2 Handelsforhandlingene mellom EFTA-statene og Sør-Korea

I EFTA-ministrenes erklæring fra Bergen 1995 ble samarbeidet mellom EFTA og tredjeland utvidet til også å gjelde stater og regioner utenfor Europa. Erklæringen er blitt fulgt opp med forhandlinger, samarbeidserklæringer og handelsavtaler med de fleste stater i middelhavsregionen som ikke er med i EU, samt Chile, Mexico, SACU (Southern African Customs Union; Sør Afrika, Botswana, Lesotho, Namibia og Swaziland), Singapore, Sør-Korea og Thailand.

2.1 Samhandelen mellom Norge og Sør-Korea

Norsk eksport av industrivarer til Sør-Korea har økt kraftig det siste tiåret. I 2004 eksporterte Norge industrivarer og fisk for ca. 4,9 milliarder kroner. Dette gjorde Sør-Korea til det 16. største eksportmarkedet for norske industrivarer (inkludert fisk) i 2004. Utenom EU og Nord-Amerika er det bare Kina og Japan som er viktigere handelspartnere for Norge.

Samhandelen for varer var i 2004 på 7,6 milliarder kroner, hvorav vareeksporten utgjorde i underkant av 4,9 milliarder kroner og vareimporten om lag 3 milliarder kroner. Handelsbalansen for varer har altså vært klart til fordel for norsk eksport.

De viktigste norske eksportvarene til Sør-Korea er maskiner, petroleum, optiske og medisinske instrumenter, nikkelprodukter, jern, stål og fisk. Norge importerer i hovedsak transportmidler, herunder skip, biler, elektronikk og maskiner. Se tabell 2.2.

Sør-Korea er verdens 10. største importør av sjømat og de siste årene har norsk sjømateksport til Sør-Korea hatt en meget positiv utvikling. Årlig konsumeres nærmere tre millioner tonn sjømat i Sør-Korea, og Sør-Korea er således et større sjømatmarked enn eksempelvis Frankrike. I 2004 var den norske fiskeeksporten til Sør-Korea nær 13,4 tonn hvorav 7,9 tonn makrell og 4,9 tonn laks. Verdien av norsk fiskeeksport til Sør-Korea samme år var ca. 200 millioner kroner, hvorav ca. 110 millioner kroner fersk og frossen laks. Norge eksporterer også noe ørret, reker og fiskeolje til Sør-Korea i tillegg til laks og makrell. Eksporten av laks til Sør-Korea er atypisk i forhold til andre asiatiske markeder, idet det i hovedsak er frossen laks som eksporteres til bruk i sørkoreansk foredlingsindustri.

Norge og Sør-Korea har betydelig økonomisk samarbeide i den maritime sektoren. I 2003 var det over 995 anløp av norskkontrollerte skip til sør­koreanske havner. Flere norske rederier er representert med egne kontorer i Sør-Korea. Sør-Korea er verdens fremste skipsbyggingsnasjon og har derfor også stor betydning for norske rederier på dette området. I perioden januar 2000 til august 2004 leverte sørkoreanske verft 35 skip til en verdi av over 13 milliarder kroner til norske rederier. Fra første leveranse i 1979 er det blitt levert ca. 300 skip og oljerigger til norske rederier. Tradisjonelt har produkter og varer til Sør-Koreas skipsfart- og verftindustri utgjort en vesentlig del av Norges samlede eksport til Sør-Korea.

2.2 Samhandelen mellom EFTA-­statene og Sør-Korea

Samhandelen mellom EFTA-statene og Sør-Korea har økt betraktelig de siste tre årene. Sveits er Sør-Koreas største handelspartner for industrivarer. De viktigste eksportproduktene fra Sveits til Sør-Korea er maskiner, farmasøytiske produkter, medisinske instrumenter og kjemikalier. Sveits importerer hovedsakelig biler og elektriske maskiner fra Sør-Korea. Island eksporterer først og fremst fisk i tillegg til maskiner. Fra Sør-Korea importerer Island biler og elektriske maskiner.

2.3 Den økonomiske utviklingen i Sør-Korea

Sør-Koreas økonomiske utvikling har vært sterk og landet har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på omlag 7 prosent de siste 40 år.

Sør-Korea ble hardt rammet av finanskrisen i Asia i 1997, som medførte en negativ økonomisk vekst på 6,7 prosent i 1998 og en rekordstor arbeidsledighet på 6,8 prosent. Nedgangstiden var imidlertid kortvarig, og landets økonomi var i vekst allerede det påfølgende år.

Sør-Koreas økonomi viste seg å være motstandsdyktig mot økonomisk nedgang i viktige eksportmarkeder som USA og Japan i 2001. Dette skyldtes til dels at landets eksport i økende grad ble rettet mot flere markeder, blant andre Kina. Dels skyldtes det deregulering av det innenlandske markedet, spesielt tjenestemarkedet, som bidro til vekst i innenlandsk etterspørsel.

Kinas økonomiske vekst har bidratt til økt etterspørsel av sørkoreanske varer i Kina. Til tross for at Sør-Koreas økonomiske vekst i 2003 falt til om lag 3 prosent ville veksten ha vært betraktelig lavere uten Kinas økte etterspørsel.

I 2005 var den økonomiske veksten i Sør-Korea på ca. 4 prosent (estimat). Økonomiske prognoser tyder på videre vekst på ca. 5 prosent i 2006, hovedsakelig drevet av den innenlandske etterspørselen og økt eksport.

2.4 Sør-Korea i verdensøkonomien

Sør-Korea er den 11. største økonomien i verden. I 2005 overskred handelsvolumet 500 milliarder USD, hvorav eksport utgjorde omlag 285 milliarder USD.

Sør-Korea er EUs fjerde største ikke-europeiske handelspartner. Videre er Sør-Korea Norges tredje viktigste handelspartner i regionen, etter Kina og Japan. Sør-Koreas viktigste eksportprodukter er halvledere til datamaskiner, trådløst telekommunikasjonsutstyr, biler, datamaskiner, stål, skip og petrokjemikalier. I 2004 var Sør-Koreas største eksportmarkeder Kina (19%), USA (17%), Japan (8,6%) og Hong Kong (7,2%). Sør-Koreas viktigste importprodukter er maskiner, elektronikk, olje, stål, transportutstyr og organiske kjemikalier. I 2004 importerte Sør-Korea i hovedsak fra Japan (20,6%), Kina (13,2%), USA (12,9%) og Saudi-Arabia (5,3%).

Sør-Koreas økonomi er dominert av de store «Cheabolene» (familieeide industrikonglomerater). Samsung, Hyundai, Daewoo, LG, SK, Doosan, og de øvrige «Cheabolene» står for ca. 50 prosent av BNP.

Sør-Korea befinner seg i en omstruktureringsfase med fokus på å videreutvikle en konkurransedyktig industri. Sør-Koreas regjering satser på å utvikle industri- og eksportsoner for utenlandske teknologibedrifter samt utvikling av en effektiv infrastruktur som understøtter Sør-Koreas ambisjon om å bli et sentrum i nordøst-Asia innenfor logistikk, finans og avansert produksjon.

Økt regional konkurranse har ført til at myndighetene arbeider med å styrke Sør-Koreas posisjon internasjonalt på nye og fremtidsrettede teknologiområder. Eksempler på noen prioriterte områder er IT, ny og fornybar energi, nanoteknologi, miljøteknologi, bioteknologi, romteknologi, kommunikasjonsteknologi, medisin og genetikk. Innenfor tradisjonell industri er Korea i dag verdensledende. Dette gjelder spesielt skipsbygging, IKT, elektronikk, halvlederkomponenter, bil, petrokjemi og stål.

Med støtte i myndighetenes eksportpolitikk og Sør-Koreas tungindustri vokser Sør-Koreas skipsindustri kraftig. I dag er Sør-Korea verdens største skipsbyggingsnasjon. De siste årene har landet stått for ca. 40 prosent av alle verdens nybygde skip. Oppgangstiden for internasjonal skipstrafikk har, sammen med økt konkurranse fra lavkostland som Kina, resultert i økt fokus på mer avanserte og miljøvennlige skip i Sør-Korea. Dessuten har et sterkt behov for transport av flytende naturgass styrket Sør-Koreas posisjon som skipsbyggingsnasjon ytterligere. Koreanske verft arbeider for å øke egen kapasitet i Sør-Korea, samtidig som de ekspanderer utenlands og bygger kapasitet i Kina, Vietnam og tidligere østeuropeiske stater. Med økt aktivitet for skipsverftene har etterspørselen etter skipsutstyr økt i takt med veksten i skipsnæringen.

2.5 Forhandlingsprosessen

Forut for forhandlingene hadde partene gjennomført en felles studie av mulige gevinster ved å etablere en frihandelsavtale. Den felles studiegruppen møttes to ganger i løpet av høsten 2004 og ferdigstilte sin rapport i oktober samme år. Studiegruppen anbefalte at det ble innledet handelsforhandlinger tidlig i 2005.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Sør-Korea ble fremforhandlet i løpet av fire forhandlingsrunder i 2005. Forhandlingene ble gjennomført i Seoul i januar og april, i Oslo i juni og i Seoul juli 2005. Avtalen ble parafert 13. september 2005 i Genève etter at tekstene hadde vært gjenstand for rettslig gjennomgang i EFTA-statene og i Sør-Korea.

Sveits ledet forhandlingene for EFTA. EFTAs felles forhandlingsposisjoner var utviklet på forhånd under interne EFTA-møter.

Nærings- og handelsdepartementet ledet den norske forhandlingsdelegasjonen og hadde det overordnede ansvaret for forhandlingene på norsk side. Landbruks- og matdepartementet forhandlet om landbruksvarer. Finansdepartementet ved Toll- og avgiftsdirektoratet forhandlet om toll- og opprinnelsesspørsmål. Fiskeri- og kystdepartementet forhandlet om handel med fisk. Moderniseringsdepartementet forhandlet om offentlige anskaffelser og konkurranse. Spørsmål knyttet til immaterielle rettigheter ble forhandlet av Patentstyret med deltakelse fra Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet. EFTAs Råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt orientert om utviklingen i forhandlingene.

På norsk side har sentrale spørsmål under forhandlingene blitt avklart i en egen interdepartemental referansegruppe for EFTA og tredjelandsspørsmål. I denne gruppen deltar, i tillegg til Nærings- og handelsdepartementet, Fornyelses- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Kultur- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Utenriksdepartementet, Konkurransetilsynet, Patentstyret og Toll- og avgiftsdirektoratet.