2 Rådsvedtak 1999/22/EF av 14. desember 1998 om et flerårig program for studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid i energisektoren (1998-2002)
RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 235,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1
,
under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet 2
, og
ut fra følgende betraktninger:
I hvitboken «En energipolitikk for Den europeiske union» av 13. desember 1995 er det foreslått en ny metode for å overvåke utviklingen på energiområdet, som bygger på et samarbeid med medlemsstatene, og som vil gi en tilleggsverdi ved å innføre og støtte mer effektive metoder, ved å fremme en felles metode for studier og analyser og oppmuntre til kunnskapsutveksling på det aktuelle området.
I sin resolusjon av 8. juli 1996 om ovennevnte hvitbok 3
gav Rådet uttrykk for at fellesskapsbeslutningene om energi bør vedtas innenfor rammen av en felles analyse av situasjonen og den framtidige utviklingen i energisektoren, og oppfordret Kommisjonen til å opprette et samarbeid mellom medlemsstatene.
I sine konklusjoner av 11. mai 1998 om protokollen fra Kyoto-konferansen sa Rådet seg tilfreds med Kommisjonens presentasjon av valgmulighetene innenfor energipolitikken for å møte utfordringen som klimaendringene innebærer, og understreket at det må foretas en felles analyse av de økonomiske virkningene av reduserte utslipp av drivhusgasser.
Det europeiske råd oppfordret i sine konklusjoner fra møtet i Cardiff 15.-16. juni 1998 Rådet (energiministrene) til å iverksette integreringen av miljø og bærekraftig utvikling innenfor sitt kompetanseområde, og oppfordret Rådet og Kommisjonen til regelmessig å vurdere nødvendige organisatoriske tiltak for å bringe denne prosessen videre. Det er derfor nødvendig å definere egnede indikatorer for å overvåke framskrittene som gjøres på området.
Framtidsanalyser og overvåking av markedet på fellesskaps- og medlemsstatsplan er avgjørende for å utvikle en egnet strategi på mellomlang og lang sikt. Medlemsstatene og de berørte parter bør oppfordres til å utarbeide felles analyser på dette området.
Forsyningssikkerheten for energi er et av hovedmålene for energipolitikken. I lys av at Det europeiske fellesskap blir stadig mer avhengig av energi fra tredjestater, er det viktig nøye å overvåke og analysere utviklingen på energimarkedene, så vel innenfor Fellesskapet som på verdensplan.
For å sikre konkurransedyktige energipriser, er det avgjørende på fellesskapsplan regelmessig å overvåke prosessen med gjennomføring av de to viktigste direktivene om liberalisering, som nylig ble vedtatt for elektrisitets- og gassmarkedet.
Denne overvåkingsprosessen bør bygge på et samarbeid med forvaltningene og de lovgivende myndigheter i medlemsstatene, for å lette utvekslingen av de beste metodene og sikre en bedre oversikt i samsvar med modellen definert av Kommisjonen for det indre elektrisitetsmarked og det indre gassmarked.
Det bør derfor vedtas et eget program for studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid i energisektoren, innenfor det flerårige Rammeprogrammet for tiltak i energisektoren (1998-2002) vedtatt ved vedtak 1999/21/EF, Euratom 4
.
For å sikre at fellesskapsstøtten blir effektivt utnyttet og at dobbeltarbeid unngås, bør Kommisjonen påse at prosjektene blir grundig forhåndsvurdert. Kommisjonen bør regelmessig overvåke og vurdere framdriften i og resultatene av prosjekter som støttes.
Deler av denne virksomheten bør være åpne for deltaking fra de internasjonale organisasjoner med ansvar for energisaker, slik som Det internasjonale energibyrå, sekretariatet for energierklæringen samt representative organisasjoner fra industrien og andre berørte parter, for eksempel miljø- og forbrukerorganisasjoner og enkelte tredjestater, i samsvar med reglene som styrer forbindelsene mellom Fellesskapet og disse organisasjonene og statene.
Disse tiltakene bør samordnes med annen virksomhet i Fellesskapet, medlemsstatene, tredjestater og de internasjonale organisasjonene.
Det er politisk og økonomisk ønskelig å åpne dette programmet for de assosierte stater i Sentral- og Øst-Europa i samsvar med konklusjonene fra Det europeiske råds møte i København 21. og 22. juni 1993, og som skissert i meldingen om dette emne som Kommisjonen framla i mai 1994. Det bør også åpnes for Kypros.
Et finansielt referansebeløp i henhold til punkt 2 i Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens erklæring av 6. mars 1995 5
er tatt inn i dette vedtak og gjelder for hele programmets varighet, uten at dette berører budsjettmyndighetenes myndighet i henhold til traktaten. Det bør tas hensyn til at det vil bli forhandlet om nye finansielle overslag i det tidsrom programmet gjelder.
Traktaten gir ikke annen myndighet til å gjøre vedtak enn det som er fastsatt i artikkel 235 -
GJORT DETTE VEDTAK:
Artikkel 1
Innenfor det flerårige programmet for tiltak innenfor energisektoren skal Fellesskapet for tidsrommet 1998-2002 gjennomføre et særprogram for studier, analyser, prognoser og annet arbeid for den framtidige utviklingen av Fellesskapets energipolitikk, heretter kalt «ETAP-programmet».
I tillegg til de prioriterte målene nevnt i artikkel 1 nr. 2 i vedtak 1999/21/EF, Euratom, skal ETAP-programmet ha som mål:
å opprette en felles metode i Fellesskapet for studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid i energisektoren,
å fremme samordnede analyser av energimarkedene og energipolitikken i Fellesskapet og i medlemsstatene,
å analysere og vurdere utviklingen i energimarkedene i Europa og i verden for øvrig, blant annet med hensyn til forsyningssikkerheten og konkurranseevnen,
å analysere og vurdere virkningen av energiproduksjonen og -bruken på miljøet, særlig med hensyn til klimaendringer,
å bidra til å identifisere og overføre de beste analysemetodene og god praksis,
å fremme informasjonsnett i energisektoren,
å føre en aktiv politikk for spredning av resultatene som oppnås,
å utvikle metoder for å overvåke gjennomføringen av Rammeprogrammet i energisektoren, som fastsatt i artikkel 5 i vedtak 1999/21/EF, Euratom.
Artikkel 2
Det finansielle referansebeløpet for gjennomføringen av ETAP-programmet skal være 5 millioner ECU. Av dette beløpet skal 2 millioner ECU avsettes for tidsrommet 1998/1999.
Det finansielle referansebeløpet for tidsrommet 2000-2002 skal vurderes på nytt dersom beløpet på 3 millioner ECU ikke er i samsvar med det finansielle overslaget for dette tidsrommet.
De årlige bevilgninger skal godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor rammen av det finansielle overslag.
Artikkel 3
For å nå målene fastsatt i artikkel 1 nr. 2, kan Fellesskapet direkte eller i samarbeid med andre berørte parter iverksette og/eller fremme og/eller bidra økonomisk til følgende tiltak:
observasjon, overvåking og utveksling av sammenlignbare opplysninger på energiområdet samt gjennomføring av studier, analyser og prognoser for alle sider av energivirksomheten, herunder utviklingen, markeder og priser,
teknisk og metodologisk bistand til prosjekter for å identifisere og overføre den beste praksisen på områder som analyse- og prognosemetoder, metoder for innsamling av energidata, tilgang til og utveksling via elektroniske nett og ethvert annet tiltak for å nå det generelle mål,
utvikling av forbindelser, for eksempel mellom produsenter og brukere av energi og universitetsmiljøene og forvaltningen, for å fremme politisk og økonomisk forskning knyttet til energi,
gjennomføring av ethvert initiativ som bidrar til å spre de oppnådde resultatene, herunder utarbeiding og offentliggjøring av rapporter og organisering av arbeidsmøter, seminarer og konferanser.
Artikkel 4
Kommisjonen skal være ansvarlig for den finansielle og praktiske gjennomføringen av ETAP-programmet.
Ved gjennomføringen av ETAP-programmet skal Kommisjonen bistås av komiteen nevnt i artikkel 4 i vedtak 1999/21/EF, Euratom.
Kommisjonen skal hvert år utarbeide et programutkast for tiltak som skal treffes i løpet av det påfølgende år, som framlegges for komiteen nevnt i nr. 2.
Artikkel 5
Gjennomgåelse og intern og ekstern vurdering av gjennomføringen av ETAP-programmet skal foretas i samsvar med artikkel 5 i vedtak 1999/21/EF, Euratom.
Artikkel 6
ETAP-programmet skal være åpent for deltaking for de assosierte statene i Sentral- og Øst-Europa i samsvar med vilkårene, herunder finansielle bestemmelser, fastsatt i tilleggsprotokollene til assosieringsavtalene, eller i selve assosieringsavtalene om deltaking i fellesskapsprogrammer. ETAP-programmet skal også være åpent for deltaking for Kypros på grunnlag av tilleggsbevilgninger etter de samme regler som anvendes for EFTA/EØS-statene, etter framgangsmåter som skal avtales med nevnte stat.
Artikkel 7
Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 14. desember 1998.
For Rådet
W. Molterer
Formann
For Rådet
W. MOLTERER
Formann