4 Norsk og nordisk støtte til Island

Av finansieringsbehovet på 5 mrd. USD bidrar IMF med 2,1 mrd. USD. Resten vil bli dekket av bilaterale kreditorer. I tillegg kommer lån fra Nederland, Storbritannia og eventuelt Tyskland for å dekke forpliktelsene under innskuddsgarantiordningen. 19. november, samme dag som IMF-styret godkjente stabiliseringsprogrammet, uttalte finansdepartementene i Finland, Danmark, Sverige og Norge i en felles pressemelding at de fire landene samlet vil gi mellomlangsiktige lån til Island på 2,5 mrd. USD. Polen har lovet et lån på 200 mill. USD og Færøyene et på 300 mill. danske kroner (rundt 50 mill. USD). I tillegg har Russland lovet å bidra slik at finansieringsbehovet blir dekket.

Norges bidrag må ses i sammenheng med Norges Banks brev til Finansdepartementet av 3. november 2008, der Norges Bank bl.a. informerer om at banken er innstilt på å innvilge et langsiktig lån til Seðlabanki Islands under forutsetning om en garanti fra norske statsmyndigheter. Samme dag som Finansdepartementet mottok brevet fra Norges Bank, kunngjorde Regjeringen at den vil legge fram en proposisjon for Stortinget med forslag om statsgaranti for et slikt lån.

Norges Bank har i tillegg forlenget den eksisterende kortsiktige kredittavtalen (valutabytteavtalen) med Seðlabanki Islands på 500 mill. euro ut 2009. Den islandske sentralbanken inngikk i mai i 2008 slike kortsiktige kredittavtaler med hver av de tre skandinaviske sentralbankene med varighet ut 2008. Også Danmarks Nationalbank og Sveriges Riksbank har forlenget sine kredittavtaler med Seðlabanki Islands.

Regjeringen legger stor vekt på god nordisk koordinering av støtten til Island. Det norske lånet til Seðlabanki Islands vil bli gitt innenfor en nordisk ramme. De nordiske statsministrene har nedsatt en embetsmannsgruppe bestående i hovedsak av representanter fra de nordiske finansdepartementene som skal følge opp de nordiske lånene og Islands stabiliseringsprogram. Gruppen vil også, på forespørsel fra Island, vurdere eventuelle andre måter å støtte Island på, som for eksempel ekspertbistand. Sverige, som har formannskapet i Nordisk ministerråd, leder gruppen.

Danmark, Finland, Norge og Sverige har satt som forutsetning for lånet at Island følger stabiliseringsprogrammet med IMF, og at gjennomgangene av dette programmet godkjennes i IMF-styret. I dette ligger blant annet at Island overholder sine internasjonale forpliktelser, herunder innskuddsgarantiforpliktelser i henhold til EØS-regelverket, samt at Island gjennomfører nødvendig konsolidering av offentlige finanser for å gjenreise tilliten til Islands økonomi. Det er også en forutsetning at de landene som er mest berørt av underdekningen i den islandske innskuddsgarantiordningen, gir lån for å finansiere de forpliktelser som den islandske stat tar på seg i den sammenheng. I tillegg forutsettes det at islandske myndigheter gir kreditorlandene regelmessige orienteringer om den økonomiske utviklingen i landet.

Ved fordelingen av det samlede nordiske lånebeløpet mellom de fire långiverne har en sett lånet til Island i sammenheng med lånet som de samme fire landene har lovet Latvia. I forbindelse med behandlingen av Latvias stabiliseringsprogram i IMFs styre 23. desember gav Danmark, Finland, Norge og Sverige løfte om et mellomlangsiktig lån på 2,5 mrd. USD (om lag 1,8 mrd. euro) med første utbetaling i 2010. IMF har anslått Latvias totale finansieringsbehov til 7,5 mrd. euro (om lag 10 mrd. USD), hvorav 3,1 mrd. euro vil bli dekket av EU på felleskapsnivå og 1,7 mrd. euro av IMF selv. For lånene til Island og Latvia sett under ett er fordelingen mellom de fire nordiske landene basert på landenes kvoter i IMF. Men mens Norges og Danmarks andel av lånet til Island er noe større enn deres andel av lånet til Latvia, er situasjonen motsatt for Sverige.

Sveriges andel av lånet til Island er 700 mill. USD, Danmark og Norge har begge en andel på 675 mill. USD, mens Finland har en andel på 450 mill. USD. Basert på valutakursene 9. mars tilsvarer Norges andel om lag 4,8 mrd. norske kroner.

Selv om løftet om lån er angitt i USD, legges det opp til at Island kan velge å få lånet utbetalt i en annen valuta, for eksempel i euro, basert på kursene ved inngåelse av låneavtalen eller ved utbetaling av de fire lånebeløpene. Norges Banks fordring på den islandske sentralbanken og den norske statsgarantien vil være denominert i den valutaen Island velger å få utbetalt lånet i.