2 Om skipsbyggingsindustrien

Skipsbyggingsindustrien i Norge er i dag preget av noen få store verft og en rekke mindre produksjons-, reparasjons- og utrustningsverft med høy innbyrdes konkurranse. Den største verftskonstellasjonen i Norge er Aker Kværner Yards AS. Av enkeltverft er Fosen Mekaniske Verksteder AS, Ulstein Verft AS og Kleven Verft AS de største.

Skipsbyggingsindustrien har vært under nedbygging siden midten av 70-tallet og antallet sysselsatte er i dag på om lag 10 000. Rundt 6 000 av disse er sysselsatt med nybygging. De fleste verftene ligger på Vestlandet med et tyngdepunkt i Møre og Romsdal.

De norske verftene er i internasjonal målestokk små. Årsaken til dette er at Norge, på grunn av kostnadsnivået, ikke har vært konkurransedyktig når det gjelder bygging av store skip. Siden verftsindustrien fortsatt er relativt arbeidsintensiv, har industrien vært avhengig av å finne mindre prissensitive markedssegmenter som er forenlig med kostnadsnivået i Norge. Næringen har derfor satset på bygging av spesialskip som for eksempel produkt- og kjemikalietankere, ro-ro skip, seismiske fartøy, supplybåter, fiskebåter, ferger og hurtiggående passasjerbåter. Japan og Korea, verdens to største skipsbyggingsnasjoner, bygger i stor grad standardiserte skip som oljetankere og bulkskip.

Norske skipsverft har ingen naturgitte fortrinn i forhold til utenlandske konkurrenter. Klimatiske forhold fører til at anleggskostnadene og driftskostnadene blir høyere enn for verft på sydligere breddegrader. Den nære kontakten verftene har hatt med kunden, og den aktive maritime klyngen er en styrke for norske verft. Innen reparasjonsvirksomheten vil verftene ha et fortrinn ved at de ligger nær markedet til en relativt stor lokal flåte.

Skipsbyggingsindustrien har internasjonalt vært preget av ulike konkurransevridende ordninger gjennom de siste 20 årene. Den internasjonale konkurransen er hard. Norske verft møter først og fremst konkurranse fra verft innen EU, men stadig oftere er det verft i Asia som er de argeste konkurrentene. Eksportandelen av skip har de senere årene ligget på over 50 pst, men på bakgrunn av store leveranser av offshorefartøyer til bruk på norsk sokkel, har denne andelen sunket noe de seneste årene.

Skipsverftene er i stor grad avhengige av den internasjonale etterspørselen etter nye skip, og dermed prisgitt internasjonale konjunkturer og liberaliseringen av verdenshandelen. Innenfor bygging av offshorefartøyer, som har vært et svært viktig segment for verftene de siste årene, har både oljepris og dollarkurs innvirkning.

Skipsbyggingsindustrien hadde en rekordstor kontraktsinngang på rundt 30 mrd. kroner i 2000. Dette hadde sammenheng med at den kontraktsrelaterte støtten ble avviklet pr. 31.12.2000. Ordreinngangen i 2000 tilsvarer rundt 3 års normalproduksjon. Ordreinngangen falt i 2001 til rundt 3,5 mrd. kroner, og det ser ut til at ordreinngangen for 2002 vil ligge på rundt 3,6 mrd. kroner.

Mange verft har arbeid ut 2003. Den lange produksjonstiden på skip tilsier imidlertid at mange verft er helt avhengige av å inngå nye ordre i begynnelsen av dette året for ikke å komme i en permitteringssituasjon. Noen verft er allerede kommet i denne situasjonen, og det er kun et fåtall verft som har ordre med levering i 2004.