4 Nærmere om de konkrete endringene

Konvensjonens nye navn er «Konvensjonen om fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg». Det reflekterer at konvensjonen har fått utvidet virkeområde til også å omfatte nukleært materiale i innenlandsk bruk, på lager og transport, i tillegg til nukleære anlegg.

Flere avsnitt i fortalen er lagt til som blant annet henviser til den økte bekymringen for terroranslag på verdensbasis og den trusselen som terror og organisert kriminalitet representerer (avsnitt 8-9 i fortalen).

Artikkel 1A er ny og beskriver det utvidete formålet med konvensjonen som er «å sørge for og opprettholde verden over en effektiv fysisk beskyttelse av nukleært materiale og nukleære anlegg som nyttes til fredelige formål, å forebygge og bekjempe lovovertredelser i forbindelse med slikt materiale og slike anlegg verden over, og for slike formål å legge forholdene til rette for samarbeid mellom konvensjonsstatene».

Artikkel 2 er endret og fastslår at konvensjonen skal gjelde for nukleært materiale til fredelig formål enten det er i bruk, på lager eller i transport, dog med unntak for bestemmelsene angitt i artiklene 3, 4 og 5 (4) som kun skal gjelde under internasjonal transport (som tidligere). Nukleært materiale og nukleære anlegg for militært bruk er eksplisitt unntatt fra konvensjonen, jf. artikkel 2 (5). Det understrekes at fysisk beskyttelse er et nasjonalt ansvar og at ingenting i konvensjonen fratar medlemmene suverene rettigheter eller andre rettigheter og plikter under humanitærretten eller internasjonal rett. Ingenting i konvensjonen skal tolkes dithen at det gir rettmessig adgang til å bruke eller true med å bruke makt overfor nukleært materiale eller nukleære anlegg for fredelig bruk.

Den nye artikkelen 2A pålegger partene å beskytte nukleært materiale mot tyveri og annen ulovlig ervervelse enten det er i bruk, på lager eller i transport; å lokalisere og gjenfinne eventuelt stjålet eller på annen måte bortkommet materiale; å beskytte nukleært materiale og nukleære anlegg mot sabotasje; samt å lindre eller minimere radiologiske konsekvenser fra sabotasje. Det henvises til tolv etablerte prinsipper for fysisk beskyttelse for gjennomføring av forpliktelsene.

Endringene i artikkel 5 legger til rette for styrket samarbeid mellom partene i tilfelle tyveri og sabotasje (utvidet). Partene skal underrette andre berørte parter, eventuelt også IAEA og andre internasjonale organisasjoner, dersom det foreligger mistanke om sabotasje på nukleært materiale eller nukleære anlegg i andre stater. De skal informere andre berørte parter, eventuelt også IAEA og andre internasjonale organisasjoner, i tilfelle sabotasje av nukleært materiale eller nukleære anlegg på eget territorium. De skal gi snarlig tilbakemelding på eventuelle forespørsler om assistanse. Partene oppfordres om å samarbeide om styrking av relevante ordninger for fysisk beskyttelse generelt (ikke bare under internasjonal transport).

Under artikkel 7 (1) er listen over handlinger som i henhold til konvensjonen skal kriminaliseres blitt utvidet til også å omfatte den forsettlige utøvelsen av (endringer i kursiv):

• (a) en handling uten lovlig tillatelse som består i å motta, besitte, bruke, overføre, endre, kvitte seg med eller spre nukleært materiale, og som forårsaker eller trolig vil forårsake død eller alvorlig skade på en person eller vesentlig skade på eiendom eller på miljøet.

• (d) en handling uten lovlig tillatelse som består i å frakte, sende eller flytte nukleært materiale inn i eller ut av en stat;

• (e) en handling rettet mot et nukleært anlegg eller en handling som griper forstyrrende inn i driften av et nukleært anlegg, der handlingen trolig vil volde død eller betydelig skade på person, eiendom eller miljøet gjennom utsettelse for stråling eller utslipp av radioaktivt stoff, med mindre handlingen er foretatt i overensstemmelse med nasjonal rett i den stat anlegget holder til.

• (g) en trussel:

  • om å bruke nukleært materiale til å forårsake død eller alvorlig skade på en person eller vesentlig skade på eiendom eller på miljøet, eller å begå en handling som nevnt i underpunkt (e), eller

  • om å begå en lovovertredelse som beskrevet i underpunkt (b) og (e) i den hensikt å tvinge en fysisk eller juridisk person, internasjonal organisasjon eller stat til å foreta eller avholde seg fra å foreta en handling;

• (h) et forsøk på å begå en lovovertredelse som beskrevet i underpunktene (a) til (e); og

• (i) en handling som består i å medvirke til en lovovertredelse som beskrevet i underpunktene (a) til (h);

• (j) en handling som består i å organisere eller beordre andre til å begå en handling som nevnt i underpunktene (a) til (h); og

• (k) på annen måte bidrar til at en gruppe personer som handler ut fra et felles mål begår en eller flere straffbare handlinger som nevnt i underpunktene (a) til (h); medvirkningen skal være forsettlig og enten utføres i den hensikt å fremme gruppens kriminelle virksomhet eller kriminelle formål, når virksomheten eller formålet innebærer at det begås handlinger som nevnt i underpunktene (a) til (g), eller med kunnskap om at gruppen har til hensikt å begå handlinger som nevnt i underpunkt (a) til (g).»

Artikkel 11 omhandler bestemmelsene for utlevering av personer mellom partene. Det er lagt til to nye artikler hvor av den første (11A) presiserer at ingen av de definerte lovovertredelsene skal kunne fortolkes som politiske rettsbrudd. Dette er for å hindre at utleveringsbegjæringer basert på disse skal kunne avslås utelukkende med henvisning til at de er politiske rettsbrudd. Samtidig fastholder neste paragraf 11 B at ingenting i konvensjonen forplikter konvensjonspartene til å utlevere eller gi juridisk assistanse dersom det foreligger berettiget mistanke om at den egentlig hensikten er å forfølge eller straffe personen på grunnlag av rase, religion, nasjonalitet, etnisitet eller politisk meninger.

I medhold av konvensjonens artikkel 20 vil endringene tre i kraft 30 dager etter at to tredjedeler av konvensjonspartene har sluttet seg til. Når endringene har trådt i kraft vil IAEA etter fem år kalle inn til en tilsynskonferanse. Konvensjonspartene kan senere ta initiativ til nye tilsynskonferanser hvert femte år dersom det oppnås to tredjedels flertall for dette.