3 Regjeringens forslag - beskrivelse av prosjekter og økonomi

3.1 Innledning

Det kommende årtusenskiftet vil bli utnyttet for mange formål. Kortlivete begivenheter vil florere, men tusenårsskiftet bør også gi rom for en mer varig markering. Begivenhetene kan omdannes til opplevelse, innsikt og kunnskap ved å iverksette enkeltprosjekter av langsiktig verdi.

Utstillinger, kampanjer og andre prosjekter kan bli realisert og det enkelte lokalmiljø vil bli gitt mulighet til å etablere/utbedre anlegg av varig verdi i lys av tusenårsskiftet.

3.2 Tusenårshelgen 1999 - 2000

Tusenårsskiftet 1999/2000 skal markeres over tre dager: fredag 31. desember, lørdag 1. januar og søndag 2. januar.

Vi ønsker en feiring i åpenhet og fellesskap, der vi sammen skal gå inn i det nye årtusen med håp og optimisme.

50 millioner kroner eller vel 12 kroner per innbygger foreslås avsatt til folkefesten og Tusenårshelgen.

Nyttårsaften - fredag 31. desember 1999 - Den store folkefesten

Denne dagen skal være viet nasjonens og innbyggernes inntreden i det nye årtusen, og skal visualiseres og dokumenteres blant annet gjennom TV.

• Timene rundt tusenårsskiftet er tenkt brukt i fellesskap ute i det offentlige rom, i kirker, på felles arrangementer og lignende. Gudstjenestetiden vil bli tilpasset slik at alle to minutter før midnatt tenner et lys i stillhet og ettertanke.

• Alle som ønsker det skal få tilbud om å delta i denne markeringen av tusenårsskiftet gjennom prosjektet «Ingen skal være alene». Det innebærer mobilisering til store felles arrangementer (folkefest) rundt i landet.

For å kunne realisere prosjektet «Ingen skal være alene» er det viktig med et nært samarbeid med kommunene, statlige etater, kirken, de store landsdekkende organisasjonene, media samt kommersielle «event»-arrangører og næringslivet. Samarbeidet med Jubileum 2000 (kirkens markering) har startet opp. Det er også gitt informasjon til organisasjoner og kommuner gjennom uformelle samtaler og deltakelse på informasjonsmøter.

1. nyttårsdag - lørdag 1. januar 2000

Denne dagen er viet hovedstaden og lokalsamfunnet gjennom ulike markeringer.

2. nyttårsdag - søndag 2. januar 2000

Denne dagen skal være preget av internasjonal solidaritet og felles opplevelser.

• Jubileum 2000 er bedt om å bidra til et samarbeid mellom den norske kirke og andre kirkesamfunn for å få til felles gudstjenester.

• Det arbeides med å få til en felles premiere på kino og i TV. En tenker seg en film som skal reflektere overgangen til et nytt årtusen i et moralsk/filosofisk perspektiv, og som skal avspeile verdidebatten.

3.3 Tusenårsprosjektene

Tusenårsskiftet - Norge 2000 AS skal være katalysator og koordinator for prosjekter, knytte ulike aktører og miljøer sammen, og bidra til å tydeliggjøre tusenårsmarkeringens verdier.

Tusenårsprosjektene kan ha mange former og være av ulik varighet innenfor perioden 2000 - 2005. Noen prosjekter vil være tilbakeskuende, noen skal ta for seg øyeblikket, og andre kan være fremadskuende. Det kan være utstillinger, konserter, skuespill, andre former for kunstformidling, kampanjer, TV-programmer, forskjellige former for opplæringstilbud, debatter m.m.

Men felles for prosjektene er at de skal stimulere til kreativitet og fylle visse krav for å bli anerkjent som og kunne bli markedsført som et tusenårsprosjekt. Prosjektene skal være i tråd med tusenårsskiftets visjon og verdigrunnlag. Prosjektene skal være kunnskapsbefordrende og bidra til at Norge som nasjon blir best mulig rustet for å møte forandring i det neste årtusen.

Før Tusenårsselskapet var formelt etablert var det allerede kommet inn forslag fra hele landet til tusenårsprosjekter med en kostnadsramme på omlag 100 millioner kroner. Som eksempel nevnes:

• Det er satt i gang et historieprosjekt «Norge i verden gjennom 1000 år», som planlegges utviklet til en omfattende historisk utstilling som kan brukes over hele landet og i utlandet.

• En miljøkampanje med fokus på ny kunnskap, nye forbruks- og produksjonsmønstre og bruk av ny teknologi for å løse miljøproblemene.

• En vil også sette i gang prosjekter som tydeliggjør barn og ungdom som bærere av den nye tid og Norge som nasjon. En vurderer foreløpig et prosjekt med utgangspunkt i FNs konvensjon om barns rettigheter og en historisk dramaserie for barn beregnet på fjernsyn.

• I 2001 er Det Norske Nobelinstituttet 100 år og Verdikommisjonen skal samme år avgi sin rapport. Her ser man muligheten for å iverksette samarbeidsprosjekter.

• For å få fram nye tanker og ideer er det ønskelig å få sentrale miljøer i Norge til å bruke sin kompetanse for å gjøre Norge best mulig rustet for å møte forandring. «Vi utfordrer» er et eget tusenårsprosjekt rettet blant annet mot utdannings- og forskningssektoren (vårt første universitet - Universitetet i Oslo - vil i 2001 være 190 år), kulturarbeidere, kunstnere, IT-miljøer, miljøbevegelsen, idrettsbevegelsen, frivillige organisasjoner, korps- og korforbund, skoleverket og innvandrermiljøer. I denne forbindelse kan en også tenke seg å utfordre arbeids- og næringsliv om temaet «Arbeid til alle» med utgangspunkt i IT-utviklingen og på bakgrunn av Kyotoavtalen. Kyotoavtalen tenkes også som utgangspunkt for en utfordring til unge industridesignere om å frambringe nye produkter og unge arkitekter nye boligformer.

Disse prosjektene forutsettes å:

• sette fokus på hva vi kan lære av andre

• bringe inn ny kunnskap

• gi inspirasjon til å tenke nytt

• bidra til at Norge og det norske folk står rustet til å møte forandring

Det forutsettes at søknadene om midler til tusenårsprosjekter inneholder en viss egenfinansiering, eventuelt i form av sponsormidler.

3.4 Kirkens markering - Jubileum 2000

For kristne nasjoner og kirker representerer år 2000 noe helt spesielt. Norges Kristne Råd har nedsatt en nasjonal felleskirkelig hovedkomite for å legge planer for og gjennomføre en kirkelig og kulturell, nasjonal og lokal markering av år 2000. Hovedkomiteen består av syv representanter for Den norske Kirke og tre fra de øvrige kirkesamfunn. Kirkens markering starter opp ved advent i 1999. Det er planlagt arrangementer gjennom hele år 2000, med hovedvekt lagt til første halvår med Helligtrekongersdag 6. januar, fasten, påske og pinse. Til Kirkens markering er det bevilget 1 million kroner i 1998. I 1999 og 2000 vil det bli foreslått å bevilge i alt 18 millioner kroner over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.

3.5 Tusenårsstedene

3.5.1 Innledning

Tusenårsstedene skal være møtesteder for samhandling, kulturopplevelser og utfoldelse slik en ser i mange andre land. Tusenårsstedene skal bygge videre på våre egne historiske og kulturelle verdier, hente inspirasjon fra andre kulturer og representere verdier for framtida.

Tusenårsstedene må ikke nødvendigvis være nye prosjekter, men ordningen skal bidra til at anlegg, institusjoner, kulturmiljøer, naturområder m.v. av stor historisk, kulturell og miljømessig verdi blir tatt vare på og blir markert på en særskilt måte.

Regjeringen foreslår tre kategorier tusenårssteder:

• det nasjonale tusenårsstedet

• fylkenes tusenårssted

• kommunenes tusenårssted.

Alle kommuner og fylkeskommuner skal gis anledning til å søke om tilskuddsmidler til etablering av sitt tusenårssted.

3.5.2 Det nasjonale tusenårsstedet

Regjeringen har i St. prp. nr 37 (1997-98) Om nytt operahus lagt fram forslag om at det skal bygges ny opera på Vestbanetomta i Oslo. Regjeringen ønsker at det nye operahuset skal bli markert som det nasjonale tusenårsstedet med nedleggelse av grunnstenen 1. nyttårsdag i år 2000 og med sikte på ferdigstillelse innen hundreårsjubileet for unionsoppløsningen i 1905.

3.5.3 Tusenårssteder i fylker og kommuner

Det foreslås etablert en todelt tilskuddsordning til henholdsvis tusenårssteder i de 19 fylkene og til tusenårssteder i kommunene. Disse tusenårsstedene forutsettes realisert i perioden fram til og med 2005. Forslag om bevilgning av tilskuddsmidler til tusenårssteder i fylker og kommuner vil bli lagt fram i budsjettproposisjonen for det enkelte år i perioden 1999-2005. I statsbudsjettet for 1999 vil det bli foreslått å avsette 30 millioner kroner til tusenårssteder i fylkene.

3.5.3.1 Tusenårsstedet i fylkene

Tusenårsstedet i fylkene skal ha nasjonal kulturell og miljømessig betydning som peker utover det enkelte fylke, for at prosjektet skal få status som fylkets tusenårssted. Tilskuddsmidler skal fordeles etter søknad fra fylkeskommunene og etter nærmere retningslinjer. Forslag om hvilke prosjekter som skal få status som tusenårssteder i fylkene vil bli lagt fram for Stortinget gjennom statsbudsjettet for det enkelte år i perioden 1999-2005 sammen med tilhørende bevilgningsforslag.

Rikspolitisk historisk senter

Hendelsene på Eidsvoll i 1814 kan på mange måter sies å representere begynnelsen på historien om det moderne Norge. Ved å ta vare på bygningen der Riksforsamlingen møttes - som et nasjonalt historisk minnesmerke og et levende senter for formidling av de ideer som ligger i den eldste någjeldende konstitusjonen i Europa - vil en skape et senter som skal arbeide med formidling av både historiske og moderne politiske strømninger.

Åpning av et Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll 17. mai år 2000 framstår som et naturlig sted for en nasjonal historisk markering av tusenårsskiftet. Kulturdepartementet tar i forståelse med Akershus fylkeskommune sikte på at Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll blir utpekt som tusenårssted i Akershus fylke.

Kostnadsrammen for tiltaket har tidligere vært satt til 45 mill kroner. Statsbygg har nå gjennomgått det lenge planlagte prosjektet på nytt og ajourført kostnadsoverslaget. Et nytt kostnadselement gjelder krav fra Statens vegvesen om ny adkomstvei, noe som alene representerer en tilleggskostnad på 2,7 millioner kroner. Med denne tilleggskostnaden, samt estimert prisstigning fram til ferdigstillelse i mai år 2000, vil et prosjekt med et bruttoareal på 2000 kvm basert på Statsbyggs arealprogram og materialbeskrivelse av 25. mars 1997, kunne bli realisert for 56 millioner kroner.

Av den tidligere godkjente kostnadsrammen på 45 millioner kroner har Eidsvoll kommune og Aksershus fylkeskommune gitt tilsagn om til sammen 16 millioner kroner. 12 millioner kroner er forutsatt dekket av statlige minnemyntmidler og 11,7 millioner kroner er allerede bevilget av Stortinget på ordinær måte. Av tidligere godkjent kostnadsramme gjenstår altså for staten å bevilge 5,3 millioner kroner.

Med utgangspunkt i dette prosjektets nasjonale karakter, vil Regjeringen tilrå at staten helt ut dekker merkostnadene ved å realisere prosjektet innenfor en ramme på 56 millioner kroner. Det innebærer at det gjenstår å bevilge tilsammen 16,3 millioner kroner til prosjektet. Forslag om dette vil bli innarbeidet i statsbudsjettproposisjonene for 1999 og 2000. Det vil være nødvendig å øke tilsagnsrammen for tilskudd til nasjonale kulturbygg med 11,0 millioner kroner, jfr utkast til vedtak i denne proposisjonen.

3.5.3.2 Tusenårsstedet i kommunene

Tusenårsstedet i kommunene skal være en lokal møteplass og skal bidra til å forankre markeringen av tusenårsskiftet hos befolkningen i alle deler av landet. Regjeringen ønsker derfor å stimulere til lokalt engasjement både for å få fram forslag om og for å velge ut det lokale tusenårsstedet.

Tusenårsstedet skal fortrinnsvis være et prosjekt i regi av en frivillig organisasjon, men det er den enkelte kommune som skal prioritere mellom prosjektforslag og fremme én søknad om tilskudd til étt prosjekt.

Regjeringen ønsker å sikre at også de små kommunene får økonomisk mulighet til å etablere sitt tusenårssted. Det vil bli utarbeidet et sett kriterier for fordeling av tilskuddsmidlene der folketall og kvalitetskrav til prosjektene skal inngå. Det skal settes et minste tilskuddsbeløp pr kommune på 200 000 kroner.

Tilskuddet forutsettes fordelt uten at det skal stilles krav til egenandel. Regjeringen vil komme tilbake til utformingen av ordningen i budsjettproposisjonen for 1999. Det vil for eksempel ikke være unaturlig om fylkeskommunene administrerer denne ordningen. Forslag om økonomisk omfang for bevilgningen til tusenårsstedet i kommunene vil bli lagt fram for Stortinget i statsbudsjettet for det enkelte år i perioden fram til og med år 2005.