3 Folketrygdfondets reglement

Det følger av folketrygdloven § 23-11 siste ledd at «Stortinget gir bestemmelser om folketrygdfondet». Slike bestemmelser er gitt i Reglement for Folketrygdfondet av 20. juni 1997, sist endret 15. desember 2000.

I Reglement for Folketrygdfondet § 5 er det gitt regler om Folketrygdfondets adgang til å plassere fondets midler. § 5 lyder som følger:

«Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet. Styret skal påse at det er etablert et betryggende risikostyringssystem for fondets forvaltning.

Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20 pst. av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer notert på norsk børs eller på børs i Danmark, Finland eller Sverige, og, etter godkjenning fra Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Plassering i aksjer notert på børs i Danmark, Finland eller Sverige må samlet ikke overstige 5 pst. av Folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer. Fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper umiddelbart før børsintroduksjon, dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen.

Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp, fusjon el. endrer status til å bli utenlandsk selskap.

Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets egne interesser.

Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap i Norge. Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 0,5 pst. av total aksjekapital i ett enkelt selskap i Danmark, Finland og Sverige. Styret kan ta opp kortsiktige lån dersom dette finnes hensiktsmessig.

Folketrygdfondet kan, etter nærmere retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs- og gjenkjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter og rentebærende instrumenter der erververen av instrumentene etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse til selger.»

I St.prp. nr. 69 (1990-91) Om adgang for Folketrygdfondet til å plassere i aksjer mv. side 3 uttaler departementet bl.a.:

«Fondet skal ikke være en kredittinstitusjon, noe som også fremgår av proposisjonen ved opprinnelig fastleggelse av forvaltningsreglementet for Fondet i 1967 (St.prp. nr. 120 for 1966-67). Fondet er således ikke forutsatt å etablere et apparat for kreditt- og prosjektvurdering. Det følger av dette at det ikke bør gis adgang til plasseringsformer som ordinære utlån, ansvarlige utlån mv. Disse vil for øvrig også gjennomgående ha et mindre utviklet annenhåndsmarked med løpende notering av omsetningskurser enn børsnoterte aksjer, og være mindre likvide. Slike plasseringsformer vil måtte baseres på kredittvurdering i det enkelte tilfelle og krever derfor et helt annet apparat for kreditt- og prosjektvurdering.»

I Innst. S. nr. 228 (1990-91) uttaler flertallet i finanskomiteen bl.a.:

«Flertallet vil bemerke at det aller meste av Folketrygdfondets midler er plassert som fordringer på staten eller annen offentlig virksomhet eller som fordringer som er garantert av offentlig sektor. Av Fondets samlede plasseringer utgjør stats- og statsbankobligasjoner samt statssertifikater en dominerende andel på 70 pst. Private og kommunale obligasjonslån utgjør 21 pst., mens innskudd i forretnings- og sparebanker svarer for 9 pst. Forutsetningen er at midlene skal anbringes mot betryggende sikkerhet og med sikte på god avkastning og den nødvendige likviditet.»

Flertallet i finanskomiteen sluttet seg ikke til regjeringens forslag om å utvide Folketrygdfondets plasseringsadgang til å omfatte bl.a. nærmere angitte aksjer, grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner. Stortingsflertallet sluttet seg imidlertid til hovedpunktene i regjeringens forslag.