2 Nærmere om Statkraft

2.1 Historisk utvikling

2.1.1 Utskillelsen fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) i 1986

Frem til utgangen av 1985 var daværende Statskraftverkene ett av fire direktorater i NVE ledet av et hovedstyre og en generaldirektør. I St.prp. nr. 57 for 1984-1985 foreslo regjeringen at Statskraftverkene ble skilt ut fra NVE, og etablert som en statlig forvaltningsbedrift under Olje- og energidepartementet. Statsaksjeselskapsformen ble vurdert, men ikke valgt. Bakgrunnen var blant annet at Stortinget fortsatt skulle avgjøre kraftpriser og leveringsvilkår. Statskraftverkene ville således ha liten innflytelse over egne inntekter, og kunne derfor ikke gis noe selvstendig ansvar for driftsresultatet. Statskraftverkene var videre tiltenkt å løse andre oppgaver for myndighetene, som for eksempel kraftfordeling innenlands og utveksling av kraft med utlandet. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag.

2.1.2 Delingen av Statkraft og omdannelsen til statsforetak i 1992

Ved St.prp. nr. 100 for 1990-1991 la regjeringen frem forslag om omorganisering av Statkraft. Bakgrunnen var at de rammer Stortinget hadde satt for Statkraft, ikke var tilpasset prinsippene for en friere kraftomsetning slik disse var kommet til utrykk i den nye energiloven. Energiloven, som ble vedtatt ett år tidligere, hadde lagt grunnlaget for effektivisering av kraftmarkedet og en mer fleksibel bruk av elektrisk energi gjennom en markedsbasert omsetning. Regjeringen så det som viktig at Statkraft ikke bare skulle være i stand til å konkurrere i et slikt marked, men at bedriften også skulle ha en sentral rolle i markedsutviklingen.

Daværende regjering så det som viktig å skille mellom statens konkurranseutsatte produksjonsvirksomhet og overføringsnettet for kraft, som er et naturlig monopol. Nettvirksomheten i Statkraft ble derfor skilt ut som et eget foretak, og gitt navnet Statnett. Ved valg av selskapsform ble det foreslått og senere vedtatt å organisere både nett- og produksjonsvirksomheten etter den nye lov om statsforetak, som var vedtatt av Stortinget våren 1991.

Valget av selskapsform for statens produksjonsanlegg, som beholdt navnet Statkraft, reflekterte at man fortsatt hadde et ønske om en viss statlig kontroll og å kunne benytte Statkraft som et sektorpolitisk organ på enkelte områder. Dette ble i proposisjonen uttrykt slik:

«Balanse mellom frihet til å tilpasse seg kraftsektorens konkurranseforhold på den ene side og politisk styrbarhet på den annen, synes best ivaretatt gjennom den tilknytningsform som er etablert gjennom ny lov om statsforetak.»

I den nærmere omtalen av Statkraft SF ble det vist til at fastkraftkontrakter med industrien utgjorde mer enn halvparten av Statkrafts krafttilgang, og at Statkraft fortsatt skulle ha et spesielt ansvar for statens kontrakter med kraftintensiv industri og treforedlingsindustrien.

Sammen med proposisjonen om omdanning av Statkraft, la regjeringen frem St.prp. nr. 104 for 1990-1991 om vilkårene for fortsatte leveranser til de av Statkrafts industrikraftkunder som hadde kontrakter som løp ut eller hvor prisene skulle revurderes omkring midten av 1990-tallet. Foruten å angi det nye prisregimet, sørget regjeringen gjennom denne proposisjonen for at Statkrafts handlingsrom ble utvidet, ved at bedriften fikk adgang til selv å reforhandle vilkårene i alle sine kontrakter på forretningsmessig grunnlag. Det ble også presisert at Statkraft kunne forhandle med industrien om nye kraftkontrakter på forretningsmessig grunnlag.

2.2 Sentrale endringer etter omdannelsen av Statkraft til SF

2.2.1 Kjøp av aksjer i andre selskaper

Statkraft har siden omdannelsen til SF, og særlig i perioden fra 1996 og frem til i dag ervervet eierandeler i flere nordiske kraftselskaper, jf tabell 2.1.

Sammen med selskapene Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap AS (BKK), Skagerak Energi AS, datterselskapet Trondheim Energiverk AS (TEV) og Agder Energi AS har Statkraft etablert Statkraftalliansen. Denne har som mål å videreutvikle selskapene og samarbeidet mellom dem, slik at det oppnås økt lønnsomhet basert på eksisterende fortrinn innen produksjon, overføring, distribusjon og salg av miljøvennlig energi. I tillegg til andelene i allianseselskapene, har Statkraft eierposisjoner i Hedmark Energi Holding AS (HEAS), E-CO Vannkraft AS, danske Scanenergi AS og det svenske selskapet Sydkraft AB. Aksjene i de norske selskapene eies gjennom Statkrafts heleide datterselskap Statkraft Holding AS, med unntak av Finnmark Energi AS som eies direkte av statsforetaket.

Som følge av konkurransemyndighetenes krav i forbindelse med godkjennelse av Statkrafts erverv i Agder Energi AS, er Statkrafts eierposisjoner i Hedmark Energi Holding AS og E-CO Vannkraft AS forutsatt avhendet. Det er også stilt krav om avhendelse av produksjonsvirksomhet i Midt-Norge etter ervervet av Trondheim Energiverk AS. I januar 2004 har Statkraft som en følge av dette, og som en del av sin forpliktelse i Midt-Norge, solgt sin andel (0,6 TWh produksjon) av Kraftverkene i Øvre Namsen.

2.2.2 Utskillelse og salg av anleggs- og engineeringsvirksomheten

Ved omdannelsen til statsforetak var Statkraft i stor grad en utbyggingsorientert bedrift med egen utbyggings- og engineeringsvirksomhet. Kort tid etter omdannelsen ble disse virksomhetsområdene overført til to egne datterselskaper, Statkraft Anlegg AS og Statkraft Engineering AS (senere Statkraft Grøner AS). Som følge av at Statkraft nå er mer fokusert på produksjon og handel, er begge disse datterselskapene solgt.

2.2.3 Industrikontraktregimet fases ut

Staten har ved flere anledninger siden 1950-tallet inngått avtaler (kraftkontrakter og leieavtaler) med deler av den kraftintensive industrien og treforedlingsindustrien om kraftleveranser på myndighetsbestemte vilkår. Siste gang industrien ble tilbudt slike avtaler var i 1999, jf. St.prp. nr. 52 for 1998-1999 Om Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler, samt Innst. S. nr. 233 for 1998-1999. I 2004 har Statkraft forpliktelser overfor industrien på om lag 19 TWh/år.

I St.prp. nr. 52 for 1998-1999 la Regjeringen til grunn at tilbudet om de nye myndighetsbestemte kraftavtalene skulle være en overgangsordning, og at bedriftene i økende grad måtte sikre sitt kraftbehov innenfor ordinære markedsorganisatoriske rammer. Det ble vist til at flere store bedrifter allerede hadde dekket sine framtidige behov gjennom forretningsmessige avtaler. Blant annet hadde Statkraft inngått kommersielle kraftavtaler med Norske Skog og Norsk Hydro, som vil avløse de myndighetsbestemte avtalene etter hvert som disse fases ut. Dette var en gradvis tilpasning til markedet som både produsent og bruker så seg best tjent med på sikt.

Det ble foreslått å gi en del bedrifter tilbud om kraftleveranser på myndighetsbestemte vilkår. Dette gjaldt både bedrifter som allerede hadde myndighetsbestemte kraftavtaler med Statkraft, og enkelte bedrifter som til nå hadde dekket sitt kraftbehov ved leveranser fra andre produsenter.

Prisvilkårene var basert på markedsverdier, justert for verdien av enkelte ytelser industrien skulle stille til rådighet. Kraftkontraktene var foreslått å løpe ut i 2020, og leieavtalene ut i 2030. Et vilkår var at vedkommende bedrifters eksisterende kontrakter på myndighetsbestemte vilkår skulle termineres 1. januar 2001. Bedriftenes rettigheter og plikter knyttet til eksisterende avtaleforhold skulle så reflekteres i prisen i de nye kraftkontraktene og leieavtalene. Stortinget sluttet seg i det vesentlige til regjeringens forslag. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) gjorde gjeldende at vilkåret om terminering av eksisterende myndighetsbestemte kontrakter og leieavtaler innebar at de nye avtalene kunne inneholde statsstøtte. For å unngå en langvarig prosess med tilhørende prosessrisiko, foreslo regjeringen i St.prp. nr. 78 for 1999-2000 at vilkåret om terminering av eksisterende avtaleforhold ble opphevet, og at man i stedet lot eksisterende kontrakter og leieavtaler løpe uendret fram til ordinært utløpstidspunkt, hvoretter de nye kontraktene får virkning. Stortinget sluttet seg til dette, jf Innst. S. nr. 251 for 1999-2000.

Aktieselskabet Saudefaldene, Elkem ASA og Aktieselskabet Tyssefaldene inngikk leieavtaler for henholdsvis Sauda I-IV, Svelgen I og II og Tysso II. Leieavtalene starter opp i perioden 2007 til 2011, og løper til 31. desember 2030.

Av de bedriftene som fikk tilbud om nye kraftkontrakter, var det imidlertid bare én bedrift som tegnet kontrakt på de nye vilkårene. Kontrakten starter opp i 2011 og varer til 31. desember 2020. Etter 2011 vil denne kontrakten være den eneste av Statkrafts kraftkontrakter som er myndighetsbestemt. De øvrige kontraktene fases gradvis ut i årene 2004-2011.

2.2.4 Opphevelse av statens ansvar for statsforetakenes forpliktelser

Lov om statsforetak av 30. august 1991(statsforetaksloven) fastslo opprinnelig at konkurs og gjeldsforhandling ikke kan åpnes i et statsforetak. Etter statsforetaksloven hadde staten ved en eventuell oppløsning av foretaket et ansvar overfor kreditorer som ikke hadde fått dekket sine krav direkte fra statsforetaket. Dette medførte at statsforetakene fikk lån på gunstigere betingelser enn de ellers ville ha fått.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) ga uttrykk for at de anså statsgarantiene for å være konkurransevridende og følgelig i strid med Norges forpliktelser etter EØS avtalen. Regjeringen foreslo derfor å endre statsforetaksloven. Statens ansvar ble foreslått erstattet med et begrenset deltakeransvar etter mønster av bestemmelsene i aksjeloven. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf Ot.prp. nr. 13 for 2002-2003 og Innst. O. nr. 45 for 2002-2003, og lovendringen trådte i kraft 1. januar 2003.

I endringsloven var det bestemt at de nye reglene ikke endret statens ansvar for forpliktelser statsforetakene hadde pådratt seg før de nye reglene trådte i kraft. Dette førte til at Norge mottok en ny henvendelse fra ESA, hvor det ble uttrykt tvil om overgangsreglene var i samsvar med EØS-avtalen. Etter dette ble det statlige garantiansvaret for andre forpliktelser enn konkrete låneavtaler opphevet. Statens ansvar for Statkrafts forpliktelser er som en følge av lovendringene begrenset til konkrete lån tatt opp før 1. januar 2003. For disse lånene betaler statsforetakene en garantipremie til staten. Garantipremiene er fastsatt på markedsbaserte vilkår og eliminerer den fordel Statkraft har i forhold til markedet for hvert enkelt av de statsgaranterte lånene.

2.2.5 Skille mellom konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet

Gjennom energiloven søkes det blant annet oppnådd et skille mellom konkurranseutsatt produksjons- eller omsetningsvirksomhet og monopolbasert nettvirksomhet. Dette kan oppnås gjennom en konsernmodell hvor nettvirksomhet og produksjonsvirksomhet/omsetningsvirksomhet legges i separate juridiske enheter. Dette bidrar til å hindre en utnyttelse av netteiers monopolsituasjon, noe som også letter myndighetenes oppfølging av nettselskapene og deres virksomhet. En nærmere omtale er gitt i Ot.prp. nr. 56 for 2000-2001. Ettersom det de siste årene har vært mange oppkjøp og sammenslåinger, er i dag mange selskaper organisert som konsern.

Også EU-retten stiller nå strengere krav til juridiske og funksjonelle skiller mellom konkurranseutsatt virksomhet og nettvirksomhet. Ved at virksomheten organiseres i aksjeselskap skapes stor grad av transparens i forhold til konkurrerende virksomheter.

Det vises for øvrig til kapittel 5 om behov for endring i Statkrafts organisering.

2.3 Konsernets struktur

Dagens organisering er blant annet et resultat av at Statkraft siden omdannelsen til SF i 1992 har kjøpt andeler i flere andre kraftselskap i Norge, aksjeposter i det svenske kraftselskapet Sydkraft og det danske selskapet Scanenergi, samt at man har engasjert seg i vannkraftutbygging i Asia og Latin-Amerika. Se figur 2.1.

Kilde: Statkraft

I Statkraft SF ligger alle Statkrafts direkteeide vannkraftverk med tilhørende anlegg og systemer. Foretaket står for den operative drift, vedlikehold og eierskap til kraftverkene, inklusive disponering av vannet og salg av kraften. Statkraft eier helt eller delvis 89 kraftstasjoner. Foretaket har driftsansvaret for 59 av disse, mens 30 drives av andre. I 21 av stasjonene har andre kraftselskaper og/eller fylkeskommuner rett til å ta ut en andel av kraften, mot å dekke en tilsvarende andel av kostnadene. Enkelte samarbeidsforhold er også organisert som egne selskaper.

Statkraft SF er engasjert i forskning og utvikling innen energiproduksjon og har inngått i enkelte samarbeid via andeler i mindre selskap som ikke fremkommer på organisasjonskartet.

Statkraft SF er morselskap for flere investeringer og andre utbygginger som en har valgt å plassere i egne selskap. Dette medfører at Statkraft SF leverer tjenester for flere av selskapene i konsernet.

Aksjene i Finmark Energiverk AS ble kjøpt fra Finnmark Fylkeskommune i 1993. Den operative driften og daglig vedlikehold av selskapets anlegg blir ivaretatt av Statkraft SF, og selskapet har i dag ingen ansatte.

Statkraft Holding AS er et holdingselskap for aksjer Statkraft har kjøpt i andre kraftselskaper, herunder også de selskaper som omtales som Statkraftalliansen. Statkraft Holding AS eier aksjer i Trondheim Energiverk AS (100 prosent), Skagerak Energi AS (66,62 prosent ), BKK AS (49,9 prosent), Hedemark Energi Holding AS (49,0 prosent), Agder Energi AS (45,53 prosent), E-Co Vannkraft AS (20 prosent), Småkraft AS (16,67 prosent), Energy Future Invest AS (16,67 prosent), Scan Energi AS (Danmark, 21,39 prosent), Scan Energi Elsalg AS (Danmark, 7,5 prosent) og Fjordkraft AS (3,15 prosent). Statkraft Holding AS har ingen ansatte og leier inn nødvendige tjenester fra morselskapet.

Statkraft Vind AS er et holdingselskap for Statkrafts satsing på vindkraft. Selskapet eier aksjer i Smøla Vind AS (100 prosent), Smøla Vind 2 AS (100 prosent), Hitra Vind AS (100 prosent) og vil også stå som eier av eventuelle vindkraftprosjekter i utlandet. Statkraft Vind AS har ingen ansatte og leier inn nødvendige tjenester fra morselskapet.

Statkraft Energy Europe AS er et selskap for handelsaktiviteter i Europa. Selskapet har hovedaktiviteten i Tyskland, Nederland og Sverige. Virksomheten har ca 60 ansatte fordelt på flere datterselskap. Selskapet eier i tillegg to tredjedeler av en kabel mellom Sverige og Tyskland gjennom datterselskapet Baltic Cable AB.

Statkraft Forsikring AS har konsesjon til å drive direkte forsikring og reassuranse, begrenset til å gjelde overtakelse av risiko for selskap i Statkraft konsernet. Selskapet har 2 ansatte.

Statkraft har gjennom kjøp av aksjer i svenske Sydkraft negativ kontroll i Sveriges nest største kraftprodusent (44,6 prosent). Aksjene i Sydkraft eies gjennom Statkraft Energy Enterprise AS.

Naturkraft AS har konsesjon på utbyggingen av gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø. De øvrige eierne av Naturkraft AS er Statoil og Norsk Hydro. Statkrafts eierandel i Naturkraft AS er på 1/3.

Statkraftalliansen har gått sammen om å danne et selskap, Småkraft AS, for å bygge ut små kraftverk, med installasjon fra 1 - 10 MW, i samarbeid med lokale grunneiere i hele landet. I løpet av 10 år ønsker Småkraft å bygge små kraftverk som til sammen gir 2,5 TWh i årlig kraftproduksjon. Det vil si energi nok til å dekke behovet til ca 125 000 husstander.

Statkrafts internasjonale engasjement skjer gjennom flere selskap. Statkraft eier andeler i to kraftverk i Nepal og Laos, og har en utbyggingskonsesjon i Peru. Statkraft har driftsansvaret for kraftverket i Laos. Statkrafts videre internasjonale engasjement er organisert gjennom selskapet Statkraft Norfund Power Invest AS, som Statkraft eier sammen med Norfund.

2.4 Kraftproduksjon

Vannkraft

Statkraftkonsernet er Norges største kraftprodusent. Konsernet har en normal årsproduksjon på om lag 42 TWh, som tilsvarer rundt 1/3 av landets vannkraftproduksjon. Statkraftkonsernet og norske partnere (Statkraftalliansen) har samlet en midlere årsproduksjon på ca. 56 TWh.

Kraftverk og reguleringsanlegg er bygget opp gjennom en periode på nær 100 år og representerer betydelige verdier. Kraftverkene kjennetegnes ved lang levetid. Statkrafts anlegg har høy reguleringsevne og stor magasinkapasitet.

Statkraft legger vekt på å ha et driftssikkert produksjonsapparat med stor fleksibilitet. Anleggenes produksjonsevne utvikles i et langsiktig perspektiv gjennom en miljøvennlig og økonomisk fornyelse av anleggene i takt med elde og slitasje. Det søkes etter løsninger som ivaretar både produksjons- og miljømessige forhold.

Statkraft er miljøsertifisert i henhold til internasjonale standarder og selskapet legger en aktiv miljø- og sikkerhetsfilosofi til grunn. Selskapets ansvar for kraftproduksjon og manøvrering i noen av landets viktigste vassdrag har et betydelig fokus i organisasjonen. Viktige bedriftsøkonomiske hensyn og samfunnsmessige interesser i forhold til vassdragene, natur, miljø og ferdsel må til enhver tid kombineres på en forsvarlig måte. I forhold til disponeringen av vannressursene og styringen av anleggene legges det løpende ned store ressurser i å optimalisere dette, og det er et kontinuerlig fokus på å få mest mulig energi ut av vannet.

Det er viktig at anleggene er produksjonsklare når det er behov for energi og effekt. Drifts- og vedlikeholdsløsninger er derfor innrettet på en effektiv måte for å understøtte dette.

Vindkraft

Statkraft produserer også elektrisitet basert på vindkraft. Selskapet åpnet i september 2002 første trinn av Smøla vindmøllepark (40 MW). Statkraft er i ferd med å bygge ut ytterligere 160 MW på Smøla og Hitra. Til sammen vil disse anleggene produsere omlag 600 GWh/år når Smøla II står ferdig sommeren 2005. Statkraft har ambisjon om å produsere 2 TWh basert på vindkraft i 2010.

Forskning og utvikling (FoU)

Statkraft satser også på å utvikle andre fornybare kraftproduksjonsmetoder. Størst innsats innen FoU legges på tidevannskraft og saltgradientutnyttelse. Det er planer om å sette i drift et pilotanlegg for utnyttelse av tidevann sommeren 2005. Utnyttelsen av saltgradienter kan bli industrielt anvendbart til kraftproduksjon i løpet av en tiårsperiode.

Gass

Statkraft, Norsk Hydro og Statoil eier sammen selskapet Naturkraft AS. Naturkraft AS har anleggskonsesjon for bygging og drift av to gasskraftverk; ett på Kollsnes og ett på Kårstø. Hvert av anleggene planlegges å få installert effekt tilsvarende årlig produksjon på om lag 3 TWh. Olje- og energidepartementet har godkjent en søknad om utsatt oppstart av anleggene, og frist for idriftsettelse er oktober 2007. Utbyggerne har foreløpig vurdert at prosjektene ikke er tilstrekkelig lønnsomme.