3 Informasjonssaker (kapittel 1760)

3.1 LOS- programmet

Det vises til St.meld. nr. 10 (2005–2006) Om økonomisk styring i Forsvaret. Det ble her informert om beslutningen om at Program Golf skal endre navn til LOS-programmet i Forsvaret.

Program Golf har vært Forsvarets satsning på nytt felles styringssystem for økonomi, personell og logistikk, og har således vært et viktig omstillingsverktøy for å nå målene for moderniseringen av Forsvaret iht. Stortingets vedtak. Dette innebærer at Forsvarets militære organisasjon (FMO) får felles prosesser på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger.

Program Golf har bestått av flere aktiviteter for å få etablert et felles integrert forvaltningssystem (FIF) i Forsvaret. Leveranseprosjekt 1 (LP 1) ga Forsvaret et nytt system for lønnsavregning og eksternregnskap. Det henvises til erfaringer med innføringen av LP 1 i St.prp. nr. 1 (2004–2005), jf. også St.meld. nr. 29 (2004–2005) Om merforbruket i Forsvaret i 2004. Det neste trinnet i realiseringen av FIF, som skal gjennomføres av det nye LOS-programmet, benevnes Økonomiprosjektet.

Senere prosjekt har som ambisjon å gi FMO en fullstendig logistikkløsning, med bl.a. funksjonalitet for understøttelse av vedlikehold og anskaffelse i prosjekt. Det endelige omfanget og kostnader forbundet med dette er ikke avklart. Når beslutningsdokumentasjonen er utarbeidet, vil den bli gjenstand for ekstern kvalitetssikring.

Økonomiprosjektet har som ambisjon å gi FMO en komplett løsning for virksomhetsstyring, herunder full understøttelse for forsyningstjeneste, inklusive horisontal samhandel, lagerhold og materiellregnskap. Prosjektet vil også bidra til forbedringer i tråd med riksrevisjonens anmerkninger i Dok. nr. 3:8 (2004–2005), Riksrevisjonens gjennomgang av Forsvarsdepartementets regnskap for 2004. Sammen med allerede innførte deler av FIF, vil Økonomiprosjektet gi FMO understøttelse av et fullstendig intern- og ekstern regnskapssystem i henhold til økonomiregelverket i staten. Etter at Økonomiprosjektet er gjennomført, skal Forsvaret ha etablert et fullstendig internregnskap, inklusive forpliktelsesregnskap, for konsolidering, budsjettering og økonomioppfølging, som legger grunnlaget for en effektiv vertikal styring og horisontal samhandel.

Forsvaret vil tillegge erfaringene fra innføringen av LP 1 i Program Golf betydelig vekt ved gjennomføringen av Økonomiprosjektet. Dette gjelder spesielt opplæring av personell, kvalitet på masterdata og grensesnittproblemer.

Prosjektet er gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at den eksterne kvalitetssikringen er avsluttet. De største utfordringene er knyttet til ressursbidrag fra FMO og FMOs evne/kapasitet til gjennomføring, mottak og implementering av løsningen. Den nye løsningen for virksomhetsstyring som Økonomiprosjektet skal realisere, planlegges benyttet fullt ut i FMO fra og med regnskapsåret 2008.

3.2 6088 – Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998–99), jf. St.prp. nr. 65 (1998–99). Hovedkontrakt for utvikling, design og levering av fem fartøyer med tilhørende våpensystem og kommando- og kontrollsystem ble inngått med Empresa Nacional Bazan (senere Izar og nå Navantia).

Fregattprosjektet ble opprinnelig vedtatt med en kostnadsramme på 12 240 mill. kroner (1999-verdi). Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 192 (1999–2000), jf. St.prp. nr. 48 (1999–2000), ble kostnadsrammen økt til 14 066 mill. kroner (2000-verdi). I denne justeringen inngikk eskalering på grunn av årlig prisstigning, samt en justering på grunn av større endringer i relaterte valutakurser. Videre ble en rekke kostnadselement knyttet til selve gjennomføringen av prosjektet tatt inn som en del av prosjektets totale økonomiske ramme. Etter dette er prosjektets økonomiske ramme årlig justert kun for prisstigning.

Stortinget ble gjennom St.prp. nr. 1 (2005–2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) informert om at Forsvaret har forhandlet frem en avtale med Navantia, der leveransen av første fregatt ble utsatt til senest 31. mars 2006. Avtalen regulerer også tilhørende kompensasjon for forsinkelsen. Første fartøy ble levert april 2006.

Forsvaret har gjennomført en oppdatert vurdering av fremtidige driftskostnader for fregattene. Planlagt drift gir et forventet årlig behov for driftsmidler på ca. 900 mill. kroner når alle fregattene er levert i 2010. Vurderingen er basert på at tre fregatter er operative, at ett fartøy driftes som opplæringsfartøy og at ett fartøy er til vedlikehold eller klargjøring.

Fregattprosjektet har en systematisk og kontinuerlig usikkerhetsoppfølging. Dette innebærer innsamling, bearbeiding og analyse av alle forhold som kan tenkes å influere på prosjektets gjennomføring. Usikkerhetsarbeidet oppsummeres to ganger årlig, i en analyse som beregner sannsynligheten for prosjektgjennomføring innenfor vedtatte budsjettrammer. Prosjektet har fortsatt en betydelig usikkerhet. Analysene viser imidlertid en positiv utvikling siden høsten 2004. Siste gjennomførte analyse viser tilfredsstillende sannsynlighet for at prosjektet, med dagens omfang, kan gjennomføres innenfor vedtatte ramme.

Stortinget ble gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 225 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002–2003), informert om en økning av stykkprisen for Evolved Sea Sparrow Missile (ESSM), som vil være fartøyenes primære våpen mot lufttrusler. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken med en anbefaling innen utgangen av 2007.

3.3 6026 – Nye sjømålsmissiler - Utvikling

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1994–95), jf. St.prp. nr. 1 (1994–95). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål, og koordineres med Nansen-klassen fregattprosjekt og anskaffelse av nye MTB-er av Skjold-klassen. Stortinget ble gjennom St.prp. nr. 1 (2005–2006), informert om at utviklingsfasen vil pågå frem til og med 2006. Kongsberg Defence & Aerospace skulle i desember 2005 ha gjennomført den første testutskytningen med NSM i en teknisk evalueringsfase. Missilet ble forsøkt avfyrt ved et skytefelt i Frankrike, men testen ble stoppet før missilet forlot utskytningsrampen, på grunn av en feil i utskytningsrampens systemer. Neste testutskytning planlegges gjennomført sommeren 2006. Utviklingsprosjektet er nå inne i sluttfasen, der missilsystemets ytelser og funksjonalitet skal verifiseres mot kontraktskravene fra Forsvaret. Det er fortsatt forventet at utviklingsfasen vil pågå i 2006, med planlagt Final Design Review (FDR) i desember 2006. Ved FDR skal leverandøren vise at de har oppfylt kravene i henhold til kontrakten.

3.4 6027 – Nye sjømålsmissiler - Anskaffelse

Stortinget ble i forbindelse med behandlingen av B.innst. S. nr. 7 (2005–06), jf. St.prp. nr. 1 (2005–06), informert om at departementet, basert på resultatene fra Prosjekt 6026 Nye sjømålsmissiler – Utvikling, planlegger å etablere et eget prosjekt for anskaffelse av nye sjømålsmissiler. Departementet har til hensikt å starte kontraktsforhandlinger om serieleveranse med leverandøren i parallell med sluttføring av utviklingsfasen. Fremforhandlet kontrakt vil ta forbehold om godkjenning av FDR i prosjektets utviklingsfase, samt om Stortingets godkjenning av prosjektets anskaffelsesfase.

3.5 5036 – Panserbekjempelse middels rekkevidde

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av B.innst. S. nr. 7 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Panserbekjempelse middels rekkevidde er et supplement til eksisterende våpensystemer med hhv. kort og lang rekkevidde. Stortinget er tidligere blitt informert om at Forsvarsdepartementet vurderte å få anskaffelsen endret i omfang eller avsluttet, jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005) og B.innst. S. nr. 7 (2005–2006), jf. St. prp. nr. 1 (2005–2006).

Forsvarsdepartementet har utredet konsekvenser ved en ev. avslutning av prosjektet og har etter en samlet vurdering kommet til at det vil være hensiktsmessig å videreføre prosjektet i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Våpensystemet anses av forsvarssjefen å være et sentralt ledd i Hærens fremtidige operative struktur.

Prosjektets vedtatte kostnadsramme (post 45) er 957 mill. kroner.

3.6 5026 – Brukte pansrede spesialkjøretøy

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1995–96), jf. St.prp. nr.1 (1995–96). Prosjektet skal tilføre Hærens mekaniserte brigade pansrede brukte spesialkjøretøy, og tilføre Forsvarets innsatsstyrke Hær pansrede brukte spesialkjøretøy basert på vogner av typen M-113. Stortinget er tidligere blitt informert om at Forsvarsdepartementet vurderte å redusere prosjektets omfang, jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005) og B.innst. S. nr. 7 (2005–2006), jf. St. prp. nr. 1 (2005–2006).

Det pågår nå et arbeid med å revidere prosjektets styringsdokumenter mht. reduksjon i antall kjøretøy og fastsettelse av ny og redusert kostnadsramme, inklusive avsetning til usikkerhet. Forsvarsdepartementet vil komme tilbake med informasjon om justert kostnadsramme i St.prp. nr. 1 (2006–2007).

Prosjektets tidligere vedtatte kostnadsramme (post 45) er 1 148 mill. kroner.