5 Informasjonssaker

5.1 Nye fregatter

Prosjektet Nye fregatter, tidligere Nye eskortefartøyer, er omtalt som informasjonssak i St prp nr 1 (1995-96), St prp nr 54 (1995-96) Om Forsvarets materiell-, bygg- og anleggsinvesteringer, St prp nr 1 (1996-97) og St meld nr 22 (1997-98). Prosjektets navn er endret i samsvar med benevnelsen av tilsvarende fartøyer i det internasjonale marked. Det planlegges i dag med å anskaffe seks fartøyer, med den klare forutsetning at dagens planlagte kostnadsramme for prosjektet holdes. Fartøyene skal kunne gi den nødvendige støtte til sikring av forsyningslinjene langs norskekysten i krise og krig og ta del i alliert samvirke. De er planlagt utrustet med nye sjømålsmissiler og helikoptre som finansieres, planlegges og gjennomføres som egne prosjekter.

Anskaffelsen skal skje ved internasjonal konkurranse. Én norsk industrigruppe meldte sin interesse som hovedleverandør for prosjektet. I henhold til Forsvarsdepartementets næringspolitiske strategi, som anbefaler tilretteleggelse av et tidlig samarbeid med industrien for å oppnå riktige, bedre og billigere produkter, ble det første halvår 1997 etablert en integrert prosjektorganisasjon (IPORG) som har omfattet over 100 personer fra denne industrigruppen, Sjøforsvarets forsyningskommando og forskningsmiljøene. IPORG har utviklet funksjonelle spesifikasjoner for de nye fartøyene, det vil si krav til skrogets og våpensystemenes egenskaper og kapasiteter.

I juli 1997 ble en rekke utenlandske skipsverft og industribedrifter invitert til å gå sammen som potensielle hovedleverandører med totalansvar for prosjektet. Tolv hovedleverandører meldte seg, inkludert den norske industrigrupperingen. Disse ble bedt om å gi tilbud på å utarbeide tekniske spesifikasjoner, beskrive sine konsepter og gi kostnadsoverslag for gjennomføringen av hele prosjektet. Tilbudene skulle ta utgangspunkt i de funksjonelle spesifikasjonene som var utviklet i IPORGs regi. Fem utenlandske og en norsk hovedleverandørkandidat leverte medio desember 1997 sine tilbud. Ved gjennomgang av kostnadsoverslagene gikk det fram at alle lå over prosjektets økonomiske planramme. Det ble derfor besluttet å foreta en gjennomgang av de funksjonelle spesifikasjonene for å redusere krav som ikke er absolutt nødvendige i forhold til fartøyenes hovedoppgaver. Denne prosessen forsinker prosjektfremdriften med ca fire måneder. Forsinkelsen blir ansett som uvesentlig i forhold til å få bedre balanse mellom krav og planlagt kostnadsramme for fartøyene.

Som følge av prosjektets kompleksitet og omfang, er det ønskelig å utvikle det så langt som mulig, uten at det oppstår økonomiske eller konkurransemessige bindinger før Stortinget inviteres til å gi sin tilslutning til prosjektets gjennomføring. Det planlegges i 1998 å innhente tilbud fra én norsk og to utenlandske hovedleverandørkandidater på utarbeiding av detaljerte byggespesifikasjoner og prosjektgjennomføringen inkludert bygging av fartøyene.

Departementet har til hensikt å fase fremleggelse av fregattprosjektet og kampflyprosjektet slik at de legges frem for Stortinget i 1999, samlet i én proposisjon. For fregattprosjektets vedkommende planlegges det videre med kontraktsinngåelse i 1999. Denne fremdriftsplanen betinger imidlertid at forespørsel sendes ut og forhandlinger med potensielle leverandører startes opp i 1998-99 hvor det tas forbehold om Stortingets godkjenning. Dette vil være et bidrag til å bedre grunnlaget for beslutning.

5.2 Nye kampfly

Kampflyvåpnet skal fram mot år 2006 dimensjoneres med sikte på å opprettholde fire operative skvadroner. Skvadronene skal dekke rollene luftforsvar, luft-til-bakke, rekognosering og opplæring. Forsvarets F-5 jagerfly skal fases ut etter mange års tjeneste. Denne flytypen er nå så gammel og umoderne at den bare har en marginal verdi i strukturen. Dessuten skal de F-16 jagerflyene som er tapt siden denne flytypen ble anskaffet i begynnelsen av 80-tallet erstattes. Den planlagte anskaffelsen er tidligere omtalt i St prp nr 48 (1994-95) og St prp nr 54 (1995-96). I regjeringens nye langtidsmelding for Forsvaret, St meld nr 22 (1997-98), blir imidlertid planrammen for dette kjøpet noe redusert i forhold til tidligere. Dette betyr at prosjektet vil få et noe mindre omfang enn hva som tidligere er planlagt.

I februar 1997 sto Eurofighter 2000, et samarbeidsprosjekt mellom Tyskland, Spania, Italia og Storbritannia, og det amerikanske F-16C Bloc 50N igjen som de to fremste kandidatene, og nærmere forhandlinger mellom norske myndigheter og leverandørene ble innledet. En tentativ fremdriftsplan tilsier fremleggelse for Stortinget, samtidig med fregattprosjektet, og kontraktinngåelse i 1999. Det betinger at forespørsel sendes ut og forhandlinger med de to potensielle leverandører startes opp i 1998. Det vil bli gjort oppmerksom på at en anskaffelse først vil skje etter at Stortinget har godkjent prosjektet.

5.3 Luft-til-luft missiler

Norge har undertegnet en avtale om deltakelse i et program for utvikling av et luft-til-luft kortholdsmissil kalt IRIS-T. Avtalen er utarbeidet som et samarbeid mellom Canada, Hellas, Italia, Sverige, Tyskland og Norge. Øvre grense for kostnadene for prosjektet er satt til 556 millioner DM. Den norske andelen tilsvarer i underkant av 80 millioner kroner eller 3,5 pst av prosjektkostnadene.

Framtidig erstatning av Forsvarets kortholdsmissil AIM-9Lima/I Sidewinder må ses i sammenheng med kjøp av nye kampfly, fordi de aktuelle missil- og kampflytypene egner seg forskjellig for integrering.

Forsvaret har deltatt i definisjonsfasen av IRIS-T. Deltakelse videre i utviklingsfasen vil gi Forsvaret tilgang til informasjon om kandidaten og muligheter til å påvirke spesifikasjoner. Uansett senere valg av missil, vil deltakelse i prosjektet bidra til kompetanseoppbygning i Forsvaret og industrien. Dette vil Forsvaret kunne dra nytte av i prosessen rundt anskaffelse av nytt kortholdsmissil. Utviklingsoppdrag for industrien som vil kvalifisere for oppdrag i en eventuell produksjonsfase, er dessuten betinget av norsk deltakelse i denne fasen av prosjektet.

Det er en forutsetning at norsk deltakelse i utviklingsfasen ikke forplikter Forsvaret til å kjøpe dette missilet.

Ut i fra en totalvurdering av operativ yteevne, estimerte integrasjonskostnader, konkurranseaspektet samt posisjonering og kompetansegevinst for Forsvaret og industrien, anses risikoen ved dette prosjektet som akseptabel i forhold til den norske andelen på 3,5 pst av utviklingskostnadene.

Som følge av at Luftforsvaret utreder fremtidige behov for et luft-til-luft missil med lengre rekkevidde enn AMRAAM og at antall missiler som allerede er anskaffet er relativt høyt i forhold til det antall kampfly Luftforsvaret opererer i tiden frem til nye kampfly anskaffes, vil ytterligere anskaffelser av AMRAAM bli utsatt i påvente av en avklaring.

5.4 Destruksjon av ammunisjon i Forsvaret

I St prp nr 34 (1994-95), jf Innst S nr 193 (1994-95) skal destruksjonsanlegget i Lærdal omorganiseres og beholdes som Hærens destruksjonsanlegg. I henhold til St prp nr 27 (1993-94), jf Innst S nr 41 (1993-94), skulle to av landets fem eksplosivverksteder (Hofstad i Trøndelag og Løten (nedlagt 1 januar 1996)) foreløpig beholdes og de øvrige tre nedlegges. Eksplosivverkstedet i Trøndelag (Hofstad) skal være landsdekkende og gjennomføre vedlikehold, kontroll og demontering av ammunisjon, for deretter å destruere ammunisjonen i Lærdal.

Det landsdekkende revisjonsanlegget i Trøndelag ble 1 januar 1997 skilt ut fra Forsyningslager Trøndelag og lagt under Hærens forsyningskommando som en del av ammunisjonskontrollen. Anleggets direkte tilknytning til destruksjonsvirksomheten i Lærdal har i ettertid vist seg å være uhensiktsmessig grunnet avstanden. Innføring av moderne våpen, missiler og ammunisjon med avansert elektronikk gjør Hofstad fullt beskjeftiget med renovering og kontroll for hele Forsvaret. En eventuell flytting av disse oppgavene til Lærdal vil kreve flere ansatte ved Lærdal i tillegg til omfattende ny infrastruktur, fordi vedlikehold av ammunisjon må holdes atskilt fra destruksjon.

Eksplosivverkstedet på Voss er nedlagt, men selve verkstedsfunksjonen er videreført som filial til destruksjonsanlegget i Lærdal. Destruksjonsanlegget i Lærdal ble 1 august 1996 lagt under Hærens forsyningskommandos ammunisjonskontroll i samsvar med St prp nr 34 (1994-95). Anlegget ivaretar demilitarisering av ammunisjon og sprengstoff, samt resirkulerer gjenvinnbare materialer. Tvildeåsen ammunisjonslager benyttes til lagring før overføring til destruksjon i Lærdal. Det vil kun påløpe minimale drifts- og vedlikeholdsutgifter ved dette anlegget.

Det foreslås derfor at:

• destruksjonsanlegget i Lærdal inntil videre utnytter Forsvarets anlegg på Voss til demilitarisering av ammunisjon inklusive demontering og renovering av emballasje og komponenter. Virksomheten i Lærdal og på Voss omtales som Forsvarets ammunisjonsanlegg Vestlandet (FAV)

• kontroll- og revisjonsanlegget på Hofstad videreføres og omtales som Hærens revisjonsanlegg Trøndelag.

De her foreslåtte endringer skal ikke øke antall årsverk eller medføre personalmessige konsekvenser.