4 Departementets bemerkninger

4.1 Innledning

Saudaprosjektet (selskap under stiftelse) har søkt om tillatelse til fortsatt regulering av Storelvvassdraget og om tillatelse til videre kraftutbygging i Saudafjellene.

Det har foregått vannkraftproduksjon i Saudaområdet siden 1919. Vannkraften la grunnlaget for en omfattende industrialisering av Saudasamfunnet. De eldste kraftverkene er nå nedslitte og trenger derfor å moderniseres. NVE har pålagt utfasing av smisveiste rør for de tre eldste kraftverkene, og fristen er utsatt til 01.01.2007 i påvente av saken her om opprusting og utvidelser. Samtidig ligger det til rette for bedre ressursutnyttelse i form av tilleggsoverføringer. Dette vil kunne gi en betydelig økning i kraftproduksjonen.

Aktieselskabet Saudefaldene driver i dag 5 kraftverk i Sauda med en samlet effektkapasitet på 168 MW og en midlere produksjon på om lag 1040 GWh/år.

Den første konsesjonen til kraftutbygging ble gitt i 1914. Kraftverket Sauda I sto ferdig i 1919, og Sauda II sto ferdig i 1922. Kraftverket Sauda III ble satt i drift i 1930. Kraftproduksjonssystemet ble utvidet med ett nytt aggregat i Sauda III i 1944. Det kom en tilleggsregulering i Berdalen i 1952 og Slettedalsmagasinet ble etablert i perioden 1956 - 1960. Ytterligere kraftutbygging bl. a. i form av overføring av tilleggsfelter fra nabovassdrag i vest og nord ble utført i perioden 1965-1968 da en også bygget kraftverket Sauda IV. Svartkulp kraftverk ble satt i drift i 2001.

Kraftverkene Sauda I, II og III med utbygde elvestrekninger hjemfalt til staten i forbindelse med foregrepet hjemfall i 1966, og eies nå av Statkraft SF. Samtidig med det foregrepne hjemfallet ble det inngått en tilbakeleieavtale gjeldende frem til 31.12.2009.

Stortinget vedtok i juni 1999 ved behandlingen av St.prp. nr. 52 (1998-99) å tilby Elkem v/AS Saudefaldene ny leieavtale for kraftanleggene og vannrettigheter i Saudavassdraget frem til 31.12.2030, jf. Innst. S. nr. 233 (1998-99). Dette innebærer at dersom videre kraftproduksjon i Saudavassdragene realiseres, skal Statkraft SF overta de nye anleggene mot refusjon av skattemessig bokført verdi knyttet til investeringene ved utløpet av leieperioden. Avtale om leie ble inngått med Statkraft SF 19.09.2000.

4.2 Konsesjonssøkeren

I henhold til St.prp. nr. 52 (1998-99) er Statkraft SF ikke lenger deltaker i søknaden om konsesjon for videre utbygging av vassdragene i Saudafjellene.

Konsesjonssøknaden er fremmet av et selskap under navnet Saudaprosjektet. Bak Saudaprosjektet står Elkem ASA v/AS Saudefaldene og Sunnhordland Kraftlag AS. De to partene har som siktemål å danne et selskap som kan inneha konsesjoner og stå for fremtidig utbygging og drift.

Aktieselskabet Saudefaldene er heleid av Elkem ASA.

Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) eies av fordelingslag i Sunnhordland og Nord-Rogaland samt av Stord kommune og av Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap DA (BKK).

4.3 Forholdet til verneplanene og Samlet plan

Da Stortinget behandlet Verneplan II i 1980 ble Vaulovassdraget med Langfossen vernet med den begrensning at 7 måneders vintervannføring kunne overføres ved eventuell utbygging av Etneelva.

Ved Stortingets behandling av Samlet plan og Verneplan IV i 1993 ble det tatt stilling til vassdragene som var inkludert i det forhåndsmeldte prosjektet for videre utbygging i Saudafjellene. Resultatet av stortingsbehandlingen ble at Etnevassdraget og Hamrabøvassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging. De øvrige vassdragene ble plassert i kategori I Samlet plan.

4.4 Nærmere om det omsøkte prosjektet

De omsøkte alternativene Plan-97 og det sekundært omsøkte Plan-97 med tilleggsfelter inneholder bare vassdrag som er plassert i kategori I i Samlet plan.

Dagens produksjon i kraftverkene Sauda I-IV og Svartkulp kraftverk er 1041 GWh/år. Plan-97 innebærer en årlig økning i kraftproduksjonen på 1116 GWh. Samlet installert effekt i kraftverkene øker med 400 MW, fra 168 MW til 568 MW.

Av ny kraft representerer Slettedalselvi 45 GWh/år, Åbødalsvassdraget 125 GWh/år, Lingvangselva/Tengesdalselva 151 GWh/år og Maldalselva/Sagelva 95 GWh/år.

Det omsøkte prosjektet er planlagt gjennomført i to byggetrinn.

Ombygginger av kraftverk i Storelvvassdraget og overføring av Slettedalselvi, Åbødalsvassdraget, Lingvangselva/Tengesdalselva og Maldalselva/Sagelva inngår i byggetrinn 1.

Byggetrinn 2 omfatter Nordoverføringen, kraftverkene Dalvatn N og Botnavatn og tilleggsregulering av Botnavatnet N. Nordoverføringen er en forutsetning for byggetrinn 2 som er beregnet å gi ca. 475 GWh/år.

Utbyggingskostnaden for ny kraft utover ren opprusting av eksisterende anlegg er beregnet til kr 1,98/kWh.

NVE har gått gjennom søkers kostnadsoverslag og produksjonsberegning. NVE har kommet til at Plan-97 gir en god kombinasjon av økt effekt og økt produksjon.

Utbygging etter Alternativ Plan-97 vil bety investeringer på ca. 2,5 milliarder kroner over en anleggsperiode på 7-8 år. Planene omfatter ingen nye magasiner, men en tilleggsregulering av Botnavatnet N i byggetrinn 2.

Søker peker på at utbyggingen ikke kan betraktes som sammensatt av uavhengige deler. Elementene er mer eller mindre avstemt mot hverandre, slik at det å ta bort eller redusere et element vil kunne få konsekvenser for den totale utbyggingsplanen. Dette er viktig for prosjektøkonomien og for gjennomføringen av prosjektet.

Søker har for å kunne vurdere helheten også beskrevet to alternativer som gjelder opprusting/utbygging innenfor eksisterende reguleringsområde. Disse alternativene er kalt Plan-0 Opprusting og Plan-0 Ny, og inneholder utfasing av smisveiste rør etter krav fra NVE.

Gjennomføring av disse alternativene betyr investeringer i tekniske løsninger som vil gjøre ytterligere utbygging av vannkraftressursene i Saudafjellene ulønnsomme i flere tiår fremover, og er ikke ønsket fra søkers side.

4.5 Fordeler ved alternativ Plan-97 basert på NVEs innstilling

Flere av de eksisterende kraftverkene har maskininstallasjoner med begrenset kapasitet og dermed lange brukstider, og trenger opprusting. Omsøkte nye kraftverksinstallasjoner innebærer en vesentlig økning av installert effekt med 400 MW. Dette vil være bedre tilpasset dagens kraftsystem. Flomtapene som i dag utgjør ca. 180 GWh/år i tapt produksjon vil reduseres til i størrelsesorden 20 GWh/år. Bygging av tre nye kraftverk medfører økt leveringssikkerhet for området i tillegg til økning av kraftproduksjon.

NVEs anbefaling som innebærer at Langfossen og Saltåna i Nordoverføringen utgår og med forslag til minstevannføringer, vil gi en total produksjon på ca. 2000 GWh/år. Forslaget gir en økning i kraftproduksjonen på ca. 970 GWh/år som er en reduksjon i forhold til søknaden på om lag 150 GWh.

NVE anfører i innstillingen at det er et økende gap mellom produksjon og forbruk i Norge, og det er knyttet betydelig usikkerhet til innfasing av alternative energikilder og importmuligheter. NVE legger vekt på at prosjektet innebærer en vesentlig bedre utnyttelse av tidligere utbygde vassdrag og at overføring av nye vassdrag bidrar til effekt- og energitilgang som vil ha vesentlig betydning for kraftoppdekningen.

Anleggsperioden vil strekke seg over 7-8 år og medfører økt etterspørsel etter varer og tjenester samt økt sysselsetting i distriktet. Det er anslått ca. 1320 årsverk i direkte sysselsetting. I tillegg kommer indirekte lokal og regional sysselsetting.

Berørte kommuner vil få vesentlige inntekter fra avgifter og skatter fra kraftutbyggingen.

4.6 Skader og ulemper ved alternativ Plan-97 basert på NVEs innstilling

De negative virkningene av utbyggingen knyttes i all hovedsak til de vassdragene som berøres, og går på direkte naturinngrep, endret vannføring, påvirkning av fisk, dyreliv og vegetasjon. Utbyggingen vil påvirke negativt naturlandskapet og opplevelsesverdien for fotturister og øvrige deler av allmennheten som bruker området til friluftsliv. Basert på konsekvensutredningen og muligheten for avbøtende tiltak finner NVE imidlertid at det ikke er områder av stor betydning for biologisk mangfold som blir vesentlig berørt. For en nærmere beskrivelse vises det til NVEs innstilling samt kap. 2.2.2-2.2.10 inntatt foran.

4.7 Alternativ 2000

Alternativ 2000 er et forslag utarbeidet av Vernegruppa for Saudavassdragene. Hordaland fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) aksepterer en utbygging som ikke går ut over dette alternativet. Alternativ 2000 ligger innenfor rammene av søknaden, men er ikke prioritert av søker.

Samlet installasjon med dette alternativet blir 366 MW, som er en økning på 198 MW i forhold til eksisterende installasjoner. Produksjonen er beregnet til 1487 GWh/år, en økning på 446 GWh/år i forhold til i dag. Utbyggingskostnaden er beregnet til om lag kr 2,30 pr. kWh for om lag 390 GWh/år ny kraft utover produksjonen i alternativ Plan 0-opprusting som gir mellom 50 og 60 GWh/år. Utbyggingskostnadene for det nye kraftverket Dalvatnet N er beregnet til 356 mill. kr. Netto produksjonsøkning p.g.a. kraftverket blir 131 GWh, som tilsvarer en utbyggingskostnad på kr 2,71 pr. kWh for dette kraftverket. Dalvatnet N utnytter fallet mellom Nedre Sandvatnet og Dalvatnet, Frakhillerbekken og bekk fra Kvelvatjørna tas inn på tilløpstunnelen til det nye kraftverket. Istjørna overføres til Nedre Sandvatnet.

Miljømessig innebærer alternativ 2000 ingen nye vesentlige virkninger i forhold til dagens situasjon bortsett fra virkningene av å overføre Slettedalselvi.

Søkeren mener bygging av Dalvatnet N kraftverk gir negativ nåverdi slik at kraftverket er bedriftsøkonomisk ulønnsomt.

NVE legger til grunn at alternativ 2000 gir vesentlig mindre bidrag til økt effekt og kraftproduksjon enn Plan 97 redusert for Langfossen og Saltåna. NVE legger også vekt på søkers vurdering av lønnsomheten i deler av dette alternativet.

4.8 NVEs vurdering og tilråding

NVE har gjennom sin saksbehandling etter vassdragslovgivningen og plan- og bygningsloven belyst alle sider av prosjektet. NVE mener at konsekvensutredningen sammen med supplerende materiale tilfredsstiller fastsatt utredningsprogram etter plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger. NVE har konkludert med at utredningsplikten for konsesjonssøknaden om videre utbygging av vassdragene i Saudafjellene er oppfylt.

NVE har redusert produksjonspotensialet med omlag 15 prosent i forhold til søknaden fra Saudaprosjektet. NVE tilrår på denne bakgrunn at det gis tillatelse til et prosjekt som vil gi om lag 970 GWh ny kraft pr år, men hvor det samtidig settes strenge krav til bl.a. minstevannføring av hensyn til miljøinteressene, samtidig som Langfossen og Saltåna i Nordoverføringen er foreslått tatt ut av prosjektet.

4.9 Inntrykk fra høringen av NVEs innstilling

NVEs innstilling er forelagt en rekke lokale og sentrale instanser til uttalelse. De berørte kommunene Sauda, Suldal, Etne og Odda er positive til prosjektet og i all hovedsak enig i innstillingen. Det samme gjelder Rogaland fylkeskommune, der fylkesutvalget fattet vedtak 24.06.02. En uttalte der bl. a. «Rogaland fylkeskommune støtter NVE sin innstilling i forbindelse med konsesjonssøknad for opprusting og utvidelse av vannkraftproduksjonen i og omkring Sauda.» Fylkeskommunen viser bl. a. til at NVE har redusert det omsøkte prosjektet betydelig, og også lagt inn ikke ubetydelige minstevannføringer. Hordaland fylkeskommune går mot at det blir gitt konsesjon til den reduserte Nordoverføringen.

I høringsrunden kom det også uttalelser fra næringsråd og samarbeidsutvalg, fagbevegelsen og representanter for prosessindustrien og EBL, i tillegg til miljøbevegelsen.

Fra en rekke organisasjoner innenfor Landsorganisasjonen (LO), prosessindustrien og nærings- og energiorganisasjoner er det kommet innspill som ønsker en utbygging. Dette begrunnes med at prosjektet er helt nødvendig for å sikre rammebetingelsene for industrisamfunnet i Sauda og også regionen, herunder Karmøy.

Det var fire ulike hensyn som ble trukket frem av høringspartene som ønsker en utbygging:

De kommunale og regionale ringvirkninger med tanke på bedret kommuneøkonomi og sysselsetting, samt bedret infrastruktur, ble sterkt fremhevet av mange.

Den industrielle betydningen av å sikre prosessindustrien forsyning av elektrisitet ble også fremhevet, i tillegg til at Sauda ligger midt i tyngdepunktet for prosessindustrien i Norge.

Sikker energiforsyning i regionen ble vektlagt, siden en sliter med flaskehalsproblematikk og underskudd av selvprodusert kraft. Dette var særlig fremme i uttalelsen fra Hydro på Karmøy som ønsker seg bedre leveringssikkerhet til sin fabrikk.

Det siste hovedhensynet var miljø/klimahensyn. Det ble fremhevet at ren og fornybar vannkraft som i Sauda vil erstatte om lag 700 000 tonn i året med utslipp av CO₂ dersom vi skal importere tilsvarende kraftmengde produsert ved kullkraft. Det ble også vist til at de planlagte inngrepene er reversible.

Fra miljøbevegelsen er det fremhevet at «nok er nok», det er bygget ut nok vannkraft i Norge og særlig i Rogaland. Det vises til at tiden for de store vannkraftutbygginger er forbi, og at Saudaprosjektet står frem som en meget stor vannkraftutbygging med svært alvorlige konsekvenser for viktige natur- og miljøverdier. I tillegg påstås NVE å ha utvist særdeles dårlig dømmekraft og de vurderinger som er lagt til grunn er av en slik karakter at de bidrar til å undergrave Naturvernforbundets tillit til hele konsesjonsbehandlingssystemet.

4.10 Departementets vurdering og forslag til utbyggingsløsning

4.10.1 Innledning

Ved vurderingen av utbyggingsomfanget i Saudaprosjektet legger departementet avgjørende vekt på Semerklæringen når det gjelder videre vannkraftutbygging.

Fra Semerklæringen siteres:

«Samarbeidsregjeringen mener at potensialet for fremtidige vannkraftutbygginger sett i forhold til verdien av å sikre de gjenværende naturområdene gjør at epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen forbli urørt. Samarbeidsregjeringen vil på denne bakgrunn foreta en gjennomgang av vassdragsvernet. Eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre, og bruken av minikraftverk økes.»

Stortingets behandling av Vasskraftmeldinga legger også føringer på hvor grensene skal settes for videre utbygging av vannkraft.

Departementet viser til Innst. S. nr.263 (2000-2001), Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om vasskrafta og kraftbalansen, hvor det bl. a. heter:

«Komiteen vil understreke det potensiale som er i modernisering og opprustning av eksisterende kraftverk og ikke minst i forhold til mini- og mikrokraftverk, så fremt ikke dette kommer i konflikt med viktige naturverninteresser.

[. . .] Samtidig er det viktig å søke etter muligheter for å øke eller opprettholde produksjonen i vassdrag som allerede er regulert. Komiteen mener at det fortsatt er en rekke opprustinger og utvidelser som ikke er til betydelig skade for urørt natur.

[. . .] Det er en målsetting at den naturressursen som vannkraften utgjør fortsatt skal bidra til en miljøvennlig, bærekraftig og fremtidsrettet energiproduksjon. Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg skal skje på en natur- og miljøvennlig måte og ha som målsetting å utnytte den samlede produksjonskapasitet mest mulig effektivt.»

4.10.2 Generell vurdering

Saudafjellene har vært utnyttet til vannkraftproduksjon siden 1919. Saken gjelder derfor en opprusting av eksisterende kraftverk kombinert med utvidelser i form av nye overføringer uten nye reguleringsanlegg. Prosjektet er et godt eksempel på at man ved opprusting og utvidelse utnytter eksisterende vannkraftstruktur bedre. Store deler av området er allerede sterkt bygget ut både når det gjelder vannkraft, kraftledninger, veier og hytteområder.

En begrenset utbygging er i tråd med Stortingets behandling av Vasskraftmeldinga for så vidt gjelder opprusting og utvidelser av vannkraftanlegg. Det vises også til at Stortinget ved behandlingen av St. prp. nr. 52 (1998-99) satte en frist for Elkem til å søke konsesjon for opprusting og utvidelse av kraftverkene i Sauda, jf. Innst. S. nr 233 (1998-99).

Prosjektet er viktig for Saudasamfunnet og Indre Ryfylke fordi dette vil styrke kommuneøkonomien og skape nye arbeidsplasser og ny aktivitet. Dette er viktige stimulanser for områder preget av fraflytting. Ny kraft vil gi et nyttig bidrag til regionen med sine mange industriarbeidsplasser innenfor kraftkrevende industri og styrke den generelle forsyningssikkerheten i området både for næringsvirksomhet og husholdninger.

I høringsrunden kom det inn over 30 uttalelser. Naturvernforbundet og den lokale vernegruppa går mot NVEs innstilling. Hordaland fylkeskommune går mot Nordoverføringen. De øvrige uttalelsene var positive til utbygging. Hensynene som er trukket frem av så vel tilhengere som av motstandere av utbyggingen, er gjengitt foran under pkt. 4.9

Alle disse hensynene er viktige i departementets helhetsvurdering. Avgjørelsen må til slutt bero på et helhetlig skjønn over hvorvidt fordelene ved prosjektet overstiger ulempene, jf. vassdragsreguleringsloven § 8, første ledd.

Prosjektet slik det fremstår gjennom NVEs innstilling vil gi en betydelig ny kraftmengde. Ingen nye reguleringsdammer skal bygges, og det vil bli få synlige inngrep. NVE pålegger strenge minstevannføringsvilkår for å avdempe de mest synlige ulempene.

Departementet har merket seg at NVE i sin innstilling ikke går inn for full utbygging i henhold til søknaden. NVE har i sitt forslag redusert prosjektet med ca. 15 prosent når det gjelder ny kraftinnvinning. Dette skyldes dels at Vaulo (Langfossen) og Saltåna med 100 GWh er tatt ut av prosjektet, og dels større minstevannføringspålegg enn det som følger av søknaden. NVE innstiller på et prosjekt som gir en økning i produksjonen på 968 GWh/år.

Det store lokale engasjementet i favør av en utbygging i tråd med NVEs innstilling vil være ett av flere momenter i saken, men også de nasjonale hensyn knyttet til bevaring av natur og miljø i området må tillegges betydelig vekt. Rogaland er i tillegg et av de fylker som har bygd ut mest av vannkraftpotensialet.

Departementet vil etter en helhetsvurdering av natur- og miljøhensyn og behovet for ny kraft ved å utnytte eksisterende vannkraftstruktur bedre, tilrå en balansert løsning som gir tilgang på ny kraft, samtidig som en ivaretar viktige miljøhensyn.

4.10.3 Departements forslag til utbyggingsløsning

Olje- og energidepartementet foreslår å ta ut overføringen av Åbødalsvassdraget som ville gitt 105 GWh/år. Åbødalen er et populært tur- og hytteområde for Saudaboerne, og brukes i friluftssammenheng av mange mennesker. Området har et vakkert kulturlandskap med betydelige miljøkvaliteter. Det vises til at DN går i mot overføring blant annet fordi det er påvist betydelige negative konsekvenser for friluftsliv og landskapsbilde. Elvesletta i Buerområdet har spesiell verdi. Etablering av bekkeinntak vil redusere de inngrepsfrie naturområdene i Indre Etnefjell. Blant annet kan villmarkspregede områder bli vesentlig redusert. Riksantikvaren går også i mot kraftutbygging av Åbødalsvassdraget slik det er omsøkt fordi dette vil medføre bl. a. en stor massetipp i Vargura. Sammen med veien frem til tippen vil dette komme i konflikt med tre hellerar som er automatisk fredet. Videre vil disse tiltakene ha negativ innvirkning på et automatisk fredet ødegårdsanlegg ved Øygarden.

Videre foreslår departementet å ta ut det som er igjen av Nordoverføringen. Det gjenværende av Nordoverføringen, etter at NVE tok ut Vaulo/Langfossen og Saltåna, gir om lag 160 GWh/år. Det gjenværende vannet fra Nordoverføringen er imidlertid en forutsetning for en akseptabel prosjektøkonomi i byggetrinn 2 som vil falle bort dersom Nordoverføringen tas ut. Dette betyr bortfall av Botnavatn N kraftverk og Dalvatn N kraftverk. Dette innebærer at den eneste tilleggsreguleringen i prosjektet slik NVE tilrår, går ut. Bortfall av byggetrinn 2 betyr bortfall av 375 GWh/år.

Både fylkesmannen i Hordaland og DN er i mot Nordoverføringen, og viser bl. a. til at dette vil medføre inngrep i tilnærmet urørte områder med meget stor betydning for regionalt friluftsliv. Inngrepet vil ha store negative konsekvenser for naturvern/friluftsliv og landskapsbildet i området.

Ved å ta bort Nordoverføringen viser departementet til at en unngår inngrep i nærheten av Åkrafjorden og Langfossen som har landskapselementer av stor miljøverdi. Dette vil bevare omfanget av inngrepsfrie naturområder i Indre Etnefjell og karakteren av urørte naturkvaliteter i dette området for fotturisme. Bortfall av Nordoverføringen vil være gunstig for områder i nærheten av turstien og hytta til Turistforeningen som brukes av mange turgåere. Det blir med dette forslaget ingen inngrep i Etne kommune.

I dette forslaget har departementet lagt betydelig vekt på å bevare områder som er viktige for allment friluftsliv/fotturisme. Et annet viktig hensyn er å bevare et større område urørt i sin helhet, i stedet for å ta ut enkeltelementer av prosjektet spredd over hele fjellområdet mellom Hylsfjorden og Åkrafjorden.

Departementet tilrår at det gis konsesjon for overføring av Lingvang- og Tengesdalsvassdragene i Suldal og Maldalselva og Sagelva i Sauda. Skaulen-området representerer et viktig friluftsområde med en spesiell karakter. Departementet viser til at de foreslåtte inngrepene ikke berører selve Skaulen-området og at landskapsbildet sett fra fjorden er hensyntatt gjennom minstevannføringer og restvannføring. Departementet viser til at Suldal kommune slutter seg til NVEs innstilling blant annet fordi det er foreslått en god minstevannføring både i Lingvangselva og Tengesdalselva.

Med departementets forslag til utbyggingsløsning blir tilgang av ny kraft i Saudaprosjektet om lag 490 GWh/år.

Olje- og energidepartementet tilrår etter en helhetsvurdering at det gis tillatelse i tråd med NVEs innstilling, men uten Nordoverføringen og overføringen fra Åbødalen. Departementet anser at en med dette har foretatt de nødvendige avveininger mellom fordeler og ulemper, jf. vassdragsreguleringsloven § 8, første ledd.

4.11 Departementets bemerkninger til de foreslåtte vilkår

Det foreslås at det gis ett felles vilkårssett etter vassdragsreguleringsloven og vannressursloven, samt ett sett med vilkår for erverv av bruksrett etter industrikonsesjonsloven. Vilkårene i de to settene er i stor grad sammenfallende og kommenteres derfor i forhold til rekkefølgen i vilkårene etter vassdragsreguleringsloven/vannressursloven.

Departementet gjør oppmerksom på at tillatelsen som her tilrås etter vassdragsreguleringsloven erstatter tidligere tillatelser av henholdsvis 15. juli 1966, 26. juni 1970 og 11. juli 1986.

4.11.1 Konsesjonstid (post 1)

AS Saudefaldene og Statkraft har inngått en avtale som løper til 31.12.2030, og som omfatter eksisterende og ny kraftutbygging i Saudavassdragene. Ved utløpet av leietiden skal nyutbygginger overdras til Statkraft mot refusjon av et beløp som beregnes etter bestemmelser i avtalen. Leie av fallrettigheter fra Statkraft gjør det nødvendig med konsesjon for erverv av bruksrett.

Konsesjonssøker tilfredsstiller ikke kravene i vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven for å få tidsubegrenset konsesjon. Det foreslås derfor i tråd med langvarig praksis en konsesjonstid på 60 år, men begrenset til varigheten av leieavtalen med Statkraft SF.

4.11.2 Konsesjonsavgifter og næringsfond (post 2)

I dag betaler AS Saudefaldene konsesjonsavgifter for et avgiftsgrunnlag på 158 078 naturhestekrefter beregnet etter bestemmelsene i vassdragsreguleringsloven. Konsesjonsavgiftene betales iht. vilkår til konsesjoner gitt 15. juli 1966, 26. juni 1970 og 11. juli 1986. NVE anbefaler at dagens avgiftssatser på henholdsvis kr 5,87-6,78 pr. naturhestekraft (nat.hk.) for staten og kr 19,48-24,04 pr. nat.hk. for kommunene justeres, og foreslår kr 8,00/nat.hk. til staten og kr 24,00/nat.hk. til kommunene.

Inntil nå har satsene i lengre tid vært kr 7,00/nat.hk. til staten og kr 21,00/nat.hk. til kommuner.

Departementet slutter seg til NVEs forslag.

Avgifter etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven samordnes etter gjeldende praksis.

Næringsfond skal gi berørte kommuner kompensasjon for skader og ulemper påført ved reguleringer, samt en andel i verdiskapningen. Det vises til at deler av det aktuelle området er benyttet til kraftproduksjon tidligere, og at noen nye områder berøres.

Det er lagt frem et tilbud fra utbygger til utbyggingsavtale med Sauda og Odda kommuner som er godtatt av kommunestyrene i de to kommunene. Det er dessuten fremforhandlet en avtale med Suldal kommune etter at kommunene har sluttet seg til NVEs innstilling. NVE fant ikke grunnlag for å foreslå ytterligere næringsfond til Sauda og Odda kommuner utover denne avtalen. Departementet tilrår nå en redusert utbyggingsløsning. Departementet viser til at utbyggingsavtalen har bestemmelser om rett til reforhandling på bestemte vilkår. Departementet viser til at utbyggingsavtalen er fremforhandlet etter ønske fra kommunene og ser ingen grunn til å vilkårsfeste næringsfond til de to kommunene. Departementet forutsetter at spørsmålet om næringsfond løses gjennom utbyggingsavtalen.

Departementets utbyggingsforslag medfører ingen endringer i NVEs innstilling om overføringene i Suldal kommune. Departementet ser det også slik at avtalen mellom søker og Suldal kommune gir en rimelig kompensasjon til Suldal, og finner ikke grunnlag for å tilrå å vilkårsfeste næringsfond til kommunen i denne proposisjonen.

Ved å foreslå å ta ut Nordoverføringen vil Etne kommune ikke bli berørt av prosjektet, og det blir heller ikke aktuelt med næringsfond til kommunen.

4.11.3 Byggefrister (post 4)

Det tilrås standardvilkår om byggefrister. I § 19, tredje ledd i vannressursloven fremgår at vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 1 om byggefrister gjelder i stedet for vannressursloven § 27. Frist for byggestart er således 5 år fra konsesjonstidspunktet.

4.11.4 Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift m.v. (post 6)

Departementet forutsetter at det i anleggstiden blir tatt hensyn til vilt, beitedyr og jaktinteresser. Under anleggsdriften skal en begrense støy og støv så langt det er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig.

4.11.5 Godkjenning av detaljplaner (post 7)

Departementet bemerker at forhold angående utforming og plassering av fysiske inngrep som er tatt opp i høringsuttalelsene vil bli ivaretatt gjennom detaljplanleggingen av konsesjonsgitte anlegg.

Kommunene forvalter plan- og bygningsloven og kan kreve utarbeidelse av reguleringsplaner. Departementet forutsetter at søker samarbeider med kommunene under detaljplanleggingen. Det forutsettes videre at søker samarbeider med kommunene og NVE under selve planleggingsprosessen.

Departementet understreker at vilkåret om godkjenning av planer m.v. også vil omfatte tidligere inngrep, slik at NVE kan vurdere behovet for opprydding og landskapstilpasning ved gamle inntak og tipper. Dette inkluder også eventuell fjerning av gamle anleggsveier m.m.

Departementet finner i likhet med NVE ikke grunnlag for å pålegge utbygger å bevare kraftstasjonsbygningene ved Sauda I og III. Departementet forutsetter at søker i dialog med Sauda kommune vurderer alternativ bruk.

4.11.6 Naturforvaltning (post 8)

Under NVEs behandling av søknaden kom det inn mange innspill om konkrete forhold vedrørende naturforvaltning. NVE mener fullmaktene i standardvilkåret gir naturforvaltningsmyndighetene mulighet til å følge opp disse innspillene. Det vises også til vilkårenes post 12 om terskler mv. og kommentarene til manøvreringsreglementet når det gjelder minstevannføring og lokkeflommer.

NVE foreslår kr 60 000 til Sauda kommune og kr 10 000 til de tre øvrige. Med departementets forslag til utbygging vil bare Sauda, Suldal og Odda kommuner bli berørt.

Suldal kommune krever i sin høringsuttalelse til NVEs innstilling kr 25 000 i årlig bidrag.

Departementet viser til at prosjektet tilrås redusert i omfang. Det blir også reduserte ulemper på grunn av bortfall av deler av prosjektet som ligger i Sauda kommune. For Suldal og Odda kommuner skjer det ingen endringer i forhold til NVEs innstilling. Departementet slutter seg til NVEs forslag til utbetaling til de to kommunene. I tillegg tilrås en viss reduksjon p.g.a. reduserte ulemper for Sauda. Det foreslås på denne bakgrunn et vilkår om årlige utbetalinger på kr 50 000 til Sauda kommune og kr 10 000 til Suldal og Odda kommuner.

4.11.7 Automatisk fredete kulturminner (post 9)

Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet har avklart de prinsipielle sider knyttet til kulturminnevilkårets utstrekning ved fornyelse av vassdragsreguleringskonsesjoner. Det aktuelle utbyggingsområdet består dels av urørte områder, men en stor del av området har i lang tid vært utnyttet til kraftproduksjon. Det er her tale om fornyelse av reguleringskonsesjoner i tillegg en ny konsesjon for opprusting og utvidelse.

På bakgrunn av de spesielle forhold som er knyttet til konsesjoner som omfatter tidligere berørte områder, kan disse sakene håndteres på en mer nyansert måte i forhold til kulturminneloven. Virkningen av vilkåret må i praksis være mindre tyngende og mindre omfattende enn det som ellers ville vært tilfelle. Dette styrker forutsigbarheten for konsesjonæren i det vilkåret søker å holde utgiftene på et rimelig nivå.

Departementet forutsetter at arkeologiske områder i tidligere berørte områder skal foretas når magasiner likevel er nedtappet, og at de ikke er til hinder for driften av reguleringsanleggene. Det presiseres videre at undersøkelsene skal begrenses til områder som er direkte berørt.

Med de ovennevnte presiseringer viser departementet til standardvilkåret om automatisk fredete kulturminner og vilkårenes post 6 om konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv. Det forutsettes at konsesjonæren avklarer forholdet til kulturminneloven med kulturminnemyndighetene og at det samarbeides under detaljplanleggingen.

4.11.8 Forurensning m.m. (post 10)

Departementet foreslår at standardvilkår om forurensning m.m. tas inn på vanlig måte.

4.11.9 Ferdsel m.v. (post 11)

Departementet presiserer at konsesjonen omfatter nødvendig veibygging og veivedlikehold knyttet til bygging og drift av kraftforsyningsanleggene. Standardvilkåret dekker forhold som er tatt opp vedrørende riksvei 520 mellom Sauda og Hellandsbygd. Det forutsettes at det samarbeides med veimyndighetene med hensyn til trafikksikkerhet i anleggstiden. Ytterligere krav til veistandard og veibygging må avgjøres gjennom avtaler mellom partene eller ved skjønn.

Vedrørende krav om stier, broer og klopper til bruk for allmennheten viser departementet til standardvilkåret. Krav om broer og stier som kompensasjon for grunneiere henvises til privatrettslige avtaler eller skjønn.

4.11.10 Terskler m.v. (post 12)

Departementet peker på at dette standardvilkåret gir mulighet for å pålegge terskelbygging og andre biotopjusterende tiltak. Det kan være særlig aktuelt å vurdere terskler og andre tiltak i Storelva og Sagelva ved Tjelmen. Departementet forutsetter at det utarbeides en helhetlig plan etter at konsesjon er gitt.

Standardvilkåret dekker alle elvestrekninger som blir berørt av utbyggingen.

4.12 Departementets bemerkninger til forslaget til manøvreringsreglement

Manøvreringsreglement for eksisterende reguleringer ble gitt i kgl. res. av 15. juli 1966 og 11. juli 1986. Det foreslås nå fastsatt et nytt reglement som erstatter de tidligere reglementene. I reglementet fra 1986 ble det satt krav om at vassdragets naturlige lavvannføring ikke må forminskes til skade for andre rettigheter. Det er ikke fastsatt andre krav til minstevannføringer eller satt begrensninger på manøvreringen mellom HRV og LRV (fyllingsrestriksjoner).

4.12.1 Magasinvannstander

Søker har oppgitt at det er til dels store uoverensstemmelser mellom høyder gitt i reglementet gitt fra 1986 og de høyder som konsesjonæren benytter for en del magasiner. NVE har foretatt endringer i reguleringshøydene i tråd med de høydene som er oppgitt av søker. Endringene innebærer bare et nytt referansesystem, og ingen fysiske endringer i magasinene.

4.12.2 Minstevannføringer

Departementet viser til at det i høringsuttalelsene i forbindelse med NVEs behandling ble fremmet en rekke synspunkter angående minstevannføringer på berørte elvestrekninger. For nærmere omtale vises det til NVEs drøftinger i sin innstilling.

Departementet slutter seg til NVEs syn om at det for denne utbyggingen synes å gi vesentlig bedre effekt, i forhold til krafttap, å pålegge minstevannføringer enn å pålegge fyllingsrestriksjoner for å redusere miljøulemper. Fyllingsrestriksjoner i tørrår vil gi et vesentlig krafttap, og gir dessuten mindre fleksibilitet i flomsituasjoner. Pålegg om minstevannføringer bør som regel kombineres med andre tiltak, jf. vilkårene om naturforvaltning og terskler.

4.12.2.1 Storelva og Tverrelva

Søkeren foreslår vannslipping på 3,0 m³/s i perioden 1. juni-30. september, 1,0 m³/s i resten av året, med jevn økning til 3,0 m³/s i mai og jevn reduksjon til 1,0 m³/s i oktober. Søker har beregnet at eget forslag til minstevannføring i Storelva vil representere et krafttap på 10-30 GWh/år. Det er ingen krav til minstevannføringer i Storelva etter gjeldende manøvreringsreglement.

NVE mener det er et viktig mål å bedre forholdene i Storelva nedstrøms Storlivatnet, og foreslår at det slippes 3 m³/s fra dam Storlivatnet i perioden mai-september og 1 m³/s resten av året. I tillegg foreslår NVE at det avsettes inntil 10 mill. m³/år som etter avtale med fylkesmannen kan slippes fra Storlivatnet for å bidra til lokkeflommer. Etter NVEs syn vil dette gi mer fleksibilitet og bedre mulighet til å bidra til fiskeoppgang enn forhåndsfastsatte lokkeflommer. Det foreslås ikke slipp av minstevannføring fra Fetavatnet til Tverrelva. Departementet legger til grunn at forslaget til minstevannføring og vannavsetning til lokkeflommer i Storelva gir grunnlag for en betydelig bedring i forhold til dagens situasjon blant annet når det gjelder fiskeoppgang. Med NVEs forslag vil vannføringen aldri komme under 1 m³/s. NVE har prioritert Storelva etter som det er betydelig mindre interesser knyttet til Tverrelva.

NVEs forslag medfører ca. 40 GWh/år i redusert kraftproduksjon. Denne reduksjonen blir den samme selv om Åbødalsvassdraget og Nordoverføringen tas ut.

Sauda kommune uttaler i forbindelse med sin høringsuttalelse til NVEs innstilling at effektene for Storelva vil være svært positive med en slik minstevannføring og lokkeflommer.

Departementets forslag om å ta ut Nordoverføringen og overføringen fra Åbødalen medfører ikke noen endringer i negativ retning med tanke på mengde vann som kan nyttes i Storelva. Departementet slutter seg derfor til NVEs forslag, og viser til at dette er et godt bidrag til å forbedre forholdene for fisk i Storelva. En frarår imidlertid ytterligere vilkår om vannslipping siden prosjektet allerede foreslås betydelig redusert i omfang når det gjelder kraftproduksjon.

4.12.2.2 Sagelva i Sauda

Søker har overfor NVE foreslått en vannføring i 5 sommermåneder tilsvarende 300 l/s og vintervannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring (105 l/s). Årlig produksjonstap er beregnet til 8 GWh/år. Søker mener et minstevannslipp i denne størrelsesorden, som tilsvarer en sommersituasjon med liten vannføring, vil kunne redusere skadevirkningene på den lokale ørretstammen i elva i Tjelmenområdet.

NVE viser til at søkers forslag til minstevannføring om sommeren er større enn alminnelig lavvannføring, og at dette vil kunne gi god effekt for de interesser som er påpekt i fagrapporter og av Sauda kommune i forhold til søknaden. Med tillegg av vannføringen fra restfeltet vil det etter NVEs syn bli en vannføring i Sagfossen som gjør at fossen fortsatt vil fremstå som et viktig landskapselement.

I sin uttalelse til NVEs innstilling går Sauda kommune inn for en utbyggingsløsning i samsvar med NVEs forslag. Kommunen påpeker at minstevannføring vil føre til at vannfallet forblir et viktig landskapselement.

Departementet viser til NVEs og kommunens vurdering av minstevannføringenes betydning for Sagfossen som et viktig landskapselement, og slutter seg til NVEs forslag om minstevannføring.

4.12.2.3 Maldalselva

Det er ikke foreslått minstevannføring for Maldalselva i fagrapportene.

Konsesjonssøker vil ikke gå inn for minstevannføringer i Maldalselva, men er innstilt på å gjennomføre tiltak dersom det viser seg at jordvanningsinteressene blir skadelidende i lavvannsperioder om sommeren.

I sin uttalelse til søknaden tilrådde Sauda kommune omsøkt fraføring under forutsetning av at det slippes en minstevannføring som er tilstrekkelig dimensjonert for å sikre forekomst av hinnebregne i Maldalsfossen, vassdragets verdi som viktig landskapselement, og tilstrekkelig biologisk produksjon for å opprettholde et minimum individer av fossekall, strandsnipe samt en selvrekrutterende stamme av ørret.

NVE mener at restvannføringen vil ivareta forhold som er tatt opp av Sauda kommune, og anbefaler at det ikke slippes minstevannføring i Maldalselva.

Sauda kommune går i sin høringsuttalelse inn for en løsning i samsvar med NVEs innstilling.

Departementet slutter seg til NVEs tilrådning.

4.12.2.4 Slettedalselvi i Odda

Fagrapportene peker på at det bør sikres en vannføring som er stor nok til å avbøte skadene for landskapsopplevelsen og friluftslivet. Søker går ikke inn for minstevannføring i Slettedalselvi fordi området nedstrøms Slettedalselvi etter søkers oppfatning er lite eksponert med hensyn til friluftsliv og har rimelig stor toleranse mot inngrep. Søkers kommentar til høringsuttalelsene er at restvannføringen i Slettedalselvi vil være ca. 30 prosent ved samløp med Brattlandselva.

NVE uttaler at middelvannføringen ved det foreslåtte inntaket i Slettedalselvi er 0,89 m³/s. Den lave vannføringen i Brattlandselva er i hovedsak forårsaket av reguleringen av Røldalsvatnet. Et slipp av minstevannføring fra Slettedalselvi vil etter NVEs syn ha begrenset verdi i Brattlandselvas relativt store løp. I Slettedalselvi kommer det inn flere sidebekker i relativt kort avstand fra inntaket som vil sikre at elva ikke vil gå helt tørr. Vannet fra Slettedalselvi kommer inn høyt oppe i produksjonssystemet og utnyttes i stor fallhøyde. På denne bakgrunn finner NVE at fordelene med en minstevannføring ikke står i rimelig forhold til tapt produksjon.

Odda kommune gir sin tilslutning til NVEs vurdering.

Departementet slutter seg til NVEs vurdering, og frarår minstevannføring i Slettedalselvi.

4.12.2.5 Tengesdalselva

I fagrapportene er det foreslått at det fastsettes en minstevannføring for Tengesdalselva blant annet av hensyn fiskens behov (egg og yngel) i tørke og frostperiode. Det påpekes at en minstevannføring like nedstrøms sperredammen også vil sikre kulturlandskapet med vanntilknyttede kulturminner.

Søker mener fisket i Tengesdalselva er begrenset. Videre anføres at elva i Tengesdalen gjennomgående er lite synlig og svært utilgjengelig på store deler av den strekningen som får redusert vannføring. Videre anføres at de fleste vanntilknyttede kulturminner er eksponert mot Hylsfjorden og ikke mot elva. Søker mener gevinsten ved en minstevannføring ikke står i samsvar med meromkostninger for prosjektet.

NVE har lagt vekt på at overføringen av Lingvangselva og Tengesdalselva er økonomisk gunstig for prosjektet, og at det er lite ønskelig med et helt eller delvis tørt elveleie i tørre perioder. NVE foreslår at det slippes en minstevannføring fra sperredammen lik 100 l/s i sommermånedene og 50 l/s resten av året. NVE mener at vannføringen i elva med dette forslaget vil bli noe høyere enn i tørre perioder i dag og i de tørreste periodene vil vannføringen bli som i dag. Dette vil etter NVEs syn ta vare på hensynet til biologien og kulturminnene i vassdraget. Forslaget vil medføre en reduksjon i kraftproduksjonen med ca. 3 GWh/år.

Suldal kommune påpeker at det i NVEs innstilling er foreslått en god minstevannføring i Tengesdalselva.

Departementet legger vekt på at den foreslåtte minstevannføring vil ta vare på hensynene til biologi og kulturminnene i vassdraget. Departementet slutter seg derfor til NVEs forslag for minstevannføring i Tengesdalselva.

4.12.2.6 Lingvangselva

I fagrapportene er det foreslått at det fastsettes en minstevannføring for å sikre at elva som et viktig landskapselement ikke forsvinner helt ved at det opprettholdes en synlig vannstreng i juvet og et lite fossefall. De vanntilknyttede kulturminnene ved utløpet i fjorden vil da også stå i et kulturlandskap som til en viss grad fortsatt er preget av vannet.

Søker har foreslått at det slippes en minstevannføring forbi inntaket i 5 sommermåneder på 0,45 m³/s, og alminnelig lavvannføring (0,19 m³/s) om vinteren. Dette vil gi et produksjonstap på 12,8 GWh/år, men sikrer en vannføring som er naturlig for vassdraget og fossen i perioder med lite nedbør.

NVE mener det er lite ønskelig med et helt tørt vassdrag nedstrøms inntaket. På bakgrunn av at middelvannføringen ved inntaksstedet er ca. 2,9 m³/s, konkluderer NVE med at søkers forslag til minstevannføring vil gi tilstrekkelig liv til vassdraget og ta hensyn til vanntilknyttede kulturminner på en slik måte at overføringen kan aksepteres. Vannføringen i elva vil med NVEs forslag bli noe høyere enn i tørre perioder i dag. I de tørreste periodene vil vannføringen bli som i dag.

Suldal kommune slutter seg til NVEs innstilling, og påpeker at det er foreslått en god minstevannføring i Tengesdalselva.

Departementet peker på at det er viktig å sikre at Lingvangselva som et betydelig landskapselement ikke forsvinner helt. Det kan hindres ved å opprettholde en synlig vannstreng i juvet og et lite fossefall. Departementet slutter seg derfor til NVEs forslag til minstevannføring i Lingvangselva.

4.12.2.7 Raundalsbekken

I fagrapportene blir det ikke foreslått minstevannføring i Raundalsbekken.

NVE finner at det ikke er påpekt allmenne interesser som gir grunnlag for å pålegge minstevannføring, og at de påpekte forholdene fra grunneierlagene må avklares gjennom privatrettslige avtaler eller skjønn.

Departementet tilrår ikke minstevannføring i Raundalsbekken.

4.12.2.8 Øvrige elvestrekninger

Det er ikke satt frem krav om minstevannføring mellom øvrige magasiner. NVE viser til at forholdene her vil være en videreføring av dagens situasjon. På bakgrunn av dette har NVE prioritert ovennevnte strekninger, og tilrår ikke ytterligere minstevannføringspålegg.

Departementet slutter seg til NVEs vurdering når det gjelder disse øvrige elvestrekningene.

4.12.2.9 Minstevannføringer - redusert kraftproduksjon

NVEs innstilling med forslag til minstevannføringer gir i størrelsesorden 30 GWh/år større produksjonstap enn søkers forslag, og et totalt krafttap på ca. 90 GWh/år.

Departementets forslag medfører et samlet forslag til minstevannføringer tilsvarende en produksjon om lag 64 GWh/år. Sett i forhold til at gjenværende kraftproduksjon er tilnærmet halvert i forhold til NVEs innstilling, gir dette forslaget til minstevannføringer relativt sett større produksjonstap enn forslaget i NVEs innstilling. Departementet viser til at det i den gjenværende delen av prosjektet er tatt betydelig hensyn til natur og miljø i form av pålegg om minstevannføringer.

4.12.3 Fyllingsrestriksjoner

Søker har bemerket at tilsig av vann, etterspørsel etter kraft og behov for vedlikehold på aggregater, linjer og reguleringsanlegg vil variere fra år til år. Dette kan medføre en noe varierende driftsstrategi for kraftverkene. Alle restriksjoner for disponering av magasiner vanskeliggjør optimal kraftproduksjon. Fordi kraftverkene ligger i serie i vassdraget, vil restriksjoner for ett magasin medføre restriksjoner og konsekvenser for kjøring av nedenforliggende kraftverk.

Søker hevder at disponering av magasinene i dag blir foretatt på en slik måte at dette skal være til minst mulig ulempe for friluftslivsinteressene. Søker vil fortsatt gjøre dette i den grad dette er økonomisk forsvarlig ut fra tilsigsforhold, behov for kraft i markedet og andre driftsmessige forhold. Søker mener restriksjoner i forbindelse med behandlingen av søknaden ut over det som er foreslått i forslag til manøvreringsreglementet i konsesjonssøknaden vil føre til at betydelige kraftreserver blir innelåst og ikke kan benyttes, og at dette er særlig betenkelig i et tørt år. Kvaliteten på kraften som kan innvinnes gjennom både eksisterende og ny produksjon blir dessuten vesentlig forringet, noe som også gir betydelige økonomiske konsekvenser for en utbygging. Søker motsetter seg derfor sterkt at det blir innført restriksjoner på magasindisponeringer

Sauda kommune går i sin høringsuttalelse av 25.06.02 inn for en opprusting og utvidelse av kraftanleggene i Sauda i samsvar med NVEs innstilling.

4.12.3.1 Fetavatnet

Sauda kommune mener i sin uttalelse til søknaden at perioden med restriksjoner på manøvreringen bør starte 15.06 for å få med større deler av den aktuelle sommersesongen, men mener for øvrig at foreslåtte restriksjon vil forebygge andre problemer med lav vannstand som er tatt opp av hytteeierne i området.

Etter NVEs mening er magasinet i Fetavatnet forholdsvis lite, og det vil derfor være forbundet med små økonomiske tap å starte perioden med restriksjoner 15. juni.

Departementet slutter seg til NVEs forslag om en restriksjonsperiode for magasinet mellom 15. juni og 30. september.

4.12.3.2 Holmavatnet

NVE viser til at det enkelte år vil være ønskelig å unngå at Holmavatnet senkes mer enn 10-12 meter under høyeste regulerte vannstand (HRV) også i april, men mener at krafttapet forbundet med å fastsette vilkår om dette ikke står i forhold til fordelene.

Departementet slutter seg til NVEs vurdering, men forutsetter i likhet med NVE at konsesjonæren tar hensyn til skitrafikken i påsken så langt det er mulig også i de år påsken kommer etter 1. april. Det forutsettes videre at konsesjonæren fortsetter sin praksis med informasjon til allmennheten gjennom annonser i media og ved skilting og merking av farlige områder.

4.12.3.3 Slettedalsvatnet

Fagrapportene anfører at det er gunstig for friluftslivsinteressene og landskapsopplevelsen at vannstanden i Slettedalsvatnet søkes holdt på et så høyt nivå som mulig i sommerhalvåret. Søker skriver i konsekvensutredningen at Slettedalen er et svært mye benyttet utfartsområde både sommer og vinter og at det er betydelig hyttebebyggelse i området. Videre vises til at det under siste behandling av Samlet Plan ble reist spørsmål om fremtidig krav til oppfyllingsdato og regulering av Slettedalsvatnet. Konsesjonssøker foreslår på denne bakgrunn følgende bestemmelse i manøvreringsreglementet:

«Vannstanden i Slettedalsvatnet skal i perioden fra 15.07.-15.09. holdes mellom HRV og HRV 10,0 m dersom tilsigsforholdene tillater dette. Dersom dette ikke kan oppnås på grunn av sviktende tilsigsforhold, arbeid med reguleringsanleggene eller utenforliggende forhold, skal Sauda kommune orienteres skriftlig og holdes løpende orientert om forholdet.» I følge konsesjonssøker vil ikke denne restriksjonen medføre vesentlige kostnader.

Sauda kommune uttalte i forbindelse med søknaden at den foreslåtte perioden med restriksjoner i manøvreringen av Slettedalsmagasinet bør utvides til 01.07.-15.09. for å få med mer av sommersesongen.

NVE mener krafttapet i et tørrår blir for stort til at det kan forsvares å utvide den foreslåtte restriksjonen med 14 dager og anbefaler at søkers forslag til fyllingsbestemmelse tas inn i manøvreringsreglementet.

Sauda kommune går nå inn for NVEs innstilling.

Departementet er enig med NVE i at krafttapet i et tørrår beregnet til om lag 44 GWh/år blir for stort sett i forhold til de fordeler en utvidelse vil medføre for miljø- og friluftsinteressene. Departementet slutter seg derfor til NVEs forslag.

4.12.3.4 Dalvatnet

I fagrapportene anføres at det vil være gunstig for friluftslivsinteressene og landskapsopplevelsen at vannstanden i Dalvatnet søkes holdt på et høyest mulig nivå i sommerhalvåret.

I søknaden forutsettes det at Dalvatnet kan brukes som døgnreguleringsmagasin for Sønnå H kraftverk.

NVE mener Dalvatnet må kunne brukes som forutsatt for å sikre muligheten for å produsere kraft når etterspørselen er størst, og at denne friheten er en viktig fordel ved det omsøkte opprustings- og utvidelsesprosjektet.

Departementet kan ikke se at fordelene for friluftsinteressene og landskapsopplevelsen er så store at de oppveier hva det innebærer å ha betydelig fleksibilitet gjennom døgnregulering. En slutter seg derfor til NVEs forslag.

4.12.3.5 Øvre og Nedre Sandvatnet

Det er i dag ingen restriksjon for magasinene, og det er ikke foreslått restriksjoner i konsekvensutredningen.

Sauda kommune har tidligere tilrådd at Øvre og Nedre Sandvatnet skal holdes med vannstand opp mot HRV i perioden 01.07.-01.10. av hensyn til naturlandskapet og opplevelsesverdien.

Søker anfører at krav om oppfylling av magasinene innen 01.07. i praksis ikke vil la seg etterkomme dersom magasinene skal kunne disponeres for nedtapping ned mot laveste regulerte vannstand (LRV) om vinteren. Simuleringer viser at foreslått magasinrestriksjon binder opp et produksjonspotensiale på om lag 50 GWh i et tørt år, og søker kan ikke se at fordelene som oppnås for natur, miljø- og friluftslivsinteresser vil stå i forhold til verdien av bundet produksjonspotensiale i et tørt år.

NVE bemerker at det ikke er foreslått andre reguleringsgrenser enn i dag, og at utnyttelsen av magasinene etter en eventuell utbygging neppe vil gi ytterligere ulemper samlet sett for begge magasinene.

Sauda kommune slutter seg til NVEs forslag i sin høringsuttalelse i forbindelse med NVEs innstilling.

Departementet legger vekt på at hensynet til naturlandskap og friluftsliv ikke kan oppveie tapet av et produksjonspotensiale på 50 GWh i et tørrår. Det tilrås derfor ingen nye fyllingsrestriksjoner i tråd med NVEs innstilling.

4.12.3.6 Svartavatnet

Det foreligger ingen restriksjon for magasinene i dag, og det foreslås heller ingen restriksjoner i konsekvensutredningen.

Sauda kommune tilrådde i forbindelse med behandlingen av søknaden at oppfylt magasin sikres i perioden fra RV 520 blir åpnet og til 1. september først og fremst av hensyn til opplevelsesverdien langs riksveien.

Søker skriver at ønsket fra Sauda kommune i praksis betyr at magasinet må være oppfylt fra omkring 15. juni hvert år. Simuleringer foretatt av søker viser at foreslått magasinrestriksjon binder et produksjonspotensiale på om lag 21 GWh i et tørt år, og søker kan ikke se at fordelene som oppnås for natur, miljø- og friluftslivsinteresser vil stå i forhold til verdien av bundet produksjonspotensiale i et tørt år.

NVE mener at krafttapet i et tørrår blir for stort til at det kan forsvares å pålegge restriksjoner i manøvreringen av Svartavatnet.

Sauda kommune har sluttet seg til NVEs innstilling.

Departementet slutter seg til NVEs vurdering, slik at det ikke tilrås nye fyllingsrestriksjoner i Svartavatnet.

4.12.3.7 Storlivatnet

Det er i dag ingen restriksjon for magasinene, og det foreslås ikke restriksjoner i konsekvensutredningen.

Sauda kommune mente i forbindelse med behandlingen av søknaden at det i manøvreringsreglementet må tas hensyn til opplevelsesverdien av Storlivatnet som viktig landskapselement i tiden fra veien over Røldalsfjellet er åpnet, senest 15. juni og frem til 1. september, samt at det blir tatt hensyn til fiskebestanden ved å unngå at vannet tappes for lang ned om sommeren.

Søker viser til at kjøringen av Sønnå L kraftverk i hovedsak forblir som i dag. Dette innebærer at vannstanden blir holdt nær HRV hele året. Søker mener det ikke er grunn til å pålegge restriksjoner for magasinet og motsetter seg dette.

NVE påpeker at Storlivatnet er det nederste magasinet før Sønnå L kraftverk, og et lite magasin sett i forhold til slukevnen for kraftverket. Det vil være økonomisk fordelaktig for søker å holde høy vannstand i Storlivatnet. NVE mener derfor det er unødvendig å fastsette fyllingsrestriksjoner for Storlivatnet.

Sauda kommune har sluttet seg til NVEs innstilling.

Departementet slutter seg til NVEs forslag, slik at det ikke tilrås fyllingsrestriksjoner for Storlivatnet.

4.13 Øvrige merknader

Under NVEs behandling er det i flere høringsuttalelser tatt opp spørsmål om drikkevannsforsyning og jordvanning. Departementet viser i likhet med NVE til at dette er forhold som må avklares mellom partene. Det vises dessuten til intensjonsavtalen mellom Sauda kommune og søker.

Det er tatt opp forhold knyttet til flom. Reguleringer vil normalt dempe mindre flommer, mens de store kan bli som ved naturlige forhold. Søker har understreket at det ved manøvreringen legges betydelig vekt på å unngå flom. Eventuelle skader som skyldes reguleringen må erstattes på vanlig måte.

Departementet viser for øvrig til NVEs merknader til vilkårene for tillatelsene til de deler av utbyggingen som departementet tilrår i proposisjonen her.