheter i Pasvikelva i den grad det er nødvendig for vassdragets regulering, utbygging og drift. Leietiden er avtalt å gjelde fra 01.01.2002 og så lenge Pasvik Kraft AS har nødvendige konsesjoner/tillatelser for utnyttelse av vannkraften. Den nye leieavtalen avløser leieavtalen fra 1961, men gjør ingen endringer i NVE-kontrakten, dvs. at innløsningsretten og varigheten i denne kontrakten opprettholdes. Det er angitt i den nye leieavtalen at den faller bort dersom NVE-avtalen opphører. Pasvik Kraft AS skal i følge den nye leieavtalen overta de rettigheter og plikter som er tillagt AS Sydvaranger og Varanger Kraftlag AL i avtalene fra 1961/1962.
Det er et ønske fra Pasvik Kraft, og våre samarbeidsparter i Pasvikvassdraget og Enaresjøen, at saken blir behandlet snarest.»
- Høring
Søknaden har vært sendt på høring til Sør-Varanger kommune, Finnmark fylkeskommune og fylkesmannen i Finnmark. Vi har mottatt nedenfor refererte uttalelser til søknaden.
Sør-Varanger kommune, kommunestyret har i møte 10.12.2002 avgitt følgende høringsuttalelse:
«Sør-Varanger kommune anbefaler at Pasvik Kraft AS, som et heleid datterselskap av det interkommunale selskap Varanger Kraft AS, gis bruksrettskonsesjon på ubegrenset tid for Skogfoss og Melkefoss kraftverk i Pasvikvassdraget etter bestemmelsene i Industrikonsesjonslovens § 4»
Finnmark fylkeskommune v/regionalutviklingsetaten har i brev datert 23.01.2003 uttalt:
«Finnmark fylkeskommune har ingen innvendinger mot at Pasvik Kraft AS gis konsesjon som omsøkt»
Fylkesmannen i Finnmark v/miljøvernavdelingen har i brev datert 23.10.02 avgitt følgende uttalelse:
(...)
«Søknaden beskriver at vannføringen kan bli endret i fremtiden i forhold til det regimet som hittil har vært praktisert. Eventuelle endringer kan bety større total vannføring, mer varierende vannføring, større forskjell på maksimum- og minimumsvannføring, mer vintervannføring, endra temperatur-, is- erosjons- og sedimentasjonsforhold samt hittil ukjente virkninger. Vi presiserer at dette ikke er oppramsing på hva som vil skje, men at det er eksempler på hendelser som kan skje enkeltvis eller samtidig. For oss er det avgjørende at dette kan endre livsgrunnlaget for fiskeartene i vassdraget og kan endre grunnlaget for ulike næringer langs vassdraget.
Vi ber derfor om at det blir tatt inn vilkår som sikrer at det årlig blir satt av tilstrekkelige økonomiske ressurser til å bøte på eventuell negativ utvikling for alle fiskearter i vassdraget og næringer langs vassdraget. I tillegg ber vi om at det blir tatt med vilkår som sikrer at det årlig blir satt av økonomiske ressurser til undersøkelser, overvåkning og tiltak på fysiske, kjemiske og biologiske forhold i vassdraget.
Vi ber NVE foreslå vilkårene slik at de økonomiske ressursene blir større enn det som er vanlig fordi vassdraget er et grensevassdrag som kan utløse større krav til dokumentasjon og tiltak enn om vassdraget bare hadde vært nasjonalt.»
- Tiltakshavers kommentar til innkomne høringsuttalelser
Pasvik Kraft AS har i brev datert 29.01.2003 kommet med følgende kommentarer til de innkomne uttalelsene:
(...)
«Vi finner det riktig å presisere to viktige forhold i vår søknad, samt kommentere uttalelsen fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen. De forhold som vi ønsker å presisere er bakgrunnen for søknad om bruksrettkonsesjon på ubegrenset tid og bakgrunnen for vårt ønske om en rask saksbehandling.
Bakgrunnen for vår søknad om bruksrettkonsesjon på ubegrenset tid for nevnte kraftstasjoner er begrunnet i at Pasvik Kraft AS er et offentlig eid selskap. Industrikonsesjonsloven gir adgang for bruksrettskonsesjon på ubegrenset tid for selskaper med mer enn 2/3 offentlig eierskap. Pasvik Kraft er 100 % offentlig eid.
Bakgrunnen for vårt ønske om rask saksbehandling henger sammen med det samarbeidet som er initiert mellom partene, Pasvik Kraft, Kolenergo og den Finske Miljøcentralen. I vår søknad beskriver vi en rekke muligheter knyttet til utvidet samarbeid i vassdraget, som i sin tur vil kreve betydelige investeringer for Pasvik Kraft. En bruksrettkonsesjon på ubegrenset tid vil gi Pasvik Kraft langsiktighet i forhold til de muligheter som er beskrevet i søknaden.
Fylkesmannen i Finnmark uttaler i sitt brev datert 23.10.2002 at vannføringen kan bli endret i fremtiden i forhold til det regimet som hittil har vært praktisert. Søknad om bruksrettkonsesjon på ubegrenset tid for Skogfoss og Melkefoss kraftverk omfatter ikke endring av reguleringsregimet. Det vil derfor etter vår oppfatning ikke være riktig å ta hensyn uttalelsene fra Fylkesmannen i Finnmark.
Skulle Pasvik Kraft ikke få bruksrettkonsesjon på ubegrenset tid vil det ikke være forsvarlig fortsette samarbeidet i vassdraget i nåværende form. Derimot vil en bruksrettkonsesjon på ubegrenset tid gi muligheter for et utviklende samarbeid mellom partene. Skulle samarbeidet medføre behov for endring av reguleringsregimet vil det da være naturlig at slik søknad blir behandlet på et senere tidspunkt.
Vedlagt finner dere også kontrakt om leie av statens grunn- og vassdragsrettigheter i Pasvikvassdraget datert 20.11.1961 og 13.04.1962, samt tilleggskontrakt om leie av statens fallrettigheter i Pasvikvassdraget datert 2.12.1987 og 14.12.1987.
Viser for øvrig til vedlagt e-mail fra Det kgl. utenriksdepartement hvor statsminister Bondevik i forbindelse med toppmøtet med statsministrene fra de andre landene som er medlemmer i Barentsrådet om bord på M/S Trollfjord i Kirkenes 11. januar 2003 understreket de muligheter som ligger i styrket samarbeid på energisektoren i Barentsregionen. Pasvik Kraft har i mer enn 40 år samarbeidet med russiske og finske interesser i Pasvikvassdraget, og ønsker å fortsette dette grensesprengende samarbeidet.
Vi håper fremdeles på en rask behandling av søknaden.»
Vedleggene omtalt ovenfor refereres ikke, men innhold i vedleggene av betydning for vurdering av søknaden vil bli omtalt under avsnittet om NVEs merknader.
- NVEs kommentarer og vurdering av konsesjonssøknaden
Pasvik Kraft AS (PK) og Statskog SF v/ Finnmark jordsalgskontor (FJK) har inngått en avtale datert 22.03.2002 som går ut på at FJK bortleier til PK sine grunn- og fallrettigheter i Pasvik i den grad det er nødvendig for vassdragets regulering, utbygging og drift. Leieavtalen omfatter Skogfoss og Melkefoss i Pasvikelva som er utbygd med hvert sitt kraftverk med bakgrunn i konsesjoner gitt i kgl.res. 12.12.1958 og 25.06.1976. Konsesjonene ga Sameiet Skogfoss Kraftlag rett til etter vassdragsloven å bygge ut og drive kraftverkene og ekspropriere nødvendig grunn og rettigheter. Konsesjonene ble ikke gitt tidsbegrenset. Begge partene i sameiet Skogfoss Kraftlag, AS Sydvaranger og Varanger Kraftlag AL, deler rettighetene til det samlede fall i Skogfoss og Melkefoss.
Leieavtalen mellom PK og FJK fra 2002 avløser en leieavtale mellom staten og AS Sydvaranger fra 1961 (FJK-kontrakten). Samtidig med sistnevnte leieavtale ble det inngått en avtale mellom staten v/NVE og AS Sydvaranger og Varanger Kraftlag AL om vilkårene for utbygging av statens vannfallrettigheter i Pasvikelva (NVE-kontrakten). Både FJK- kontrakten og NVE-kontrakten har en gyldighetstid på 60 år, men staten kan innløse det hele anlegg i det 40. og 50. år etter avtalenes inngåelse. I henhold til hovedstyret i NVEs bemerkninger, gjengitt i kgl. res. 25.06.1976, er vilkårene i NVE-kontrakten i samsvar med dem som etter 19.06.1969 oppstilles i forbindelse med bruksrettskonsesjon etter ervervslovens § 4 ved bortleie av statens fall.
I følge leieavtalen fra 2002 gjør denne ingen endringer i NVE-kontrakten, dvs. at kontraktens varighet og innløsningsrett opprettholdes, men det er angitt at NVE-kontrakten vil være gjenstand for fornyelse ved opprinnelig forutsatt utløpsdato, som er i 2021. Det er videre angitt i leieavtalen fra 2002 at den faller bort dersom NVE-kontrakten opphører, men at den for øvrig gjelder så lenge PK har nødvendige tillatelser for utnyttelse av vannkraften. PK skal i følge den nye leieavtalen overta de rettigheter og plikter som er tillagt AS Sydvaranger og Varanger Kraftlag AL i avtalene fra 1961/1962.
Varanger Kraftlag AL ble omgjort til aksjeselskapet Varanger Kraft AS fra 01.01.1994. Varanger Kraft AS eies 100 % av 7 kommuner i Finnmark. Sydvaranger AS, tidligere AS Sydvaranger deleid av staten, eies nå av Varanger Kraft AS med 63 % og av Sør-Varanger kommune med 37 %. Kraftproduksjonen i Varanger kraft AS er lagt til det 100 % eide datterselskapet Pasvik Kraft AS.
Etter avtale mellom Sovjetsamveldet og Norge fra 1957, har Norge rådighet over fallene og den grunn mv. på russisk side av grensen som trengs for utbygging av Skogfoss og Melkefoss.
Basert på industrikonsesjonslovens regler har Skogfoss kraftverk en fallhøyde på 20 m og en regulert vannføring på 144 m3/sek, noe som gir et avgiftsgrunnlag på 38 390 nat.hk. Midlere årsproduksjon er 240 GWh. Tilsvarende data for Melkefoss kraftverk er 10 m, 155,6 m3/sek, 20 741 nat.hk og 120 GWh.
Pasvik Kraft AS søker nå om bruksrettskonsesjon på ubegrenset tid for Skogfoss og Melkefoss i Pasvikvassdraget. Etter NVEs vurdering ble det i 1961 inngått avtaler med staten om utnyttelsen av Skogfoss og Melkefoss som tilsvarer en tidsbegrenset bruksrettskonsesjon, gjeldende til 2021 (60 år). Avtalene fra 1961 gjelder imidlertid en annen juridisk person enn Pasvik Kraft AS.
Fallene i Skogfoss og Melkefoss ligger godt over grensen for konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven.
Søknaden fra Pasvik Kraft AS utløser ikke behov for nye konsesjoner etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
Pasvik Kraft AS har begrunnet søknaden om bruksrettskonsesjon på ubegrenset tid med at selskapet er 100 % offentlig eid og deltar i et samarbeidsprosjekt, sammen med russiske og finske interesser i vassdraget, som tar sikte på å redusere flomfare og flomskader i Enaresjøen og Pasvikelva. Realiseringen av samarbeidsprosjektet vil i følge selskapet gi en betydelig miljøgevinst og øke produksjonsverdien i vassdraget med 10-15 %. Det vil imidlertid være nødvendig med betydelige investeringer for å realisere prosjektet, og Pasvik Kraft AS hevder det er nødvendig å være sikret en langsiktighet i sitt engasjement i vassdraget for å kunne delta.
Sør-Varanger kommune anbefaler at Pasvik Kraft AS gis bruksrettskonsesjon på ubegrenset tid som omsøkt. Finnmark fylkeskommune har ingen innvendinger mot at det gis omsøkte konsesjon.
Fylkesmannen i Finnmark mener det kan bli et endret vannføringsregime i fremtiden etter gjennomføring av samarbeidsprosjektet med russiske og finske interesser, og ber om at det blir tatt inn vilkår som sikrer årlige tilstrekkelige økonomiske ressurser til å avbøte eventuell negativ utvikling for fiskeartene i- og næringene langs vassdraget. I tillegg ber fylkesmannen om at det blir tatt med vilkår som sikrer årlige økonomiske ressurser til undersøkelser, overvåkning og tiltak på fysiske, kjemiske og biologiske forhold i vassdraget. Fylkesmannen mener at de økonomiske ressursene bør være større enn det som er vanlig fordi vassdraget er et grensevassdrag som kan utløse større krav til dokumentasjon og tiltak enn om vassdraget bare hadde vært nasjonalt.
Pasvik Kraft AS har i sine kommentarer til uttalelsen fra fylkesmannen presisert at foreliggende søknad om bruksrettskonsesjon ikke omfatter endring av reguleringsregimet for vassraget. Dersom selskapet får bruksrettskonsesjon på ubegrenset tid som omsøkt, som er en forutsetning for videre samarbeid med russiske og finske interesser, og samarbeidsprosjektet i vassdraget resulterer i behov for endret reguleringsregime, mener selskapet at det vil være naturlig med en søknad om dette på et senere tidspunkt.
NVE vil bemerke at bestemmelser om utbygging og drift av vassdraget er fastsatt i gjeldende konsesjoner etter vassdragsloven og berøres ikke av søknaden om bruksrettskonsesjon. Vi vil imidlertid gjøre oppmerksom på at vilkårene til konsesjonene gitt i kgl. res 12.12.1958 og 25.06.1976 etter vårt syn gir tilstrekkelig hjemmel til å ivareta de hensyn fylkesmannen har pekt på. Eventuelle endringer av vannføringsregimet må vurderes i forhold til gitte vassdragskonsesjoner. Denne saken dreier seg om eiendomsforhold.
NVE mener det av hensyn til utnyttelsen av vassdraget til kraftproduksjon og av hensyn til bedring av flomforholdene er riktig å bidra til at Pasvik Kraft AS kan ta sikte på et langsiktig engasjement i vassdraget. Pasvik Kraft AS er et 100 % offentlig eid selskap og tilfredsstiller industrikonsesjonslovens krav om bruksrettskonsesjon på ubegrenset tid. Gjeldende praksis er at det da gis slik konsesjon.
NVE anbefaler på grunnlag av ovenstående at Pasvik Kraft AS får tillatelse etter industrikonsesjonsloven til å erverve bruksrett til fallene i Skogfoss og Melkefoss i Pasvikelva på de vilkår som fremgår av vedlagte utkast.
Kommentarer til vilkårene
NVE foreslår standard vilkår som er vanlig å gi ved nye ervervskonsesjoner, men det er tatt hensyn til at utbyggingen er fullført. Dersom det gis bruksrettskonsesjon med vilkår som anbefalt av NVE forutsetter vi at denne konsesjonen erstatter den tidligere avtalen fra 1961 mellom staten v/ NVE og AS Sydvaranger, NVE-kontrakten, om vilkårene for utbygging av statens vannfallrettigheter i Pasvikelva. Vi har nedenfor kommentert forslaget til vilkår.
Post 1 - konsesjonstid
Pasvik Kraft tilfredsstiller derfor industrikonsesjonslovens krav om bruksrettskonsesjon på ubegrenset tid. Foreliggende leieavtale med staten gjelder så lenge Pasvik Kraft har nødvendige konsesjoner/tillatelser for utnyttelse av vannkraften. Leieavtalen faller bort dersom NVE-kontrakten opphører. Gjeldende vassdragslovskonsesjoner er gitt på ubegrenset tid. NVE foreslår som nevnt ovenfor at den anbefalte bruksrettskonsesjonen med tilhørende vilkår erstatter NVE-kontrakten. NVE mener det må overlates til staten v/Statskog SF og Pasvik Kraft AS å avklare hvordan dette skal tas hensyn til når det gjelder varigheten av leieavtalen for fallene. NVE foreslår at den nye bruksrettskonsesjonen gis på ubegrenset tid, men begrenset til den tid leieforholdet mellom staten og Pasvik Kraft AS varer.
Post 2 - konsesjonsavgifter
Konsesjonene gitt i kgl. res. 12.12.1958 og 25.06.1976 har vilkår om konsesjonskraft, og Pasvik Kraft AS betaler i dag konsesjonsavgifter til Sør-Varanger kommune og staten etter et avgiftsgrunnlag på til sammen 41 482 naturhestekrefter for Skogfoss og Melkefoss beregnet etter reglene i industrikonsesjonsloven. Dagens avgiftssatser, sist justert i 1998/1999, er henholdsvis 4,87 kr/nat.hk. for staten og 23,90 kr/nat.hk. for kommunen. Satsen for avgiften til staten er en del lavere enn det som normalt fastsettes for nye konsesjoner i dag, mens satsen for avgiften til kommunen er på dagens nivå. Vi finner ikke grunnlag for å fastsette andre avgiftssatser enn det som har vært vanlig for sammenlignbare konsesjoner gitt i senere tid, og foreslår 8,00 kr/nat.hk. til staten og 24,00 kr/nat.hk. til kommunen.
Post 3 i vilkårene knyttet til konsesjonen gitt i kgl. res 25.06.1976 omfatter et næringsfond på kr 1 000 000 til Sør-Varanger kommune. Departementet har i kommentarene til vilkåret bedt om at kommunen ved disponering av midlene prioriterer anvendelse i Pasvikdalen. NVE finner ikke grunn til å foreslå ytterligere næringsfond.
Post 10 - konsesjonskraft
Konsesjonene fra 1958 og 1976 har ikke vilkår om konsesjonskraft eller kraftavståelse. I følge post 11 i NVE-kontrakten er selskapet (AS Sydvaranger) forpliktet til å avgi kraft til den alminnelige forsyning og delta i ledningsbygging i samsvar med særskilt avtale med Varanger Kraftlag. Post 11 sier ikke noe om hvor stor kraftmengde som skal avgis eller om vilkårene for dette. NVE har ikke opplysninger om at det i dag avstås konsesjonskraft fra kraftverkene, men kan ikke se at det foreligger grunner for å fravike standardvilkåret om konsesjonskraft. Grunnlaget for konsesjonskraft etter industrikonsesjonsloven er det samme som for konsesjonsavgiftene, dvs. 41 482 naturhestekrefter til sammen for de to kraftverkene.
Øvrige merknader
Ved første gangs behandling av en bruksrettskonsesjon utløser dette i følge industrikonsesjonsloven § 10 fortrinnsrett for staten og deretter fylkeskommunen og deretter igjen vedkommende kommune til å tre inn som part i bruksleiekontrakten. NVE anser imidlertid tidligere avtaler om leie og utnyttelse av de aktuelle fallene som likestilt med en bruksrettskonsesjon. Vi mener derfor at fortrinnsretten ikke bør gjøres gjeldende i denne saken.»