3 Administrative og økonomiske konsekvenser

Organisatorisk og bemanningsmessig vil NPI etter planen bli holdt på et minimum. Det er i utgangspunktet forventet at aktiviteten innenfor NPI vil være selvfinansierende. De kommersielle aktivitetene under NPI vil kunne tilføre de deltagende myndighetene inntekter som overstiger de ekstra kostnadene de forårsaker. Det er inngått en ikke rettslig bindende intensjonsavtale som fastsetter hvordan inntekter og kostnader fra NPI-aktiviteten vil fordeles. Eventuelt overskudd vil tilfalle de tre landenes patentverk med følgende fordeling: 55 prosent til Danmark, 42 prosent til Norge og 3 prosent til Island. Nærmere regler om fordeling av inntekter og kostnader vil nedfelles i forskrifter til NPI-avtalen som vil bli fastsatt av NPIs styre (bestående av de nasjonale patentverksjefene).

Patentstyret må etter avtalen kunne stille arbeidskraft til rådighet, og avtalen vil dermed kunne binde opp antall saksbehandlere i Patentstyret. Aktivitetsnivået i NPI vil imidlertid fastsettes av NPIs styre, og de nasjonale patentverkene kan således selv avgjøre hvor store ressurser som skal avsettes til dette arbeidet. Avtalen åpner dessuten for at økonomiske bidrag fra medlemsstatene kan bli nødvendig. Når NPIs årlige budsjett vedtas i NPIs styre, skal det sikres at eventuelle finansielle bidrag fra Norge kan dekkes innenfor Patentstyrets vedtatte budsjett for de enkelte år. Eventuelle bidrag vil særlig være knyttet til oppstartskostnader samt infrastruktur. Oppstartskostnadene er estimert til 1 mill. kroner.