5 Administrative og økonomiske konsekvenser

EØS-komiteens beslutning vil innebære en forpliktelse for EFTA/EØS-statene til å delta i finansieringen av programmet.

EFTA/EØS-statenes finansielle bidrag til forskningsvirksomheten bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel 82 nr. 1 bokstav a). Bidraget reflekterer den relative andel som den respektive stats BNP utgjør i forhold til summen av dette beløpet og EU-statenes BNP samlet. For 2007 utgjør EFTA/EØS-bidraget etter dette 2,28 pst. av totalbudsjettet. Norges andel er 94,15 pst. av EFTA-bidraget. Disse to fordelingsnøklene justeres hvert år.

Erfaringene viser at selve utbetalingen av kontingent under programmene fordeler seg ujevnt over årene og strekker seg ut over den gitte programperioden. Dette skyldes blant annet at prosjekter som settes i gang mot slutten av en programperiode, vil fortsette lenge etter at angjeldende rammeprogram formelt er avsluttet.

EØS-komiteens beslutning om deltagelse i programmet innebærer en forpliktelse for Norge til å bidra til finansiering av programmet. Budsjettet for det sjuende rammeprogrammet er fastsatt til totalt 50 521 millioner euro. Det samlede norske bidraget er anslått til 1 084 millioner euro, dvs. om lag 8,9 mrd. kroner for hele programperioden. Fordelt over årene 2007-2013, vil tilsagnene i gjennomsnitt være ca. 1,28 mrd. kroner årlig, med beløp vesentlig under gjennomsnittet i starten av perioden, og beløp over gjennomsnittet i slutten av perioden. EFTA/EØS-statenes innbetalinger til rammeprogrammet skjer i henhold til programmets utbetalingsbudsjett. I praksis vil derfor totalutgiftene bli spredt over et vesentlig lengre tidsrom enn syv år.

Det norske bidraget bevilges over Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 288, post 73). Utgiftene til norsk deltagelse i det nye rammeprogrammet er innarbeidet i budsjettet for 2007 med ca. 184 millioner kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kunnskapsdepartementet. Innbetalinger til det femte og det sjette rammeprogrammet kommer i tillegg, slik at de samlede budsjetterte kostnader i 2007 vil utgjøre om lag 658 millioner kroner.

Deltakelse i initiativer basert på artikkel 169 og ­artikkel 171 og ERA-NET

Ved større initiativer i det sjuende rammeprogrammet på bakgrunn av artikkel 169 og artikkel 171 i EU-traktaten, vil EU kunne kreve forpliktende nasjonale tilsagn om deltakelse og at det stilles nasjonale FoU-ressurser til disposisjon for gjennomføring. Norge deltar allerede i et artikkel 169– initiativ fra det sjette rammeprogrammet om klinisk testing av vaksiner for bekjempelse av HIV/AIDS, malaria og tuberkulose.

I det sjuende rammeprogrammet er det omtalt fire potensielle artikkel 169-initiativer og seks felles teknologiinitiativer («Joint Technology Initiatives»), samt en mulighet for artikkel 171-initiativer innenfor infrastruktur. Norge har allerede gitt forpliktende tilsagn om deltakelse i EUROSTARS, som er et artikkel 169-initiativ om et felles, europeisk program for forskningsutøvende små og mellomstore bedrifter. Norsk deltakelse har vært presentert for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra Nærings- og handelsdepartementet. Ytterligere norsk deltakelse i artikkel 169-initiativer, felles teknologiinitiativer og andre initiativer basert på artikkel 171 i EU-traktaten vil bli lagt frem for Stortinget der dette innebærer en forpliktelse om nasjonal, offentlig medfinansiering, normalt i de årlige budsjettfremleggene. Dette vil blant annet kunne gjelde Norges deltakelse i EUs såkalte SESAR-prosjekt 1 , som omfatter forskning og teknologiutvikling for fremtidens system for styring og kontroll av europeisk flytrafikk. EU vil her etablere et eget fellesforetak («Joint Undertaking») på bakgrunn av artikkel 171 i EU-traktaten. Prosjektet vil finansieres av flere kilder, blant annet av det sjuende rammeprogrammet.

Flere ERA-NET vedrørende åpning av nasjonale FoU-programmer vil i det sjuende rammeprogrammet kunne bevege seg mot felles programmer og/eller felles utlysninger. Den foretrukne modellen blant deltakerstatene hva gjelder finansiering av felles aktiviteter er i hovedsak en virtuell, felles budsjettavsetning. Dette innebærer at hver stat kun finansierer sine egne, nasjonale deltakere i den grad de når opp i konkurransen om prosjektstøtte. For finansiering av norske deltakere i slike ERA-NET, legges det til grunn at finansiering skjer innenfor vedtatte budsjettrammer for aktuelle, nasjonale FoU-programmer. En alternativ finansieringsmodell for felles utlysninger innebærer at det foretas en reell, felles budsjettavsetning og gjennomføres en åpen konkurranse om støtte til prosjekter, slik at norske FoU-midler også vil kunne finansiere andre lands forskere. I de tilfeller der en slik modell legges til grunn, vil Stortinget bli orientert om dette i de årlige budsjettfremleggene.

Nasjonal koordinering og stimuleringstiltak

Kunnskapsdepartementet vil ha et overordnet ansvar for å samordne den norske deltagelsen i det sjuende rammeprogrammet og dets komiteer. Dette vil skje i samråd med øvrige norske departementer gjennom det særskilte EØS-spesialutvalget for forskning og med Norges forskningsråd. Også for det sjuende rammeprogrammet vil Norges forsk­ningsråd få delegert et ansvar for å stimulere til deltagelse i programmet, og for å ha kontakt med og informere forskningsmiljøer og bedrifter. Norges forskningsråd forvalter ordninger som skal stimulere til økt deltakelse i EUs rammeprogram som i 2007 har et budsjett på rundt 30 millioner kroner. Norges forskningsråd bruker om lag 25 årsverk på ulike oppgaver knyttet til rammeprogrammet. Det sjuende rammeprogrammet er et atskillig større program enn det sjette rammeprogrammet, og innebærer økt kontingent. Et eventuelt behov for å styrke stimuleringstiltakene vil tas opp i de årlige budsjettfremleggene.

EØS-komiteens beslutning medfører ikke behov for endringer i norske lover eller forskrifter. Den antas heller ikke å få nevneverdige admini­strative konsekvenser.