2 Tusenårsmarkeringene
2.1 Verdigrunnlaget for markeringene
Når tusenårsskiftet skal markeres, 2000 år etter Kristi fødsel, vil samfunnet stå ved et veiskille - mellom de epoker vi har bak oss og et nytt tusenår. Selve markeringen vil kunne bety noe helt spesielt for den enkelte, men det er viktig at overgangen til et nytt årtusen ikke bare blir et øyeblikks fest og opplevelse. Markeringene skal også bidra til at vi tar vare på viktige historiske og kulturelle minner fra fortida, og være en bevisst satsing for å møte de kulturelle, verdimessige, kunnskapsmessige og miljømessige utfordringer Norge står overfor.
Markeringen av tusenårsskiftet skal reflektere den pågående verdidebatten i Norge. Viktige grunnleggende verdispørsmål er utviklingen av demokratiet, nestekjærligheten og solidariteten.
Arbeidet med tusenårsmarkeringen skal knyttes til arbeidet med Lokal Agenda 21, Verdikommisjonen og Maktutredningen. Lokal Agenda 21 - lokal dagsorden for miljøarbeidet i neste årtusen - er utgangspunktet for arbeidet med en bærekraftig utvikling på nasjonalt og lokalt plan. Verdikommisjonen og Maktutredningen vil legge fram grunnleggende bidrag til verdidebatten i løpet av perioden 2000 - 2005. Det er et mål å bidra til at denne debatten settes inn i en større sammenheng slik at oppfølging og videreføring kan skje innenfor rammen av tusenårsskiftet og ikke bli avsluttet i forbindelse med levering av respektive innstillinger og utredninger. Det legges også opp til samarbeid med Sametinget.
Markeringen av tusenårsskiftet skal preges av fem sentrale verdier:
optimisme
fellesskap
ansvarlighet
åpenhet
miljøbevissthet.
Disse verdiene peker framover mot utviklingen av demokrati, nestekjærlighet og solidaritet i fremtidens samfunn og er forankret i vår historie og identitet.
2.2 Tidsrommet for markeringene - fra Tusenårshelgen til år 2005
Markeringen av årtusenskiftet skal starte nyttårshelgen 1999 ( Tusenårshelgen) og avsluttes i 2005 med markeringen av hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.
De mange arrangementer og prosjekter som arrangørselskapet planlegger skal være fundert i og bidra til å fokusere på verdigrunnlaget for tusenårsmarkeringene og den pågående verdidebatten i Norge. Markeringene skal innebære et løft for landet, både verdimessig, kulturelt og kunnskapsmessig. Tusenårsskiftet skal derfor være noe mer enn en markering av sekundet mellom 1999 og 2000. Fordi markeringene skal gi Norge noe av varig verdi, vil prosjekter og andre tiltak kunne strekke seg over flere år. År 2005 med hundreårsjubileet for unionsoppløsningen er også en viktig milepæl for landet. Tusenårsmarkeringen vil strekke seg utover år 2000. Det er naturlig å samorganisere markeringen av de to begivenhetene. Markeringene av tusenårsskiftet bør således avsluttes i 2005 med markeringer av 100-årsjubileet for unionsoppløsningen.
2.3 Tusenårsmarkering i andre land
De fleste land i verden som har den kristne tidsregning, vil på en eller annen måte, markere overgangen til år 2000. En rekke land har nedsatt egne nasjonale komiteer som har startet planleggingen av omfattende tusenårsmarkeringer.
Av de nasjonale satsingene som en foreløpig er kjent med, har Storbritannia den mest omfattende og ressurskrevende. Millenniumdomen - opplevelsesenteret i Greenwich - er det største enkelttiltaket. En stor mengde større og mindre prosjekter, festivaler, stipendordninger og andre tiltak er spredt over hele landet. Frankrike har lansert tusenårsskiftet som tiden for feiring, ettertanke og kreativitet. I tillegg til en omfattende feiring fra nyttårsaften 1999 til nasjonaldagen 14. juli 2000, omfatter markeringen blant annet miljøprosjekter, prosjekter for utvikling av kunnskap og najonale utstillinger. Også Italia og Tyskland er i gang. President Clinton presenterte høsten 1997 USAs planer for markering av tusenårsskiftet.
Tusenårsskiftet - Norge 2000 AS er i nær dialog med The Millennium Commission i Storbritannia for å finne fram til felles satsinger som kan være til glede for begge land.
Utenriksdepartementet planlegger norsk kulturår i Storbritannia i år 2000.