4 Rådsforordning (EF) nr. 2679/98 av 7. desember 1998 om det indre markeds virkemåte med hensyn til det frie varebytte mellom medlemsstatene

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 235,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1,

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet 2,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 3 og

ut fra følgende betraktninger:

1. I henhold til traktatens artikkel 7 A utgjør det indre marked et område uten indre grenser, der særlig det frie varebytte er sikret i samsvar med bestemmelsene i traktatens artikkel 30-36.

2. Enhver krenkelse av dette prinsippet, for eksempel ved at privatpersoner hindrer det frie varebytte i en medlemsstat, kan i betydelig grad forstyrre det indre markeds virkemåte og medføre alvorlig skade for de privatpersoner som rammes.

3. For å oppfylle sine forpliktelser i henhold til traktaten, og særlig for å sikre det indre markeds virkemåte, bør medlemsstatene på den ene side ikke treffe tiltak eller utvise en atferd som kan hindre handelen, og på den annen side treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å lette det frie varebytte på sitt territorium.

4. Disse tiltakene må ikke påvirke utøvelsen av grunnleggende rettigheter, herunder retten eller friheten til å streike.

5. Denne forordning er ikke til hinder for tiltak som i visse tilfeller kan vise seg nødvendige på fellesskapsplan for å løse problemer knyttet til det indre markeds virkemåte, idet det eventuelt tas hensyn til anvendelsen av denne forordning.

6. Bare medlemsstatene har myndighet til å opprettholde offentlig orden og indre sikkerhet, samt til å avgjøre om og når tiltak er nødvendige og hensiktsmessige med tanke på å lette det frie varebytte på sitt territorium under gitte forhold, og hvilke tiltak som eventuelt bør treffes.

7. Informasjonsutvekslingen mellom medlemsstatene og Kommisjonen om hindringer for det frie varebytte bør være rask og hensiktsmessig.

8. Medlemsstater der det oppstår hindringer i det frie varebytte bør treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for raskest mulig å gjenopprette det frie varebytte på sitt territorium, på en slik måte at enhver fare for at forstyrrelsen eller skaden vedvarer, brer seg eller forverres samt enhver fare for sammenbrudd i handelen og de underliggende avtalefestede ordninger, fjernes. Medlemsstaten bør underrette Kommisjonen og på forespørsel også de andre medlemsstatene om hvilke tiltak den har truffet eller vil treffe for dette formål.

9. For å oppfylle sine forpliktelser i henhold til traktaten bør Kommisjonen underrette den berørte medlemsstat om at den mener det foreligger brudd på reglene, og om at medlemsstaten bør reagere på Kommisjonens underretning.

10. Traktaten inneholder ikke annen fullmakt enn artikkel 235 for vedtakelsen av denne forordning.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

I denne forordning menes med:

1. «hindring», en hindring av det frie varebytte mellom medlemsstatene som skyldes en medlemsstats inngripen eller manglende inngripen og kan krenke traktatens artikkel 30-36, og som:

   1. fører til alvorlig forstyrrelse av det frie varebytte gjennom fysisk eller på annen måte å hindre, forsinke eller omdirigere import til, eksport fra eller transitt gjennom en medlemsstat,

   2. medfører alvorlig skade for de privatpersoner som rammes, og

   3. nødvendiggjør øyeblikkelige tiltak for å unngå at forstyrrelsen eller skaden vedvarer, brer seg eller forverres,

2. «manglende inngripen», det at vedkommende myndigheter i en medlemsstat når privatpersoner forårsaker en hindring unnlater å treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak som de har myndighet til å treffe for å fjerne hindringen og sikre det frie varebytte på denne medlemsstatens territorium.

Artikkel 2

Denne forordning kan ikke tolkes slik at den på noen måte berører utøvelsen av de grunnleggende rettigheter, slik de er anerkjent i medlemsstatene, herunder retten eller friheten til å streike. Disse rettighetene kan også omfatte retten eller friheten til å treffe andre tiltak med bakgrunn i særlige arbeidsmarkedsforhold i den enkelte medlemsstat.

Artikkel 3

1. Når det oppstår eller er fare for at det skal oppstå en hindring, skal:

   1. enhver medlemsstat (uansett om den selv er berørt) som har relevante opplysninger, umiddelbart oversende disse til Kommisjonen, og

   2. Kommisjonen umiddelbart oversende medlemsstatene disse opplysningene samt enhver opplysning, uansett kilde, som den anser som relevant.

2. Den berørte medlemsstat skal snarest mulig besvare Kommisjonens og de øvrige medlemsstatenes anmodninger om opplysninger vedrørende den eksisterende eller mulige hindringens art og de tiltak den har truffet eller vil treffe. Opplysninger som medlemsstatene oversender hverandre, skal også oversendes Kommisjonen.

Artikkel 4

1. Med forbehold for artikkel 2 skal den berørte medlemsstat når det oppstår en hindring:

   1. treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å sikre det frie varebytte på sitt territorium i samsvar med traktaten, og

   2. underrette Kommisjonen om de tiltak vedkommende myndigheter i medlemsstaten har truffet eller vil treffe.

2. Kommisjonen skal umiddelbart oversende de øvrige medlemsstatene opplysningene den har mottatt i henhold til nr. 1 bokstav b).

Artikkel 5

1. Når Kommisjonen anser at det foreligger en hindring i en medlemsstat, skal den underrette den berørte medlemsstaten om grunnen til at den har trukket denne konklusjonen, og anmode medlemsstaten om å treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å fjerne hindringen innen en frist den fastsetter etter hvor mye saken haster.

2. Kommisjonen skal ta hensyn til artikkel 2 når den trekker sin konklusjon.

3. Kommisjonen kan offentliggjøre teksten i underretningen den har oversendt den berørte medlemsstaten i De Europeiske Fellesskaps Tidende, og skal umiddelbart oversende teksten til enhver part som ber om det.

4. Den berørte medlemsstat skal, innen en frist på fem virkedager etter at den har mottatt teksten:

   • underrette Kommisjonen om de tiltak den har truffet eller vil treffe for å gjennomføre nr. 1, eller

   • oversende en begrunnet redegjørelse for hvorfor den mener det ikke foreligger en hindring som krenker traktatens artikkel 30-36.

5. Kommisjonen kan unntaksvis forlenge fristen nevnt i nr. 4 dersom medlemsstaten framlegger en begrunnet anmodning om dette og begrunnelsen virker akseptabel.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 7. desember 1998.

For Rådet

J. FARNLEITNER

Formann