1 Innledning

2. april i år ble det besluttet at Norge etter anmodning fra og i samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) kan ta imot inntil 6 000 flyktninger fra Kosovo. Dette kommer i tillegg til den ordinære kvoten for overføringsflyktninger, som for inneværende treårsperiode er satt til 4 250 personer. Mottak av flyktninger på en slik ekstraordinær kvote vil innebære merutgifter for staten på en rekke områder som det er gjort nærmere rede for i denne proposisjonen.

UNHCR vurderer Norges uttak av Kosovo-flyktninger som et positivt og viktig bidrag til programmet for humanitær evakuering fra nærområdet til Kosovo, i hovedsak fra Makedonia. Siktemålet har dels vært å lette situasjonen for utsatte flyktninger, dels å bidra til byrdefordeling og sikre at land i nærområdet kan holde grensene mot Kosovo åpne slik at flyktningene kan få beskyttelse og hjelp der. UNHCR vurderer løpende behovet for videre evakuering og i hvilken grad man skal benytte alle de plassene ulike land, deriblant Norge, har stilt til disposisjon. Flyktningsituasjonen i området kan endre seg raskt, og situasjonen i nærområdet er ustabil. UNHCR ønsker derfor at Norge skal opprettholde høy beredskap og ha kapasitet til på kort varsel å kunne ta imot flyktninger fra Kosovo innenfor den kvoten vi har avsatt.

UNHCR arbeider videre for at tilbakevending til Kosovo skal bli den varige løsningen på flyktningsituasjonen. NATO og det internasjonale samfunn har som mål å etablere en sikkerhetsordning for Kosovo som fører til at flyktningene kan vende tilbake dit i trygghet.

Uttaket av flyktninger fra Kosovo gjennomføres i hovedsak etter samme prinsipper som er lagt til grunn for uttak av overføringsflyktninger tidligere, selv om siktemålet i denne situasjonen ikke er gjenbosetting som en varig løsning, men evakuering inntil tilbakevending blir mulig. Utlendingsdirektoratet er ansvarlig for uttaket, etter anbefaling fra og i samråd med UNHCR. Det forutsettes at alle som tas ut har et beskyttelsesbehov, i den forstand at de i dagens situasjon ikke kan vende tilbake til hjemlandet. Det legges vekt på at familieenheter så vidt mulig ikke splittes i forbindelse med uttaket, og at flyktningene har gitt sitt aktive samtykke. Barnefamilier, syke og eldre skal prioriteres, samt personer som har en nær familietilknytning til Norge. Politisk profilerte personer og personer som har jobbet for norske myndigheter, frivillige- eller internasjonale organisasjoner kan tas ut, basert på en helhetsvurdering av situasjonen i området.

Personer som etter gjeldende retningslinjer har rett til familiegjenforening - ektefelle/samboer, barn under 18 år og enslige foreldre over 60 år - vil ikke regnes innenfor kvoten på 6 000 personer hvis det søkes om gjenforening med en person som befinner seg i Norge. Dette vil kunne dreie seg om anslagsvis 1 000 personer. Andre familiemedlemmer - barn over 18 år, foreldrepar og søsken - kan tas ut innenfor kvoten på 6 000 personer. Dette vil også kunne skje fra andre land i nærområdet enn Makedonia.

Det organiserte mottaket av flyktninger fra Kosovo, kommer i tillegg til en relativt stor tilstrømning av asylsøkere fra andre land og uttak av flyktninger på den ordinære kvoten. Det innebærer merutgifter for staten på flere områder. I første rekke gjelder det utgifter til etablering og drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger og til integreringstilskudd til kommuner som bosetter flyktninger. Dessuten vil det være nødvendig å øke bevilgningene på områdene helse, undervisning, bolig og arbeidsmarkedstiltak. I tillegg kommer administrative merutgifter for de deler av forvaltningen som håndterer flyktningsaker.

Mange av flyktningene som kommer til Norge fra Kosovo vil være sterkt preget av hva de har opplevd før og under flukten, og av den vanskelige situasjonen ved ankomsten til tilfluktslandet. Tidligere erfaringer fra mottak av flyktninger, spesielt de som kommer direkte fra krig og en situasjon med masseflukt, viser at det er behov for forsterket innsats i den første tida de er her. Det gjelder særlig ulike typer helsetiltak og tiltak med sikte på norskopplæring og kvalifisering for arbeidslivet. Det er viktig at den enkelte relativt raskt kan flytte ut av mottak, bosette seg på vanlig måte i en kommune og komme i arbeid for å forsørge seg selv og familien. På den måten vil de bli uavhengige av offentlige støtteordninger. Av erfaring vet vi også at det ofte er flyktninger som har vært engasjerte og aktive i eksilperioden, som har det beste utgangspunktet for å greie den vanskelige tilpasningsprosessen som følger etter tilbakevending til hjemlandet. Regjeringen går derfor inn for å videreføre politikken med å legge til rette for at flyktningene skal kunne delta aktivt og få brukt sine ressurser i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig skal det satses på å legge til rette for vellykket tilbakevending til hjemlandet den dagen det blir mulig. Det er i den forbindelse nyttig å kunne bygge videre på erfaringene fra politikken i forhold til flyktninger fra Bosnia-Hercegovina.