Post 01 Driftsutgifter

Som følge av at enkelte arbeidsoppgaver foreslås overført fra Utenriksdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet, jf. nærmere omtale under nevnte departement, foreslås posten redusert med 1 650 000 kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det ble høsten 1999 opprettet en tidsbegrenset stilling som ambassaderåd i Riga i inntil 4 år fra 1. januar 2000. Stillingsbehovet har sammenheng med utviklingen av norske investeringer i regionen, deltakelse i Østersjørådet og Baltikums økte relative andel av Samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa.

Til dekning av lønns- og driftsutgiftene fremmes det forslag om et tillegg på 1,7 mill. kroner under kap. 101 Utenriksstasjonene, post 01 Driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med opprettelsen av en tidsbegrenset stilling som ambassaderåd i Riga omtalt under kap. 101 Utenriksstasjonene, post 01 Driftsutgifter ovenfor, fremmes forslag om et tillegg på 0,3 mill. kroner under kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post 01 Driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter

Det er et stort behov for modernisering av utenrikstjenestens informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

For å kunne iverksette høyt prioriterte IKT-tiltak innenfor bistanden fremmes forslag om en styrket IT-satsing. Satsingen gjelder prosjektstyringsverktøy i forbindelse med tilskuddsforvaltningen i departementet og integrering av IT-løsningene i departementet og NORAD. Videre planlegges det å bedre kommunikasjonslinjene med de stasjonene som i hovedsak arbeider med utviklingshjelp, for bedre å kunne utnytte eksisterende IT-løsninger.

Til dette fremmes forslag om en økning i bevilgningen på 5 mill. kroner ved omdisponering fra kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak.

Post 01 Driftsutgifter

Ansvaret for det norske urfolkprogrammet er overført fra FAFO til NORAD. For å kunne ivareta dette arbeidet i NORAD foreslår Regjeringen at lønns- og driftsutgifter tilhørende to årsverk dekkes under kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid, post 01 Driftsutgifter.

I tråd med dette fremmes det forslag om et tillegg på 1 mill. kroner ved omdisponering fra kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak.

Post 70 Bistand til Afrika, kan overføres

Krigen mellom Eritrea og Etiopia og den politiske situasjonen i Zimbabwe førte til at landrammene for disse landene ble redusert i 2000 sammenlignet med 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Som følge av at konflikten mellom Etiopia og Eritrea ennå ikke er blitt løst, og som følge av den sterkt forverrede politiske situasjonen i Zimbabwe, kan landrammene ytterligere reduseres med henholdsvis 25 mill. kroner for Etiopia, 25 mill. kroner for Eritrea og i denne omgang 20 mill. kroner for Zimbabwe. Dersom situasjonen skulle endre seg, vil bruk av regionbevilgningen kunne vurderes.

Videre kan støtten til Zambia reduseres med 5 mill. kroner og regionbevilgningen for andre samarbeidsland med 11,6 mill. kroner.

Samtidig er det avsatt 10 mill. kroner innenfor posten til hjelpearbeid i Mosambik etter flomkatastrofen tidligere i år.

Det foreslås samlet en netto reduksjon på 76,6 mill. kroner på post 70.

Post 71 Bistand til Asia, kan overføres

Støtten til Bangladesh og regionbevilgningen for Asia foreslås redusert med til sammen 20 mill. kroner. Bruk av tilsagnsfullmakten vil langt på vei innebære at aktivitetsnivået kan opprettholdes, jf. forslag til vedtak.

Post 72 Bistand til Mellom-Amerika, kan overføres

Situasjonen i Nicaragua har utviklet seg i mindre demokratisk retning. Utarbeidelsen av en ny strategi for utviklingssamarbeidet og inngåelse av nye langsiktige avtaler med myndighetene er stilt i ro i påvente av den videre utvikling i landet. Det er derfor mindre behov for midler enn tidligere antatt, og støtten til Nicaragua under denne posten kan reduseres med 15 mill. kroner. Det vil også være mulig å redusere regionbevilgningen for Mellom-Amerika med 10 mill. kroner uten at dette antas å ha alvorlige konsekvenser for pågående norsk-støttede tiltak. Det foreslås en samlet reduksjon på 25 mill. kroner.

Post 73 (ny) Bistand til det palestinske området, kan overføres

Bevilgningen til støtte for palestinerne og fredsprosessen i Midt-Østen er foreslått ført opp under ny post 73 under dette kapittel. Den foreslås redusert med 10 mill. kroner. Reduksjonen må sees i lys av den foreslåtte tilsagnsfullmakten. Samlet foreslås det at posten bevilges med 135 mill. kroner, jf. omtale ovenfor om endret ansvarsdeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen til opplysnings- og informasjonsvirksomhet om nord/sør-spørsmål og norsk utviklingshjelp foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Post 50 Fredskorpset

Etableringen av den nye organisasjonen er i gang, men til dels sterkt forsinket. Sekretariatet antas først å bli etablert i løpet av høsten og full drift vil ikke være påkrevd før neste år. Det foreslås således en reduksjon på 7 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til opplysningsarbeid

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til miljø og naturressursforvaltning, kan overføres

Det foreslås en reduksjon på 10 mill. kroner. En aktiv bruk av eksisterende tilsagnsfullmakt knyttet til denne posten vil kunne sikre fleksibiliteten i forhold til å inngå nye forpliktelser i inneværende år. Etablerte samarbeidsprosesser berøres ikke av reduksjonen i bevilgningen.

Post 72 Tilskudd for å bedre rammebetingelsene for næringslivet, kan overføres

Det vil være mulig å redusere den samlede bevilgning under dette kapitlet gjennom målrettet bruk av eksisterende tilsagnsfullmakter. Fordelingen mellom ulike underposter vil bli foretatt etter en nærmere vurdering. Det foreslås en samlet reduksjon på 10 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til forskning om utviklingsspørsmål, kan overføres

Enkelte av de planlagte tiltakene vil først komme til utbetaling neste år. Det foreslås en reduksjon på 2,7 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Posten foreslås redusert med 35,1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til FN-organisasjoner

Det foreslås at det avsettes 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2000 til dekning av bidrag til GAVI, jf. omtale ovenfor. Forslaget foreslås dekket ved en omdisponering innenfor rammen på denne posten med 5 mill. kroner, og en økning i bevilgningen under posten med 5 mill. kroner.

Post 70 Innskudd i finansinstitusjoner, kan overføres

Resultatet av forhandlingene om den tolvte kapitalpåfyllingen til Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) innebar for Norges del et totalt bidrag på 1 241 890 000 kroner. På grunnlag av St.prp. nr. 91 (1998-99), jf. Innst. S. nr. 34 (1999-2000) vedtok Stortinget denne kapitalpåfyllingen som gjelder for perioden 1999 til 2001. I 1999 ble det utbetalt 410 mill. kroner til IDA. For årene 2000 og 2001 gjenstår norske forpliktelser på til sammen 832 mill. kroner. I statsbudsjettet for 2000 er det avsatt 416 mill. kroner til IDA. Det er imidlertid mulig å utsette innbetalingen av deler av dette beløpet til 15. januar 2001.

Regjeringen foreslår at bevilgningen til IDA for år 2000 reduseres med 140 mill. kroner til 276 mill. kroner. Resterende forpliktelser vil inngå i statsbudsjettforslaget for 2001.

Post 70 Tilskudd til multi-bi samarbeid, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd ved naturkatastrofer, kan overføres

Bevilgningen til humanitær bistand ved naturkatastrofer foreslås bevilget under nytt kapittel 190. Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner som følge av flomkatastrofen i Mosambik, jf. omtale ovenfor. Samlet sett foreslås det at posten bevilges med 140 mill. kroner, jf. omtale ovenfor om endret ansvarsdeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker.

Post 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak, kan overføres

De humanitære behov innenfor området er meget store. Budsjettpostens størrelse gir imidlertid noe fleksibilitet. Bevilgningen til humanitær bistand kan derfor reduseres med 35 mill. kroner og bevilgningen til annen flyktningehjelp og menneskerettigheter kan reduseres med 15 mill. kroner.

Reduksjonene vil bli søkt dekket inn slik at konsekvensene for Norges engasjement på det humanitære og menneskerettslige området blir begrenset.

Som følge av endret ansvarsfordeling mellom utenriksministeren og statsråden for utviklingssaker, foreslås i tillegg en reduksjon på 275 mill. kroner under denne posten. Bevilgningen foreslås overført til kap. 150, ny post 73 og nytt kap. 190, post 70, jf. omtale ovenfor.

Samlet foreslås bevilgningen under posten redusert med 325 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 5,7 mill. kroner. Reduksjonen vil bli søkt dekket inn slik at pågående prosesser ikke rammes.

Post 71 Tilskudd til ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Det er for 2000 bevilget 530 mill. kroner på posten. Samtidig er det overført 344 mill. kroner som følge av mindreforbruk i 1999. De store overføringene skyldes i vesentlig grad at det i ny saldering av statsbudsjettet for 1999 ble vedtatt overført 237,5 mill. kroner til posten som følge av mindreforbruk under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, jf. St.prp. nr. 59, Innst. S. nr. 175 (1998-99) Om tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo. Stortinget besluttet i denne forbindelse at eventuelle mindreutgifter til flyktningers opphold i Norge, kunne omdisponeres til kap. 192. Største delen av dette beløpet ble overført til 2000. Totalt er det således om lag 875 mill. kroner til disposisjon på posten inneværende år.

Det foreslås en reduksjon av bevilgningen med 40 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Til dekning av den ODA-godkjente andelen av økte flyktningeutgifter i Norge foreslås bevilgningen økt med 431,1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa, kan overføres

Forholdet til Russland og de øvrige østeuropeiske landene har høy prioritet. Regjeringen ønsker å kunne ivareta de ønskemål om et mer aktivt norsk engasjement i Russland som fremkom fra flere partier i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Utenriksdepartementets budsjett for 2000.

Hovedmålet er gjennom konkret prosjektsamarbeid å bidra til en styrking av det demokratiske styresett, utvikling av en markedsorientert økonomi og bedring av miljøet. Dette inkluderer oppfølging av Handlingsplanen for atomsaker som ble vedtatt av Stortinget i 1994 og den bilaterale avtalen mellom Norge og Russland av 1998 om atomsikring og ubåtopphugging.

Tilsagnsfullmakten for 2000 beløper seg til 250 mill. kroner. Av dette er 210 mill. kroner bundet opp i konkrete prosjekter og rammeavtaler. De resterende 40 mill. kroner er i realiteten også disponert.

Det er stor pågang om prosjektstøtte for neste år utover det som kan dekkes av den vedtatte tilsagnsfullmakt. Dette gjelder bl.a. en rekke konkrete prosjekter knyttet til oppfølging av handlingsplanen for atomsaker. Videre er det stor interesse for støtte til næringsprosjekter i Russland og Baltikum, og en rekke søknader fra prosjekter knyttet til Barentssekretariatet, rammeavtalen om forskning og høyere utdanning, miljøprosjekter, infrastruktur og nødhjelp.

For å kunne imøtekomme flere søknader om prosjektstøtte fremmes forslag om at tilsagnsfullmakten under kap. 197, post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa økes fra 250 til 300 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Det er for 2000 bevilget 8 mill. kroner under kap. 197, post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak til Verdensbankens karbonfond. I tillegg er det vedtatt en tilsagnsfullmakt på 6 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000).

I henhold til den foreløpige betalingsplanen fra Verdensbanken er bevilgningsbehovet inneværende år 6,2 mill. kroner. I samsvar med dette foreslås bevilgningen for 2000 under kap. 197, post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak redusert med 1,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det skal overføres oppgaver til Nærings- og handelsdepartementet fra andre departementer, jf. omtalen under dette departement. Som følge av dette foreslås det å redusere kap. 300 Kulturdepartementet, post 01 Driftsutgifter med kr 200 000 og at bevilgningen under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 01 Driftsutgifter økes tilsvarende.

Post 77 Bergen som europeisk kulturby

Bergen fikk i 1995 etter anbefaling fra den norske regjering status som europeisk kulturby i 2000. Stortinget ga samme år tilsagn om statlig tilskudd på 36,0 mill. kroner til delfinansiering av arrangementet.

Som følge av at åtte andre byer i andre europeiske land fikk samme status som Bergen, er forutsetningene for prosjektet endret, bl.a. ved at byene er pålagt samarbeidsprosjekter. Videre er prosjektstøtten fra EU redusert. Dette øker behovet for offentlige tilskudd til prosjektet. Det foreslås derfor at bevilgningen til Kulturby Bergen 2000 økes med 2,0 mill. kroner til 14 mill. kroner.

Post 80 Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner (ny)

I St.meld. nr. 44 (1997-98) ble det bl.a. foreslått å opprette en ny statlig tilskuddsordning til frivillige organisasjoners lokale lag og foreninger, med det formål å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Ordningen var tenkt finansiert dels ved bevilgninger over Kulturdepartementets budsjett og dels over spillemidler til idrettsformål. Det økonomiske grunnlaget var basert på en samordning av statlige spill.

I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 101 (1998-99) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om statens forhold til frivillige organisasjoner - Styrking av aktivitet i lokale, frivillige organisasjoner, jf. St.meld. nr. 27 (1996-97) og St.meld. nr. 44 (1997-98) gjorde Stortinget 11. mai 1999 følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette en tildelingsmodell for den nye tilskuddsordningen hvor midlene kanaliseres gjennom organisasjonenes sentralledd. Det forutsettes at det legges nødvendige føringer som sikrer at midlene når fram til grunnplanet i samsvar med målsettingene for ordningen.»

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det foreslått å iverksette den nye tilskuddsordningen for frivillig lokalt virke på idrettssiden (utenom statsbudsjettet) i 2000. Når det gjaldt ny tilskuddsordning til frivillig lokalt virke på kultursiden, ble det vist til at det var lagt til grunn at igangsetting av spillet «spill på spillerkortet» vil gi økonomisk grunnlag for en slik ny tilskuddsordning. Oppstarten av spillet er forsinket, og på denne bakgrunn ville Regjeringen Bondevik komme tilbake til oppfølging på kultursiden i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2001.

I Budsjett-innst. I (1999-2000) uttalte finanskomiteen følgende:

«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, syner til St. prp. nr. 1 (1999-2000) der det vert gjort greie for utsetjing av tilskotsordning til frivillig verksemd på kultursida til 2001. Fleirtalet meiner det er uheldig at idrettsformål og kulturformål ikkje vert likt handsama i 2000. For å motverke dette, ber fleirtalet Regjeringa kome tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett med forslag om auka løyving som kan rette opp dette for 2000.

Det er ein forutsetnad at den nye tilskotsordninga ikkje skal gå på kostnad av eksisterande kulturtilbod.»

For 2000 er det satt av 81,2 mill. kroner til ny tilskuddsordning for frivillig lokalt virke på idrettssiden. På grunn av den vanskelige budsjettsituasjonen har det i utgangspunktet vært vanskelig å finne økonomisk rom for å etablere en tilskuddsordning for frivillig virke på kulturområdet allerede nå, og på et tidligere tidspunkt enn forutsatt av Regjeringen Bondevik. Regjeringen har imidlertid lagt vekt på å få til den nye tilskuddsordningen og foreslår en bevilgning på 20 mill. kroner til etablering av ordningen i 2000.

I samsvar med gjeldende ansvarsdeling for de berørte organisasjonene, foreslås det at den del av midlene som skal tildeles Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, bevilges over Barne- og familiedepartementets budsjett.

Avholdsfolkets Landsråd, Norsk Amatørteaterråd, Norsk musikkråd, Friluftslivets Fellesorganisasjon, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner oversendte Kulturdepartementet 8. september 1999 et forslag om forvaltning og fordeling av den nye tilskuddsordningen, der midlene deles i tre deler - basert på tallet på medlemmer og lokale lag. Forslaget går i korte trekk ut på følgende:

• 62 pst. av tilskuddsmidlene settes av til et «barne- og ungdomsfond» og kanaliseres via Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

• 30 pst. av tilskuddsmidlene settes av til et «musikkfond» og kanaliseres via Norsk musikkråd

• 8 pst. av tilskuddsmidlene settes av til et «amatørteaterfond» og kanaliseres via Norsk Amatørteaterråd.

Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner skal ifølge forslaget fordele midler både til lokallag gjennom deres sentralledd (80-85 pst. av midlene), og til lokallag uten sentralledd (15-20 pst. av midlene). Dette skal gjelde alle organisasjoner som ikke er relatert til teater eller musikk. Norsk musikkråd skal fordele midler til lokallag gjennom deres sentralledd (80-85 pst. av midlene) og til lokallag uten sentralledd (15-20 pst. av midlene). Målgruppen for dette er alle organiserte aktiviteter som er relatert til musikk, også de som ikke har noen tilknytning til Norsk musikkråd. Norsk Amatørteaterråd skal fordele midler til lokale lag med amatørteateraktivitet. Målgruppen er alle organiserte aktiviteter som er relatert til teater.

Til å administrere ordningen foreslår organisasjonene i sitt forslag at paraplyorganisasjonene skal kunne bruke maksimalt én pst. av de midlene som skal kanaliseres videre til sentrale organisasjoner for fordeling til de lokale lagene. Sentralleddet kan bruke maksimalt 5 pst. til sin fordeling av disse midlene. Når det gjelder fordeling av midler direkte fra paraplyorganisasjon til lokalt ledd (der det ikke finnes et sentralt/nasjonalt ledd), skal paraplyorganisasjonen kunne bruke inntil 10 pst. av midlene til administrasjon.

Organisasjonene understreker i forslaget at de tre paraplyorganisasjonene samlet skal ha ansvar for at alle organisasjoner med kulturaktivitet som del av sin medlemsbaserte virksomhet, får muligheten for å søke og bli tildelt tilskudd, uavhengig av om den lokale organisasjonen er medlem i en sentral organisasjon/paraplyorganisasjon.

Regjeringen vil legge prinsippene i forslaget fra organisasjonene til grunn for forvaltningen av tilskuddsordningen i 2000, og vurdere eventuelle justeringer i forvaltningen av ordningen i 2001.

Tilskuddsordningen foreslås ut fra dette innrettet slik at hver av de tre paraplyorganisasjonene blir tildelt midlene som rundsum-tilskudd. Det vil være paraplyorganisasjonenes ansvar å fordele midlene videre, behandle eventuelle klager samt å rapportere til departementet om bruken av midlene på lokalt nivå. Det vil fra statens side ikke bli fastsatt detaljerte kriterier for den videre fordelingen av midlene utover de generelle føringene som vil bli gitt i tilsagnsbrevene, i tråd med det opplegget som er omtalt ovenfor.

Kontroll og oppfølging av tilskuddsordningen fra statens side vil gjelde paraplyorganisasjonenes forvaltning av midlene.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning på 20 mill. kroner til etablering av en ny tilskuddsordning for lokalt basert frivillig virke på kulturområdet i inneværende år, fordelt med 7,6 mill. kroner under kap. 320 Allmenne kulturformål, ny post 80 Tilskuddsordning for frivillige organisasjoner og 12,4 mill. kroner under kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, ny post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

Den tyske glassgravøren H. G. Köhlers hovedverk Eremitage-pokalen fra 1751 har siden graveringen vært i dansk eie. Pokalen er imidlertid blåst på Nøstetangen Glassverk i Buskerud, der Köhler i store deler av sitt liv arbeidet. Pokalen er således en viktig del av den dansk-norske industrihistorie.

Pokalen ble kjøpt av en norsk privatperson for 3 mill. norske kroner i 1999 for deponering i Kunstindustrimuseet i Oslo. Danske myndigheter har gjort samtykke til utførsel fra Danmark betinget av at pokalen skal eies av Kunstindustrimuseet i Oslo. Eieren er villig til å selge pokalen for 2 mill. kroner til Kunstindustrimuseet, og museet har skaffet til veie 1 mill. kroner ved private midler. Et statlig bidrag på 1 mill. kroner er nødvendig for å fullfinansiere kjøpet.

Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 1,0 mill. kroner til delvis dekning av utgiftene ved kjøp av Eremitage-pokalen.

Andre endringer i bevilgningene under Kulturdepartementet

Regjeringen legger opp til at forslag til økte bevilgninger på enkelte områder i hovedsak skal dekkes ved reduserte bevilgninger på andre områder, jf. kap. 1. Som følge av dette foreslås det at Kulturdepartementets budsjettramme reduseres med 18 mill. kroner.

Beløpet foreslås fordelt slik:

Post 50 Norsk kulturfond

Under kap. 320, post 50 Norsk kulturfond er det i 2000 bevilget 220,9 mill. kroner. Posten foreslås redusert med 4,0 mill. kroner.

Det legges vekt på at reduksjonen ikke skal ramme faste tiltak og ordninger. Norsk kulturråd må vurdere den nærmere fordelingen av reduksjonen og deretter fremme forslag til ny hovedfordeling overfor Kulturdepartementet.

Post 60 Lokale og regionale kulturbygg

Under kap. 320, post 60 Lokale og regionale kulturbygg er det i 2000 bevilget 49,3 mill. kroner, hvorav 9 mill. kroner til flerbrukshaller til idrett. Posten foreslås redusert med 14 mill. kroner, hvorav 4,5 mill. kroner til flerbrukshaller.

Av den resterende bevilgningen på 35,3 mill. kroner vil Røros kultur- og konferansesenter og Rena kulturhus hver få 2,5 mill. kroner i førstegangsbevilgning og Nedre Eiker Kommune 4,5 mill. kroner til en flerbrukshall til idrett. Resten av bevilgningen vil gå til oppfølging av lokale og regionale kulturbygg hvor deltilskudd er utbetalt tidligere.

Post 01 Driftsutgifter

Det er behov for å styrke bevilgningen til politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet under kap. 440 post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under kap. 440 post 21. I denne forbindelse foreslår Justisdepartementet å overføre 1 mill. kroner fra kap. 400 post 01 til kap. 440, post 21.

I Ot. prp. nr. 31 (1999-2000) Om lov om endringer i utlendingsloven og enkelte andre endringer fremgår det at Justisdepartementets ansvar for utlendingsforvaltningen overføres til Kommunal- og regionaldepartementet fra 1. januar 2001. Som følge av dette er det bestemt at Klagenemnda for utlendingssaker, som opprinnelig var tenkt opprettet fra 1. november 2000, skal opprettes fra samme tidspunkt.

I forbindelse med St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det overført 2,6 mill. kroner fra kap. 400 Justisdepartementet, post 01 Driftsutgifter til det nyopprettede kap. 490 Klagenemnd for utlendingssaker, post 01 Driftsutgifter for å dekke lønnsutgifter for to måneder til de 46,5 årsverkene som var planlagt overført fra Justisdepartementet til Utlendingsnemnda fra 1. november 2000. I og med at Utlendingsnemnda ikke vil være i drift i 2000, foreslås det at 2,6 mill. kroner føres tilbake til kap. 400 Justisdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås videre å overføre ytterligere 1 mill. kroner fra kap. 490, post 01 til kap. 400, post 01 til restansenedarbeiding på utlendingsfeltet. Totalt foreslås det å overføre 3,6 mill. kroner fra kap. 490, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400, post 01 med 2,6 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med utvidelsen og rehabiliteringen av justisbygget i Kristiansand ble kap. 410, post 01 styrket i 2000 for å dekke merutgiftene til leie- og driftsutgifter. Arbeidet med justisbygget er forsinket, og innflytting forventes nå å bli høsten 2002. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under post 01 med kroner 345 000.

Det er videre behov for å styrke bevilgningen til politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet under kap. 440 post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under kap. 440 post 21. I denne forbindelse foreslår Justisdepartementet å overføre 3 mill. kroner fra kap. 410 post 01 til kap. 440, post 21.

Totalt foreslår Justisdepartementet å redusere bevilgningen under kap. 410, post 01 med 3,345 mill. kroner.

Post 30 Nybygg - Tromsø tinghus, kan overføres

Statsbygg skal være byggherre for - og senere forvalte - Tromsø tinghus. Justisdepartementet foreslår derfor at startbevilgningen på 4 mill. kroner overføres fra kap. 410, post 30 Nybygg - Tromsø tinghus, kan overførestil kap 2445 Statsbygg, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. Regjeringen vil vurdere fremdriften i prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.

Post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I forbindelse med utvidelsen og rehabiliteringen av justisbygget i Kristiansand ble kap. 410, post 45 styrket i 2000 for å dekke utgifter til engangsinvesteringer. Som følge av at arbeidet er forsinket foreslås det å redusere bevilgningen med 2,6 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det er behov for å styrke bevilgningen til politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet under kap. 440 post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under kap. 440 post 21. I denne forbindelse foreslår Justisdepartementet å overføre 3 mill. kroner fra kap. 430 post 01 til kap. 440, post 21.

Merinntektsfullmakt

Det foreslås at Justisdepartementet kan overskride bevilgningen under kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430, post 03, jf. omtale under kap. 3430, post 03.

Forsøksordning med promilleprogram

Stortinget vedtok ved lov av 23. juni 1995 at domstolene i en prøveperiode kunne idømme promilleprogram som alternativ til ubetinget fengselsstraff for enkelte grupper promillekjørere. Forsøksordningen ble etablert i fem av landets fylker ved kgl. res. av 28. juni 1996 med en prøveperiode på to år. Prøveperioden ble forlenget med ytterligere to år ved kgl. res. av 17. april 1998 og utløper 28. juni 2000. Kriminalomsorgens utdanningssenter har evaluert promilleprogrammene, som viser gode resultater. Tilbakemeldingen fra deltakerne i intervjuundersøkelsen er generelt positiv, og de opplever at gjennomføringen er mer krevende enn ordinær soning. Når det gjelder tilbakefall viser undersøkelsen at det av 79 deltakere som har fullført programmet for mer enn ett år siden, er registrert nye promillesaker hos tre personer. Dette resultatet vurderer Justisdepartementet som positivt tatt i betraktning at deltakerne har et erkjent alkoholproblem. I tillegg er deltakerne tatt med høypromille (over 1,5) og/eller tidligere dømt for promillekjøring.

Justisdepartementet foreslår å forlenge prøveordningen med promilleprogram i ytterligere ett og et halvt år til ut 2001. Departementet vil samtidig utvide ordningen med 2 nye fylker i løpet av inneværende år. Prøveordningen vil med dette være innført i 7 fylker og ved 1/3 av alle friomsorgsenhetene. En ytterligere opptrapping av ordningen vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettbehandlinger med sikte på at promilleprogrammet på sikt kan gjøres landsdekkende og permanent.

Post 03 Andre inntekter

Bevilgningen under posten er dels basert på planlagt salg av tjenesteboliger og tomter i Østre, Nordre og Vestre fengselsdistrikt i samarbeid med Statsbygg. Det synes nå mulig at prisen på flere av objektene kan overgå tidligere anslag. I tillegg vil det trolig være mulig å avhende noen flere tomter og boliger enn forventet. Det er derfor usikkerhet knyttet til salgsinntektene inneværende år.

På denne bakgrunn foreslås det at Justisdepartementet får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekt under kap. 3430, post 03, jf. forslag til vedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Justisdepartementet har tidligere (i 1995 og 1997) rammeoverført midler fra kap. 440, post 01 til kap. 711 Statens rettstoksikologiske institutt (SRI), post 01 til dekning av utgifter i forbindelse med analyser som SRI har utført for politidistriktene. Fra og med 1.1.2000 fakturerer imidlertid SRI politidistriktene direkte. Beløpene som tidligere er rammeoverført fra kap. 440, post 01 til kap. 711, post 01 skal derfor nå føres tilbake til politibudsjettet. Omregnet etter utviklingen i konsumprisindeksen utgjør den samlede tilbakeføringen 8,185 mill. kroner.

Justert for utestående beløp på 2,4 mill. kroner for analyser foretatt i 1999, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 5,785 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 711, post 01, jf. omtale under kap. 711, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet.

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 80 (1999-2000) vedtok Stortinget en tilleggsbevilgning på kap. 440, post 01 på 17 mill. kroner. Midlene skulle dekke politiets merutgifter i forbindelse med en særskilt nedarbeidingsaksjon av asylrestansesaker. I St.prp. nr. 10 (1999-2000) ble det anslått at asylrestanseaksjonen trolig også ville føre til en økning i politiets sideutgifter under kap. 440, post 21 på om lag 10 mill. kroner. Disse utgiftene ville i hovedsak først påløpe i 2000, og det ble derfor varslet om at bevilgningsbehovet under post 21 ville bli vurdert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Asylrestanseaksjonen er gjennomført etter planen, og med godt resultat. Som følge av aksjonen har politiets sideutgifter økt med 10 mill. kroner.

Overføring av asylavhør fra politiet til Utlendingsdirektoratet vil bli gjennomført fra 1.7.2000. Det er videre knyttet betydelig usikkerhet til ankomsttallene for asylsøkere i 2000. Det er på denne bakgrunn vanskelig å gi et godt anslag på hvor store politiets sideutgifter på asyl- og utlendingsområdet faktisk vil bli i 2000. Bevilgningen på kap. 440, post 21 foreslås med dette utgangspunkt økt med ytterligere 10 mill. kroner. Regjeringen vil måtte følge utviklingen nøye, og vil vurdere bevilgningsbehovet også senere i år.

På denne bakgrunn foreslås det en samlet bevilgningsøkning under kap 440, post 21 på 20 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner dekkes inn ved reduksjoner på henholdsvis 1 mill. kroner under kap. 400 Justisdepartementet, 3 mill. kroner under kap. 410 Herreds- og byrettene, 3 mill. kroner under kap. 430 Kriminalomsorg og 3 mill. kroner under kap. 443 Innsynsloven, jf. også omtalene under disse kapitlene.

Nye stillinger til politi- og lensmannsetaten

Justiskomiteen la i Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) til grunn at alle nyutdannede politihøgskolestudenter i 2000 kan sikres arbeid i etaten.

Regjeringen finner ikke å kunne foreslå å opprette nye stillinger i inneværende år.

Schengenimplementering

De nordiske land arbeider hver for seg med de nasjonale forberedelsestiltak. Det er imidlertid iverksatt et nært og strukturert nordisk samarbeid for å sikre at alle landene er ferdige til samme tid. Den felles nordiske målsetningen er at alle tiltak er sluttført i oktober 2000, slik at Norden som ett område på det tidspunkt er klar til å delta fullt ut i samarbeidet. Alle de nordiske land melder at forberedelsesplanen vil bli fulgt uten forsinkelser.

Før noe land gis tillatelse fra Rådet til å anvende Schengenregelverket, og derigjennom slutte seg aktivt til samarbeidet, må landets forberedende tiltak evalueres. Til det formål anvendes ekspertgrupper ledet av organet Schengen Evaluation Working Party, som er et fellesorgan mellom EU, Island og Norge. I henhold til organets vedtatte milepælsplan skal evalueringen av de nordiske lands forberedende tiltak finne sted i ulike sekvenser i løpet av inneværende år. Evalueringen planlegges avsluttet med en beslutning i EUs Råd sent i november 2000, som forhåpentligvis godkjenner de fem nordiske lands forberedende tiltak og derved deres fulle operative deltakelse i Schengensamarbeidet.

Deltakelsen i Schengensamarbeidet er først fullt ut gjennomført når personkontrollen oppheves for reisende over de indre grenser fra Norden til de øvrige Schengenland. Rådet treffer avgjørelsen om å oppheve grensekontrollen. Av hensyn til de internasjonale flyselskapenes omlegging av reiseruter ved skifte fra vintertid til sommertid, følger EU den praksis å iverksette opphevet grensekontroll samtidig med denne type tidsendring. Det er som følge av dette grunn til å forvente at beslutningen om å fullføre de nordiske lands operative deltakelse i Schengensamarbeidet først vil bli iverksatt fra 26.3.2001, som er tidspunktet for første skifte fra vintertid til sommertid etter at beslutningen er tatt.

Effektivisering i politi- og lensmannsetaten

Justisdepartementet legger stor vekt på at de samlede ressursene i politi- og lensmannsetaten anvendes på en mest mulig effektiv måte for å sikre en god måloppnåelse.

Som et viktig ledd i dette arbeidet er det besluttet å opprette et eget Politidirektorat som skal være i drift fra 1.1.2001, jf. Ot. prp. nr. 7 (1999-2000) og Innst. O. nr. 40 (1999-2000). Det legges til grunn at det nye direktoratet skal ha en flatere og mer dynamisk struktur enn den linjeorganisasjon som et departement nødvendigvis vil måtte representere. Direktøren for Politidirektoratet vil bli gitt en sentral plass i den videre ansettelses- og etableringsprosess.

Justisdepartementet har hatt et forslag fra en arbeidsgruppe om å opprette et Råd for samordnet bekjempelse av grenseoverskridende organisert kriminalitet (ROK) ute på høring hos statsadvokatembetene, politimestrene og organisasjonene innen politietaten. Høringsinstansene stiller seg i hovedsak positive til å etablere ROK som et ledd i arbeidet for å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Departementet finner det naturlig å se en eventuell opprettelse av ROK i sammenheng med etableringen av Politidirektoratet.

I Danielsenutvalget (NOU 1998: 4) ble det anbefalt at det iverksettes endringer i overvåkingstjenestens organisasjon og oppgaver. Overvåkingstjenestens regionale og lokale organisering vil bli omtalt i kommende stortingsmelding om politiet, mens bestemmelser om lovfesting vil bli lagt fram i ny ot.prp. i løpet av høsten.

Justisdepartementet har vurdert enkelte andre forhold av organisasjons- og oppgavemessig karakter, og det ble tidligere i år besluttet at ansvar for livvakttjenesten og organisering av denne, skal flyttes fra overvåkningstjenesten og bli samlet i Oslo politidistrikt fra 1.10.2000.

Justisdepartementet prioriterer høyt arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden i straffesakskjeden, og det ble i juni 1999 nedsatt to arbeidsgrupper til dette formål, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), side 14. Enkelte av gruppenes forslag om regelendringer er allerede under bearbeidelse i departementet. Det er forventet at arbeidsgruppene vil komme med forslag som kan grupperes i følgende kategorier:

• Interne instrukser og arbeidsrutiner

• Regelendringer

• Kompetansehevende tiltak

• Spørsmål vedrørende systemstøtte

• Ressursspørsmål

Arbeidsgruppenes rapporter skal fremlegges på et straffesaksymposium i juni 2000. Justisdepartementets oppfølgingsplan vil også bli fremlagt på dette symposiet.

Handlingsplan om vold mot kvinner

Regjeringen Bondevik ferdigstilte høsten 1999 en handlingsplan med tiltak mot vold mot kvinner for å styrke bekjempelsen av vold i hjemmene. Handlingsplanen inneholder 20 tiltak for bekjempelse av vold mot kvinner og oppfølging av voldsofre. Flere av tiltakene er allerede igangsatt og videreføres innenfor de respektive departementers budsjettrammer. Departementet arbeider nå med oppfølging og videreutvikling av handlingsplanen.

Rådgivningskontor for kriminalitetsofre

Prøveprosjektet med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre er nå under evaluering av Politihøgskolen. Evalueringen skal være ferdig innen 1.5.2000.

Prøveprosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Justisdepartementet og Sosial- og helsedepartementet. Fem rådgivningskontorer, opprettet i samarbeid med lokalt politi, har inngått i prosjektet. Erfaringene hittil har vært gode, og prosjektet er utvidet med fire nye kontorer, jf. Handlingsplan om vold mot kvinner.

På bakgrunn av evalueringen av prosjektet vil det bli tatt nærmere stilling til videreføring av kontorene, herunder om kontorene bør ha en uavhengig stilling i forhold til politiet.

Fordelingen mellom sentrale avsetninger, faste utgifter og frie driftsmidler

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000) ba justiskomiteen om en nærmere redegjørelse i Revidert nasjonalbudsjett for 2000 om fordelingen mellom sentrale avsetninger, faste utgifter og frie driftsmidler på politi- og lensmannsetatens budsjett.

- De sentrale avsetningene

De sentrale avsetningene på politibudsjettet utgjør i 2000 totalt om lag 930 mill. kroner, som kan fordeles på 3 ulike kategorier.

1. Sentrale avsetninger som forvaltes av departementet: Denne kategorien utgjør om lag 10 pst. av de sentrale avsetningene i 2000.

2. Øremerkinger og andre midler som fordeles til etaten i løpet av året: Denne kategorien utgjør om lag 39 pst. av de sentrale avsetningene i 2000. En stor del av utgiftene blir fordelt til etaten ved årets start, og resten tildeles i løpet av året.

3. Tekniske fellesutgifter for etaten: Denne kategorien utgjør om lag 51 pst. av de sentrale avsetningene i 2000, hvorav store deler går til å dekke arbeidsgiveravgift for etaten.

- Politidistriktenes faste utgifter og frie driftsmidler

Samlet utgjør de faste driftsutgiftene for politidistriktene i 2000 om lag 2,8 mrd. kroner. De variable driftsmidlene for politidistriktene utgjør i 2000 om lag 400 mill. kroner, inkludert øremerkede midler og skjønnsmidler.

Ny budsjettfordelingsmodell for politi- og lensmannsetaten

Oslo politidistrikt har fra og med 2000 eget budsjettkapittel. Departementet benytter en såkalt rammefordelingsmodell ved beregning av budsjettet. Oslo politidistrikts budsjett inngår derfor ikke i departementets oversikter over faste og variable midler i etaten, og er således også holdt utenfor i sammenligningene som er foretatt i beskrivelsen ovenfor. En ny rammefordelingsmodell vurderes også innført for de øvrige politidistriktene. Hensikten er i hovedsak å utvikle en budsjettfordelingsmodell som stimulerer distriktene til bedre ressursutnyttelse. En slik modernisering av budsjettforvaltningen i etaten vil også innebære at skillet mellom faste og variable midler oppheves, og at det blir mer fokus på totalbudsjettet for det enkelte distrikt.

Post 01 Driftsutgifter/Post 70 Erstatninger

På grunn av noe senere oppstart enn opprinnelig antatt av arbeidet med å vurdere innkomne søknader om erstatning, vil utgiftene på dette kapitlet i 2000 bli lavere enn tidligere antatt, både når det gjelder driftsutgifter og erstatningsutbetalinger. Midlene foreslås omdisponert til kap. 440, post 21 til dekning av politiets økte utgifter på asyl- og utlendingsområdet.

Justisdepartementet foreslår derfor å overføre totalt 3 mill. kroner fra kap. 443 fordelt med henholdsvis 0,7 mill. på post 01 og 2,3 mill. kroner på post 70, til kap. 440, post 21.

Post 22 (ny) Søk etter omkomne på havet, kan overføres

Justisdepartementet foreslår å opprette en ny post 22 Søk etter omkomne på havet som gis stikkordet «kan overføres». Posten skal dekke utgifter i forbindelse med søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag. Posten skal også dekke utgifter i forbindelse med nødvendig arbeid for å utarbeide forskrifter/retningslinjer i denne sammenheng. Videre skal posten kunne dekke utgifter til forskning for å bedre søksmetodene. Bedre metoder for søk vil øke muligheten for å finne de savnede raskest mulig, samtidig som det kan lette byrden for de etterlatte og redusere utgiftene ved søk.

Det foreslås en bevilgning på 8 mill. kroner under kap. 455, ny post 22 mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 455, post 73, jf. omtale under kap. 455, post 73.

Post 73 Fond for søk etter omkomne på havet

Ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000), jf. Budsjett-innst. S. I (1999-2000), bevilget Stortinget 8 mill. kroner til søk etter omkomne på havet under kap. 455 Redningstjenesten ny post 73 Fond for søk etter omkomne på havet.

I NOU 1999: 16 Søk etter omkomne anbefaler utvalget at søk etter omkomne finansieres som en budsjettstyrt ordning over egen post på statsbudsjettet, og at bevilgningen bør kunne overføres til neste budsjettermin.

Regjeringen er enig i utvalgets anbefalinger. Bevilgningen til søk etter omkomne bør etter Regjeringens syn ikke forvaltes som et tilskudd til et fond. Det foreslås derfor å opprette en ny post 22 Søk etter omkomne på havet, som gis stikkordet «kan overføres». Dette vil gi økt fleksibilitet for bruk av bevilgningen. Samtidig foreslås det at bevilgningen under kap. 455, post 73 på 8 mill. kroner overføres til kap. 455, ny post 22.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

I St.prp. nr. 32 (1999-2000) Om tilleggsbevilgning på statsbudsjettet for 1999 ble det bevilget 15 mill. kroner under et nytt kapittel 461 Sleipner-kommisjonen, post 01 Driftsutgifter, kan overføres for å dekke utgiftene til den uavhengige granskningskommisjonen etter hurtigbåten MS Sleipners forlis og til heving av vraket.

Etter togulykken på Rørosbanen ble det i kgl. res. av 7.1.2000 oppnevnt en annen uavhengig granskningskommisjon. Utgiftene til ulykkeskommisjonen er anslått til 11 mill. kroner, og omfatter bl.a. arbeidet med tekniske undersøkelser og innhenting av sakkyndige uttalelser, vitneavhør, reise og godtgjørelser til kommisjonsmedlemmer mv. Det er knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslaget.

I forbindelse med togulykken på Lillestrøm stasjon 5.4.2000 ble det besluttet at mandatet til undersøkelseskommisjonen etter togulykken på Rørosbanen skal utvides til også å gjelde ulykken på Lillestrøm. Det er vanskelig å anslå hvilke kostnadsmessige konsekvenser mandatutvidelsen vil få, men det er foreløpig anslått å gi et økt bevilgningsbehov på 4 mill. kroner.

Det samlede bevilgningsbehovet til den uavhengige undersøkelseskommisjonen etter togulykkene på Rørosbanen og Lillestrøm stasjon anslås på bakgrunn av ovennevnte å utgjøre om lag 15 mill. kroner. Justisdepartementet foreslår derfor at bevilgningen under kap. 461, post 01 økes med 15 mill. kroner. Samtidig foreslås det at benevnelsen på kap. 461 Sleipner-kommisjonen endres til «Særskilte ulykkeskommisjoner».

Post 01 Driftsutgifter

På bakgrunn av forholdene som er omtalt ovenfor foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 464, post 01 med 10 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

På bakgrunn av forholdene som er omtalt ovenfor foreslås det å øke bevilgningen under kap. 464, post 45 med 2,5 mill. kroner.

Post 01 Gebyr

På bakgrunn av forholdene som er omtalt ovenfor foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 3464, post 01 med 7,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringsadvokaten har det siste året hatt en økning i saksmengden, samtidig som sakene er blitt mer komplekse. For at regjeringsadvokaten skal kunne opprettholde dagens tjenestetilbud er det behov for å opprette to nye advokatstillinger og to nye kontorstillinger. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 465, post 01 økes med 1 mill. kroner.

Post 50 Tilskudd

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) Svalbardbudsjettet ble det slått fast at utgiftene til de samfunnspålagte teletjenestene på Svalbard fra og med 2000 skal dekkes over Svalbardbudsjettet. Disse utgiftene ble fram til 1999 dekket over Samferdselsdepartementets kap. 1380, post 71. For 1999 og 2000 ble dekningen av disse utgiftene stilt i bero i påvente av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard og den generelle drøftingen av bl.a. post- og teletjenester på Svalbard. De årlige utgiftene utgjør 3,5 mill. kroner.

For å dekke utgiftene til de samfunnspålagte teletjenestene på Svalbard for 1999 og 2000 foreslås det derfor å øke bevilgningen under kap. 480, post 50 med 5,8 mill. kroner mot en innsparing på 2,3 mill. kroner under kap. 490 Klagenemnd for utlendingssaker, post 01 Driftsutgifter, jf. også omtale under kap. 490. Videre dekkes 3,5 mill. kroner inn ved en tilsvarende innsparing på Samferdselsdepartementets budsjett. De resterende 1,2 mill. kroner dekkes ved interne omdisponeringer på Svalbardbudsjettet, jf. omtale under kap. 6, kap. 7 og kap. 17 på Svalbardbudsjettet.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (1999-2000), ble det i 2000 bevilget 29,9 mill. kroner til etablering og drift av en klagenemnd for utlendingssaker. Nye beregninger viser at etableringskostnadene totalt for utlendingsnemnda vil beløpe seg til 24 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 490, post 01 med til sammen 5,9 mill. kroner. Av dette beløpet foreslås 3,6 mill. kroner overført til kap 400 Justisdepartementet, post 01 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 400, post 01. De øvrige 2,3 mill. kroner foreslås benyttet til delvis inndekning av utgiftene knyttet til Telenors samfunnspålagte teletjenester på Svalbard, jf. omtalen under kap. 480 Svalbardbudsjettet, post 50.

Post 01 Driftsutgifter

For å sikre en bedre samordning av kontroll- og integreringspolitikken er det besluttet å overføre Justisdepartementets ansvar for utlendingsloven og statsborgerskapsloven til Kommunal- og regionaldepartementet. Etter Regjeringens vurdering vil dette bidra til en mer helhetlig og effektiv styring av utlendingsforvaltningen. Arbeidet med omorganiseringen av utlendingsfeltet ble startet under den forrige regjeringen, og er videreført etter regjeringsskiftet. Arbeidet med omorganiseringen er arbeidskrevende. For at dette arbeidet ikke skal gå på bekostning av andre høyt prioriterte oppgaver, er det nødvendig å styrke departementets driftsbudsjett inneværende år.

På grunn av den betydelige økningen i tilstrømningen av asylsøkere til Norge de siste årene har det vært store problemer med å finne tilstrekkelig antall plasser i kommunene for å bosette personer som har fått innvilget oppholdstillatelse, jf kap. 521, post 60 Integreringstilskudd. Det er derfor behov i Kommunal- og regionaldepartementet for å øke innsatsen for å sikre raskere bosetting.

På bakgrunn av dette foreslås det en styrking av kap. 500, post 1 Driftsutgifter med til sammen 3,9 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I saldert budsjett for 2000 er det bevilget 216,26 mill. kroner til drift av Utlendingsdirektoratet.

I forhold til saldert budsjett for 2000 legges det nå til grunn en økning i antall asylsøknader i inneværende år. Økningen skyldes bl.a. en oppjustering av prognosen for antall asylsøkere fra 8 000 til 8 500, jf. kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, samt en større andel hovedpersoner enn tidligere. Videre er det grunn til å forvente en rekke nye saker som følge av at en del av flyktningene fra Kosovo med kollektiv oppholdstillatelse vil velge å søke om asyl. I tillegg har Utlendingsdirektoratet mottatt en rekke saker som følge av at politiet i siste halvdel av 1999 igangsatte et prosjekt for å nedarbeide store avhørsrestanser, jf St.prp. nr. 10 (1999-2000) for Justisdepartementet. Videre har den betydelige økningen i tilstrømningen av asylsøkere til Norge de siste årene medført store problemer med å finne tilstrekkelig antall plasser i kommunene for å bosette personer som har fått innvilget oppholdstillatelse, jf. omtale under kap. 521, post 60 Integreringstilskudd.

I Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) viste komiteens flertall til at flere kommuner bør få delta i forsøksprosjekter for å prøve ut alternativer til dagens kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere. Regjeringen foreslår derfor å igangsette ytterligere 10 forsøksprosjekter, jf. kap. 521, post 71 Kunnskapsutvikling. Dette medfører merutgifter for Utlendingsdirektoratet på om lag 1 mill. kroner for inneværende år.

Det er anslått et merbehovet knyttet til bl. a. økt saksbehandligskapasitet, kjøp av tolke- og oversettertjenester, styrking av logistikkfunksjonen, administrativ styrking, leie av lokaler, bosettingsettingsfremmende tiltak og igangsetting av nye forsøksprosjekter på totalt 36,3 mill. kroner i 2000. Regjeringen fremmer derfor forslag om en tilleggsbevilgning på kap. 520, post 1 Drift på totalt 36,3 mill. kroner i 2000.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, pengeytelser til asylsøkere og flyktninger mens de oppholder seg i mottak, flyttinger mellom mottak og i forbindelse med bosetting i kommuner samt direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale grunner.

Bevilgningsbehovet på posten vil avhenge av gjennomsnittlig belegg og gjennomsnittlig kapasitet i mottakene. I tillegg til antall asylankomster ligger faktorer som kapasitetsutnyttelse, saksbehandlingstid, innvilgelsesprosent, bosettingstakt og tid før effektuering av avslag på asylsøknader til grunn for beregning av gjennomsnittlig belegg.

Basert på en antagelse om at det ville være et gjennomsnittlig belegg i mottakene på 7 500 personer og at det ville være behov for totalt 9 300 plasser, hvorav 500 beredskapsplasser og 400 transittplasser, ble det opprinnelig bevilget 761 mill. kroner på kap. 521, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak i 2000.

Bevilgningen var bl.a. basert på en prognose om at det ville ankomme 9 000 asylsøkere i 1999 og 8 000 asylsøkere i 2000. Videre ble det forutsatt at det i 1999 og 2000 ville bli bosatt henholdsvis 8 500 og 8 100 flyktninger i kommunene, hvorav henholdsvis 5 700 og 5 300 personer ville bli bosatt fra mottak.

I løpet av fjoråret ankom imidlertid hele 10 160 asylsøkere, i tillegg til de om lag 6 100 flyktningene som ble evakuert fra Kosovo. Videre ble det bosatt totalt 6 738 flyktninger i kommunene, hvorav i overkant av 3 700 personer fra statlige mottak. Til tross for at dette var vesentlig flere enn i de foregående år, lykkes det ikke å få bosatt alle som hadde fått innvilget oppholdstillatelse. Utviklingen i siste halvår av 1999 medførte at antall personer i statlige mottak ved årsskiftet var langt høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjett for 2000.

De første månedene i år har tallene ligget noe lavere enn i 1999 og pr. 30.4.2000 hadde det ankommet 2 046 asylsøkere. De foregående år har ankomsttallet ligget noe høyere i siste halvdel av året, og det legges derfor til grunn en ankomstprognose på 8 500 i 2000.

Videre legges det til grunn at det i inneværende år vil være behov for å bosette ca 8 500 flyktninger, i tillegg til om lag 1 300 familiegjenforente. Så langt har imidlertid kommunene kun gjort vedtak om å bosette ca. 5 000 flyktninger. På bakgrunn av dette er prognosene for bosetting av flyktninger i 2000 nedjustert til totalt 6 800, hvorav om lag 4 000 personer forventes å bli bosatt fra statlige mottak.

De første månedene i 2000 har Utlendingsdirektoratet mottatt signaler om at flere av de evakuerte flyktningene fra Kosovo vil velge å søke om asyl når den kollektive oppholdstillatelsen utløper sommeren 2000. Det er derfor grunn til å tro at tilbakevendingen av disse flyktningene vil ta noe lenger tid enn tidligere antatt. Prognosene for tilbakevending i 2000 er derfor nedjustert fra 4 050 til totalt 3 400 flyktninger, hvorav 3 000 forventes å vende tilbake fra statlige mottak.

På bakgrunn av det overstående legges det nå til grunn et gjennomsnittlig belegg i statlige mottak på 12 500 personer i 2000. Gitt målet om 90 pst. kapasitetsutnyttelse innebærer dette et kapasitetsbehov på ca. 15 000 plasser. Det er da lagt til grunn en viss overkapasitet av transittplasser samt 500 betalte beredskapsplasser.

Bevilgningen på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak foreslås økt med 489 mill. kroner. Samlet bevilgning vil da være 1 250 mill. kroner i 2000.

Post 60 Integreringstilskudd

I budsjettet for 2000 er det bevilget kr 1 591,7 mill. kroner på kap. 521, post 60 Integreringstilskudd.

Bevilgningen var bl.a. basert på at det ville bli bosatt 8 500 flyktninger i kommunene i 1999, og 8 100 flyktninger i inneværende år. I 1999 ble det imidlertid kun bosatt 6 738 flyktninger i kommunene og for 2000 er prognosen for bosetting nedjustert til totalt 6 800, inklusive familiegjenforente og overføringsflyktninger, jf. kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak.

Raskere bosetting

På grunn av den betydelige økningen i tilstrømningen av asylsøkere til Norge de siste årene har det vært store problemer med å finne tilstrekkelig antall plasser i kommunene for å bosette personer som har fått innvilget oppholdstillatelse. Selv om det i 1999 ble bosatt vesentlig flere flyktninger i kommunene enn tidligere år lykkes det derfor ikke å få bosatt alle som hadde fått innvilget oppholdstillatelse. I 2000 vil det trolig være behov for å bosette om lag 8 500 flyktninger i tillegg til familiegjenforente. Hittil har imidlertid kommunene kun gjort vedtak om å bosette ca. 5 000. Dette vil bidra til at mange flyktninger med oppholdstillatelse får lenger ventetid i mottak enn nødvendig. Dette forsinker integreringsarbeidet og medfører utgifter for staten.

Tidlig i 2000 ble det derfor nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe som skulle vurdere tiltak for å sikre raskere bosetting med sikte på en vellykket integrering i bosettingskommunen.

Arbeidsgruppen har bl.a. vurdert ulemper og fordeler med dagens bosettingsordning der kommunene står fritt til å velge om de vil bosette flyktninger og har sammenlignet med modeller for fordeling og bosetting av flyktninger i andre land. Videre har arbeidsgruppen bl.a. vurdert behovet for en styrking av kommunenes rammebetingelser. På bakgrunn av dette anbefaler arbeidsgruppen bl.a. å innføre en ny modell for bosetting av flyktninger i kommunene basert på at kommunene i større grad tar et kollektivt og solidarisk ansvar for fordelingen av flyktningene som skal bosettes.

På bakgrunn av signaler fra kommunesektoren anbefaler arbeidsgruppen også en styrking av tilskudd til norskundervisning av flyktninger. Arbeidsgruppen mener dette vil føre til raskere bosetting av flyktninger, raskere gjennomføring av norskopplæring og kvalifisering for arbeidslivet. På bakgrunn av dette fremmer Regjeringen forslag om at tilskuddet til norskundervisning for voksne innvandrere økes fra 346 kroner til 380 kroner per undervisningstime og fra 16 kroner til 18 kroner per deltakertime. Bevilgningen på kap. 254, post 60 Tilskudd til opplæring for innvandrere foreslås dermed økt med 16,8 mill. kroner for 2000. I den forbindelse vises til kap. 254, post 60 Tilskudd til opplæring for innvandrere under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Kommunal- og regionaldepartementet og Utlendingsdirektoratet vil ta initiativet til en dialog med kommunesektoren om et tettere og mer forpliktende samarbeid om bosetting av flyktninger.

I Innst. S. nr. 87 (1999-2000) ble det avsatt 170 mill. kroner som skulle overføres til 2000 for å dekke utbetaling av integreringstilskudd dersom bosetting av flyktningene fra Kosovo skulle bli aktuelt. Siden det fortsatt er stor usikkerhet med hensyn til hvor mange av flyktningene fra Kosovo som vil søke om asyl, og som vil få innvilget oppholdstillatelse på individuelt grunnlag, foreslås det at disse midlene fortsatt holdes av til utbetaling av integreringstilskudd dersom bosetting skulle bli aktuelt.

På bakgrunn av overstående foreslår Regjeringen at bevilgningen på kap. 521, post 60 Integreringstilskuddet reduseres med 290 mill. kroner i inneværende år.

Post 71 Kunnskapsutvikling

Det foregår i dag forsøksprosjekter i 16 kommuner for å prøve ut alternativer til dagens kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere. I den forbindelse vises det til Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) der komiteens flertall mener flere kommuner bør få delta i slike forsøksprosjekter.

Regjeringen forslår at bevilgningen på kap. 521, post 71 økes med 3 mill. kroner til igangsetting av 10 nye forsøksprosjekter i 2000.

Post 4 Diverse inntekter

I samsvar med statistikkdirektivet til OECD/DAC (Development Assistance Committee) kan visse innenlandske utgifter på flyktningfeltet godkjennes som offisiell utviklingshjelp. De innrapporterte utgiftene knyttet til statlige mottak blir av budsjettekninske grunner inntektsført på kap. 3520, post 4 Diverse inntekter.

På bakgrunn av oppjusteringen av bevilgningsbehovet på kap. 520, post 21 til 1 250 mill. kroner, jf. omtale ovenfor, foreslår Regjeringen å innrapportere totalt 890 mill. kroner i 2000. Dette er 357 mill. kroner mer enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett. Det er da lagt til grunn at om lag 95 pst. av beboerne i mottak er fra såkalte ODA-godkjente land, samt at om lag 75 pst. av asylsøkerne vil få en oppholdstid i mottak på under ett år.

Post 63 (Ny) Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

EFTA-domstolen stadfestet 20.05.1999 ESAs vedtak om at differensiert arbeidsgiveravgift må regnes som statsstøtte i henhold til EØS-avtalens art. 61. Som en følge av dette er bl.a. de geografiske soneinndelingene for den differensierte arbeidsgiveravgiften endret da man nå må legge EØS-avtalens regelverk om kompensasjon for transportmessige avstandsulemper til grunn for inndelingen.

Dette førte til at 53 kommuner fikk endret avgiftssats fra 01.01.2000. 39 kommuner fikk lavere avgiftssats og 14 kommuner fikk høyere avgiftssats.

Finanskomiteens flertall har i en merknad bedt om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2000 kommer med forslag om ulike kompensasjonstiltak som kan bedre infrastruktur, styrke kompetanse i det lokale næringslivet og fremme regional utvikling som ledd i en omstilling til høyere avgift. I tillegg er det bedt om at kommuneøkonomien følges opp (jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000)).

Beregninger viser at merkostnadene for næringslivet i de 14 kommunene er 134 mill. kroner og at merkostnadene for de 14 kommunene er 54,2 mill. kroner i 2000.

Kommunene har i fellesskap og i nært samarbeid med lokalt næringsliv utarbeidet en oversikt over aktuelle tiltak. Gjennomgangen viser at den enkelte kommune prioriterer svært ulike tiltak, som infrastrukturtiltak og kompetansehevende tiltak.

Kommunal- og regionaldepartementet vil følge situasjonen i de berørte kommunene.

Kommunene som arbeidsgiver har allerede blitt kompensert med 18,2 mill. kroner gjennom det ordinære skjønnstilskuddet for 2000. Spørsmål om ytterligere kompensasjon til kommunene tas opp i Kommuneøkonomiproposisjonen som legges fram 19. mai 2000.

Regjeringen mener at det er rimelig at næringslivet i de 14 kommunene blir delvis kompensert. Regjeringen vil påpeke at 39 kommuner fikk til sammen om lag 330 mill. kroner lavere arbeidsgiveravgift som følge av omleggingen. Regjeringen foreslår at næringslivet i de 14 kommunene blir kompensert med til sammen 50 mill. kroner som følge av økningen i arbeidsgiveravgift.

Kompensasjonen vil gå til næringslivet i de 14 kommunene Notodden i Telemark, Bokn og Forsand i Rogaland, Fusa, Samnanger, Austevoll, Vaksdal, Osterøy, Meland, Radøy, Lindås og Austrheim i Hordaland og Volda og Ørsta i Møre og Romsdal.

Kompensasjonen blir foreslått gitt over kap. 550 Lokal næringsutvikling, på en ny post 63 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Midlene forutsettes å gå til næringsutvikling og skal holde seg innenfor gjeldende internasjonalt og nasjonalt regelverk.

Etter Kommunal- og regionaldepartementets syn er det viktig at fordelingen av midlene på formål er brukerforankret. Bevilgningen vil også dekke medgåtte utgifter i kommunene til en utredning om konsekvenser, aktuelle tiltak m.v., til å gjennomføre en overvåking av situasjonen i kommunene og eventuell evaluering av innsatsen. Midlene vil bli fordelt kommunene imellom i tråd med beregnede merutgifter for næringslivet i kommunene. Etter departementets syn bør kommunene, i tråd med målet om økt regionalisering og etter samråd med berørte fylkeskommuner, ha det avgjørende ordet i bruken av midlene. Videre legges det til grunn at fylkeskommunene i regionale utviklingsprogram vil forholde seg til situasjonen i kommunene.

Det legges ikke opp til noe eget separat mål- og resultatstyringssystem for bruken av midlene. Bruken av midlene vil bli rapportert i tråd med rapporteringsrutinene på de formålene de nyttes innenfor.

Regjeringen vil understreke at den kompensasjonen som her gis, ikke vil være presedensskapende for eventuell senere kompensasjon til kommuner som kommer dårligere ut.

Post 60 Tilskudd til utkantkommuner, kan overføres

Kommunal- og regionaldepartementet startet et forsøk med nedskriving av studielån for låntakere i Indre Namdal fra 1. januar 1999. Indre Namdal er forsøksregion i utkantkommunesatsingen. Forsøket ble iverksatt fra 1. januar 1999 og vil vare frem til utgangen av 2001. Ordningen gjelder låntakere med studielån som bor og arbeider i en av de seks kommunene i regionen. Statens Lånekasse for utdanning administrerer ordningen etter retningslinjer gitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Tiltaket dekkes over kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 73 Avskrivninger. Tiltaket fikk tilført 3 mill. kroner i 2000. I tillegg skal 3 mill. kroner overføres til denne posten fra Kommunal- og regionaldepartementets kap. 550 Lokal næringsutvikling, post 60 Tilskudd til utkantkommuner.

På denne bakgrunn foreslås kap. 550 post 60 nedjustert med 3 mill. kroner. Kap. 2410 post 73 Avskrivninger foreslås økt med 2,55 mill. kroner. Kap. 2410 post 01 Driftsutgifter foreslås økt med kr 450 000 til å dekke Lånekassens utgifter til administrasjon av ordningen.

Post 91 Aksjekapital IT Fornebu

Posten foreslås bevilget med 260 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 946 IT-senter Fornebu post 90 Aksjekapital jf. omtale under kap. 946 IT-senter Fornebu.

Post 74 Dekning av tap på risikolån og garantier

Det er i Ot.prp. nr. 57 Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond slått fast at staten skal dekke tap på risikolån og garantier som eventuelt overstiger 10 prosent av tapsfondenes størrelse. For risikolån og garantier gitt i 1995, er realiserte tap så store at det bevilgede tapsfondet ikke er tilstrekkelig til å dekke reelle tap.

Posten foreslås derfor oppjustert med 4 mill. kroner.

Post 75 Dekning av tap på lånegarantier uten tapsavsetninger

Det er i budsjettet for år 2000 satt av 4 mill. kroner til dekning av lån uten tapsfondsavsetning, dvs. lån gitt av Distriktenes Utbyggingsfond og fylkeskommunene før 1991. Det viser seg nå at det ikke vil være behov for bevilgning på denne posten i 2000.

Posten foreslås derfor nedjustert med 4 mill. kroner.

Post 90 Lån til SIVA, overslagsbevilgning

Opprinnelig budsjett for brutto innlån er 340 mill. kroner. Økt kapitalfrigjøring gjennom salg av aktiva (bygg/aksjer) og faseforskyvning av planlagte investeringer gjør at bevilgningen på posten kan reduseres med 90 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at kap. 2426 post 90 nedsettes med 90 mill. kroner, fra 340 mill. kroner til 250 mill. kroner.

Post 60 Innbyggertilskudd/utjevningstilskudd

Post 60 Innbyggertilskudd/utjevningstilskudd

Regjeringen har fremmet forslag om endringer i opplæringslova, jf. Ot.prp. nr. 44 (1999-2000). På denne bakgrunn fremmes forslagene nedenfor.

Rett til videregående opplæring for voksne

Regjeringen har foreslått en lovfestet individuell rett til videregående opplæring for voksne som ikke tidligere har vært omfattet av retten etter Reform 94, det vil si for personer som er født før 1978. Det er foreslått at retten skal tre i kraft fra 1. august 2000 og erstatter omfangsforskriften.

Dersom en tar utgangspunkt i en økning på 5 000 elever, vil den samlede helårsvirkningen utgjøre 247 mill. kroner. Det vil sannsynligvis bli en mindre økning i antall voksne i videregående opplæring høsten 2000 på grunn av den korte tiden mellom vedtaket og oppstart av nytt skoleår. Det legges derfor til grunn at økningen i antall voksne i videregående opplæring vil være tilsvarende 2000 helårselever høsten 2000. Kostnaden knyttet til en slik økning er beregnet til 40 mill. kroner i 2000.

I forbindelse med Reform 94 ble rammetilskuddet til fylkeskommunene økt for å dekke kostnadene knyttet til å oppfylle omfangskravet. Med det omfang av videregående opplæring fylkeskommunene i dag har, skal det i prinsippet være dekning i den fylkeskommunale økonomien for å oppfylle retten til videregående opplæring for voksne. For 2000 foreslås det likevel å fullfinansiere merkostnaden for fylkeskommunene ved å innføre rett til videregående opplæring for voksne. Som en følge av dette foreslås det å øke kap. 572 post 60 med 40 mill. kroner i 2000. Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av merkostnader for 2001 i statsbudsjettet for 2001.

Utvidelse av uttaksrammen for rett til videregående opplæring

Regjeringen går inn for å utvide uttaksrammen for rett til videregående opplæring med ett år. Dette innebærer at uttaksrammen generelt utvides til fem år, og til seks år dersom opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Den foreslåtte utvidelsen innebærer økte utgifter knyttet til oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene ved at målgruppen for tjenesten øker med ett årskull mer enn i dag. Kostnadene ved å utvide uttaksrammen er anslått til om lag 8 mill. kroner på helårsbasis og 3,3 mill. kroner for 2000. På bakgrunn av dette foreslås det å øke kap. 572 post 60 med 3,3 mill. kroner i 2000. Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av merkostnader for 2001 i statsbudsjettet for 2001.

Rett til opplæring i punktskrift

Regjeringen går inn for at det innføres rett til opplæring i punktskrift fra høsten 2000. Merkostnadene for kommuner og fylkeskommuner anslås til 1,25 mill. kroner i 2000, fordelt med kr 650 000 til kommunene og kr 600 000 til fylkeskommunene. Det foreslås derfor å øke post 571 post 60 med kr 650 000 og post 572 post 60 med kr 600 000. Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av merkostnader for 2001 i statsbudsjettet for 2001.

Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

I 1998 ble øremerket tilskudd til kommunene til pensjon til lærere lagt inn i kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning. Midlene tilsvarte et anslag på det kommunene innbetalte til Statens Pensjonskasse til pensjonstilskudd til lærere inklusive arbeidsgiveravgift. I kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 ble det varslet at Statens Pensjonskasse ville foreta en etterregning av beregningsgrunnlaget basert på faktisk lønnsmasse for 1998, og at den kommunevise fordelingen av midlene som ble lagt inn i rammetilskuddet ville bli justert i forhold til dette.

På basis av regnskapstall for 1998 foretok Statens Pensjonskasse høsten 1999 en korreksjon av opprinnelig beregningsgrunnlag. De kommunene som hadde innbetalt for mye til Statens Pensjonskasse, fikk dette kompensert ved en reduksjon i neste innbetalingskrav. De som hadde innbetalt for lite, fikk krav om økt innbetaling til Statens Pensjonskasse. Korreksjonen av beregningsgrunnlaget innebar netto merutgift for kommunene på 41,2 mill. kroner, arbeidsgiveravgiften inkludert. Dette ble dekket ved en økning av rammetilskuddet, jf. St.prp. nr. 20 (1999-2000) Endringer i statsbudsjettet for 1999 under Kommunal- og regionaldepartementets forvaltningsområde. Økningen i rammetilskuddet ble motsvart av redusert tilskudd til Statens Pensjonskasse fra kap. 1542 post 72 og økte statlige inntekter i arbeidsgiveravgift.

Avregningen som Statens Pensjonskasse foretok i fjor høst gjaldt året 1998.

Statens Pensjonskasse har utført en foreløpig avregning for 1999, basert på 1998-tallene. Det foreslås at kommunene får kompensert merutgifter knyttet til avregningen for 1999 på 41,2 millioner kroner over kap. 571 post 60. Økningen dekkes inn ved redusert tilskudd til Statens Pensjonskasse fra kap. 1542 post 72 og økte statlige inntekter i arbeidsgiveravgift.

Økningen i rammetilskuddet er et nettobeløp, dvs. at noen kommuner skal trekkes i rammetilskudd, mens andre mottar et tillegg. Kommunene vil bli orientert om fordelingen i informasjonsrundskriv etter stortingsbehandlingen.

Inkludert økte bevilgninger til rett til opplæring i punktskrift foreslås bevilgning på kapittel 571, post 60, økt med 41,85 mill. kroner.

Post 90 Avdrag

De ekstraordinære avdragene har økt første halvår av 2000, og er større enn det som tidligere var lagt til grunn. Videre er det i forbindelse med tekniske føringer knyttet til statens konsernkonto, samt at de ordinære avdragene også har økt, et samlet behov for å øke bevilgningen til denne posten. Det foreslås derfor en økning på denne posten med 1 000 mill. kroner, til samlet 5 240 mill. kroner.

Post 80 Renter

Nye anslag over Husbankens gjennomsnittlige renter har ført til at det forventes en økning i renteinntektene for inneværende år. På bakgrunn av dette foreslås posten økt med 356 mill. kroner, til samlet 5 185 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60

Regjeringen foreslår at støtteperioden for kontantstøtte forkortes fra 24 til 23 måneder med virkning fra 1. juli 2000. Forkortingen gjennomføres ved at aldersvilkåret for rett til kontantstøtte endres. Dette slik at kontantstøtte ytes til og med måneden før barnet fyller 3 år. Etter dagens regler gis det kontantstøtte til og med den måneden barnet fyller 3 år.

Bruken av kontantstøtte avtar med barnets alder, samtidig som barnehagebruken øker tilsvarende.

Totalbevilgningen til kontantstøtte utgjør i 2000 kroner 2 787 100 000. Av denne bevilgningen utbetales om lag 45 prosent til 2-åringene. Det forutsettes at om lag 75 prosent av de som mottar kontantstøtte som 2-åringer mottar støtte helt fram til de fyller 3 år. Det finnes ikke tall for hvor mange 2-åringer som mottar kontantstøtte helt fram til de fyller 3 år. Det er grunn til å tro at bruken av kontantstøtte avtar fram til barnet fyller 3 år på grunn av at mange barn etter hvert begynner i barnehage. Helårsvirkning av en forkorting av støtteperioden blir en innsparing på om lag 80 millioner kroner. Samlet innsparing i 2000 blir da om lag 40 millioner kroner.

Barne- og familiedepartementet vil fremme en Ot.prp. med forslag til de nødvendige endringer i kontantstøtteloven. Aldersvilkåret i kontantstøtteloven § 2 vil måtte endres. Den nye regelen må også tas inn som en presisering i bestemmelsen om støtteperiode i lovens § 8.

Den praktiske gjennomføringen av endringene i regelverket vil skje i regi av Rikstrygdeverket. Trygdeetaten vil måtte sende ut informasjonsbrev til alle mottakere av kontantstøtte (ca. 90 000 tilfeller). Det må videre foretas nødvendige omlegginger av trygdeetatens datasystemer. Det må påregnes enkelte administrative merkostnader for trygdeetaten i forbindelse med endringene i regelverket. Dette dekkes innenfor bevilgningen på kap. 2600 Rikstrygdeverket.

På bakgrunn av ovennevnte fremmes det forslag om å redusere bevilgningen på kap. 844 post 70 med 40 mill kroner.

Post 70 Tilskudd

Regjeringen foreslår endringer i stønadsperioden for barnetrygd og for småbarnstillegget i barnetrygden.

Regjeringen foreslår at stønadsperioden for barnetrygd forkortes med en måned med virkning fra 1. juli 2000. Dette innebærer at aldersvilkåret for rett til barnetrygd endres slik at barnetrygd ytes til og med måneden før barnet fyller 18 år. Etter dagens regler gis det barnetrygd til og med den måneden barnet fyller 18 år. På samme måte foreslås det at perioden for rett til småbarnstillegg i barnetrygden forkortes fra 24 til 23 måneder med virkning fra 1. juli 2000. Forkortingen gjennomføres ved at aldersvilkåret for rett til småbarnstillegg endres. Dette slik at småbarnstillegget ytes til og med måneden før barnet fyller 3 år. Etter dagens regler gis det småbarnstillegg til og med den måneden barnet fyller 3 år.

Budsjettvirkningen i 2000 av at barnetrygden ikke utbetales den måneden barnet fyller 18 år, er anslått til om lag 25 millioner kroner. Tilsvarende er provenyet ved å endre aldersvilkåret for rett til småbarnstillegget om lag 20 millioner kroner.

Barne- og familiedepartementet vil fremme en Ot.prp. med forslag til nødvendige endringer i barnetrygdloven. Aldersvilkåret i barnetrygdloven § 1 første ledd tredje punktum vil måtte endres. Den nye regelen må også tas inn som en presisering i bestemmelsen om stønadsperiode i lovens § 3 tredje ledd. Småbarnstillegget i barnetrygden er hjemlet i budsjettvedtak.

Den praktiske gjennomføringen av endringene i regelverket vil skje i regi av Rikstrygdeverket. Trygdeetaten vil måtte sende ut informasjonsbrev til alle mottakere som berøres av regelendringene. Det må videre foretas nødvendige omlegginger av trygdeetatens datasystemer. Det må påregnes enkelte administrative merkostnader for trygdeetaten i forbindelse med endringene i regelverket. Dette dekkes innenfor bevilgningen på kap. 2600 Rikstrygdeverket.

På denne bakgrunn gjøres det framlegg om å redusere bevilgningen under kap. 845 post 70 med 45 mill. kroner.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

Det vises til tekst under kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor.

Post 75 Frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt

Som ledd i oppfølging av St. meld. nr. 44 (1997-98) foreslås det opprettet en ny tilskuddsordning over Barne- og familiedepartementets budsjett til frivillig barne- og ungdomsarbeid lokalt, jf. også forslag under kap. 320 post 80 under Kulturdepartementets budsjett. Midlene skal benyttes til frivillige organisasjoners lokale lag og foreninger, med formål å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Midlene skal kanaliseres via Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

På denne bakgrunn gjøres det framlegg om å avsette 12,4 mill. kroner på kap. 857 post 75.

Post 01 Driftsutgifter

Siden Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) ble opprettet 1. januar 1998 har kontorets oppgaver økt i omfang, samtidig som nye oppgaver er kommet til. SUAK fikk i 1999 bl.a. ansvaret for utredningen av billighetserstatningssøknader og arbeidet med norske adopsjonssaker. I tillegg har det kommet ny arkivlov, og adopsjonsforeningenes arkiver har blitt overført til SUAK. Forat etaten skal kunne håndtere sakene på en forsvarlig måte, og samtidig ha mulighet til å få redusert saksbehandlingstiden, må SUAK styrkes med fire nye stillinger.

Økt aktivitetsnivå gjør at man også har behov for større lokaler enn det etaten i dag disponerer.

Det følger av adopsjonslovens § 16 d at departementet skal føre tilsyn med adopsjonsforeningenes virksomhet både i Norge og i utlandet. Dette ansvaret er delegert til SUAK. Faglig utvalg har etter endringen i adopsjonsloven som ble iverksatt i desember 1999, fått flere viktige og arbeidskrevende oppgaver. Utgiftene for å ivareta disse oppgavene vil være større enn tidligere lagt til grunn.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen under kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor post 01 Driftsutgifter økes med kr 1 440 000 mot tilsvarende innsparing under kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet post 71 Utvikling og opplysningsarbeid.

Post 70 Fødselspenger

Sterkere vekst i fødselspengegrunnlaget fra 1998 til 1999 enn beregnet lønnsvekst på 5 pst. førte i 1999 til en overskridelse på post 70 med 7 mill. kroner til tross for et betydelig lavere fødselstall enn forutsatt.

Basert på bokførte utgifter i 1999, foreløpige fødselstall for 1999 fra SSB, omtrent uendret fødselstall fra 1999 til 2000 på 59 000 og en lønnsvekst på 3 ¾ pst. i 2000 anslås utgiftsbehovet i 2000 til 6 941 mill kroner. Merutgiften i forbindelse med iverksettelsen av selvstendig opptjeningsrett for fedre fra 1.7.2000 på 12 mill kroner er da regnet med. Det er i revidert anslag lagt til grunn en reduksjon i fødselstallet i 2000 på 1 000 i forhold til tidligere lagt til grunn.

Merbehovet på 356 mill. kroner i forhold til årets bevilgning på 6 585 mill. kroner skyldes hovedsakelig at det ikke var tatt hensyn til forventet lønnsutvikling i bevilgningen.

På denne bakgrunn gjøres det framlegg om å øke bevilgningen under kap. 2530, post 70 med 356 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Havforskningsinstituttets utgifter knyttet til eksterne oppdrag blir postert på kapitlene 1020 og 1021 mot tilsvarende inntekter på kapitlene 4020 og 4021. For å dekke opp for manglende innbetalte oppdragsinntekter i 1999 ble det i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet 1999 gitt en tilleggsbevilgning på 15 mill. kroner på kap. 1020 post 21 i 1999, mot tilsvarende økning av kap. 4020 post 01 i 2000.

På grunn av en budsjetteknisk inkurie ble imidlertid en del av utgiftene som skulle vært postert på kap. 1020 post 21 ført på kap. 1020 post 01. Dette medførte at netto mindreforbruk på kap. 1020 post 21 i 1999 ble 3,2 mill. kroner høyere enn det som er tillatt overført til 2000 (5 pst. av postens bevilgning). Det foreslås derfor å gjenbevilge disse midlene.

Det fremmes forslag om å bevilge 3,2 mill. kroner på kap. 1020 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter (Ernæringsinstituttet)

Gjennom fôrvareforskriften settes en av de viktigste rammebetingelsene for fôrprodusentene, men også for norsk oppdrettsnæring. Gjennom fôrvareforskriften er det offentlige påkrevd å analysere og overvåke ulike metaller og stoffer i norsk fiskefôr for å sikre kvaliteten. Dette arbeidet finansieres gjennom en avgift pålagt fôrprodusentene.

Arbeidet med dioksin og dioksinliknende stoffer er imidlertid i en mer innledende fase, hvor EU vurderer om det skal settes grenseverdier og hvilket nivå disse eventuelt skal ligge på. Dette arbeidet kan ikke finansieres gjennom fôrvareavgiften. Fiskerimyndighetenes innsats går i denne omgang derfor på å dokumentere nivået av dioksin i norske fiskebestander og vurderinger i forhold til mulige grenseverdier i fôr. Arbeidet har medført og vil medføre ekstraarbeid og ekstrakostnader ved Ernæringsinstituttet både i 1999 og 2000. Merkostnadene for 2000 er anslått til om lag 1,4 mill. kroner.

Det fremmes forslag om at kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning, post 01 Driftsutgifter økes med 1,4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten.

Post 01 Driftsutgifter

Stortinget vedtok 17. desember 1998 å samtykke i godkjenning av EØS-komitebeslutning nr 69/98 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (veterinære og plantesanitære forhold). Som følge av dette er Norge fra 1. januar 1999 blant annet EUs yttergrense for veterinærkontroll. I utgangspunktet satset fiskeriforvaltningen på en enkel og rimelig modell for grensekontroll av fisk og fiskeprodukter. Fiskerivirksomheter som etablerer et såkalt kontrollsenter, kan fortsette å importere fisk og fiskeprodukter direkte fra 3. land til virksomheten. Slike kontrollsentra finansieres av næringen og er underlagt en grensekontrollstasjon etablert av det offentlige.

For at ESA skal godkjenne en slik grensekontrollstasjon, må imidlertid næringen ha ferdigstilt minst et kontrollsenter i området. Per i dag har ESA godkjent 12 grensekontrollstasjoner under Fiskeridirektoratet. I tillegg kommer 4 grensekontrollstasjoner under Landbruksdepartementet som også kontrollerer fisk, men hvor driftsutgiftene dekkes over Landbruksdepartementets budsjett.

Det er tidligere bevilget midler til etablering og drift av grensekontrollstasjoner under Fiskeridirektoratet, hvorav 7 mill. kroner er driftsutgifter som er videreført i budsjettet for 2000. Det viser seg nå at bevilgningen til drift og vedlikehold på 7 mill. kroner ikke er tilstrekkelig for å dekke de nødvendige aktiviteter i 2000. Dette skyldes krav fra ESA om ytterligere kompetanseheving hos personalet, og krav om økning av ressursene som brukes på veterinær grensekontroll. For å imøtekomme kravene fra ESA må Fiskeridirektoratet tilføres veterinærkompetanse regionalt. Samtidig må det tilføres veterinærkompetanse og juridisk kompetanse sentralt for å takle alle forhold omkring faglige direktiver og juridiske problemstillinger. Dette vil medføre at direktoratets samlede personellbehov vil økes fra 10 til 19 årsverk. Dersom området ikke styrkes nå, vil en rekke av Fiskeridirektoratets grensekontrollstasjoner kunne miste godkjenningen, eventuelt ikke bli godkjent.

Det totale behovet for midler til løpende drift og vedlikehold av grensekontrollstasjonene er anslått til 13,6 mill. kroner årlig, dvs. en økning på 6,6 mill. kroner. For 2000 er det behov for en økt bevilgning på 4,6 mill. kroner. Det er da tatt høyde for at ESA vil godkjenne 13 grensekontrollstasjoner under Fiskeridirektoratet i 2000. Hvis næringen etablerer nye kontrollsentra, vil det kunne bli behov for å etablere ytterligere grensekontrollstasjoner.

Det fremmes forslag om at kap. 1030 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter økes med 4,6 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten.

Post 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 33 og 45

På bakgrunn av budsjettsituasjonen fremmes det forslag om at kap. 1064 Havnetjenesten, post 30 Fiskerihavneanlegg reduseres med til sammen 6 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten

På bakgrunn av budsjettsituasjonen og behov for inndekning av økte utgifter til veterinær grensekontroll og Ernæringsinstituttet, fremmes det forslag om at kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, post 72 Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten reduseres med til sammen 20 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Som et ledd i Regjeringens vedtak om å overføre ressurser for å styrke Nærings- og handelsdepartementets ansvar for IT-samordning, vil ressurser tilsvarende et årsverk bli overført fra Samferdselsdepartementet. Dette utgjør 400 000 kroner på årsbasis. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1300 Samferdselsdepartementet, post 01 Driftsutgifter med 200 000 kroner, jf. kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport

Det er bevilget 28,9 mill. på posten. Som en del av Regjeringens finanspolitiske opplegg, foreslås det å redusere posten med 5 mill. kroner til 23,9 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere kap. 1313, post 01 med 1,0 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 1314, post 01, jf. omtale nedenfor.

Post 01 Driftsutgifter

Havarikommisjonen for sivil luftfart skal fom. 01.01.2000 selv besørge distribusjon av rapporter med undersøkelsesresultater til nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Rapportene har tidligere blitt distribuert av Luftfartsinspeksjonen i Luftfartsverket (nå en del av Luftfartstilsynet). Det foreslås derfor å øke kap. 1314, post 01 med 1,0 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 1313, post 01.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

Etter at budsjettet for 2000 ble vedtatt, har en del budsjettforutsetninger endret seg for drift av riksvegferjer og drift av riksvegnettet. For ferjedrift gjelder dette bl.a. prisen på råolje. Endringene for drift av riksvegnettet gjelder i første rekke vinterdrift med brøyting, strøing og salting. Det er særlig de uvanlig store snømengdene på Vestlandet og i Nord-Norge som har skapt problemer for vinterdriften. Merkostnadene er beregnet til totalt 340 mill. kroner, fordelt med 145 mill. kroner til ferjedrift og 195 mill. kroner til drift av vegnettet.

Regjeringen foreslår å finansiere merbehovet på 340 mill. kroner ved følgende tiltak/omdisponeringer innenfor vegbudsjettet:

På grunn av økte utgifter i forbindelse med utlån av dagprøvekjennemerker, foreslår Regjeringen å øke gebyret for dagprøvekjennemerker fra 100 kroner til 150 kroner fra 1. juli 2000. Som følge av dette vil kap. 1320, post 23 og kap. 4320 post 02 øke med 8,5 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av dette forslaget under kap. 4320.

Til sammen foreslås en økning under post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. med 208,5 mill. kroner.

Post 30 Riksveginvesteringer

Det foreslås omdisponert 110 mill. kroner til post 23, jf. omtale ovenfor. Som en del av Regjeringens finanspolitiske opplegg, foreslås en ytterligere reduksjon på posten med 20 mill. kroner. Situasjonen i 2000 er preget av at mange anlegg er i sluttfasen. Det vil bli prioritert å gjennomføre rasjonell anleggsdrift i størst mulig grad. Innsparingen vil bli gjennomført ved å:

• utsette arbeid på større igangsatte prosjekter der dette ikke fører til utsettelse av åpning for trafikk eller økning i kostnadene (etterarbeid som det er mulig å utsette til 2001).

• redusere utbyggingen av mindre investeringstiltak.

Det foreslås å redusere vegpakke Drammen med 10 mill. kroner tilsvarande tildelingen av ekstra midler i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 2000. Plansituasjonen for Øvre Sund bru/Kreftingsgate er ikke avklart, slik at det uansett ikke ville være aktuelt å benytte midlene til dette prosjektet i 2000.

Regjeringen foreslår å redusere kap. 1320, post 30 med til sammen 130 mill. kroner.

Post 32 Legging av fast dekke på riksveger

I budsjettet for 2000 er det på denne posten flere prosjekt som ennå ikke har startet opp. Regjeringen foreslår å omdisponere 50 mill. kroner fra denne posten til post 23. Etter dette vil bevilgningen på denne posten være på 50 mill. kroner. Rasjonell anleggsdrift vil bli prioritert også innenfor denne posten.

Post 60 Tilskudd til fylkesvegformål

Det foreslås å omdisponere 40 mill. kroner fra denne posten til post 23. Som en del av Regjeringens finanspolitiske opplegg foreslås det en ytterligere reduksjon på 62 mill. kroner. Reduksjonen vil bli gjennomført innenfor Forsterkningsprogrammet og tilskuddsprogrammene Store prosjekter og Trafikksikkerhetstiltak. Det er overført bevilgninger fra 1999 til 2000 på om lag 79 mill. kroner i tilknytning til trafikksikkerhetstiltak under denne posten. På grunn av plansituasjonen regner Statens vegvesen ikke med å kunne bruke alle disponible midler i 2000 som til sammen er på vel 190 mill. kroner for tilskuddsprogrammet.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1320, post 60 med 102 mill. kroner.

Post 60 Avgiftskompensasjon rutebiler

Det foreslås å endre fordelingsprinsippet for avgiftskompensasjonen for rutebiler som bevilges over kap. 1330, post 60. Endringsforslaget medfører at kompensasjon tildeles på bakgrunn av faktisk kjørte km i budsjettåret, i stedet for historisk forbruk. For å få en nøyaktig avstemming basert på produksjonen i budsjettåret er det nødvendig å holde av en del av bevilgningen til etter årsslutt. I denne forbindelse fremmes det et forslag om å tilføre stikkordet «kan overføres» til bevilgningen under kap. 1330, post 60, jf. forslag til vedtak. For en nærmere omtale av forslaget, vises det til St.prp. nr. 60 (1999-2000) som fremmes samtidig med proposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2000.

Post 30 Investeringer i linjen

Som en del av Regjeringens finanspolitiske opplegg, foreslås det at posten reduseres med 30 mill. kroner.

Post 90 (ny) Kapitalinnskudd i egne selskap

Jernbaneverkets egen entreprenørenhet BaneService har i samarbeid med et dansk entreprenørfirma fått tildelt et oppdrag fra Banestyrelsen i Danmark. For å håndtere dette oppdraget, fant Jernbaneverket det hensiktsmessig å opprette et eget aksjeselskap som står som kontraktspartner sammen med det danske entreprenørselskapet. Aksjeselskapet, BaneService prosjekt AS, som har en aksjekapital på 100 000 kroner, har ingen eiendeler eller tilsatte.

Jernbaneverket har som statlig forvaltningsorgan ikke fullmakt til å opprette egne aksjeselskap, og trenger derfor Stortingets samtykke til en slik etablering. På denne bakgrunn foreslås det at Jernbaneverket får fullmakt til å opprette et aksjeselskap med aksjekapital tilsvarende minimumskravet i aksjeloven (100 000 kroner). Det foreslås videre at det bevilges 100 000 kroner på kap. 1350, post 90 (ny) til aksjekapital i selskapet.

Post 01 Driftsutgifter

I kjølvannet av Åsta-ulykken har tilsynet fått en kraftig økning i arbeidsbelastningen. Det foreslås derfor å styrke Statens jernbanetilsyns kompetanse ved en økning i budsjettet med 1,5 mill. kroner. Budsjettøkningen vil i første rekke bli benyttet til å øke bemanningen til jernbanespesifikk kompetanse.

Post 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester

Det er bevilget 730 mill. kroner på posten. En portoøkning for A-post innenlands på 4,6 pst. fra 1. juni 2000 fører til at behovet for statlig kjøp av posttjenester for 2000 reduseres med 90 mill. kroner. Som en del av Regjeringens finanspolitiske opplegg foreslås det videre å redusere bevilgningen med ytterligere 100 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 1370, post 70 foreslås således redusert med totalt 190 mill. kroner til 540 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til restrukturering

Omstruktureringskostnadene knyttet til omgjøringen av Postverket til Posten BA er beregnet til 1 340 mill. kroner. Det har vært forutsatt at kostnadene skulle dekkes av staten gjennom tilskudd i perioden 1996-1998. Det er hittil bevilget 1 140 mill. kroner. Samferdselskomiteens flertall uttalte i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000) følgende om restruktureringingsmidlene:

«Flertallet forutsetter at gjenstående beløp på 200 mill. kroner må tilføres selskapet senest i tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett våren 2000.»

På denne bakgrunn foreslås det at det bevilges 200 mill. kroner på kap. 1371, post 70.

Post 24 Driftsresultat

Det er budsjettert med et driftsresultat på 104 mill. kroner. Som en del av Regjeringens finanspolitiske opplegg foreslås det å øke driftsresultatet med 80 mill. kroner til 184 mill. kroner. Økt overskudd vil tas ut ved å øke trekket på Luftfartsverkets reguleringsfond.

Post 92 Lån Sandefjord Lufthavn AS

Ved behandling av St.prp. nr. 67 / Innst. S. nr. 236 (1998-99) ble det bevilget 15 mill. kroner under kap. 2450 post 92. Beløpet gjelder Luftfartsverkets (LVs) lån til Sandefjord Lufthavn AS til bygging av nytt kontrolltårn. I samsvar med låneavtalen mellom LV og Sandefjord Lufthavn AS ble det i 1999 utbetalt 7,5 mill. kroner. Resterende del av lånet skal etter avtalen utbetales når bygget er ferdigstilt. Bevilgningen i 1999 kan ikke overføres, og 7,5 mill. kroner må følgelig gjenbevilges under post 92. Dette skjer ved at trekket på LVs reguleringsfond, post 24.3 økes tilsvarende. Av hensyn til LVs selvfinansiering må kap. 2450 post 24.8 og kap. 5450 post 35 økes med 7,5 mill. kroner. Samlet påvirker endringene ikke budsjettbalansen.

Post 35 Til investeringsformål

Bevilgningen foreslås økt med 7,5 mill. kroner, fra 350,4 mill. kroner til 357,9 mill. kroner, som følge av endringene på kap. 2450, post 92, jf. omtale under denne.

Post 02 Diverse gebyrer

De to siste årene har det vært en sterk nedgang i utlånet av dagprøvekjennemerker. Årsaken er trolig endring i forskrift om dagprøvekjennemerke fra 1. juli 1998 som har redusert tidligere misbruk vesentlig.

Inngåelse av ny forsikringsavtale, som er i samsvar med EØS-regelverket, har ført til økte kostnader med 10,5 mill. kroner i året. Det foreslås å øke gebyret fra 100 kroner til 150 kroner fra 1. juli 2000. Gebyret ble sist økt 1. juli 1998, jf. St.prp. nr. 42 / Innst. S. nr. 137 (1997-98). For 2000 vil gebyrendringen øke inntektene med om lag 8,5 mill. kr. Inntektsøkningen er basert på et anslag om 340 000 utlån i året. Det er knyttet stor usikkerhet til dette anslaget.

Regjeringen foreslår å øke kap. 4320, post 02 med 8,5 mill. kroner, fra 219,9 mill. kroner til 228,4 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 1320, post 23.

Post 80 Utbytte

På bakgrunn av et urevidert årsresultat for 1999 og gjeldende utbyttepolitikk, er Posten innforstått med at generalforsamlingen skal vedta et utbytte på 131 mill. kroner for 1999, en økning på 45 mill. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett for 2000. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 5618 post 80 økt med 45 mill. kroner fra 86 mill. kroner til 131 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker Miljøverndepartementets utgifter til lønn og godtgjørelser for faste ansatte og vikarer for disse. Bevilgningen dekker også hoveddelen av departementets ordinære driftsutgifter, herunder kjøp av inventar og utstyr, arkiv, IT-drift, husleie, renovering av departementets bygningsmasse samt deler av reiseutgiftene, kontortjenestene og de faglige utredninger og den konsulentbistand som utføres for departementet.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1,5 mill. kroner, hvorav 0,3 mill. kroner av disse foreslås omdisponert til kap. 1470 post 71 Internasjonale organisasjoner til finansiering av økte kontingentavgifter. Reduksjonen vil kunne føre til noe lavere aktivitet.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker utgifter til Miljøverndepartementets egen informasjonsvirksomhet og lønn til stipendiater og ekstrahjelp innenfor informasjonsvirksomheten. I tillegg benyttes midlene til utvikling av audiovisuelle produkter, elektronisk og papirbasert publikasjonsvirksomhet og nyhetsformidling via ODIN/Internett, og departementets bibliotek og intranettarbeid.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 1 mill. kroner, som vil føre til et generelt lavere aktivitetsnivå på informasjonsvirksomheten.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker miljøvernavdelingenes ordinære driftsutgifter, herunder husleie samt konsulentbistand til forvaltningsoppgaver, prosjektrelaterte og øremerkede oppgaver. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,5 mill. kroner, som vil kunne føre til noe lavere aktivitet.

Post 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

Posten dekker hovedsakelig tiltak mot forsuring av vassdrag. I tillegg går en mindre del av bevilgningen til andre prioriterte tiltak for fiskebestandene, i første rekke bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Bevilgningen på posten er i dag på 110,1 mill. kroner, og denne foreslås redusert med 15 mill. kroner. Budsjettiltaket vil føre til en reduksjon i kalkingsaktiviteten for inneværende år. Budsjettiltaket vil i første rekke føre til at gjennomføringen av nye elvekalkingsprosjekter utsettes. Dette gjelder bl.a. prosjekter i Årdalsvassdraget, Høyangervassdraget, Lysevassdraget og Audna. Det vil i tillegg bli vurdert om noen av de pågående elvekalkingsprosjektene kan stanses.

Post 51 Forskningsprogrammer m.m.

Posten dekker forskningsprogrammer innenfor en rekke av Miljøverndepartementets ansvarsområder, bl.a. klimaendringer, biologisk mangfold og helse- og miljøfarlige kjemikalier. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 2 mill. kroner, noe som vil kunne innebære noe lavere forskningsaktivitet.

Post 01 Driftsutgifter

Høsten 1999 ble det fattet mistanke om at et valpekull av ulv i Østfold kunne være ulv/hund-hybrider. I påvente av genetiske tester ble det iverksatt et betydelig apparat for å radiomerke valpene. Først i januar 2000 ble det klart at valpene var hybrider. Det ble utstedt fellingstillatelse for hybridene som gikk ut 15. april. De endelige kostnadene av tiltaket - herunder kostnader ifm. innfanging, merking, analyser og avliving av ulvehybridene - utgjør i overkant av 1,0 mill. kroner. Saken kom opp så sent at utgiftene til disse akuttiltakene ikke var mulig å innarbeide i driftsbudsjettet for 2000 til Direktoratet for naturforvaltning.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås en tilleggsbevilgning på 0,2 mill. kroner på kap. 1427 post 01 Driftsutgifter. Øvrig behov på 0,8 mill. kroner dekkes innenfor direktoratets egen ramme.

Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

Posten nyttes til å gi økonomisk kompensasjon knyttet til sikring av særskilte friluftsområder av nasjonal og regional betydning, f.eks. skjærgårdsparker.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2 mill. kroner. Det forventes at enkelte tidligere gitte tilsagn vil falle bort i forbindelse med en gjennomgang av gamle tilsagn.

Post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

I tidsrommet etter framleggelsen av statsbudsjettet for 2000 har det kommet rettslige skjønnsavgjørelser som innebærer at kommende erstatningsutbetalinger for tidligere vedtatt vern som ennå ikke er utbetalt, blir mer kostnadskrevende enn tidligere lagt til grunn. Dette gjør at kostnadsanslaget knyttet til tidligere gitte tilsagn på post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner må oppjusteres.

Det er behov for å øke tilsagnsfullmakten på post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner med 37,839 mill. kroner til totalt 75,113 mill. kroner for 2000.

Post 33 Statlig erverv, barskogvern

Etter framleggelsen av statsbudsjettet for 2000 ble det i forbindelse med nysalderingen for 1999 vedtatt en tilleggsbevilgning under post 33 på 6,4 mill. kroner. Beløpet skulle finansiere deler av erstatningsbeløpet til Oslo kommune for vern av Østmarka naturreservat (jf. St.prp. nr. 12/Innst. S. nr. 65 (1999-2000)). Resten av erstatningsutbetalingen ble dekket av ordinær bevilgning på post 33. Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2000 var det ikke mulig å ta hensyn til at den ordinære bevilgningen på post 33 skulle dekke opp deler av erstatningsutbetalingene til Oslo kommune vedrørende Østmarka naturreservat. Dette har medført at vedtatt tilsagnsfullmakt for 2000 på post 33 er for lav til at planlagt barskogvern i 2000 kan vedtas.

Det er behov for å øke tilsagnsfullmakten på kap. 1427 post 33 Statlige erverv, barskogvern med 5,198 mill. kroner til totalt 70,198 mill. kroner for 2000.

Post 60 Kommunal naturforvaltning, kan overføres

Posten dekker bl.a. tilskudd til tiltak i friluftsområder, midler til Aksjon Vannmiljø og kartlegging og verdiklassifisering av biologisk mangfold.

Det foreslås å redusere bevilgningen for inneværende års budsjett med 1 mill. kroner. Dette vil innebære et noe lavere aktivitetsnivå.

Post 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres

Etterslep fra beitesesongen 1999 som følge av forebyggende tiltak mot ulveskader i Rendalen

Ved Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 1999, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-99) ble det bevilget 7,7 mill. kroner til forebyggende tiltak mot rovviltskader, hvorav om lag 6,0 mill. kroner ble anvendt i Rendalen kommune. I nysalderingen 1999 (jf. St.prp. nr. 12/ Innst. S. nr. 65 (1999-2000)) ble det bevilget ytterligere 2,0 mill. kroner til forebyggende tiltak mot rovviltskader i Rendalen kommune, slik at total tilleggsbevilgning i 1999 til Rendalen ble 8,0 mill. kroner.

Rendalen kommune har ytterligere et akkumulert underskudd på rundt 1,7 mill. kroner etter tiltakene som ble iverksatt sommeren 1999. Dette skyldes i hovedsak omfattende ulveangrep på sau etter at disse var tatt inn på innmarksbeite. Det måtte derfor gjennomføres ekstraordinære tiltak, bl.a. døgnkontinuerlig vakthold m.m., for å forebygge ulveskader.

Forebyggende tiltak mot rovviltskader i Rendalen, Stor-Elvdal og Alvdal kommuner i 2000, samt dekning av akutte behov knyttet til ulveetablering i Østfold

I dag er det to store ulveflokker med til sammen nesten 20 individer i Rendalen, Stor-Elvdal og Alvdal kommuner. I tråd med praksis fra tidligere år har Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Hedmark arbeidet aktivt for å forberede beitesesongen 2000 i disse områdene. Det tas sikte på å inngå avtaler med de berørte kommunene. Avtalene vil bygge på at kommunene utarbeider planer og foreslår tiltak for å hindre ulveskader på sau.

Det er i tillegg etablert flere ulvegrupper i grensestrøkene mot Sverige i Østfold og Akershus fylker. Disse gruppene representerer et betydelig større konfliktpotensial enn forutsatt, til tross for at det er begrenset med beitedyr i de aktuelle områdene. Det er derfor nødvendig å styrke tiltakene mot ulveskader også i disse områdene. I lys av ovennevnte er det allerede disponert 2,0 mill. kroner fra post 73.4 Omstillingstiltak til særskilte tiltak i Østfold inneværende år.

Det er behov for en ytterligere styrking av forebyggende tiltak i disse områdene med til sammen 16,3 mill. kroner. Pga. den uforutsette og akutte situasjonen som har oppstått i de tre fylkene, foreslås det midlertidig utsettelse av omstilling fra sauehold til melkeproduksjon i rovdyrutsatte områder. Dette innebærer at 6,0 mill. kroner som for 2000 er bevilget til langsiktige omstillingstiltak under post 73.4 omdisponeres. Overførte midler fra 1999 på post 73.4 på ca. 1,4 mill. kroner er allerede utbetalt til diverse omstillingstiltak i Lierne kommune.

I tillegg til omdisponeringen på 6,0 mill. kroner, foreslås en tilleggsbevilgning på 10,3 mill. kroner til forebyggende tiltak mot rovviltskader i Hedmark, Østfold og Akershus på kap. 1427 post 73.3 Forebyggende tiltak.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1427 post 73 med 12 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker Riksantikvarens ordinære lønns- og driftsutgifter. Dette gjelder lønn og godtgjørelser til faste og midlertidige ansatte samt faste og variable driftsutgifter som husleie, oppvarming, kontorservice mv. Posten dekker også noe kjøp av tidsbegrensede konsulenttjenester som er nødvendig for Riksantikvarens arbeid.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 0,5 mill. kroner. Reduksjonen vil føre til noe lavere aktivitet i informasjonsvirksomheten samt gjennomføring av færre opplæringstiltak internt hos Riksantivaren.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1429 postene 72 og 73

Posten nyttes i hovedsak til tiltak for fredete og bevaringsverdige bygninger og anlegg.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner. Dette vil føre til en noe lavere aktivitet innenfor storbysamarbeidet, kulturlandskapssamarbeidet, arbeidet med sektorvis miljørapportering og FoU-aktiviteten.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønn til faste og midlertidige ansatte samt øvrige av Statens forurensningstilsyns ordinære driftsutgifter. Midler knyttet til forskning, utredninger, informasjon, IT-utvikling og internasjonalt arbeid budsjetteres også på denne posten.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 1,5 mill. kroner, som vil kunne føre til noe lavere aktivitet.

Post 64 Aksjon Jærvassdraget, kan overføres

Posten dekker midler til å bedre miljøkvaliteten i og ved jærvassdragene. Posten ble i utgangspunktet opprettet for at jærkommunene skulle kunne få muligheten til å utarbeide en handlingsplan for jærvassdragene. Handlingsplanen ble ferdigstilt i 1997, og de siste årene har derfor posten blitt brukt til å gjennomføre tiltak i tråd med handlingsplanen. Mange av tiltakene som nå gjenstår kan gjennomføres ved hjelp av midler fra andre eksisterende tilskuddsposter. På grunn av dette, ved siden av store overføringer på posten fra år til år, foreslås bevilgningen på posten redusert med 2,0 mill. kroner i 2000.

Post 72 Tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg, kan overføres

Tilskuddsposten har en bevilgning på 9,0 mill. kroner for 2000 og skal stimulere til mer miljøeffektivt produksjons- og forbruksmønster, hvor utvikling og bruk av produkter og bygg samt teknologi som forebygger eller reduserer miljøproblemer vektlegges.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 5,0 mill. kroner. Dette vil føre til reduserte bevilgninger til bl.a. bransjeprogrammet «Økobygg» ved GRIP senter noe. I tillegg vil tilskudd til prosjekter i maling og lakkbransjen samt sluttføring av substitusjonsverktøy reduseres.

Post 70 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres

Tilskuddsposten har for 2000 en bevilgning på 39,1 mill. kroner og omfatter drifts- og prosjekttilskudd til ikke-statlige virksomheter (Stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk - GRIP senter, Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning AS - NORSAS, Miljømerking i Norge, Norsk Allmennstandardisering (NAS), og GRID Arendal). Videre skal bevilgningen bidra til å bygge opp kompetanse på prioriterte områder innenfor miljøvennlig produksjon og avfall, bl.a. tilskudd til et program for våtorganisk avfall og støtte til «miljøfyrtårnsordningen».

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 3,0 mill. kroner. Dette vil kunne føre til noe reduserte tilskudd til ovennevnte organisasjoner og formål.

Post 01 Driftsutgifter

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I forbindelse med Stortingets behandling av Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2000 ble Statens forurensningstilsyns kap. 1443 post 01 redusert med 5,5 mill. kroner. Reduksjonen gjør det vanskelig for Statens forurensningstilsyn å opprettholde forsvarlig vedlikehold av oljevernberedskapsutstyret. I tillegg vil Statens forurensningstilsyn måtte redusere i utgifter til øvelsesaktiviteter. Dette vil raskt kunne føre til manglende kompetansevedlikehold for Statens forurensningstilsyns depotstyrker, og for samarbeidspartnere som forurensningsttilsynet ved større oljeforurensninger vil være helt avhengig av.

Miljøverndepartementet ønsker, i påvente av ferdigstillelse av en beredskapsanalyse av hele oljevernberedskapen, på nåværende tidspunkt å gjennomføre øvelsesaktiviteter framfor å investere i nytt utstyr. Det foreslås derfor en reduksjon av bevilgningen på kap. 1443 post 45 med 2,0 mill. kr, og en økning av bevilgningen på kap. 1443 post 01 med tilsvarende beløp.

Post 63 Lokal Agenda 21 og bærekraftig by- og tettstedsutvikling

Midlene over denne posten benyttes til bl.a. kommunesatsingen på feltene klima- og energiplaner, Lokal Agenda 21, tettstedsutvikling i distriktene, og oppfølging av den midlertidige etableringsstoppen for kjøpesentra. Videre ivaretar den utprøving av ulike virkemidler i enkelte kommuner og bedring av miljøpolitikken på en rekke satsingsfelt i bykommunene.

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 6,0 mill. kroner. Dette vil føre til at tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner til utvikling av klima- og energiplaner lokalt og regionalt vil bli vesentlig redusert og at det vil bli en reduksjon i oppfølgingen av annen lokal innsats.

Post 21 Betaling for statsoppdraget

Betalingen for statens samlede kjøp av karttjenester hos Kartverket utgjør i inneværende år 327,8 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner. Det forutsettes at dette ikke vil få vesentlige konsekvenser for framdriften av utarbeidelsen av digitale kart, og at budsjettiltaket dermed kan gjennomføres gjennom en effektivisering av den ordinære driften.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønnsutgifter for engasjementer og ekstrahjelp til Miljøverndepartementets arbeid med internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning. I tillegg dekkes bl.a. utgifter til konsulentbistand, utredninger, prosjektvurderinger og utviklingsarbeid.

Det foreslås en bevilgningsreduksjon på 1,0 mill. kroner. Dette vil innebære et noe lavere nivå i utredningsaktiviteten i 2000 samt mindre kjøp av konsulentbistand.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Det har skjedd uforutsette økninger av enkelte kontingenter til internasjonale organisasjoner for 1999 som nå forfaller. Til sammen utgjør dette 0,3 mill. kroner. Dette er kontingenter som Stortinget eller Regjeringen har gjort vedtak om at Norge skal betale.

Det fremmes følgelig forslag om en tilleggsbevilgning på 0,3 mill. kroner i 2000 på kap. 1470 post 71. Beløpet foreslås omdisponert fra kap. 1400 Miljøverndepartementet post 01 Driftsutgifter.

Post 75 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres

Målet med tilskuddene er å styrke arbeidet med miljøspørsmål som er av særlig betydning for Norge, og å få gjennomslag for norske miljøvernpolitiske prioriteringer internasjonalt, samt prosjekter for å redusere klimagassutslipp, avgrenset til tiltak for utnyttelse av avfall til energiformål og konvertering fra fyringsolje til fornybare og lokale energikilder.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 3,0 mill. kroner. Reduksjonen fører til at tilskuddene til prosjekter for å redusere klimagassutslipp, avgrenset til tiltak for utnyttelse av avfall til energiformål og konvertering fra fyringsolje til fornybare og lokale energikilder, bortfaller.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med at Stortinget vedtok å flytte Norsk Polarinstitutt til Tromsø, ble det framforhandlet en avtale for de ansatte som ble berørt av flyttevedtaket. En viktig premiss i flytteavtalen er at Polarinstituttet ikke skal dekke ekstrautgifter som følge av flytteavtalen.

I statsbudsjettet for 2000 ble Polarinstituttet tilført 1,1 mill. kroner som flyttemidler. Dette viser seg i ettertid å være for lite. Nye anslag viser et merforbruk på 1,0 mill. kroner. For at ikke Polarinstituttet skal bli skadelidende må det tilføres nye midler.

Det fremmes forslag om en økning på 0,5 mill. kroner. Polarinstituttet dekker de øvrige 0,5 mill. kroner innenfor egen ramme.

Post 90 Statens miljøfond, lån

Statens miljøfond ble opprettet i 1998 med en utlånskapital på 250 mill. kroner (kap. 2422 post 90) og et grunnfond/tapsfond på 50 mill. kroner (kap. 2422 post 50). Bevilgningen til grunn-/tapsfondet var en engangsbevilgning. I prinsippet var dette også tilfelle med utlånsbevilgningen. Forutsetningen var imidlertid at ikke utbetalte lånemidler skulle gjenbevilges den påfølgende terminen inntil hele utlånsrammen var utbetalt.

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond forventer at den totale gjenstående utlånsramme på 195,9 mill. kroner vil bli utbetalt i løpet av 2000, 2001 og 2002. Det er imidlertid en mulighet for at noe ikke blir utbetalt før i 2003. 65,0 mill. kroner av en bevilgning på 150,0 mill. kroner forventes utbetalt i 2000.

Det foreslås at budsjetteringen legges om for å bringe bevilgningen i samsvar med prinsippet om realistisk budsjettering. Dette medfører at bevilgningen på posten reduseres med 85,0 mill. kroner til 65,0 mill. kroner. Samtidig fremmes det forslag om tilsagnsfullmakt på posten på 130,9 mill. kroner for inneværende år, fordi det kan bli utestående tilsagn ved slutten av 2000 i nevnte størrelsesorden. Det knytter seg noe usikkerhet til prognosen for utbetalt beløp. Det foreslås derfor å gi posten stikkordet «kan overføres», jf. forslag til vedtak.

Post 50 Refusjon av diverse fond

Post 51 Viltfondet

Post 52 Statens fiskefond

De årlige inntektene i Viltfondet og Statens fiskefond inntektsføres på Miljøverndepartementets budsjett på kap. 4410 post 50 og kap. 4425 postene 51 og 52. Inntektene refunderer tilsvarende utgifter til vilt- og fiskeforskning på kap. 1410 post 50, samt vilt- og fiskeforvaltningsutgifter som budsjetteres på diverse poster på kap. 1425 Vilt- og fisketiltak.

I 1999 ble det ved en feil ikke foretatt inntektsføring til statsregnskapet av budsjetterte refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond på til sammen 93,5 mill. kroner på kap. 4410 og kap. 4425. Midlene er ikke tapt for staten, men står på fondenes konti i Norges Bank. Det foreslås at den manglende inntektsføringen av refusjoner fra fondene i 1999 rettes opp ved å inntektsføre disse i 2000. Vedtatt inntektsbevilgning på kap. 4410 post 50 vil med det øke med 5,868 mill. kroner, og kap. 4425 postene 51 og 52 med henholdsvis 67 mill. kroner og 20,632 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (1999-2000) hvor det legges opp til at deler av Slottet åpnes for omvisninger fra sommeren 2000. For å dekke utgifter i forbindelse med omvisningprosjektet og andre driftsutgifter i Slottsforvaltningen, foreslås det at bevilgningen på kap. 11 post 01 økes med 2,060 mill. kroner.

Post 01 Oscarshall, billettinntekter

Det foreslås at inntektene på kap. 3011 post 01 økes med 800 000 kroner som følge av billettinntekter i forbindelse med omvisninger på Slottet.

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

I forbindelse med satsingen på omstilling og fornyelse i offentlig sektor foreslår Regjeringen å øke bevilgningen under kap. 1500 med 5,0 mill. kroner fordelt med 1,4 mill. kroner på post 01 og 3,6 mill. kroner på post 21. Midlene skal blant annet anvendes til:

• Å utarbeide status for kunnskapsgrunnlaget innenfor aktuelle programområder/sektorer.

• Oppstartmidler til program for lederutvikling under fornyelsesprogrammet.

• Omstillingsmidler til departementer eller virksomheter til igangsetting av prosjekter som blir prioritert av det regjeringsutvalget som nå er under oppnevning, i form av konsulentbistand, frikjøp av lokale ansatte, og annen bistand i en overgangsfase.

• Drift av statsrådutvalget og programarbeidet, spesielt med tanke på konferanser, kommunikasjon, informasjon, web-side, lansering av programmet mv.

Det foreslås å overføre 200 000 kroner fra kap. 1500 post 21 til Nærings- og handelsdepartementets kap. 900 post 01, jf. omtale under kap. 900 post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Ved lønnsoppgjøret våren 1999 ble partene enige om at inntil 3 mill. kroner av bevilgningen under kap. 1502 skulle kunne disponeres av Arbeids- og administrasjonsdepartementet til lønn for prosjektmedarbeidere og til driftsutgifter for å utvikle etter- og videreutdanningsreformen. Det ble derfor opprettet en ny post 01 og det ble overført 3 mill. kroner fra kap. 1502 post 70 til post 01. Midlene ble ikke benyttet i 1999, og kun kroner 150 000 ble overført til 2000.

Bevilgningen på kap. 1502 er avtalefestet. Det foreslås derfor en bevilgning på post 01 med 2,85 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Statens hus - Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag flytter inn i nytt Statens hus våren 2000. Fylkesmannen har tidligere fått dekket 75 pst. av utgiftene til engangsinvesteringer i felles lokaler, men det ble ikke tatt hensyn til fylkesmannens investeringer i egne lokaler. Det foreslås derfor at fylkesmannen i Sør-Trøndelag kompenseres med 2,2 mill. kroner som er 75 pst. av merutgiftene til engangsinvesteringer i eget lokale.

Informasjonssikkerhet

Fylkesmannsembetene, fylkeslegene og utdanningsdirektørene har ikke tekniske løsninger som ivaretar kravene i Datatilsynets retningslinjer for informasjonssikkerhet, gitt i medhold av personregisterloven § 8b. Det er avsatt 4 mill. kroner over kap. 1510 på inneværende års budsjett til å bedre informasjonssikkerheten. Bevilgningen til formålet foreslås i 2000 økt med 7 mill. kroner til dekning av fylkesmannsembetenes andel av utgifter i forbindelse med prosjektet.

Bevilgningen på kap. 1510 post 01 foreslås økt med totalt 9,2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Totalt styrkes posten med 5,5 mill. kroner, hvorav om lag 1,2 mill. kroner knytter seg til Statens forvaltningstjenestes interne drift og 4,3 mill. kroner til tjenester for departementsfellesskapet. Dette knytter seg blant annet til følgende oppgaver:

• Styrket rammeavtaleforvaltning.

• Programpakke til sikringssystemet i regjeringskvartalet og Utenriksdepartementet.

• Større renholdsarealer.

• Innredning av diverse fellesområder i regjeringskvartalet.

• Videreutvikling av nye Odin.

• Forfatterverktøy (it-verktøy for produksjon av stortingsproposisjoner).

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til Stortingets vedtak om å innføre netto etterlattepensjoner fra 1.1.2001 ved endringer i lov om statens pensjonskasse og samordningsloven, jf. Ot.prp. nr. 94 (1998-99) og Innst. O. nr. 57 (1998-99). Omleggingen medfører ekstra utgifter til informasjon og programmeringsarbeider. Bevilgningen på kap. 1540 post 01 foreslås i denne forbindelse økt med 2,95 mill. kroner i 2000.

Post 72 For lærere i grunnskolen, overslagsbevilgning

Posten omfatter differansen mellom premieinntekter og pensjonsutbetalinger for tidligere opptjente rettigheter for undervisningspersonell i grunnskolen. På grunn av korreksjoner i beregningsgrunnlaget, foreslås det å redusere kap. 1542 post 72 med 36,209 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 foreslås samtidig økt med 41,2 mill. kroner. Det vises til omtale under dette kapitlet.

Post 70 Til regulering av forbrukerprisene

Frakttilskudd for bensin og autodiesel, samt særtilskudd til Nord-Norge

For 2000 er det bevilget 145 mill. kroner under denne posten, som omfatter frakttilskudd for bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge. Betalingstekniske problemer ved årsskiftet 1999/2000 førte til at 11,5 mill. kroner som skulle ha kommet til utbetaling under posten i 1999, først ble utbetalt 3.1.2000. Det viste seg dessuten at det ikke var budsjettmessig dekning for en del av kravene fra oljeselskapene for november 1999, krav som normalt utbetales i løpet av desember. Disse kravene utgjorde om lag 6,5 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1560, post 70 økes med 18 mill. kroner i 2000, fra 145 mill. kroner til 163 mill. kroner.

Nærmere om konkurranseforholdene i drivstoffmarkedet

Regjeringen Bondevik fremmet i Ot.prp. nr. 22 (1998-99) Om lov om selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoffforslag om en selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff. Forslaget ble avvist, jf. Innst. O. nr. 95 (1998-99). Det ble samtidig besluttet å gjeninnføre den opprinnelige fraktutjevningsordningen som er finansiert over statsbudsjettet.

I finanskomiteens Innst. O. nr. 95 (1998-99) sier flertallet at det i Norge er vesentlige prisforskjeller på drivstoff, og at dette skyldes varierende grad av konkurranse i ulike områder av landet. Det fremheves at nye aktører står overfor en konkurranseulempe ved at de ikke har tilgang til de såkalte depoter for mellomlagring av drivstoff.

På side 4 i innstillingen heter det:

«Flertallet forutsetter derfor at departementet bidrar til at også nye aktører får adgang til slike lager. Det forutsettes at dette skjer på forretningsmessige vilkår, eller at det på annen måte kan gis grunnlag for nye aktører. Flertallet mener dette kan være et viktig bidrag til ytterligere styrking av landsdekkende konkurranse på drivstoffmarkedet (...)»

De etablerte oljeselskapene (Esso, Fina, Hydro, Shell, Statoil og Texaco) har depotanlegg på til sammen om lag 20 steder langs kysten, som forsynes ad sjøveien. Fra depotene frakter oljeselskapene drivstoffet ut til sine bensinstasjoner med tankbil. De etablerte selskapene har inngått avtaler om gjensidig bruk av hverandres depoter. De har imidlertid ikke vært villige til å gi tilgang til nye selskaper. Disse må derfor benytte seg av dyrere transportløsninger, som å forsyne sine bensinstasjoner via depoter i Sverige. I de områder hvor de såkalte automatiske bensinstasjonene (blant annet Jet og Rema Bensin) har etablert seg, har konkurransen økt og prisene gått ned.

Konkurransetilsynet vurderte i 1997 konkurransen i markedet for drivstoff i forbindelse med en klage fra oljeselskapet Du Pont Jet AS (Jet). Jet hevdet at de selskapene som eier depoter, viser en manglende vilje til å gå inn i forhandlinger om tilgang til disse. Selskapet har gjentatte ganger siden etableringen i Norge i 1992 forsøkt å få i stand slike forhandlinger.

Ervervsdrivende står i utgangspunktet fritt til å velge hvem de vil inngå forretningsforbindelse med. Dersom konkurransemyndighetene finner at en forretningsnektelse begrenser konkurransen i strid med konkurranselovens målsetting om effektiv bruk av samfunnets ressurser, kan det gripes inn. Jet ber i sin klage til Konkurransetilsynet om at eierne av de eksisterende depotanleggene, i henhold til konkurranselovens § 3-10, pålegges å gi Jet en trekkavtale for bensin på de samme vilkår som de etablerte selskapene.

En forutsetning for å kunne foreta konkurransebegrensende handlinger er at bedriften har markedsmakt. Konkurransetilsynet vil således normalt ikke gripe inn mot forretningsnektelser med mindre den eller de leverandører som foretar nektelsen har markedsmakt. Tilsynet fant det i den aktuelle saken ikke godtgjort at oljeselskapene generelt sett utøver markedsmakt, verken samlet eller hver for seg. En kan dermed ikke si at konkurransen er begrenset i forhold til lovens formål. Etter tilsynets vurdering er det virksom konkurranse i det avgrensede markedet for bensin. Jet antas videre å ha tilstrekkelige alternative etableringsmuligheter. Adgang til de omtalte depotene er ikke en forutsetning for å kunne etablere seg i sluttbrukermarkedet for drivstoff. Det faktum at Jet er etablert over store deler av Østlandet, ved bruk at depoter i Sverige, underbygger dette. Når det gjelder Sørlandet og Vestlandet har Jet ikke dokumentert at kostnadene forbundet med å bygge egne depoter er urimelig store og hindrer etablering. Det er etter Konkurransetilsynets oppfatning således ikke grunn til å tro at forretningsnektelsene knyttet til depottjenester overfor Jet bidrar til en begrensning av konkurransen i forhold til lovens formål. Etter at Innst. O. nr. 95 (1998-99) ble avgitt, har Arbeids- og administrasjonsdepartementet bedt tilsynet om å foreta en ny vurdering av saken. Tilsynet kom ikke til noen annen konklusjon.

Konkurransetilsynet har foretatt sin faglige vurdering av saken, og det foreligger ikke vesentlig ny informasjon. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ikke merknader til tilsynets vurdering om at det, med hjemmel i konkurranseloven, neppe er grunnlag for å gripe inn og pålegge oljeselskapene å inngå trekkavtaler med nye selskaper på samme vilkår som de etablerte selskapene.

Det understrekes at Konkurransetilsynet i denne saken har vurdert spørsmålet om en skal pålegge de etablerte selskapene å gi Jet en generell tilgang til deres depoter. En har ikke funnet grunnlag for å vedta pålegg om dette. Konkurransetilsynet vil imidlertid kunne behandle enkeltsaker som blir brakt inn. Dersom Jet eller et annet selskap skal etablere seg for eksempel i Bergen, kan de ta en eventuell leveringsnektelse knyttet til et konkret depotanlegg opp med Konkurransetilsynet.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har vurdert om en alternativt kan styrke konkurransen i markedet for drivstoff ved å utvide ordningen for fraktutjevningstilskudd. Under denne ordningen gis det i dag støtte til alle oljeselskaper - også de som ikke har tilgang til depoter i Norge. Støtten beregnes på grunnlag av avstanden til nærmeste sone. Ved å øke transportstøtten til de selskapene som ikke har tilgang til depoter i Norge, for derigjennom å utjevne kostnadene knyttet til transport av drivstoff fra depot til forhandler, vil en kunne få flere etableringer og økt konkurranse. Det er imidlertid mest sannsynlig at slike etableringer først og fremst vil komme i tilknytning til større sentra. Det er derfor usikkert i hvilken grad tiltaket vil bidra til utjevning av bensinprisene mellom sentrale og grissgrendte strøk.

Generelt fører ordningen til at oljeselskapene ikke dekker de fulle kostnadene ved transport av drivstoff med tankbil. Det blir derfor fraktet for mye bensin på landeveien, i stedet for å investere i flere depotanlegg. Det å gi støtte til transport av drivstoff fra utlandet vil ytterligere redusere incentivene til effektiv lagring og transport. Videre vil en slik utvidelse av ordningen kunne gi betydelige økte utgifter over statsbudsjettet, samt vesentlige kontroll- og avgrensningsproblemer.

På dette grunnlaget finner Arbeids- og administrasjonsdepartentet ikke grunn til nærmere å vurdere en utvidelse av Fraktutjevningsordningen.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekt, kan overføres

Nytt Rikshospital

Stortinget fastsatte i desember 1999 en kostnadsramme på 5 713 mill. kroner, prisjustert per juli 1999, jf. St.prp. nr. 5 (1999-2000) Om utvidelse av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital - økning av bevilgningen for 1999, for prosjektet Nytt Rikshospital (NRH). Per desember 1999 gir dette en kostnadsramme på 5 744,5 mill. kroner, inkludert en reserve på 105 mill. kroner. Flytteprosessen startet i februar 2000, og vil være gjennomført i juni 2000. Hovedinnflytting vil finne sted i månedsskiftet mai/juni 2000. Utvidelsene vedtatt i 1996 (U-96) skal etter planen være ferdige ved årsskiftet 2000/2001.

Det er i løpet av våren gjennomført en ny gjennomgang av fremdrift og økonomi i prosjektet. Fremdriften er nå som planlagt. Det er imidlertid konstatert en økning i forventet sluttkostnad for de bygningstekniske arbeidene. På denne bakgrunn har Finansdepartementet i brev til Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 15.3.2000 godkjent utløsning av 35 mill. kroner av reserven på 105 mill. kroner som er bevilget i 2000 (jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (1999-2000) Om økning av bevilgningen til Nytt Rikshospital). Det vil etter hovedinnflytting være behov for å utløse den resterende reserven på 70 mill. kroner for å dekke tidligere uforutsette utgifter som er oppstått etter flytting startet, og som påløper etter hovedinnflytting. I tillegg er det identifisert behov for tiltak knyttet til både hovedprosjektet og utvidelsen i 1996 som beløper seg til 102 mill. kroner. Disse tiltakene omfatter nødvendige utbedringer og justeringer av eksisterende bygninger og anlegg, samt tiltak som må gjennomføres for å sikre sykehuset tilfredsstillende funksjonalitet. Tiltakene omfatter utbedring av varme- og kjøleanlegg, ventilasjon, elektriske arbeider og komplettering av sentralt driftsanlegg. Ut over de nevnte områdene er det behov for en rekke mindre modifikasjons- og utbedringsarbeider.

Det er usikkerhet omkring behovet for ytterligere tiltak ut over de som nå er identifisert. På grunnlag av erfaringene så langt, må man regne med å avdekke nye forhold i forbindelse med innflytting, idriftssetting og opptrapping til full drift ved sykehuset. Usikkerheten knytter seg særlig til varme-, kjøle- og ventilasjonssystemene. Videre er det fortsatt usikkerhet knyttet til valutaendringer i forbindelse med kjøp av medisinsk utstyr. Det er derfor behov for å avsette en ny reserve på 80 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås prosjektets kostnadsramme, inkludert den foreslåtte reserven, økt med 182 mill. kroner til 5 926,5 mill. kroner (prisjustert per desember 1999). Bevilgningen under kap. 1580, post 31 i 2000 foreslås økt med 142 mill. kroner. Bevilgningsbehovet i 2001 tas opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. I tillegg er det behov for å styrke Rikshospitalets budsjett med 40 mill. kroner for at Rikshospitalet skal kunne gjennomføre egne prosjekter i forbindelse med driftsmessige tilpasninger i det nye sykehusbygget. Det vises til omtale under kap. 731.

Post 32 Prosjektering av nybygg, kan overføres

Prosjektering av nytt operahus

I St.prp. nr. 48 (1998 -1999) Om nytt operahus (II)er det anslått et behov på 50 mill. kroner til gjennomføring av arkitektkonkurranse og prosjektering frem til og med forprosjekt. På denne bakgrunn ble det satt av 15 mill. kroner til dette formålet i statsbudsjettet for 2000. Anslaget var basert på arbeidsrutiner og erfaringer fra Statsbyggs gjennomføringsmodell, der blant annet kostnadene til byggeadministrasjon ble forskuttert av Statsbygg frem til byggebevilgning ble gitt.

For å sikre et best mulig beslutningsunderlag, og for å redusere risikoen for forsinkelser og fordyrende arbeider i detaljprosjektering og byggefase, foreslås det nå lagt større ressurser i prosjektets tidligfase enn forutsatt i St.prp. nr. 48 (1998-99). Budsjettmessig innebærer dette en vektforskyvning mellom forprosjekt og detaljprosjekt, og ikke en økning i de samlede utgifter ved byggeprosjektet. Målsettingen er å avklare alle prinsippløsninger og valg av hovedløsninger i forprosjektfasen. Modellen innebærer redusert risiko for endringer, forsinkelser og fordyrende arbeid i byggefasen, og reservepåslaget i kostnadsrammen forutsettes å bli mindre. Omleggingen av belastningen av internadministrasjon til de faser hvor de hører hjemme, som følger av St.prp. nr. 84 (1998 -99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, samt en viss økning i de internadministrative kostnadene, medfører et økt bevilgningsbehov i fasen frem til godkjent forprosjekt. I forhold til opprinnelig anslag er det videre en kostnadsøkning i forbindelse med arkitektkonkurransen. Til sammen gir dette et samlet bevilgningsbehov for planfasen på om lag 90 mill. kroner. Det er da lagt til grunn at planarbeidet gjennomføres innen den tidsrammen som er skissert og at ingen spesielle problemer oppstår. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til bevilgningsbehovet for planfasen, ikke minst fordi prosjekt ennå ikke er valgt. En av hovedforutsetningene for bevilgningsbehovet på 90 mill. kroner frem til godkjent forprosjekt, er at arkitektkonkurransens vinnerutkast kan legges til grunn for skisseprosjektet uten konseptuelle endringer av betydning, og at kontrahering av arkitekt og oppstart skisseprosjekt går som planlagt.

Som planleggingsramme for prosjektet legges fortsatt til grunn 1 800 mill. kroner (per januar 1999) som forutsatt i St.prp. nr. 48 (1998-1999), inklusive økningen på 40 mill. kroner til prosjektering. Merbehovet på kap. 1580, post 32 i 2000, tilsvarende om lag 6 mill. kroner, dekkes innenfor bevilgningen på kap. 1580, post 32 i 2000. Det foreslås at Stortinget samtykker i at Statsbygg innenfor kostnadsoverslaget på 90 mill. kroner i løpet av 2000 kan inngå kontrakter om prosjekteringsarbeider, jf. forslag til vedtak.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking

Flere bygg som overføres til Statens utleiebygg AS inneholder utsmykkinger som enten er avsluttet eller fortsatt er under utarbeidelse. I St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg ASheter det:

«Når det gjelder kunstnerisk utsmykking som allerede befinner seg i bygg som skal overføres Statens utleiebygg AS, vil Statsbygg i samråd med Utsmykkingsfondet for offentlige bygg vurdere hvorledes denne skal håndteres.»

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1999-2000) Om etablering av Statens utleiebygg ASheter det:

«Regjeringen legger til grunn at alle vesentlige forhold knyttet til den kunstneriske utsmykkingen må være avklart før eiendommene overføres Statens utleiebygg AS»

I Innst. S. nr. 81 (1999-2000) sier familie-, kultur og administrasjonskomiteen:

«Flertallet viser til proposisjonens omtale av forholdet til arkitektur, estetikk og kunstnerisk utsmykking. Flertallet vil påpeke viktigheten av at Statsbygg og Statens Utleiebygg A/S, som statlige selskap har et spesielt ansvar for utsmykking av offentlige bygg.»

For å ivareta dette legges det opp til følgende prosedyre:

• Utsmykkingen følger med de bygg som overføres til Statens utleiebygg AS ved etableringen 1.7.2000.

• Utsmykking som er integrert i bygningskroppen, og som ikke lar seg skille fra bygningen uten vesentlige inngrep og kostnader, er å betrakte som del av bygningen og således selskapets eiendom.

• Statens utleiebygg AS gis en vederlagsfri disposisjonsrett til den løse utsmykkingen så lenge bygningen er i selskapets eie og staten eier flertallet av aksjene i selskapet.

• Løs utsmykking tilbakeføres staten (v/Utsmykkingsfondet for offentlige bygg) ved et eventuelt framtidig salg av eiendommen, eller dersom det skulle skje et salg av flertallet av aksjene i Statens utleiebygg AS.

• Det vil ikke bli betalt vederlag til Utsmykkingsfondet for offentlige bygg for integrert utsmykking.

• Statens utleiebygg AS utarbeider avtaler om vedlikehold m.m. av utsmykkingene (gjelder både løs og integrert utsmykking) med sine leietakere etter modell av Utsmykkingsfondets brukeravtale. Det vil i avtalen refereres til reglene i Lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961.

• Statens utleiebygg AS kan bruke Utsmykkingsfondet som rådgivende instans mot vederlag i spørsmål som angår håndteringen av utsmykkingen i byggene.

• Når det gjelder integrert utsmykking, plikter Statens utleiebygg AS å gjøre eventuell ny eier oppmerksom på opphavsrettslige forhold.

• Når det gjelder utsmykkingssaker under utarbeidelse i bygg som overføres Statens utleiebygg AS, følger disse vanlig prosedyre under Utsmykkingsfondet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

De administrative utgifter for arbeidet med etterbruk av Fornebuområdet er anslått til 75 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1995-96). Til og med 2000 er det bevilget 66,9 mill. kroner, hvorav 3,9 mill. kroner er bevilget i 2000. Prosjektets forberedelser til praktisk gjennomføring er blitt annerledes enn forutsatt, og som en følge av dette vil kostnadene øke ut over den tidligere anslåtte rammen. Det foreslås at bevilgningen i statsbudsjettet for 2000 under kap. 1582 post 21 økes med 7,1 mill. kroner til 11 mill. kroner.

Post 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres

I statsbudsjettet for 2000 er det bevilget 149,4 mill. kroner til oppryddingstiltak og til nødvendige investeringer i infrastruktur mv. På bakgrunn av framdriften i arbeidet er det totale bevilgningsbehovet i 2000 nå beregnet til å utgjøre 70 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1582 post 30 settes ned med 79,4 mill. kroner til 70 mill. kroner i 2000.

Post 30 Investeringer i Pilestredet Park, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er det opplyst at en vil komme tilbake til bevilgningsbehovet for å foreta opprydding av forurenset grunn og bygningsmasse i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000.

Til nå er det ikke avdekket forhold som gjør det nødvendig med større opprenskinger i Pilestredet Park. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan være forurensninger i grunnen under eksisterende bygningsmasse som foreløpig ikke er avdekket. Salgskontraktene inngått i 1999 pålegger kjøperne å dekke deler av utgiftene til eventuell opprydding. I den grad kostnadene forbundet med en eventuell slik opprydding blir større enn det som dekkes av salgsavtalene, vil det være behov for å stille midler til rådighet fra statens side. Når det gjelder 2000 forventes det imidlertid ikke å påløpe ekstraordinære utgifter til slik opprydding.

Post 39 Salg av eiendom

Eiendommene Patologibygget og F1 i Pilestredet Park er tidligere vedtatt overført til Statens utleiebygg AS pga. planer om å innplassere Rikstrygdeverket (RTV) i lokaler på disse eiendommene. Det er nå klart at RTV ikke flytter til disse lokalene, som derfor kan selges. Det foreslås å selge disse eiendommene, og verdien av dem er anslått til 128 mill. kroner. Det vil bli foretatt en korrigering av åpningsbalansen for Statens utleiebygg som følge av at eiendommene ikke overføres til selskapet. Kap. 4583 post 39 foreslås økt med 128 mill. kroner.

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås at Statsbygg selger eiendom for 14 mill. kroner. Kap. 2445 post 24 Driftsresultat foreslås økt med 14 mill. kroner gjennom en økning av underpost 01 Driftsinntekter med samme beløp.

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Det er i 2000 bevilget 150 mill. kroner til prosjektering og byggestart av enkeltprosjekter som skal eies og forvaltes av Statsbygg. Bevilgningen for 2000 relaterer seg i sin helhet til kurante byggeprosjekter. Dette er byggeprosjekter der leietaker eller overordnet departement ikke har behov for husleiekompensasjon (rammetilskudd) for å dekke prosjektets medfølgende husleiekostnad. På bakgrunn av framdriften i aktuelle prosjekter foreslås det å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner i 2000.

I statsbudsjettet for 2000 er det gitt en startbevilgning på 4 mill. kroner til Tromsø Tinghus over kap. 410, ny post 30 Nybygg, Tromsø Tinghus. Kostnadsrammen er per 1.6.2000 beregnet til 128,4 mill. kroner eksklusive tomtekostnader. Tromsø Tinghus skal forvaltes av Statsbygg og bevilgningen til prosjektet foreslås derfor overført til kap. 2445, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter. Regjeringen vil vurdere framdriften for prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2001.

På bakgrunn av de nevnte forslagene foreslås kap. 2445, post 30 redusert med 11 mill. kroner.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Det er bevilget 1 404 mill. kroner til videreføring av byggeprosjekter i 2000. På grunnlag av framdriften i byggeprosjektene foreslås det å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner.

Post 01 Leieinntekter

I statsbudsjettet for 2000 er det lagt til grunn at inntekten fra leie eller bortfeste av statlig grunn vil utgjøre 3 mill. kroner. Etter at staten overtok SAS' eiendom på Koksa er det nå lagt opp til at deler av eiendommen i en overgangsfase leies ut til SAS. Som følge av dette forventes inntektene fra leie/bortfeste av statlige eiendommer å øke med om lag 2,6 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 5446 post 01 foreslås på denne bakgrunn økt med 2,6 mill. kroner til 5,6 mill. kroner.

Post 40 Salgsinntekter, Fornebu

I statsbudsjettet 2000 er inntektene fra salg på Fornebu satt til 710,2 mill. kroner. Inntektene fra salg av Koksa-området var beregnet til å utgjøre 668,2 mill. kroner.

I henhold til Innst. S. nr. 8 (1999-2000) skal statens arealer ved Terminalbygget og Koksa selges til den private samarbeidspart for det nasjonale IT- og kunnskapssenteret. I henhold til overslag fra takstkommisjonen forventes en slik binding å medføre at salgssummen reduseres med om lag 5 pst. i forhold til takst for salg på det åpne markedet uten binding til IT- og kunnskapsformål. Inntektene fra salg i Koksa-området forventes på denne bakgrunn redusert 33,4 mill. kroner, fra 668,2 mill. kroner til 634,8 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 5446, post 40 foreslås derfor redusert med 33,4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter og post 71 Integrering i ordinært arbeidsliv

Psykiatrisatsingen

I forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri er tiltaksnivået under kap. 1592 økt både i 1999 og 2000. Økningen i tiltaksnivå har også medført noe økning i de administrative ressursene.

Erfaringene med utvidelsen av tilbudet til personer med psykiske problemer viser at det er behov for å øke antall personer i arbeidsmarkedsetaten som har som hovedoppgave å tilrettelegge for kvalifiseringsopplegg i samarbeid med helsesektoren og representanter fra andre deler av støtteapparatet. Mange yrkeshemmede arbeidssøkere i denne gruppen har sammensatte lidelser, ofte uten utsikt til bedring på kort sikt. Dette innebærer at det ofte er behov for langvarig avklaring og opptrening av mestringsevnen. I tillegg er det behov for omfattende oppfølging mens de deltar i yrkesrettede kvalifiseringsopplegg. Dette gjelder også de andre gruppene med sammensatte lidelser som personer med muskel- og smertelidelser. Dette viser at innsats av personell er en avgjørende faktor når en skal nå svakere grupper med alvorlige psykiske lidelser og andre med sammensatte problemer.

På bakgrunn av dette foreslås 3,72 mill. kroner omdisponert til kap. 1590, post 01 fra kap. 1592, post 71. Dette medfører en reduksjon i antall tiltaksplasser for yrkeshemmede på om lag 30 plasser. Måltallet for 2000 blir med dette 20 070 tiltaksplasser.

Samarbeidsprosjekter

Endringer i situasjonen på arbeidsmarkedet de siste årene har medført endringer i arbeidsmarkedsetatens oppgaver med færre arbeidsmarkedstiltak, men økt innsats knyttet til formidling. Dette har ført til et økt behov for samarbeidsprosjekter mellom arbeidsmarkedsetaten og bedrifter/kommuner. Disse samarbeidsprosjektene har som formål å utvikle nye former for samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten og bedrifter/kommuner. Innholdet i de ulike prosjektene varierer noe, men alle er ulike typer formidlingsrettede prosjekter. Som eksempler på samarbeidsprosjekter som allerede er satt i gang, kan blant annet følgende prosjekter nevnes:

• samarbeidsavtalen mellom Ringsaker kommune og Arbeidskontoret i Brumunddal, der arbeidsmarkedsetaten i samarbeid med kommunen skal dekke vikarbehovet til pleie- og omsorgstjenesten i hele kommunen

• samarbeidsavtalen mellom Kristiansand kommune og Vikartjenesten i Kristiansand, der Vikartjenesten skal dekke behovet for vikarer i undervisningssektoren i hele kommunen.

Samarbeidsprosjektene har i seg elementer av de nye betalingstjenestene som forutsettes innført i arbeidsmarkedsetaten, (jf. Ot.prp. nr. 70 (1998-99)). Disse prosjektene vil bli avviklet etter at betalingstjenestene er innført.

På bakgrunn av dette foreslås kap. 1590, post 21 og kap. 4590, post 02 begge økt med 25 mill. kroner. Bruk av midler under kap. 1590, post 21, vil være avhengig av tilsvarende inntekter under kap. 4590 post 02.

I og med at det er usikkerhet knyttet til omfanget av samarbeidsprosjekter, vil det også være behov for en merinntektsfullmakt knyttet til kap. 1590, post 21 og kap. 4590, post 02. Arbeidsmarkedsetaten har i dag fullmakt til å overskride kap. 1590, post 21 mot tilsvarende inntekter på kap. 4590, post 02 med inntil 3,5 mill. kroner. Merinntektsfullmakten er knyttet til refusjon av utgifter etaten har hatt i forbindelse med samarbeidsprosjekter med EU og Statskonsult, samt refusjon fra forskningsinstitusjoner som får utarbeidet statistikk av etaten. Som følge av ovennevnte foreslås denne merinntektsfullmakten utvidet med 8 mill. kroner til 11,5 mill. kroner til også å omfatte formidlingsrettede samarbeidsprosjekter.

Post 70 Attføringspenger og post 71 Attføringsstønader

Bevilgning for 2000 under kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring er på 4 667 mill. kroner, fordelt med 3 632 mill. kroner under post 70 Attføringspenger og 1 035 mill. kroner under post 71 Attføringsstønad.

Hittil i år har tallet på mottakere av attføringspenger og attføringsstønader vært vesentlig høyere enn hva som er lagt til grunn for bevilgningen. Økningen har blant annet sammenheng med at flere som søker uføretrygd får prøve attføring. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2000 økt med hhv. 418 mill. kroner på post 70 og 165 mill. kroner på post 71 under kap. 2543.

Post 01 Driftsutgifter

Det er oppstått et merbehov på 3,1 mill. kroner blant annet på grunn av økte administrative utgifter og økt behov for kompetanseheving. Videre har Verdikommisjonen et merbehov for 2000 på om lag 0,6 mill. kroner til dekning av utgifter til trykking og distribusjon av «midtveis-rapporten».

Som følge av dette foreslås kap. 20 Statsministerens kontor post 01 Driftsutgifter økt med 3,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med regjeringsskiftet har det oppstått et merbehov på 11 mill. kroner. Merutgiftene er blant annet knyttet til etterlønn, boutgifter, bilhold m.v. Det er i tillegg et merbehov på om lag 6,7 mill. kroner til økte utgifter til reising.

Som følge av dette foreslås kap. 21 Statsrådet post 01 Driftsutgifter økt med 17,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1600 Finansdepartementet post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag med 4,5 mill. kroner. Tilleggsbevilgningen vil bli benyttet til arbeid med å styrke den statlige økonomistyringen i alle departementer, jf. Stortingets tilleggsbevilgning på 3,0 mill. kroner i ny saldering av statsbudsjettet 1999. Riksrevisjonen har i tilknytning til antegnelsene for statsregnskapet 1998 i brev av 3. september 1999 til statsministeren og finansministeren pekt på svakheter i den statlige regnskapsføring og økonomistyring. Tiltakene vil blant annet omfatte utredning av behov for og organisering av felles tilretteleggingstiltak for å styrke den statlige økonomistyringen, styrking av Statens forvaltningstjenestes oppfølging av rammeavtalene for økonomisystemer og avholdelse av kurs for regnskapsførere og ledere i statlige virksomheter.

Stortinget vedtok under behandlingen av St.prp. nr. 30 (1999-2000) Ny saldering av statsbudsjettet 1999, jf. Innst. S. nr. 87 (1999-2000) å øke bevilgningen på kap. 1600 post 21 med 3,0 mill. kroner. Økningen var knyttet til tiltak for å styrke den statlige økonomistyringen. Posten ble samtidig gjort overførbar, da en del av tiltakene vil kunne strekke seg ut over tid. På tilsvarende måte foreslås det at stikkordet «kan overføres» tilføyes posten i budsjettet for 2000. Det vises til forslag til bevilgningsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Kredittilsynet har behov for å utvide eksisterende lokaler i Oslo på grunn av økt bemanning som følge av nye tilsynsoppgaver, deriblant tilsyn med regnskapsførere. Bevilgningen under kap. 1602 Kredittilsynet post 01 Driftsutgifter foreslås derfor økt med 8,5 mill. kroner. Utgiftene dekkes av innbetalinger fra tilsynsenhetene, jf. omtale under kap. 4602 Kredittilsynet.

Post 01 Driftsutgifter

Kap. 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 01 Driftsutgifter foreslås redusert med 2 mill. kroner som en del av det samlede inndekningsopplegget. Reduksjonen tas ved noe redusert aktivitet og utsettelse av enkelte anskaffelser.

Post 01 Driftsutgifter

Post 01 Driftsutgifter foreslås økt med 49,2 mill. kroner som følge av omdisponering. I tillegg foreslås post 01 redusert med 3,0 mill. kroner som en del av det samlede inndekningsopplegget. Reduksjonen tas ved noe redusert aktivitet og utsettelse av enkelte anskaffelser. Netto foreslås kap. 1618 Skattedirektoratet post 01 Driftsutgifter økt med 46,2 mill. kroner.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Post 22 foreslås økt med 22,3 mill. kroner som følge av omdisponering. I tillegg foreslås posten redusert med 5 mill. kroner som en del av det samlede inndekningsopplegget. Reduksjonen på posten vil blant annet gjelde prosjektet «System for ligning av næringsdrivende» (SLN). Reduksjonen vil føre til mindre forskyvninger i prosjektet. Netto foreslås kap. 1618 Skattedirektoratet post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres,økt med 17,3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Kap. 1618 Skattedirektoratet post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, foreslås redusert med 71,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 01 Driftsutgifter foreslås redusert med 1 mill. kroner som en del av det samlede inndekningsopplegget.

Post 01 Driftsutgifter

Under post 01 Driftsutgifter føres blant annet utgiftene til Norges Banks tjenester overfor Finansdepartementet. Disse antas å bli noe lavere enn tidligere forutsatt. Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m. post 01 Driftsutgifter foreslås derfor redusert med 4 mill. kroner.

Post 01 Bidrag fra tilsynsenhetene

Det foreslås å øke kap. 4602 Kredittilsynet post 01 Bidrag fra tilsynsenhetene med 8,5 mill. kroner for å dekke nødvendige lokalutvidelser og ombygging, jf. omtale under kap. 1602 Kredittilsynet.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Gebyret på kredittdeklarasjoner foreslås økt fra 29 til 35 kroner fra 1. juli 2000. Satsen på gebyret har vært uendret siden 1994. Som følge av forslag til gebyrøkning, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner med 9 mill. kroner (halvårsvirkning).

Post 01 Salgsinntekter

Salg av publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå har vært synkende på grunn av at disse nå legges ut på Internett. Prognosen for salgsinntekter er ca. 2 mill. kroner lavere enn vedtatt budsjett. Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 01 Salgsinntekter foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner.

Ny post 51 Utbytte og renter m.v.

Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond post 51 Utbytte og renter m.v. foreslås bevilget med 182 mill. kroner som følge av utbetalt utbytte på kr 1,75 per aksje i DnB. Statens Banksikringsfond eier 104 mill. aksjer i DnB.

Post 80 Renter av statens faste kapital

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kapittel 5603. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal være lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-månedersperiode fram til 30. september året før budsjettåret. Rentesatsen for 2000 for statens kapital i statens forretningsdrift er nå fastsatt til 5,0 prosent. Den nye rentesatsen medfører at rentene fra forvaltningsbedriftene reduseres med 4 359 000 kroner i forhold til saldert budsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I St.meld. nr. 37 (1998-1999), tillegg til St.meld. nr. 46 (1997-98), ble det informert om at Olje- og energidepartementet hadde igangsatt en vurdering av statens engasjement i petroleumsvirksomheten, herunder statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og Den norske stats oljeselskap a.s. (Statoil).

I St.prp. nr. 80 (1998-99) Om bevilgning til særlig rådgivning i forbindelse med utforming av statens engasjement i petroleumsvirksomheten, ble det gjort rede for at departementet planla å utvide prosjektet betydelig, og at det på den bakgrunn var behov for en tilleggsbevilgning i 1999.

Stortinget bevilget i juni 1999 15 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett øremerket dette arbeidet.

Olje- og energidepartementet har knyttet til seg rådgivere med høy kompetanse i finansielle, strategiske og juridiske spørsmål. Dette har vært av avgjørende betydning for å kunne etablere et best mulig beslutningsgrunnlag for regjering og Storting.

Det har vært nødvendig å drøfte en rekke spørsmål knyttet til delprivatisering og salg/overføring av SDØE. Flere modeller og alternative løsninger er gjennomgått og vurdert. Sakskomplekset er blitt tilnærmet fra ulike innfallsvinkler. Det er gjennomført et omfattende analyse- og beregningsarbeid. Men utredningsarbeidet er svært omfattende og komplekst, og flere viktige forhold står igjen å utrede.

Det er derfor behov for å videreføre prosjektet ut 2000. Det er av særdeles stor betydning at Olje- og energidepartementet i denne perioden opprettholder samme kompetansenivå når det gjelder finansiell, strategisk og juridisk rådgivning.

For å være best mulig forberedt til å gjennomføre eventuelle stortingsvedtak, og for å sikre at prosessen kan videreføres med ønsket kontinuitet, kan det også bli nødvendig å styrke rådgivningskompetansen med geofaglige rådgivere, revisorer og eventuelt markedsføringsrådgivere. Det vil også kunne bli behov for å styrke den juridiske kompetanse ut over det en i dag besitter.

Dersom gjenstående spørsmål skal kunne utredes på en forsvarlig måte, og det eksterne utrednings- og vurderingsarbeidet skal kunne fortsette med samme kompetansenivå som før, er det behov for en tilleggsbevilgning i 2000 knyttet til særlig rådgivning i forbindelse med utforming av statens engasjement innenfor petroleumsvirksomheten.

Basert på erfaringer fra arbeidet som så langt er gjennomført, og forventninger om fremtidig arbeid, anslås bevilgningsbehovet nå til 10 mill. kroner.

Det kan komme til å påløpe ytterligere kostnader i forbindelse med utformingen av det statlige engasjementet innenfor petroleumsvirksomheten. Disse vil en eventuelt komme tilbake til på et senere tidspunkt.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1800, post 21 med 10 mill. kroner, fra 19 til 29 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I tilknytning til Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsvirksomhet foreslås det en parallell justering av utgiftene og inntektene. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1810, post 21 med 15,7 mill. kroner, fra 52,5 til 68,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

Post 01 Driftsutgifter

Ordningen med inntektsregulering av nettselskaper skal sørge for at det ikke tas urimelig høye priser for overføring av elektrisk energi til sluttbrukere. Rapportering av regnskapsdata fra nettselskapene utgjør i denne sammenheng den viktigste delen av NVEs beslutningsgrunnlag for kontroll av virksomheten. Det er nylig avdekket et behov for omfattende endringer i den nå syv år gamle databaseløsningen. Blant annet takler ikke dagens løsning tilpasningene til den nye regnskapsloven. I tillegg er systemet ustabilt og tungvint, både ved bruk av omsetningskonsesjonærene som informanter og NVE og Statistisk sentralbyrå som brukere av statistikken. Regnskapsdatabasen er av avgjørende betydning for NVEs evne til å drive effektiv monopolkontroll. Omlegging til en web-løsning vil innebære betydelig effektivisering, både for NVE og e-verkene. Kostnadene for prosjektet er beregnet til 6,5 mill. kroner, hvorav 3,5 mill. kroner påløper i 2000. Det forutsettes at Statistisk sentralbyrå bidrar til gjennomføring og medfinansiering av prosjektet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen for 2000 med 3,5 mill. kroner. Tilleggsbevilgningen foreslås inndekket gjennom en tilsvarende reduksjon av bevilgningen til forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, jf. omtalen under kap. 1820, post 30.

Post 30 Forbygningsarbeider og opprydningstiltak, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen for 2000 med 3,5 mill. kroner. Reduksjonen har sammenheng med den foreslåtte tilleggsbevilgningen på 3,5 mill. kroner til ny regnskapsdatabase i NVE, jf. omtalen under kap. 1820, post 01.

Post 34 Utbedring ved Solbergfoss dam, kan overføres

Det ble i statsbudsjettet for 1998 bevilget til sammen 53 mill. kroner i forbindelse med utbedring av Solbergfoss dam. Dette prosjektet ble igangsatt på bakgrunn av flommen i 1995, og skulle sikre flomavløpet i Øyeren. Anlegget vil stå ferdig i 2000 og vil bli gjennomført til en lavere kostnad enn opprinnelig budsjettert. Gjenværende midler vil bli benyttet til å fullføre ekstraordinære flomtiltak i vassdraget hvor Solbergfoss dam ligger og som ikke ble fullført etter flommen i 1995.

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Som et budsjettiltak for å dekke inn nødvendige utgiftsøkninger under andre budsjettområder i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 1825, post 72 med 57 mill. kroner, fra 280 til 223 mill. kroner.

Det vises for øvrig til Regjeringens forslag om fritak for investeringsavgift ved investeringer i vannkraftanlegg fra 1. januar 2000. Et avgiftsfritak for vannkraftinvesteringer vil styrke den innenlandske produksjonen av fornybar energi, bidra til å redusere Norges behov for å importere elektrisitet og bidra til økt aktivitet i leverandørindustrien.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Etablering av Labro Teknologisenter er igangsatt på bakgrunn av behov definert av vannkraft- og el-forsyningsrelaterte virksomheter, og skjer i samarbeid med regionale og sentrale høgskoler og universiteter. Bakgrunnen for etablering av senteret er et økende behov for bevaring og videreutvikling av nødvendig kompetanse innen vassdragsrelaterte teknologiområder. Bransjen har ved flere anledninger uttrykt bekymring over at kompetansen er i ferd med å forsvinne. Skolen skal være et opplæringssenter for videre- og etterutdanning av personell knyttet til vannkraftproduksjon, vassdragsdrift og elektrisitetsdistribusjon. Senteret skal også benyttes av andre institusjoner til undervisning, informasjon og FoU knyttet til elforsyning. Olje- og energidepartementet støttet oppstart og planlegging av prosjektet med 0,7 mill. kroner i 1999.

Næringen vil selv eie og ha en aktiv deltagelse i senteret, samt sørge for at erfaringsoverføring og kompetansespredning får en sentral plass. Det er forutsatt at finansieringsbehovet for 2000 fordeles mellom bransjen og myndigheter etter samme mønster som i 1999. Etableringsfasen vil avsluttes i løpet av 2000. Når senteret settes i drift, forutsettes det at løpende driftsutgifter i sin helhet dekkes av inntekter fra kursvirksomhet. Det totale finansieringsbehovet i 2000 er anslått til 9,4 mill. kroner, hvorav egenfinansiering fra næringen og tilskudd fra Buskerud fylkeskommune, Norges forskningsråd og andre utgjør henholdsvis 4,4 og 1,9 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det en tilleggsbevilgning på 3,1 mill. kroner til statlig støtte ved etablering av Labro Teknologisenter. Det settes som forutsetning for utbetaling av støttebeløpet at det foreligger tilsagn om støtte fra de øvrige aktørene i henhold til oppsatt budsjett. Bevilgningen under kap. 1830, post 21 øker med 3,1 mill. kroner, fra 12,5 til 15,6 mill. kroner, i 2000. Tilleggsbevilgningen foreslås inndekket gjennom økt uttak fra Konsesjonsavgiftsfondet, jf. omtalen under kap. 4829, post 50.

Post 50 Norges forskningsråd, kan overføres

På bakgrunn av økte utgifter knyttet til deltakelse i Nordisk energiforsknings nærområdevirksomhet og ETAP, foreslås det omdisponert 0,8 mill. kroner fra kap. 1830, post 50 til post 70, jf. omtalen under sistnevnte post.

Som et budsjettiltak for å dekke inn nødvendige utgiftsøkninger under andre budsjettområder i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, foreslås det videre å redusere bevilgningen til Norges forskningsråd med 5 mill. kroner. Kuttet vil hovedsakelig ramme brukerstyrt forskning. Totalt sett reduseres dermed bevilgningen under kap. 1830, post 50 med 5,8 mill. kroner, fra 176,5 til 170,7 mill. kroner.

Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

Gjennom vedtak i den Nordiske Embetsmannskomité for energi, er det besluttet å bevilge 2,5 mill. kroner til Nordisk energiforsknings nærområdevirksomhet. Norges andel av utvidelsen utgjør om lag 0,55 mill. kroner. Nåværende bevilgning under kap. 1830, post 70, som blant annet dekker utgifter til Nordisk energiforskningsprogram, er ikke tilstrekkelig til å dekke denne utvidelsen.

EØS-komiteen har nå besluttet å delta i EUs program for studier, analyser, prognoser og annet tilknyttet arbeid i energisektoren (ETAP). ETAP er et av seks delprogrammer under det såkalte rammeprogrammet for tiltak innenfor energisektoren. Formålet med delprogrammet er etablering av et program for regulær overvåkning av utviklingen i energimarkeder, slik at energirelaterte policy-beslutninger kan treffes på grunnlag av en felles analyse.

Norge er en stor energileverandør til Europa. Vår deltakelse i ETAP er viktig da det gir god innsikt i indre energimarkedsspørsmål, herunder politiske rammer for drøftelser av blant annet energiforsyningssikkerhet og energirelaterte miljøspørsmål. Vinklingen i delprogrammet sammenfaller godt med norske aktiviteter og interesser på området, og vil være et godt tillegg til aktivitetene innenfor forskning og deltakelsen i programmene SAVE og ALTENER, som er to andre delprogrammer i rammeprogrammet for tiltak innenfor energisektoren.

Beslutningen i EØS-komiteen innebærer at EØS/EFTA-landene har plikt til å ta del i finansieringen av delprogrammet som for Norges del anslås å utgjøre 0,25 mill. kroner i 2000.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å omdisponere 0,8 mill. kroner fra kap. 1830, post 50 til post 70. Dette innebærer at bevilgningen under kap. 1830, post 70 øker fra 7,4 til 8,2 mill. kroner.

Post 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres

Som et budsjettiltak for å dekke inn nødvendige utgiftsøkninger under andre budsjettområder i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 2441, post 50 med 20 mill. kroner, fra 70 til 50 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det er til sammen bevilget 9 mill. kroner over statsbudsjettet i perioden 1996-98 til et utredningsprogram som skal gi myndighetene et bedre beslutningsgrunnlag i spørsmål om disponering av rørledninger. Dette programmet vil bli avsluttet i løpet av inneværende år innenfor en lavere ramme enn tidligere forutsatt. Det foreslås at gjenværende midler benyttes til programmet «Forurensninger - kilder, spredning og effekter» i regi av Norges forskningsråd. Programmet dekker prioriterte forskningsoppgaver på forurensningsfeltet. Det overordnede målet for programmet er å frembringe ny kunnskap, samt styrke kompetansen på området forurensningskilder, spredning, eksponering og virkninger av forurensninger på naturmiljøet. Forskningen skal gi grunnlag for forvaltningens beslutninger om tiltak for å avbøte eksisterende og forebygge nye forurensningsproblemer. Fra Olje- og energidepartementets side er det sentralt å identifisere utslipp av kjemikalier og oljekomponenter som kan gi langtidseffekter. I tillegg søkes det å identifisere organismer som kan rammes av slike effekter.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen under posten dekker statens andel av påløpte fjerningsutgifter i henhold til fjerningsutgiftsloven. På bakgrunn av oppdaterte anslag for aktuelle fjerningssaker, foreslås det å redusere bevilgningen for 2000 med 40 mill. kroner, fra 110 til 70 mill. kroner. Endringen medfører en netto økning av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 40 mill. kroner.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 4810, post 02 med 15,7 mill. kroner, fra 14,0 til 29,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1810, post 01.

Post 05 Salg av publikasjoner

Inntektene under posten er knyttet til Oljedirektoratets salg av publikasjoner. Som følge av overgang fra papirutgave til CD-rom for ODs største salgsobjekt, reduseres inntektene i 2000 med 2 mill. kroner, fra 4 til 2 mill. kroner.

Post 50 Overføring fra fondet

Det foreslås å øke uttaket fra Konsesjonsavgiftsfondet med 3,1 mill. kroner for å dekke inn tilleggsbevilgningen på 3,1 mill. kroner til etablering av Labro Teknologisenter på Kongsberg, jf. omtalen under kap. 1830, post 21.

For å skaffe inndekning for nødvendige utgiftsøkninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, foreslås videre et ekstraordinært uttak fra fondet på 113 mill. kroner. Totalt sett vil dermed uttaket fra fondet øke med 116,1 mill. kroner, fra 113,5 til 229,6 mill. kroner. Fondskapitalen pr. 31.12.2000 anslås til om lag 80 mill. kroner.

Post 80 Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det budsjettert med 90 mill. kroner i inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft. Inntektene fra ordningen blir inntektsført på statsbudsjettet året etter at de har påløpt, det vil si at inntekter påløpt i 1999 blir inntektsført i 2000. Ordningen er knyttet til utveksling av kraft mot Sverige, Finland og Russland, jf. St.prp. nr. 37 (1994-95). Årsresultatet fra Statnett SF viser at de faktiske inntektene for 1999 knyttet til ordningen var på om lag 83 mill. kroner. Inntektene skal trekkes fra det akkumulerte underskuddet for ordningen, jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). Pr. 1. januar 2000 var den nominelle fordringen på om lag 117 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 4860, post 80 redusert med 7 mill. kroner, fra 90 til 83 mill. kroner.

Post 80 Renter, Statnett SF

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det budsjettert med 128 mill. kroner i renteinntekter fra Statnett SF i 2000. Renteinntektene under denne posten er knyttet til Statnetts serielån, som pr. 01.01.2000 hadde en saldo på 2,001 mrd. kroner.

Renteinntektene knyttet til dette lånet beregnes med utgangspunkt i renten på ulike statspapirer. Lånet er delt opp i flere transjer/avdrag som hver for seg knyttes opp mot et statspapir med en bestemt løpetid og kupongrente. Det er opp til Statnett å avgjøre hvilket statspapir den enkelte transjen skal knyttes til.

Usikkerhet rundt Statnetts valg av statspapir og størrelsen på den tilhørende kupongrenten, gjør det vanskelig å gi gode anslag ved budsjetteringstidspunktet. Pr. i dag anslås renteinntektene for 2000 til 100 mill. kroner, det vil si 28 mill. kroner lavere enn tidligere antatt.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen for 2000 med 28 mill. kroner, fra 128 til 100 mill. kroner. Det understrekes at det fremdeles er knyttet usikkerhet til dette anslaget.

Post 80 Utbytte, Statnett SF

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det budsjettert med 211 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF i 2000 for regnskapsåret 1999. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av Statnetts foretaksmøte våren 2000 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999.

Endelig vedtak om utbytte er nå fattet i ordinært foretaksmøte. Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 1999 ble 415 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Statnett tilsier at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av konsernets overskudd etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000). På denne bakgrunn nedjusteres utbyttet fra Statnett for regnskapsåret 1999 med 3 mill. kroner, fra 211 til 208 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det budsjettert med 2 250 mill. kroner i utbytte fra Statoil i 2000 for regnskapsåret 1999. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av Statoils generalforsamling våren 2000 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1999.

Konsernets realiserte årsoverskudd for 1999 ble 3 403 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av resultatet etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98). På denne bakgrunn ble utbyttet fra Statoil for regnskapsåret 1999 fastsatt til 1 702 mill. kroner i Statoils ordinære generalforsamling 2000. Dette er en reduksjon på 548 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for 2000. Endringen medfører en netto reduksjon av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 548 mill. kroner.

Endringer i Statnett SFs brukerråd

Statnett SF ble etablert i 1992. Statnett eier ca 80 prosent av sentralnettsanleggene, deler av regionalnettet og i hovedsak alle overføringsforbindelsene til utlandet. Selskapet er systemansvarlig for det norske kraftsystemet og har ansvaret for å utvikle og drive sentralnettet. Videre har Statnett også ansvaret for tilretteleggingen av kraftutvekslingen med utlandet.

Som et av foretakets styringsfunksjoner ble det opprettet et brukerråd der de viktigste gruppene som bruker sentralnettet deltar. Målet med brukerrådet er å sikre brukerne reelt innsyn i foretakets virksomhet, samt være et supplement til myndighetenes monopolkontroll. Brukerrådet skal primært ta opp og behandle saker som er av stor økonomisk betydning for brukerne av sentralnettet. Brukerrådet er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 100 (1990-91) Omorganisering av Statkraft.

Det har vært en betydelig utvikling i kraftmarkedet siden 1992. Olje- og energidepartementet ser det nå som hensiktsmessig å foreta en nærmere presisering av brukerrådets arbeidsområde, samt gjennomføre mindre endringer av virkemåte og sammensetning i forhold til hva som er beskrevet i St.prp. nr. 100 (1990-91).

Brukerrådet har i dag fem medlemmer, og oppnevnes av foretaksmøtet for perioder på to år. Tre medlemmer oppnevnes etter innstilling fra Energiforsyningens Fellesorganisasjon (Enfo), ett medlem oppnevnes etter innstilling fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og ett medlem oppnevnes etter innstilling fra Forbrukerrådet. NHO innstiller normalt sin representant fra Prosessindustriens Landsforening (PIL).

Statnettkundenes Fellesorganisasjon (SFO) ble opprettet i 1993 av Statnetts direkte kunder for å ivareta medlemmenes felles forretningsmessige interesser overfor foretaket. SFO representerer de fleste produsentene og regionalnettseierne som er direkte tilknyttet sentralnettet. Til sammen står SFOs medlemmer i dag for om lag 80 prosent av sentralnettets inntekter. De øvrige direkte kundene representeres av PIL eller er uorganiserte. Olje- og energidepartementet legger nå opp til at SFO skal bli representert i brukerrådet.

Det er i dag ikke klare grenser for hvilke saker brukerrådet skal behandle. Olje- og energidepartementet ser det som hensiktsmessig å presisere de oppgavene som det er naturlig at brukerrådets arbeid skal omfatte. Målsetningen med brukerrådet er blant annet å bidra til effektiv kontroll av Statnetts monopolvirksomhet, jf. St.prp. nr. 100 (1990-91).

Etter Olje- og energidepartementets vurdering bør brukerrådet gis anledning til å uttale seg om saker av prinsipiell betydning for foretakets ansvar for sentralnettsordningen, kraftsystemplanleggingen og systemansvaret slik disse er regulert i myndighetenes rammevilkår overfor foretaket. Dette er oppgaver som er tillagt Statnett, og som er regulerte monopoloppgaver. Prinsippet om at brukerrådet primært skal ta opp og behandle saker som er av stor økonomisk betydning for brukerne av sentralnettet legges fortsatt til grunn.

Brukerrådets leder har i dag møte- og talerett i Statnetts styre. Styret behandler imidlertid også saker som ligger utenfor hva som etter Olje- og energidepartementets oppfatning er å anse som brukerrådets arbeidsområde. Styret bør ha anledning til å diskutere saker uten at brukerrådets leder er til stede. Olje- og energidepartementet legger derfor opp til å erstatte leders møte- og talerett med andre former for kontakt og informasjonsutveksling mellom brukerrådet og Statnetts styre. Dette skal sikre en tilfredsstillende dialog mellom brukerrådet og styret. Det skal også legges vekt på at eventuelle avvikende syn mellom flertall og mindretall i brukerrådet skal komme fram.

Statnett skal være en nøytral servicebedrift for brukerne av det norske kraftsystemet. Olje- og energidepartementet legger til grunn at foretakets brukerråd skal ha en aktiv og effektiv påvirkning på foretakets beslutninger knyttet til områdene som er nevnt ovenfor, samt fortsatt være et supplement til myndighetenes monopolkontroll. Den direkte klageadgangen til departementet opprettholdes.

Endringene som skissert over krever små endringer av Statnetts vedtekter. Det legges opp til at vedtektene endres og nytt brukerråd oppnevnes på foretaksmøtet i juni 2000.

Regjeringen legger opp til at Olje- og energidepartementet innenfor de skisserte prinsipper kan foreta endringer knyttet til brukerrådet i framtiden.

Utbyttepolitikk for Statkraft SF

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) ble det varslet at forslag om langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF ville bli fremmet på et senere tidspunkt.

I Budsjett-innst. S. I (1999-2000) ba flertallet i finanskomiteen om at forslag til langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF blir fremlagt senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. I Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000) ga flertallet i energi- og miljøkomiteen sin tilslutning til dette.

Regjeringen ser det som viktig å fastsette langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF, men har så langt ikke fått utredet og behandlet denne saken grundig nok på grunn av stort saksomfang. Regjeringen vil derfor komme tilbake med forslag til langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF i St.prp. nr. 1 (2000-2001).