3 Høringsuttalelser til NVEs innstilling

Olje-og energidepartementet har hatt NVEs innstilling på høring til berørte kommuner, fylkeskommuner samt Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Av de instanser som fikk innstillingen på høring er det bare Miljøverndepartementet som ikke har uttalt seg.

I tillegg til ovennevnte høringsinstanser er det kommet inn en rekke uttalelser også fra andre instanser og organisasjoner, både regionalt og nasjonalt.

3.1 Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse av 7. mai 2002

Kommunal- og regionaldepartementet har ingen merknader til NVEs innstilling av 23.04.02 vedrørende ovenfor nevnte sak.

3.2 Haugalandrådets uttalelse av 31. mai 2002

Vi viser til departementets invitasjon til høring i nevnte sak.

Haugalandrådet er regionråd for de ti kommunene i Nord-Rogaland og Sunnhordland; Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sauda, Sveio, Tysvær, Utsira, Vindafjord og Ølen. Regionen har ca. 100.00 innbyggere.

Haugalandrådet anbefaler en opprusting og utvidelse av kraftanleggene i Sauda, i tråd med NVEs innstilling.

Haugalandrådet legger betydelig vekt på den regionale betydning dette prosjektet vil få, både med hensyn til kraft- og effekttilgang og den økte aktiviteten dette vil utløse.

Haugalandrådet slutter også opp om de positive vurderinger som er gjort av NVE i forhold til miljøforhold ved prosjektet.

Haugalandet og naboregionene Sunnhordland og Hardanger utgjør et av Norges tyngste områder innen energiintensiv industri. Det er av nasjonal stor betydning at denne industrien har gode rammebetingelser. Ren, fornybar energi i form av vannkraft er et viktig element i dette.

3.3 Samarbeidsrådet for Sunnhordlands uttalelse av 4. juni 2002

Syner til departementet sin invitasjon til høyring om «Saudaprosjektet», og ber om at denne uttalen frå Samarbeidsrådet for Sunnhordland vert med i vidare vurdering av saka.

Samarbeidsrådet for Sunnhordland er regionråd for dei ni kommunane i Sunnhordland, Ordførarane og rådmenn i kommunane utgjer styret i rådet. På styremøte 31.05 drøfta styret utbygging av «Saudaprosjektet» og eit samla styre vedtok følgjande:

1. Styret rår til ei opprustning og utviding av kraftanlegga i Sauda, i tråd med NVE si innstilling. Styret vurderer fordelane med utbygginga som større enn ulempene.

2. I styret si vurdering er det lagt vekt på at dette er eit viktig prosjekt for regionen, både med omsyn til kraft og effekt tilgang, og den auka aktivitet dette vil føra til.

Sunnhordland, Nord-Rogaland og Hardanger utgjer eit av Norge sine tyngste områder innan energiintensiv industri. Det er av nasjonal verdi at denne industrien har gode rammer. Rein, fornybar energi i form av vasskraft er eit viktig element i dette.

3.4 Kjemisk Forbunds uttalelse av 5. juni 2002

Kjemisk forbund er ikke ført opp som høringsinstans til NVEs innstilling til utbyggingsløsning for Sauda-prosjektet. Prosjektet er imidlertid så sentralt i forhold til forbundets interesser og aktivitet at vi finner det relevant å oversende vårt syn til departementet.

Som sentral aktør på arbeidstakersiden innen kraftintensiv industri forventes det at departementet vil være tjent også med vårt bidrag.

Kraftintensiv industri har i stort, til tross for varierende markedssituasjon og svingende konjunkturer, kontinuerlig forbedret og effektivisert driften slik at verdiskaping og sysselsetting har blitt opprettholdt. Men parallelt med de utfordringer det har vært i eksportmarkedene har den nasjonale usikkerheten innen fundamentet for drift, kraftforsyningen, vært jevnt økende. Denne situasjon kan ikke tillegges utviklingen i eksportmarkedene. Dette er en situasjon som skyldes nasjonale politiske føringer hvor kraftutbyggingen har blitt bremset med økende usikkerhet og risiko for fremtiden som den dagsaktuelle situasjon.

Den generelle situasjon innen videreutvikling av nasjonal kraftproduksjon er negativ. Til tross for Norges betydelige energiressurser har utviklingen blitt slik at kraftforedling fra naturressursene vann og gass nærmest har gått i vranglås. Samtidig er selvforsyningen av kraft avtagende og prognosene for de nærmeste år viser økende avstand mellom kraftbehov og kraftproduksjon. I tillegg forverres denne situasjonen av at det i hele Norden over flere år har vært et etterslep mellom politiske kraftutbyggingstiltak og et voksende kraftunderskudd som resultat. Norden har i voksende grad blitt avhengig av kraftimport fra det nordlige EU og Baltikum. Den pågående klimadebatt gjør situasjon ytterligere komplisert.

Mot dette bakteppe er innstillingen fra NVE i aller høyeste grad en god og avbalansert vurdering. Sett i lys av de overordnede politiske føringer, hvor klima skal settes i sammenheng med industriell drift og vannkraftutbyggingen skal settes i sammenheng med klima og effektivisering av eksisterende vannkraftproduksjon, samt det forhold at det er et stort behov for å øke kraftproduksjonen, så er innstillingen optimal i forhold til de politiske mål for vannkraftproduksjon og behovet for å øke kraftproduksjonen.

I klimasammenheng er det ikke mulig å drive industriell aktivitet med renere kraft enn vannkraft. Norsk kraftintensiv industri har i dag verdens høyeste klimainnhold i sine produkter. Av globale miljøhensyn kan ikke denne industrien drives mer miljøeffektivt enn i Norge. Dette tilsier at en styring av norsk kraftintensiv industri, med vannkraft som innsatsfaktor, er det mest optimale bidrag Norge kan yte overfor det globale miljø.

Hele regionen generelt, (både kommuner og fylker) og industrien spesielt, er i behov av mer kraft. For å få krafttilgjengeligheten god nok er det i tillegg behov for velfungerende overføringslinjer. Både kraftforsyning og inndrastruktur er forsømte oppgaver som akkumuleres opp til effektive sperrer for en fremtidsrettet utvikling for hele regionen.

Det vises spesielt til Norsk Hydros aluminiumsproduksjon på Karmøy. En særdeles viktig kraftintensiv industri med høy verdiskaping for samfunnet og viktig regional betydning for sysselsetting, kommune og omliggende servicenæring. Skal denne virksomheten kunne eksistere må det være tilgang på nok kraft i det nasjonale kraftsystemet og det må være tilgang til et linjeoverføringsnett som kan bringe kraften frem til der den foreldres til høyverdig aluminium med høyt miljøinnhold.

Prosjekt av slike størrelser som det her dreier seg om gir også både tidsavgrensede ringvirkning til sysselsetting under utbygging og økonomi til kommunale strategier med avgjørende langtidsvirkning for utviklingen av den lokale næringsvirksomhet.

Hele prosjektet er følgelig fremtidsrettet og bidrar til å løse de behov både industrien og regionen står overfor både nå og i fremtiden.

Kjemisk Forbund støtter NVEs innstilling til opprusting og utvidelse av kraftanleggende i Sauda.

3.5 LO i Indre Ryfylkes uttalelse av 3. juni 2002

Vedtak: LO i Indre Ryfylke v/styret anbefaler en opprustning og utvidelse av kraftanleggene i Sauda, i tråd med NVEs innstilling.

LO i Indre Ryfylke v/styret vurderer fordelene større enn ulempene.

I LO i Indre Ryfylke v/styret sin vurdering legges det betydelig vekt på den regionale betydning dette prosjektet får, både med hensyn til kraft og effekttilgang og den økte aktivitet dette vil utløse. Dessuten legger vi stor vekt på de positive miljøeffekter dette vil få.

Fakta: I 1991 sendte Saudefaldene, Statskraft og Sunnhordaland Kraftlag i fellesskap forhåndsmelding til NVE om opprustning og utviding av kraftverkene i Sauda.

Verneplan IV og Samla Plan for vassdrag ble behandlet av Stortinget i 1993. I forbindelse med Verneplan IV ble Hamrabø- og Etnevassdraget vernet. Vannføringen i Langfoss er vernet i fem (5) sommermåneder gjennom verneplan II. De andre vassdragene som er omfattet av forhåndsmeldingen er plassert i kategori I i Samla Plan. Vassdrag i kategori 1 er åpne for søknad om konsesjon for utbygging. Som følge av Verneplan IV ble det nødvendig å endre noe på de tekniske løsningene. I tillegg har NVE pålagt utskifting av rørgatene til Sauda I, II og III. Med de nåværende planene, har NVE gitt en utsettelse med å skifte rørene til 2007.

Senere er planene utviklet videre med tanke på å gjøre prosjektet bedre teknisk og økonomisk, og dessuten se på løsninger som kan redusere de negative virkninger på natur og miljø.

Konsesjonssøknaden, som ble sendt NVE skuddårsdagen i rå 2000, er fremmet av Saudaprosjektet. Det er Elkem ved AS Saudefaldene og Sunnhordaland Kraftlag AS som står bak. Rettighetene i Storelvvassdraget tilhører i hovedsak Statskraft, men er av Stortinget leiet ut til Saudaprosjektet frem til 2030. Rettighetene i Lingvang/Tengesdal eies av Sunnhordaland Kraftlag AS.

Saudaprosjektet berører 4 kommuner, Sauda, Suldal, Etne og Odda. Samt to (2) fylkeskommuner. (Rogaland og Hordaland).

Søknaden gjelder opprustning og utvidelse av tidligere utbygging i Sauda og omfatter ny konsesjon for eksisterende reguleringer samt overføring av nye nedbørsfelt og nybygging/ombygging av flere kraftstasjoner, De omsøkte planene innebærer en bedre utnyttelse av allerede utbygde ressurser. Flere av de eksisterende kraftverkene har maskininstallasjoner med begrenset kapasitet og dermed lange brukstider. Av sikkerhetsmessige årsaker er det også gitt pålegg om utskifting av rørgater. Omsøkte nye kraftverkinstallasjoner innebærer en vesentlig økning av installert effekt, hele 400 MW som vil gi en bedre tilpasning til dagens kraftsystem.

Flomtapene som i dag utgjør rundt 180 GWh/år i tapt produksjon vil reduseres til om lag 20 GWh/år.

NVE anbefaler at det gis ny konsesjon til eksisterende reguleringer og at det gis tillatelse til nye overføringer. NVEs innstilling vil gi 960 GWh ny kraft.

De største overføringer, se tabell 3.1.

Vurdering: NVEs innstilling innebærer en investering på ca. 2,5 mrd. kroner. Det vil bety mellom 1300 og 1400 årsverk fordelt over en anleggsperiode på 7-8 år. (Snitt ca. 200 arbeidsplasser pr. år). En opprustning og utvidelse av anleggene vil utløse næringsfond til kommunene. For Odda og Sauda vil det bety 90 millioner kroner, hvor Sauda har vedtatt at disse skal brukes til delfinansiering av vei mellom Etne og Sauda, som vil binde regionene Ryfylke, Sunnhordland/Hardanger nærmere. Ved at bo- og arbeidsmarked blir større vil dette kunne dempe fraflytting fra regionen.

Innen regionen fra Sognefjorden i nord til Boknafjorden i sør er det mangel på krafttilgang. Dette prosjektet vil føre til en bedre balanse i dette kraftmarkedet.

Vannkraft er en ren, CO₂ fri og fornybar energi. Saudaprosjektet vil bidra vesentlig til Norges klimaforpliktelser. Dersom vi må importere tilsvarende energi fra kullfyrte anlegg, vil dette bety 700.00 t CO₂.

BP har planer om å elektrifisere sine installasjoner i Nordsjøen. Dette ønsker de fordi det er et politisk mål å effektivisere kraftanleggene (gasskraft) offshore, og fordi disse anleggene forurenser mye. Videre vil dette bidra positivt for sikkerheten og BP alene vil trenge 1 TWh.

Saudaprosjektet er ulikt andre vannkraftprosjekter. Her er det ingen nye demninger og naturinngrepene begrenser seg i hovedsak til tunneldrift i fjellet, steintipper og anleggsstasjoner. Det er lagt vesentlig vekt på avbøtende tiltak som minstevannføring, plassering og utforming av tipper og etterbruksverdi.

3.6 Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbunds uttalelse av 12. juni 2002

NOPEF har behandlet spørsmålet om opprustning og modernisering av kraftanleggene i Sauda - det såkalte Saudaprosjektet.

NOPEF vil be om å bli tatt med som høringsinstans i det videre arbeidet. Vi legger ved vår uttalelse slik den er utformet av vårt forbundsstyre 12. juni 2002:

«Opprustning og modernisering av kraftanleggene vil gi et betydelig bidrag til kraftbalansen. Vi er også opptatt av at prosjektet gir en vesentlig bedre utnyttelse av tidligere utbygde vassdrag og at overføring av nye vassdrag bidrar til effektiv energitilgang med vesentlig betydning for kraftoppdekningen.

NOPEF vil også påpeke at den kraftmengden som blir frigjort, ligger tett opp til det som er behovet som planene om elektrifisering av oljeinstallasjonene rundt Ekofisk innebærer. Dette tiltaket vil gi en direkte innsparing på 700.00 tonn CO₂ og er et prosjekt som NOPEF ser på som særs viktig.

Saudaprosjektet er ulik andre vannkraftprosjekter. Her er det ingen nye demninger og naturinngrepene begrenser som i hovedsak til tunneldrift i fjellet, steintipper og anleggsstasjoner. Det er lagt vesentlig vekt på avbøtende tiltak som minstevannføring, plassering og utforming av tipper og etterbruksverdi.

Prosjektet vil også gi mellom 1300 og 1400 årsverk fordelt over en anleggsperiode på 7-8 år. Dette er viktige arbeidsplasser for lokalmiljøet. Ved at bo- og arbeidsmarked blir større vil dette kunne dempe fraflytting fra regionen.»

NOPEF ønsker ut fra ovenstående å støtte NVEs innstilling.

3.7 Sauda Fagforening avd. 188 sin uttalelse av 3. juni 2002

Vedtak: Sauda Fagforening v/styret anbefaler en opprustning og utvidelse av kraftanleggene i Sauda, i tråd med NVEs innstilling.

Sauda Fagforening v/styret vurderer fordelene større enn ulempene.

Sauda Fagforening sin vurdering legges det betydelig vekt på den regionale betydning dette prosjektet får, både med hensyn til kraft og effekttilgang og den økte aktivitet dette vil utløse. Dessuten legger vi stor vekt på de positive miljøeffekter dette vil få.

Fakta: I 1991 sendte Saudefaldene, Statskraft og Sunnhordaland Kraftlag i fellesskap forhåndsmelding til NVE om opprustning og utviding av kraftverkene i Sauda.

Verneplan IV og Samla Plan for vassdrag ble behandlet av Stortinget i 1993. I forbindelse med Verneplan IV ble Hamrabø- og Etnevassdraget vernet. Vannføringen i Langfoss er vernet i fem (5) sommermåneder gjennom verneplan II. De andre vassdragene som er omfattet av forhåndsmeldingen er plassert i kategori I i Samla Plan. Vassdrag i kategori 1 er åpne for søknad om konsesjon for utbygging. Som følge av Verneplan IV ble det nødvendig å endre noe på de tekniske løsningene. I tillegg har NVE pålagt utskifting av rørgatene til Sauda I, II og III. Med de nåværende planene, har NVE gitt en utsettelse med å skifte rørene til 2007.

Senere er planene utviklet videre med tanke på å gjøre prosjektet bedre teknisk og økonomisk, og dessuten se på løsninger som kan redusere de negative virkninger på natur og miljø.

Konsesjonssøknaden, som ble sendt NVE skuddårsdagen i år 2000, er fremmet av Saudaprosjektet. Det er Elkem ved AS Saudefaldene og Sunnhordaland Kraftlag AS som står bak. Rettighetene i Storelvvassdraget tilhører i hovedsak Statskraft, men er av Stortinget leiet ut til Saudaprosjektet frem til 2030. Rettighetene i Lingvang/Tengesdal eies av Sunnhordaland Kraftlag AS.

Saudaprosjektet berører 4 kommuner, Sauda, Suldal, Etne og Odda. Samt to (2) fylkeskommuner. (Rogaland og Hordaland).

Søknaden gjelder opprustning og utvidelse av tidligere utbygging i Sauda og omfatter ny konsesjon for eksisterende reguleringer samt overføring av nye nedbørsfelt og nybygging/ombygging av flere kraftstasjoner. De omsøkte planene innebærer en bedre utnyttelse av allerede utbygde ressurser. Flere av de eksisterende kraftverkene har maskininstallasjoner med begrenset kapasitet og dermed lange brukstider. Av sikkerhetsmessige årsaker er det også gitt pålegg om utskifting av rørgater. Omsøkte nye kraftverkinstallasjoner innebærer en vesentlig økning av installert effekt, hele 400 MW som vil gi en bedre tilpasning til dagens kraftsystem.

Flomtapene som i dag utgjør rundt 180 GWh/år i tapt produksjon vil reduseres til om lag 20 GWh/år.

NVE anbefaler at det gis ny konsesjon til eksisterende reguleringer og at det gis tillatelse til nye overføringer. NVEs innstilling vil gi 960 GWh ny kraft.

De største overføringer er, se tabell 3.2.

Vurdering: NVEs innstilling innebærer en investering på ca. 2,5 mrd. kroner. Det vil bety mellom 1300 og 1400 årsverk fordelt over en anleggsperiode på 7-8 år. (Snitt ca. 200 arbeidsplasser pr. år).

En opprustning og utvidelse av anleggene vil utløse næringsfond til kommunene. For Odda og Sauda vil det bety 90 millioner kroner, hvor Sauda har vedtatt at disse skal brukes til delfinansiering av vei mellom Etne og Sauda, som vil binde regionene Ryfylke, Sunnhordland/Hardanger nærmere. Ved at bo- og arbeidsmarked blir større vil dette kunne dempe fraflytting fra regionen.

Innen regionen fra Sognefjorden i nord til Boknafjorden i sør er det mangel på krafttilgang. Dette prosjektet vil føre til en bedre balanse i dette kraftmarkedet.

Vannkraft er en ren, CO₂ fri og fornybar energi. Saudaprosjektet vil bidra vesentlig til Norges klimaforpliktelser. Dersom vi må importere tilsvarende energi fra kullfyrte anlegg, vil dette bety 700.000 t CO₂.

BP har planer om å elektrifisere sine installasjoner i Nordsjøen. Dette ønsker de fordi det er et politisk mål å effektivisere kraftanleggene (gasskraft) offshore, og fordi disse anleggene forurenser mye. Videre vil dette bidra positivt for sikkerheten og BP alene vil trenge 1 TWh.

Saudaprosjektet er ulik andre vannkraftprosjekter. Her er det ingen nye demninger og naturinngrepene begrenser seg i hovedsak til tunneldrift i fjellet, steintipper og anleggsstasjoner. Det er lagt vesentlig vekt på avbøtende tiltak som minstevannføring, plassering og utforming av tipper og etterbruksverdi.

3.8 Sauda Vekst AS uttalelse av 11. juni 2002

Sauda Vekst AS er eit selskap med 68 eigarar frå eit breitt spekter av næringslivet i Sauda. Industri, reiseliv, handel, administrativ og offentlege tenester er representert i selskapet.

Sauda Vekst AS vil gi følgjande uttale til Saudaprosjektet:

Med grunnlag i dei vurderingar som er gjort nedanfor vil Sauda Vekst AS tilrå at opprustning og utviding av kraftverka i Sauda blir gjennomført i samsvar med innstillinga frå Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Til grunn for vår uttale ligg følgjande:

1. Utvikling av samfunn og næringsliv

   Saudaprosjektet handlar om opprustning og utviding av eksisterande anlegg i fjellområdet nord og aust for Sauda sentrum. I tillegg til Sauda kommune, vil det og medføra anleggsverksemd i nabokommunane, Etne, Odda og Suldal.

   Med unntak av Etne, som siste år hadde ein liten auke, slit alle kommunane i området med nedgang i folketal og stigande alderssamansetting. Dette er ein trend som har gått over lengre tid, særleg i industrikommunane Sauda og Odda.

   Denne utviklinga er negativ både for samfunnet generelt og for næringslivet. Utfordring nummer ein er å snu denne trenden, og Saudautbygginga vil i kraft av sitt omfang bli ein viktig faktor i dette arbeidet både på kort og lang sikt.

2. Verknad for næringslivet lokalt og i regionen

   Saudautbygginga vil medføra ein total investering på 2,5 mrd. kroner. Vidare vil det gi 2-300 årsverk/år i ein periode på 7 år, der lokalt/regionalt næringsliv vil få store moglegheiter til sysselsetting, utvikling og kompetanseheving. Saudautbygginga vil årleg gi lokale skattar og avgifter til kommunane på 30-50 mill. kroner, og det vil medføra næringsfond til dei same kommunane. For Sauda vil næringsfondet åleine gi 80-90 mill. kroner, som er vedtatt brukt til delvis finansiering av ny veg mellom Sauda og Etne. Vegen vil knyta nærare saman regionane Ryfylke og Hardanger/Sunnhordland og gi vesentleg utviding av ein felles bu- service- og arbeidsmarknad i regionen.

3. Prosessindustri og elkraftproduksjon

   Oddaindustrien, medrekna smelteverket i Ålvik, Søral på Husnes, Hydro Aluminium Karmøy og Saudaindustrien utgjer eit tyngdepunkt for prosessindustri i Norge og gir i dag 2200 arbeidsplassar. Alle desse bedriftene er hjørnesteinsbedrifter i kommunane og i regionen. Samtidig er regionen eit nasjonalt tyngdepunkt for energiproduksjon med ein samla produksjon på 17 000 GWh pr. år.

   Sjølv om området er eit nasjonalt tyngdepunkt for energiproduksjon, har det ytre området mellom Sognefjorden og Boknafjorden (inkl. Bergen og Haugesund) eit stort underskott av kraft grunna låg eigenproduksjon og liten overføringskapasitet på linjenettet. Ut frå tal frå Statnett, vil ein i 2005 måtte importere om lag 7000 GWh til dette området. Ei opprusting og utviding av kraftproduksjonen i Sauda vil gjere at området ikkje vert så sårbart i periodar med effekt- og energimangel. Slik det er i dag, står prosessindustrien på Haugalandet i fare for å redusera/stansa produksjonen i periodar med kraftmangel. Så viktig som prosessindustrien er for sysselsetting og utvikling i denne regionen er dette ein utvikling som ikkje kan aksepterast.

4. Miljø og natur

   Vasskraft er rein, CO₂ fri og fornybar energi. Dersom alternativet var bruk av kolkraft, ville produksjon av 100 GWh medført utslepp på om lag 700 000 tonn CO₂.

   Saudaprosjektet har lite til felles med tradisjonell vasskraftutbygging. Her blir ingen nye reguleringsmagasin og det er lagt vekt på avbøtande tiltak, med minstevassføring i dei fleste elvar og bekker og naturtilpassa steintippar. Ei utviding og opprustning som Saudautbygginga representerar vil naturleg nok ha naturmessige konsekvansar, men dei sentrale fjellområde, Skaulen inkludert, vil i svært liten grad bli merka av utbygginga både under anleggsperioden og i ettertid.

3.9 Suldal Handel & Industriforenings uttalelse av 13. juni 2002

Uttalegrunnlaget:

Verknader for næringslivet og samfunn - lokalt og regionalt

Saudautbygginga medfører investeringar på ca. 2,5 mrd. kroner og gir 2-300 årsverk pr. år i ein 7 års periode. Lokalt/regionalt næringsliv vil få store moglegheiter til sysselsetting, utvikling, kompetanseheving og å nytta erfaring frå tidlegare kraftutbyggingar i distriktet til vidareutvikling av eksisterande verksemder. Betydelege beløp vert tilført næringsfonda i dei berørte kommunane. For Sauda sin del har ein alt vedteke å nytte fondet til delvis finansiering av ny veg mellom Sauda og Etne. Denne vegen vil knyta saman regionane Ryfylke og Hardander/Sunnhordland og gi vesentleg utviding av ein felles bu- service og arbeidsmarknad i regionen og åpna for nyskaping og næringsutvikling. Det siste er heilt avgjerande for folketalutviklinga og servicetilbodet i eit distrikt som slit med nedgong i folketalet og ei alderssamansetjing der ungdomen er klart i mindretal.

I tillegg syner ein til konsesjonssøknaden frå Saudaprosjektet samt innstillinga frå NVE.

Elkraftproduksjon og Prosessindustri

Oddaindustrien medrekna smelteverket i Ålvik, Søral på Husnes, Hydro Aluminium Karmøy og Saudaindustrien utgjer i dag eit sentrum for norsk prosessindustri. Desse verksemdene tel 2200 arbeidsplassar og er å sjå på som hjørnesteinsbedrifter i kommunane og regionen. Samtidig er regionen eit nasjonalt tyngdepunkt for energiproduksjon med ein samla produksjon på 17 000 GWh pr. år.

Det ytre området mellom Sognefjorden og Boknafjorden (inkl. Bergen og Haugesund) har eit stort underskott av kraft grunna lån eigenproduksjon og liten overføringskapasitet på linjenettet. Berekningar fortal at ein i 2005 må importera om lag 7000 GWh til dette området. Ei opprusting og utviding av kraftproduksjonen i Sauda vil gjera området mindre sårbart i periodar med energimangel. I dag står prosessindustrien på Haugalandet i fare for å redusera/stansa produksjonen i periodar med kraftmangel. Det er ein situasjon me ikkje kan leva med i lengda, når ein veit kor viktig denne industrien er for sysselsetting og utvikling i regionen.

Miljø og naturinngrep

Saudaprosjektet skil seg frå tradisjonell vasskraftutbygging. Utbygginga vil naturleg nok ha naturmessige konsekvensar, men i heilt anna grad enn det ein tradisjonelt forbind med slike byggverk.

Anlegget er fritt for nye reguleringsmagasin og det er lagt stor vekt på tiltak som tek omsyn til minstevassføring i dei fleste elvar og bekker samstundes som steintippane er naturtilpasse. Vasskraft er dessutan rein, CO₂ fri og fornybar energi.

Uttale:

Med grunnlag i ovafornemde ser Suldal Handel & Industriforening det svært viktig å opprusta og utvida kraftverka i Sauda i samsvar med innstillinga frå NVE.

3.10 Rogaland Arbeiderpartis uttalelse av 14. juni 2002

Rogaland Arbeiderpartis representantskap støtter NVE sin innstilling i forbindelse med konsesjonssøknad for opprusting og utvidelse av vannkraftproduksjonen i og omkring Sauda.

Representantskapet har i denne sammenhengen merket seg at NVE vurderer virkningene for vassdragsnaturen i områdene som små, og betydelig mindre enn de fordelene en utvikling av ressursene vil gi. Minstevannsføring, biologi og botaniske hensyn til naturen er ivaretatt på en forsvarlig måte.

Representantskapet legger vekt på at slik videreutvikling av vannkraftressursene vil skaffe frem forurensingsfri og fornybar energi i betydelige mengder som distriktet trenger.

Representantskapet legger også avgjørende vekt på den positive virkningen prosjektet vil gi for næringsutvikling i Indre Ryfylke, og for hele Haugalandet.

3.11 Karmøy Næringsråds uttalelse av 17. juni 2002

Karmøy Næringsråd har i møte 13.06.2002 avgitt følgende enstemmige uttalelse:

«Karmøy Næringsråd, som er en organisasjon for næringslivet i Karmøy, finner det både riktig og nødvendig å avgi en uttalelse til den planlagte vannkraftutbyggingen i Saudafjella. Saudautbyggingen handler om opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg uten et eneste nytt reguleringsmagasin, der det er lagt betydelig vekt på avbøtende tiltak.

Utbyggingen ligger i et område med nedgang i folketall og økende alderssammensetting, en trend som har pågått over lengre tid.

Saudautbyggingen med sine planlagte investeringer på 2,5 mrd. kroner vil bli en viktig faktor for kunne snu denne trenden. Den vil også bidra til utbygging og styrking av infrastrukturen i Sauda og Etne kommuner, og gi en vesentlig utvidelse av et felles bo-service-og arbeidsmarked i regionen.

Hydro Aluminium Karmøy, Søral Husnes, Oddaindustrien, smelteverket i Ålvik og Saudaindustrien utgjør et tyngdepunkt for prosessindustrien i Norge, der alle bedriftene er hjørnesteinsbedrifter i kommunene- og regionen.

På grunn av liten overføringskapasitet på det elektriske ledningsnettet har regionen et vesentlig kraftunderskudd, der det er behov for betydelig kraftimport. Ifølge Statnett er importbehovet i år 2005 anslått til 7.000 GWh.

I dagens situasjon står prosessindustrien i regionen (Haugalandet) i fare for å måtte redusere/stanse produksjonen i perioder med kraftmangel. Det er innlysende at en slik situasjon er meget alvorlig for prosessindustriens fortsatte eksistens og utvikling i regionen, og den kan ikke aksepteres.

Opprusting og utbygging av kraftproduksjonen i Saudafjella i samsvar med NVE sin innstilling gjør at regionen ikke blir så sårbar i perioder med effekt- og energimangel, da energitilgangen ligger i det aktuelle distriktet.

Miljømessig er vannkraft ren og fornybar energi. Alternativet i dagens situasjon er import av fossil eller kjernefysisk produsert energi. Valget bør da være rimelig enkelt. Utbyggingen vil selvsagt ha naturmessige konsekvenser, men de sentrale fjellområdene, Skaulen inkludert, vil i svært liten grad bli merket av utbyggingen. Her står det om å opprettholde sentrale hjørnesteinsbedrifter i regionen, og sikre disse arbeidsplassene positive utviklingsmuligheter i framtida.

Næringsrådet ser det derfor særdeles viktig at det gis samtykke til den planlagte utbyggingen.

Konklusjon:

Karmøy Næringsråd vil på det sterkeste anbefale at opprusting og utvidelse av kraftverkene i Sauda blir gjennomført i samsvar med innstillingen fra NVE.»

3.12 Sauda Fabrikkarbeiderforenings uttalelse av 17. juni 2002

Vi viser til departementets invitasjon til høring i nevnte sak. Sauda Fabrikkarbeiderforening er ikke høringsinstans i saken men vil likevel gi noen synspunkter i denne for oss og Sauda så viktig sak.

Sauda Fabrikkarbeiderforening er største fagforening og representerer 300 av de ansatte ved Eramet Norway Sauda sitt smelteverk i Sauda. Foreningen er opptatt av industriens utvikling og fremtid i Norge. I den forbindelse vil Sauda prosjektet om utvidelse og opprusting av kraftanleggene i Saudafjellene være av stor betydning for både Saudasamfunnet og industrien i Norge.

Sauda Fabrikkarbeiderforening har i sin vurdering lagt vekt på den regionale betydning dette prosjektet får, både med hensyn til kraft og effekttilgang og den økte aktivitet dette vil utløse. Dessuten legger vi stor vekt på de positive miljøeffekter dette vil få.

NVEs innstilling innebærer en investering på ca. 2,5 mrd. kroner. Det vil bety mellom 1300 og 1400 årsverk fordelt over en anleggsperiode på 7-8 år. (Snitt ca. 200 arbeidsplasser pr. år).

En opprustning og utvidelse av anleggene vil utløse ett næringsfond til kommunene. For Odda og Sauda vil det bety 90 millioner kroner, hvor Sauda har vedtatt at disse skal brukes til delfinansiering av vei mellom Etne og Sauda, som vil binde regionene Ryfylke, Sunnhordland/Hardanger nærmere. Ved at bo og arbeidsmarked blir større vil dette kunne dempe fraflytting fra regionen.

Innen regionen fra Sognefjorden i nord til Boknafjorden i sør er det mangel på krafttilgang. Dette prosjektet vil føre til en bedre balanse i dette kraftmarkedet.

Vannkraft er en ren, CO₂ fri og fornybar energi. Saudaprosjektet vil bidra vesentlig til Norges klimaforpliktelser. Dersom vi må importere tilsvarende energi fra kullfyrte anlegg, vil dette bety 700.000 tonn CO₂.

BP har planer om å elektrifisere sine installasjoner i Nordsjøen. Dette ønsker de fordi det er et politisk mål å effektivisere kraftanleggene (gasskraft) offshore, og fordi disse anleggene forurenser mye. Videre vil dette bidra positivt for sikkerheten og BP alene vil trenge 1 TWh.

Sauda prosjektet er ulik andre vannkraftprosjekter. Her er det ingen nye demninger og naturinngrepene begrenser seg i hovedsak til tunneldrift i fjellet, steintipper og anleggstasjoner. Det er lagt vesentlig vekt på avbøtende tiltak som minstevannføring, plassering og utforming av tipper og etterbruksverdi.

Sauda Fabrikkarbeiderforening går derfor med dette ut og støtter helt opp om NVEs innstilling til utvidelse og opprusting av kraftanleggene i Sauda.

3.13 FLT avd. 106 sin uttalelse av 18. juni 2002

Vedtak:

FLT v/styret anbefaler en opprustning og utvidelse av kraftanleggene i Sauda, i tråd med NVEs innstilling.

FLT v/styret vurderer fordelene større enn ulempene.

FLT sin vurdering legges det betydelig vekt på den regionale betydning dette prosjektet får, både med hensyn til kraft og effekttilgang og den økte aktivitet dette vil utløse. Dessuten legger vi stor vekt på de positive miljøeffekter dette vil få.

Fakta:

I 1991 sendte Saudefaldene, Statskraft og Sunnhordaland Kraftlag i fellesskap forhåndsmelding til NVE om opprustning og utviding av kraftverkene i Sauda.

Verneplan IV og Samla Plan for vassdrag ble behandlet av Stortinget i 1993. I forbindelse med Verneplan IV ble Hamrabø- og Etnevassdraget vernet. Vannføringen i Langfoss er vernet i fem (5) sommermåneder gjennom verneplan II. De andre vassdragene som er omfattet av forhåndsmeldingen er plassert i kategori I i Samla Plan. Vassdrag i kategori 1 er åpne for søknad om konsesjon for utbygging. Som følge av Verneplan IV ble det nødvendig å endre noe på de tekniske løsningene. I tillegg har NVE pålagt utskifting av rørgatene til Sauda I, II og III. Med de nåværende planene, har NVE gitt en utsettelse med å skifte rørene til 2007.

Senere er planene utviklet videre med tanke på å gjøre prosjektet bedre teknisk og økonomisk, og dessuten se på løsninger som kan redusere de negative virkninger på natur og miljø.

Konsesjonssøknaden, som ble sendt NVE skuddårsdagen i år 2000, er fremmet av Saudaprosjektet. Det er Elkem ved AS Saudefaldene og Sunnhordaland Kraftlag AS som står bak. Rettighetene i Storelvvassdraget tilhører i hovedsak Statskraft, men er av Stortinget leiet ut til Saudaprosjektet frem til 2030. Rettighetene i Lingvang/Tengesdal eies av Sunnhordaland Kraftlag AS.

Saudaprosjektet berører 4 kommuner, Sauda, Suldal, Etne og Odda. Samt to (2) fylkeskommuner. (Rogaland og Hordaland).

Søknaden gjelder opprustning og utvidelse av tidligere utbygging i Sauda og omfatter ny konsesjon for eksisterende reguleringer samt overføring av nye nedbørsfelt og nybygging/ombygging av flere kraftstasjoner, De omsøkte planene innebærer en bedre utnyttelse av allerede utbygde ressurser. Flere av de eksisterende kraftverkene har maskininstallasjoner med begrenset kapasitet og dermed lange brukstider. Av sikkerhetsmessige årsaker er det også gitt pålegg om utskifting av rørgater. Omsøkte nye kraftverkinstallasjoner innebærer en vesentlig økning av installert effekt, hele 400 MW som vil gi en bedre tilpasning til dagens kraftsystem.

Flomtapene som i dag utgjør rundt 180 GWh/år i tapt produksjon vil reduseres til om lag 20 GWh/år.

NVE anbefaler at det gis ny konsesjon til eksisterende reguleringer og at det gis tillatelse til nye overføringer. NVEs innstilling vil gi 960 GWh ny kraft.

De største overføringer er, se tabell 3.3.

Vurdering:

NVEs innstilling innebærer en investering på ca. 2,5 mrd. kroner. Det vil bety mellom 1300 og 1400 årsverk fordelt over en anleggsperiode på 7-8 år. (Snitt ca. 200 arbeidsplasser pr. år).

En opprustning og utvidelse av anleggene vil utløse næringsfond til kommunene. For Odda og Sauda vil det bety 90 millioner kroner, hvor Sauda har vedtatt at disse skal brukes til delfinansiering av vei mellom Etne og Sauda, som vil binde regionene Ryfylke, Sunnhordland/Hardanger nærmere. Ved at bo- og arbeidsmarked blir større vil dette kunne dempe fraflytting fra regionen.

Innen regionen fra Sognefjorden i nord til Boknafjorden i sør er det mangel på krafttilgang. Dette prosjektet vil føre til en bedre balanse i dette kraftmarkedet.

Vannkraft er en ren, CO₂ fri og fornybar energi. Saudaprosjektet vil bidra vesentlig til Norges klimaforpliktelser. Dersom vi må importere tilsvarende energi fra kullfyrte anlegg, vil dette bety 700.000 t CO₂.

BP har planer om å elektrifisere sine installasjoner i Nordsjøen. Dette ønsker de fordi det er et politisk mål å effektivisere kraftanleggene (gasskraft) offshore, og fordi disse anleggene forurenser mye. Videre vil dette bidra positivt for sikkerheten og BP alene vil trenge 1 TWh.

Saudaprosjektet er ulikt andre vannkraftprosjekter. Her er det ingen nye demninger og naturinngrepene begrenser seg i hovedsak til tunneldrift i fjellet, steintipper og anleggsstasjoner. Det er lagt vesentlig vekt på avbøtende tiltak som minstevannføring, plassering og utforming av tipper og etterbruksverdi.

3.14 Haugaland Industri- og Næringsforenings uttalelse av 17. juni 2002

Haugalandet omfatter kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Vindafjord Ølen, Utsira og Sauda i Rogaland og kommunene Sveio og Etne i Hordaland. Haugaland Industri- og Næringsforening er Haugalandets største næringsorganisasjon. Foreningen har direkte bedriftsmedlemmer og i tillegg organisasjoner i de enkelte kommuner fra regionene Haugalandet og Sunnhordland. Til sammen utgjør det en medlemsmasse på opp mot 400 bedrifter. Bedriftene er representert i mange bransjer og i størrelse fra enmannsforetak til de største lokomotivbedrifter i regionen.

Grunnlaget for vår uttalelse er:

Prosessindustri og elkraftproduksjon

Haugalandsregionen fra Karmøy i vest til Ryfylke og Hardanger i øst utgjør et tyngdepunkt for prosessindustri i Norge. Grunnlaget for disse mange tusen arbeidsplassene er utnyttelse av vannkraftressursene, og alle de bedriftene det her er snakk om er hjørnesteinsbedrifter i sine respektive kommuner og i regionen.

Selv om området også er et nasjonalt tyngdepunkt for energiproduksjon, har det ytre området mellom Sognefjorden og Boknafjorden (inkl. Bergen og Haugesund) et stigende underskudd av kraft grunnet lav egenproduksjon og liten overføringskapasitet på linjenettet. Nye overføringslinjer inn i området (jf. Statnett sine planer om ny ledning mellom Sauda og Liastøl), vil kunne avhjelpe dette noe. Men som kjent vil også hele landet kunne oppleve effektmangel i tunglastperioder vinterstid. Disse bekymringer har og kommet til uttrykk fra Regjering og Storting i ulike sammenhenger, og Statnett har som kjent inngått avtaler med prosessindustribedrifter også i vår region om utkobling i anstrengte perioder.

En opprusting og utvidelse av kraftproduksjonen i Sauda vil gjøre at området ikke blir så sårbart i perioder med effekt- og energimangel, - da eksempelvis Sauda-prosjektet bidrar med 400 nye og regulerbare MW og 1000 GWh på rett side av flaskehalsene. Et eventuelt gasskraftverk på Kårstø ville og vært gunstig i forhold til denne problematikken, men det synes å være langt fram i tid før dette eventuelt kan la seg realisere.

Næringsutvikling i praksis

Indre deler av Haugalandet sliter med nedgang i folketallet og mangel på nye arbeidsplasser. Saudaprosjektet - med investeringer på over 2 mrd. kr og 200 arbeidsplasser pr. år i 7 år - vil kunne være en svært viktig vekstimpuls for denne del av regionen. Med tilgang på kapital og kompetanse vil det kunne skapes grobunn for ny næringsvirksomhet - dette er eksempelvis Norsk Stein AS i Suldal et eksempel på. Denne bedriften er et direkte resultat av Ulla Førre-utbyggingen - og er i dag med sine 70 arbeidsplasser den største i kommunen.

Miljø og natur

Vannkraft er ren, CO₂ - fri og fornybar energi. Dersom alternativet var bruk av kullkraft, ville produksjon av 100 GWh medført utslipp på om lag 700 000 tonn CO₂ pr. år.

Saudaprosjektet har lite til felles med tradisjonell vasskraftutbygging. Her blir det ingen nye reguleringsmagasin og det er lagt stor vekt på avbøtende tiltak, med minstevassføring i de fleste elver og bekker.

I tillegg er det slik at mange av inngrepene vil være reversible - det vil si at hvis framtidige generasjoner vil ha den naturlige vannføring tilbake i alle de regulerte elver og bekker, er det svært enkelt å gjøre dette.

Derfor vil vi hevde at dette er et prosjekt med stor miljømessig oppside og små naturinngrep.

Uttale:

Med grunnlag i de vurderinger som her er gjort vil Haugaland Industri- og Næringsforening anbefale at opprustning og utvidelse av kraftverkene i Sauda blir gjennomført i samsvar med innstillingen fra NVE.

3.15 Ressursgruppa for Ryfylke. Næringsforeningen i Stavanger-regionens uttalelse 17. juni 2002

Representantar frå næringslivet i Ressursgruppa for Ryfylke finner det nødvendig å komma med følgende uttale:

Verknad for næringslivet lokalt og i regionen:

Saudautbygginga vil medføra ein total investering på 2,5 mrd. kroner. Vidare vil det gi 2-300 årsverk/år i ein periode på 7 år, der lokalt/regionalt næringsliv vil få store moglegheiter til sysselsetting, utvikling og kompetanseheving. Saudautbygginga vil årleg gi lokale skattar og avgifter til kommunane på 30 - 50 mill. kroner, og det vil gi avsetning til næringsfond til dei same kommunane. For Sauda vil næringsfondet åleine gi 80-90 mill. kroner, som er vedtatt brukt til delvis finansiering av ny veg mellom Sauda og Etne. Vegen vil knyta nærare saman regionane Ryfylke og Hardanger/Sunnhordland og gi vesentleg utviding av ein felles bu- service- og arbeidsmarknad i regionen.

I tillegg syner ein til konsesjonssøknaden frå Saudaprosjektet samt innstillinga frå NVE.

Utvikling av samfunn og næringsliv:

Saudaprosjektet handlar om opprustning og utviding av eksisterande anlegg i fjellområdet nord og aust for Sauda sentrum. I tillegg til Sauda kommune, vil det og medføra anleggsverksemd i nabokommunane, Etne, Odda og Suldal.

Med unntak av Etne, som siste år hadde ein liten auke, slit alle kommunane i området med nedgang i folketal og stigande alderssamansetjing. Dette er ein trend som har gått over lengre tid, særleg i industrikommunane Sauda og Odda.

Denne utviklinga er negativ både for samfunnet generelt og for næringslivet. Utfordring nummer ein er å snu denne trenden, og Saudautbygginga vil i kraft av sitt omfang bli ein viktig faktor i dette arbeidet både på kort og lang sikt.

Prosessindustri og elkraftproduksjon:

Oddaindustrien medrekna smelteverket i Ålvik; Søral på Husnes, Hydro Aluminium Karmøy og Saudaindustrien utgjer eit tyngdepunkt for prosessindustri i Noreg og gir i dag 3200 arbeidsplassar. Alle desse bedriftene er hjørnesteinsbedrifter i kommunane og i regionen. Samtidig er regionen eit nasjonalt tyngdepunkt for energiproduksjon med ein samla produksjon på 17 000 GWh pr. år.

Sjølv om området er eit nasjonalt tyngdepunkt for energiproduksjon, har det ytre området mellom Sognefjorden og Boknafjorden (inkl. Bergen og Haugesund) eit stort underskott av kraft grunna låg eigenproduksjon og liten overføringskapasitet på linjenettet. Ut frå tal frå Statnett, vil ein i 2005 måtte importere om lag 7000 GWh til dette området. Ei opprusting og utviding av kraftproduksjonen i Sauda vil gjere at området ikkje vert så sårbart i periodar med effekt- og energimangel. Slik det er i dag, står prosessindustrien på Haugalandet i fare for å redusera/stansa produsjonen i periodar med kraftmangel. Så viktig som prosessindustrien er for sysselsetting og utvikling i denne regionen er dette ein utvikling som ikkje kan aksepterast.

Miljø og natur:

Vasskraft er rein, CO₂ - fri og fornybar energi. Dersom alternativet var bruk av kolkraft, ville produksjon av 100 GWh medført utslepp på om lag 700 000 tonn CO₂.

Saudaprosjektet har lite til felles med tradisjonell vasskraftutbygging. Her blir ingen nye reguleringsmagasin og det er lagt vekt på avbøtande tiltak, med minstevassføring i dei fleste elvar og bekker og naturtilpassa steintippar. Ei utviding og opprustning som Saudautbygginga representerar vil naturleg nok ha naturmessige konsekvensar, men dei sentrale fjellområde, Skaulen inkludert, vil i svært liten grad bli merka av utbygginga både under anleggsperioden og i ettertid.

Uttale:

Med grunnlag i dei vurderingar som her er gjort vil Ressursgruppa for Ryfylke tilrå at opprustning og utviding av kraftverka i Sauda blir gjennomført i samsvar med innstillinga frå NVE.

3.16 Hydro Aluminium Karmøys uttalelse av 19. juni 2002

Hydro Aluminium Karmøy er Europas største aluminiumsverk og produserer 270 000 tonn aluminium pr. år. Sammen med videreforedling, forskning og utvikling, og øvrige støttefunksjoner, sysselsetter Hydro Aluminium Karmøy 1700 ansatte og står for en årlig omsetning på 7 milliarder NOK. Sysselsettingseffekten i bedriftens nærområde regnes å være 3 til 4 ganger bedriftens ansatte, og ringvirkningene er betydelige for de lokale service og vedlikeholdsbedrifter som er leverandører til aluminiumverket.

Prosessindustri og elkraftproduksjon:

Haugalandsregionen fra Karmøy i vest til Ryfylke og Hardanger i øst utgjør et tyngdepunkt for prosessindustrien i Norge. Grunnlaget for denne industrien med sine mange tusen arbeidsplasser, er utnyttelse av vannkraftressursene, samtidig som bedriftene det her er snakk om er hjørnesteinsbedrifter i sine respektive kommuner og i regionen.

Selv om området også er et nasjonalt tyngdepunkt for energiproduksjon, har Haugalandet et stigende underskudd av kraft grunnet lav egenproduksjon og liten overføringskapasitet på linjenettet. Aluminiumverket på Karmøy er derfor lagt inn på utkoplingsautomatikk som innebærer utkopling av elektrolyseanleggene dersom overføringskapasiteten overskrides. Slik utkopling gir avbrudd i produksjonen og er ikke ønsket. Dette kan forhindres ved enten å bygge ut linjekapasiteten inn til området, eller utbygging av energiproduksjonen innenfor området. (Jf. Statnetts planer om ny linje mellom Sauda og Liastøl).

Det er videre kjent at hele landet vil kunne oppleve effektmangel i tunglastperioder vinterstid. Disse bekymringer har også kommet til uttrykk fra Regjering og Storting i ulike sammenhenger, og Statnett har som kjent inngått avtaler med prosessindustribedrifter om utkobling i anstrengte perioder. Hydro Aluminium Karmøy har bidratt med last-utkopling i slike situasjoner, men bedriften kan bare kobles ut i korte perioder (max 1 time) for at det ikke skal føre til alvorlige driftsproblemer i produksjonsanleggene.

En opprusting og utvidelse av kraftproduksjonen i Sauda vil gjøre at området ikke blir så sårbart i perioder med effekt- og energimangel, - da eksempelvis Sauda-prosjektet bidrar med 400 nye og regulerbare MW og 1000 GWh på rett side av flaskehalsene. Et eventuelt gasskraftverk på Kårstø ville og vært gunstig i forhold til denne problematikken, men det synes å være langt fram i tid før dette eventuelt kan la seg realisere.

Miljø og natur:

Vasskraft er ren. CO₂-fri og fornybar energi. Dersom alternativet var bruk av kullkraft, ville produksjon av 1000 GWh medført utslipp på om lag 700 000 tonn CO₂ pr. år.

Saudaprosjektet har lite til felles med tradisjonell vasskraftutbygging. Her blir det ingen nye reguleringsmagasin og det er lagt stor vekt på avbøtende tiltak, med minstevassføring i de fleste elver og bekker.

I tillegg er det slik at mange av inngrepene vil være reversible- det vil si at hvis framtidige generasjoner vil ha den naturlige vannføring tilbake i alle de regulerte elver og bekker, er det svært enkelt å gjøre dette.

Derfor vil vi hevde at dette er et prosjekt som stor miljømessig oppside og små naturinngrep.

Uttalelse:

Med grunnlag i de vurderinger som her er gjort vil Hydro Aluminium Karmøy anbefale at opprustning og utvidelse av kraftverkene i Sauda blir gjennomført i samsvar med innstillingen fra NVE.

3.17 Ryfylke IKS' uttalelse av 13. juni 2002

Ryfylke-kommunane IKS er eit heileigd interkommunalt selskap oppretta av kommunane Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand og Finnøy kommunar. Selskapet representerer med unntak av Sauda kommune som har observasjonsstatus i styret, samtlege fastlandskommunar i Ryfylke i tillegg til øykommunen Finnøy.

Ryfylke IKS er kjend med dei utbyggingsplanar som føreligg, og det tilråding til utbyggingsalternativ som er gitt av NVE.

Selskapet er opptatt av at naturgjevne tilhøve i Ryfylke vert utnytta som lekk i arbeid for busetjing og etablering av næringsliv. Kraftutbygging har vore ein vesentleg verdifaktor i så måte i regionen. Saudaprosjektet er eit svært viktig tiltak nå. Dette er ei tid med generelt press mot distrikta. Dei indre delar av Ryfylke synes i denne situasjonen å vera ekstra hardt presse m.o.t. å kunne motstå stagnasjon og tilbakegong på sentrale område i samfunnsutviklinga. Det er lite tvilsamt at utbygging vil medføre hardt tiltrengd stimulans og vitalisering gjeldande for heile regionen.

Ryfylke IKS har merka seg tiltakselement i prosjektet av særleg miljømessig karakter. Det er viktig for selskapet å understreka at desse vert vidare oppfølgd.

Det vert tilrådd at utbygging vert gjennomførd slik NVE har tilrådd, og at denne uttalen følgjer saksprosessen vidare.

3.18 Suldal kommunes uttalelse av 20. juni 2002

Kommunestyret i Suldal drøfta saka i møte 19.06.2002, sak 46/02 og gjorde slikt vedtak:

1. Suldal kommune sluttar seg til innstillinga frå NVE ds. 23.04.02 vedkommande Saudautbygginga fordi:

   1. NVE si innstilling betyr ei betydelig redusert utbygging i høve til utbyggingssøknaden. Det er føreslått ei god minstevassføring både i Lingvongelva og Tengesdalselva.

   2. Utfrå miljøhensyn er naturinngrepa akseptable i høve til alle andre energikjelder for å få så mykje ny kraft (1 TWh)

   3. Ei utbygging i tråd med innstillinga frå NVE vil ha stor sysselsettingseffekt i Indre Ryfylke, (den regionen i Rogaland som har størst nedgang i folketalet).

2. Årleg bidrag til Suldal kommune til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv må hevast til kr 25.000.

3.19 Prosessindustriens Landsforenings uttalelse av 21. juni 2002

Innledning:

Prosessindustrien har den klart største eksportnæringen i fastlands-Norge. Om lag 50 % av vareeksporten kommer fra denne industrien.

Medlemsbedriftene i Prosessindustriens Landsforening (PIL) har et totalforbruk på om lag 60 TWh energi pr. år, hvorav 40 TWh er elektrisk kraft.

Økende kraftunderskudd i Norden:

Vi ser for oss et økende kraftunderskudd i Norden. Det bygges ikke ut ny kraftproduksjon, samtidig som kraftforbruket øker hvert år. I tillegg ønsker myndighetene i Sverige å redusere kraftproduksjonen fra kjernekraftanleggene. Deler av det svenske Barsebäck-anlegget ble stengt i fjor og det planlegges ytterligere nedstenging av verket i 2004.

Sist vinter var værmessig relativ mild og deler av kraftintensiv industri har vært stoppet på grunn av de internasjonale markedsforholdene. Dette har gjort at vi i år vil få et lavere forbruk av elektrisitet i Norden enn i et normalår. Noen vil tolke dette som at underskuddet ikke øker, men med normale forhold i 2003 vil underskuddet gjøre et hopp til om lag 20 TWh.

Beregninger vi har gjort, tyder på at vi får et kraftunderskudd på 35 TWh i 2010. I beregningene har vi tatt med noe ny gasskraft, planlagte og igangsatte vannkraftprosjekter, diverse vindkraft og noe annen produksjon. Et nytt kjernekraftverk i Finland er ikke tatt med i beregningene. Uansett størrelse på det beregnede underskuddet i 2010 vil Norden være avhengig av import av betydelige mengder elektrisk kraft de nærmeste årene.

Negativ utvikling av kraftbalansen i Norge:

Det norske kraftmarkedet er i dag en integrert del av det nordiske markedet. Med en produksjon i et normalår på 119 TWh og et årlig forbruk på 125 TWh, gir dette et klart underskudd i kraftbalansen. Gjennom den økningen vi ser i alminnelig forbruk av kraft og den usikkerhet det er knyttet opp til innfasing av alternative energikilder og økte importmuligheter, er vi svært bekymret over situasjonen.

I Norge er nesten all elektrisitetsproduksjon basert på vannkraft. Vannkraften har lagt grunnlaget for mye av den industrien vi representerer. Dette gjør at det er store miljømessige fordeler ved produksjon av metaller, mineralgjødsel, sement, raffinerte oljeprodukter, m.m. i Norge i forhold til om produksjonen skjer i land som er avhengig av kraft fra ikke fornybare og forurensende energikilder.

Vi ser det som svært viktig at vi tar vare på og utvikler vannkraften vår videre, samtidig som det satses på både ENØK og andre fornybare energikilder. I tillegg til dette må vi utvikle foredling av gass til energiformål også nasjonalt.

Vi er bekymret over den negative utvikling av kraftbalansen og de utslag dette kan ha for den industrien vi representerer. Våre industribedrifter har 57 000 ansatte. Underleveranser fra andre industrisektorer og tjenesteytende næringer gjør at sysselsettingseffekten mer enn fordobles. Svært mange av PILs bedrifter er lokalisert ute i distriktene.

Opprusting og utvidelse av kraftverkene i Sauda:

PIL er kjent med NVEs innstilling om opprusting og utvidelse av kraftverkene i Sauda. Dette er delvis gamle anlegg der det blant annet er gitt pålegg om utskifting av rørgater til de tre eldste kraftverkene. I prosjektet har det vært lagt ned et betydelig planarbeid for å se om vannkraftressursene i fjellområdet kan utnyttes på en bedre måte gjennom bruk av eksisterende reguleringsanlegg.

Prosjektet NVE har innstilt på, gir en produksjon på ca. 2000 GWh, hvorav 960 GWh er ny kraft. NVE har lagt vekt på at dette gir et betydelig bidrag til kraftbalansen, og at prosjektet gir tilgang på ca. 400 MW ny effekt.

NVE legger vekt på at prosjektet innebærer en vesentlig bedre utnyttelse av tidligere utbygde vassdrag, og at overføring av nytt vann fra naboelver og bekker bidrar til en effektiv energitilgang som har vesentlig betydning for kraftoppdekningen. Gjennom krav om minstevannføring og andre avbøtende tiltak påpeker NVE at ulempene for natur og friluftsliv reduseres til et akseptabelt nivå.

Vi vil påpeke at selv om det kan utløses en stor kraftmengde gjennom dette opprustings- og utvidelsesprosjektet, må Saudaprosjektet ikke betraktes som en tradisjonell stor kraftutbygging. Dette er vedlikehold og videreføring av den verdifulle vannkraften vår i henhold til de føringer som er gitt av våre politiske organer. NVE har gjennom sin innstilling vektlagt at fordelene ved gjennomføring av prosjektet er større enn ulempene.

Prosessindustrien på Haugalandet:

Vi ser at kraftunderskuddet i denne regionen øker. Tall fra Statnett viser at underskuddet i det ytre området mellom Sognefjorden og Boknafjorden (inkl. Bergen og Haugesund) vil være 7 TWh i 2005. I prognosene er det forutsatt at økningen i det alminnelige forbruket blir 1 % i året og at planlagte utvidelser skjer ved industrianleggene på Karmøy, Husnes og Kolsnes. Det er da ikke tatt høyde for etablering av gasskraftverk på Kårstø og Kolsnes.

På grunn av den anstrengte kraftsituasjonen i området, har Statnett gjort avtale om momentan lastutkopling og reduksjon av forbruket i deler av prosessindustrien på Haugalandet ved effekttopper og ved ustabilitet i forsyningen. Dette er gjort for å kunne opprettholde den alminnelige forsyningen i området i slike situasjoner.

Den usikre kraftbalansen i dette området har medført at Statnett har søkt konsesjon for bygging av ny 300 kV linje fra Liastøl til Sauda. Dette vil avhjelpe krafttilgangen til dette området, samtidig som ny kraft fra opprustings- og utvidelsesprosjektet i Sauda vil gi en betydelig bedre effekt- og energisituasjon gjennom økt egenproduksjon innen området.

En opprusting av kraftverkene i Sauda vil derfor bidra til sikre grunnlaget for både prosessindustrien på Haugalandet og annen tradisjonell industri og næringsvirksomhet i denne regionen.

Sluttord:

PIL mener at opprusting og utvidelse av kraftverkene i Sauda er planlagt og utviklet i tråd med de politiske føringer som er gitt både gjennom Sem-erklæringen og tidligere stortingsmeldinger. Virkninger for natur og friluftsliv er små, samtidig som miljøeffekten vil være betydelig gjennom produksjon av ren og fornybar vannkraft. Produksjon av tilsvarende mengde ny kraft gjennom et tradisjonelt kullkraftverk, ville gitt en direkte miljøbelastning på 700 000 tonn CO₂. Gjennomføring av Saudaprosjektet vil være ett av flere nødvendige tiltak for å redusere det økende gapet mellom forbruk og produksjon av elektrisk kraft.

PIL anbefaler derfor at Saudaprosjektet gis konsesjon i samsvar med NVEs innstilling.

3.20 Suldal utviklingsselskap AS' uttalelse av 21. juni 2002

Suldal og Indre Ryfylke har tidlegare hatt større vasskraftutbyggingar. Seinast Ulla Førre med oppstart i 1974 og med anleggstid på ca. 15 år. Dette førte til ei positiv utvikling i heile regionen. Folketalet gjekk opp, unge folk flytta til kommunen, det var optimisme. For det lokale næringsliv var dette ein ny mulighet og stor utfordring.

Kommunal- og arbeidsdepartementet engasjerte Rogalandsforskning for å sjå kva sysselsetting kraftutbygginga gav. Dette førte til to rapportar. «Kraftutbygging og sysselsetting» og «Suldal etter Ulla Førre. Sysselsettingsutvikling og tiltaksplanlegging» (universitetsforlaget). Det rapportane m.a. viste var at det i Suldal i ulike næringar vart oppretta 125 nye arbeidsplasser på grunn av Ulla Førre. Kvar tredje bedrift innan bygg, anlegg og transport hadde bortimot all omsetning knytt til Ulla Førre. Rapportane omfatta ikkje nabokommunane, men det ein med sikkerhet kjenner til, er at ringverknadene der og var store. Den kapasitet og kompetanse som vart bygd opp under Ulla Førre, er fortsatt i regionen.

Indre Ryfylke er nå inne i ein periode med stagnasjon og nedgang i folketalet. Ei ny kraftutbygging vil vera svært viktig for det lokale næringslivet. Suldal Utviklingsselskap AS som er ansvarlig for utvikling av næringslivet i Suldal, vil med dette gi full tilslutning til NVE si innstilling om opprustning og utviding av kraftverka i Sauda. Dette vil vera med på å gi indre Ryfylke eit nytt løft, og ny tru på framtida.

3.21 Sør-Norge Aluminium AS' uttalelse av 21. juni 2002

Sør-Norge Aluminium AS (SØRAL) er et middels stort aluminiumsverk i europeisk sammenheng med en kapasitet på 163 000 årstonn. Omsetningen er ca. 2,5 milliarder kroner pr. år. SØRAL eies av Hydro Aluminium AS (49,9%) og Alcan (50%). Bedriften er en hjørnesteinsbedrift og sysselsetter vel 400 faste ansatte, men sysselsettingseffekten er 3-4 ganger større enn tallet på fast ansatte.

Verket ligger på Husnes i Kvinnherad kommune i en region der prosessindustrien har sitt tyngdepunkt. De siste årene er verket blitt modernisert og utvidet, og årskapasiteten er øket fra 68 000 til 163 000 årstonn. I vår elektrolyseprosess benyttes forbakte anoder. Dette er en fordel m.h.t. miljø. og energiforbruk, men gjør oss mer sårbar i tilfelle strømutfall. Innfrysing av elektrolyseovner kan skje etter kun kort tids utkopling.

Vi er kjent med faren for effektmangel i tunglastperioder vinterstid. En opprusting og utvidelse av kraftanleggene i Sauda vil redusere risikoen for effektmangel for vårt vedkommende, da nye 400 MW og 1000 GWh blir etablert i vårt forsyningsområde.

Uttalelse:

Etter våre vurderinger anbefaler vi at opprustningen og utvidelsen av kraftverkene i Sauda gjennomføres etter den innstilling NVE har gitt.

3.22 Sauda Jeger- og Fiskerforenings uttalelse av 24. juni 2002

Storelva

Før utbyggingen av Saudavassdraget var Storelva ei god laks og sjøørretelv. Rekordlaks på 23 kilo. Det er ikke bra for bygda, at den ikke står på liste for lakseførende elver. Foreningens mål er å opparbeide Storelva til ei god laks og sjøørretelv. Vi har tro å at de få laksene som går opp i elva nå, skal bygge seg opp til en god stamme.

En minstevannsføring på 3 m³/s er et lite stykke på vei. For å få etablert en god laksestamme ser vi at minst en fordobling av denne vannføringen må til, 6-8 m³/s. Ut fra et økologisk og estetisk synspunkt bør vannet komme fra Storlidammen. For å gjøre forholdene ennå bedre bør Skarvåna og Liabekken renne fritt ned i vassdraget i perioden 15. juni-30. september.

Nordelva

Med den foreslåtte minstevannføringen vil forholdene for fisken blir forverret. Nordelva mistet mye av sin vannføring ved siste utbygging. En økning av minstevannføringen i Kvanndalselva og Fossdalselva fra 50 til 200 liter/sekund må til, for å minste litt på de negative virkningene.

3.23 Sauda kommunes uttalelse av 25. juni 2002

Sauda kommunestyre fattet i møte 18.06.02, i sak 33/02, følgende vedtak i saken:

«Sauda kommunestyre går inn for en opprustning og utvidelse av kraftanleggene i Sauda i samsvar med innstillingen av 23/4-02 fra NVE».

3.24 Norske industrikommuners sammenslutnings uttalelse av 24. juni 2002

Norske Industrikommuners Sammenslutning er en sammenslutning av norske industrikommuner som arbeider for å bedre industriens rammebetingelser i Norge. På årsmøtet i Meløy 13.-14. juni behandlet møtet Saudaprosjektet og vedtok å gi følgende høringsuttalelse til Olje- og energidepartementet:

«Norske Industrikommuners Sammenslutning ser det som viktig at norsk industri sikres tilgang på elektrisk kraft. Dette vil ofte være en forutsetning for å kunne gjennomføre en modernisering og produksjonsøkning i bedriftene.

Selv om norske vannkraftressurser for en stor del av utbygget, kan kraftproduksjonen økes ved å effektivisere eksisterende anlegg. Saudaprosjektet er en slik utbygging der man effektiviserer produksjonen uten å foreta de helt store naturinngrepene.

Norske Industrikommuners Sammenslutning minner om at vannkraft er en CO₂-fri og fornybar energikilde. I perioder har Norge måttet importere kraft for å holde produksjonen i gang. Det er miljøfiendtlig å importere kraft fra kullfyrte kraftverk eller kjernekraftverk i utlandet når alternativet er å produsere forurensningsfri energi i Norge.

Kraftkrevende industri er hjørnesteinsbedrifter i mange norske distriktskommuner, men industriens betydning for bosettingen i distriktene blir dessverre altfor ofte neglisjert i den offentlige debatten. Industrisamfunnene Sauda og Odda har de siste årene hatt en negativ befolkningsutvikling. Saudautbyggingen vil gi industribedriftene nye utviklingsmuligheter og vil dermed styrke disse industrisamfunnene.

Årsmøtet i Norske Industrikommuners Sammenslutning vil på denne bakgrunn gi sin fulle støtte til innstillingen fra NVE og vil sterkt oppfordre Olje- og energidepartementet å gjennomføre den i tråd med de fremlagte planer. Utbyggingen vil ivareta miljøhensyn samtidig som den vil gi sikre arbeidsplasser og opprettholde levedyktige lokalsamfunn i regionen».

3.25 Nito Nord Rogaland og Sunnhordland avdelings uttalelse av 24.06.02

Vi har Sauda som en del av vårt ansvarsområde. Vi ønsker å støtte Sauda kommune, Nito-medlemmene i Sauda og industrien i området ved å få fram fordelene og nødvendigheten av utbygging av «Saudaprosjektet».

Det er noen pressgrupper som er mot alle former for kraftutbygging selv om det er gass, vind, vann eller atom som er kraftkilden. Vi ønsker å støtte denne skånsomme og veloverveide utbyggingen som tar nødvendig hensyn til alle berørte parter. Vi mener at når tilgangen på ny kraft er så lav som nå og når kraft og effektbehovet i Norge er akutt, må hensynet til samfunnet komme foran nærinteresser.

Med den krafttilgang vi har nå, samt at gasskraft er utsatt, ser jeg en absolutt trussel i at prosessindustrien blir salderingspost når kraftregnskapet skal gjøres opp. Saudaprosjektet vil ikke redde kraftsituasjonen i vårt distrikt, men vil sammen med ny linje mellom Ulla-Førre og Sauda bidra til at kraftoppdekningen i området mellom Boknafjorden og Sognefjorden blir balansert i årene fremover.

Vi har her sammenfattet en del opplysninger og argumenter fra Samarbeidsrådet i Sunnhordland og ordføreren i Sauda.

1. Styret rår til ei opprustning og utviding av kraftanlegga i Sauda, i tråd med NVE si innstilling. Styret vurderer fordelane med utbygginga som større enn ulempene.

2. I styret si vurdering er det lagt vekt på at dette er eit viktig prosjekt for regionen, både med omsyn til kraft og effekt tilgang, og den auka aktivitet dette vil føre til.

Sunnhordland, Nord-Rogaland og Hardanger utgjer eit av Norge sine tyngste områder innan energiintensiv industri. Det er av nasjonal verdi at denne industrien har gode rammer. Rein, fornybar energi i form av vasskraft er eit viktig element i dette.

I eit notat frå Opheim, ordføraren i Sauda, er det lagt ved følgjande informasjon om utbygginga:

I 1991 sendte Saudefaldene, Statkraft og Sunnhordland Kraftlag (Saudaprosjektet) i fellesskap forhåndsmelding til NVE om opprustning og utviding av kraftverkene i Sauda. Verneplan IV og Samla Plan for vassdrag ble behandlet av Stortinget i 1993. I forbindelse med Verneplan IV ble Hamrabø- og Etnevassdraget verna. Vannføringen i Langfossen er vernet i fem sommermåneder gjennom verneplan II. De andre vassdragene som er omfattet av forhåndsmeldingen er plassert i kategori 1 i Samla Plan. Vassdrag i kategori 1 er åpne for søknad om konsesjon for utbygging.

Som følge av Verneplan IV ble det nødvendig å endre noe på de tekniske løsningene. I tillegg har NVE pålagt utskifting av rørgatene til kraftverkene Sauda I, II og III. Med de nåværende planene, har NVE gitt en utsettelse med å skifte rørene til år 2007.

Senere er planene utviklet videre med tanke på å gjøre prosjektet bedre teknisk og økonomisk, og dessuten se på løsninger som kan redusere de negative virkningene på natur og miljø.

Konsesjonssøknaden, som ble sendt NVE skuddårsdagen i år 2000, er fremmet av Saudaprosjektet. Det er Elkem ved AS Saudefaldene og Sunnhordaland Kraftlag AS som står bak. Rettighetene i Storelvvassdraget tilhører i hovedsak Statkraft, men er av Stortinget leiet ut til Saudaprosjektet fram til 2030. Rettighetene i Lingvang/Tengesdal eies av Sunnhordaland Kraftlag AS.

«Saudaprosjektet» berører 4 kommuner (Sauda, Suldal, Etne og Odda) og 2 Fylkeskommuner(Rogaland og Hordaland).

Søknaden gjelder opprustning og utvidelse av tidligere utbygging i Sauda og omfatter ny konsesjon for eksisterende reguleringer samt overføring av nye nedbørsfelt og nybygging/ombygging av flere kraftstasjoner.

De omsøkte planene innebærer en bedre utnyttelse av allerede utbygde ressurser. Flere av de eksisterende kraftverkene har maskininstallasjoner med begrenset kapasitet og dermed lange brukstider. Av sikkerhetsmessige årsaker er det også gitt pålegg om utskifting av rørgater. Omsøkte nye kraftverkinstallasjoner innebærer en vesentlig økning av installert effekt, hele 400 MW som vil gi en bedre tilpasning til dagens kraftsystem. Flomtapene som i dag utgjør rundt 180 GWh/år i tapt produksjon vil redusere til om lag 20 GWh/år.

NVE anbefaler at det gis ny konsesjon til eksisterende reguleringer og at det gis tillatelse til nye overføringer.

NVEs innstilling vil gi 960 GWh ny kraft.

De største nye overføringer er, se tabell 3.4.

Vurdering:

NVE si innstilling inneber ei investering på ca. 2,5 mrd. kroner. Dette vil gje mellom 1300 og 1400 årsverk fordelt over ein anleggsperiode på 7 til 8 år (snitt ca 200 arbeidsplassar pr. år).

En opprustning og utviding av anlegga vil utløysa næringsfond til kommunene. For Odda og Sauda vil det utgjere 90 millioner kroner, der Sauda har vedteke at desse skal nyttast til delfinansiering av veg mellom Etne og Sauda, som vil binde regionane Ryfylke og Sunnhordland/Hardanger nærare. Ved at felles bu og arbeidsmarknad blir større vil dette kunnen dempe fråflytting frå regionen. Innan regionen frå Sognefjorden i nord til Boknafjorden i sør er det mangel på krafttilgang. Dette prosjektet vil føre til ein betre balanse i dette kraftmarkedet.

Vannkraft er ein rein, CO₂ fri og fornybar energi. Saudaprosjektet vil bidra vesentleg til Noreg sine klimaforpliktelsar. Dersom me må importere tilsvarande energi frå kolfyrte anlegg, vil dette seia 700.000 tonn CO₂.

BP har planer om å elektrifisere sine installasjonar i Nordsjøen. Dette ønskjer dei fordi det er eit politisk mål å effektivisere kraftanlegga (gasskraft) offshore, og fordi disse anlegga forureinar mykje. Vidare vil dette bidra positivt for tryggleiken og BP aleine vil trenge 1 TWh.

Saudaprosjektet er ulik andre vasskraftprosjekt. Her er det ingen nye demninger og naturinngrep avgrensar seg i hovudsak til tunneldrift i fjellet, steintippar og anleggstasjoner. Det er lagt vesentlig vekt på tiltak som minstevassføring, plassering og utforming av tippar og etterbruksverdi. I det vidare arbeid vil kommunene og «utbygger» måtte samarbeide tett for å finne optimale løysingar for anlegget.

Framlegg til vedtak:

1. Styret rår til ei opprustning og utviding av kraftanlegga i Sauda, i tråd med NVE si innstilling. Styret vurderer fordelane med utbygginga som større enn ulempene.

2. I styret si vurdering er det lagt vekt på at dette er eit viktig prosjekt for regionen, både med omsyn til kraft og effekt tilgang og den auka aktivitet dette vil føra til.

Vedtak:

Samrøystes vedteke.

NITO Nord Rogaland og Sunnhordland avd. vil som teknolog organisasjon og med kompetanse innen fagfeltet støtte denne kraftutbyggingen og vil be om at behovene til flertallet i befolkningen og Saudasamfunnet legges mer vekt på enn enkelte pressgrupper sine argumenter.

3.26 Rogaland fylkeskommunes uttalelse av 25. juni 2002

Det er i Fylkesutvalget den 24.06.02 fattet følgende vedtak:

1. Rogaland fylkeskommune støtter NVE sin innstilling i forbindelse med konsesjonssøknad for opprusting og utvidelse av vannkraftproduksjonen i og omkring Sauda. Rogaland fylkeskommune har i samme sammenheng merket seg at NVE vurderer virkningen for vassdragnaturen i området som små, og betydelig mindre enn de fordelene en utvikling av ressursene vil gi. Minstevannføring, biologi og botaniske hensyn til naturen er ivaretatt på en forsvarlig måte.

   Rogaland fylkeskommune legger vekt på at slik videreutvikling av vannkraftressursene vil skaffe fram forurensningsfri og fornybar energi i betydelig mengde og som distriktet har behov for.

   Rogaland fylkeskommune legger også avgjørende vekt på den positive virkning prosjektet vil gi for næringsutviklingen i Indre Ryfylke.

2. Rogaland fylkeskommune støtter også øvrige tiltak som kan gjøre en utbygging i Saudafjellene lønnsom for eksempel utbedring og forsterkning av rørgater, turbiner, generatorer samt utvidelser der dette kan kombineres med nødvendige naturvernhensyn.

3. NVE har redusert det omsøkte prosjektet betydelig. NVE har lagt inn ikke ubetydelig minstevassføring som har betydning for både det biologiske mangfold og naturopplevelse.

4. Dersom sentrale myndigheter sier nei til utbygging vil Rogaland fylkeskommune anbefale at sentrale myndigheter bidrar til en positiv utvikling av dette området ved at Sauda, Suldal, Etne og Odda kommuner gis kompensasjon på minimum de framforhandlede avtaler mellom søker/utbygger, slik at de prioriterte prosjektene i «Transportplan for Ryfylke» (Sauda-Etne veg og Sandsfjord bru) og lokalt prioriterte vegprosjekt kan realiseres.

   Rogaland fylkeskommune viser i den sammenheng til tidligere konsesjonsbehandlinger i Stortinget der lokalsamfunn er kompensert for ikke utbygde vassdrag. Rogaland fylkeskommune vil sterkt tilrå at slik kompensasjon blir gitt dersom sentrale myndigheter velger helt eller delvis vern av ikke utbygde vassdrag.

Protokolltilførsel:

Venstre og SV står på alternativ 2000 og fylkestingets høringsuttalelser.

3.27 Energibedriftenes landsforenings uttalelse av 26. juni 2002

EBL er kjent med innstillingen fra Norges vassdrags- og energidirektorat om oppgradering og utvidelse av kraftverkene i Sauda, og vi vil med dette gi vår tilslutning til innstillingen.

Innstillingen viser at det nå legges fram planer om et moderne kraftutbyggingsprosjekt som tar nødvendige hensyn til natur- og miljøinteressen. Dette er i tråd med intensjonen i St.meld. nr. 37 (2000-2001), «Om vasskrafta og kraftbalansen», der en er positiv til vannkraftprosjekt som gjelder opprusting og utvidelser som ikke er til nevneverdig skade for urørt natur.

Utgangspunktet for det nye prosjektet er delvis gamle anlegg med behov for oppgradering, blant annet utskifting av rørgater til de tre eldste kraftverkene. Det har vært gjennomført et omfattende planarbeid for å kartlegge mulighetene og konsekvensene av å utnytte vannressursene i området på en bedre måte. NVE legger i sin innstilling vekt på at prosjektet innebærer en vesentlig bedre utnyttelse av tidligere utbygde vassdrag, og at overføringer av nytt vann fra naboelever og -bekker bidrar til en effektiv energitilgang som vil ha vesentlig betydning for kraftoppdekningen.

I debatten omkring fremtidige vannkraftprosjekter har det fra naturverninteressene vært fokusert ensidig på negativ miljøeffekter av store vannkraftprosjekter. Saudaprosjektet kommer i kategorien «store vannkraftprosjekter» og blir da beklageligvis av disse interessene automatisk rubrisert som miljøskadelig. Prosjektet NVE har gitt innstilling til er på 2 TWh, hvorav 960 GWh er ny kraft. Modernisering av eksisterende infrastruktur for å utnytte en fornybar ressurs vil gi et bidrag til en anstrengt kraftbalanse, og til sysselsetting og verdiskapning i distriktet. Hensyn til miljøet er tatt gjennom krav om minstevannføringer og andre avbøtende tiltak. Disse hensyn fører til at NVE mener at ulempene for natur og friluftsliv vil reduseres til et akseptabelt nivå.

I en situasjon der klimaproblemet globalt sett er den største miljøutfordringen vi står overfor, St.meld. nr. 54 (2000-2001) «Norsk klimapolitikk», vil det være meget god miljøpolitikk å tilrettelegge for moderne vannkraftprosjekt som bidrar til redusert utslipp av klimagasser, I denne sammenheng er Saudaprosjektet et godt miljøprosjekt, der klassisk naturvern er hensyntatt på en måte som ikke hindrer miljøvennlig utnyttelse av en fornybar ressurs.

EBL støtter innstillingen fra NVE om oppgradering og utvidelse av Saudaprosjektet da vi mener dette er i tråd med god og tidsriktig energi- og miljøpolitikk.

3.28 Etne kommunes uttalelse av 18. juni 2002

Etne kommunestyre fattet følgende vedtak i møte 18. juni 2002:

«Etne kommune ser det som avgjerande for utviklinga i regionen og dei berørte kommunane, at der vert gitt løyve til ei omfattande kraftutbygging i Sauda og fjellområda rundt. Dette utifrå omsyn til både næringsliv, samferdsle, busetnad og velferdstilboda i dei involverte lokalsamfunna.

Etne kommune er på generelt grunnlag positiv til Saudaprosjektet, slik planane no ligg føre i tilrådinga frå NVE. Såleis seier vi ja til ei redusert Nordoverføring, der Langfoss og Saltåna er tekne ut av prosjektet.

Etne kommune godtek samstundes framlegg til ny utbyggingsavtale frå konsesjonssøkar, basert på eit avtalt næringsfond på frå 4 til 9 mill., avhengig av kraftpris. Ordføraren får fullmakt til å ferdigforhandla utbyggingsavtalen, for endeleg godkjenning i Formannskapet. Dersom usemje i sluttforhandlingane skulle medføre at det ikkje vert nokon avtale, krev Etne kommune sekundært eit tradisjonelt næringsfond på 6 mill. kr. Som grunngjeving for kravet vert det vist til sakspapira, t.d. til omtalen av dei negative verknadene ved Nordoverføringa.

Trass i at Etne kommune meiner dei positive sidene ved utbygginga no er i overvekt for vår del, finn vi det dokumentert at dei negative verknadene er langt større enn det vert tilrådd kompensasjon for. Vi legg då også til grunn at der ikkje ligg inne pålegg om minstevassføring, anna enn 50 l/sek. i Sagelva frå 1. juni-30. september. Etne kommune krev kompensasjonen auka til 50.000 kr pr. år til fond for opphjelp fisk/vilt/friluftsliv (jf. post 8 V i framlegg til konsesjonsvilkår). For fullstendig grunngjeving blir det vist til saksutgreiinga (kapt. under Vurdering) og vedlegg).

Administrasjonen i Etne kommune vil ha høve til å kome med merknader til detaljplanane for bekkeinntaka i vår kommune. Plassering og utforming av inntaka må gjerast så skånsamt som mogleg, og steinsetting av konstruksjonane må vurderast.

Etne kommune går sterkt imot tilleggsfeltet til Plan 97, dvs. overføring vidare mot Vintertun, dersom det vert vurdert å ta desse planane inn igjen i prosjektet. Fråføring av meir vatn frå Fjæravassdraget vil m.v. gi ytterlegare auka miljøkonfliktar og sterkt redusert lønsemd for moglege mindre kraftprosjekt i Fjæra/Rullestad.

Dersom det vert vedteke større utbygging enn NVE tilrår, tek Etne kommune atterhald om at næringsfond og anna kompensasjon må aukast tilsvarande.

Etne formannskap forhandlar vidare med utbyggjar om avbøtande tiltak i utbyggjingsområde.»

3.29 Hordaland fylkeskommunes uttalelse av 28. juni 2002

Fylkesutvalet i Hordaland gjorde følgjande vedtak i sak 186/02 i møte 26.02.02:

1. Fylkesutvalet i Hordaland har tidlegare gått i mot nordoverføringa med overføring av Langfoss. Fylkesutvalet går også imot at det vert gjeve konsesjon til den reduserte nordoverføringa, av omsyn til friluftsinteresser, inngrepsfri natur og kulturverdiar i området.

2. Fylkesutvalet vil ikkje gå i mot at det vert gjeve løyve til dei to overføringane i Odda; Slettedalselvi og Reinsvatnet. Ein føreset at vassforsyninga til Håra vert erstatta, og at pliktane i høve kulturminnegransking vert ivareteke.

3.30 Vernegruppa for Saudavassdragas uttalelse av 01.07.02

Samandrag

NVE har i si innstilling til Olje- og energidepartementet i stor grad etterkomme utbyggjar sine ønske i forhold til konsesjonssøknaden. Vernegruppa for Saudavassdraga stør ikkje ei slik utbyggingsløysing. NVE har gjort høyringsrunden til eit spel for galleriet ved å oversjå sentrale høyringsinstansar. Me meiner NVE neglisjerer

• naturverdiane som vassdraga representerer

• viktige høyringspartar sine klare nei til utbygging

• sentrale myndigheiter sine signal om at tida for dei store vasskraftutbyggingane er forbi.

Av omsyn til lokale, regionale og nasjonale frilufts- og naturverninteresser må Lingvong, Tengesdal Malldal, Sagåna, Åbøelva, og dei åtte elvene i Indre Etnefjell takast ut av utbyggingsplanene. Me vil poengtere at sjølv om konflikten av dei enkelte inntak vil være store, ligg den største. konflikten i mange tilfelle i at eit større område mistar sin identitet og karakter.

Etter at NVE si innstilling blei kjend, har kommunane og fylkeskommunen forhandla med utbyggar. Med utsikter til større erstatning har dei i ny uttale gått inn for størst mogleg utbygging. Krise i kommuneøkonomien og utkantane sine forgubbingsproblem blir brukt som argument. Sett i eit lengre tidsperspektiv blir likevel forskjellen på lokal samfunnseffekt av full eller redusert utbygging ikkje stor, mens naturverdiane som går tapt ved full utbygging er svært stor.

Problema i distrikts-Noreg må løysast gjennom sentrale politiske verkemiddel, ikkje gjennom konfliktfylte vasskraftprosjekt. Vernegruppa vil likevel poengtere at ei redusert utbygging som tek dei urørte vassdraga på alvor, t.d. Alternativ 2000, vil kunne skape ein vekstimpuls i regionen. Vernegruppa stør ei slik utbygging.

Tidlegare var ei vasskraftutbygging og ein panelomn svaret på ei kvar energiutfordring. Slik er det ikkje lenger. Me treng ein energipolitikk som tek høgde for ulike energiberarar og der ENØK vert tillagt den vekt den burde ha.

Vernegruppa ser positivt på at Langfossen og Saltåna er tekne ut av prosjektet. Når det gjeld minstevassføring i Storelva er me med små merknader positive til denne.

Bakgrunn - om uttalen

Planene for vidare kraftutbygging i Sauda-området var ute til brei høyring hausten 2000. Vernegruppa ga ei omfattande høyringsuttale, og me viser til denne. Vår konklusjon var:

Av hensyn til lokale, regionale og nasjonale frilufts- og naturverninteresser må Lingvong, Tengesdals, Malldal, Sagåna, Åbøelva, Langfoss og de ni andre elvene i Indre Etnefjell tas ut av utbyggingsplanene. Vernegruppa støtter en utbygging etter Alternativ 2000.

Vår konklusjon står fast. Det er ikkje kome vesentlege nye moment i saka.

NVEs innstilling

NVE har i si innstilling til Olje- og energidepartementet berre sagt nei til utybgging av to vassdrag, Langfoss og Saltåna. NVEs forslag til utbygging tyder såleis at heile 15 elver og bekkar er truga av utbygging. I seks av desse er det foreslått minstevassføring.

Utbyggjar sine ønske i forhold til konsesjonssøknaden er i stor grad etterkome. NVE har med andre ord valt å neglisjere dei sterke frilufts- og naturvernomsyn som ei rekke sentrale høringspartar sterkt har poengtert.

Alternativ 2000 som er fremma av Vernegruppa blir enkelt avvist av NVE. Dette til tross for at det er fullt mogleg å kombinere verneomsyn og utbygging i Sauda. Dette er ikkje lønnsamt, seier utbyggjar. «Det er et luftslott. Alternativ 2000 vil aldri realiseres, det er for dyrt. «På same vis blei det for to år sida gjort klårt frå utbyggjar si side at ei nordoverføring uten Langfossen (Vaula) var uaktuelt, medan dette no ser ut til å vere ei fullt akseptabel del av planene.

Utbyggjar tar på seg eit stort ansvar ved sin kategoriske avvising av Alternativ 2000. Det same gjer dei politikarane som ukritisk kjøper denne argumentasjonen. Me vil minne om det same blei gjentatt til det kjedsommelege av utbyggjaren i Øvre Otta. Då Stortinget der vedtok ei halvert utbyggingsløysing i forhold til søknaden, var utbyggjar kort tid etterpå svært interessert i ei halv utbygging.

Gjennom Alternativ 2000 har Vernegruppa lagt fram for NVE utbyggingskostnader som er lågare enn dei som utbyggjar operere med i konsesjonssøknaden. NVE har ikkje kommentert desse tale - dei har einsidig støtta seg på utbyggjar sine tal. Det er og klårt at NVE si oppfatning av kva som er lønnsamt varierer ut frå situasjonen. I samband med kraftutbygging i Nordland uttalte NVE nyleg at: «Utbyggingen har en forholdsvis høy utbyggingspris. Totalkostnaden ligger likevel innenfor en samfunnsøkonomisk akseptabel ramme.» Kostnaden for denne utbygginga var på 2,49 kr/kWh. Totalkostnaden for Alternativ 2000 er på 2,30 kr kWh (utbyggjar sitt tal). Vernegruppa vil og minne om at Sunnhordland Kraftlag som er medutbyggjar i Sauda har søkt om konsesjon for ei utbygging i Blådalsvassdraget til 4 kr/kWh. Sunnhordland kraftlag argumenterer her med at dei her har gjort ei samla vurdering av heile vassdraget, som og er bygd ut tidlegare.

NVE si neglisjering av naturverdiar

Ei utbygging etter NVE si innstilling vil føre til dramatiske naturinngrep i dei yttarst få områda som står att etter at Rogaland allereie har bygd ut meir for vasskraftsformål enn noko anne fylke i landet. Me vil minne om at berre 8% av Rogaland sine vassdrag er verna, mot 20 % for landet sett under eitt.

Når det gjeld naturverdiane i Saudafjella, har to av staten sine fagdirektorat kome til ulike og motstridande syn. Vernegruppa meiner det er mildt sagt ulogisk å legge NVEs vurderingar med omsyn til naturverdiar til grunn - når deira vurderingar er imøtegått direkte av Direktoratet for Naturforvaltning.

For Vernegruppe er det også ulogisk å tillate utbygging av nye vassdrag i området (Skaulen) som Norsk Sti og Løypeplan forslår skal vere uten tilrettelegging for friluftsliv, og som bør bli vurdert verna etter Naturvernlova. På den eine sida skal ein altså ta vare på «villmarkspreget» i Skaulenområdet ved å leggje restriksjonar på for eksempal raude T-ar, på den andre sida legg ein opp til å fjerne vassføring i elvane. Det er ingen logikk i dette.

Dei fleste partia på Stortinget har vore einige om at tida for dei store vasskraftutbyggingane er forbi. Då er det galt å bygge ut svært verdifulle og kontroversielle vassdrag. Aldri før har urørt vassdragsnatur hatt større verdi enn i dag.

Minstevassføringa i dei urørte vassdraga er ikkje foreslått ut frå kva som er naturmessig akseptabelt, snarare ut frå kva som er økonomisk akseptabelt. På veg opp langs Sagelva vil ein ikkje lenger oppleve ei elv som buldrar i flaumane, i Hylsfjorden vil ikkje lenger Lingvongfossen «fylle» fjorden med fossesprut. Og utan flaumar som renskar elveløpa vil mykje gro igjen og elveløpa og landskapa endre seg.

Vassdraga vil ikkje framstå som urørte etter utbygginga, sjølv ikkje NVE sitt forslag til minstevassføring kan gjere noko med det. Med 450 liter i sekundet vil for eksempel Lingvongvassdraget vere ein «bekk» til minne om eit av dei siste krampaktige forsøka på å forlenge vasskraftepoken i Norge.

Vernegruppa er rimeleg nøgd med minstevassføringa som det legges opp til i Storelva sjølv om me meiner vårt forslag ville gitt eit noko betre minstevassføringsregime enn foreslått frå NVE. Me har og forstått det slik at Skiftesbekken vert tatt ut av reguleringa - det er positivt. Det er viktig å presisere at tapping av vatn frå Storlivatn ikkje må skje ved botntapping da dette vil gi for lave temperaturer om sommaren og for høg temperatur om vinteren. Erfaringane frå ei rekkje andre regulerte vassdrag med denne høysinga er svært dårlege.

NVE si neglisjering av høyringspartar

Følgjande store og viktige politiske organ meinte ulempene for natur- og friluftsliv var større enn fordelane med ei full utbygging. Dei sa med andre ord nei til vidare kraftutbygging i den størrelsesorden som utbyggjar la opp til. Dei fleste aktørane støtta ei redusert utbygging etter Alternativ 2000.

• Suldal kommune

• Etne kommune

• Rogaland fylkeskommune

• Hordaland fylkeskommune

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Hordaland

Natur- og friluftslivsorganisasjonar som uttalte seg, samt Direktoratet for Naturforvaltning, sa og eit klårt nei til utbygging av urørte vassdrag.

Me meiner difor at NVE har gjort høyringsrunden til et spel for galleriet ved å neglisjere sentrale høyringsinstansar.

NVE si neglisjering av tidlegare vedtak og planer

Myndigheitene har vurdert dei urørte vassdraga i Saudaprosjektet ei rekkje gongar også før høyringsuttalen til NVE i år 2000. Dette har vore i samband med Samla plan for vassdrag, Verneplan for vassdrag 4, Norsk sti og løypeplan, førehandsmeldinga for Saudaprosjektet, samt ordinært kommune- og fylkesplanarbeid. I Suldal (Lingvong- og Tengesdalsvassdraget) og i Rogaland fylke (Lingvong, Tengsdal-, Sagåna, Maldal- og Åbødalselva) har dette arbeidet over lengre tid konkludert med at vern er ønskeleg.

Bakgrunnen for dette er både at området har store naturverdiar, og at Rogaland allereie har vore utsett for store kraftutbyggingar meir enn noko anna fylke.

NVE si neglisjering av vassdraga når det gjeld supplering av verneplanen

Vernegruppa kan slå fast at NVE blandar saman si rolle i forhold til arbeidet med supplering av Verneplan for vassdrag og si rolle med å lage innstilling for Saudaprosjektet.

Alle vassdraga i Skaulenområdet blei vurdert i samband med Verneplan 4. Når det gjaldt Lingvong- og Tengesdal var alle i verneutvalet, bortsett frå ein representant frå NVE, for vern av et «større sammenhengende område i disse traktene». Den siste representanten viste til «at det for tiden pågår en helhetlig planlegging av vassdragene mellom Åkrafjorden og Hylsfjorden . . .. Å verne disse vassdragene nå vil være å forgripe resultatet av denne planleggingen» (NOU 1991: 12A). Vassdraga ble ikkje verna.

Ved forslag til supplering av verneplanen tidligare i år (NVE/DN) blei igjen vassdraga i Skaulenområdet foreslått vurdert. I NVE sitt utval av vassdrag heiter det «Vassdrag med vesentlige verneverdier som er uberørt av inngrep og helhetlige vassdrag som har et betydelig konfliktpotensiale i forhold til vasskraftutbygging er blitt vektlagt i utvelgelsen».

Det burde vore sjølvsagt at vassdragsperlene i Saudaprosjektet sitt område blei tekne med ut frå desse kriteria. Det ble dei ikkje. Nok ein gong tapte vassdraga i kampen om å bli verna; ikkje på grunn av manglande verneverdiar, men på grunn av planar om kraftutbygging. Det er uakseptabelt at Saudavassdraga ikkje får ei reell vurdering i forhold til vern. Etter Vernegruppa sitt syn er ikkje dette seriøs vassdragsforvaltning og me finn grunn til å stille spørsmål ved NVE si dobbeltrolle i denne saka.

Nok kraft - konfliktfylt Saudautbygging unødvendig

Det er overskott av kraft i den marknaden Noreg er ein del av. Flaskehalsar i overføringane av kraft gjør at det oppstår effektproblem når forbruket er som høgast. Men tiltak på forbrukarsida er miljømessig og samfunnsøkonomisk langt betre enn å bygge kraftverk i Sauda for å løyse effektproblema.

I eit normalår vil den norske kraftproduksjonen vere mindre enn det norske elforbruket. I eit internasjonalt kraftmarknad er det ikkje naturleg at kvart land har balanse mellom forbruk og produksjon. Poenget er jo å utnytte dei samla energiressursane på ein meir effektiv måte. Likevel bør Noreg som et land rikt på energiressursar ikkje basere seg på nettoimport av kraft.

Sidan økt produksjon i Noreg verken er økonomisk eller miljømessig attraktivt, ligg løysinga på forbrukersida. Det er mange ubrukte moglegheiter for å effektivisera bruken av den elektrisiteten me allereie har. Elavgifta er eit viktig verkemiddel for å gi eit signal til forbrukarne, men det statlege organet for energiomlegginga, Enova, bør også få sjansen. I tillegg kan krav til energieffektivitetet i industrien, i bygningar og for produkt vere aktuelt.

Ein tredjedel av el-forbruket vert nytta til oppvarmingsformål. Dette forbruket kan i stor grad erstattast at fleksible energiberarar med vannbåen varme, enten desentralisert eller i eit fjernvarmessystem. Bruk av bioenergi, varmepumper og spillvarme er miljømessig interessante alternativ som vil kunne redusere behovet for elektrisitet til oppvarming.

Det følgjer av dette at det ikkje er behov for å bygge ut meir konfliktfylt vasskraft. Meir effektiv bruk av den energien vi allereie har vil kunne framskaffe like mykje energi for ein rimelegare penge, og miljøgevinsten ville bli langt større.

Kommentarar til debatten etter NVE si innstilling

Fleire tunge viktige høyringspartar som for to år sidan sa eit klårt nei til full utbygging i Sauda har gjort ei kuvending går no inn for tilnærma full utbygging. Det er viktig å sj kva slag argumentasjon kommunar og fylkeskommune legg til grunn for dette.

Dei siste åra har det vore aukande turbulens kring kommunane sin økonomi, særleg i distrikts-Noreg. Kommunepolitikarar føler seg makteslause fordi dei blir påført kostnader dei ikkje er i stand til å dekke inn. Samstundes har Indre Ryfylke fråflytting som forsterkar dette problemet. Profesjonell lobbyverksemd i seinare tid med hjelp av informasjonsrådgjevarfirmaet Geelmuyden Kiise har hatt auke i næringsfonda til kommunane som «agn». Saman har Sauda kommune, Elkem og næringslivet greidd å «kjøpe» dei andre kommunane. Slik kan nasjonale naturverdiar gå tapt fordi utkantkommunar ikkje har råd til å seie nei til størst mogleg næringsfond og størst mogleg ringverknadar.

Det er vel ingen i distrikta som er ueinig i at folketalsutviklinga er bekymringsfull. Vernegruppa vil likevel poengtere to forhold:

For det fyrste er forskjellen i sysselsetjingseffekt ikkje så stor mellom ei full- og ei redusert utbygging som det er skapt inntrykk av. For det andre må ein minne om at halvparten av landet sine kommunar har hatt nedgang i folketalet dei siste ti-åra. Dette er derfor eit problem som må løysast gjennom sentrale politiske virkemiddel, ikkje gjennom konfliktfylte vasskraftprosjekt.

3.31 Eramet Norway AS' uttalelse av 28. juni 2002

Vannkraft er grunnlaget for etablering av smelteverksindustrien i Sauda og det samfunnet som er bygd opp her inne i fjorden.

Sammen med utviklet teknologi, kunnskap og erfaring bygd opp gjennom generasjoner, gjør vannkraften at denne industrien produserer metaller med mindre belastning på miljøet enn andre steder i verden.

Prosessindustrien er den klart største eksportnæringen i fastlands-Norge. Om lag 50 % av vareeksporten kommer fra denne industrien.

Svært mange av bedriftene i denne industrien er lokalisert til distriktene og er hjørnestensbedrifter slik som i Sauda. Underleveranser fra andre industrisektorer og tjenesteytende næringer gjør at sysselsettingseffekten er betydelig større enn de som er direkte ansatt ved smelteverkene.

Negativ utvikling av kraftbalansen i Norge

Det norske kraftmarkedet er i dag en integrert del av det nordiske markedet. Med en produksjon i et normalår på 119 TWh og et årlig forbruk på 125 TWh, gir dette et klart underskudd i kraftbalansen. Gjennom den økningen vi ser i alminnelig forbruk av kraft og den usikkerhet det er knyttet opp til innfasing av alternative energikilder og økte importmuligheter, er vi svært bekymret over situasjonen og de utslag dette kan ha for den industrien vi representerer.

Vi ser det som svært viktig at vi tar vare på og utvikler vannkraften vår videre, samtidig som det satses på både ENØK og andre fornybare energikilder. Vi arbeider planmessig med ENØK-tiltak som medfører mindre energiforbruk pr. tonn produsert metall, samtidig som vi også ser på alternativ bruk av spillvarme og videre utnyttelse av ovnsgass til elektrisitetsproduksjon.

Opprusting og utvidelse av kraftverkene i Sauda

Saudefaldene har i dag delvis gamle anlegg der det blant annet er gitt pålegg om utskifting av rørgater til de tre eldste kraftverkene.

Prosjektet NVE har innstilt på, gir en produksjon på ca. 2000 GWh, hvorav 960 GWh er ny kraft. NVE har lagt vekt på at dette gir et betydelig bidrag til kraftbalansen og at prosjektet gir tilgang på ca. 400 MW ny effekt.

NVE legger vekt på at prosjektet innebærer en vesentlig bedre utnyttelse av tidligere utbygde vassdrag og at overføring av nytt vann fra naboelver og -bekker bidrar til en effektiv energitilgang som har vesentlig betydning for kraftoppdekningen. Gjennom krav om minstevannføring og andre avbøtende tiltak påpeker NVE at ulempene for natur og friluftsliv reduseres til et akseptabelt nivå.

Vi er svært enig med NVE i den vurdering som er gjort. Dette er vedlikehold og videreføring av vannkraftanleggene i henhold til de føringer som er gitt av våre politiske organer. NVE har gjennom sin innstilling vektlagt at fordelene ved gjennomføring av prosjektet er større enn ulempene.

Vi vil også påpeke at selv om det kan utløses en stor kraftmengde gjennom opprusting- og utvidelse av kraftverkene i Sauda, må ikke prosjektet betraktes som en tradisjonell stor kraftutbygging.

Prosessindustrien i Sauda og på Haugalandet

På grunn av den anstrengte kraftsituasjonen i vår region, har Statnett gjort avtale om momentan lastutkopling og reduksjon av forbruket i deler av prosessindustrien ved effekttopper og ved ustabilitet i forsyningen. Dette er gjort for å kunne opprettholde den alminnelige forsyningen i området i slike situasjoner.

Ut fra tall fra Statnett, vil underskuddet i det ytre området mellom Sognefjorden og Boknafjorden (inkl. Bergen og Haugesund) være 7 TWh i 2005. Den usikre kraftbalansen i dette området har medført at Statnett har søkt bygging av ny 300 kV linje fra Liastøl til Sauda. Dette vil avhjelpe krafttilgangen i området samtidig som ny kraft fra opprustings- og utvidelsesprosjektet i Sauda vil gi en betydelig bedre effekt- og energisituasjon gjennom økt egenproduksjon.

En opprusting av kraftverkene i Sauda vil derfor bidra til å sikre grunnlaget for både prosessindustrien i Sauda og på Haugalandet og annen tradisjonell industri og næringsvirksomhet i denne regionen.

Anbefaling

Vi finner at opprusting- og utvidelse av kraftverkene i Sauda er planlagt og utviklet i tråd med de politiske føringer som er gitt både gjennom Sem-erklæringer og tidligere stortingsmeldinger. Virkninger for natur og friluftsliv er små, samtidig som miljøeffekten vil være betydelig gjennom produksjon av ren og fornybar vannkraft. Produksjon av tilsvarende mengde ny kraft gjennom et tradisjonelt kullkraftverk, ville gitt en direkte miljøbelastning på 700 000 tonn CO₂.

Vi deler den bekymring NVE har uttrykt når det gjelder gapet mellom forbruk og produksjon av elektrisk kraft og ser dette i sammenheng med de virkninger kraftmangel kan få for vår industri.

Vi støtter den innstillingen NVE har gitt og anbefaler at Saudaprosjektet gis konsesjon i samsvar med denne.

3.32 Norges Naturvernforbunds uttalelse av 11. juli 2002

Norges Naturvernforbund tillater seg med dette å avgi en kort uttalelse i forbindelse med Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) innstilling til Olje- og energidepartementet (OED) om videre vannkraftutbygging i Saudafjellene (Saudaprosjektet). Vi viser også til vår høringsuttalelse av 11. oktober 2000 til NVE om det samme.

NVEs innstilling går i korte trekk ut på å gi tillatelse til en tilnærmet full utbygging i samsvar med omsøkt prosjekt. Med unntak av Langfoss og Saltåna tilrår NVE at det gis konsesjon til utbygging av 15 elver og bekker i et område av landet som fra før er svært hardt berørt av vannkraftutbygging. Reguleringene innebærer en total endring av vassdragsnaturen i området, hvor blant annet Åbødalsvassdraget, Lingvongvassdraget, Tengesdalsvassdraget, Sagåna og Maldalselva blir ødelagte som naturperler. 70 prosent av kraftpotensialet i Rogaland er fra før utnyttet, mens bare 8 prosent er vernet. Rogaland har nesten ikke villmark igjn, det vil si områder som ligger mer enn 5 kilometer fra større inngrep. Fylket har i det store og hele lite igjen av natur uten inngrep, og presset på områdene er større enn i andre fylker.

Utbyggingsprosjekt står fram som en meget stor vannkraftutbygging med svært alvorlige konsekvenser for viktige natur- og miljøverdier. For vassdragsvernet spesielt og naturvernet generelt er det derfor et stort tilbakeskritt dersom dette prosjektet realiseres. Prosjektet er ikke i tråd med den norske befolkningens økte bevissthet om natur- og miljøverdier, og de bestrebelser som de senere år er lagt ned fra forvaltning, politiske myndigheter, frivillige organisasjoner m.m. for å ta vare på den norske naturarven. Utbyggingsprosjektet er tuftet på manglende naturforståelse og neglisjering av naturverdier - en oppfatning som Norges Naturvernforbund trodde tilhørte en tid som for lengst var forbi. Sæledes har NVE i sitt arbeid med konsesjonsbehandlingen av Saudaprosjektet utvist særdeles dårlig dømmekraft, og de vurderinger som er lagt til grunn, er av en slik slett karakter at de bidrar til å undergrave vår tillit til hele konsesjonsbehandlingssystemet.

Norges Naturvernforbund er også meget forundret over at NVE ikke har tatt inn over seg de entydige signalene fra både Stortinget og Regjeringen om å utvise en restriktiv holdning til nye vannkraftutbygginger. Vi er også overrasket over at NVE velger å se bort fra de faglige vurderinger som er foretatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Som direktorat underlagt OED er vi overrasket og bekymret over at NVE velger å overse slike entydige signaler. I Sem-erklæringen heter det:

«Samarbeidsregjeringen mener at potensialet for fremtidige vannkraftutbygginger sett i forhold til verdien av å sikre de gjenværende naturområdene gjør at epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vannkraftutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt».

Disse formuleringene samsvarer med hva Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr. 37 (2000-2001). I Innst.S.nr. 263 (2000-2001) fra energi- og miljøkomiteen heter det:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at potensialet i fremtidige utbygginger kombinert med den økte verdien av å sikre de gjenværende naturområdene gjør at epoken med de store vannkraftutbygginger er over. Flertallet mener at hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt».

Implikasjonene av både formuleringene i Sem-erklæringen og vedtak i Stortinget tilsier at de foreliggende planene for vannkraftutbygging i Saudafjellene, som NVE nærmest i sin helhet har gitt sin tilslutning til, må avvises. Av hensyn til naturen og framtidige generasjoner må det vises stor varsomhet i forvatningen av vassdragsressursene i dette området av landet. Store kraftutbygginger i den umiddelbare nærhet til det særdeles naturrike Skaulen-området pålegger politiske myndigheter og forvaltning et ekstra stort ansvar. Norges Naturvernforbund tilrår derfor at Regjeringen avviser utbyggingsplanene som NVE har gitt sin godkjenning til. Vassdragene i Saudafjellene må heller gjøres til gjenstand for verneplanvurdering og inngå i suppleringen av verneplan for vassdrag som er under utarbeidelse.

Konklusjon:

Norges Naturvernforbund mener Regjeringen må avvise NVEs innstilling om utbygging og regulering av vassdrag i Saudafjellene. Tiden for de store vannkraftutbygginger er forbi. Vassdragsnaturen må forvaltes på en slik måte at nye større inngrep unngås. Dette gjelder i særlig stor grad for de områder av landet hvor vannkraftutbygging har vært spesielt omfattende, som for eksempel i Rogaland hvor 70 prosent av vannkraftpotensialet allerede er utbygd. Regjeringen må i stedet tilrå at vassdragene i Saudafjellene vurderes i verneplansammenheng. Vårt bestemte krav er at disse vassdragene blir endelig vedtatt som en del av den supplerende verneplan for vassdrag som nå er under utarbeidelse.

3.33 Odda kommunes uttalelse av 5. juli 2002

Odda kommunestyre tilrår konsesjon for ei utbygging etter Plan 97 med tilleggsfelt under forutsetning av at kompensasjonen til Odda, Etne og Sauda tilsvarer minimum Elkem sitt tilbod, og på vilkår av at:

1. Det blir utarbeidd retningslinjer for landskapstilpassing av tippar, transportanlegg (varige og midlertidige), riggområde, inntak, utløp og sperredammar.

2. Det blir gjennomført avbøtande tiltak for friluftslivet i konsesjonsområdet

3. Det blir gjennomført kompenserande tiltak for å sikre reproduksjon av fiskebestanden i dei omsøkte vassdraga.

4. Sjølvgjerdefunksjonen blir erstatta.

5. Uttak av vatn til jorbruksvatning blir sikra.

6. Overføringstunnel frå Reinsvatnet blir sprengt ut med lite tverrsnitt.

7. Konsesjonsøkjar tek alle utgifter med planlegging og etablering av ny vasskjelde for Håra.

NVE har behandlet søknad om ny tillatelse for eksisterende reguleringer og tillatelse til videre utbygging av vassdragene i Sauda. NVE konkluderer med at det gis tillatelse til utbygging av vassdragene i h.h.t. plan -97 med tillegg av Reinsvatnet N. Dette betyr at det bare er Slettedalselvi i Brattlandsdalen og Reinsvatnet N i Odda kommune som berøres av kraftutbyggingen. I Reinsvatnet er det bare overskuddsvannet som skal nyttes i kraftproduksjon. I sak 00/130, 05.09.00, «Fråsegn til søknad om konsesjon for utbygging med konsekvensutgreiing», tilrådde Odda kommunestyre konsesjon for en utbygging etter Plan 97, med tilleggsfelt (samlet energigevinst 1147 GWh). Plan 97 har en energigevinst innenfor Odda kommune på om lag 45 GWh og plan 97 med tilleggsfelt om lag 88 GWh inklusive Bordalen i Etne kommune. Med kun Reinsvatnet som tillegg til Plan 97, vil samlet energigevinst innenfor Odda kommune som følge av denne kraftutbyggingen bli ca. 54 GWh.