2 Frihandelsforhandlingene mellom EFTA og Jordan Bakgrunn og gjennomføring

2.1 Forbindelsene mellom EFTA og Jordan

Parallellitet med EU ligger til grunn for EFTAs relasjoner med tredjeland. I tråd med dette prinsippet er hovedmålet også med denne frihandelsavtalen å sikre EFTA-statene like gode handelsvilkår med Jordan som det EU sikret seg i assosieringsavtalen mellom EU og Jordan undertegnet 24. november 1997.

I den såkalte ”Bergenserklæringen” ble samarbeidet mellom EFTA og tredjeland utvidet til også å gjelde land og regioner utenfor Europa. Erklæringen er blitt fulgt opp med forhandlinger om samarbeidserklæringer og frihandelsavtaler med de fleste stater i Middelhavsregionen. I juni 1997 underskrev EFTA-statene en samarbeidserklæring med Jordan. Samarbeidserklæringen forpliktet partene til å drøfte en gradvis etablering av frihandel mellom partene.

Siden undertegningen av samarbeidserklæringen har partene ønsket å utdype samarbeidet ved å inngå en frihandelsavtale.

Samtidig ønsker EFTA-statene gjennom frihandelsavtalen å støtte opp om det bredere samarbeidet mellom EU og middelhavslandene for å sikre politisk stabilitet og økonomisk utvikling i regionen, den såkalte Barcelona-prosessen.

Hovedmålet er å sikre parallellitet med EU slik at EFTA-statene kan oppnå like gode handelsvilkår i Middelhavsregionen som EU. Ved å bidra til utviklingen av et frihandelssystem som også omfatter middelhavslandene, kan EFTA-statene medvirke til å sikre økonomisk framgang og politisk stabilitet i regionen.

På bakgrunn av dette har Middelhavsregionen hatt høyere prioritet fra norsk side enn handelsvolumet skulle tilsi.

2.2 Forhandlingsprosessen

Forhandlingene om en frihandelsavtale har foregått på embetsnivå i Amman og Genève. Forhandlingene har gått over tre runder i perioden februar 1998 til mai 2000. Avtalen ble parafert i Genève 23. mai 2001. EFTA-statene har opptrådt som en samlet gruppe i forhandlingene på basis av felles forhandlingsposisjoner fastlagt på forutgående interne EFTA-møter.

Norge ved Utenriksdepartementet ledet forhandlingene fra EFTAs side. Utenriksdepartementet ledet også den norske forhandlingsdelegasjonen. Landbruksdepartementet har ledet forhandlingene om den bilaterale landbruksprotokollen mellom Norge og Jordan, og Finansdepartementet ved Toll- og avgiftsdirektoratet har ledet forhandlingene om toll- og opprinnelsesspørsmål. Fiskeridepartementet og Patentstyret har også deltatt i forhandlingene.

EFTAs faste råd i Genève og EFTA-ministrene har vært holdt løpende orientert om utviklingen i forhandlingene. På norsk side har hovedspørsmålene under forhandlingene blitt avklart underveis i en egen interdepartemental referansegruppe for EFTA og tredjelandsspørsmål.

2.3 Samhandelen Norge – Jordan

Handelen mellom Norge og Jordan er svært beskjeden og utgjorde i 2000 mindre enn 0,1 prosent av Norges totale eksport. Norges eksport til Jordan består hovedsakelig av elektronisk utstyr, maskiner, farmasøytiske produkter, gjødsel og fisk. De viktigste importproduktene fra Jordan i 2000 var maskiner, kosmetikk, optiske instrumenter, elektronisk utstyr og grønnsaker.

Norsk næringsliv er for tiden ikke etablert i Jordan. Dette betyr likevel ikke at Jordan ikke er interessant for vårt næringsliv. Flere store norske selskaper har vært engasjert i forskjellige prosjekter på 1990-tallet både gjennom joint venture selskaper og direkte salg av kontrakter. Norsk eksport til Jordan hadde en kraftig økning i 1997, dette skyldes i hovedsak eksport av elektronisk utstyr.

2.4 Handel mellom EFTA-statene og Jordan

EFTA-statenes eksport til Jordan er svært beskjeden og utgjorde i 2000 kun 0,04 prosent av EFTAs samlede eksport. Eksporten fra EFTA-statene til Jordan var på 496 millioner kroner i 2000. Av dette eksporterte Sveits for hele 471 millioner kroner. Sveits’ viktigste eksportprodukter er farmasøytiske produkter og klokker, samt elektrisk, mekanisk og medisinsk utstyr. Importprodukter til Sveits var i første rekke salter, svovel, jord og stein samt våpen og ammunisjon. Islands handel med Jordan er svært beskjeden. Likevel økte Island eksporten av fisk og sjømat med hele 82 prosent i år 2000, og kom dermed opp i en samlet eksport på 1,4 millioner kroner.

I samhandelen med Jordan er det et betydelig eksportoverskudd i favør av EFTA-statene. Verdien av Jordans import fra EFTA-statene utgjorde kun 5 millioner kroner i 2000.

2.5 Den økonomiske utviklingen i Jordan

Beskjedne naturressurser gir Jordan et dårlig økonomisk utgangspunkt. Landet er et av verdens fattigste hva angår vann- og energiressurser. For å sikre innbyggerne en viss grad av velstand har Jordan måttet søke inntekter fra utlandet gjennom eksport av varer, tjenester og spesielt arbeidskraft. Konflikten mellom Israel og palestinerne, samt sanksjonene mot Irak, har virket negativt inn på den jordanske økonomien.

I perioden 1996 til 1999 var den reelle økonomiske veksten lavere enn befolkningsveksten. I dag lever en tredjedel av jordanerne under fattigdomsgrensen. Landet har 1,6 millioner palestinske flyktninger og opp mot en million illegale fremmedarbeidere. Den offisielle arbeidsledigheten er på 14 prosent, men uoffisielle tall er så høye som 22 prosent. Landet har en utenlandsgjeld på i underkant av 7 milliarder USD. En rekke nye avtaler om utsetting og omgjøring av lån gjør imidlertid at gjeldssituasjonen er under kontroll.

På grunn av sin beliggenhet og den rollen landet spiller i regionen har Jordan mottatt betydelig bistand og lån fra EU og USA. Gulf-landene og andre arabiske stater har også bidratt med økonomisk støtte. Disse overføringene har dekket rundt halvparten av utgiftene på statsbudsjettet. Jordan har siden 1993 vært underlagt et strukturendringsprogram under ledelse av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Programmet har gjort det mulig å oppnå en viss sosio-økonomisk utvikling. Videre har strukturendringsprogrammet medført at dinarens vekslingskurs har stabilisert seg og at valutareservene har økt. Stort sett har Jordan klart å oppfylle de målene programmet har satt for inflasjon og eksportvekst. Veksten i BNP var i 2000 på 4,7 prosent, men oppblussingen av konflikten mellom Israel og palestinerne har redusert forventningene for 2001. Unike historiske og religiøse minnesmerker utgjør et stort potensiale for turisme. Dette kan bli en viktig inntektskilde på sikt, men forutsetter nedtrapping av konfliktene i regionen.

Flere såkalte ”Qualifying Industrial Zones” med fri adgang til det amerikanske markedet ble opprettet i 1994 som følge av fredsavtalen med Israel. Disse områdene har vist stort vekstpotensiale og illustrerer den nære sammenhengen mellom økonomi og konflikter i Jordan.

Den økonomiske liberaliseringen har resultert i medlemsskap i WTO (desember 1999), og i en frihandelsavtale med EU. Denne ble undertegnet i november 1997 og vil trolig tre i kraft ved årskiftet 2001/2002. Jordan har også undertegnet en frihandelsavtale med USA. Denne vil ventelig bli godkjent av den amerikanske kongressen i 2001. Særlig frihandelsavtalen med USA vil kunne bidra til å gjøre Jordan mer attraktivt for utenlandske investorer.