3 Forslag under det enkelte departement
3.1 Utenriksdepartementet
Kap. 101 Utenriksstasjonene, post 01 Driftsutgifter,
Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post 01 Driftsutgifter,
Kap. 3101 Utenriksstasjonene, post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m.
Spesialutsendinger
Fra 15. oktober 2001 er det etablert en stilling som spesialutsending fra Forsvarsdepartementet ved EU-delegasjonen i Brussel. I den sammenheng foreslås det overført 2 mill. kroner fra Forsvarsdepartementet til Utenriksdepartementets budsjett, fordelt med 1,4 mill. kroner på kap. 101 Utenriksstasjonene, post 01 Driftsutgifter og 0,6 mill. kroner på kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post 01 Driftsutgifter.
Norges Bank tar sikte på å avvikle sin spesialutsendingsstilling ved EU-delegasjonen i Brussel fra sommeren 2002. Lønns- og driftsutgiftene knyttet til stillingen for et halvt år er beregnet til 840 000 kroner. Midler til denne stillingen inngår både på utgifts- og inntektssiden under Utenriksdepartementets budsjett. Det fremmes derfor forslag om at bevilgningen under kap. 3101, post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m. reduseres med 840 000 kroner, og at utgiftene under kap. 101 og 102 reduseres tilsvarende, med hhv. 640 000 kroner under kap. 101, post 01 Driftsutgifter og 200 000 kroner under kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post 01 Driftsutgifter.
Netto økning under kap. 101, post 01 utgjør etter dette 760 000 kroner og under kap. 102, post 01 400 000 kroner.
Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon, post 01 Driftsutgifter
Det foreslås å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner. Tilleggsbehovet er blant annet knyttet til Prinsessens bryllup i Trondheim. I tillegg ser det ut til å bli flere besøk enn vanlig der Statsministeren er vert, og det er planlagt ett statsbesøk mer enn normalt til Norge i 2002.
ODA-godkjent bistand
Kap. 152 Regionbevilgning for Asia
Regionbevilgningen for Asia foreslås tilsammen økt med 39,3 mill. kroner. Bevilgningsforslagene har blant annet sammenheng med at tiltak knyttet til enkelte næringslivsordninger og miljøbevilgningen skal dekkes over regionbevilgningen. I tillegg har det funnet sted store politiske endringer i Asia i løpet av det siste halvåret. Situasjonen i Afghanistan i kjølvannet av 11. september 2001 hadde blant annet stor innvirkning på Pakistan. Det er derfor lagt opp til å doble støtten til landet. Videre spiller Norge en sentral rolle i arbeidet med å finne en politisk løsning i Sri Lanka. Øst-Timor er på vei til å bli en selvstendig stat, og det anses som viktig å støtte landet i denne kritiske fasen.
Post 70 Helse og utdanning m.v., kan overføres
Det foreslås å øke bevilgningen med 11 mill. kroner, blant annet for å gi støtte til utdanning i Pakistan. Utdanning er viktig for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene.
Post 72 Økonomisk utvikling og handel, kan overføres
Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner. Det er store utfordringer knyttet til situasjonen for de fattigste i Asia, med bl.a. høy arbeidsløshet. Midlene vil særlig bli brukt til tiltak i Sri Lanka og Øst-Timor.
Post 73 Miljø og energi, kan overføres
Det foreslås å øke bevilgningen med 4,3 mill. kroner. I flere land i regionen mangler mer enn halvparten av befolkningen tilgang til rent vann og sanitær infrastruktur. Midlene vil blant annet bli brukt til miljø- og energitiltak på Øst-Timor.
Post 74 Godt styresett, kan overføres
Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner. Regionen har gjennomgående demokratisk valgte nasjonalforsamlinger, men korrupsjon er utbredt og menneskerettighetssituasjonen er svak i mange av landene. Midlene vil særlig bli benyttet i Sri Lanka, Pakistan og Øst-Timor.
Post 75 Regionalt samarbeid, kan overføres
Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner. Asia står overfor utfordringer som det er behov for å møte også på det regionale plan. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til demokratitiltak, arbeidet med menneskerettigheter og miljøspørsmål.
Post 76 Tiltak under utfasing, kan overføres
Det foreslås å øke bevilgningen med 8 mill. kroner for å følge opp avtaler i land hvor stat-til-stat-bistand vil bli faset ut, som f.eks. Laos og Kambodsja.
Kap. 161 Næringsutvikling
Post 90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland
NORFUND har for inneværende år fått utbetalt 276,25 mill. kroner av de bevilgede 307,5 mill. kroner i grunnfondskapital. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslo Regjeringen en bevilgning på 276,25 mill. kroner. Det er etter Regjeringens vurdering ikke behov for ytterligere tildelinger til NORFUND i 2002. Posten foreslås derfor redusert med 31,25 mill. kroner.
Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati
Post 70 Fred, forsoning og demokrattiltak, kan overføres
Arbeidet med fredsprosessen i Sudan er inne i en avgjørende fase. Norge er sterkt engasjert i prosessen som leder for Sudan-komiteen i partnerforumet til den regionale organisasjonen IGAD. Det er særlig behov for økte ressurser i forbindelse med etableringen av den internasjonale overvåkningen av våpenhvilen i Nuba-fjellene, hvor Norge bidrar med lederen for operasjonen samt to militære og tre sivile observatører. Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.
Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak
Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres
Det foreslås at det omdisponeres 32,05 mill. kroner fra kap. 166, post 70 til andre bistandsformål.
Kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningene på denne posten består av utgifter i Norge som etter OECD/DACs regelverk kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av statlige mottak jf. omtalen under kap. 520, post 21 i avsnitt 3.5. Videre er prognosene for antall asylsøkere og flyktninger fra såkalte ODA-godkjente land som har vært i landet i mindre enn ett år endret. Dette medfører økte ODA-godkjente utgifter på 166,7 mill. kroner, jf. omtalen under kap. 3520, post 4.
I tillegg foreslår Regjeringen at bevilgningen til transport av flyktninger til og fra Norge økes med 12 mill. kroner, jf. omtale under kap. 521, post 75 og kap. 3521, post 3. Disse utgiftene er også ODA-godkjente.
Som følge av ovennevnte utgiftsøkninger, foreslås bistandsrammen økt med til sammen 178,7 mill. kroner under kap. 167, post 21. De samlede bevilgningene til øvrige ODA-godkjente bistandsformål forblir uendret.
Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner
Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres
Styret i Nordisk utviklingsfond har vedtatt en noe endret innbetalingsplan til fondet enn tidligere forutsatt. Dette medfører ingen endringer i samlet innbetaling for perioden som helhet. Den norske andelen øker imidlertid med 20 mill. kroner til om lag 87,5 mill. kroner i 2002. Bevilgningen foreslås derfor økt med 20 mill. kroner.
Andre saker
Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak
Under behandlingen av Utenriksdepartementets budsjett for 2002, jf. St.prp. nr. 1, Budsjett-Innst. S. nr. 3 (2001-2002), ba Stortinget om at det blir foretatt en vurdering av mulighetene for å etablere en prøveordning med et revolverende investeringsfond og at saken omtales i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Regjeringen har merket seg at Stortinget har bedt om at det blir foretatt en vurdering av mulighetene for å etablere en prøveordning med et revolverende investeringsfond for bioenergi og andre fornybare energikilder overfor Russland. Dette spørsmålet er nå til vurdering i de berørte departementer.
Europaprogrammet
Stortinget har bedt Regjeringen, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, om å vurdere hvordan Stiftelsen Europaprogrammet kan få mer stabile rammebetingelser.
Som anført i St.prp. nr. 1 (2001-2002) er Utenriksdepartementet i ferd med å gjennomføre en forsterket strategisk satsing på europaforskning, noe som blant annet medfører at bevilgningen til utenrikspolitisk forskning og utvikling er økt med 1 mill. kroner i 2002 til 9,5 mill. kroner. Fra denne posten er det bevilget 3 mill. kroner til drift av Europaprogrammet i 2002. Utover dette har departementet invitert forskningsinstitusjoner o.l., herunder Europaprogrammet, til å søke midler fra nevnte post til europarelaterte utredninger i 2002. Departementet vil med midler fra nevnte post i 2002 også utlyse to strategiske instituttprogrammer i samsvar med Norges Forskningsråds retningslinjer. Europaprogrammet vil kunne søke disse. Strategiske instituttprogrammer skal over en lengre periode (3-5 år) sikre de utvalgte institusjoner langsiktig kompetanseoppbygging, fremme forsknings- og forskerkvalitet, fremme internasjonalt samarbeid og samarbeid med universitets- og høyskolesektoren. Departementet vil dessuten gå inn for å sikre Europaprogrammet stabile rammebetingelser ved å innlemme Stiftelsen i ordningen med grunnbevilgning gjennom Norges Forskningsråd. Ordningen praktiseres etter etablerte retningslinjer og omfatter de utenrikspolitiske instituttene som finansieres over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett.
Generalkonsulatet i Rotterdam
Etter en vurdering av tilstedeværelsen i enkelte land og regioner ble generalkonsulstillingen ved generalkonsulatet i Rotterdam inndratt i 2001, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001). Stillingen som utsendt konsul vil bli avviklet inneværende år og generalkonsulatet omgjort til et valgkonsulat under ledelse av honorær generalkonsul.
3.2 Utdannings- og forskningsdepartementet
Kap. 202 Læringssenteret
Post 01 Driftsutgifter
Som oppfølging av arbeidet med elektroniske kunnskapskilder på norsk, foreslår Regjeringen at det blir opprettet en internettbasert kunnskapsportal. Dette vurderes å være en effektiv måte å sammenstille offentlige og private kunnskapskilder.
Tiltaket foreslås organisert som et særskilt prosjekt som legges til Nasjonalbiblioteket og Læringssenteret i fellesskap. Det foreslås at det totalt bevilges 7 mill. kroner til prosjektet i 2002, hvorav 3,5 mill. kroner til Læringssenteret. Det vises til nærmere omtale under kap. 326 på Kultur- og kirkedepartementets område.
Kap. 221 Grunnskolen
Post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen
Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningen på posten redusert med 12,8 mill. kroner under forutsetning av at opplæringstilbudet ikke skulle svekkes. Seneste anslag for bevilgningsbehovet på posten viser at tilbudet kan videreføres med uendrede satser innenfor gjeldende budsjettramme.
Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet at det ville bli foretatt en justering av investeringsrammen til de kommuner som ikke hadde ferdigstilt permanente lokaler innen 31. desember 2000. En undersøkelse foretatt av Utdannings- og forskningsdepartementet gir grunnlag for å nedjustere investeringsrammen med samlet 64,861 mill. kroner for de kommunene som ikke hadde ferdigstilt permanente lokaler innen fristen. Det legges til grunn at reduksjonen foretas med virkning fra og med 2002, og dermed ikke gis tilbakevirkende kraft. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen til investeringskompensasjon med 6,982 mill. kroner i 2002.
Kap. 223 Videregående opplæring
Post 60 Tilskudd til landslinjer - innlemming i rammetilskuddet og bevilgningsøkning
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ber flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Regjeringen om å komme tilbake med en total gjennomgang av tilskuddsordningen for landslinjene i Revidert nasjonalbudsjett 2002.
En arbeidsgruppe med representanter fra Utdannings- og forskningsdepartementet og fylkeskommunenes nasjonale samordningsutvalg for tilbud i videregående opplæring har utarbeidet en rapport om landslinjeordningen. Arbeidsgruppen anbefaler at det øremerkede tilskuddet til landslinjer innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene, og at tilbudet organiseres som for de landsdekkende tilbud i små fag. Det er innhentet synspunkter fra fylkeskommunene, berørte bransjer og partene i arbeidslivet.
Bransjeorganisasjonene og partene i arbeidslivet uttrykker i overveiende grad skepsis til fylkeskommunenes evne og vilje til å videreføre tilbudet ved landslinjene, og mener at statlig styring er nødvendig for å sikre opplæringstilbudene. Kommunenes Sentralforbund stiller seg positiv til å innlemme tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene.
Regjeringen legger vekt på at fylkeskommunene, gjennom opplæringsloven, er pålagt ansvaret for å dimensjonere tilbudet i videregående opplæring i tråd med søkernes ønsker og samfunnets behov. Slik landslinjeordningen fungerer i dag, følger ressursene bestemte elevplasser. Dette kan føre til en lavere utnyttelse av kapasiteten enn ønskelig og en lokalisering av tilbudene som ikke er i tråd med søkernes ønsker. Ved å legge til rette for å organisere landslinjetilbudene innenfor den fylkeskommunale samarbeidsordningen om landsdekkende tilbud, vil ressursene kunne følge eleven - også på tvers av fylkesgrenser. Dette vil i større grad legge til rette for en optimal ressursutnyttelse og dynamisk utvikling av tilbudene i videregående opplæring.
I tråd med arbeidsgruppens anbefaling foreslår Regjeringen å innlemme tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra og med høsten 2002. Regjeringen foreslår samtidig å reversere budsjettreduksjonen på 29,4 mill. kroner som ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002. Dette innebærer at dimensjoneringen av landslinjetilbudet i 2002 kan videreføres på samme nivå som i 2001.
På denne bakgrunn foreslås det at kap. 223, post 60 reduseres med 28,2 mill. kroner. Samtidig foreslås det at rammetilskuddet til fylkeskommunene over kap. 572, post 60 økes med 57,6 mill. kroner. Tilskuddet til landslinjer vil etter dette utgjøre totalt 139,2 mill. kroner i 2002, dvs. en økning på 29,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002.
Post 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer
Det anslås et merbehov på 8,5 mill. kroner som følge av at kontingenter til EUs utdanningsprogrammer for 2002 vil bli høyere enn tidligere anslått. Endringen skyldes i hovedsak etterberegning på bakgrunn av EØS-regnskapet for 2000. I tillegg ble 3 mill. kroner i utgifter til nasjonale eksperter ikke innarbeidet i saldert budsjett for 2002. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 11,5 mill. kroner.
Kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring
Post 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen
Ila landsfengsel og sikringsanstalt ble omgjort til forvaringsanstalt fra 1. januar 2002. Mange av de forvaringsdømte mangler formell skolegang. Dette medfører at det blir flere innsatte med særlige behov for opplæring. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 2,1 mill. kroner.
Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring
Post 21 Driftsutgifter
Som et ledd i Regjeringens arbeid med å modernisere, effektivisere og forenkle offentlig sektor vil departementet bruke noe midler innenfor gjeldende bevilgning til å gjennomføre et utredningsarbeid knyttet til modernisering av rammebetingelsene for grunnopplæringen.
Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå
Post 01 Driftsutgifter
Det har de senere år vært ført forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune om overtagelse av Ørland meieriskole, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Forhandlingene har ikke ført frem. Sør-Trøndelag fylkeskommune har besluttet at den videre utvikling av et næringsmiddelfaglig opplæringstilbud bør skje i tilknytning til Ladejarlen videregående skole. Opplæringstilbudet skal også samordnes med det næringsmiddelfaglige miljøet ellers i Trondheimregionen. På denne bakgrunn foreslås det at Ørland meieriskole nedlegges fra 1. august 2002, jf. forslag til romertallsvedtak. Endringen vil ikke medføre budsjettmessige endringer i 2002.
Nedleggelse av Ørland meieriskole vil medføre at til sammen 4 personer må fratre sine stillinger med virkning fra 1. august 2002. De ansatte har mottatt varsel om fratredelse.
Tilskudd til lærebedrifter
Fra og med 2002 er det finansielle ansvaret for tilskudd til lærebedrifter i sin helhet overført fylkeskommunene gjennom innlemming av det øremerkede tilskuddet på kap. 234, post 70 i rammetilskuddet. Samtidig er tilskuddsordningen forenklet. Det beløpet som ble innlemmet i rammetilskuddet i 2002, var imidlertid lavere enn det faktiske forbruket i 2001, og satsene for tilskudd til lærebedrifter ble redusert i forhold til 2001. Regjeringen foreslår i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene over kap. 572, post 60 med 37,6 mill. kroner. Tilskuddssatsene til lærebedrifter vil bli oppjustert i forhold til dette. Det vises for øvrig til omtale under kap. 572, post 60 under Kommunal- og regionaldepartementet.
Kap. 240 Private skoler m.v.
Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning
Justering av tilskuddssatser
Utgifter til pensjonsinnskudd i private grunnskoler skal iht. privatskoleloven kap. 6 § 26 dekkes med 100 pst. av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler. På bakgrunn av nytt tallmateriale fra Statens pensjonskasse foreslås det som følge av dette at bevilgningen økes med 5 mill. kroner.
Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere tilbake til justering av tilskuddssatsene til private skoler etter lønnsoppgjøret for 2002.
Økt timetall i norsk
I statsbudsjettet for 2002 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 100 mill. kroner som kompensasjon for at timetallet for 2. - 4. klasse ble økt med en time fra høsten 2002. 1,7 pst. av elevene i grunnskolen går i private skoler. For å kompensere privatskolene for økningen i timetall, foreslås det at posten økes med 1,7 mill. kroner.
Arealtilskudd til skolebygg
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 samtykket Stortinget i at det kunne gis tilsagn om arealtilskudd til kirke- og skolebygg på henholdsvis 3 mill. kroner ut over bevilgningen på kap. 210, post 75 Tilskudd til private skole- og kirkebygg, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Det er ikke bevilget midler til tilskuddsordningen for 2002.
I retningslinjene for tilskudd til kirkebygg heter det at:
«Det ikke gis tilskudd før søker har dokumentert midlertidig brukstillatelse fra bygningsrådet eller framlagt skjøte ved kjøp.»
Høsten 2001 ble praksis endret ved at slik dokumentasjon også ble krevd i forbindelse med behandling av søknad om tilsagn til arealtilskudd. Som følge av dette har Utdannings- og forskningsdepartementet mottatt klage fra to private skoler vedrørende avslag på søknad om arealtilskudd. Klagerne kunne legge fram dokumentasjon i samsvar med departementets nye praksis innen en rimelig frist etter at de ble oppmerksom på dette. Grunnleggende forvaltningsprinsipper om forutsigbarhet og veiledningsplikt etter forvaltningsloven tilsier at ovennevnte klager bør tas til følge. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 240, post 70 med 1,196 mill. kroner.
Kap. 253 Folkehøgskoler
Post 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler
I tilknytning til avtalen om endringer i arbeidstidsavtalene for lærere og skoleledere 13. oktober 2001 ble det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) orientert om at det også måtte forhandles frem en ny arbeidstidsavtale for folkehøgskolene.
Ny arbeidstidsavtale for lærere ved folkehøgskolene ble inngått 22. april 2002 med virkning fra 1. august 2002. Avtalen inneholder de samme momenter som for lærerne i grunn- og videregående skole. Folkehøgskolenes lærere og skoleledere har fått 3 lønnstrinn på hovedlønnstabellen. Dette er finansiert ved økt leseplikt, reduserte timelønnssatser for tilfeldige vikartimer, og vikarplikt for skoleledere. Lærernes årsverk i folkehøgskolen er annerledes sammensatt enn i skoleverket for øvrig. Av hensyn til folkehøgskolenes egenart har det i tillegg til økt leseplikt vært nødvendig å omfordele noe tid til undervisning fra andre arbeidsoppgaver. Det er forutsatt at de seniorpolitiske tiltakene, som innebærer at leseplikten reduseres for lærere som er 58 år og eldre, vil bli finansiert av staten. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 0,4 mill. kroner.
Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring
Post 72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk Fredssenter og Studiesenteret Finnsnes
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ber kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Regjeringen prioritere videre drift ved Studiesenteret Finnsnes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. Regjeringens utgangspunkt er at staten finansierer desentralisert utdanning gjennom de statlige høgskolene. En av forutsetningene for å etablere slike studietilbud gjennom universitet og høgskoler, er at de skal være midlertidige. Etablering av lokale studiesentra med statlig finansiering vil kunne medføre at en mister den ønskede fleksibiliteten i forhold til skiftende regionale behov. Statens andel av finansieringen av desentraliserte studietilbud bør fortsatt kanaliseres gjennom universiteter og høgskoler. Regjeringen finner på denne bakgrunn ikke å kunne prioritere videre støtte til Studiesenteret Finnsnes.
Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet
Post 21 Særskilte driftsutgifter
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ber kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at Regjeringen i løpet av våren 2002 kommer tilbake med en orientering om erfaringer knyttet til Kompetanseutviklingsprogrammet.
Myndighetene og partene i arbeidslivet har sammen utarbeidet vilkår for å få støtte fra programmet. Hovedmålsettingene er å bidra til å gjøre private og offentlige virksomheter bedre i stand til å identifisere, uttrykke og oppfylle sine kompetansebehov. Det legges vekt på å videreutvikle arenaer for samarbeid mellom aktører på arbeidslivssiden og utdanningssiden, samt å utvikle etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset behovene i arbeidslivet. Det er et mål at prosjektene som mottar støtte, skal bidra til nyskaping og ha lærings- og overføringsverdi utover det enkelte prosjekt. Utviklingsprosjektene må være forankret i arbeidslivet, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker.
Det er oppnevnt et programstyre for programmet etter forslag fra partene i arbeidslivet og berørte departementer. Sekretariatet for programmet er lagt til Voksenopplæringsinstituttet (VOX).
Hittil er det bevilget om lag 250 mill. kroner til Kompetanseutviklingsprogrammet, fordelt med 50 mill. kroner i 2000 og 100 mill. kroner i 2001 og i 2002. Programmet mottok til sammen om lag 1 200 søknader i 2000 og 2001. I 2001 ble 40 prosent av søknadene innvilget. Det har i 2002 kommet inn i underkant av 700 søknader. Disse vil bli behandlet sommeren 2002. Både innsendte og innvilgede søknader viser spredning i forhold til geografisk område, utdanningsnivå, bransje og sektor. Andelen søknader fra privat sektor har økt fra 2001.
Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Forskningsstiftelsen FAFO har fått i oppdrag å foreta både underveisevaluering og sluttevaluering av programmet. Våren 2002 ble den andre underveisrapporten fra evalueringen ferdigstilt. Evalueringsrapportene benyttes aktivt for å justere programmets innretning underveis.
Ifølge evalueringsrapporten er gjennomføringen av Kompetanseutviklingsprogrammet så langt i tråd med målsettingene. Under følger noen hovedmomenter fra rapporten:
Prosjektene kan i stor grad sies å reflektere arbeidslivets behov. De har ført til nye og mer skreddersydde opplæringstilbud, og til at eksisterende kurs og utdanning er blitt mer tilgjengelig lokalt og på arbeidsplassen.
Midlene innenfor programmet utfyller andre støtteordninger og utløser ny aktivitet. Aktørene fremhever at midlene er avgjørende for at prosjektene kan gjennomføres.
Mange deltakere har fått økt sin formelle kompetanse gjennom prosjektene.
Over halvparten av prosjektene har som hovedformål å øke læring på arbeidsplassen.
Prosjektene bidrar positivt til å skape og utvikle samarbeidsarenaer mellom utdanningstilbydere og etterspørrere.
Det påpekes at en del virksomheter har behov for å bli bedre i stand til å identifisere og uttrykke sine kompetansebehov. Virksomheter med liten tradisjon for å vektlegge kompetanseutvikling, er underrepresentert i søkermassen til programmet. Det kan derfor være grunn til å rette mer oppmerksomhet mot disse bransjene.
Prosjekter som aktivt tar i bruk arbeidsplassen som læringsarena (oppgaver, utstyr, kollegaer, ledere m.v.) fungerer bedre enn tradisjonell kursvirksomhet som gjøres tilgjengelig på arbeidsplassen.
Bruk av IKT til opplæringsformål fungerer best i kombinasjon med andre læringsformer, mens rene IKT-baserte opplegg uten fysiske samlinger kan gi motivasjonsproblemer.
De fleste prosjektene har overføringsverdi i den forstand at liknende opplegg er mulig å gjennomføre i andre virksomheter.Det er imidlertid nødvendig å utvikle og systematisere arbeidet med erfaringsspredning.
Bygg i universitets- og høgskolesektoren
Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til en samlet behovsvurdering av nybygg, tilbygg og ombygginger ved universiter og høgskoler i statsbudsjettet for 2003.
Høgskolen i Østfold
I statsbudsjettet for 2002 er det over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett bevilget 7 mill. kroner til nybygg for Høgskolen i Østfold. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet at en ville komme tilbake til Stortinget med endelig kostnadsramme etter gjennomført kvalitetssikring, jf. retningslinjer for kvalitetssikring av store prosjekter for store statlige investeringer. Kostnadsrammen er på 574 mill. kroner med et sannsynlighetsnivå på 85 pst. for ikke å få overskridelser. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.
Informatikkbygget Gaustabekkdalen, Universitetet i Oslo
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 fattet Stortinget følgende vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002):
«Stortinget ber Regjeringen om at IFI II-bygget nå betraktes som et ordinært statlig byggeprosjekt. Stortinget ber videre Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme med en avklaring av finansieringsbehovet for IFI II-bygget.»
Universitetet i Oslo har lagt fram et romprogram for nybygget. Dette er på 17 000 m2 netto. Økningen i forhold til de opprinnelige anslagene fra 1998/99 skyldes en sterk økning i etterspørselen etter kompetanse på området, som bl.a. har ført til at universitetet etablerer et profesjonsstudium innenfor IKT. I tillegg er det behov for bedre sikring av universitetets sentrale IT-utstyr som også har viktige nasjonale funksjoner. Forprosjektet, som vil danne grunnlag for prosjektets kostnadsramme, forventes ferdigstilt høsten 2003. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.
Studentsenteret ved Universitetet i Bergen
Statsbygg har kontrahert prosjekteringsgruppe for Studentsenteret. Forprosjekt, som vil danne grunnlag for prosjektets kostnadsramme, vil være klar våren 2003.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Stortinget har samtykket i at universitetene og Norges landbrukshøgskole kan nytte inntekter av salg av eiendommer til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved samme institusjon, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), vedtak II nr. 4. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har solgt eiendommer i forbindelse med avvikling av sine anlegg på Rosenborg. Universitetet vil nytte bl.a. salgsinntekter til å realisere et nybygg på Dragvoll for psykologisk institutt, som flytter fra leide lokaler på Lade.
Norges Musikkhøgskole
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:
«Komitéen vil presisere at det er viktig å forhindre at Musikkhøgskolens byggeprosjekt stanser opp, og vil be Regjeringen vurdere å foreslå midler til videre prosjektering og byggestart i revidert nasjonalbudsjett. Fremdrift i byggeprosjektet er også en forutsetning for at NRK skal få frigjort den tomten som tidligere ble tildelt Musikkhøgskolen, og som det i dag er en statlig innsigelse på.»
Høgskolen er i dag lokalisert på Majorstua og Carl Berners plass i Oslo. Samlokalisering på Majorstua vil gi positive gevinster i form av rasjonell drift og arealbesparelser. Det ble i 2001 bevilget 7 mill. kroner for å føre prosjektet frem til forprosjekt. Forprosjektet er nå ferdigstilt. Kostnadsrammen for utbyggingen er på 271 mill. kroner, med et sannsynlighetsnivå på 85 pst. for ikke å få overskridelser.
Høgskolen i Nesna
Statsbygg har igangsatt arbeid med prosjektering av nybygg. Siktemålet er at forprosjektet for Høgskolen i Nesna blir ferdig ved årsskiftet 2002/2003.
Høgskolen i Vestfold
Utdannings- og forskningsdepartementet har i januar 2002 gitt Statsbygg i oppdrag å videreføre samlokaliseringsprosjektet for Høgskolen i Vestfold. Departementet er kjent med at Statsbygg prioriterer midler på sin prosjekteringsbevilgning til å føre prosjektet fram til forprosjekt.
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Statsbygg er gitt i oppdrag å starte planleggingen av ett eller flere bygg for Høgskolen i Sogn og Fjordane i Sogndal. Høgskolens virksomhet i Sogndal er i dag spredt på 7 - 8 bygninger. Formålet med byggeprosjektet er å få mer hensiktsmessige lokaler for høgskolens virksomhet i Sogndal.
Høgskolen i Bergen
Det vises til Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettområde for omtale av kjøp av tomt til byggeprosjektet ved Høgskolen i Bergen. Videre planlegging av byggeprosjektet vil starte opp så snart tomtespørsmålet er avklart.
RiT 2000
Regjeringen har i St.prp. nr. 53 (2001-2002) gått inn for å opprettholde lokalisering på Øya for universitetsklinikken i Trondheim, samt at fase 1 skal igangsettes i tråd med tidligere fullmakt fra Stortinget, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2001).
Det foreslås en nedsettelse av kap. 739, post 76 under Helsedepartementets ansvarsområde, begrunnet i forsinket oppstart, jf. omtale under Helsedepartementet. Rekkefølgen på igangsetting av sentrene i fase 1 planlegges endret slik at Laboratoriesenteret - som har en meget stor andel universitetsarealer - kan bli forsert i forhold til tidligere planlagt fremdrift. Det foreslås ikke nå en endring i bevilgningene under Utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde.
Endring i rutiner knyttet til omlegging til nettobudsjettering ved statlige og vitenskapelige høgskoler
Norges handelshøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Stavanger ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2002. Det innebærer at rutinene for innbetalinger knyttet til arbeidsgiveravgift og avsetning til feriepenger blir endret. Utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2001- 2002) at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ville komme tilbake til en engangsbevilgning knyttet til disse forholdene.
Arbeidsgiveravgift og feriepenger
Arbeidsgiveravgiften for siste termin 2001 posteres i 2002, samtidig som høgskolene må avsette midler til arbeidsgiveravgift for 2002. Dette innebærer et engangsbehov for midler til betaling av arbeidsgiveravgift for en ekstra termin i 2002. Videre skal høgskolene i 2002 utbetale feriepenger opptjent i 2001 og samtidig avsette midler for å dekke feriepenger som utbetales i 2003. Feriepenger opptjent i 2001 og arbeidsgiveravgift 6. termin 2001 foreslås derfor etterbevilget i 2002 som følger:
Tabell 3.1 Bevilgningsendringer i forbindelse med overgang til nettobudsjettering (i 1 000 kr)
Kap. | Høgskole | Feriepenger | Arbeidsgiveravgift | Sum |
264 | Norges handelshøgskole | 12 995 | 2 347 | 15 342 |
268 | Norges idrettshøgskole | 6 859 | 1 262 | 8 121 |
278 | Norges landbrukshøgskole | 27 557 | 5 064 | 32 621 |
274 | Høgskolen i Agder | 30 729 | 5 859 | 36 588 |
274 | Høgskolen i Bodø | 16 209 | 3 020 | 19 229 |
274 | Høgskolen i Oslo | 44 182 | 8 539 | 52 721 |
274 | Høgskolen i Stavanger | 29 945 | 5 394 | 35 339 |
Sum | 168 476 | 31 485 | 199 961 |
Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKU)
Et uavhengig organ for akkreditering og evaluering, Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKU), skal etableres i løpet av høsten 2002. Et interimstyre er oppnevnt ved kongelig resolusjon, og dette skal virke ut året. Organet skal ligge i Oslo. Etableringen gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer i 2002. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.
Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
Post 70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning
Utdannings- og forskningsdepartementet har, som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002), forhandlet frem nye avtaler med NSB, Hurtigruta og Nord-Norge Bussen om student- og elevmoderasjoner. De nye avtalene gjelder ut 2002, og er inngått som fastprisavtaler med utbetaling av hele tilskuddsbeløpet innenfor budsjettåret. De tidligere avtalene med Hurtigruta og Nord-Norge Bussen er refusjonsavtaler basert på antall solgte billetter. Omleggingen medfører en budsjettmessig faseforskyvning i 2002 knyttet til utbetalinger i henhold til tidligere refusjonsavtaler. På denne bakgrunn foreslås en engangs tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner i 2002.
Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid
ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) har behov for å oppgradere IT-systemene for å kunne opprettholde og videreutvikle informasjonstjenester for unge som er interessert i å ta utdanning i utlandet. Det foreslås et engangstilskudd på 1,5 mill. kroner til formålet.
Kap. 279 Norges veterinærhøgskole
Post 01 Driftsutgifter
Dyrepleierstudiet
Utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) at dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole vil bli utvidet fra ett til to år fra høsten 2002. Utvidelsen er imidlertid i samråd med Norges veterinærhøgskole blitt utsatt til høsten 2003.
Den økonomiske situasjonen ved Norges veterinærhøgskole
Norges veterinærhøgskole har de siste årene hatt et aktivitetsnivå som har vært høyere enn det budsjettet har gitt rom for. Utdannings- og forskningsdepartementet har tidligere frafalt kravet om innsparing for budsjetterminen 2001, jf. omtale i St.prp. nr. 84 (2000-2001), og vil også frafalle kravet om innsparing for budsjetterminen 2002.
Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
Post 01 Driftsutgifter
Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM)
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:
«Komiteen har merket seg at Regjeringen varsler at NAROM vil bli evaluert i 2002. Komiteen vil understreke viktigheten av en slik evaluering, men vil også understreke behovet for at den gjøres raskt og slik at resultatet kan legges til grunn for forslaget til bevilgning for NAROM i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.»
Arbeidet med evalueringen av NAROM er igangsatt. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2003.
Tannlegeutdanningen
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgene merknad:
«For å øke tilgangen på tannleger må kapasiteten økes både på kort og lang sikt. Å øke kapasiteten på de eksisterende profesjonsstudier må prioriteres. Komitéen ber med bakgrunn i dette Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 å komme tilbake med en plan for hvordan tannlegedekningen kan bedres.»
Videre uttaler et flertall i komiteen
«at det i denne sammenheng må vurderes både tiltak for økt opptakskapasitet ved de nåværende odontologiske fakulteter og mulighetene for å starte tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø.»
Tilsvarende har sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) bedt om en snarlig avklaring av behovet for utdanningskapasitet, og at økningen starter raskt.
Regjeringen går inn for en opptrapping av utdanningskapasiteten i odontologi i årene framover. I inneværende år settes det av 3,4 mill. kroner til utvidet kapasitet på lisensprogram for tannleger fra land utenfor EØS-området, jf. omtale under kap. 701 på Helsedepartementets område.
Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2002-2003) komme tilbake til den videre økning av studieplasser i Norge og vil i denne forbindelse prioritere tannlegeutdanning i Tromsø.
Kap. 282 Privat høgskoleutdanning
Post 70 Tilskudd
Diakonhjemmets høgskolesenter har fått tildelt 8 studieplasser i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse. Høgskolesenteret har kapasitet og søkergrunnlag til å ta opp flere studenter innen psykisk helsearbeid. Det foreslås å opprette 18 nye studieplasser i psykisk helsearbeid ved høgskolesenteret. På denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner.
Avhending av statlige verdier fra Norges forskningsråd til stiftelsen NORSAR
Stortinget har gitt samtykke til avhending av statlige verdier fra Norges forskningsråd til stiftelsen NORSAR, jf. St.prp. nr. 15 (2000-2001) og Innst. S. nr. 84 (2000-2001). Utdannings- og forskningsdepartementet opplyste i St.prp. nr. 15 (2000-2001) at en ville komme tilbake til avhendingen av byggetrinn III i Granaveien 33, som Forskningsrådet ønsket å overføre vederlagsfritt til NORSAR, når det var nedskrevet til null i Forskningsrådets regnskap. Byggetrinn III er nedskrevet til null i Forskningsrådets regnskap for 2001.
Utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til å overføre byggetrinn III i Granaveien 33 på Kjeller vederlagsfritt til NORSAR, jf. forslag til romertallsvedtak.
Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak
Post 01 (Ny) Driftsutgifter
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak
Post 01 (Ny) Inntekter ved oppdrag
UNESCO (FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap og kultur) er et samarbeidsorgan for regjeringene i de 188 medlemslandene, og et møtested for fagfolk innenfor de respektive samarbeidsområdene.
Kulturdepartementet har siden 1989 hatt samordningsansvaret for UNESCO-saker. Denne organisatoriske løsningen atskiller seg fra modellen i våre nordiske naboland, der UNESCO er forankret i utdanningsdepartementene.
I 2001 ble det på initiativ fra Kulturdepartementet foretatt en gjennomgang av det norske UNESCO-arbeidet i regi av Statskonsult. Som et ledd i oppfølgingen av rapporten foreslår Regjeringen å flytte koordineringsansvaret for UNESCO-arbeidet fra Kultur- og kirkedepartementet til Utdannings- og forskningsdepartementet. UNESCOs program og budsjett reflekterer en hovedsatsing på «Utdanning for alle», og mer enn 60 pst. av UNESCOs budsjett er i dag innrettet mot utdannings- og vitenskapsområdet.
Sekretariatsfunksjonen til kommisjonen vil bli innlemmet i Utdannings- og forskningsdepartementet så snart det er praktisk mulig etter 1. juli 2002. Plikter og rettigheter for medarbeidere med tilsettingsforhold i sekretariatet vil bli ivaretatt i henhold til gjeldende regelverk. Fra og med 2003-budsjettet vil driftsbevilgningen bli overført til kap. 200.
Overføringen medfører at bevilgninger under kap. 301 og kap. 3301 på Kultur- og kirkedepartementets budsjett overføres i sin helhet til Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett fra og med 2003-budsjettet.
Det foreslås på denne bakgrunn følgende:
Kap. 288, ny post 01 bevilges med kroner 2 250 000 mot tilsvarende reduksjon på kap. 301, post 01.
Kap. 288, post 21 økes med kroner 328 000 mot tilsvarende reduksjon på kap. 301, post 21 (kroner 236 000) og 75 (kroner 92 000).
Kap. 3288, ny post 01 bevilges med kroner 236 000 mot tilsvarende reduksjon på kap. 3301, post 02.
Det foreslås at Utdannings- og forskningsdepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen på kap. 288, post 21 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3288, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.
Regjeringen vil eventuelt komme tilbake med forslag til endringer i nysalderingsproposisjonen dersom det oppstår en differanse mellom anslått regnskap og endelig regnskap per 1. juli 2002.
I det videre arbeidet vil Utdannings- og forskningsdepartementet legge vekt på å styrke samordningen mellom de ulike departementene som arbeider innenfor UNESCOs ulike saksområder. Økt norsk innsats mot UNESCO sentralt er viktig i det pågående reformarbeidet i organisasjonen. Målsettingen er sterkere fokusering, bedre koordinering og mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser.
Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
Post 01 Driftsutgifter
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å innføre månedlig utbetaling av studiestøtte fra undervisningsåret 2002-2003. Det ble lagt til grunn en netto innsparing på 23 mill. kroner i saldert budsjett 2002 på kap. 2410, post 72. Nettovirkningen er summen av en reduksjon på 26 mill. kroner på kap. 2410, post 72 og en økning på 3 mill. kroner på kap. 2410, post 01. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2410, post 01 med 3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 2410, post 72.
Post 50 (Ny) Avsetning til utdanningsstipend
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å innføre en ny modell for studiefinansiering fra undervisningsåret 2002-2003. Fra 1. november 2002 økes stipendandelen fra 30 pst. til 40 pst. av kostnadsnormen. 15 prosent av kostnadsnormen skal inngå i en konverteringsordning der lån blir konvertert til stipend ettersom låntaker avlegger vekttall.
Det foreslås at det til formålet opprettes en ny post 50 Avsetning til utdanningsstipend. På posten føres midler som avsettes på et fond til fremtidig konvertering, dvs. 15 prosent av kostnadsnormen. Resterende del av stipendet utbetales uavhengig av avlagte vekttall og bevilges på post 70.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble det lagt til grunn en netto budsjettvirkning på 219 mill. kroner som følge av innføring av konverteringsmodellen og økning av stipendandelen. Dette beløpet ble bevilget på kap. 2410, post 70. Nettovirkningen er summen av en økning på 353 mill. kroner på kap. 2410, ny post 50 og en reduksjon på 134 mill. kroner på kap. 2410, post 70. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2410, ny post 50 med 353 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 2410, post 70.
Ny modell for studiefinansiering medfører også en parallelljustering av utgifter og inntekter med 5 mill. kroner på hhv. kap. 2410, post 72 Rentestøtte og kap. 5617, post 80 Renter. Videre vises det til omtale av oppjustering av lån til Statens lånekasse for utdanning under kap. 2410, post 90.
Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning
Tekniske justeringer
I forbindelse med innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002 foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 353 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 2410, post 50, jf omtale kap. 2410, post 50.
Som følge av en teknisk posteringsfeil i saldert budsjett 2002 foreslås det å oppjustere bevilgningen på posten med 70 mill. kroner mot en tilsvarende nedjustering på kap. 2410, post 71.
Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 2410, post 70 med 283 mill. kroner.
Utdanningsstøtte til elever ved folkehøgskoler
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) la flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen til grunn at elever i folkehøgskoler årlig skulle gis det samme totale støttebeløp som øvrige studenter, dvs. 80 000 kroner per år. Stortinget vedtok ikke de nødvendige bevilgningsøkninger for å følge opp merknaden.
I forskriftene for tildeling av utdanningsstøtte er det en viktig forutsetning at støtte fra Lånekassen kun tildeles for undervisningsåret. For undervisningsåret 2002-2003 tildeles en årlig støtte på 80 000 kroner med utgangspunkt i et undervisningsår av 10 måneders varighet. Dette innebærer en månedlig støtte på 8 000 kroner. Det samme månedlige støttebeløpet tildeles elever ved folkehøgskoler. Et folkehøgskoleår varer imidlertid i 33 uker, dvs. i underkant av 9 måneder. Med avrunding oppover settes ett år på folkehøgskole til en varighet på 9 måneder. Dette innebærer en støtte på 72 000 kroner for et undervisningsår. Det er i gjeldende forskrifter for undervisningsåret 2002-2003, ikke foretatt endringer knyttet til undervisningsårets varighet.
Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning
Som følge av en teknisk posteringsfeil i saldert budsjett 2002 foreslås det å nedjustere bevilgningen på posten med 70 mill. kroner mot en tilsvarende oppjustering på kap. 2410, post 70.
Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning
Anslagsendring
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med til sammen 69 mill. kroner:
Som følge av endrede renteforutsetninger foreslås bevilgningen økt med 67 mill. kroner.
Som følge av innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002 foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner til rentestøtte. Renteinntektene over kap. 5617, post 80 økes tilsvarende.
Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2410, post 01.
Inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp (INTB)
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det foreslått at ordningen med inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp (INTB) skulle avvikles i 2002. I en flertallsmerknad mente kirke-, utdannings- og forskningskomitéen at ordningen burde opprettholdes, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 12 (2001-2002). Stortinget vedtok ikke de nødvendige bevilgningsøkninger for å følge opp merknaden. Ordningen er ikke tatt inn i gjeldende forskrifter om tilbakebetaling for 2002.
INTB-ordningen var en ordning med nedsettelse av terminbeløpet. Forskjellen på INTB og ordningen med ordinær betalingsutsettelse var at det i INTB-ordningen ikke ble beregnet renter på den delen av utsatt terminbeløp som besto av renter (rentesrente). For de fleste låntakere dreier dette seg om et marginalt beløp.
Utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det fra 2002 er innført større grad av fleksibilitet i tilbakebetalingsfasen. Det skal gis større mulighet til å tilpasse nedbetalingen til låntakerens egen økonomi. Det vil på denne bakgrunn ikke være behov for å gjenopprette INTB-ordningen.
Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning
I forbindelse med innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002 skulle bevilgningen på posten vært økt med 397 mill. kroner. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningen imidlertid ved en inkurie redusert med 265 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 662 mill. kroner.
Kap. 5617 Statens lånekasse for utdanning
Post 80 Renter
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med til sammen 179 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger, som innebærer en nedjustering på 184 mill. kroner. I tillegg økes posten med 5 mill. kroner som følge av innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002, jf. omtale av parallell økning i rentestøtte under kap. 2410, post 72.
3.3 Kultur- og kirkedepartementet
Kap. 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301)
Overføring av ansvaret for Den norske UNESCO-kommisjonen til Utdannings- og forskningsdepartementet
Regjeringen har besluttet at det administrative ansvaret for Den norske UNESCO-kommisjonen skal overføres fra Kultur- og kirkedepartementet til Utdannings- og forskningsdepartementet fra 1.7.2002, jf. omtale under kap. 288. Dette innebærer at bevilgningene til dette formålet på kap. 301 må overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet i sin helhet f.o.m. 2003. I 2002 må ubrukte bevilgninger per 1. juli på kap. 301 overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet.
Basert på anslag for regnskapet per 1.7.2002 foreslås det at bevilgninger i 2002 under kap. 301, post 01 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid reduseres med henholdsvis 2 250 000 kroner, 236 000 kroner og 92 000 kroner. Det foreslås samtidig at bevilgningen i 2002 på kap. 3301, post 02 nedsettes med 236 000 kroner.
Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle korrigeringer av differanser mellom anslått regnskap og endelig regnskap per 1.7.2002 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2002.
Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg
Post 75 (Ny) Tilskudd til privateide kirkebygg
Innfrielse av tilsagn
Kultur- og kirkedepartementet har fra 1. januar 2002 overtatt ansvaret for arealtilskudd til privateide kirkebygg fra tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Det ble i 2001 bevilget 7 mill. kroner og vedtatt en tilsagnsfullmakt på 3 mill. kroner under daværende kap. 210, post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg.
For 2001 er det gitt forpliktende tilsagn om tilskudd til private kirkebygg på i alt 3,7 mill. kroner som ikke er innfridd. Det er ikke bevilget midler til tilskuddsordningen for 2002.
Behandling av klager
I retningslinjene for tilskudd til kirkebygg heter det at:
«det ikke gis tilskudd før søker har dokumentert midlertidig brukstillatelse fra bygningsrådet eller framlagt skjøte ved kjøp.»
Høsten 2001 ble praksis endret ved at slik dokumentasjon også ble krevd i forbindelse med behandling av søknad om tilsagn til arealtilskudd. Som følge av dette har departementet mottatt klager på avslag vedrørende søknad om tilsagn til arealtilskudd fra 6 trossamfunn under henvisning til mangelfull informasjon om endring i praksis, jf. forvaltningslovens krav.
Etter Regjeringens oppfatning må de klagerne som kunne legge frem dokumentasjon i samsvar med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets nye og strengere praksis innen en rimelig frist etter at de ble oppmerksom på dette, likebehandles med de øvrige søkerne. Imøtekommelse av disse klagene innebærer en merutgift på 5,4 mill. kroner.
Videreføring av tilskuddsordningen i 2002
Behovet for tilskudd til privateide kirkebygg er økende. I tillegg til midler til innfrielse av tidligere gitte tilsagn og klager på vedtak fattet i 2001, er det også behov for 5,0 mill. kroner til nye byggeprosjekter i 2002.
Forslag
Det foreslås på denne bakgrunn en samlet bevilgning i 2002 på 14,1 mill. kroner under kap. 310, ny post 75 Tilskudd til privateide kirkebygg.
Kap. 320 Almenne kulturformål
Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres
Det vises til omtalen under kap. 323, post 70 nedenfor.
Post 75 Kulturprogram, kan overføres
Det vises til omtalen under kap. 320, post 79 og kap. 322, post 01 nedenfor.
Post 78 Ymse faste tiltak
Det vises til omtalen under kap. 322, post 01.
Post 79 Til disposisjon
Midlene under kap. 320, post 79 Til disposisjon benyttes til tiltak som går ut over fast budsjetterte formål, og disponeres til ulike engangstiltak som er av landsdekkende karakter eller nasjonal betydning. Posten skal videre gi rom for departementets egne kulturpolitiske initiativ på ulike områder. Under disposisjonsposten er det i 2002 bevilget vel 4,1 mill. kroner, mens bevilgningen i tidligere år har ligget på 7-8 mill. kroner. Bevilgningene under de øvrige postene under Kultur- og kirkedepartementets budsjett er bundet til fast budsjetterte formål.
For å kunne ha en viss handlefrihet - og for å kunne gi tilskudd til de prosjekter og tiltak som det etter departementets oppfatning er kulturpolitisk viktig å støtte i inneværende år, er det behov for å øke bevilgningen under disposisjonsposten i 2002. Det foreslås derfor at bevilgningen i 2002 under kap. 320, post 79 Til disposisjon økes med 1,0 mill. kroner og at kap. 320, post 75 Kulturprogram, kan overføres, reduseres med tilsvarende beløp.
Jugendstilsenteret
I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) viste familie-, kultur- og administrasjonskomiteen til vedtak i Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune om å bidra med en andel på til sammen 40 pst. av kostnadene til prosjektet såfremt staten yter 60 pst. Komiteen ba Regjeringen komme tilbake til saken i Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Departementet har i perioden 1997-2002 bidratt med til sammen 26,1 mill. kroner til prosjektet, hvorav 10,0 mill. kroner er gitt fra tilskuddsordningen for tusenårssteder under kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg og 16,1 mill. kroner fra kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, post 78 Ymse faste tiltak. Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har per april 2002 gitt tilskudd og tilsagn om 5,5 mill. kroner hver til prosjektet.
Finansieringen av prosjektet fordeler seg etter dette slik:
Tabell 3.2 Jugendstilsenteret (i 1 000 kr)
Tilskuddspart | Samlet tilskudd/tilsagn | Andel i pst. |
Kultur- og kirkedepartementet | 26 123 | 70,4 |
Møre og Romsdal fylkeskommune | 5 500 | 14,8 |
Ålesund kommune | 5 500 | 14,8 |
Sum offentlige tilskudd | 37 123 | 100,0 |
Som det fremgår av oversikten ovenfor er vel 70 pst. av de samlede offentlige tilskudd og tilsagn til prosjektet per april 2002 finansiert med statlige midler. Regjeringen er derfor av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å gå inn med ytterligere midler i 2002 fra statens side i dette prosjektet.
Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
Post 01 Driftsutgifter
Museet for samtidskunst har som målsetning å være landets fremste nasjonalmuseum for kunst etter 1945. Museets driftsbudsjett for inneværende år gir ikke rom for å følge opp denne målsetningen. Som følge av dette har det vært nødvendig å kansellere flere utstillingsavtaler. For et museum som er pålagt å følge utviklingen i samtidskunsten, er det ikke tilfredsstillende i hovedsak å måtte bygge virksomheten på egne, permanente samlinger. Ved å øke driftsbevilgningen i inneværende år med 1,7 mill. kroner vil Museet for samtidskunst kunne gjennomføre et akseptabelt utstillingsprogram i 2002.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 322, post 01 Driftsutgifter økes med 1,7 mill. kroner og at kap. 320, post 75 Kulturprogram, kap. 320, post 78 Ymse faste tiltak og kap. 322, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, reduseres med henholdsvis 0,3 mill. kroner, 0,1 mill. kroner og 1,3 mill. kroner.
Post 45 Større nyanskaffelse og vedlikehold, kan overføres
Det vises til omtalen under kap. 322, post 01 ovenfor.
Kap. 323 Musikkformål
Post 70 Nasjonale institusjoner
Det er utarbeidet planer for en utvidelse av Bergen Filharmoniske Orkesterets aktivitet i Bergensområdet og for turnévirksomhet i deler av Hordaland og Sogn og Fjordane. Disse områdene har i dag ikke et regelmessig orkestertilbud.
Bergen Filharmoniske Orkester har status som nasjonal institusjon og er som følge av dette en av de sentrale institusjonene for kulturformidling i regionen. De foreliggende planene for utvidelse av orkesterets virksomhet innebærer bl.a. samarbeid med lokale grupper og institusjoner, og pedagogisk samarbeid med skolene i omliggende fylker. Både Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner, samt Bergen kommune, støtter planene og peker på den kulturpolitiske betydning en styrking av orkesteret vil ha. For å kunne realisere planene er det behov for å øke driftstilskuddet til Bergen Filharmoniske orkester med 2 mill. kroner.
Regjeringen mener det er kulturpolitisk viktig at disse planene blir realisert. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 323, post 70 Nasjonale institusjoner økes med 2,0 mill. kroner og at kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg, reduseres med tilsvarende beløp.
Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål
Fleksibel utvikling av Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling
Nasjonalbiblioteket er en av landets største og viktigste kulturinstitusjoner. Virksomheten er delt i to avdelinger. En rekke basisfunksjoner er plassert i Rana, noe som fungerer meget godt. Publikumsfunksjoner og forvaltning av eldre samlinger tilligger Oslo-avdelingen på Solli plass. Den gamle bygningen, som Nasjonalbiblioteket overtok fra Universitetet i Oslo i 1999, er sterkt preget av forsømt vedlikehold gjennom flere tiår, samt foreldede tekniske og bygningsmessige løsninger. Alt i alt skaper dette flere utfordringer som det må gripes fatt i og finnes løsninger på. Samlingene må sikres bedre i nye magasiner. Arbeidsmiljøet må bli tilfredsstillende både for ansatte og brukere. Forskere og andre må tilbys fasiliteter som muliggjør bruk av moderne teknologi for håndtering av et bredt spekter av dokumentkategorier. Nasjonalbiblioteket som kulturelt symbol på norsk åndshistorie må gis et mer dynamisk uttrykk.
I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 65 mill. kroner til et underjordisk magasinbygg med en kostnadsramme på 124 mill. kroner. Videre er det bevilget 3,5 mill. kroner til prosjektering av en omfattende og meget kostnadskrevende ombygging av eksisterende bygning.
Tilgjengelig tomteareal bak biblioteket på Solli plass muliggjør en langt mer omfattende utbygging både under og over bakken enn det planlagte magasinet. Det har derfor vært drøftelser med Entra Eiendom AS om muligheter for utbygging av parkeringsanlegg og et kontorbygg i sju etasjer. Oslo kommunes reguleringsmyndigheter har, så langt det er mulig på dette stadiet, stilt seg positiv til det skisserte nybygget.
Regjeringen har kommet til at den beste løsningen for staten vil være å overføre det samlede ansvaret for utbygging og fremtidig drift av eiendommen på Solli plass til Entra Eiendom AS. Det vil gi best prosjektøkonomi å gjennomføre én samlet utbygging og rehabilitering. Entra Eiendom AS vil disponere de arealer som ikke skal disponeres av Nasjonalbiblioteket, til utleie i det private markedet. Ved at staten gis opsjon på leie av ytterligere arealer, vil en oppnå nødvendig fleksibilitet for å dekke fremtidige merbehov. Nasjonalbiblioteket ser meget positivt på denne løsningen.
Det foreslås på denne bakgrunn at Regjeringen får fullmakt til å overføre den aktuelle eiendommen på Solli plass til Entra Eiendom AS, jf. forslag til romertallsvedtak, på følgende vilkår:
Nasjonalbiblioteket skal ha opsjon på å leie arealer i det omfang virksomheten til enhver tid har behov for.
Nasjonalbiblioteket skal kunne videreføre någjeldende leieavtale på samme kostnadsnivå som hittil. Økte leieutgifter skal bare måtte påregnes som følge av standardheving eller utvidet areal.
Leien for nytt sikringsmagasin skal ikke overstige den leie som Statsbygg har varslet vil påløpe for dette arealet.
Statens langsiktige interesser sikres gjennom en tilbakekjøpsopsjon.
Entra Eiendom AS forutsettes å gjennomføre det samlede prosjektet så snart som praktisk mulig. For å sikre rask fremdrift i den videre prosjekteringen av det samlede utbyggings- og rehabiliteringstiltaket, overføres eiendommen fra Statsbygg til Entra Eiendom AS fra 1. juli 2002 etter at nødvendige avtaler er inngått mellom Kultur- og kirkedepartementet, Nasjonalbiblioteket og Entra Eiendom AS. Overføringen skjer til markedspris, og denne verdien fastsettes etter takst. Videre må tilstrekkelig tomteareal fra tilgrensende eiendom tilhørende Universitetet i Oslo overføres til Entra Eiendom AS. Denne overdragelsen forutsettes gjennomført på samme måte, og basert på en egen avtale som også ivaretar fremtidige funksjoner knyttet til Universitetets observatoriebygning.
For statsbudsjettet 2002 vil denne omleggingen medføre endringer på flere poster under Statsbyggs budsjett, se omtale under programkategori 01.60 Statsbygg.
Nasjonalbibliotekets økonomiske situasjon i 2002
Nasjonalbiblioteket har en svært stram budsjettsituasjon i 2002, hovedsakelig grunnet forbruk utover det budsjetterte i 2001, samt den betydelige omstillingen biblioteket må gjennom som følge av de planlagte byggetiltakene. Omstillingen gjelder i første rekke arbeidet med flytting, nødvendig konservering av samlingene og digitalisering av katalogene.
I statsregnskapet for 2001 er det en merutgift under Nasjonalbibliotekets driftsbudsjett på 2,5 mill. kroner. I departementets forklaringer til Riksrevisjonen opplyses det at merutgiften vil bli dekket inn ved at et tilsvarende beløp holdes udisponert under samme kapittel og post i 2002. På bakgrunn av Nasjonalbibliotekets budsjettsituasjon i 2002 tilrås det at virksomheten slipper varslet krav om redusert tildeling i 2002 grunnet inndekning av merforbruk i 2001.
I tillegg foreslås det at prosjektbevilgning på 3,5 mill. kroner i 2002, bevilget under kap. 2445, post 32 til prosjektering av ombyggingen av Nasjonalbibliotekets eksisterende bygning på Solli plass, overføres til Kultur- og kirkedepartementets budsjett og benyttes til å styrke Nasjonalbibliotekets driftsbudsjett, samt dekke de kostnader som vil påløpe på statens hånd når det gjelder videre oppfølging av byggeprosjektet.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 01 Driftsutgifter, økes med 3,5 mill. kroner og at kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering av bygg blir redusert med tilsvarende beløp.
Internettbasert kunnskapsportal
I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:
«Komiteen mener det er viktig å sikre at Norge opprettholder en nasjonal kunnskapsbase. Komiteen viser til at Kulturdepartementet har utlyst en anbudskonkurranse der staten kjøper tilgang til en større kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren. Komiteen mener vi trenger en nasjonal kunnskapsbase, og at dette ikke synes mulig uten et offentlig engasjement. Foreløpig er det ikke et sterkt nok nettmarked til at dette kan sikre tilstrekkelige inntekter. Komiteen ber Regjeringen legge til rette for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase.»
Representantene Trond Giske og Vidar Bjørnstad fremmet i Dokument nr. 8:23 (2001-2002) følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase».
I Innst. S. nr. 77 (2001-2002) står det bl.a.:
«Flertallet mener at statens roller i forhold til nasjonale kunnskapsbaser, der en av rollene kan være å opprette inngangsportaler, bør ivaretas av et organ eksempelvis underlagt Nasjonalbiblioteket eller en annen passende institusjon. Det bør legges til rette for kunnskapsbaser som består av tett sammenkobling av nye og eksisterende norske baser og en eller flere inngangsportaler til disse.»
Regjeringen foreslår å opprette en internettbasert kunnskapsportal. En kunnskapsportal er et nettsted som viser videre til utvalgte kunnskapsressurser og som dermed gjør det enklere for brukerne å orientere seg i informasjonsflommen. Regjeringen mener at en slik portal er en effektiv måte å sammenstille offentlige og private kunnskapskilder. Forslaget innebærer ikke opprettelse av en nasjonal kunnskapsbase med henblikk på videreføring og vedlikehold av eksisterende kunnskapsbaser, jf. den intensjon som er nedfelt i Innst. S. nr. 77 (2001-2002). Forslaget vil omfatte begrenset frikjøp av kunnskapskilder i henhold til anskaffelsesregelverket, samt begrensede pilotprosjekter, bl.a. innen multimedia og for å fremme kunnskapsressurser på nynorsk og samisk.
Tiltaket foreslås organisert som et særskilt prosjekt som legges til Nasjonalbiblioteket og Læringssenteret i fellesskap. Det foreslås oppnevnt en bredt sammensatt referansegruppe.En brukerundersøkelse i skolesektoren og biblioteksektoren vil inngå i prosjektet som forventes å gi viktig kunnskap om ønsket kildetilfang i aktuelle sektorer. Prosjektet bør evalueres for å vurdere eventuell videreføring som ordinært tiltak i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet 2004.
Det er behov for en bevilgning på 7 mill. kroner til prosjektet i 2002. Virksomheter under Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet har nærmest kontakt med sentrale brukergrupper innen bibliotek og skole og bør forestå ledelsen av prosjektet. Som følge av dette foreslås bevilgningen fordelt med 3,5 mill. kroner på hver av de ovennevnte departementene, jf. omtale under kap. 202, post 01 ovenfor. Fremdriften i prosjektet kan bli noe endret som følge av at en ytterligere detaljutredning av prosjektet gjenstår. Det er derfor behov for å gjøre bevilgningen overførbar.
Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning i 2002 på 3,5 mill. kroner under kap. 326, ny post 76 Tilskudd til nettbasert kunnskapsportal.
Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål
Post 70 Nasjonale institusjoner
I St.prp. nr. 5 (2001-2002) Sikring av museumsbanen ved Norsk Bergverksmuseum er det gjort nærmere rede for nødvendige tiltak for sikring og utbedring av museumsbanen ved Norsk Bergverksmuseum, Sølvverket. Banen ble stengt for publikumsdrift 10. april 2001 etter en brannteknisk rapport fra Kongsberg brann- og redningstjeneste. Rapporten slo fast at brannrisikoen i forbindelse med baneanlegget var svært høy.
På bakgrunn av forslag i ovennevnte proposisjon, samt Innst.S. nr. 34 (2001-2002) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, vedtok Stortinget 14. desember 2001 en bevilgning på 6 mill. kroner til arbeidet med sikring og utbedring av museumsbanen ved Norsk Bergverksmuseum, samt tilsagn om ytterligere inntil 12 mill. kroner i 2002. Stortinget ga også sin tilslutning til at det fremmes forslag for Stortinget om ytterligere midler så snart som mulig i 2002 etter at prosjekteringen av arbeidet er fullført.
Museet er nå godt i gang med å gjennomføre sikringstiltakene med sikte på å starte opp trafikk med gruvetoget fra 1. juli 2002. Det er laget en tiltaksplan med kostnadsoverslag for den videre fremdriften av arbeidet. Norsk Bergverksmuseum har innhentet beregninger som viser at gjennomføringen av de nødvendige sikringstiltakene kan foretas innenfor rammen av 18 mill. kroner, som tidligere forutsatt. Tiltaksplanen er vurdert av Norsk museumsutvikling, som mener at planen gir et godt grunnlag for å gjennomføre arbeidet med sikring av gruve og jernbane.
Det er behov for 12 mill. kroner i 2002 til innfrielse av tilsagnsfullmakten. Midlene skal bl.a. dekke utgifter som allerede har pådratt i forbindelse med innkjøp av lokomotiver, ombygging av vogner, kommunikasjonsanlegg, røykdykkerutstyr, tilrettelegging av evakueringsrute og brannsikring av festsalen. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 328, post 70 Nasjonale institusjoner økes med 12,0 mill. kroner.
Kap. 334 Film- og medieformål
Post 71 Filmproduksjon m.m.
I 2001 ble produksjonsselskapet Norsk Film AS utfisjonert av konsernet med samme navn. Det gjenværende infrastrukturselskapet fikk samtidig navnet Filmparken AS. Stortinget ga i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) sin tilslutning til at Kulturdepartementet i løpet av 2001 kunne selge statens aksjer i det fisjonerte produksjonsselskapet Norsk Film AS, jf. Innst.S. nr. 325 (2000-2001), vedtak VI. Staten, ved Kultur- og kirkedepartementet, inngikk 4. januar 2002 avtale om salg av aksjene i Norsk Film AS til Diopter AS for 3,2 mill. kroner.
Etter fisjonen er det tidligere konsernets eiendeler, gjeld og egenkapital overført til infrastrukturselskapet Filmparken AS. Generalforsamlingen i Filmparken AS stiller krav om at selskapet skal gå i balanse. For at Filmparken AS skal gå i balanse må selskapet tilføres midler.
Gjelden til Filmparken AS utgjør om lag 35 mill. kroner. Årlig utgjør gjeldsbyrden en kostnad på om lag 4,5 mill. kroner i avskrivninger og finanskostnader. Gjeldssituasjonen skriver seg i stor grad fra det tidligere konsernets produksjon av film. Som følge av dette er det rimelig at inntektene fra salget av aksjene i Norsk Film AS brukes til å sanere noe av denne gjelden ved at tilskuddet til Filmparken AS økes med 3,2 mill. kroner i 2002.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 334, post 71 Filmproduksjon m.m., økes med 3 195 000 kroner og at tilsvarende inntekt av salget av aksjer i Norsk Film AS inntektsføres innenfor gjeldende bevilgning under kap. 5341, post 91 Alminnelige fordringer.
Kap. 340 Kirkelig administrasjon
Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene (de kirkelige fellesrådene)
I Budsjett-innst.S. nr. 12 (2001-2002) uttalte kirke-, utdannings- og forskningskomitéen bl.a. følgende:
«Flertallet reduserer kap. 340 post 72 med 12,3 mill. kroner. Flertallet ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslå å øke inntektene fra Opplysningsvesenets fond med 12,3 mill. kroner som tilføres kap. 340. Flertallet viser også til merknad under kap. 341.»
Det vises til at avkastningen fra fondet i første rekke benyttes til forvaltningen av fondet og til drift og vedlikehold av fondets eiendommer. Avkastningen fra finanskapitalen, som utgjør en vesentlig del av den samlede avkastningen, varierer fra år til år. Den finansielle situasjonen for fondet, slik denne har utviklet seg gjennom 2001, gir etter Kultur- og kirkedepartementets vurdering ikke per i dag rom for å legge nye utgifter til fondet i tillegg til de finansieringsoppgaver fondet allerede har. Det vises i denne sammenhengen til St.prp. nr. 44 (2001-2002). På denne bakgrunnen foreslås det ingen økning i tilskuddet til de kirkelige fellesrådene for 2002.
Kap. 341 Presteskapet
Nye kirkelige stillinger
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) uttalte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bl.a. følgende:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Frp, SV og SP, reduserer kap. 341 med 14 mill. kroner. Flertallet ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslå å øke inntektene fra Opplysningsvesenets fond med 14 mill. kroner. De økte inntektene tilføres kap. 340. Gjennom omfordeling mellom kapittel 340 og 341 (14 mill. kroner) skal det opprettes det antall nye stillinger som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4. Av de nye stillingene skal 10 være diakonstillinger som finansieres delvis av stat og delvis av kommunene.»
Kultur- og kirkedepartementet viser til St.prp. nr. 44 (2001-2002) om midler til opprettelse av 30 nye prestestillinger.
Kap. 3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner
Post 02 Inntekter ved oppdrag
Det vises til omtalen under kap. 301 ovenfor.
Utbygging av flerbrukshaller
I Budsjett-innst.S. nr. 2 (2001-2002) uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:
«Flertallet viser til bevilgningen til en flerbrukshall (Hofmo 2000) i budsjettet for 2002. Tromsø og Trondheim er allerede så å si klare til å sette dette ut i livet. Departementet må vurdere hvilke av disse som skal realiseres først. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en plan for utbyggingen av flere flerbrukshaller.»
Kultur- og kirkedepartementet er i gang med en fullstendig gjennomgang av den statlige anleggspolitikken. Det vises bl.a. til det pågående arbeidet i utvalget som vurderer finansieringen av idrettsformål (Sundberg-utvalget), nedsatt av Regjeringen Stoltenberg. Utvalget skal avgi sin rapport innen utgangen av inneværende år. Når dette arbeidet er ferdig, vil departementet komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering om hvilke anleggstyper Regjeringen ønsker å satse på.
3.4 Justisdepartementet
Kap. 400 Justisdepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) ble fra 1. mars 2002 overført fra Justisdepartementet til Politidirektoratet. Som følge av dette foreslås det å overføre 3,382 mill. kroner fra kap. 400 Justisdepartementet, post 01 til kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01.
Straffeloven § 62 - «kvantumsrabatt»
Straffeloven § 62 hever i dag den øvre rammen for frihetsstraff når flere lovbrudd pådømmes samtidig, til halvannen gang lengstestraffen i det mest alvorlige straffebudet. Justisdepartementet foreslo i et høringsnotat 20. desember 2001 å heve rammen til to ganger lengstestraffen. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon om spørsmålet tidlig på sommeren 2002. Samtidig arbeider departementet med et forslag til lovendring for å sikre strengere straff for dem som dømmes gjentatte ganger for blant annet vinnings-,volds- og seksualforbrytelser.
Kap. 405 Lagmannsrettene
Post 01 Driftsutgifter
I forbindelse med lønnsjustering av dommerlønn per 1. oktober 2001, ble Justisdepartementets krav om lønnskompensasjon over kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet innrapportert for sent til Finansdepartementet til å kunne imøtekommes. Stortinget hadde allerede vedtatt å sette den resterende bevilgningen på kap. 2315 til kr. 0,-, jf. Innst. S. nr. 73 (2000-2001).
Manglende lønnskompensasjon for 2001 på kap. 405, post 01 utgjorde 2,255 mill. kroner. Dette bidro til et samlet merforbruk under posten på om lag 1,53 mill. kroner i 2001. Korrigert for merforbruket i 2001, foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 405, post 01 med 0,727 mill. kroner.
Kap. 410 Herreds- og byrettene
Post 01 Driftsutgifter
Manglende lønnskompensasjon for 2001 på kap. 410, post 01 utgjorde 3,017 mill. kr, jf. omtalen under kap. 405, post 01. Dette bidro til et samlet merforbruk under posten på om lag 1,85 mill. kroner i 2001. Korrigert for merforbruket i 2001, foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 1,162 mill. kroner.
Justisdepartementet har tidligere fått startbevilgning til bygging av nytt tinghus i Tromsø. Byggingen ble igangsatt i 2001 og forventes ferdigstilt tidlig i 2003. For raskt å komme i full drift er det ønskelig å bestille inventar og utstyr inneværende år som leveres og betales på nyåret 2003. I henhold til bevilgningsreglementet § 8 må det innhentes bestillingsfullmakt dersom man skal kjøpe varer som har så lang leveringstid at bestilling og levering faller i to forskjellige terminer. På denne bakgrunn foreslås det at Justisdepartementet i 2002 kan bestille varer ut over gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider 12 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Kap. 430 Kriminalomsorg
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Trondheim fengsel - midlertidig helseavdeling
Det er mulig å sette opp brakker innenfor muren ved Trondheim fengsel, og benytte disse som midlertidig helseavdeling. Innkjøp av slike brakker vil på kort sikt øke fengselskapasiteten ved anstalten med 11 plasser, og er anslått å koste om lag 3 mill. kroner som en engangsinvestering. Utgifter til drift dekkes innenfor kriminalomsorgens rammer.
Andre tiltak - Vardåsen leir
I tillegg til anstaltutvidelser vurderer Justisdepartementet i samarbeid med Statsbygg om Vardåsen forsvarsleir synes egnet til fengselsformål. En eventuell omgjøring av leiren til fengsel vil bli sett i sammenheng med behovet for å bygge opp en anstaltstruktur som tilfredsstiller bygnings- og sikkerhetsmessige krav. I tillegg arbeides det videre med leie- og privatfinansiering av fengselsprosjekter.
Vardåsen leir som fengsel vil gi 82 fengselsplasser, og må ses i sammenheng med nåværende Kongsvinger fengsel. Statsbygg arbeider med å utforme en kostnadsramme for prosjektet som vil foreligge primo juni. Justisdepartementet vil samarbeide med Forsvaret ved en overtagelse av anlegget.
Omgjøring av leiren til fengselsformål vil i første omgang medføre ombyggingskostnader. I tillegg kommer eventuelle utgifter ved overtagelse av anlegget, merutgifter til drift, engangsinvesteringer og øking av utdanningskapasiteten i regi av Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) .
Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 430, post 45 med 33 mill. kroner til kapasitetsutvidende tiltak, inkludert 3 mill. kroner ved Trondheim fengsel. Vi viser for øvrig til omtale under kap. 440, post 22.
Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten
Post 01 Driftsutgifter
Omstillingskostnader i forbindelse med Politireformen
På grunnlag av St.meld. nr. 22 (2000-2001) og Innst. S. nr. 241 (2000-2001) gjennomfører nå Justisdepartementet og Politidirektoratet arbeidet med omstillingen av politi- og lensmannsetaten. Hovedmålene for Politireformen er en politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminaliteten, er mer tjenesteytende og publikumsorientert, og som skal arbeide mer kostnadseffektivt.
Den viktigste organisatoriske endringen er at antallet politidistrikter fra 1.1.2002 ble redusert fra 54 til 27. Dette gir grunnlag for gjennomgripende endringer i etaten. Justisdepartementet legger vekt på at reformen skal gjennomføres så raskt som mulig, noe som innebærer at de fleste organisatoriske tiltak skal være sluttført innen 31.12.2002. Rask gjennomføring har sine klare fordeler, men medfører en del omstillingskostnader for at gevinstene skal kunne tas ut etter forutsetningene.
Reformen legger et solid grunnlag for videre utvikling og effektivisering av etaten. Videreutvikling av IKT-støttesystemene vil ha meget stor betydning. Det stilles stadig større krav til kommunikasjon, ikke minst som en del av politiets ordinære og spesielle beredskap. God kommunikasjon gir effektiviseringsgevinster og muligheter for forbedret rettssikkerhet, basert på hurtighet og pålitelighet. Disse kravene medfører økte kostnader blant annet ved nødvendig oppgradering av politiets nettverk og linjekapasitet.
Intensjonen for Politireformen er å gjøre politidistriktene mer selvforsynte med hensyn til kompetanse og administrativ funksjonalitet. Dette fordrer økt kunnskap både hos ledere og ansatte i distriktene. En nødvendig kompetanseoppbygging vil naturlig nok ta noe tid og kreve ressurser, men er en god og nødvendig investering i fremtidens politi. I tillegg satses det bredt på nødvendig opplæring og omskolering av personell som vil få endrede arbeidsoppgaver som følge av reformen.
De totale omstillingskostnadene i forbindelse med Politireformen er beregnet til om lag 194 mill. kroner.
Omstillingskostnadene er i hovedsak knyttet til følgende:
engangsinvesteringer i forbindelse med IKT-oppgraderinger og tilpasninger til nye distriktsgrenser
tilpasning av sambandssystemet til nye distriktsgrenser
nytt elektronisk arkivsystem som må tilpasses nye distrikter
tilpasninger i regnskapssystem, og en rekke andre tekniske justeringer
opplæringsaktiviteter for ansatte i etaten, bl.a. knyttet til ledere, politioperativt system (PO) og nye operasjonssentraler
prosjektmidler til det sentrale prosjektet i Politidirektoratet og til de lokale prosjektene.
I tillegg kommer merutgifter i forbindelse med frikjøp av tillitsvalgte og fristilling av politimestere.
Politidirektoratet har gjennomføringsansvaret for omstillingstiltakene som følger av reformen, men mye av arbeidet er delegert til de lokale prosjektorganisasjonene i politidistriktene. Dette er avgjørende for å sikre lokalt eierskap til prosessen, og for at de løsninger som velges er tilpasset de lokale forhold. Det er lagt vekt på at endringsprosessene gjennomføres uten at den ordinære kriminalitetsbekjempelsen skal svekkes mens de krevende omstillingsprosessene foregår. Det føres eget regnskap over omstillingsprosessen, og det legges stor vekt på det lokale ansvaret politidistriktene har for å gjennomføre reformen i tråd med intensjonene.
Det er i 2002-budsjettet bevilget 20 mill. kroner til IKT-omstillingskostnader i forbindelse med Politireformen. Regjeringen legger stor vekt på at omstillingsarbeidet i politietaten ikke skal belaste de ordinære driftsbudsjettene i politidistriktene. Det er derfor begrenset hva som kan dekkes innenfor politiets eksisterende rammer ut over dette. Det er imidlertid mulig å omdisponere til sammen 82 mill. kroner, i hovedsak ved å benytte overførte midler fra 2001 som det ikke er særskilte bindinger knyttet til, men også ved å omdisponere en mindre del av de sentrale avsetningene som ikke berører den ordinære driften lokalt.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 92 mill. kroner, til dekning av merutgifter i 2002 i forbindelse med Politireformen.
Nye prognoser for antall asylankomster
I følge Kommunal- og regionaldepartementets reviderte prognose for asylankomster forventes det 18 000 asylsøkere i 2002. Forutsetningen for det vedtatte 2002-budsjettet var 12 000 asylankomster og 6 000 uttransporteringer i asylsaker og andre utlendingssaker. Økt antall asylsøkere vil få konsekvenser både for politiets arbeid med registrering og for uttransportering av asylsøkere som får avslag og ikke reiser tilbake til hjemlandet frivillig.
Det er satt i gang tiltak for å redusere politiets utgifter forbundet med uttransporteringer. Eksempler på kostnadsbesparende tiltak som det arbeides med er tettere samarbeid med ulike transportselskaper, bruk av charterfly, buss, bil og båt, samt et samarbeid med den FN-støttede International Organisation Migration (IOM), som arbeider med å motivere asylsøkere til frivillig retur.
I lys av at prognosene for ankomster og uttransporteringer er usikre, er det også usikkert hvilke merutgifter politiet vil bli påført som følge av økt antall asylankomster. Dette vil bl.a. avhenge av hvor mange som faktisk søker om asyl, hvor stor andel som får avslag på søknaden, hvor mange som ikke returnerer frivillig og hvilken effekt de kostnadsreduserende tiltakene forbundet med uttransportering vil ha. Dette vil man ha bedre grunnlag for å vurdere senere i budsjetterminen.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 440 med til sammen 21,6 mill. kroner, fordelt med 12,75 mill. kroner på post 01 og 8,85 mill. kroner på post 21, jf. omtale under kap. 440, post 21. Det vises også til omtale under kap. 470 Fri rettshjelp, post 71.
Nye stillinger til nyutdannede politihøyskolestudenter - fordeling av midler
Stortinget vedtok ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I og Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) å øke politiets driftsbudsjett med 20 mill. kroner. Midlene skal benyttes til å øke antall stillinger i etaten for å sikre at alle politistudenter som går ut fra Politihøgskolen i 2002 får tilbud om arbeid i politiet. Det vil som følge av dette bli opprettet 100 nye politistillinger fra høsten 2002, for å sikre de nyutdannede politistudenter jobb i etaten.
Hele bevilgningsøkningen på 20 mill. kroner ble lagt inn på kap. 440, post 01. Av de 100 nye stillingene er imidlertid 20 stillinger forbeholdt Oslo politidistrikt. På dette grunnlag foreslås en teknisk budsjettjustering ved å overføre 3 mill. kroner fra kap. 440, post 01 til kap. 441, post 01, jf. omtale under kap. 441, post 01.
Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
Det foreslås å styrke bevilgningen under kap. 440, post 01 med 3,382 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 400 Justisdepartementet, post 01, jf. omtale under kap. 400, post 01.
Samlet foreslås det en tilleggsbevilgning på 105,132 mill. kroner på kap. 440, post 01.
Verdensbankens ABCDE-konferanse
Verdensbanken organiserer årlig Annual Conference on Development Economics (ABCDE-konferansen) i partnerskap med et europeisk land. Norge skal være vertskap for ABCDE-konferansen i juni 2002, som arrangeres i Oslo. Konferansen er et europeisk forum for faglig drøfting av utviklingsøkonomiske problemstillinger som har tilknytning til globaliseringsdebatten.
Selv om ABCDE-konferansen har en akademisk profil, må politiet i lys av demonstrasjonene de senere årene i forbindelse med G7-møter, EU-toppmøter eller årsmøtene i Verdensbanken/IMF være forberedt på å ha tilstrekkelig beredskap til å kunne iverksette nødvendige sikkerhetstiltak.
Politiet vil trolig bli påført merutgifter i forbindelse med konferansen. Det er imidlertid usikkert hva som blir omfanget av merutgiftene. Dette vil først være avklart etter at konferansen er gjennomført. Regjeringen tar derfor forbehold om å komme tilbake til denne saken i høstsesjonen.
Fangetransporter på anbud
I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) ba justiskomiteen om at det skulle gjennomføres en prøveordning hvor fangetransporter settes ut på anbud. Politidirektoratet har satt i gang arbeidet med å utrede forslag om prøvedrift om effektivisering av fangetransporter. Prosjektet omfatter både ordinære fangetransporter i regi av politiet og transport av utlendinger etter vedtak i medhold av utlendingsloven. Prosjektet samordnes også med et tilsvarende prosjekt i kriminalomsorgen. Forsøksprosjektene må tilpasses lokale forhold, herunder at de nye politidistriktenes geografiske og organisatoriske forutsetninger hensyntas. Justisdepartementet vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2003.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Pga. økt antall asylsøkere og flere uttransporteringer foreslår Justisdepartementet å øke bevilgningen under kap. 440, post 21 med 8,85 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440 post 01.
Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres
Bevilgningen på posten etter reduksjon i henhold til innsparingsfullmakten på 65 mill. kroner gitt av Stortinget i fjor høst, er 10,594 mill. kroner. I tillegg er det overført 8,991 mill. kroner i ubrukte midler fra 2001. Samlet tilgjengelig bevilgning i 2002 under posten er således 19,585 mill. kroner.
Det foreslås at 11 mill. kroner benyttes til å styrke kriminalomsorgens budsjett for å utvide soningskapasiteten. Basert på erfaringstall, forbruket hittil i år og kravet om realistisk budsjettering, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440, post 22 med 10,594 mill. kroner. Det forutsettes at man unnlater å disponere 0,406 mill. kroner av de overførte bevilgningene fra 2001. Samlet tilgjengelig beløp i 2002 på post 22 blir etter dette 8,585 mill. kroner. Se også omtale under kap. 430, post 45.
Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten
Post 04 Gebyrer - vaktselskap
På grunnlag av regnskapstall fra 2001, foreslås det å øke bevilgningsanslaget fra 199 000 kroner til 250 000 kroner i 2002.
Kap. 441 Oslo politidistrikt
Post 01 Driftsutgifter
I forbindelse med opprettelsen av nye stillinger til nyutdannede politihøyskolestudenter våren 2002, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 441, post 01 med 3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440, post 01.
Korreksjon av inntektsanslag
I henhold til vedtatt budsjett for 2002 har Oslo politidistrikt en merinntektsfullmakt på kap. 441 ved økte inntekter av salg av utrangert materiell, jf. kap 3441, post 03 Salgsinntekter. Salgsinntektene antas å bli 0,863 mill. kroner lavere enn forventet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 441, post 01 med 0,863 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 3441, post 03, jf. omtale under kap. 3441, post 03.
Som følge av ovennevnte, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 441, post 01 med til sammen 2,137 mill. kroner.
Kap. 3441 Oslo politidistrikt
Post 03 Salgsinntekter
Det foreslås å nedjustere bevilgningen under kap. 3441, post 03 med 0,863 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 441, post 01, jf. omtale under kap. 441.
Kap. 460 De særskilte etterforskningsorganene
Organiseringen av SEFO-ordningen
I samarbeid med Justisdepartementet nedsatte Riksadvokaten høsten 2000 en arbeidsgruppe som skulle undersøke kvaliteten på saksbehandlingen og etterforskningen i SEFO-saker. Rapporten fra arbeidsgruppen ble avlevert 20.12.2001, og er sendt på høring med svarfrist i juni 2002. I rapporten vurderes bl.a. organiseringen av SEFO-ordningen. Justisdepartementet og Riksadvokaten vil i samarbeid følge opp arbeidsgruppens rapport og foreslåtte tiltak etter å ha innhentet høringsuttalelsene. Ulike alternativer til dagens ordning vil bli vurdert i tilknytning til dette.
Kap. 470 Fri rettshjelp
Post 71 Fritt rettsråd
I bevilgningforslaget på posten for 2002 er det bl.a. lagt til grunn 12 000 asylankomster til Norge. Nye prognoser fra Kommunal- og regionaldepartementet tilsier 18 000 asylankomster i 2002. Det er usikkerhet knyttet til hvilke merutgifter dette vil innebære i 2002 på post 71, bl.a. vil saksbehandlingstiden i UDI, tidspunktet for når utgiftene vil påløpe og hvilket omfang av rettsråd som tilkommer den enkelte asylsøker ha betydning. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 470, post 71 med 17 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 440, post 01 og 21.
Kap. 475 Bobehandling
Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres
I saldert budsjett for 2002 ble det bevilget 22,02 mill. kroner til dekning av utgifter i forbindelse med behandlingen av Anders Jahres dødsbo. Det er nå inngått delforlik i Jahre-saken, jf. St.prp. nr. 17 (2001-2002) og Innst. S. nr. 55 (2001-2002). Det er derfor ikke lenger behov for den øremerkede bevilgningen i 2002 til dette formålet. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 475, post 21 med 22,02 mill. kroner.
Kap. 477 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig
Post 70 Erkjentlighetsbeløp, kan overføres, overslagsbevilgning
Krigsfangemuseet i Schildberg - Moss kommune
Det private Krigsfangemuseet i Schildberg er et kunnskaps- og kompetansesenter for det som skjedde med alle norske krigsfanger under den andre verdenskrig. Museets arbeid omfatter blant annet en kartlegging og omtale av de 900 norske fangene i Japan og japansk okkuperte områder. Museet kartlegger også sivile fanger i Sørøst-Asia.
Justisdepartementet foreslår å benytte 0,1 mill. kroner av bevilgningen på post 70 til støtte av ovennevnte museum, som en engangsutgift i 2002.
Svalbardbudsjettet
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Svalbardbudsjettet står det ved en inkurie under Del I, punkt 4.1 Miljøverndepartementet at «Forslag til verneplan for Bjørnøya ble fremmet ved kongelig resolusjon høsten 2001.» Dette medfører ikke riktighet. Det ble ikke fremmet forslag til verneplan for Bjørnøya i 2001. Miljøverndepartementets arbeid med å fremme verneforslaget ved kongelig resolusjon har tatt lenger tid enn antatt. Departementet viderefører arbeidet med sikte på fullføring sommeren 2002. Øvrige spørsmål relatert til Svalbard og Longyearbyen tas opp i forbindelse med 2003-budsjettet.
3.5 Kommunal- og regionaldepartementet
Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500)
Post 01 Driftsutgifter
Kap. 3500 (Ny) Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 500)
Post 01 (Ny) Ymse inntekter
Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for gjennomføringen av flere prosjekter som delvis er finansiert av andre departementer. De andre departementenes bidrag overføres til KRD og inntektsføres på nytt kap. 3500, post 01.
På bakgrunn av dette fremmer Kommunal- og regionaldepartementet forslag om at det gis en merinntektsfullmakt.
Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
Post 01 Driftsutgifter
Budsjettrammene som var disponible i siste del av 2001 gjorde det mulig for Utlendingsdirektoratet (UDI) å engasjere et betydelig antall medarbeidere i tilknytning til asylsaksbehandlingen og restanseprosjektet. Disse engasjementene er foreløpig videreført i 2002, og UDI har per dags dato en kapasitet som gjør det mulig å intervjue og fatte vedtak for alle nyankomne asylsøkere samtidig som restansene fra 2001 blir nedarbeidet. En videreføring av denne kapasiteten forutsetter imidlertid tilførsel av ytterligere midler, jf. omtale nedenfor.
Økt saksbehandlingskapasitet
I tildelingsbrevet for UDI for 2002 er det forutsatt at UDI, ved en økning av produktiviteten, skal greie en økning på 10 pst. i tilstrømmingen av asylsøkere utover det som er forutsatt i budsjettet innenfor eksisterende budsjettramme. Med prognosen på 12 000 asylankomster som ligger til grunn for inneværende års budsjett, har UDI derfor ressurser til å håndtere 13 200 asylankomster.
En ny prognose på 18 000 asylankomster gir en økning på 4 800 søkere. For å kunne ta unna denne økningen, trenger UDI ressurser til 31 årsverk. Det er da lagt til grunn en effektivitetsøkning på 10 pst. Økt saksbehandlingskapasitet gir også behov for å styrke Koordineringsenheten og klagesaksbehandlingen samt de administrative støttefunksjonene som personal, IT-drift og arkivtjenesten, med til sammen 22 nye årsverk. Med en årsverkspris på 550 000 kroner, blir merbehovet i forhold til behandling av utlendingssaker som følge av økte asylankomster 29,1 mill. kroner.
Ressurser til administrasjon av mottakssystemet
Endrede forutsetninger når det gjelder behovet for mottakskapasitet har bemanningsmessige konsekvenser for Integreringsavdelingen, særlig regionkontorene. Med 18 000 ankomster vil antall mottak øke med ca. 20 til ca. 150 mottak per 31.12.2002. Økningen betyr et merbehov på om lag 5 årsverk til utføring av primæroppgaver tilknyttet mottak, slik som opp- og nedbygging av mottak, oppfølging av mottakene og kontakt med kommunene. Beløpsmessig utgjør økningen 2,75 mill. kroner.
Rask retur
Som tidigere nevnt, oppholder det seg et stort antall personer i de statlige mottakene som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl og som ikke reiser hjem frivillig. Fra og med 6.2.2002 ble nyankomne asylsøkere med antatt grunnløse søknader sendt til Lier mottak. Politiet er løpende oppdatert på status i sakene, og legger til rette for effektuering av avslagene så raskt som mulig. For å avhjelpe politiet, og samtidig sende sterke signaler om UDIs prioriteringer, samler UDI personer som i dag bor i ordinære mottak og venter på effektuering, på mottaket i Hobøl. Dette betyr at politiet slipper arbeidet med å koordinere henting fra hele landet og kan konsentrere innsatsen om avreisene. UDIs merbehov i forhold til denne oppgaven, dvs. logistikkoppgaver, arrangering av reiser m.m., er anslått til 1,1 mill. kroner.
Utsatt oppstart av Datasystem for utlendings- og flyktningsaker
I budsjettet for 1999 ble det satt av totalt 25 mill. kroner på kap. 520, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold til å utvikle et nytt Datasystem for utlendings- og flyktningsaker (DUF). DUF skal bl.a. erstatte Fremkon og Flyktningregisteret som saksbehandlingsverktøy for utlendingsforvaltningen.
Våren 2001 ble UDI med hjemmel i Bevilgningsreglementets § 11 gitt samtykke til å overskride bevilgningen med inntil 7 mill. kroner under kap. 520, post 45 i 2001 mot tilsvarende innsparing i 2002 under kap. 520, post 1. Overskridelsessamtykket var knyttet til investeringer i forbindelse med drift av Datasystem for utlendings- og flyktningsaker. Investeringene ble gjennomført i 2001 som forutsatt. Samtykket var begrunnet i forventede mindreutgifter til drift av Fremkon. Politiets Datatjeneste (PD) vil drifte DUF, og årlige driftsutgifter til PD er beregnet til å være 7 mill. kroner lavere enn drift av Fremkon. Prosjektet er imidlertid forsinket, og det vil være nødvendig å opprettholde drift av Fremkon ut 2002. Kommunal- og regionaldepartementet foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner. Kommunal- og regionaldepartementet gjennomfører nå, med bistand fra Statskonsult, en gjennomgang av DUF-prosjektet.
Samlet merbehov under post 1 Driftsutgifter
På bakgrunn av det ovenstående foreslås det en tilleggsbevilgning på kap. 520, post 1 på 37 mill. kroner.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak
I 2002 er det bevilget 1 108,7 mill. kroner på kap. 520, post 21 på bakgrunn av en prognose for gjennomsnittlig belegg i mottak på om lag 10 700 personer. På grunnlag av en forventet økning i asylankomstene til totalt 18 000 ankomster i 2002 er prognosen for gjennomsnittlig belegg økt til 13 800 personer.
Det legges til grunn at en person i mottak i gjennomsnitt medfører utgifter til drift av mottaksapparatet på 104 100 kroner per år. Bevilgningsbehovet for 2002 er på bakgrunn av dette beregnet til 1 436,6 mill. kroner. Beløpet som overføres på posten fra 2001 til 2002 er på 18,4 mill. kroner. Dette gir et merbehov i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) på 309,5 mill. kroner.
Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak økes med 309,5 mill. kroner i 2002.
Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520)
Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter
Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Dette gjelder utgifter knyttet til asylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalte ODA-land, og som har vært i landet i mindre enn ett år. På bakgrunn av den foreslåtte økningen i utgiftene til drift av statlige mottak, samt endrede prognoser for asylsøkere fra ODA-land som har vært i landet i mindre enn ett år, foreslår Regjeringen en økning på 166,7 mill. kroner i de såkalte ODA-godkjente inntektene på kap. 3520, post 4.
Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)
Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det forutsatt bosetting av 10 000 personer inklusive familiegjenforeninger og overføringsflyktninger. Gitt nye anslag, forutsettes det nå at 11 800 personer blir bosatt i 2002. Dette gir en økning på 1 800 personer i forhold til saldert budsjett. 10 pst. av disse vil ikke utløse år 1 tilskudd i 2002. Dette gir et merbehov på 140,9 mill. kroner. I tillegg er det et merbehov på posten på 11,6 mill. kroner hvorav 2,8 mill. kroner er knyttet til en økning i antall barn som omfattes av skoletilskuddet, mens 8,8 mill. kroner er knyttet til en økning i antall eldre/funksjonshemmede som utløser utbetaling av ekstratilskuddet på 120 000 kroner. Følgelig blir merbehovet i 2002 på 152,5 mill. kroner. Merbehovet er imidlertid beregnet til 33 mill. kroner når det tas hensyn til overført beløp fra 2001 på 119,6 mill. kroner.
På bakgrunn av det ovenstående foreslås det en tilleggsbevilgning på kap. 521, post 60 på 33 mill. kroner.
Post 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres
I saldert budsjett er det bevilget 10,815 mill. kroner til tilbakevending for flyktninger. I tillegg er det overført 26,092 mill. kroner fra 2001 til 2002 knyttet til tilbakevending av flyktninger fra Kosovo. UDI har nå ferdigbehandlet Kosovo-sakene, og med unntak av 100 kosovoalbanere som har fått dispensasjon til å vende tilbake i 2002, vil ikke flere personer fra denne gruppen motta individuell tilbakevendingsstøtte. Som følge av dette er behovet på posten anslått til 12,315 mill. kroner. Siden dette kan dekkes innenfor bevilgningen som er overført fra 2001, foreslås bevilgningen redusert med 10,815 mill. kroner.
Post 75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet
Nye prognoser for familiegjenforente for 2002 tilsier at posten skal dekke utgifter til reise for 1 500 overføringsflyktninger, 3 000 familiegjenforente og 400 tilbakevendte. Det legges til grunn en gjennomsnittsutgift per reise på 8 000 kroner.
Nytt bevilgningsbehov på posten er beregnet til 39,2 mill. kroner. Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 521, post 75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet økes med 12 mill. kroner i 2002.
Kap. 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521)
Post 03 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet
Utgifter til transport av flyktninger til og fra Norge kan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektiv i sin helhet godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Gitt oppjustering av bevilgningen på kap. 521, post 75, økes beløpet som kan innrapporteres som såkalte ODA-midler på kap. 3521, post 3 med 12 mill. kroner i 2002.
Kap. 522 Senter mot etnisk diskriminering
Post 01 Driftsutgifter
Senter mot etnisk diskriminering har økende utgifter knyttet til foredragsvirksomhet samt en økning i antall henvendelser. Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering vil det derfor være hensiktsmessig om Senteret får disponere merinntektene på kap. 3522, post 1 Diverse inntekter inneværende år.
På bakgrunn av det ovennevnte fremmer Kommunal- og regionaldepartementet forslag om at det innvilges en merinntektsfullmakt.
Kap. 524 Utlendingsnemnda
Nye prognoser fra UDI for produksjon av et vesentlig høyere antall asylvedtak i 2002 enn forutsatt i saldert budsjett får konsekvenser også for Utlendingsnemnda (UNE). Videre er tidligere anslag for utgifter knyttet til bruk av nemndmøter justert etter at UNE har utviklet tallmateriale som måler en mer presis gjennomsnittsutgift for nemndmøter med og uten personlig fremmøte.
Nye prognoser tilsier at UDI i 2002 vil fatte vedtak i ca. 19 300 asylsaker og at 13 500 av disse vil ende med avslag og bli klagebehandlet i UNE. Dette er en økning på 4 700 asylsaker i fht. forutsetningene i St.prp. nr. 1 (2001-2002). I andre saker enn asyl er prognosen fortsatt 3 200 vedtak.
UNE anslår at hele 63 pst. av asylsakene vil være åpenbart grunnløse saker uten oppsettende virkning. Dette er nesten utelukkende saker som kan behandles i sekretariatet. De resterende asylsakene er saker med oppsettende virkning som behandles av nemndleder alene eller i nemndmøte. Erfaringer tyder på at nemndmøte som behandlingsform vil bli valgt i ca. 30 pst. av asylsakene med oppsettende virkning. Av asylsaker som behandles i nemndmøte, anslår UNE at 75 pst. vil bli behandlet med personlig fremmøte. Når det gjelder andre saker, vil erfaringsmessig ca. 10 pst. gå i nemndmøte, og av disse vil 25 pst. gå med personlig fremmøte.
Post 01 Driftsutgifter
På UNEs driftsbudsjett medfører de nye prognosene, 4 700 flere asylsaker enn forutsatt i saldert budsjett, et tilleggsbehov. På bakgrunn av erfaringer fra 2001 og UDIs anslag for ny fordeling mellom klager med og uten oppsettende virkning, har UNE utviklet forholdstall mellom de ulike behandlingsformene, slik at det nå er mulig å regne ut en gjennomsnittsutgift for de ulike behandlingsformene; 500 kroner for saker avgjort i sekretariatet, 4 800 kroner for saker avgjort av nemndleder og 11 150 kroner for saker avgjort i nemndmøte. Tilleggsbehovet på posten er på denne bakgrunn beregnet til 5,93 mill. kroner, hvorav 5,1 mill. kroner er knyttet til direkte kostnader i selve produksjonslinjen og 825 000 kroner er knyttet til administrasjonskostnader og felleskostnader.
Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 524, post 1 økes med 6 mill. kroner.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling
UNE har nå erfaringstall både for utgifter per nemndmøte hhv. med og uten personlig fremmøte og for antall nemndmøter i ulike sakstyper. Utgifter per nemndmøte med personlig fremmøte er anslått til 6 500 kroner, mens utgifter per nemndmøte uten personlig fremmøte anslås til 1 800 kroner.
Som tillegg kommer noen utgifter på post 21 som ikke øker proporsjonalt med antall nemndmøter. Disse mer faste utgiftene beløper seg til 1,19 mill. kroner og er knyttet til Koordineringsutvalget, til forbruksmateriell inkl. tolkedatabase og til sakskostnader i medhold av Forvaltningslovens § 36.
På bakgrunn av forutsetningene nevnt ovenfor, er totalt bevilgningsbehov på post 21 beregnet til 9,3 mill. kroner, dvs. et mindrebehov på 24 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.
Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 524, post 21 reduseres med 24 mill. kroner.
Kap. 541 Tilskudd til samiske formål
Post 70 Tilskudd til samiske formål
I B.innst.S.nr. 5 (2001-2002) viser komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, til B.innst.S.nr. 5 (2000-2001) der flertallet ber departementet vurdere tilskudd til det lulesamiske senter Árran. Flertallet har merket seg at departementet ikke finner å kunne bevilge midler på eget budsjett. Flertallet henstiller til at Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med berørte departementer søker å finne en løsning som sikrer realisering av byggetrinn II.
Árran har vist seg dyktig i å etablere virksomheter i senteret. Árran er en betydelig sysselsetter i Tysfjord kommune, men er nå i en presset situasjon når det gjelder arealer. Kostnadene til en utbygging som vil imøtekomme de arealbehovene senteret har, er beregnet til 11 mill. kroner. Sametinget, Nordland fylkeskommune, Tysfjord kommune og SND har bidratt med 2,1 mill. kroner til byggetrinn, i tilegg til at Árran selv har tatt opp lån på 4 mill. kroner. Når det gjelder realisering av byggetrinn II er dette kostnadsberegnet til 5 mill. kroner.
Departementet foreslår at det i 2002 bevilges 5 mill. kroner til utbygging av Árran lulesamisk senter over kap. 541, post 70 Tilskudd til samiske formål.
Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling
Post 70 SIVA - utviklingsarbeid, inkubatorprogram, mv.
For å bidra til økt gründervirksomhet og nyskapning i hele landet vil Regjeringen øke innsatsen for utvikling av regionale verdiskapningsmiljø. Inkubatorvirksomhet knyttet til de regionale kunnskapsparkene vil kunne få en sentral rolle i en slik satsing. Dette gjør det nødvendig å øke innsatsen gjennom inkubatorprogrammet i regi av SIVA.
Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 551, post 70 SIVA - utviklingsarbeid, inkubatorprogram, mv. med 5 mill. kroner, fra 29 mill. kroner til 34 mill. kroner. Midlene skal øremerkes økt satsing på inkubatorprogrammet.
Post 71 Næringshager
Som et ledd i en økt satsing på regionale verdiskapningsmiljø vil Regjeringen styrke arbeidet med næringshager for utvikling av nye arbeidsplasser innenfor kunnskapsintensive næringer i distriktene. Det er så langt meget gode erfaringer med næringshagenes funksjon som desentraliserte utviklings- og kompetansemiljøer for kunnskapsbasert næringsvirksomhet.
Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 551, post 71 Næringshager med 7 mill. kroner, fra 23 mill. kroner til 30 mill. kroner.
Kap. 2425 Statens nærings- og distriktutviklingsfond og fylkeskommunene
Post 74 (Ny) Dekning av tap på risikolån og garantier
Det er i Ot. prp. nr. 57 - Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, slått fast at staten skal dekke tap på risikolån og garantier som eventuelt overstiger 10 pst. av tapsfondenes størrelse. For risikolån og garantier gitt i 1995, er realiserte tap så store at det bevilgede tapsfondet ikke er tilstrekkelig til å dekke reelle tap.
Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner over kap. 2425, post 74 Dekning av tap på risikolån og garantier.
Orientering til Stortinget
Kompensasjon for ikke-utbygging av vassdrag
Stortinget har trukket opp generelle retningslinjer om kompensasjon til kommuner når vassdrag er besluttet unntatt fra utbygging, jf. St.meld. nr. 33 (1972-73), Innst. S. nr. 193 (1972-73) og St. forh. av 28. mars 1993. Ved behandling av St.prp. nr 1 (1997-1998) ble det vedtatt å avvikle kompensasjonsordningen for Verneplan I-V, med en overgangsperiode på 2 år.
Søknader fra Grane, Vevelstad, Hægebostad og Brønnøy kommuner er fremmet innen fristen 31.12.99. Kommunene fikk under forrige regjering avslag på sine søknader om kompensasjon, men har fremmet saken på nytt.
Avgjørelsen om kompensasjon skal skje etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. I saker med positiv innstilling har det vært gitt en økonomisk avgrenset kompensasjon i form av billighetserstatning som avsettes til et næringsfond i den berørte kommune. I tillegg til Kommunal- og regionaldepartementet har Olje- og energidepartementet vurdert søknader.
Selv om kommunene isolert sett oppfyller kriteriene for å få kompensasjon, har ingen kommuner juridisk krav på slik kompensasjon. Av hensyn til den stramme budsjettsituasjonen, har Regjeringen måttet foreta klare prioriteringer ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. På denne bakgrunn har Regjeringen fattet vedtak om ikke å innstille på kompensasjon.
Regjeringen viser også til at kommunene tidligere har fått avslag på sine søknader. Begrunnelsen for avslaget var også den gang at daværende regjering ikke fant å kunne prioritere kompensasjon for ikke-utbygging av vassdrag i revidert nasjonalbudsjett våren 2000.
Stortinget vedtok ved behandling av St. meld. nr. 37 (2000-2001) Om vasskrafta og kraftbalansen stans av utbyggingen av Melfjord-, Bjøllåga- og Beiarnvassdraget. Rødøy kommune har søkt Olje- og energidepartementet om kompensasjon på grunn av verning av Melfjordvassdraget. Søknaden ble tatt opp og foreslått avslått i St.prp. nr. 24 (2001-2002) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 2001 m.m. under Olje- og energidepartementet og utbygging, anlegg og drift av Kristinfeltet. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 68 (2001-2002) ble det fattet følgende vedtak i Stortinget:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere saken om kompensasjon til Rødøy kommune på nytt - og som et særtilfelle innenfor ordningen med kompensasjon til kommuner for ikke-utbygging. Det forutsettes at en kompensasjon skal ligge innenfor de økonomiske rammer som har vært gjeldende for denne ordningen.»
Regjeringen har fattet vedtak om ikke å innstille på kompensasjon. Kommunen kan ikke gis særbehandling når øvrige kommuner har fått avslag. Det bør også påpekes at søknaden fra Rødøy kommune er fremmet etter fristen, og at evt. positiv innstilling kan skape presedens for andre kommuner i samme situasjon i fremtiden.
Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner
Post 60 Innbyggertilskudd
Pensjonsutgifter
Kommunesektoren fikk i 2001 merutgifter til pensjon på i størrelsesorden 3 mrd. kroner (inkludert sykehussektoren). De samlede merutgiftene til pensjon ble dekket inn ved at sektoren fikk ekstra skatteinntekter i 2001 på knapt 3 mrd. kroner.
En arbeidsgruppe med representanter for staten og kommunesektoren har vurdert nivået på kommunesektorens pensjonsutgifter på mellomlang sikt. Arbeidsgruppas vurdering er at det må forventes en varig økning av premienivået. Det medfører at det økte nivået på kommunesektorens pensjonskostnader i 2001 i hovedsak må forventes å bli videreført. Samtidig var de ekstra skatteinntektene i 2001 i hovedsak av engangskarakter.
Arbeidsgruppa peker videre på at det er stor usikkerhet knyttet til det framtidige nivået på de kommunale pensjonspremiene. Premienivået vil bl.a. avhenge av forutsetninger om framtidig finansavkastning og framtidig lønnsvekst. Dersom det legges til grunn en framtidig finansavkastning som er basert på gjennomsnittlig finansavkastning i perioden 1993-2001 og en lønnsvekst på 4½ pst., vil premienivået bli liggende på om lag 12 pst. av pensjonsgrunnlaget. I forhold til premienivået i 2000 er dette en økning på 2 prosentenheter. Dette tilsvarer om lag 1,5 mrd. kroner.
De økte pensjonskostnadene er først og fremst relatert til de kommunale tjenestepensjonsordningene. En stor gruppe kommunalt ansatte som lærere er medlemmer av Statens Pensjonskasse.
For å styrke kommunesektorens finansielle situasjon, foreslås det en tilleggsbevilgning på i alt 750 mill. kroner. Midlene fordeles med 700 mill. kroner til kommunene over denne posten, og 50 mill. kroner til fylkeskommunene over kap. 572 post 60. Fordelingen gjenspeiler lønnsmassen i hhv. kommuner og fylkeskommuner ekskl. lærere.
Det vises til nærmere drøfting av kommunesektorens pensjonskostnader i Kommuneproposisjonen for 2003.
Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
Post 60 Innbyggertilskudd
Bevilgningen på denne posten foreslås økt med netto 73 mill. kroner knyttet til følgende saker:
Pensjonsutgifter
Det vises til omtalen under kap. 571 post 60. Det forslås en økning av fylkeskommunenes rammetilskudd på 50 mill. kroner for å styrke den finansielle situasjonen.
Korreksjon av gjeldsoppgjør - uttrekk av inntektsrammen
Det vises til omtale under kap. 573 post 60 om oppjustering av tilskuddet til sletting av gjeld. Når fylkeskommunal gjeld slettes, vil behovet for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden bli redusert tilsvarende. Det er derfor beregnet et uttrekk fra inntektsrammen knyttet til reduserte renter og avdrag på 100 mill. kroner i 2002. Helårsvirkningen er 200 mill. kroner.
Landslinjer
Tilskuddet til landslinjer ble redusert med 29,4 mill. kroner i statsbudsjettet for 2002. Regjeringen foreslår å reversere dette kuttet. Nivået på tilskuddet blir dermed 139,2 mill. kroner i 2002.
Videre foreslår Regjeringen å innlemme tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra og med høsten 2002. Dette betyr at fylkeskommunene får et helhetlig ansvar for landslinjene, på samme måte som de har ansvar for andre tilbud innenfor videregående opplæring.
På denne bakgrunn foreslås rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 57,6 mill. kroner knyttet til innlemming av midlene fra høsten 2002. Resterende midler på tilskuddsordningen innlemmes i 2003-budsjettet.
Tilskudd til lærebedrifter
Fra og med 2002 er det finansielle ansvaret for tilskudd til lærebedrifter i sin helhet overført fylkeskommunene gjennom innlemming av det øremerkede tilskuddet på kap. 234 post 70 i rammetilskuddet. Samtidig er tilskuddsordningen forenklet. Det beløpet som ble innlemmet i rammetilskuddet i 2002 var imidlertid lavere enn det faktiske forbruket i 2001, og den samlede bevilgningen er derfor for lav til å opprettholde satsene for tilskudd til lærebedrifter på samme nivå som i 2001. Budsjettkuttet som ble vedtatt var 48 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 37,6 mill. kroner. Tilskuddssatsene til lærebedrifter vil dermed kunne videreføres på om lag samme nivå som i 2001.
Skole- og studentrabatt i kollektivtrafikken
Stortinget har gitt sin tilslutning til Regjeringens forslag om å innføre ordninger med landsdekkende ungdomskort og skole- og studentrabatt fra 01.08.02. Det er satt av 37 mill. kroner over rammetilskuddet til fylkeskommunene i statsbudsjettet for 2002. Regjeringen legger til grunn en rabattsats for skole- og studentreiser på 40 pst. På grunnlag av beregninger foretatt av ECON, vil det være et økt bevilgningsbehov til fylkeskommunene på 17 mill. kroner i 2002. Regjeringen foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 17 mill. kroner i forbindelse med dette.
Kompensasjon for autodieselavgift
I St.prp. nr. 50 (2001-2002) ble det varslet at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002, ville komme tilbake med et forslag om etteroppgjør til aktuelle fylkeskommuner som fikk nominell reduksjon i kompensasjon for autodieselavgift fra 1999 til 2000 over kap. 1330, daværende post 60. Etteroppgjøret skulle svare til nominell nedgang i kompensasjonen fra 1999 til 2000, i alt 10,8 mill. kroner. Av praktiske årsaker foreslås det at tilleggsbevilgningen på 10,8 mill. kroner blir postert på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Det vises i denne forbindelse til forslag om reduksjon i bevilgningen med 10,8 mill. kroner over kap. 1330, post 71 Tilskudd til ekspressbusser.
Post 64 Skjønnstilskudd
Det foreslås en økning av skjønnstilskuddet til fylkeskommunene med 100 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) la Regjeringen til grunn at et hovedprinsipp for oppgjøret mellom staten og fylkeskommunene er at fylkeskommunene skal ha tilstrekkelig økonomisk evne til å løse sine gjenværende oppgaver etter at sykehusene overføres til staten. Det ble videre signalisert at det i Revidert nasjonalbudsjett 2002 vil bli foretatt en vurdering av det økonomiske oppgjøret som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.
Ved behandling av Dok. nr. 8:26 (2001-2002) om sluttoppgjøret mellom staten og fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av sykehusene, pekte Stortinget på behovet for et godt og rettferdig oppgjør med fylkeskommunene.
Fylkeskommunene hadde ved utgangen av 2001 et betydelig akkumulert underskudd blant annet som følge av et regnskapsmessig underskudd i 2001 på i størrelsesorden 1½ mrd. kroner. En vesentlig del av dette underskuddet kan tilbakeføres til underskudd knyttet til drift av spesialisthelsetjenesten. Kommunal- og regionaldepartementet har i brev til fylkeskommunene informert om hvorledes samtlige fylkeskommuner kan gå frem for å dekke inn de akkumulerte underskudd de hadde ved utgangen av 2001. Ubalansen kan dekkes inn ved bruk av utbetalte tilskudd til feriepengekompensasjon og tilskudd til sletting av gjeld. Sistnevnte tilskudd kan brukes av fylkeskommunene til å dekke inn den delen av underskuddet som eventuelt gjenstod etter at feriepengetilskuddet og reserver i fylkeskommunene var brukt opp. Ingen fylkeskommuner trenger dermed å stå med udekkede underskudd ved utgangen av 1. halvår 2002, dersom ikke driften i 2002 gikk med underskudd. Denne fremgangsmåten vil likevel medføre at fylkeskommunene vil sitte igjen med en høyere langsiktig gjeld enn det de ellers ville ha hatt. Dette vil igjen medføre høyere finanskostnader for fylkeskommunene fremover. For å kompensere for dette foreslås det derfor en økning i skjønnstilskuddet med 100 mill. kroner. Tilskuddet er forutsatt videreført til 2003. En varig økning av inntektsrammen til fylkeskommunene med 100 mill. kroner tilsvarer om lag rentebelastningen på et lån på 1½ mrd. kroner.
Kap. 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten
Post 60 Tilskudd til sletting av gjeld m.v.
Korreksjon av gjeldsoppgjør
Fylkeskommunene fikk i januar 2002 utbetalt et engangstilskudd på om lag 15,6 mrd. kroner til sletting av gjeld i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet var beregnet på bakgrunn av opplysninger om fylkeskommunal gjeld ved utgangen av 2000. I tilleggsproposisjonen (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002)) varslet Regjeringen at det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ville bli foretatt en eventuell justering av gjeldsoppgjøret knyttet til sykehusreformen.
Som grunnlag for å foreta justeringene har Kommunal- og regionaldepartementet innhentet opplysninger om fylkeskommunal gjeld knyttet til spesialisthelsetjenesten i 2001. Tallmaterialet er bekreftet av fylkesrevisor i den enkelte fylkeskommune. Gjennomgangen av materialet medfører at tilskudd til sletting av gjeld skal oppjusteres med 2 132 mill. kroner.
Det foreslås bevilget 2 132 mill. kroner som tilskudd til sletting av gjeld i fylkeskommunene.
Når gjeld til fylkeskommunene slettes, vil behovet for inntekter til å dekke renter og avdrag knyttet til gjelden bli redusert. Det er derfor beregnet et uttrekk fra inntektsrammen knyttet til reduserte renter og avdrag på 100 mill. kroner i 2002 (halvårsvirkning), jf. omtale under kap. 572 post 60. Det vises for øvrig til omtale av prinsippene for sletting av sykehusgjeld i St.prp. nr. 82 (2000-2001) pkt. 2.3.4.
For nærmere detaljer om sluttoppgjøret mellom staten og fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten, vises det til Kommuneproposisjonen for 2003.
Post 62 Tilskudd til utstyr
Som en del av oppgjøret som ble foretatt i forbindelse med sykehusreformen ble det bevilget 764 mill. kroner på 2002-budsjettet til etterskuddsvis refusjon av fylkeskommunenes utstyrsinvesteringer i sykehus. I budsjettet ble det varslet at en ville komme tilbake med endelig bevilgningsnivå i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Innsendte refusjonskrav fra fylkeskommunene tilsier et behov for oppjustering av den etterskuddsvise refusjonen til utstyrsinvesteringer i sykehus på 256 mill. kroner. Regjeringen foreslår på denne bakgrunnen å bevilge 256 mill. kroner til fylkeskommunene til refusjon for utstyrsinvesteringer i sykehus.
Kap.581 Bolig- og bomiljøtiltak
Post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger
Økning i boligtilskuddet
Boliger til bostedsløse, flyktninger og andre særlig vanskeligstilte er prioritert innenfor boligtilskuddsordningen. I 2001 ble strategien for bosetting av flyktninger justert, slik at flere ble bosatt i sentrale strøk av landet. Dette har medført at tilskuddsutmålingen til flyktningboliger i gjennomsnitt har økt. Den generelle tilskuddsutmålingen er fortsatt på 30 pst., men tilskuddsutmålingen for flyktningboliger i pressområdene kan heves opp til 40-50 pst. for å bidra til kostnadsutjevning mellom kommuner med ulike boligetableringskostnader.
Av årets tilsagnsramme på 657 mill. kroner har Husbanken fordelt 336 mill. kroner til kommunene for videretildeling, hvorav 236 mill. kroner til etablering og 100 mill. kroner til tilpasning, og 321 mill. kroner er holdt igjen i Husbanken til utleieboliger mv. Etterspørselen etter boligtilskudd til utleieboliger er høy, og Husbanken har allerede i løpet av 1. kvartal gitt tilsagn om tilskudd på 198 mill. kroner, noe som er vel 60 pst. av det banken har til rådighet. Det er i all hovedsak utleieboliger til bostedsløse og til flyktninger som har fått i tilsagn i år.
Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger har fastsatt bosettingsbehovet til 8 800 personer i år, og det samme for 2003. KS har i brev til Regjeringen varslet at tilsagnsrammen for boligtilskudd må økes i inneværende år for at bosettingsstrategien som ble igangsatt sommeren 2001 skal kunne gjennomføres. Lavere bosetting enn planlagt vil bety økte utgifter til opphold i statlige mottak og økt behov for bosetting neste år.
Regjeringen vil på denne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen til boligtilskudd med 75 mill. kroner. Det legges til grunn at bevilgningen i hovedsak kommer til utbetaling i 2002. Økningen skal øremerkes boliger for flyktninger.
Bindingstiden for tilskudd
Bindingstiden på tilskudd som gis over post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger er 10 år. Tilskuddene avskrives med 10 pst. per fullført år etter utbetalingsdatoen. Etter regelverket for ordningen kan tilskudd kreves helt eller delvis tilbakebetalt, eller gjøres rente- og avdragspliktig dersom boligene disponeres i strid med forutsetningene, jf. forskrift om boligtilskudd fra Den Norske Stats Husbank av 20. desember 1995. Tilskudd under 20 000 kroner kreves ikke tilbakebetalt.
I B.innst.S. nr. 5 (2001-2002) blir Regjeringen av et flertall i kommunalkomiteen bedt om å vurdere å forlenge nedskrivingsperioden til 20 år. Etter Regjeringens vurdering er det ikke hensiktsmessig å forlenge avskrivingsperioden for personlige tilskuddsmottakere som får boligtilskudd. Dette gjelder tilskudd til etablering i egen bolig og tilskudd til tilpasning av boliger. Disse tilskuddene er relativt små, og en forlengelse av bindingstiden vil også kunne hindre mange mottakere i å forbedre sin boligstandard i svært mange år.
Når det gjelder boligtilskudd til utleieboliger, som i gjennomsnitt er en god del høyere enn tilskuddene som gis til de øvrige formålene innenfor ordningen, vil en forlengelse av bindingstiden til 20 år sikre at boligene blir brukt til formålet i en lengre periode og at subsidiene kommer flere til gode. I utleieboliger vil det ikke være den enkelte beboer som må tilbakebetale tilskuddet dersom boligen brukes i strid med forutsetningene, men kommuner, stiftelser, boligbyggelag og andre som bygger og leier ut boliger til vanskeligstilte.
Regjeringen foreslår derfor at bindingstiden for boligtilskudd til etablering videreføres med 10 år, og at tilskudd under en av Husbanken nærmere angitt sum fortsatt gis uten bindingstid. Regjeringen foreslår at bindingstiden for boligtilskudd til utleieboliger økes til 20 år.
Endringer i bindingstiden for boligtilskuddet innebærer at forskriften for ordningen må endres. Forlengelsen kan ikke gjennomføres før ny forskrift er trådt i kraft.
Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
Post 60 Oppstartingstilskudd
Vedtatt tilsagnsramme i 2002 for Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006 er 440 omsorgsboliger. Husbanken hadde ved utgangen av februar d.å. allerede til behandling søknader om tilskudd til om lag 800 omsorgsboliger under Opptrappingsplanen. Selv om tilsagnsrammen utnyttes fullt ut vil derfor et stort antall kommuner ikke få tilsagn i år og må vente til i 2003 for å få avklart sine søknader.
Spesialisthelsetjenesten venter nå på at kommunene skal gjøres i stand til å gi tilbud om bl.a. omsorgsboliger til et stort antall utskrivningsklare pasienter med større tilretteleggingsbehov. Per i dag er det ikke bygget nok omsorgsboliger til å ta i mot dem, og dette er en flaskehals i arbeidet med omstrukturering av spesialisthelsetjenesten som hindrer full ressursutnyttelse.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at tildelingsrammen for oppstartingstilskuddet økes med 460 omsorgsboliger slik at rammen til Opptrappingsplanen totalt blir på 900 boliger i 2002. Da tilsagnene først gis i 2. halvår 2002 antas det at ingen av tilsagnene kommer til utbetaling i år, og det er derfor ikke knyttet bevilgningsbehov til økningen av rammen for inneværende år. Tilsagnsrammen økes som følge av dette med 83,4 mill. kroner til 3 074,5 mill. kroner, jf. eget romertallsvedtak. Tilsagnene vil bli utbetalt etter hvert som byggeprosjektene ferdigstilles i årene 2003-2006.
Regjeringen vil komme tilbake til avslutningen av eldreplanen, og de økonomiske konsekvensene av denne, i Kommuneproposisjonen for 2003.
Avvikling av rente- og avdragsfrie lån
På 60-tallet ble det etablert en ordning med gjennomgangsboliger for yrkeshemmede. Ordningen ble etablert som et ledd i arbeidsmarkedspolitikken og ble forvaltet av Arbeidsdirektoratet. Fram til 1978 ble bygging av gjennomgangsboliger toppfinansiert med bl.a. rente- og avdragsfrie lån fra Arbeidsdirektoratet, mens fra 1978 ble gjennomgangsboliger toppfinansiert med etableringslån fra Husbanken. Ordningen med gjennomgangsboliger ble i 1993 overført fra Arbeidsdirektoratet til Husbanken. I 1999 ble støtten til gjennomgangsboliger avviklet ved at Husbanken innfridde restgjelden for de resterende etableringslånene per 1. januar 1999. Sikkerhetsdokumentene for disse lånene er slettet og statens krav er frafalt. Når det gjelder de rente- og avdragsfrie lånene er disse ikke slettet. Grunnen er at Husbanken ikke har funnet å kunne gjøre dette pga. at sikkerhetsdokumentene er tinglyst på Kommunal- og regionaldepartementet og Arbeidsdirektoratet. Samlet utgjør gjenstående lån om lag 9,2 mill. kroner og omfatter 20 lån, de fleste til Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke.
Regjeringen foreslår at de gjenstående fordringene på disse lånene slettes, jf. eget romertallsvedtak.
3.6 Sosialdepartementet
Handlingsplanen for eldreomsorgen
Regjeringen har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) varslet en egen stortingsmelding om avslutningen av handlingsplanen for eldreomsorgen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). I stortingsmeldingen, som vil bli lagt fram samtidig med Kommuneproposisjonen for 2003, vil det bli gitt en oppsummering og vurdering av status i handlingsplanen og hvilke tiltak mv. som er nødvendig for å få gjennomført planen på en tilfredsstillende måte. Konkrete forslag vil bli fremmet i Kommuneproposisjonen for 2003.
Spørsmålet om etablering av sprøyterom for narkomane
Regjeringen Stoltenberg vedtok høsten 2001 å ville godkjenne et begrenset antall forsøk med sprøyterom for narkomane, dersom enkelte kommuner ønsket det. Saken ble 3. oktober 2001 sendt på høring med frist 11. januar 2002. Høringsinstansene var, foruten Kommunenes Sentralforbund, de 12 kommunene som hadde flest narkotikadødsfall i 2000, de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, de spesialiserte sentrene for legemiddelassistert rehabilitering, sentrale rusmiddelpolitiske organisasjoner, Statens helsetilsyn, Rusmiddeldirektoratet, Statens institutt for rusmiddelforskning, Folkehelsa, Oslo politidistrikt og Riksadvokaten. Stortinget gjorde 25. oktober 2001 følgende anmodningsvedtak:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp Regjeringen Stoltenbergs positive holdning til sprøyterom.»
Med sprøyterom ble forstått særskilt innredete rom, separat eller bygget inn i et bredere aktivitets- og eller omsorgstilbud, der heroinavhengige kan injisere stoffet under tilsyn av helsepersonell. Det argumenteres for sprøyterom med at samfunnet må gjøre alt som er mulig for å forebygge overdosedødsfall og hjelpe de tyngst problembelastede rusmiddelmisbrukerne. Det hevdes at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom å dele ut gratis sprøyter og å etablere sprøyterom. Etablering av sprøyterom kan også nyttes til å oppnå bedre kontakt med misbrukere som faller utenfor det øvrige hjelpeapparatet og motivere dem for annen hjelp, omsorg og evt. behandling. Ved etablering av sprøyterom vil situasjonen for rusmiddelmisbrukere bli mer verdig enn om de må sette sprøytene på gaten eller andre offentlige steder. Det hevdes også at erfaringene med sprøyterom i enkelte europeiske storbyer er gode.
De fleste høringsinstansene stiller seg imidlertid negative til etablering av sprøyterom. Dette gjelder seks av de ni kommunene som har avgitt svar, kompetansesentrene og de rusmiddelpolitiske organisasjonene. Fagrådet innen rusfeltet peker på at det er delte oppfatninger om spørsmålet, men understreker at det må etableres flere tiltak som kan virke overdosedempende og helsefremmende, ikke minst for de tyngste rusmiddelavhengige. Det pekes på at etablering av sprøyterom kan oppfattes som et skritt i retning av legalisering av narkotikamisbruk, hvilket vil være et brudd med narkotikapolitikken til nå. Det hevdes at etablering av sprøyterom innebærer å legge til rette for fortsatt heroinmisbruk. Det hevdes også at det er ytterst tvilsomt om sprøyterom vil bidra til å redusere overdosedødsfall, og at andre lavterskeltiltak for samme målgruppe vil kunne gi minst like god effekt. Statens helsetilsyn går inn for forsøk med sprøyterom, men uttaler samtidig at de ikke vil kunne bemannes med helsepersonell, hvilket har vært en forutsetning i utgangspunktet. Riksadvokaten uttaler bl. a. at etablering av sprøyterom i realiteten innebærer et «amnesti», ved at handlinger som er straffbare på ethvert annet sted, ikke skal forfølges i sprøyterom. Man kan derfor, ifølge Riksadvokaten, vanskelig se bort fra en legaliseringseffekt som er kvalitativt annerledes enn ved utdeling av sprøyter. Flere instanser påpeker at før det eventuelt iverksettes forsøk, må flere forhold utredes grundigere: konkretisering av retningslinjer, hvorvidt sprøyterom kan bemannes med helsepersonell eller ikke, og politiets rolle og praksis i og omkring eventuelle slike tiltak.
Av kommunene som har uttalt seg, er det bare Oslo som vil gå i gang med forsøk umiddelbart. Bærum kommune ønsker å gjennomføre forsøk dersom Oslo gjør det, mens andre kommuner vil avvente eventuelle erfaringer fra Oslo før de tar en endelig beslutning.
Utenriksdepartementets og Justisdepartementets vurdering er at norsk lov og internasjonale konvensjoner neppe er til hinder for å etablere slike tiltak i Norge.
FN's Narkotikakontrollråd (INCB) har likevel ved flere anledninger uttalt at eventuell etablering av sprøyterom vil være brudd på de internasjonale narkotikakonvensjonene, som også Norge har ratifisert og er folkerettslig forpliktet til å etterleve. Etter Rådets vurdering innebærer sprøyterom et signal om at samfunnet aksepterer heroinmisbruk, at det vil kunne legge til rette for ulovlig omsetning av heroin, og at medlemsstatene heller bør satse på alternative lavterskeltilbud.
Saken har vært drøftet på nordisk nivå innenfor rammene av Nordisk Ministerråd. Mens Finland og Island anser sprøyterom som uaktuelle i forhold til egen situasjon, og derfor ikke har vurdert spørsmålet, gir Danmark og Sverige klare frarådinger. Disse landene mener bl.a. at en eventuell norsk godkjenning av sprøyterom vil kunne ha «smitteeffekt» på nordisk nivå. Danmark valgte å følge INCBs anbefalinger, da sprøyterom var til politisk debatt der. Det ble vist til at selv om konvensjonene kan gjøres til gjenstand for ulike juridiske tolkninger nasjonalt, er INCB det organ som medlemsstatene har gitt mandat til å foreta tolkningene. Det bør unngås å svekke Norges rolle i det nordiske og internasjonale narkotikasamarbeidet. Regjeringen vil innhente en ny vurdering fra INCB, hvor spørsmålet om sprøyterom settes inn i en mer helhetlig strategi for behandling av og omsorg for rusmiddelmisbrukere.
Det eksisterer lite dokumentasjon på effekten av sprøyterom. Det er gjennom høringsrunden ikke godtgjort at de bidrar vesentlig til å hindre overdosedødsfall. Regjeringen anser det for høyst sannsynlig at man kan oppnå mer ved å satse på andre tiltak, først og fremst lavterskeltiltak, som sikrer målgruppens verdighet på andre måter. Regjeringen har allerede satset betydelig på videreutbygging av det legemiddelassisterte behandlingstilbudet og lavterskel helsetiltak. Sosialdepartementet er i ferd med å utvikle gode modeller for bolig- og oppfølgingstilbud for bostedsløse, og vil komme tilbake til disse både i en tiltaksplan mot fattigdom og en behandlingsplan mot rusmiddelproblemer, som vil bli lagt frem i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2003. Regjeringens vurdering er at man med en intensivert og samordnet innsats fra politiet, helse- og sosialtjenesten og frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, vil kunne oppnå vesentlig bedre resultater enn med sprøyterom.
Regjeringen vil på denne bakgrunn ikke gå inn for å godkjenne forsøk med sprøyterom.
Kap. 600 Sosialdepartementet
Post 01 Driftsutgifter
Overføringer til kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet, post 01 Driftsutgifter
I 2002 er det opprettet et nytt Sosial- og helsedirektorat som skal bidra til å gjennomføre og iverksette nasjonal politikk i helse- og sosialsektoren. Det har pågått en omfattende prosess med funksjons- og oppgavefordeling mellom det nye Sosial- og helsedirektoratet, Sosialdepartementet og Helsedepartementet. En del oppgaver med tilhørende ressurser skal i den forbindelse flyttes fra Sosialdepartementet til Sosial- og helsedirektoratet. Det vises også til nærmere omtalen av dette under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.
Bevilgningen foreslås redusert med 13 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet, post 01.
Økte utgifter til drift, utvalg m.m.
Delingen av Sosial- og helsedepartementet har medført større utgifter til drift for Sosialdepartementet. Det har bl.a. vært nødvendig å opprette nye stillinger på enkelte områder, samt at delingen har medført ekstra utgifter tilknyttet IT og arkiv.
Stortinget har vedtatt at Regjeringen skal utrede spørsmålet om en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten.
Det regnes med merutgifter på 7,2 mill. kroner. Bevilgningene under kap. 614 Utviklingen av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere, post 21, kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede, post 21 og kap. 2600 Trygdeetaten, post 21 foreslås redusert med til sammen 7,2 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås forhøyet med 7,2 mill. kroner, mot tilsvarende innsparinger på ovennevnte kapitler.
Endret ansvarsforhold for tiltak for rusmiddelmisbrukere:
Regjeringen vil gjennomgå ansvarsforholdene innen rusomsorgen med sikte på endringer fra og med 2004. Gjennomgangen vil bl.a. omfatte kompliserte spørsmål knyttet til eiendomsforhold mv, jf. erfaringer knyttet til statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten.
Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til denne gjennomgangen.
Sammendrag
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 600, post 01 Driftsutgifter redusert med 0,8 mill. kroner fra 71,6 mill. kroner til 70,8 mill kroner for 2002.
Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningen foreslås redusert med 3,4 mill. kroner. Midlene foreslås overført til kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet, post 01 og skal nyttes til å bygge opp kompetanse i Sosial- og helsedirektoratet innenfor sosialtjenesteområdet.
Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,7 mill. kroner til inndekning av merutgifter under kap. 600 Sosialdepartementet, post 01 som følge av økte driftsutgifter og kostnader knyttet til ulike utvalg departementet har ansvaret for.
Samlet foreslås bevilgningen redusert med 4,1 mill. kroner.
Post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres
I tilknytning til opprettelsen av nytt Sosial- og helsedirektorat skal det bygges opp kompetanse i Sosial- og helsedirektoratet innenfor sosialtjenesteområdet. I den forbindelse fremmes det forslag om å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet, post 01 Driftsutgifter.
Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.
Kap. 666 Avtalefestet pensjon
Post 70 Tilskudd
Økt beløpsgrense i AFP-ordningen
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å be
«Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner».
Nærmere om AFP-ordningen
I 1988 avtalte partene i arbeidslivet en tidligpensjonsordning der målgruppen opprinnelig var slitne arbeidstakere med lange arbeidskarrierer. Pensjonsalderen i AFP-ordningen er i dag på 62 år, og om lag 60 prosent av landets yrkesaktive har mulighet til å benytte seg av ordningen.
AFP-ordningen er noe ulikt utformet innenfor privat og offentlig sektor. I privat sektor beregnes pensjonen som en uførepensjon i folketrygden. Det vil si at det medregnes pensjonspoeng fram til den ordinære pensjonsalderen på 67 år, slik at pensjonen tilsvarer om lag det en ville fått dersom man hadde fortsatt i arbeid frem til fylte 67 år. I tillegg ytes det et AFP-tillegg. I LO/NHO-ordningen er tillegget på 950 kroner per måned, og er skattefritt.
I stat og kommune beregnes AFP på tilsvarende måte som i privat sektor for 62-, 63- og 64-åringer. For 65- og 66-åringene beregnes pensjonen derimot som en offentlig tjenestepensjon, det vil si at pensjonen utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget gitt full opptjeningstid på 30 år. Dersom en folketrygdberegnet AFP er høyere etter fylte 65 år, utbetales differansen i tillegg. AFP-tillegget i stat og kommune er på 1 700 kroner per måned, men skattepliktig.
I medhold av lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon, bidrar staten med 40 prosent av de årlige pensjonsutgiftene, ekskl. AFP-tillegget til 64-, 65- og 66-åringene i privat sektor. Arbeidsgiverne dekker utgiftene fullt ut for 62- og 63-åringene. I tillegg bidrar staten indirekte til finansieringen gjennom skattemessig gunstig behandling av pensjonen og godskriving av pensjonspoeng i folketrygden etter uttak av AFP. Statlige og kommunale arbeidsgivere dekker pensjonsutgiftene fullt ut.
Fra 1. august 2000 trådte det i kraft nye delpensjonsregler i AFP-ordningen. Bakgrunnen var at de tidligere reglene kunne føre til en høyere samlet inntekt etter skatt i delpensjonstilfellene enn det man hadde hatt som fullt yrkesaktiv. De nye reglene bygger på et pro rata prinsipp, og går ut på at man kan redusere arbeidsinntekten og motta delpensjon for den tiden man ikke arbeider. Dersom inntekten reduseres til for eksempel 60 prosent av tidligere inntekt, skal vedkommende motta 40 prosent av full pensjon. Dersom det viser seg at pensjonisten tjener mer eller mindre enn forventet, skal pensjonsandelen justeres tilsvarende i etterhånd. I prinsippet skal pensjonen avkortes allerede fra første krone. Det er av administrative grunner lagt inn et slingringsmonn eller toleransebeløp på 4 000 kroner, slik at ikke ethvert avvik skal føre til justeringer i pensjonen. Overskrides dette beløpet, skal pensjonen omregnes, og all inntekt medregnes som grunnlag for fastsetting av den nye pensjonen. Toleransebeløpet gjelder enten pensjonisten tjener mer eller mindre enn det som var forutsatt. Denne beløpsgrensen har ingen sammenheng med det tidligere fribeløpet på folketrygdens grunnbeløp.
I tiden før omleggingen var det en meget sterk tilgang av nye AFP-pensjonister. Økningen stagnerte imidlertid som følge av de nye delpensjonsreglene fra 1. august 2000. Erfaringene tyder således på at det er færre som tar ut AFP enn tidligere, noe som nettopp var en av målsettingene med de nye reglene. Ved utgangen av 2001 var det til sammen 32 558 AFP-pensjonister, hvorav 14 976 fra privat sektor. Antallet AFP-pensjonister i offentlig sektor er om lag likt fordelt mellom kommunal og statlig sektor.
Høring
Stortingets vedtak om å øke beløpsgrensen, kan gjennomføres på ulike måter. Det vil være ulike konsekvenser og kostnader avhengig av om en øker dagens toleransebeløp eller om en innfører et fribeløp. I et høringsnotat fra Sosialdepartementet ble følgende alternativer skissert:
Videreføring av prinsippene i dagens pro rata delpensjon, mens det administrativt begrunnede toleransebeløpet økes fra 4 000 kroner til 15 000 kroner. Dersom arbeidsinntekten avviker med mindre enn 15 000 kroner i forhold til det beløpet pensjonen er utmålt etter, skal ikke pensjonen omregnes. Dersom arbeidsinntekten avviker med mer enn 15 000 kroner, regnes hele inntekten med når ny pensjon fastsettes.
Toleransebeløpet på 4 000 kroner erstattes med et fribeløp på 15 000 kroner. Det vil si at det alltid skal ses bort fra inntekter inntil 15 000 kroner ved gradering av pensjonen. Dersom pensjonisten for eksempel tjener 50 000 kroner, skal bare 35 000 kroner legges til grunn som inntekt når pensjonsgraden fastsettes.
Dagens pro rata ordning erstattes med tidligere avkortingsmodell og et fribeløp på 15 000 kroner. Det vil si at pensjonen settes ned med 50 prosent av inntekt over 15 000 kroner.
I tillegg ble det reist spørsmål om å gjøre et særskilt unntak for inntekt i forbindelse med tillitsverv i frivillige organisasjoner og politiske verv.
Alle tre alternativene innebærer at AFP-ordningen blir gunstigere sett fra AFP-pensjonistenes side, ved at kompensasjonsnivået (samlet inntekt etter pensjonering sett i forhold til inntekt som fulltids sysselsatt før pensjonering) øker for deltidspensjonistene. Dette gjelder i særlig grad alternativene b og c.
De fleste høringsinstansene er negative til å liberalisere delpensjonsreglene i AFP-ordningen, og mener det er uheldig å gjøre endringer i regelverket så kort tid etter at det ble innført nye regler som det har vært bred enighet om. Flere peker også på at AFP- ordningen er basert på avtale mellom partene i arbeidslivet, og at myndighetene bør være tilbakeholdne med å vedta endringer som griper inn i ordninger som partene er blitt enige om.
Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler at
«Spørsmålet om eventuelle endringer av beløpsgrensen i AFP-ordningen må vurderes ut i fra at ordningen først og fremst er en tariffavtale mellom partene i arbeidslivet og at styringen av ordningens regelverk og kostnader derfor i første rekke må avgjøres av partene og i mindre grad av myndighetene og Stortinget.»
Videre reagerer NHO sterkt på at en ordning som fra flere hold lenge er blitt angrepet for å være alt for generøs, skal bli enda mer lønnsom.
Kommunenes Sentralforbund finner det svært uheldig å gjøre nye endringer i disse reglene nå, og uttaler at dette
«... bidrar til å skape usikkerhet overfor brukerne, samtidig som en omlegging vil ha uforholdsmessige store kostnadsmessige og praktiske konsekvenser, så kort tid etter seneste endring. Man vil ha behov for mer erfaring om de gjeldende regler tjener den hensikt de var tiltenkt, først og fremst å forebygge tidlig avgang fra arbeidslivet.»
Finansnæringens Arbeidsgiverforening mener at samtlige alternativer motvirker
«intensjonen i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, der et mål er å øke den faktiske pensjoneringsalderen i samfunnet.»
LO uttaler at
«... det bør være mulig å tjene et beløp av midlere størrelse uten at avkorting eller reduksjon finner sted. På den annen side er LO klar over at f. eks. et for høyt fribeløp kan gjøre det så gunstig å pensjonere seg at dette vil bryte med alle intensjoner i arbeidslinja og Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. $006 For LO er et fribeløp på 15 000 kr (alternativ B) et slikt midlere beløp som vi har etterspurt.»
I sin høringsuttalelse uttaler YS at
«en ytterligere liberalisering av regelverket (vil) være i strid med de opprinnelige forutsetningene for AFP».
NHO er i mot samtlige av høringsmodellene, og uttaler videre at
«Resultatet av en eventuell innføring av modell B eller C vil trolig bli at et stort antall arbeidstakere som fortsatt er i stand til full arbeidsinnsats, vil fratre med AFP og samtidig ha en arbeidsinntekt som er like høy eller høyere enn arbeidsinntekten før fratreden uten at pensjonen blir fullt ut samordnet.»
Dersom en tross disse innvendingene velger å øke beløpsgrensen,
«må ordningen i tilfellet være at det maksimalt er adgang til å tjene inntil fribeløpets størrelse uten samordning.»
Dersom inntekten overstiger dette beløpet, skal pensjonen avkortes pro rata i forhold til all inntekt. Dette innebærer i så fall betydelige terskelvirkninger, men NHO mener det er en belastning man i tilfellet må ta.
Kun et fåtall av høringsinstansene støtter en ordning med særskilt unntak for inntekter i forbindelse med tillitsverv i frivillige organisasjoner og politiske verv. Det vises blant annet til avgrensningsproblemer og at en slik ordning vil være vanskelig å administrere. Dessuten vil slike særregler gjøre det vanskelig å opprettholde andre og strengere regler for de øvrige pensjonistene. LO og HSH er imidlertid positive til en slik særregel.
Vurdering
Regjeringen viser til at Norge står overfor en stor forsørgingsbyrde som følge av at det blir flere eldre som lever lenger, samtidig som vi ser en klar tendens til økt tidligpensjonering. Det er derfor viktig å ha ordninger som motiverer til å fortsette i arbeid. Samtidig er det nødvendig å ivareta behovet for dem som er slitne etter mange år i arbeidslivet. I denne situasjonen står man overfor et dilemma. På den ene siden vil pensjonister ønske å kunne tjene noe uten fradrag i pensjonen. På den annen side vil gunstige delpensjonsordninger stimulere folk til å pensjonere seg tidligere og i større grad enn de ellers ville gjort. Arbeidskraftbehovet vil øke i tiden fremover. Det er derfor viktig å unngå at arbeidsdyktige og arbeidsvillige personer forlater arbeidslivet flere år før den ordinære pensjonsalderen på 67 år.
Den nåværende modellen sikrer forholdsmessighet mellom pensjonsuttak og inntekt, og dermed er det i prinsippet ikke rom for noe fribeløp. Ethvert fribeløp vil medføre at arbeidsinntekten blir større enn den inntektsandel som motsvarer pensjonsandelen. Dagens grense på 4 000 kroner gir et «slingringsmonn» som angir hvor stor en endring i faktisk inntekt må være for at den skal utløse endring i pensjonsbeløpet. Slingringsmonnet oppfattes ofte som et fribeløp, selv om dets utforming og funksjon er en helt annen.
Delpensjonsreglene fra august 2000 inneholder riktige insentiver i den forstand at jo mer man arbeider, jo mer får man i samlet inntekt. Det er liten tvil om at disse reglene har bidratt til å begrense tilstrømningen til ordningen. Regelendringen fra 1. august 2000 har dermed bidratt til å nå et sentralt politisk mål. Dette understrekes også av flere i høringsrunden. NHO uttaler bl.a. i sin høringsuttalelse:
«De som nå pensjoneres er etter vår oppfatning i større grad personer med et virkelig pensjoneringsbehov, m.a.o. de som ordningen i sin opprinnelige form tok sikte på å ivareta.»
Stortingsvedtaket gir imidlertid uttrykk for et ønske om at det skal være mulig med en inntekt på inntil 15 000 kroner uten at det skal føre til reduksjon i AFP. Spørsmålet blir hvilket alternativ som kan imøtekomme dette ønsket med minst mulig negative konsekvenser ellers for AFP-ordningen.
Alternativ a, det vil si en utvidelse av toleransebeløpet fra 4 000 kroner til 15 000 kroner, innebærer at personer som har tatt ut full AFP-pensjon, likevel kan tjene opp til 15 000 kroner uten at dette fører til avkorting av pensjonen i etterhånd. Modellen ivaretar dermed intensjonen bak Stortingets vedtak om at «avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner», uten at det skjer et generelt brudd på prinsippet om at AFP-pensjonen skal utmåles ut fra hvor mye arbeidsinntekten er redusert. I de tilfellene den faktiske arbeidsinntekten avviker med mer enn 15 000 kroner i forhold til det beløp pensjonen er utmålt etter, skal det tas hensyn til hele inntekten. Dette fører således til terskelvirkninger dersom toleransebeløpet overskrides. Dersom pensjonisten tjener 100 kroner mer enn toleransebeløpet, må pensjonen beregnes på nytt, og vedkommende vil få et krav om å betale tilbake for mye utbetalt pensjon. Pensjonister som har tjent inntil 15 000 kroner mindre enn det beløpet pensjonen er utmålt etter, taper inntekt ved at pensjonen blir lavere enn den skulle ha vært. De høye terskelvirkningene ved å overskride beløpsgrensen, er et argument mot å heve toleransebeløpet til 15 000 kroner. Jo høyere toleransebeløp, jo større terskelvirkninger. Dessuten kan et så vidt høyt toleransebeløp føre til økt strategisk tilpasning ved at pensjonisten oppgir for lav inntekt. På den andre siden innebærer en slik endring at hovedprinsippene i pro rata modellen beholdes, ved at en fortsatt i de fleste tilfellene sikrer forholdsmessighet mellom pensjonsandel og andel av tidligere inntekt.
Alternativ b, det vil si at dagens toleransebeløp på 4 000 kroner erstattes med et fribeløp på 15 000 kroner, innebærer ikke de samme tilpasningsmulighetene og terskeleffektene som alternativ a. Alternativet innebærer imidlertid at man går bort fra prinsippet om at størrelsen på pensjonen skal reflektere hvor mye arbeidsinnsatsen er satt ned. I realiteten innebærer innføringen av et fribeløp at AFP-pensjonisten systematisk vil motta mer i pensjon enn redusert arbeidstid skulle tilsi. Dette ville bidra til å øke kompensasjonsnivået i AFP-ordningen (ved kombinasjon av arbeid og pensjon) ytterligere, og føre til at mange deltidspensjonister vil kunne sitte igjen med høyere disponibel inntekt etter pensjonering enn arbeidsinntekten som fulltids sysselsatt. Regelendringen fra 1. august 2000 var motivert bl.a. ut fra hensynet til å redusere denne overkompensasjonseffekten, og dermed bidra til å bremse tilstrømningen til ordningen. Så langt tyder erfaringene på at regelendringen har virket etter hensikten, og Regjeringen vil advare mot å gjøre endringer som kan føre til ny, økt tilstrømning til AFP-ordningen.
Alternativ c bygger på tidligere avkortingsmodell, med 50 prosent fradrag i pensjonen for inntekt over 15 000 kroner. Alternativet fører til at en god del pensjonister kan få høyere inntekt ved å kombinere AFP og arbeid enn ved å fortsette i fullt arbeid. Fordelen ved å kombinere pensjon og arbeid, blir adskillig større ved alternativ c enn ved alternativ b. Alternativ c ville innebære en fullstendig reversering av omleggingen i 2000, og er etter Regjeringens syn et uaktuelt alternativ.
Etter Regjeringens oppfatning er det alternativene a og b som er mest aktuelle av de tre modellene som er skissert i høringsnotatet. De fleste høringsinstansene foretrekker alternativ b. Regjeringen finner likevel ikke å kunne gå inn for gjeninnføring av et fribeløp, da det vil øke mulighetene for å få høyere disponibel inntekt med kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt enn som yrkesaktiv. Regjeringen viser spesielt til at de gunstige skattereglene for AFP-pensjonister bidrar til dette, noe også høringsinstansene har pekt på. En endring i reglene som gjør det generelt gunstigere å ta ut AFP-deltidspensjon, bør derfor uansett ikke gjennomføres uten at det samtidig vurderes endringer i skattereglene.
På bakgrunn av erfaringene etter 1. august 2000, da den nåværende pro rata modellen ble innført, vil Regjeringen advare mot å gjøre nye endringer i AFP-ordningen nå som gjør det generelt mer attraktivt å ta ut pensjon framfor å fortsette som fulltids yrkesaktiv. Dersom beløpsgrensen for inntekt ved siden av pensjonen skal økes, vil Regjeringen foreslå at dette gjøres ved å øke toleransebeløpet. Dette er en endring som lettest kan tilpasses dagens pro rata modell.
Administrative og økonomiske konsekvenser
De samlede utgiftene til økte pensjoner som følge av en økning av toleransebeløpet fra 4 000 kroner til 15 000 kroner, kan det første året anslås til 20 mill. kroner. Utgiftene fordeler seg med 2/8 på kommunal sektor, 2/8 på statlig sektor, 3/8 for private arbeidsgivere og 1/8 på statstilskott til ordninger med avtalefestet pensjon. Beregningene av de økonomiske konsekvensene er basert på en forutsetning om uendret antall AFP-pensjonister i forhold til situasjonen før regelendringen.
Med nåværende bestand pensjonister, vil en økning av toleransebeløpet innebære en årlig merutgift på statsbudsjettet på om lag 3 mill. kroner til statstilskott for ordningen med avtalefestet pensjon, og dessuten 5 mill. kroner for Statens Pensjonskasse.
Det er grunn til å tro at en liberalisering av regelverket vil føre til ny økning i tilgangen til AFP-pensjon. En må derfor legge til grunn at full effekt av å øke beløpsgrensen vil kunne bli større etter hvert. Dersom økt beløpsgrense på sikt medfører for eksempel 2000 nye AFP-pensjonister i tillegg, vil de årlige merutgiftene kunne utgjøre ytterligere 300 millioner kroner.
Av administrative grunner må en endring i toleransebeløpet gjennomføres fra et årsskifte. For å imøtekomme stortingsvedtaket så raskt som mulig, vil Regjeringen foreslå at toleransebeløpet i AFP-ordningen økes til 15 000 kroner med tilbakevirkning fra 1. januar 2002. Departementet vil følge opp med nødvendige regelendringer.
Bevilgningen under kap. 666, post 70, Avtalefestet pensjon, Tilskudd foreslås økt med 3,0 mill. kroner til 592,0 mill. kroner.
Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede
Post 72 Tiltak for døvblinde
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det opplyst at Sosial- og helsedepartementet garanterer for eventuelt inntektsbortfall når plasser ved botilbudet blir stående tomme med inntil 5 mill. kroner ved Hjemmet for Døve, og med inntil 2 mill. kroner ved Døvblindesenteret i Nord Norge. Det ble fremmet forslag om tilsagnsfullmakt for 2002 i eget romertallsvedtak.
I forslag til romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 (2001-2002) stod det ved en inkurie 2 mill. kroner isteden for 7 mill. kroner.
Det fremmes derfor følgende forslag til romertallsvedtak:
«Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan gi tilsagn ut over gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 673 Tiltak for funksjonshemmede 72 Tiltak for døvblinde 7 mill. kroner»
Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningen foreslås redusert med 4,0 mill. kroner til inndekning av merutgifter under kap. 600 Sosialdepartementet, post 01 som følge av økte driftsutgifter og kostnader knyttet til ulike utvalg departementet har ansvaret for.
Bevilgningen under post 21 foreslås redusert med 4,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 600 Sosialdepartementet.
Kap. 676 Kompetansesentra for funksjonshemmede
Post 70 Kompetansesentra mv.
Institutt for blødere er vedtatt overført til staten, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Budsjett - innst. S. nr. 11 (2001-2002), og inngår i Sosial- og helsedirektoratet fra 1. januar 2002. Driften har tidligere blitt finansiert over kap. 676 Kompetansesentra, post 70 Kompetansesentra m.m.
Bevilgningen foreslås redusert med 6,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet, post 01.
Kap. 2600 Trygdeetaten
Post 01 Driftsutgifter
Funksjonshemmede og transport - landsdekkende forsøksordninger
Fra 1. august 2001 ble det iverksatt et forsøk med tilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeidstakere og studenter. Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet.
Formålene med forsøket er å utvide/etablere transporttilbud som sikrer funksjonshemmede arbeidstakere og studenter muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning, samt å kompensere for merutgifter knyttet til transport. Målet med forsøket er videre å kartlegge hvilken betydning et bedret transporttilbud for funksjonshemmede får for redusert tilgang til uførepensjon, og om dette tilbudet kan føre til at uføre kommer ut i arbeid eller i utdanning. Forsøket skal tilpasses de etablerte ordningene for transport og støtte, og skal primært fange opp funksjonshemmede som faller utenfor dagens ordninger (bilstønad, grunnstønad, TT til arbeid og utdanning mv.). Formålet med forsøket er å vinne erfaringer med ulike organisasjonsmodeller før en permanent ordning iverksettes og lovfestes. Overgangsordninger skal sikres fram mot avklaring av evt. nye regler.
Forsøkene baserer seg på utprøving av to modeller for organisering av en rasjonell transportordning. Den ene modellen er knyttet opp mot trygdeetaten og kjørekontorene. Den andre ordningen er knyttet til den fylkeskommunale transporttjenesten for funksjonshemmede (TT). Sosialdepartementet har engasjert Nordlandsforskning for å evaluere forsøket, og en evaluering av det første forsøksåret vil foreligge ved årsskiftet 2002/2003.
Erfaringene så langt viser at det bare er til sammen om lag 70 personer (per 1. mars 2002) som benytter seg av de to ordningene. Årsaken til dette kan være at forsøksordningen startet opp på relativt kort varsel og kom sent i gang i forhold til nytt studieår. For å få et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen bør gjøres permanent, foreslår Regjeringen å forlenge forsøket fram til juli 2003. En forlengelse for hele studieåret 2002/2003 vil forhindre at noen lar være å søke om studieplass på grunn av manglende transportløsninger.
Basert på grove anslag tok forsøkene utgangspunkt i et omfang på om lag 450 personer med behov for arbeidsreiser og om lag 200 personer med behov for utdanningsreiser. Samlet ville dette gi en anslått kostnad på 29 mill. kroner i prosjektperioden. Den delen av forsøket som finansieres av folketrygden utgjør 13 mill. kroner herav 7,5 mill. kroner i 2002. Samlet for hele prosjektperioden innebærer finansieringen fra folketrygden et mål om tilsvarende utgiftsbesparelse i uførepensjoner. Over Samferdselsdepartementets budsjett er det bevilget 10 mill. kroner til forsøket for 2002. Midlene ble overført fra Sosial- og helsedepartementets ramme. En forlengelse av forsøksordningen vil ikke innebære behov for ytterligere bevilgninger for 2002 og 2003.
Regjeringen vil ta stilling til om det skal etableres en permanent ordning for arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede når erfaringene med forsøksordningen er evaluert.
Fjerning av taket på antall tolketimer til dagliglivets gjøremål
I sosialkomiteens merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) mener flertallet at taket på antall tolketimer for hørselshemmede og døvblinde må heves betraktelig. Flertallet mener at antall tolketimer ikke skal bestemme denne gruppens aktivitetsnivå og engasjement. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), romertallsvedtak X, ber Stortinget Regjeringen om å utforme de nødvendige endringer i folketrygdloven for å heve taket på tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte, og komme tilbake til Stortinget med økonomiske endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Rikstrygdeverket har foretatt beregninger der det konkluderer med at det ikke vil medføre vesentlige merkostnader å oppheve taket på antall tolketimer til dagliglivets gjøremål sammenliknet med å heve taket betydelig. Dette er basert på at det i dag ikke er mange som søker om å benytte full kvote tolketimer til dagliglivets gjøremål (taket i dag er 70 timer per år for hørselshemmede og 580 timer per år for døvblinde), og at det er mangel på tolker. Tilgangen på tolker antas å bedre seg for hvert år fremover som en følge av at nye tolker fullfører utdannelsen.
Det foreslås at taket på antall tolketimer til dagliglivets gjøremål fjernes for hørselshemmede og døvblinde. Merutgiften av forslaget forutsettes dekket innenfor rammen under kap. 2600 Trygdeetaten, post 01 Driftsutgifter.
Inntekter fra gebyrordning for fastsettelse av bidrag
I forbindelse med de nye reglene for fastsettelse av bidrag er det blitt innført en gebyrordning. En har tidligere lagt til grunn at gebyrinntektene vil bli ca. 35 mill. kroner per år, og at gebyrinntektene vil begynne å komme ca. 15 måneder før de nye reglene trer i kraft, altså fra juli 2002.
Siden inntektene vil begynne å komme fra juli 2002, foreslås det opprettet en ny inntektspost 06 Gebyrer for fastsettelse av bidrag under kap. 5701 Diverse inntekter. Det er forutsatt at inntektene fra gebyrordningen skal gå til dekning av trygdeetatens kostnader i forbindelse med nytt bidragsregelverk. Trygdeetaten må derfor ha merinntektsfullmakt under posten for å kunne godskrives inntektene. Det foreslås derfor at Trygdeetaten får fullmakt til å overskride kap. 2600, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 5701, post 06.
Regjeringen foreslår derfor følgende romertallsvedtak:
«Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 2600 post 01 kap. 5701 post 06»
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner til inndekning av merutgifter under kap. 600 Sosialdepartementet, post 01 til å utrede spørsmålet om en felles sosial-, arbeidsmarkeds-, og trygdeetat, og til dekning av kostnader knyttet til ulike utvalg departementet har ansvaret for.
Bevilgningen under post 21 foreslås redusert med 2,5 mill. kroner.
Kap. 2603 Trygderetten, jf. kap. 5702.
Post 01 Driftsutgifter
Merinntektsfullmakt
Statens helsepersonellnemnd er administrativt tilknyttet Trygderetten. Trygderetten stiller kontorlokaler og møterom til disposisjon for nemnda, i tillegg til arkivtjeneste, regnskap og andre støttetjenester. Trygderettens utgifter føres under kap. 2603 Trygderetten og motsvarende inntekter fra Helsedepartementets kap. 701, post 21 inntektsføres under kap. 5702 Trygderetten.
Det foreslås at Trygderetten får fullmakt til å overskride kap. 2603 post 01 mot tilsvarende inntekter under kap. 5702 post 02. Regjeringen foreslår derfor følgende romertallsvedtak:
«Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 2603 post 01 kap. 5702 post 02»
Kap. 2650 Sykepenger
Ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under folketrygden mv.
Det er foretatt en ny gjennomgang av prognosene for 2002 for de regelstyrte overslagsbevilgningene under folketrygden mv. under Sosialdepartementet og Helsedepartementet, attføringsytelser under Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fødselspenger og adopsjonspenger under Barne- og familiedepartementet, basert på den siste regnskapsutviklingen. De konkrete endringene for 2002 og en vurdering av årsakene til disse, vil bli fremlagt i omgrupperingsproposisjonen for folketrygden til høsten. I sum viser gjennomgangen et merbehov på om lag 1 325 mill. kroner i 2002 i forhold til saldert budsjett for 2002.
Gjennomgangen indikerer et bevilgningsbehov under en del kapitler og poster som avviker fra anslagene som lå til grunn for bevilgningene i saldert budsjett for 2002. Dette gjelder bl.a. for bevilgningen til private laboratorier- og røntgeninstitutt under Helsedepartementet, sykepenger og rehabiliteringspenger under Sosialdepartementet, attføringspenger under Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fødselspenger og adopsjonspenger under Barne- og familiedepartementet, hvor de nye anslagene er noe høyere enn saldert budsjett for 2002. På den andre siden synes det nå å være et mindrebehov i forhold til det salderte budsjettet når det gjelder sykepenger for selvstendige, bedring av funksjonsevnen - hjelpemidler og stønad til enslig mor eller far under Sosialdepartementets område 29 Sosiale formål. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å legge frem endringsforslag under alle budsjettpostene der det nå er gjort anslagsendringer. Det foreslås at bevilgningene under utvalgte kapitler økes samlet med 1 325 mill. kroner.
Det foreslås at bevilgningene under følgende kapitler økes:
- | Kap. 2650, post 70 Sykepenger for arbeidstakere | 1 100 mill. kroner |
- | Kap. 2663, post 72 Foreløpig uførestønad | 25 mill. kroner |
- | Kap. 2543, post 70 Attføringspenger | 200 mill. kroner |
Det vises også til omtale under de enkelte kapitler.
Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning
Endring av bevilgningen
Bevilgningen for 2002 under kap. 2650 Sykepenger for arbeidstakere er på 22 082,5 mill. kroner. Dette anslaget var basert på en vekst i sykepengegrunnlaget på 4,25 pst., en sysselsettingsvekst på drøyt 0,5 pst. og en underliggende vekst i sykefraværstilbøyeligheten (før en tok hensyn til effekten av intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv) på 2,5 pst. Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv ble anslått å redusere veksten i sykefraværstilbøyeligheten med 3 prosentpoeng, og som følge av dette ble utgiftsanslaget satt ned med 675 mill. kroner. Den faktiske veksten i sykefraværstilbøyeligheten i 2002 ble dermed anslått til -0,5 pst. På den annen side ble utgiftsanslaget økt med 127,5 mill. kroner som følge av at folketrygden fra 1. april 2002 dekker utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden når årsaken til sykefraværet er svangerskapsrelatert og omplassering til annet arbeid innen samme virksomhet ikke er mulig. Dette tiltaket ble vedtatt i forbindelse med intensjonsavtalen.
Regnskapet mv. fram til februar 2002 viser at den underliggende veksten ser ut til å bli høyere enn tidligere antatt, og anslås nå til 5 - 6 pst. før en tar hensyn til effekten av intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv. Tiltakene som følge av intensjonsavtalen anslås å redusere fraværsveksten med 2-3 prosentpoeng inneværende år. På denne bakgrunn anslås nå sykefraværstilbøyeligheten å øke med 3 pst. i 2002. Det nyeste anslaget for veksten i sykepengegrunnlaget er om lag 5 pst., mens sysselsettingsveksten anslås til 0,6 pst. Anslag bl.a. på bakgrunn av de siste regnskapstallene tilsier at utgiftene for 2002 blir om lag 1 100 mill. kroner høyere enn bevilgningen i saldert budsjett.
Bevilgningen under kap. 2650, post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v. foreslås økt med 1 100 mill. kroner til 23 182,5 mill. kroner.
Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering
Post 72 Foreløpig uførestønad
Regnskapstall mv. fram til mars 2002 viser at veksten i utgiftene er høyere enn antatt ved utarbeidelse av budsjettforslaget.
Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner.
3.7 Helsedepartementet
Kap. 700 Helsedepartementet
Omorganisering av den sentrale sosial- og helseforvaltningen
I St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, ble det redegjort for fornyelse av den sentrale sosial- og helseforvaltningen.
Fra 1. januar 2002 er 9 institusjoner i sosial- og helseforvaltningen slått sammen til 3 - Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens helsetilsyn. I tillegg er oppgaver og personell flyttet fra Sosialdepartementet og Helsedepartementet, i hovedsak til Sosial- og helsedirektoratet.
Hovedmål for omorganiseringen har vært at en skal stå bedre rustet til å nå de sosial- og helsepolitiske målene og møte fremtidige faglige utfordringer. Andre viktige mål for omorganiseringen har vært at intern administrasjon og dobbeltarbeid skal reduseres og at forebyggende arbeid, tilsyn med og kvalitetsutvikling av helse- og sosialtjenesten, forskning, samt bruk av informasjonsteknologi skal styrkes.
Følgende etater er integrert i det nye Sosial- og helsedirektoratet:
Statens tobakksskaderåd
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet
Rusmiddeldirektoratet
Giftinformasjonssentralen
Etat for rådssekretariater mv.
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (sekretariatet)
I tillegg er det overført oppgaver og personell fra det tidligere Statens institutt for folkehelse, Statens helsetilsyn, Sosialdepartementet og Helsedepartementet. Sosial- og helsedirektoratet skal være Sosialdepartementets og Helsedepartementets utøvende organ på de fleste av departementenes fagområder. Dette innebærer at Sosial- og helsedirektoratet skal iverksette politiske beslutninger på helse- og sosialområdet ved bruk av juridiske og økonomiske virkemidler, og gjennom informasjonsvirksomhet overfor kommunene, helseforetakene og befolkningen generelt.
Følgende etater er integrert i det nye Nasjonalt folkehelseinstitutt:
Statens institutt for folkehelse (store deler av virksomheten)
Statens helseundersøkelser
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal være et nasjonalt kompetanseorgan innen smittevern og miljørettet helsevern, og innen epidemiologi og helseovervåkning. Etaten skal utvikle og drive helseregistre, og videre gjennomføre befolkningsundersøkelser med sikte på å styrke kunnskapsgrunnlaget om befolkningens helsetilstand. Etaten vil være sentral premissleverandør når det gjelder kunnskap om befolkningens helse.
Statens helsetilsyn er omorganisert. Utøvende fagoppgaver knyttet bl.a. til rådgivning og veiledning er skilt ut og overført til Sosial- og helsedirektoratet. Oppgaver knyttet til tilsyn er tydeliggjort. Statens helsetilsyn skal, sammen med fylkeslegene, ivareta statens tilsyns- og kontrolloppgaver i forhold til helse- og sosialtjenesten.
Post 01 Driftsutgifter
Omorganiseringen av den sentrale helse- og sosialforvaltning
Bevilgningen foreslås redusert med 19,6 mill. kroner som en følge av at oppgaver og personell er overført til Sosial- og helsedirektoratet. Det vises til nærmere omtale under kap. 706 Sosial og helsedirektoratet, post 01 Driftsutgifter.
Kap. 701 Forskning- og forsøksvirksomhet
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Styrking av tannhelsetjenesten - tiltakspakke
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet uttales i forbindelse med fremtidig eierskap og driftsansvar for offentlig tannhelsetjeneste at»Det tas sikte på at forslag blir fremmet for Stortinget i 2002, slik at aktuelle endringer i oppgavefordelingen av denne tjenesten er iverksatt innen 01.01.03». Sosial- og helsedepartementet tok i denne forbindelse også sikte på å belyse forslag til opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra og samarbeid mellom offentlig tannhelsetjeneste og privatpraktiserende tannleger.
Av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt nivå, som ble framlagt for Stortinget 12. april 2002, går det fram at Regjeringen vil videreføre den offentlige tannhelsetjenesten som en fylkeskommunal tjeneste. Den offentlige tannhelsetjenesten må styrkes. Det skal i større grad fokuseres på målrettet rekruttering av personell, økning i utdanningskapasitet for tannleger, kompetanseheving for de ulike personellgruppene, forsøksvirksomhet og utprøving av nye organisasjonsmodeller. Helsedepartementet vektlegger også nødvendigheten av tiltak for å stimulere til en bedre geografisk fordeling av tannleger. Helsedepartementet vil følge opp dette på ulike måter og foreslår å iverksette en tiltakspakke på 15,8 mill. kroner. Av dette er 5,3 mill. kroner netto styrking av tannhelsefeltet. Som følge av overført beløp fra 2001 til 2002 under denne posten, fremmes det forslag om netto økning av bevilgningen på 0,4 mill. kroner.
Følgende tiltak vil bidra til en styrking av tannhelsetjenesten:
Tilleggsutdanning ved Universitetet i Oslo for tannleger med utdanning utenfor EØS-området (jf. lisensprogrammet ved Universitetet i Bergen)
Spesialistutdanning av tannleger
Regionale odontologiske kompetanssentra
Forsøksvirksomhet og utprøving av nye modeller
Kompetanseutviklingstiltak (over kap. 705)
Økning i utdanningskapasiteten og kvalifisering av tannleger med utdanning fra utlandet
Regjeringen går inn for en opptrapping av utdanningskapasiteten i odontologi i årene fremover. I inneværende år avsettes 3,4 mill. kroner til utvidet kapasitet på lisensprogram for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området innenfor Helsedepartementets ramme. Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2002-2003) komme tilbake til en videre økning av studieplasser i Norge, og vil i denne sammenheng prioritere tannlegeutdanning i Tromsø. Det vises til omtale under Utdannings- og forskningsdepartementets område.
Spesialistutdanning av tannleger, regionale odontologiske kompetansesentra og kompetanseheving
I budsjettet for 2002 er det avsatt midler til spesialistutdanning av tannleger. Midlene omfatter bl.a. driftsutgifter til spesialistutdanningen ved de odontologiske fakulteter og til forberedelser til desentralisert spesialistutdanning. Helsedepartementet vil innenfor rammen på kap. 701 post 21 også gi midler til utvikling av odontologisk kompetansesenter/spesialistklinikk i Tromsø. Helsedepartementet ser det etablerte senteret som en viktig plattform for oppbygging av en fremtidig tannlegeutdanning i Tromsø og for tilbudet til den Nord-norske befolkningen generelt, i samarbeid med kompetansesenteret i Bodø. Tilskuddsmidlene vil bl.a. brukes til utstyrsinvestering (omfatter også telemedisinsk utstyr), planlegging av nytt kompetansesenter i tilknytning til fremtidig universitetsklinikk, og til samarbeid med universitetene i Bergen og Oslo om desentralisert videreutdanning fra 2003.
I en rapport fra Statens helsetilsyn om utdanning av spesialister og opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra, foreslås slike sentra i hver helseregion. Sør-Trøndelag fylkeskommune og regionsykehuset i Trondheim har tidligere diskutert mulighetene for opprettelse av slikt senter i tilknytning til RiT 2000. Helsedepartementet ser et stort behov for opprettelse av odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge. Det vil derfor bli gitt tilskudd til et utredningsarbeid med sikte på senere beslutning om eventuell etablering av odontologisk kompetansesenter i Trondheim.
Det vises også til kap. 705 hvor det er avsatt midler til utvikling av etter- og videreutdanningstilbud for tannhelsepersonell.
Forsøksvirksomhet og utprøving av nye organisasjonsmodeller
Regjeringen har i Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i enkelte andre lover (forenkling av statlig regelverk rettet mot kommunesektoren mv.), foreslått å oppheve kap. 3 i lov om tannhelsetjenesten. Det betyr at bestemmelser om intern organisering, ledelse og administrasjon foreslås opphevet. Forslaget innebærer at fylkeskommunene vil stå fritt når det gjelder hvordan de vil ivareta sitt ansvar for å sørge for tannhelsetjenester etter tannhelsetjenesteloven og organisere den fylkeskommunalt eide tannhelsetjenesten. Fylkeskommunene står slik sett fritt til å kjøpe tjenester fra private. Helsedepartementet vil støtte enkelte forsøksordninger som prøver ut nye modeller for organisering av drift av offentlig tannhelsetjeneste, herunder bruk av private tannhelsetjenester. Helsedepartementet har innenfor årets budsjett gjort omdisponeringer slik at støtte til slik forsøksordning kan økes.
Framtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten
Utvalget som er nedsatt for å utrede framtidig finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten foreslås finansiert over bevilgningene på kap. 701 post 21.
Sammenfatning
Samlet foreslås bevilgningen økt med 0,4 mill. kroner.
Post 50 Norges forskningsråd
I tillegg til bevilgningen under denne posten gis det også bevilgning til Norges forskningsråd under kap. 739 post 50. Det foreslås nå at bevilgningen til forskningsrådet samles på en post. Hensikten er å gi en bedre oversikt over forskningsinnsatsen, og se de ulike satsingene mer i sammenheng. En sammenslåing vil også innebære at Helsedepartementet opptrer mer koordinert overfor Norges forskningsråd.
Posten foreslås derfor økt med 37,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 739 Andre utgifter post 50 Norges forskningsråd.
Kap. 705 Kursvirksomhet og stipendier
Helsedepartementet har foretatt en ny gjennomgang av tiltak og finansieringsbehov innen handlingsplanen for helse- og sosialpersonell. Det legges større vekt på en styrking av tannhelsetjenesten, herunder oppstart av tilleggsutdanning ved Universitetet i Oslo for tannleger fra land utenfor EØS, utdannings- og kvalifiseringstiltak for å bedre rekrutteringen til helsetjenesten med egne kvalifiseringsprogram for innvandrere, samt for ufaglært arbeidskraft. For nærmere omtale av tannhelsetjenesten, se kap. 701.21 (jf. også post 73 under).
Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2002-2003) komme tilbake med en samlet plan for rekruttering av helsepersonell.
Post 60 Rekruttering m.m. av helsepersonell
Helsedepartementet ønsker å styrke innsatsen innen utdanning og kvalifiseringstiltak. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 705 post 61.
Post 61 Utdanningstiltak, turnustjeneste mv.
Helsedepartementet foreslår å øke bevilgningen til utdannings- og kvalifiseringstiltak med 2 mill. kroner for å bedre rekrutteringen til helsetjenesten. Midlene foreslås benyttet til å utvikle et program for kvalifisering av innvandrere til arbeid i helsesektoren og til kvalifiseringsprogram for ufaglærte. Som ledd i styrkingen av den offentlige tannhelsetjenesten foreslås det også å gi tilskudd til kurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell og forsøkskurs med videreutdanning for tannpleiere.
Post 73 Bedriftsinterne videreutdanninger
Det foreslås at bevilgningen settes ned med 10,3 mill. kroner til finansiering av andre prioriterte tiltak.
Kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet
Post 01 Driftsutgifter
Omorganiseringen av den sentrale helse- og sosialforvaltning
Det vises til omtale under kap. 700 Helsedepartementet vedrørende hovedmål for omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet at Sosial- og helsedepartementet ville komme tilbake til ytterligere budsjettmessige implikasjoner av omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning i Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og bevilgningen for 2002 for Sosial- og helsedirektoratet var knyttet til de etater som nå er blitt en del av Sosial- og helsedirektoratet.
Opprettelsen av Sosial- og helsedirektoratet innebærer også at vesentlige oppgaver er overført fra Statens helsetilsyn, tidligere Statens institutt for folkehelse, Sosialdepartementet og Helsedepartementet til direktoratet. Disse funksjonene er for det meste knyttet til iverksetting av sosial- og helsepolitikken. Totalt medfører en samling av disse aktivitetene i direktoratet en ressursoverføring på 108,9 mill. kroner i 2002. Beløpet dekkes ved tilsvarende reduksjoner over kap. 600 Sosialdepartementet post 01 (13 mill. kroner), kap. 614 Utvikling av sosialtjeneste, tiltak for rusmiddelmisbrukere post 21 (3,4 mill. kroner), post 63 (4 mill. kroner), kap. 676 Kompetansesenter for funksjonshemmede post 70 (6,5 mill. kroner), kap. 700 Helsedepartementet post 01 (19,6 mill. kroner), kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt post 01 (11,1 mill. kroner) og kap. 708 Statens helsetilsyn post 01 (51,3 mill. kroner), jf. også omtale under disse kapitler.
Overordnet mål for direktoratet er god helse og sosial trygghet. Direktoratet arbeider med utforming av endelig målstruktur, strategier og hovedprioriteringer for etaten. Det vil bli gitt en omtale av dette i statsbudsjettet for 2003.
Kombinasjonen av integrering av tidligere enheter og gjennomføring av flytteprosesser fører til ekstraordinære engangskostnader knyttet til flytting og investering i IKT.
For direktoratet er det nødvendig å etablere en ny IKT-struktur. Etaten kan ikke basere sin aktivitet på de ulike IT-plattformer som eksisterte i de tidligere 12 etater og enheter. Det vises også til omtale under kap. 732 post 32 om å nytte midler innenfor rammen av tiltaksplanen for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren.
Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til delfinansiering av engangskostnadene til IKT og flytting. Forslaget forutsetter at direktoratet i tillegg gjennomfører betydelige effektiviserings- og innsparingstiltak for å dekke ytterligere kostnader til dette, herunder å holde ledige stillinger ubesatt i 2002.
Styrking av tilsyn og forvaltning av området medisinsk utstyr
Hendelsene knyttet til bruk av produktet Dent-O-Sept har tydeliggjort et behov for styrking av forvaltning av og tilsyn med regelverket for medisinsk utstyr. Det vises til helseministerens redegjørelse for Stortinget 25. april 2002.
Arbeidsområdet består av å forvalte regelverket for medisinsk utstyr, samt å ivareta de forpliktelser som Norge har på dette området. EØS-avtalen har gitt Norge de samme rettigheter og plikter som EU-landene når det gjelder krav til medisinsk utstyr. Det norske regelverket bygger på de europeiske direktivene for medisinsk utstyr. Før markedsføring må det foretas en vurdering av om produktet er i samsvar med kravene i det aktuelle direktiv - som bevis på samsvar kan merket CE påføres. For de tre høyeste av i alt fire risikoklasser må produsenten hyre en uavhengig tredjepart - et såkalt teknisk kontrollorgan for medisinsk utstyr - til å kontrollere samsvar med kravene. For medisinsk utstyr i den laveste risikoklassen (risikoklasse I), samt for individuelt tilpasset utstyr, er det produsenten selv som vurderer og erklærer samsvar med direktivets krav.
Tilsynet med produsenter av utstyr i risikoklasse I bør prioriteres langt sterkere. Mottatte meldinger om alvorlig svikt har blitt fulgt opp, men utover dette har myndighetene ikke hatt kapasitet til å følge opp disse produktene. Det er imidlertid blitt klart at det, til tross for regelverket, markedsføres en del CE-merkede produkter som ikke holder mål, eller som av andre grunner ikke skulle ha vært CE-merket.
Behovet for aktiv markedsovervåking for å påse at norske produkter holder mål, ivaretas ikke med dagens bemanning. Årlige merutgifter vil utgjøre 2,9 mill. kroner, mens merutgiftene for 2002 anslås til 1,8 mill. kroner.
Bevilgningen foreslås forhøyet med 1,8 mill. kroner.
Implementering av EUs barnematdirektiv
Regjeringen har ut fra en helhetsvurdering gått inn for, med forbehold om Stortingets samtykke, å innlemme barnematdirektivet i EØS-avtalen. Samtidig skal det iverksettes flere skjerpende tiltak for overvåking og kontroll med barnemat og informasjon om spedbarnsernæring til helsepersonell og foreldre. Barnematdirektivet, som åpner for beriking av barnemat med vitaminer, mineraler og aminosyrer, ble vedtatt i EU i 1996. Fra EUs side har det lenge vært forutsatt at direktivet skal gjelde for hele EØS-området.
Fra Regjeringens side har det vært lagt stor vekt på å finne en løsning som ivaretar de helsemessige aspektene i denne saken. Av hensyn til EØS-samarbeidets viktighet for Norge og det framtidige samarbeidet med EU om mattrygghet, har det samtidig vært viktig å finne en løsning som er akseptabel for EU-siden.
Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn har utarbeidet forslag til tiltak. For å få arbeidet raskt i gang og få til nødvendig intensitet og fremdrift i arbeidet, anses det som nødvendig med ekstra ressurser i de første årene. Tiltakene bør sikres en ressursramme på 7 mill. kroner i perioden 2002-2004. I tillegg vil institusjonene bidra med ca. 9 mill. kroner over sine ordinære budsjett til relevante tiltak som uansett ville blitt gjennomført. Til sammen settes av ca. 16 mill. kroner over perioden.
Elementene i arbeidet vil være:
Å sikre oversikt over sammensetning av barnematprodukter på det norske marked, blant annet gjennom utvikling og drift av system for meldeplikt for produktene til Statens næringsmiddeltilsyn
Kostholdsundersøkelser blant spedbarn/småbarn
Nødvendig revisjon av anbefalinger for spedbarnsernæring og utarbeidelse av nye kostråd, herunder spesielle anbefalinger om tran
Kompetanseheving/materiell til helsepersonell, spesielt ved helsestasjonene
Informasjonsvirksomhet til småbarnsforeldre og andre nøkkelgrupper
Kontakt med industrien angående berikingspraksis
Det vises til kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn post 01.
Bevilgningen foreslås økt med 1,15 mill. kroner i 2002.
Sammenfatning
Samlet foreslås bevilgningen økt med 121,9 mill. kroner.
Kap. 3706 Sosial- og helsedirektoratet
Post 02 Salgs- og leieinntekter
Omorganisering av den sentrale helse- og sosialforvaltningen
Det foreslås at Sosial- og helsedirektoratet overtar ansvaret for å autorisere helsepersonell (fra Statens helsetilsyn). Driftsutgiftene er innarbeidet i forslaget under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet om overføring av midler fra Statens helsetilsyn (kap. 708). Til dette tiltaket er det videre under kap. 3708 budsjettert med 10 mill. kroner i inntekter. Som følge av flytting av denne oppgaven til direktoratet foreslås denne inntekten nå budsjettert under denne posten.
Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.
Kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt
Status for arbeidet med å etablere målstruktur og strategier
Instituttet har prioritert arbeidet med å utvikle målstruktur, strategier og prioriteringer for den nye institusjonen. Deler av dette arbeidet er fullført, men det endelige resultatet vil først foreligge i slutten av året.
Om målstrukturen
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal arbeide for å bedre befolkningens helse ved å fremskaffe kunnskap om hvordan folkehelsen utvikler seg og hvilke forhold som påvirker helsen. Instituttet skal formidle kunnskap og gi råd om hvordan man kan fremme helse og forebygge sykdom og helseskade, og tilby tjenester som kan bidra til dette.
For å kunne fylle denne funksjonen kreves det inngående kompetanse på en rekke høyt spesialiserte områder og evne til å omsette kunnskapen til råd som beslutningstakere, helsetjeneste og allmennhet kan nyttiggjøre seg. Denne kompetansen kan Folkehelseinstituttet bare opparbeide ved å drive forskning på høyt nivå og samarbeide nært med ledende fagmiljøer internasjonalt.
Det overordnede målet for Folkehelseinstituttet er å bedre helsetilstanden i befolkningen. For å oppnå dette, har instituttet definert tre hovedmål for sin virksomhet:
Hovedmål 1: God oversikt over helseforholdene i befolkningen
Hovedmål 2: Solid kunnskap om forhold som påvirker helsen
Hovedmål 3: Nyttige råd og tjenester som kan føre til bedre helse
Under hvert av disse målene vil det i løpet av året bli utarbeidet delmål og konkrete planer for hvordan instituttet skal legge opp sitt arbeid for å nå målene. Dette vil bli fullført i løpet av høsten 2002.
Om strategier og hovedprioriteringer
Folkehelseinstituttet har ansvar for tre fagområder: smittevern, miljømedisin og epidemiologi (epidemiologi omfatter i denne forbindelse helseundersøkelser og helseregistre). Disse tre fagområdene er tydeliggjort i organisasjonsstrukturen ved at det er opprettet egne divisjoner for hver av dem.
En av de store gevinstene ved omorganiseringen er at fem av landets seks sentrale helseregistre, alle de regionale helseundersøkelsene med tilhørende biologiske prøver og flere av de største befolkningsbaserte forskningsprosjektene i landet, er blitt samlet under en ledelse. Folkehelseinstituttet vil samarbeide med det øvrige forskningssystemet om å utnytte de helt spesielle mulighetene som disse ressursene gir for forskning nasjonalt.
Post 01 Driftsutgifter
Omorganisering av den sentrale helse- og sosialforvaltningen
Bevilgningen foreslås redusert med 11,1 mill. kroner som følge av at oppgaver og personell er overført Sosial- og helsedirektoratet. Videre foreslås bevilgningen økt med 2,8 mill. kroner i forbindelse med at instituttet overtar ansvaret for Abortstatistikken, Dødsårsaksregisteret og Systemet for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) mot tilsvarende reduksjon under kap. 708 Statens helsetilsyn post 01 Driftsutgifter.
Posten foreslås videre styrket med 5 mill. kroner for å dekke ekstraordinære utgifter i forbindelse med etableringen av instituttet. Flytte- og etableringskostnadene ved sammenslåingen av SHUS og Folkehelsa har blitt større enn forventet, bl.a. pga. økte husleieutgifter, utgifter til bygningsmessige endringer og økt beredskap og generelle administrative investeringer. Nasjonalt folkehelseinstitutt er likevel i en svært vanskelig budsjettmessig situasjon. Det forslaget som her legges fram, forutsetter at instituttet gjennomfører en omstillingsprosess som også vil innebære nedbemanning.
Bevilgningen foreslås redusert med 3,3 mill. kroner i 2002.
Medisinsk fødselsregister
Medisinsk fødselsregister har frem til 1.1.2002 vært et samarbeidsprosjekt mellom Sosial- og helsedepartementet ved Folkehelsa, Universitetet i Bergen, Stiftelsen Universitetsforskning Bergen (Unifob) og Haukeland sykehus. Som en følge av omorganiseringen av den sentrale statlige helseforvaltningen, ble Medisinsk fødselsregister innlemmet i Nasjonalt folkehelseinstitutt fra 1.1.2002. I dag er kun mindre deler av fødselsregisterets drift (2,9 mill. kroner) finansiert over Helsedepartementets budsjett. For å kunne videreføre driften av fødselsregisteret foreslås bevilgningen økt med 2,5 mill. kroner.
Sammenfatning
Samlet foreslås bevilgningen redusert med 0,8 mill. kroner i 2002.
Post 21 Formidlingsvirksomhet
Prisstigning på programvaksine
I løpet av 2001 økte prisen på DT- og BCG-vaksine betydelig. Dette er vaksiner som Nasjonalt folkehelseinstitutt formidler gratis innenfor «barnevaksinasjonsprogrammet». Programmet omfatter de vaksiner alle barn får tilbud om gjennom småbarns- og grunnskolealder. Det finnes ingen andre DT-vaksiner med markedsføringstillatelse i Norge. Folkehelseinstituttet har følgelig ikke mulighet til å velge et alternativt preparat.
Bevilgningen foreslås økt med 6,5 mill. kroner.
Kap. 708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene
Statens helsetilsyn er tillagt et overordnet ansvar for tilsyn med helse- og sosialtjenestene.
En mer rendyrking av tilsynets rolle som tilsynsmyndighet for disse tjenester innebærer bl.a. at ressurser i Statens helsetilsyn, som var knyttet til iverksetting av helsepolitikken, er overført til Sosial- og helsedirektoratet. I tillegg er det overført administrativt personell. Som følge av reorganiseringen, er det også overført oppgaver og personell til Folkehelseinstituttet.
Samlet sett innebærer dette at bevilgningen over kap. 708 foreslås satt ned med 54,1 mill. kroner.
Helsetilsynet og fylkeslegene skal sikre effektiv saksbehandling i klage- og tilsynssaker. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det opplyst at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ikke skal overstige 5 mnd. hos fylkeslegene og 6 mnd. i Helsetilsynet.
For noen klager og tilsynssaker vil gjennomsnittlig saksbehandlingstid i vesentlig grad bli påvirket av den tid som går med til saksbehandling i andre etater enn Statens helsetilsyn og fylkeslegene. I den forbindelse orienteres det om at Helsedepartementet i sitt tildelingsbrev til Statens helsetilsyn for 2002 har lagt til grunn at de saksbehandlingstider som er presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002) gjelder ekskl. den tid som går med til saksbehandling i andre etater.
Kap. 3708 Statens helsetilsyn og fylkeslegende
Post 02 Gebyrinntekter mv.
Det vises til omtale under kap. 3706 post 02.
Bevilgningen foreslås satt ned med 10 mill. kroner.
Kap. 718 Rehabilitering
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Bevilgningen foreslås satt ned med 0,5 mill. kroner til finansiering av andre helsetiltak.
Kap. 730 Statlig helsetjeneste
Post 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus
Remicade
Det vises til omtale under kap. 2751 post 70 Legemidler der det foreslås trygderefusjon for Remicade.
Bevilgningen foreslås satt ned med 7,2 mill. kroner.
Kap. 732 Regionale helseforetak
Post 21 IT og elektronisk samhandling m.m.
Den statlige tiltaksplanen for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren inneholder fire hovedsatsingsområder. Ett av hovedsatsingsområdene er knyttet til etablering av publikumstjenester. Formålet er bl.a. at publikum skal gis et helhetlig og kvalitetssikret tilbud av offentlig helse- og sosialinformasjon som samtidig er tilgjengelig for flest mulig.
Etableringen av IKT i Sosial- og helsedirektoratet vil bidra til å følge opp dette hovedformålet. Relevante investeringer i direktoratet er knyttet til etablering og utvikling av direktoratets internett-tjenester og tilrettelegging av elektronisk informasjon for ulike brukergrupper.
Innenfor posten foreslås derfor inntil 8 mill. kroner benyttet til finansiering av IKT i Sosial- og helsedirektoratet, jf. også omtale under kap. 706.
Postene 71-75 Tilskudd til helseforetakene
Remicade
Det vises til omtale under kap. 2751 post 70 Legemidler der det foreslås trygderefusjon for Remicade. Bevilgningene for postene 71-75 foreslås satt ned med til sammen 1,3 mill. kroner.
Post 71 Tilskudd til Helse Sør RHF
Bevilgningen foreslås satt ned med 480 000 kroner.
Post 72 Tilskudd til Helse Øst RHF
Bevilgningen foreslås satt ned med 300 000 kroner.
Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF
Bevilgningen foreslås satt ned med 210 000 kroner.
Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF
Bevilgningen foreslås satt ned med 160 000 kroner.
Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF
Bevilgningen foreslås satt ned med 150 000 kroner.
Kap. 739 Andre utgifter
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Handlingsplan mot kjønnslemlestelse
Det foreslås bevilget 0,8 mill. kroner til en styrking av helsesektorens arbeid knyttet til oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse.
Oppfølging av St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap
Akuttmeldingen ble behandlet av Stortinget i juni 2001, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Meldingen tar utgangspunkt i tilrådinger i NOU 1998: 8 Luftambulansetjenesten i Norge og NOU 1998: 9 Hvis det haster... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap. I meldingen foreslås en rekke tiltak som tar sikte på å styrke den akuttmedisinske beredskapen. I innstillingen gir Stortinget i hovedtrekk tilslutning til disse tiltakene, og i tillegg fattes det en rekke tilleggsvedtak i form av romertallsvedtak.
I det følgende gis en status for oppfølgingsarbeidet.
Akuttmedisinsk kommunikasjon m.m.
Førstehjelp-prosjektet
Sosial- og helsedepartementet ga høsten 2001 Folkehelseinstituttet i oppdrag å evaluere Førstehjelp-prosjektet (1996-2001). Prosjektet er et samarbeid mellom ulike offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner, privat næringsliv, forsikringsselskap, Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet. Opplegget går ut på å øke kunnskapen blant elever i ungdomsskolen fra 8.-10. klassetrinn. Evalueringsrapporten vil foreligge innen utgangen av første halvår 2002.
Hjertestarter-prosjektet
Stortinget har bedt Regjeringen iverksette et opplærings- og utplasseringsprogram for «hjertestartere» (romertallsvedtak I). Helsedepartementet er i ferd med å inngå et samarbeid med Stiftelsen norsk luftambulanse (SNLA) og Norsk akuttmedisinsk kompetansesenter (NAKOS) om iverksettelse av et slikt program.
NAKOS ble høsten 2001 tildelt 2 mill. kroner for å utvikle et hjertestansregister som skal brukes i oppfølgingen av hjertestarter-prosjektet. Det foreslås 0,5 mill. kroner til program for utplassering og opplæring av bruk av hjertestartere.
Medisinsk nødmeldetjeneste
Sosialkomiteen har anmodet at det snarest mulig skjer en avklaring om fremtid og innhold i den medisinske nødmeldetjenesten. Bakgrunnen er at forslagene i NOU 1998:9 knyttet til medisinsk nødmeldetjeneste ikke ble behandlet i akuttmeldingen, fordi Justisdepartementet for tiden leder et utredningsarbeid for å avklare om det er mulig å forenkle og effektivisere nødmeldetjenesten i sin helhet (brann, politi og helse). Dette utredningsarbeidet vil være avsluttet 1. juli 2002. Konklusjonene fra dette arbeidet kan få konsekvenser for den fremtidige medisinske nødmeldetjeneste, herunder antallet AMK-sentraler. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å følge opp saken når utredningsarbeidet er avsluttet.
Sjøfartsmedisin
Det er laget et rundskriv om rutiner for henvendelser fra skip (Rundskriv 156/2001).
Helsedepartementet har mottatt søknad om etablering av et kompetansesenter for sjøfartsmedisin fra en arbeidsgruppe ledet av Fylkeslegen i Rogaland. Søknaden ligger til behandling i Sosial- og helsedirektoratet, og Helsedepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.
Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin
Sosialkomiteen sluttet seg i Innst. S. nr. 300 (2000-2001) til forslaget i akuttmeldingen om å opprette et nasjonalt kompetansesenter for prehospitale akuttmedisinske tjenester. Senteret skal tilknyttes Universitetet i Oslo og fungere som et nettverk bestående av de akuttmedisinske miljøer i helseregionene.
Senteret skal videre ha klare forpliktelser til å fungere som et nettverk for helseregionene.
Samlet foreslås det 1,2 mill. kroner til Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin. Innenfor posten foreslås 0,6 mill. kroner omdisponert til formålet.
Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner til etablering av et kompetansesenter for prehospital akuttmedisin.
Felles forskrift for prehospital akuttmedisin
Sosialkomiteen sluttet seg til at det ble utarbeidet en felles forskrift for prehospitale tjenester, herunder medisinsk nødmeldetjeneste, legevakt i primærhelsetjenesten og ambulansetjenesten (inkl. luftambulansetjenesten). Sosial- og helsedirektoratet har etablert en prosjektgruppe som tar sikte på å ferdigstille et utkast til forskrift som vil bli oversendt Helsedepartementet i løpet av høsten 2002.
Telemedisin
Sosial- og helsedirektoratet vil i løpet av 2002 utrede hvordan telemedisinske metoder kan brukes innenfor akuttmedisin.
Forholdet til redningstjenesten
Sosial- og helsedirektoratet vurderer om det er behov for å utarbeide funksjonskrav til helsetjenestens representant i ledelsen ved redningssentralene.
Det er nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utrede den organisatoriske forankring og faglige innhold av psykososiale støttetjenester, både i akutt- og oppfølgingsfasen etter en ulykke. Resultatene fra dette arbeidet vil foreligge i løpet av våren 2002. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å følge opp dette arbeidet.
Akuttberedskap i kommunehelsetjenesten
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
Sosialkomiteen har bedt Helsedepartementet om å støtte etablering av et nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, basert på en prosjektskisse utarbeidet av kompetansemiljøet i Bergen. Sosial- og helsedepartementet tildelte i 2001 midler til et forprosjekt for opprettelse av et slikt senter, og har fulgt opp med tilskuddsmidler i 2002, jf. statsbudsjettets kap. 705, post 60.
Interkommunale legevaktsentraler
Stortinget har anmodet Regjeringen om å gjennomgå de økonomiske konsekvensene av etablering av interkommunale legevaktsentraler ut fra målsetningen om at kommunene får dekket sine merkostnader til en slik etablering, og at kommunene kan nyttiggjøre seg økonomiske rasjonaliseringsgevinster av det interkommunale legevaktsamarbeidet.
Helsedepartementet vil gjennom et eksternt oppdrag se nærmere på utgiftsfordelingen mellom kommune, trygd og ambulansetjeneste i de gjennomførte prosjektene. Helsedepartementet vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2003.
Ambulansetjenesten
Krav til tomannsbetjening av ambulansebiler
Sosialkomiteen har sluttet seg til at det skal innføres krav om tomannsbetjening av ambulansebiler som hovedregel, med mulighet for dispensasjon for enmannsbetjening for de ambulansene med minst aktivitet. Betingelsen er at det etableres avtaler om fast ledsagertjeneste med for eksempel sykehjem eller primærhelsetjeneste. Kravet vil inngå i forannevnte utkast til felles forskrift for prehospital akuttmedisin som utarbeides av Sosial- og helsedirektoratet og planlegges ferdigstilt i løpet av høsten 2002.
Kompetansekrav for ambulansepersonell
Sosialkomiteen har sluttet seg til at det innføres krav til kompetanse for ambulansepersonell, dvs. at minst en av ambulansepersonellet må ha fagbrev og den andre akuttmedisinsk- og pleiefaglig kompetanse på nivå med det som er angitt i NOU 1976: 2.
Det legges opp til en overgangsordning for fagbrev på 6 år, og en ytterligere dispensasjonsordning på inntil 3 år for tjenester som av særlige årsaker ikke har klart dette kravet. Kravet vil inngå i foran nevnte utkast til felles forskrift for prehospital akuttmedisin.
Særskilte kompetansekrav for frivillige mannskaper
Stortinget har bedt Regjeringen utarbeide særskilte kompetansekrav til frivillige mannskaper som er engasjert i ambulansetjeneste/suppleringstjeneste for eksempel ved idretts- og kulturengasjementer og ulike redningsaksjoner (romertallsvedtak II).
Sosial- og helsedirektoratet vil innarbeide også dette kravet i foran nevnte utkast til felles forskrift for prehospital akuttmedisin.
Responstid for ambulansebiler
Stortinget har bedt Regjeringen legge frem for Stortinget en økonomi- og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger på akuttutvalgets (NOU 1998:9) forslag til responstider (romertallsvedtak III).
Akuttutvalgets forslag er:
Akuttoppdrag: 12 minutter for 90 prosent av befolkningen i byer og tettsteder og 25 minutter for 90 prosent av befolkningen i grisgrendte strøk.
Hasteoppdrag: 30 minutter for 90 prosent av befolkningen i byer og tettsteder og 40 minutter for 90 prosent av befolkningen i grisgrendte strøk.
Sosial- og helsedepartementet ga høsten 2001 SINTEF i oppdrag å evaluere de økonomiske konsekvensene dersom slike krav blir besluttet. SINTEF avleverte sin rapport «Økonomiske konsekvenser av nye krav til responstider i ambulansetjenesten» i mars 2002.
SINTEF konkluderer med at nye krav ihht. akuttutvalgets forslag vil gi en årlig kostnadsøkning på 224 mill. kroner for landet i sin helhet. Kostnadsøkningen inkluderer alle typer driftskostnader (personell, investeringer, leie av lokaler og lignende).
Helsedepartementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2003.
Fødselsomsorg
Stortinget har bedt Regjeringen om å iverksette flere tiltak innen fødselsomsorgen, herunder:
Gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen (romertallsvedtak IV)
Opprette et nasjonalt råd for fødselsomsorgen med flerårig funksjonstid som skal bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg (romertallsvedtak V)
Fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet (romertallsvedtak VI)
Sørge for at kvinner som har lang vei til fødeavdeling sikres en forsvarlig følgetjeneste med jordmor
Vurdere omfanget av, og innholdet i, den lovpålagte jordmortjenesten.
Det er nå etablert et nasjonalt råd for fødselsomsorg tilknyttet Sosial- og helsedirektoratet og rådet er i gang med sitt arbeid. På nasjonalt nivå skal rådet bistå de regionale helseforetakene. Rådet skal med utgangspunkt i Helsetilsynets rapport «faglige krav til fødeavdelinger» fra 1997 tilby råd og veiledning i forbindelse med lokale omstillingsprosesser, samt utarbeide informasjonsmateriell. Rådets kontakt mot virksomheter og lokale fagmiljøer vil skje gjennom foretakene. Videre skal Sosial- og helsedirektoratet utrede faglige og organisatoriske forutsetninger og implikasjoner av en lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet. Helsedepartementet tar sikte på at saken skal ferdigbehandles høsten 2002.
Nyfødtmedisin
Stortinget har bedt Regjeringen om på egnet måte legge fram en sak med konkrete tiltak for å bedre situasjonen i nyfødtomsorgen senest våren 2002 (romertallsvedtak VII).
Bakgrunn for saken var kapasitetsproblemer ved nyfødtavdelingene på Ullevål sykehus og Rikshospitalet høsten 1999, som medførte at enkelte fødende måtte sendes til andre regioner, og i noen tilfeller til Sverige. Arbeidsgrupperapporter og høringsuttalelser viste at situasjonen også var vanskelig i de øvrige helseregioner.
Helsedepartementet har fulgt opp saken med to hovedtiltak:
1. Faglig utvalg
På oppdrag fra Helsedepartementet nedsatte Statens helsetilsyn et faglig utvalg i 2000 for å oppsummere eksisterende nasjonal og internasjonal litteratur innen fagfeltet nyfødtmedisin, og komme med omforente forslag til organisering og faglige krav.
Utvalget avleverte rapporten «Nasjonal plan for nyfødtmedisin» i november 2001. Her går det frem at et av hovedproblemene i nyfødtomsorgen er sykepleierbemanningen, og det gjelder både antall stillinger, vakanser og en stor andel urutinerte sykepleiere. Helsedepartementet har lagt til grunn og er inneforstått med at de regionale helseforetakene prioriterer en styrking av nyfødtomsorgen, jf. egen proposisjon om sykehusøkonomien.
Utvalget fremmer også en rekke forslag til retningslinjer og normer for bl.a. helsepersonellbemanning, kompetanse, antall senger, romarealer, og medisinsk teknisk utstyr. Helsedepartementet har bedt direktoratet om å vurdere forslagene, herunder beregne de økonomiske konsekvensene. Helsedepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.
2. Videreopplæring
Det ble igangsatt et prosjekt i 2000 for videreopplæring av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger ved region- og sentralsykehus.
Prosjektet for videreopplæring av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger ble videreført i 2001. Det ble totalt tildelt 8,4 mill. kroner, fordelt med 2,4 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt mellom Helseregion Sør og Øst og 2 mill. kroner hver til de øvrige helseregioner. Fra og med 2002 ligger ansvaret for oppfølging av prosjektet til Sosial- og helsedirektoratet.
Helseregionene har organisert tiltaket som moduler med kombinert teori og praksis. Det har totalt deltatt 268 sykepleiere: 203 sykepleiere fra Helseregion Øst og Sør, 24 sykepleiere fra Helseregion Midt, 23 sykepleiere fra Helseregion Nord og 18 sykepleiere fra Helseregion Vest. Evalueringer har vist at tiltaket i hovedtrekk har vært meget vellykket.
Sammenfatning
Det foreslås samlet en økning på 1,9 mill. kroner over denne posten. Beløpet er knyttet til Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse, hjertestarterprosjektet og etablering av kompetansesenter for prehospital akuttmedisin.
Post 50 Norges forskningsråd
Det vises til omtale under kap. 701 post 50. Posten foreslås redusert med 37,4 mill. kroner.
Post 72 Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning
Økt utbetaling
Som følge av økte utbetalinger foreslås bevilgningen økt med 3,6 mill. kroner.
Utvidelse av den midlertidige ordningen med pasientskadeerstatning
Helsedepartementet viser til saken vedrørende bakterieinfiserte Dent-O-Sept-munnpensler. Det er i munnpenslene, produsert av Snøgg industrier, funnet pseudomonas bakterier. Penslene har vært benyttet i pleie av alvorlig syke pasienter på sykehus. De har også vært benyttet i aldershjem, sykehjem og i hjemmesykepleien.
Det må legges til grunn at et betydelig antall pasienter kan ha blitt smittet. Hos pasienter med svekket immunforsvar kan bakterien føre til alvorlig helseskade og dødsfall.
I 1987 ble det vedtatt at Justisdepartementet skulle utrede spørsmålet om å lovfeste et objektivt ansvar for pasientskader. I påvente av loven ble det etablert en midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for pasienter ved offentlige somatiske sykehus og deres poliklinikker, basert på en avtale mellom staten og landets fylkeskommuner om vilkår for erstatning, om finansiering, saksbehandling mv. Ordningen ble gitt virkning fra 1. januar 1988. Fra 1. juli 1992 ble det gitt tilsvarende regler for kommunelegetjenesten og kommunal legevakt og offentlige psykiatriske sykehus og poliklinikker.
Erstatningsordningen administreres av Norsk Pasientskadeerstatning som igjen administreres av Kommunal Landspensjonskasse.
Stortinget vedtok i juni 2001 en lov om erstatning ved pasientskader; lov 15. juni 2001 nr. 53 om pasientskader mv. Det tas sikte på at loven skal tre i kraft 1. januar 2003. Det følger av lovens overgangsbestemmelse at loven gjelder for skader som er voldt etter lovens ikrafttredelse. Eldre skader behandles etter loven, men slik at erstatningskravet avgjøres etter reglene for den midlertidige erstatningsordningen.
Ordningen ble frem til 2002 finansiert gjennom tilskudd fra staten og fylkeskommunene. Den finansieres nå gjennom tilskudd fra staten. Norsk Pasientskadeerstatning sender ut årlige innbetalingskrav basert på forventet verdi av skademassen som er konstatert, men ikke nødvendigvis utbetalt.
Reglene for den midlertidige ordningen bygger på et «objektivisert» ansvarsgrunnlag, mens hovedregelen etter alminnelige erstatningsrettslige regler er at det må foreligge skyldansvar.
Erstatning etter ordningen utmåles etter bestemmelsene i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven). Oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 utbetales imidlertid ikke ut over 20 000 kroner.
Ifølge sykehushygienisk ekspertise befinner risikopasientene for alvorlig pseudomonasinfeksjoner seg i hovedsak på intensivavdelinger i sykehus.
Helsedepartementet viser imidlertid til at en ikke kan se bort fra at også beboere i aldershjem og sykehjem og pasienter i hjemmesykepleien kan være påført skade på grunn av bakterien.
Helsedepartementet mener at det er av vesentlig betydning å sikre disse det samme erstatningsrettslige vern som sykehuspasienter som mener å være påført slik skade, og ønsker derfor å utvide den midlertidige ordningen til å omfatte pasienter som er blitt smittet ved bruk av Dent-O-Sept ved offentlig finansierte tjenester i aldershjem, sykehjem og i hjemmesykepleien.
Krav fra pasienter smittet av Dent-O-Sept vil medføre ekstra kostnader for Norsk Pasientskadeerstatning, både i form av administrasjonskostnader og erstatningsutbetalinger.
Når det gjelder pasienter som er blitt smittet ved bruk av Dent-O-Sept i sykehus, vil Norsk pasientskadeerstatning i første omgang kunne bruke av likvide midler. Disse midlene må imidlertid tilbakeføres.
Det vises til forslag til romertallsvedtak.
Post 76 Tilskudd til RIT 2000, kan overføres
Utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim
Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet ble det bevilget 445,6 mill. kroner for 2002 til utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Videre er det som følge av mindreforbruk i prosjektet overført 25,5 mill. kroner fra 2001 til 2002. Bevilgningen skal dekke investeringskostnader til utbyggingsprosjektet, FoU-kostnader, samt kostnader forbundet med den statlige oppfølgingen av prosjektet. I St.prp. nr.1 (2001-2002) ble det orientert om usikkerhet rundt bevilgningsbehovet for 2002, og det ble fremhevet at valg av steds- alternativ og eventuelt tidspunkt for byggestart ville være avgjørende for reelt budsjettbehov i 2002. Dette ligger nå til behandling i Stortinget, jf. St.prp. nr. 53 (2001-2002) Ny universitetsklinikk i Trondheim. Byggestart vil ikke kunne skje før tidligst november 2002. Dette innebærer at disponibelt beløp langt overstiger utbyggingsprosjektets reelle behov for inneværende år. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 147,0 mill. kroner.
Som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten har staten ved det regionale helseforetak, Helse Midt-Norge RHF, overtatt ansvaret for den videre utbyggingen av universitetsklinikken. I arbeidet med å avvikle revidert avtale (jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (1999-2000)) som ligger til grunn for utbyggingen og Sør-Trøndelag fylkeskommunes rolle tilknyttet utbyggingsprosjektet, er det foretatt et sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunen. I dette arbeidet er det utarbeidet et regnskap for hele prosjektperioden som inkluderer en avregning av departementets à-konto utbetalinger mot faktisk påløpte kostnader i prosjektet. Manglende framdrift og mindreforbruk i utbyggingsprosjektet har medført at departementets forskuddsbetalinger har vært høyere enn hva faktisk forbruk tilsier, og det utarbeidede prosjektregnskapet viser at departementet har et tilgodehavende på 53,6 mill. kroner. Prosjektregnskapet, hvor departementets tilgodehavende fremkommer, er bekreftet av fylkesrevisor, men er ennå ikke behandlet i fylkestinget i Sør-Trøndelag. Beløpet foreslås inntektsført under kap. 3739, ny post 04 Tilbakebetaling fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Kap. 3739 Behandlingsreiser til utlandet m.m.
Post 04 (Ny) Tilbakebetaling fra Sør-Trøndelag fylkeskommune
Det vises til omtale under kap. 739, post 76 Tilskudd til RIT 2000 om tilbakebetaling av 53,6 mill. kroner fra Sør-Trøndelag fylkeskommune til staten.
Kap. 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten
Post 72 Refusjon tannlegehjelp
Refusjonsordning for pasienter som lider av periodontitt - Trygdebudsjettet
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) ble det foreslått innført en utvidet trygderefusjon for utgifter til behandling av periodontitt med virkning fra 1. mai 2002. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Budsjettinnst. S. nr. 11 (2001-2002). Dagens refusjonstakster foreslås økt innenfor den gitte økonomiske rammen, og stønaden forutsettes gitt uten krav om trygdens forhåndsgodkjenning. Nye refusjonssatser gjelder for behandling utført fra og med 1. mai 2002. Stønad til rehabilitering vil bli vurdert etter at det er innhentet mer dokumentasjon om behandlingsbehov og økonomiske konsekvenser ved dette.
Kap. 2751 Medisiner mv.
Post 70 Legemidler
Effektivisering av blåreseptordningen
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 fattet Stortinget følgende vedtak (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) romertallsvedtak VIII):
«Stortinget ber Regjeringen endre dagens saksbehandlingsrutiner for søknader om refusjon for legemidler på blå resept slik at behandlingstiden av disse blir i tråd med EØS-avtalens frister».
Med bakgrunn i dette vedtaket og tilsvarende merknader fra tidligere budsjettbehandlinger, har Helsedepartementet startet et arbeid med å gjennomgå saksbehandlingsrutinene for blåreseptordningen. Gjennomgangen omfatter bl.a. kriterier for blåreseptopptak, rollefordeling mellom Statens legemiddelverk og Helsedepartementet i saksbehandlingen, tidsfrister i refusjonssaker på blå resept, eventuell innføring av en blåreseptnemnd, begrunnelse for vedtak i refusjonssaker og offentlig innsyn. Det tas sikte på å sende et endringsforslag på høring før sommeren 2002.
Legemidlet Remicade
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) vedtok Stortinget følgende (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), romertallsvedtak VI):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at kostnadene ved bruk av legemidlet Remicade dekkes av blåreseptordningen».
Vedtaket forutsetter at det gjøres endringer i folketrygdloven, og en egen lovproposisjon vil bli fremmet i mai slik at Stortinget kan behandle lovforslaget sammen med Revidert nasjonalbudsjett 2002. En endring som innebærer trygderefusjon av legemidlet Remicade, vil kunne tre i kraft fra 1. oktober 2002. De budsjettmessige konsekvenser av forslaget blir behandlet i denne proposisjonen. Det vises ellers til den varslede lovproposisjonen for en nærmere drøfting og vurdering av ulike sider ved lovforslaget og for en gjennomgang av høringsuttalelser som er avgitt.
Sykehusene får i dag refundert ca. 55 pst. av legemiddelutgiftene gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). Resten av kostnadene må sykehusene få dekket av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Forslaget om trygderefusjon vil innebære at sykehusene får refundert en større andel av legemiddelutgiftene enn i dag. Det antas at dette vil medføre en økning på ca. 300 pasienter som får slik behandling, og utgiftene under denne budsjettposten anslås som følge av dette å øke med 5,5 mill. kroner i 2002.
Sykehusene vil isolert sett få økte kostnader utover legemiddelutgifter til behandling av 300 flere pasienter. Disse kostnadene forutsettes dekket innenfor bevilgningsrammene for sykehussektoren.
Omleggingen nødvendiggjør i tillegg flytting av budsjettmidler fra bevilgningene til sykehus (kap. 730 post 70 og 732 postene 71-75) til kap. 2751 post 70. Denne budsjettekniske flyttingen foreslås gjennomført slik at sykehusene skal være økonomisk likestilt etter omleggingen, gitt at de behandler det samme antallet pasienter som tidligere. Basert på pasientdata fra sykehusene (DRG-grupper der Remicade er registrert) og omsetningstall for legemidlet Remicade, legges det for disse beregningene til grunn at ca. 500 pasienter vil være under behandling med Remicade på gjennomføringstidspunktet. Det er knyttet en viss usikkerhet til dette tallet.
Sykehusene har i dag økonomiske insentiver til å fremforhandle rabatter på legemidler som sykehusene selv må dekke innenfor sine budsjetter. Gjennom Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) har sykehusene oppnådd til dels betydelige rabatter. Dette har gitt rom for å styrke pasienttilbudet på andre områder. Ved 100 pst. refusjon bortfaller dette økonomiske insentivet for sykehusene til å presse ned innkjøpsprisen, og behandlingskostnadene for det offentlige vil samlet sett kunne øke. For til en viss grad å motvirke et slikt mulig uheldig utslag av omlegging til trygderefusjon for legemidlet Remicade, foreslås det en refusjonspris på 70 pst. av veiledende utsalgspris. På den måten vil sykehusene fortsatt ha et økonomisk insentiv til å fremforhandle rabatt på innkjøpspris. Uttrekket fra basisbevilgningen og fra ISF-ordningen i 2002 gjøres imidlertid slik at sykehusene beholder inntekter slik at de er økonomisk likestilt før og etter omleggingen, gitt at de behandler like mange pasienter som før.
Bevilgningen foreslås satt opp med 14 mill. kroner. Til delvis dekning av dette beløpet er 7,2 mill. kroner foreslått overført fra kap. 730 post 70 og 1,3 mill. kroner fra kap. 732 postene 71-75. Netto budsjettvirkning av forslaget er 5,5 mill. kroner, tilsvarende merkostnader ved flere pasienter.
Legemidlene Aricept, Reminyl og Exelon
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) vedtok Stortinget følgende (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-02) romertallsvedtak VII):
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 sørge for at Alzheimer-medisinen Aricept gis med refusjon etter blåresept-forskriftens § 9.»
Helsedepartementet legger til grunn at Stortinget i sitt vedtak forutsatte refusjon ikke bare for Aricept, men også til de antatt likeverdige preparatene Exelon og Reminyl. Det foreslås derfor å inkludere disse legemidlene i blåreseptforskriften § 9 med virkning fra 1. juli i år.
Statens legemiddelverk (SLV) har tilrådd refusjon etter § 10 a etter nærmere definerte kriterier. Dette forutsetter at legen søker om trygderefusjon på vegne av pasienten. Bakgrunnen for tilrådingen fra SLV var at refusjon etter § 10 a i større grad enn § 9 legger til rette for å målrette forskrivningen i forhold til de pasientene som antas å ha størst nytte av behandlingen. Det er vanskelig å identifisere hvilke pasienter som vil ha ønsket effekt av behandlingen før behandlingen igangsettes. Preparatets kostnadseffektivitet avhenger imidlertid kritisk av at man klarer å avgrense bruken til de pasienter som responderer på behandlingen.
Som et ledd i sitt arbeid med å følge opp Stortingets vedtak, har Helsedepartementet bedt SLV om å utarbeide kriterier for refusjon etter § 9 for Aricept, Exelon og Reminyl. Formålet med kriteriene er å forsøke å avgrense refusjonsadgangen til de pasienter som antas å ha effekt av behandlingen. På denne måten søkes det i størst mulig grad å ivareta SLVs faglige vurdering, men innenfor en § 9-løsning. Helsedepartementet anser det likevel som sannsynlig at utgiftene ved en § 9-løsning vil være ca. 25 pst. høyere enn ved en § 10 a-løsning.
Helsedepartementet anslår at refusjon etter § 9 fra 1. juli i år vil medføre økte utgifter på kap. 2751 post 70 med 45 mill. kroner i 2002. Til fratrekk fra dette kommer innsparing i bidragsordningen på kap. 2790 post 70. Denne innsparingen er anslått å utgjøre ca. 25 mill. kroner i 2002. Netto merutgift ved refusjon etter § 9 for Aricept m.fl. anslås til om lag 20 mill. kroner i 2002.
Helsedepartementet anslår på bakgrunn av ovenstående foreløpig at netto merutgifter i 2003 og 2004 blir hhv. om lag 80 og 120 mill. kroner.
Samlet øker bevilgningen under posten med 59 mill. kroner, herav 14 mill. kroner til Remicade og 45 mill. kroner til Aricept mv.
Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling
Tak 2-ordning
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget:
«Stortinget ber Regjeringen sette ned et utvalg med deltakere fra departementet og brukerorganisasjoner som skal arbeide frem et forslag til en egenandelstak 2-ordning som skal skjerme kronikere og storforbrukere av helsetjenester med store utgifter til helsetjenester og medisiner. Resultatet av arbeidet legges frem for Stortinget som egen sak i 2002.»
Det er nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere blant annet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Norges Handikapforbund og berørte departementer. Arbeidsgruppa skal innen 1. juni 2002 legge fram forslag til en ny ordning med utgiftstak for helseutgifter som ikke inngår i folketrygdens frikortordning. Helsedepartementet vil følge opp saken i tilknytning til budsjettforslaget for 2003.
Kap. 2790 Andre helsetiltak
Post 70 Bidrag, lokalt
Refusjon for preparatene Aricept, Reminyl og Exelon
Det vises til omtale under kap. 2751 post 70 Legemidler, der det foreslås refusjon etter § 9 i blåreseptordningen for legemidlet Aricept m.fl. Bevilgningen foreslås satt ned med 25 mill. kroner.
Post 72 Sykebehandling i utlandet
Stortinget vedtok senhøstes 2000 å bevilge 1 mrd. kroner til pasientbehandling i utlandet (jf. Innst. S. nr. 24 (2000-2001)), hvorav 25 mill. kroner til administrasjon av ordningen ble bevilget på kap. 2600 Rikstrygdeverket.
Om lag som forutsatt i St.prp. nr. 23 (2001-2002) Om endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 2001, er det overført ca. 605 mill. kroner fra 2001 til 2002 av opprinnelig bevilget beløp til pasientbehandling i utlandet. En vesentlig del av dette beløpet (ca. 430 mill. kroner) antas å være bundet opp til å dekke betaling i 2002 for pasienter som allerede er blitt behandlet og for pasienter som har fått tilbud om behandling. Usikkerheten i tallet knytter seg til hvor mange som faktisk vil akseptere tilbud om behandling i utlandet. Erfaringsmessig er det kun 35 pst. som takker ja til et slikt tilbud, og av disse igjen er det erfaringsmessig kun 90 pst. som vil bli behandlet.
Det vises til den nylig framlagte stortingsproposisjonen om sykehusøkonomien. Regjeringen har i det samlede opplegg for økonomien i spesialistbehandlingen funnet at pasientbroen videreføres i 2002 innenfor en samlet ramme på 480 mill. kroner. Det gjenstår da anslagsvis 50 mill. kroner resten av året til å inkludere nye pasienter i ordningen (pasienter som ennå ikke har fått tilbud om behandling i utlandet). Det anslås at ca. 4 300 pasienter vil bli behandlet i 2002 gjennom pasientbroen, mens tallet i 2001 var ca. 4000. Opplegget innebærer at en vil unnlate å disponere 125 mill. kroner av overført beløp fra 2001 til 2002, jf. forslag til romertallsvedtak.
Erfaringsmessig kan det gå ca. 4 måneder fra pasienten får tilbud om behandling i utlandet til utgiftene er regnskapsført i RTV. For å sikre fleksibilitet, herunder å kunne holde av beløp utover året til å avhjelpe pasienter med størst behov, vil det kunne oppstå et regnskapsmessig mindreforbruk i 2002. Regjeringen vil derfor i budsjettet for 2003 eventuelt fremme forslag om nødvendig gjenbevilgning.
3.8 Barne- og familiedepartementet
Kap. 841 Familievern og konfliktløsning
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Lovpålagt mekling ved samlivsbrudd utføres både av eksternt oppnevnte meklere og ved familievernkontorer. Familievernkontorene mottar midler gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene, mens kap. 841 Familievern og konfliktløsning, post 21 dekker godtgjøring til meklingsinstanser utenom familievernet samt opplæring av meklingskorpset i fylkene.
Godtgjørelsen til meklere utenom familievernet dekkes etter salærforskriften, fastsatt av Justisdepartementet. Salærsatsene har økt flere ganger i løpet av de siste årene, og det er også en økning i antall meklinger som utføres av de eksterne meklerne. Fylkesmannsembetene i de større byene melder i tillegg om en stor økning av utgifter til tolk.
Meklingen er lovpålagt, jf. barneloven og ekteskapsloven. De årlige endringene i utgiftene knyttet til den lovpålagte ordningen, skyldes utenforliggende forhold som Barne- og familiedepartementet i liten grad kan forutse.
På denne bakgrunn fremmes det forslag om å gjøre kap. 841 Familievern og konfliktløsning, post 21 Spesielle driftsutgifter om til en overslagsbevilgning. Følgende betegnelse foreslås: Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning. Videre fremmes det forslag om at midlene til opplæring av meklingskorpset i fylkene skilles ut og bevilges over en egen post under samme kapittel. Det foreslås å opprette en ny 22 post med betegnelsen Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv.til dette formålet.
Gjeldende bevilgning foreslås fordelt på følgende nye poster:
Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning | 10 000 000 kroner |
Post 22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv. | 3 530 000 kroner |
Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.
Post 70 Tilskudd
Det omprioriteres 170 000 kroner til kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor, jf. omtale under kap. 858.
Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere
Økt antall barn
Posten dekker det årlige tilskuddet til kommunene på 93 000 kroner per år, samt refusjon av fylkeskommunens barnevernutgifter til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Ordningen er regelstyrt og posten er en overslagsbevilgning. Antallet enslige mindreårige som ankommer landet har økt mye de siste årene, med 1999 som et toppår. I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 170,4 mill. kroner til bosetting av 1 450 enslige mindreårige asylsøkere. Nye anslag fra UDI tyder imidlertid på at det vil bli bosatt ytterligere 250 barn i løpet av 2002. Økningen i antall barn i forhold til anslaget i saldert budsjett 2002 tilsier et merbehov på i overkant av 23 mill. kroner. Videre er det forventet at refusjon av fylkeskommunenes barnevernsutgifter, som gis via fylkesmannen, vil øke i 2002, da dette har sammenheng med antall barn. Det legges til grunn at refusjonsbeløpet vil øke med 10 mill. kroner. Dette innebærer at det er nødvendig med en tilleggsbevilgning i 2002 på 33 mill. kroner.
Ekstrautgift etter stortingsvedtak
Stortinget fattet 23. april 2001 følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen gi kommuner og fylker kompensasjon for fortsatt løpende utgifter knyttet til vedtak om omsorgsovertakelse for barn i asylmottak fattet før 1. august 2000, tilsvarende den kompensasjon som gis for slike utgifter på grunnlag av vedtak fattet etter denne dato».
Ved lov 30. juni 2000 nr. 60 ble det ved endring av barnevernloven § 9-8 innført et særskilt tilskudd til kommuner som overtar omsorgen for barn i asylmottak der disse er kommet til landet med foreldre eller andre med foreldreansvar. Videre ble det innført statlig refusjon for fylkeskommunens barnevernutgifter i forbindelse med slike saker. Ordningen ble gjort gjeldende for vedtak fattet etter 1. august 2000. I Innst. S. nr. 197 (2000-2001) vises det til at en del kommuner har helt parallelle saker fra før 1. august 2000 hvor de fortsatt har utgifter til barneverntiltak. Komiteens flertall mener det er urimelig forskjellsbehandling at disse ikke omfattes av lovendringen, og at dette derfor bør ryddes opp i.
På bakgrunn av dette legges det til grunn at lovendringen av 30. juni 2000 nr. 60 også gjøres gjeldende for utgifter knyttet til vedtak om omsorgsovertakelse fattet før 1. august 2000, og at utgiftsdekningen skal beregnes fra 1. august 2000.
På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning på 1,3 mill. kroner.
Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v.
Tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Regjeringen ønsker å styrke innsatsen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det er opprettet to interdepartementale grupper som følger arbeidet administrativt. Barne- og familiedepartementet leder disse. Seks departementer har deltatt i arbeidet siden 1998. Samarbeidet involverer i dag følgende åtte departementer: Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Utenriksdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Barne- og familiedepartementet.
Regjeringen vil i løpet av mai legge fram en tiltakspakke mot kjønnslemlestelse. Handlingsplan mot kjønnslemlestelse har til nå bestått av et etablert prosjekt og noen enkelttiltak. Fra og med 2001 har disse prosjektene blitt finansiert av fem departementer med 5 mill. kroner årlig.
Blant de viktigste tiltakene når det gjelder innsats mot kjønnslemlestelse, er støtte til somaliske organisasjoner og grupper, etterutdanning av helsearbeidere, sosialarbeidere, lærere, førskolelærere og politi og samarbeid med interesseorganisasjoner i aktuelle land.
Når det gjelder arbeidet mot tvangsekteskap, vil innsatsen i hovedsak bli rettet mot tiltak gjennom skoleverket, samarbeid med frivillige organisasjoner og informasjon og holdningsskapende arbeid.
Bevilgningen foreslås økt med 13 mill. kroner i 2002 til innsats mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Midlene er teknisk plassert på kap. 854, post 71 og skal disponeres av Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i fellesskap.
I tillegg omdisponeres det 530 000 kroner til kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor, jf. omtale under kap. 858. Samlet sett foreslås bevilgningen på kap. 854, post 71 økt med 12,47 mill. kroner.
Kap. 856 Barnehager
Post 60 Driftstilskudd til barnehager
I budsjettet for 2001 ble det lagt opp til at det skulle etableres nye barnehageplasser til 6 000 barn under 3 år, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Bevilgningen til barnehager i 2002 er dimensjonert i forhold til dette måltallet. Foreløpige tall over utbyggingen i 2001 tyder på at det ble etablert færre plasser for barn under 3 år, samtidig som det er etablert en del nye plasser for barn over 3 år. Tallene er usikre, og endelige tall for utbyggingen vil først foreligge i midten av juni.
Bevilgningen til barnehager, kap. 856 post 60 skal ses i sammenheng med bevilgningen til kontantstøtte, kap. 844 post 70, jf. at stikkordet «kan nyttes under» er føyd til under begge bevilgningene. Lavere utbygging av barnehageplasser for barn under tre år betyr behov for økte midler til kontantstøtte (1-2-åringer). Foreløpige anslag tyder på at anslått mindrebehov på barnehagebevilgningen tilsvarer merbehovet på kontantstøttebevilgningen. Det foreslås derfor ingen justering av bevilgningene for 2002.
Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre øst
Prosjektet med gratis korttidstilbud i barnehage for alle 4- og 5- åringer i bydel Gamle Oslo ble formelt avsluttet som forsøksprosjekt ved årsskiftet 2001/2002. I budsjettet for 2002 er det imidlertid bevilget 7 mill. kroner for å videreføre tiltaket ut barnehageåret 2001/2002.
Et flertall på Stortinget - med unntak av Fremskrittspartiet - uttalte under behandlingen av Barne- og familiedepartementets budsjett for 2002:
«Flertallet ser det som naturlig at Regjeringen kommer tilbake til denne saken (prøveprosjekt i Oslo indre Øst) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med tanke på å utvide tiltaket for hele landet.»
Målet med ordningen har vært å øke andelen barn med innvandrerbakgrunn i barnehagene i disse aldersgruppene. Videre har det vært et mål å bedre barnas norskopplæring og integrering i det norske samfunnet. Evalueringen av forsøket viser at andelen barn med innvandrerbakgrunn i barnehage har økt i bydelen og at femåringene har gjort positive språklige fremskritt selv om de fortsatt ligger etter sine norskspråklige jevnaldrende. I samarbeid med berørte departementer utreder Barne- og familiedepartementet forsøksvirksomhet i utvalgte kommuner for å bedre norsk språkforståelse i familier med førskolebarn. Her vil helsestasjon, barnehage og norskopplæringstilbud for foreldre stå sentralt.
Regjeringen foreslår at det bevilges 7 mill. kroner til drift av korttidstilbud i barnehage i bydel Gamle Oslo ut høsten 2002.
Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak
Post 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn
Det omdisponeres 500 000 kroner til kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor, jf. omtale under kap. 858.
Kap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor
Post 01 Driftsutgifter
I 2001 overtok Statens ungdoms- og adopsjonskontor flere nye oppgaver, dels fra Barne- og familiedepartementet og dels fra Rikstrygdeverket. Disse oppgavene er utbetaling av adopsjonsstøtte og tilskudd til samlivstiltak. I 2002 har Statens ungdoms- og adopsjonskontor også overtatt oppgavene tilknyttet forvaltning av tilskudd til familie- og likestillingsorganisasjonene og klagesaker etter ekteskapsloven.
Kostnadene i forbindelse med overføring av oppgaver nødvendiggjør en tilleggsbevilgning på 1,2 mill. kroner. Tilleggsbevilgningen dekkes gjennom interne omprioriteringer fra kap. 846, post 70 (170 000 kroner), kap. 854, post 71 (530 000 kroner) og kap. 857, post 73 (500 000 kroner).
Kap. 860 Forbrukerrådet
Post 50 (Ny) Basisbevilgning
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble Stortinget orientert om beslutningen om å iverksette organisatoriske endringer i Forbrukerrådet fra 1.7.2002. For å sikre at Forbrukerrådet skal bestå som et sentralt virkemiddel for å ivareta forbrukernes interesser, er det nødvendig å modernisere vedtektene og tilpasse organisasjonen de økonomiske rammebetingelsene og samfunnets krav. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002). En grunnleggende forutsetning er at Forbrukerrådet skal være fritt i forhold til private og offentlige interesser. Et annet viktig hensyn ved omstillingen skal være at servicenivået overfor publikum opprettholdes i størst mulig grad. Vedtektene er nå fastsatt av Kongen i statsråd, og ny organisasjonsmodell iverksettes fra 1. juli 2002.
Hovedelementer i en ny organisasjonsmodell for Forbrukerrådet
Regjeringen legger til grunn at Forbrukerrådet også for fremtiden skal være et sentralt organ for å ivareta forbrukernes interesser. Det legges opp til at Forbrukerrådet får nye vedtekter og at det opprettes et eget styre for virksomheten. Hovedelementene i de nye vedtektene er:
Forbrukerrådets uavhengige stilling presiseres ved at det omdannes til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.
Det opprettes et eget styre for virksomheten med overordnet ansvar for den forbrukerpolitiske og administrative ledelse av Forbrukerrådet.
Det statlige økonomiske tilskuddet til Forbrukerrådet gis i form av en nettobevilgning (50-post) i statsbudsjettet, og organisasjonen gis adgang til å beholde egne inntekter.
Forbrukerrådets ansatte er statstjenestemenn og omfattes av lov om statens tjenestemenn og øvrig lovverk og avtaler på det statlige tariffområdet.
Landsmøtet, som i dag er virksomhetens høyeste organ, bortfaller. For å oppnå en dialog med viktige samfunnsinteresser skal styret opprette et forbrukerpolitisk forum. Det legges opp til at interessesammensetningen i forumet varieres over tid.
Forutsetningen i gjeldende vedtekter for Forbrukerrådet (og som ikke er lovfestet) om kommunale forbrukernemnder og fylkeskommunale forbrukerutvalg oppheves. Dette er en naturlig følge av at de færreste kommuner, og kun om lag halvparten av fylkene, i dag har hhv. forbrukerutvalg eller -nemnd. Det blir opp til Forbrukerrådet selv å vurdere hvordan lokalt engasjement i forbrukerspørsmål kan stimuleres og kanaliseres.
Større strukturendringer i virksomheten skal forelegges Barne- og familiedepartementet, herunder eventuelle endringer i antall lokalkontorer. Det legges til grunn at det fortsatt skal være en desentralisert organisasjonsmodell.
Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i samarbeid vurdere hvordan Forbrukerrådets organisasjon og kompetanse kan utnyttes i arbeidet med å forbedre førstelinjen i offentlig sektor i forhold til brukerne, herunder eksempelvis bruk av de offentlige servicekontorene.
Forutsetninger for basisbevilgningen
Med virkning fra 1.7.2002 skal Forbrukerrådet omdannes til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter med nettobevilgning over en 50-post i statsbudsjettet. Nettobevilgningen skal baseres på bruttobevilgningen i statsbudsjettet for 2002. Da utgifter og inntekter fordeler seg ulikt i første og annet halvår, må nedsettelsen av bevilgningene gjenspeile bokførte utgifter og inntekter på tidspunktet for overgang fra vanlige driftsposter til nettobevilgning over en 50-post. Nettobevilgningen på posten fremkommer ved at gjenstående inntektskrav (inntektsbevilgning minus bokførte inntekter) trekkes fra gjenstående utgiftsbevilgning (bevilgning minus bokførte utgifter) per 1. juli 2002.
Forbrukerrådets faktiske inntekter og utgifter for første halvår vil ikke foreligge før statsregnskapet for første halvår legges frem den 30. juni 2002. Dette innebærer at fastsettelsen av inntekts- og utgiftsbevilgningen for første halvår i 2002 må baseres på tidligere års kontantstrømmer. I forhold til vedtatt budsjett for 2002 innebærer dette at inntektskapitlet samlet settes ned med om lag 2,6 mill. kroner, mot at nettobevilgningen på den nye 50-posten for andre halvår reduseres tilsvarende. Samlet inntektsbevilgning for første halvår blir etter dette satt til om lag 9,8 mill. kroner. Hovedgrunnen til den relative store inntektsforskjellen mellom første og andre halvår er at hoveddelen av abonnementsinnbetalingene til Forbrukerrapporten blir inntektsført i første halvår. På tilsvarende måte blir samlet utgiftsbevilgning i forhold til vedtatt budsjett for 2002 satt ned med om lag 39,7 mill. kroner, mot at nettobevilgningen på den nye 50-posten for andre halvår økes tilsvarende. Samlet utgiftsbevilgning for første halvår blir etter dette satt til om lag 36,9 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak.
Økonomiske konsekvenser som følge av ny organisasjonsmodell
Omdanningen av Forbrukerrådet til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter vil også kreve ekstra ressurser i inneværende budsjettår. Merutgiftene følger av engangsutgifter knyttet til avsetning av feriepengefond, arbeidsgiveravgift og pensjonsforpliktelser. For 2002 innebærer omleggingen at Forbrukerrådet må utbetale feriepenger opptjent i 2001 og samtidig avsette midler for å dekke feriepenger som skal utbetales i 2003. Videre vil omleggingen medføre et engangsbehov for midler til betaling av arbeidsgiveravgift for en ekstra termin i 2002. Omleggingen innebærer også at Forbrukerrådet vil være forpliktet til å innbetale arbeidsgiverandelen av pensjonspremien. Til sammen er ekstrautgiftene knyttet til de organisatoriske endringene og overgang til nettobevilgning over statsbudsjettet anslått til 9,5 mill. kroner for 2002.
Samlet foreslås det at bevilgning på den nye 50-posten settes til 46,6 mill. kroner for andre halvår 2002. Når det gjelder forslag om unntak fra bevilgningsreglementets § 4 med virkning fra 1.7.2002, vises det til forslag til romertallsvedtak.
Bevilgningene under kap. 860 og kap. 3860 foreslås satt ned med følgende beløp:
(i 1 000 kr)
Regnskap 2001 | Saldert budsjett 2002 | Tilleggsforslag (+)/nedsettelse (-) 2002 | |
Kap. 860 Forbrukerrådet | |||
Post 01 Driftsutgifter | 78 535 | 74 5101 | -38 650 |
Post 21 Spesielle driftsutgifter | 3 353 | 2 1092 | -1 094 |
1 Justert for andel av innsparing på 65 mill. kroner.
2 Justert for andel av innsparing på 65 mill. kroner
(i 1 000 kr)
Regnskap 2001 | Saldert budsjett 2002 | Tilleggsforslag (+)/nedsettelse (-) 2002 | |
Kap. 3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860) | |||
Post 01 Salg av forbrukerrapporten | 8 907 | 7 420 | -1 113 |
Post 02 Salg av opplysningsmateriell | 1 284 | 2 688 | -403 |
Post 03 Oppdragsinntekter og refusjoner | 1 956 | 2 061 | -1 006 |
Post 05 Andre inntekter | 703 | 250 | -125 |
3.9 Nærings- og handelsdepartementet
Kap. 904 Brønnøysundregistrene
Post 01 Driftsutgifter
Registerenheten i Brønnøysund (Brønnøysundregistrene) yter service både overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Registrene er IT-baserte og er et sentralt virkemiddel i Regjeringens satsing på å forenkle og modernisere offentlig sektor. Brønnøysundregistrene er et forvaltningsorgan som omfatter bl.a. Enhetsregisteret, Oppgaveregisteret, Gebyrsentralen, Foretaksregisteret, Ektepaktregisteret, Løsøreregisteret, Regnskapsregisteret og Konkursregisteret.
Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og ajourhold av data om foretak og juridiske enheter, samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv, tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner og innkreving av gebyr for egne og namsmyndighetens forretning.
Gjennom Enhetsregistret og Oppgaveregistret er etaten en sentral samordningsinstans innen offentlig forvaltning. Gjenbruk av data, regelverksforenkling og reduksjon av næringslivets belastninger ved innrapporteringsplikter overfor forvaltningen er sentrale målsettinger. For å kunne løse oppgavene er det viktig at Brønnøysundregistrene følger opp den teknologiske utviklingen og benytter optimale tekniske og systemmessige løsninger.
I inneværende år står Brønnøysundregistrene foran nye og utvidede oppgaver på følgende områder:
Offentlig forvaltning arbeider aktivt for å ta i bruk elektronisk innrapportering, for slik å effektivisere forvaltningen og å redusere næringslivets administrative belastninger. Presise og entydige nasjonale datadefinisjoner er nødvendige for å etablere og drive elektronisk datautveksling. Disse må etableres og vedlikeholdes på bare ett sted for å oppnå entydighet på tvers av organisasjoner. Datadefinisjonene skal være åpent tilgjengelig elektronisk. Oppgaveregisteret er i ferd med å utvikle et system for en slik nasjonal datadefinisjonsbase, og har ansvaret for drift av denne.
Elinn/AltInn-samarbeidet er et prosjekt mellom Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. Formålet med prosjektet er å lette innrapporteringsprosessen for næringslivet og å sikre gjenbruksmuligheter for økonomiske data ved å ha informasjonen elektronisk lagret.
Enhetsregisteret inneholder grunndata om alle næringsdrivende, i tillegg til de fleste andre juridiske personer, med organisasjonsnummer som identifikator. Økt gjenbruk av grunndata vil gi besparelser for næringslivet, og på sikt også effektivisere det offentlige. Enhetsregisteret skal kunne tilby offentlige organ fri tilknytning til registeret, noe som vil gi økte kostnader for registeret med nødvendig tilpassing til ulike tekniske løsninger osv. Dette vil bli knyttet opp mot et pålegg om å bruke grunndata fra Enhetsregisteret.
Enhetsregistret har fått uforutsett stor saksøkning de to siste årene som følge av regelendringer knyttet til merverdiavgiftsreformen, registrering av regnskapsførere, registrering av lotteridrift i lag og foreninger mv. Oppgaveøkningene har krevd flere nye årsverk. Enhetsregisteret er ikke gebyrfinansiert, og økningen gir derfor ikke økte inntekter. Det er avgjørende for samarbeidet med alle de tilknyttede registrene at Enhetsregisteret tilføres nok ressurser til å holde en forsvarlig saksbehandlingstid.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 01 Driftsutgifter med 10 mill. kroner, fra 153,7 til 163,7 mill. kroner.
Kap. 920 Norges forskningsråd
Post 50 Tilskudd
For å få til ønsket omstilling av næringslivet i retning av mer kunnskapsintensive bedrifter, vil offentlige tiltak - både i form av gode rammebetingelser og direkte virkemidler - være avgjørende for å øke bedriftenes egen FoU, og bruk av FoU for å oppnå ønsket nyskaping.
Det marine området er ett av fire satsingsområder som det er ønskelig å satse spesielt på i FoU-sammenheng. Regjeringen har bl.a. nedsatt et eget utvalg med sikte på å fremme marin verdiskaping. I den forbindelse står man overfor store utfordringer i å få eksisterende bedrifter til å ta i bruk FoU. Det blir svært viktig å legge forholdene til rette for nyskaping og nyetableringer med utgangspunkt i nye marine ressurser som hittil ikke er blitt utnyttet. Dette fordrer bruk av et bredt utvalg av virkemidler.
Internasjonalt samarbeid innen FoU blir mer framtredende og nødvendig. Det er behov for å styrke så vel det bilaterale FoU-samarbeid gjennom myndighetsavtaler som avtaler på institusjonsnivå for å tilrettelegge for økt bedriftsdeltakelse i internasjonale FoU-samarbeidsordninger som EUs rammeprogram for forskning og EUREKA.
For å skape tilstrekkelig handlingsrom for å innfri tidligere inngåtte forpliktelser og legge forholdene til rette for nødvendig nyskaping innen næringslivet, med særlig vekt på marin verdiskaping, samt ivareta våre forpliktelser og utnytte mulighetene i det internasjonale forskningssamarbeidet, foreslås det å styrke bevilgningen til bedriftsrettet brukerstyrt forskning i Forskningsrådet.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Tilskudd med 20,0 mill. kroner, fra 799,0 til 819,0 mill. kroner på statsbudsjettet 2002.
Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap
Post 91 (Ny) Tilbakeføring av salgsinntekt
Nærings- og handelsdepartementet fikk ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 84 og Innst. S. nr. 325 for 2000-2001 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2001 fullmakt til å selge statens aksjepost på 81 pst i Norsk Medisinaldepot ASA (NMD). Selskapet ble solgt til det tyske legemiddelkonsernet GEHE AG. Kjøpesummen ble beregnet til 468,3 mill. kroner og bevilget under kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet, post 90 Sal av aksjar ved Stortingsvedtak 6.12.01, jf. St.prp. nr. 15 og Innst. S. nr. 36 for 2001-2002 Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2001 under Nærings- og handelsdepartementet, der det også er redegjort for salget. Tilsvarende beløp er inntektsført i statsregnskapet for 2001.
Med henvisning til bestemmelser i den inngåtte aksjekjøpsavtalen framla GEHE AG i januar 2002 krav overfor departementet om en nedjustering av kjøpesummen med 61,6 mill. kroner. Kravet knyttet seg til usikrede pensjonsforpliktelser i NMD.
Med bistand fra advokatfirmaet Schjødt har Nærings- og handelsdepartementet nå kommet til enighet med GEHE AG om at nedjusteringen av kjøpesummen skal utgjøre 42 mill. kroner. I beløpet er det inkludert renter fram til utbetalingstidspunktet. Reduksjonen i forhold til GEHEs krav skyldes at det er tatt hensyn til skattemessige virkninger av pensjonsforpliktelsene, samt endrede beregningstekniske forutsetninger.
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 42 mill. kroner under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, ny post 91 Tilbakeføring av salgsinntekt på statsbudsjettet for 2002.
Kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Post 70 Administrasjon, kan overføres
Regjeringen foreslår at det settes i gang en prosess for å tilpasse størrelsen på og sammensetningen av Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) organisasjon ut fra nye rammer og endrede oppgaver på grunnlag av Stortingets bevilgningsvedtak for SNDs ordninger for 2002. Regjeringen mener det vil være nødvendig at SND reduserer sin organisasjon med om lag 20 pst., dvs. med i størrelsesorden 100 årsverk. SND har i dag i overkant av 520 ansatte.
Det vil bli lagt til grunn at ulike personalpolitiske tiltak kan settes i verk så raskt som mulig etter Stortingets behandling av denne proposisjonen om endringer på statsbudsjettet for 2002. Med denne tidsplanen antas at ny organisasjon vil kunne være på plass ca. 1. april 2003.
Nedbemanningen vil i prinsippet skje innenfor de samme personalpolitiske rammene som ble lagt til grunn for omstillingsarbeidet ved integreringen av Statens landbruksbank (SLB) og deler av Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) i SND i 2000, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 for 1999-2000 Om overføring av oppgaver til SND med mer. Tiltak som da ble satt inn, var en ordning med sluttvederlag (tilsvarende inntil ni måneders lønn i tillegg til lønn i oppsigelsestiden, maksimalt 12 måneder), førtidspensjon (i aldersrommet 60 - 62 år), avtalefestet pensjon (over 62 år), støtte til etablering, fleksible permisjonsordninger og oppsigelser. Førtidspensjon vil først bli tilbudt etter at det er vurdert andre løsninger som kan motivere arbeidstakere til å fortsette i arbeid. I omstillingsprosessen vil det også påløpe kostnader knyttet til frikjøp av leielokaler.
Kostnadene knyttet til en reduksjon av 100 årsverk er beregnet til 70 mill. kroner. Administrasjonsutgiftene til SND vil bli redusert etter at den nye organisasjonen er implementert i 2003. I omstillingsprosessen vil det være en nær sammenheng mellom bortfall av aktiviteter og framtidig bortfall av kostnader. Det betyr at både de selvfinansierte ordningene (lavrisikolåne- og risikolåneordningene) og tilskuddsordninger finansiert ved administrasjonstilskudd må stå som kostnadsbærer for nedbemanningen. På den bakgrunn foreslås følgende bevilgningsopplegg på statsbudsjettene for 2002 og 2003:
SNDs administrasjonstilskudd, kap. 2420, post 70 Administrasjon, skal dekke de direkte utgiftene for ordninger som ikke har tilstrekkelig store inntekter til å dekke egne administrasjonsutgifter. Omstillingskostnader knyttet til redusert aktivitet under tilskuddsordninger som dekkes av administrasjonstilskuddet er beregnet til 25 mill. kroner og foreslås gitt ved en tilleggsbevilgning i 2002.
Omstillingskostnader knyttet til lavrisikolåneordningen dekkes over ordningens overskudd i 2002, kap. 5620, post 83 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen. Omstillingskostnader knyttet til redusert aktivitet over lavrisikolåneordningen er beregnet til 30 mill. kroner. Utbytte for regnskapsåret 2002 utbetales i 2003. Inndekning av omstillingskostnader fra utbytte over kap. 5620, post 83 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, vil på den bakgrunn bli fremmet i forbindelse med statsbudsjettet 2003.
Omstillingskostnader under risikolåneordningen dekkes ved at inntektsbevilgningen under kap. 5620, post 85 Rentemargin, risikolåneordningen settes ned, eventuelt at det gis en tilleggsbevilgning på utgiftssiden. Omstillingskostnader knyttet til redusert aktivitet under risikolåneordningen er beregnet til 15 mill. kroner. Inntekter for regnskapsåret 2002 innbetales i 2003. Inndekning av omstillingskostnadene knyttet til risikolåneordningen vil på den bakgrunn bli fremmet i forbindelse med statsbudsjettet 2003.
På denne bakgrunn fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, post 70 Administrasjon, med 25 mill. kroner, fra 185,5 mill. kroner til 210,5 mill. kroner på statsbudsjettet for 2002.
Post 72 (Ny) Tilskudd til dekning av tap på risikolån
Det er opprettet et tapsfond for lån og garantier innvilget i budsjetterminen knyttet til en landsdekkende risikolåneordning og en landsdekkende garantiordning. Ordningene forvaltes av SND.
Forslaget om bevilgning under post 72 Tilskudd til dekning av tap på risikolån må sees i sammenheng med tidligere tapsfondsbevilgninger under kap. 2420, post 51. Risikolån skal delfinansiere samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter innenfor utbygging, modernisering, omstilling, utvikling eller nyetablering. Målsettingen med tapsfondsbevilgningen er å gjøre SND i stand til å ta høy risiko og dermed bidra til å realisere prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført. I og med at lånene fungerer som toppfinansiering vil sikkerheten vanligvis være liten.
SND skal kunne benytte 10 pst. av ubenyttede tapsfondsmidler. Dersom SND får større tap enn det som tidligere er blitt fastsatt i form av tapsfond, har det vært slik at inntil 10 pst. av tapene dekkes av overskudd på tapsfondet for andre tilsagnsårganger. Eventuelle tap større enn 10 pst. er forutsatt dekket ved særskilte bevilgninger over statsbudsjettet. På samme måte skal eventuelle ubenyttede tapsfondsmidler ut over 10 pst. av tapsfondets størrelse tilbakeføres til statskassa.
For landsdekkende risikolån er realiserte tap for årgangene 1996, 1997 og 1998 allerede ved utgangen av 2001 overskredet med mer enn 10 pst. av tapsfondene. Samlet bevilgningsbehov for disse årgangene er 57,95 mill. kroner. Tilsvarende situasjon har en for årgangen 1998 av landsdekkende garantier. Her er det behov for en bevilgning på 2,52 mill. kroner. Dette gir et samlet bevilgningsbehov på 60,47 mill. kroner.
Fra og med 2002 blir det etablert ett felles tapsfond for den landsdekkende innovasjons-ordningen. Tapsfond for lån og garantier gitt før 2002 og senere bevilgede tapsfond blir integrerte i det felles nye tapsfondet. Tap som påløper både på tidligere gitte og nye lån og garantier skal fra og med 2002 belastes det nye felles tapsfondet. Den nye ordningen innebærer at SND selv vil måtte dekke samtlige tap, men vil samtidig kunne beholde ubenyttede tapsfondsmidler.
Det foreslås bevilget 60,47 mill. kroner under kap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, ny post 72 Tilskudd til dekning av tap på risikolån.
Kap. 3961 Statsforetak under NHD
Post 70 (Ny) Garantiprovisjon, Statkraft SF
EFTAs kontrollorgan (ESA) har i brev til norske myndigheter gjort rede for at de finner statsforetakslovens garantibestemmelser konkurransevridende, og dermed i strid med EØS-avtalen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i brev av 1. mars 2002 gjort det klart at Regjeringen vil fremme forslag om opphevelse av garantibestemmelsene i statsforetaksloven.
Fram til loven endres er det nødvendig å nøytralisere foretakenes fordel av statsgarantien i loven. Regjeringen foreslår derfor å innføre en foreløpig garantipremie med virkning fra 1. juli 2002. Videre vil Regjeringen gå inn for å omdanne Statkraft SF til statsaksjeselskap, og tar sikte på at en omdanning kan skje med virkning fra 1. januar 2003. Det vises her til St.meld. nr. 22 for 2001-02 Et mindre og bedre statlig eierskap. Ved en eventuell endring av statsforetaksloven slik at garantibestemmelsene faller bort, eller ved en omdannelse av Statkraft SF til statsaksjeselskap, vil det være nødvendig å gi en statsgaranti i tilknytning til konkrete lån som er tatt opp ved tidspunktet for lovendring eller omdanning. Bakgrunnen for dette er at den norske stat må innestå for sine indirekte forpliktelser overfor statsforetakenes fordringshavere.
Regjeringen legger til grunn at statsforetakene må ha kontinuitet i sin forretningsmessige virksomhet, hvor tilgang på lån er en helt grunnleggende forutsetning. Dette innebærer at garantipremiene bør fastsettes slik at de nøytraliserer foretakenes fordel av statsgarantien. Ved beregningen av garantipremien har det blitt lagt vekt på internasjonale indekser. På kort sikt foreslås det at det innføres en garantipremie som innebærer et påslag på 0,6 pst. på eksisterende låneportefølje og på nye lån med løpetid inntil 7 år. På nye lån med løpetid over 7 år foreslås det en garantipremie på 1 pst.
Regjeringen vil komme tilbake med forslag om utformingen av garantier og garantipremier som vil måtte gjelde fra 1. januar 2003 for lån som er opptatt på basis av statsforetakslovens gjeldende garantibestemmelser.
Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst i inneværende år er proveny-inntektene fra innføring av garantiprovisjon for 2. halvår 2002 anslått til 100 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 100 mill. kroner under kap. 3961 Statsforetak under NHD, ny post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF, på statsbudsjettet 2002.
Kap. 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd
Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs)utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post 50 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at den del av bevilgningen for ett år som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal de tilsagn om tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa.
Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 2002. Den faktiske tilbakeføringen ble 9,2 mill. kroner, dvs. 4,2 mill. kroner høyere enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås dermed økt med 4,2 mill. kroner, fra 5,0 mill. kroner til 9,2 mill. kroner på statsbudsjettet for 2002.
Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond
Bevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkende risikolåneordning og garantiordning overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post 51 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at tapsfondsmidler som refererer seg til den del av låne- og garantirammen som det ikke er gitt tilsagn om ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassen det påfølgende år etter at endelig oversikt over låne- og garantitilsagn foreligger. Endelig oppgjør for tapsfondsmidler knyttet til annullerte låne- og garantitilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagnene er gitt, tilbakeføres til statskassa i samme operasjon.
Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5,0 mill. kroner i 2002. Den faktiske tilbakeføringen ble 11,0 mill. kroner, dvs. 6,0 mill. kroner høyere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås økt med 6,0 mill. kroner, fra 5,0 mill. kroner til 11,0 mill. kroner.
Post 70 Låneprovisjon, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen
Ved opprettelse av SND ble det forutsatt at fondets låneordninger skulle finansieres ved innlån fra statskassa. SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente på statspapir med tilsvarende løpetid. SND betaler en låneprovisjon på 0,4 pst. p.a. for innlånene fra statskassa som benyttes til å finansiere utlånene under grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen. Provisjon beregnes og innbetales etter utgangen av året.
Det er budsjettert med 38,75 mill. kroner i låneprovisjon for innlån opptatt i 2001, mens den endelige provisjonen ble 43,4 mill. kroner. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 4,65 mill. kroner fra 38,75 mill. kroner til 43,4 mill. kroner.
Kap. 5326 SIVA
Post 72 (Ny) Garantiprovisjon
Det vises til omtale av forslag om innføring av garantipremie på statsforetakenes låneopptak under kap. 3961 Statsforetak under NHD, post 70 (ny) Garantiprovisjon, Statkraft SF.
SIVA forutsettes å foreta sine låneopptak i statskassen. På disse lånene betales det etterskuddsvis en låneprovisjon på 0,4 pst. Det legges samme garantiprovisjon til grunn for SIVA som for Statkraft. Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet lånevekst i inneværende år er provenyinntektene fra innføring av garantiprovisjon for 2. halvår 2002 anslått til 2 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det bevilget 2,0 mill. kroner under kap. 5326 SIVA, ny post 72 Garantiprovisjon på statsbudsjettet for 2002.
Kap. 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
Post 83 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen
I St.prp. nr. 1 for 2001-2002 er utbyttet budsjettert med 28,75 mill. kroner. Årsresultatet for ordningene for 2001 tilsier at utbyttet kan økes med 10,35 mill. kroner. Utbyttet tilsvarer grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen på statsbudsjettet 2002 økt med 10,35 mill. kroner, fra 28,75 til 39,1 mill. kroner.
Post 84 Utbytte, fra SND Invest AS
Det er budsjettert med et utbytte fra 2001 på 90 mill. kroner med utbetaling i 2002. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. SND Invest AS hadde et negativt årsresultat på 79,4 mill. kroner i 2001. Det er således ikke grunnlag for utbetaling av utbytte i 2002. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 90 mill. kroner til 0 på statsbudsjettet for 2002.
Post 85 Rentemargin, risikolåneordningen
Det er budsjettert med en netto rentemargin for SNDs risikolåneordning på 5 mill. kroner for 2002. Regnskapet for 2001 viser at det bare vil bli tilbakeført 2,9 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås bevilgningen for 2002 redusert med 2,1 mill. kroner, fra 5,0 mill. kroner til 2,9 mill. kroner.
Kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning
Post 80 Utbytte
I saldert budsjett for 2002 er det ført opp 5 186,5 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskap under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2001, med utbetaling i 2002, økes med 1 344,5 mill. kroner til 6 531 mill. kroner. Av dette utgjør 950 mill. kroner økt utbytte fra Statkraft SF.
Øvrig økning skyldes økt utbytte fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Statens Bankinvesteringsfond (DnB) og utbytteinnbetalinger fra Arcus AS og Eksportfinans ASA. Dette motvirkes i noen grad ved at det ikke utbetales utbytte fra SAS AB og Cermaq ASA.
På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning, post 80 Utbytte, økt med 1 344,5 mill. kroner, fra 5 186,5 til 6 531 mill. kroner.
Grødegaard AS
Statens Kantiner ble opprettet ved kgl. res. 2. april 1948 under navnet Forsvarets Kantiner og ble omdannet fra forvaltningsbedrift til statsforetak 1. januar 1997. Det vises til St. prp. nr. 61 og Innst. 247 for 1995-1996 Nye styrings- og organisasjonsformer for Statens Kantiner og andre støttevirksomheter i Forsvaret.
Opprettelsen av Statens Kantiner som statsforetak var i sin tid nødvendig for å oppnå målet om tilfredsstillende og likt kantinetilbud i hele Forsvaret. Situasjonen er ikke lenger slik. I dag er markedet mer utviklet og det sektorpolitiske behovet for slike tjenester kan ivaretas gjennom avtaler med flere leverandører.
Dokument 8 forslag nr. 8:53 for 1999-2000 Om omgjøring av Statens Kantiner til aksjeselskap og etterfølgende privatisering ble behandlet av Stortinget 16. november 2000. Forslaget ble kun delvis vedtatt ved at det ikke ble gitt fullmakt til å selge statens aksjer.
Grødegaard AS ble stiftet 17. januar 2001. Forvaltningen av aksjene i Grødegaard AS ble overført fra Forsvarsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet med virkning fra 1. januar 2001.
Selskapet konkurrerer om drift av kantiner i offentlig og privat virksomhet. Forsvaret er bedriftens viktigste marked. Selskapet hadde i 2000 driftsinntekter på 362 mill. kroner og en bemanning på 700. Virksomheten omfatter forretningsområdene personal- restaurant/kantine, fritidskantine, kiosk, hotell, forpleining, catering, samt butikksenter og kaféer.
I dag anses ikke sektorpolitiske hensyn å være relevante for eierstyringen i Grødegaard AS. Regjeringen mener på denne bakgrunn at staten kan selge seg helt ut av selskapet. Det vil innenfor rammen av forretningsmessige vilkår bli lagt vekt på å legge til rette for en god utvikling for selskapet. Nærings- og handelsdepartementet viser for øvrig til omtalen i St.meld. nr. 22 for 2001-2002 Et mindre og bedre statlig eierskap.
På denne bakgrunn foreslås Nærings- og handelsdepartementet gitt fullmakt til å selge alle statens aksjer i Grødegaard AS, jf. forslag til romertallsvedtak.
Tørrdokk i Harstad
I St.prp. nr. 1 for 2001-02 redegjorde Nærings- og handelsdepartementet for planene om bygging av en tørrdokk i Harstad, og at Regjeringen tok sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging fra statens side i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. Det vises for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 8 for 2001-2002.
Harstad Skipsindustri A/S planlegger bygging av en større tørrdokk i Harstad. Bedriften tar utgangspunkt i at prosjektet dels vil være tjenlig for Forsvaret ved at det får tilgang til en større dokk i landsdelen når de nye fregattene blir levert og dels ved at bedriften ønsker å konkurrere i markedet for større fartøyer.
I sin finansieringsplan for tørrdokkprosjektet legger Harstad Skipsindustri A/S opp til at staten yter et tilskudd på 100 mill. kroner av en nyinvestering på 140 mill. kroner. Finansieringsplanen legger til grunn at den statlige medvirkningen dekkes gjennom 91 mill. kroner fra Forsvaret og at 9 mill. kroner gis som investeringstilskudd til den sivile delen av prosjektet.
Sjøforsvaret har i sin vedlikeholdsfilosofi lagt opp til at arbeid, som på grunn av ekspertise eller av sikkerhetsmessige årsaker ikke behøver å bli utført på Haakonsvern, skal konkurranseutsettes. Det betyr at Forsvaret ikke kan bindes opp til en avtale som forplikter til å gjennomføre vedlikeholdet ved ett sivilt verft. Harstad Skipsindustri AS må derfor, i likhet med andre verft, konkurrere om vedlikeholdskontraktene på ellers like vilkår.
Forsvarsdepartementet har vurdert saken nøye og kommet til at man i den nåværende budsjettsituasjon ikke vil kunne prioritere tilskudd til Harstad Skipsindustri A/S innenfor rammen av tilgjengelige investeringsmidler.
Støtte til verft som driver kommersiell virksomhet er underlagt EØS-regelverket. I henhold til «Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om støtte til skipsbyggingsindustrien», kan det ytes støtte til skipsverft på bestemte vilkår. For verft i Troms fylke kan det gis regional investeringsstøtte opptil 12,5 pst. Alle slike støttetildelinger forutsetter forhåndsgodkjenning av EFTAs overvåkningsorgan.
Regional investeringsstøtte bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 2425, post 50 Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene. Ordningen forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). En vurdering av støtte til prosjektet må foretas av SND på et selvstendig grunnlag, og må ses i sammenheng med SNDs rammer og prioriteringer på dette området.
Overføring av SND Invest AS
Stortinget har gitt Regjeringen fullmakt til salg av SND Invest AS. Regjeringen har besluttet å overføre eierskapet av SND Invest AS fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond til Nærings- og handelsdepartementet. Departementet vil forestå salget av SND Invest AS. Ved vurderingen av salget vil Regjeringen legge vekt på å ivareta statens verdier på en best mulig måte.
3.10 Fiskeridepartementet
Kap. 1062 Kystverket
Post 01 Driftsutgifter
I saldert budsjett 2002 er det bevilget 35 mill. kroner til nødvendige merkostnader i 2002 knyttet til flytting av Kystdirektoratet til Ålesund. I tillegg ble det bevilget 30 mill. kroner i 2001, hvorav om lag 8,1 mill. kroner er overført til 2002. Det vises for øvrig til omtale av flyttingen av Kystdirektoratet både i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementet og i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).
Bevilgningen i 2002 var basert på en ekstern konsekvensutredning fra 21. mars 2001. Reviderte anslag fra Kystverket viser at det er behov for en tilleggsbevilgning på 11 mill. kroner i 2002, bl.a. til rekrutteringsbistand og stillingsannonser, rettighetsbaserte kostnader for ansatte, arbeidsmarkedstiltak for overtallige, kompetanseoverføring til nye ansatte i direktoratet og arkivkostnader. Det legges til grunn at om lag 8-9 mill. kroner i kostnader ved tilpasning av Kystdirektoratets nye lokaler i Ålesund dekkes av huseier, og dekkes inn gjennom økt husleie for lokalene.
På bakgrunn av dette fremmes det forslag om at kap. 1062 Kystverket, post 01 Driftsutgifter økes med 11 mill. kroner i 2002 til økte nødvendige merkostnader som følge av flyttingen av Kystdirektoratet til Ålesund. Av dette er 0,8 mill. kroner kompensasjon for økt husleie i Ålesund, som vil bli justert inn i budsjettet for 2003 og senere budsjettår. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse for prosessen rundt flytting av Kystdirektoratet i forbindelse med 2003-budsjettet. I tillegg foreslås 7 mill. kroner overført fra post 45, jf. omtale nedenfor.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
Kystverket benytter fra og med 1. januar 2002 regnskapsprinsippet i sitt internregnskap. Anskaffelser over 200 000 kroner (med noen unntak) aktiveres i balansen. For å få en best mulig sammenheng mellom Kystverkets internregnskap og statsbudsjettet/bevilgningsregnskapet, er det lagt opp til at anskaffelser som aktiveres i Kystverkets internregnskap budsjetteres i statsbudsjettet og posteres i bevilgningsregnskapet på kap. 1062, post 45, mens øvrige driftskostnader og anskaffelser under 200 000 kroner budsjetteres og posteres på kap. 1062, post 01.
I forbindelse med vurderingen av fordelingen av statsbudsjettet for 2002 mellom kap. 1062 postene 01 og 45 ble 7 mill. kroner som skulle vært lagt på 01-posten ved en inkurie plassert på 45-posten.
Det fremmes forslag om at kap. 1062 Kystverket, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold reduseres med 7 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 1062 Kystverket, post 01 Driftsutgifter.
Orienteringssaker til Stortinget
Underdekning i lostjenesten i 2001
Lostjenesten finansieres gjennom losgebyrene, jf. forskrift av 23.12.1994 nr. 1128 om losberedskapsgebyr og losingsgebyr. Lostjenestens utgifter, som omfatter lønns- og driftsutgifter i lostjenesten samt investeringer og vedlikehold av losbåter og materiell, har inntil 2001 vært budsjettert over kap. 1066 Lostjenesten, postene 01 Driftsutgifter og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Losgebyrene, som omfatter losingsgebyr og losberedskapsgebyr, var inntil 2001 budsjettert over kap. 4066, post 01 Losgebyr. Losgebyrene er forutsatt å skulle dekke alle utgiftene under kap. 1066 Lostjenesten. Fra 2002 er utgiftene og inntektene budsjettert over Kystverkets nye kapittel 1062.
I statsregnskapet for 2001 ble det under kap. 1066, post 01 Driftsutgifter et uhjemlet merforbruk på 10,33 mill. kroner, noe som utgjør om lag 2,9 pst. av bevilgningen på posten. I tillegg ble det en mindreinntekt på kap. 4066, post 01 Losgebyr på 17,46 mill. kroner. Samlet ble det således et negativt uhjemlet avvik på 27,79 mill. kroner i forhold til disponibel bevilgning.
Av mindreinntektene på kap. 4066, post 01 Losgebyr er om lag 9 mill. kroner knyttet til forskyvning i innbetalingen av årsgebyrene. Disse inntektene er postert i regnskapet for 2002. Forskyvningen skyldes at regnskapssystemet måtte legges ned en periode ved utløpet av 2001 for å tilpasses det nye økonomisystemet som ble innført med virkning fra 2002. Sett i forhold til dette, er reell inntektssvikt om lag 8,5 mill. kroner. Til tross for en økning i gebyrsatsene på 4 pst. i 2001, økte gebyrinntektene med kun 0,6 pst. Bakgrunnen for at endret trafikksammensetning gir så store utslag, er at gebyrsatsene fastsettes ut i fra størrelsen på fartøyene, og ikke ut fra den reelle kostnaden knyttet til den enkelte losing. Dette fører til at de største fartøyene betaler forholdsmessig mye høyere gebyrer enn små fartøy. Når andelen av trafikken knyttet til store fartøyer går ned, gir dette en vesentlig nedgang i gebyrinntektene.
Fiskeridepartementet har sammen med Kystdirektoratet startet en gjennomgang av gebyrstrukturen under Kystverket, herunder en vurdering av losgebyrene. Dette er dels en oppfølging av St.meld. nr. 47 (1998-99) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemene, samt en oppfølging av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 og St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organiseringen av Kystverket, hvor det varsles at Fiskeridepartementet vil foreta en gjennomgang av gebyrstrukturen. I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) uttaler samferdselskomiteen at det har vært en vekst i gebyrene de siste årene, og ber om at det vurderes tiltak som reduserer kostnadsnivået uten at sikkerheten til sjøs svekkes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette. På denne bakgrunn vurderes det nå en endring av regelverket, hvor man ser på muligheten for å gjøre gebyrbelastningen mer kostnadsorientert ved at den fordeles jevnere på de ulike fartøystørrelser. Dette vil skape en mer robust gebyrstruktur, som ikke blir så sårbar ved svingninger i trafikkmønsteret. Saken forventes sendt på høring i løpet av 2002, og Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.
I forhold til kostnadsveksten i 2001 anser Fiskeridepartementet det som uheldig at losvirksomheten ikke holder seg innenfor de disponible budsjettrammer. Fiskeridepartementet har derfor bedt Kystdirektoratet om å iverksette tiltak på kort og lang sikt for å dekke inn merutgiftene og mindreinntektene fra 2001 samt å redusere utgiftssiden i lostjenesten. Dette skal gjøres gjennom en mer effektiv kostnadsstyring og rasjonaliseringstiltak. Tiltak som umiddelbart er innført, er økt fokus på vedlikeholdsutgifter, overtidsbruk, drivstoffutgifter og mulig salg av utfasede losbåter som ikke lenger er i bruk. På noe lengre sikt vil blant annet en sentralisering av losformidlingstjenesten bli vurdert. Fiskeridepartementet vil følge den videre utvikling nøye, slik at gebyrbelastningen for skipsfarten skjermes i størst mulig grad.
Fiskeridepartementet legger til grunn prinsippet om 100 pst. brukerfinansiering av lostjenesten, og legger opp til at det uhjemlede negative avviket på 27,79 mill. kroner i 2001 skal dekkes inn i 2002 og 2003. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med de budsjettmessige konsekvensene av inndekningen på egnet måte.
Nyskapingsprogrammet
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslo Regjeringen å ikke bevilge midler over kap. 2415, post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor (nyskapingsprogrammet).
I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002) uttalte næringskomiteen:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det fra regjeringen Stoltenberg ble foreslått å bevilge 30 mill. kroner over denne posten for å prioritere prosjekter som bygger opp om de øvrige satsingsområder i budsjettet, og hvor eksisterende virkemiddelapparat ikke fullt ut dekker de utfordringer en voksende fiskeri- og havbruksnæring står overfor.
Flertallet har også merket seg at regjeringen Bondevik II i sitt budsjett har foreslått å stryke hele beløpet på denne posten i budsjettet, for å finne inndekning for Regjeringens øvrige endringsforslag.
Flertallet finner det svært uheldig at den viktige satsingen som det er nødvendig å gjøre i forhold til næringsutvikling i marin sektor, på denne måten blir så betydelig svekket.
Flertallet viser til at næringsvirksomhet basert på marint råstoff skal bidra til et betydelig og økt tilskudd til verdiskaping i et nasjonaløkonomisk perspektiv, og gjennom dette utgjøre en del av grunnfjellet i norsk økonomi i fremtiden. Nyskaping og fleksibilitet er en forutsetning for at den norske fiskeri- og havbruksnæringa skal være konkurransedyktig også i fremtiden.
Flertallet mener ut fra dette at de betydelige kutt i tilskuddet til næringsutvikling i marin sektor som regjeringen Bondevik II går inn for, svekker denne muligheten.
Komiteen ber ut fra dette om at Regjeringen følger denne utviklingen nøye og kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen, og evt. også et forslag til bevilgning, i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.»
I 2001 ble det bevilget 30 mill. kroner til nyskapingsprogrammet over kap. 2415, post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor. Det ble utbetalt 10,16 mill. kroner over posten i 2001, mens 19,84 mill. kroner er overført til 2002. Hele bevilgningen ble imidlertid disponert i 2001 gjennom tilsagn til prosjekter. Det vil således ikke bli gitt tilsagn til nye prosjekter i 2002.
Det vises for øvrig til den pågående gjennomgangen av virkemiddelapparatet i regi av Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen vil på bakgrunn av denne gjennomgangen foreta en helhetlig vurdering av virkemiddelapparatet i forbindelse med 2003-budsjettet, herunder eventuelle behov for særlige ordninger knyttet til marin sektor.
3.11 Landbruksdepartementet
Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn - veterinær vaktordning
Det ble i januar 2002 inngått avtale mellom Den norske veterinærforening og Landbruksdepartementet om klinisk veterinær vaktordning innenfor en ramme på 50 mill. kroner i 2002.
Det er foreløpig lagt til grunn at all vaktgodtgjørelse skal utbetales som oppgavepliktig lønn t.o.m. 01.06.02. Dette innebærer et økt bevilgningsbehov på 19,5 mill. kroner under kap. 1107 post 01 og en tilsvarende innsparing under kap. 1107 post 70. Regjeringen foreslår derfor at kap. 1107 post 01 økes med 19,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1107 post 70.
Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn og kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m., Veterinærinstituttet
TSE - kostnader til testing av småfe
TSE (Transmissible spongiform encephalopathy) er et samlebegrep for en del dødelige sjukdommer hos forskjellige dyrearter og mennesker. Kugalskap (BSE), skrapesjuke hos sau og Creutzfeldt Jakobs sjukdom hos mennesker er de mest kjente. I EU-kommisjonens faste veterinærkomitè (SVC) ble det 22.01.02 gitt enstemmig tilslutning til forslag om å utvide undersøkelse av småfe med den hensikt å kartlegge EUs småfepopulasjon med tanke på forekomst av TSE. I kartleggingen ligger også undersøkelse av påviste TSE-tilfeller for å fastlegge om disse representerer «småfe-BSE» eller ikke. Forslaget er vedtatt i EU og trådde i kraft fra 01.04.02 innen EU. Forslaget er ikke vedtatt i EØS.
Norges eventuelle oppfølging av vedtaket vil medføre betydelige merutgifter og praktiske utfordringer i forhold til de tiltak som allerede er besluttet gjennomført. Et evt. vedtak innebærer at Norge må teste 30 000 flere dyr i inneværende år enn tidligere vedtatt, og totalt om lag 60 000 dyr i 2003.
Landbruksdepartementet vil komme tilbake til saken og eventuelle budsjettmessige konsekvenser for 2002 når det er avklart hvordan saken skal oppfølges i Norge.
Kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn
Post 01 Driftsutgifter
Barnematdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen. Det vil samtidig bli iverksatt overvåking av spedbarns og småbarns kosthold og sammensetning av barnemat på det norske marked, meldeplikt for nye barnematprodukter og informasjonstiltak til småbarnsforeldre, helsepersonell og matvarebransjen. For å få arbeidet raskt i gang og få til nødvendig intensivitet og framdrift, anses det nødvendig med ekstra ressurser de første årene. Det foreslås et oppfølgingsprosjekt i 2002-2003 på til sammen 4,75 mill. kroner, hvorav 1,8 mill. kroner i økt bevilgning i 2002. Økningen foreslås fordelt mellom kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet og kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn, post 01 Driftsutgifter med henholdsvis 1,15 mill. kroner og 0,65 mill. kroner.
Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning
Post 72 Erstatninger
Frostating Lagmannsrett avholdt overskjønn i Trollheimsaken 2.9.1999. Skjønnet ble rettskraftig 20.11.1999 og en del av erstatningene ble tilkjent i årlige utbetalinger i 60 år fra 1987. I 2002 utgjør de årlige erstatningsutbetalingene 254 000 kroner.
For å forenkle forvaltningen foreslår Landbruksdepartementet at en, som en frivillig ordning, tilbyr grunneiere med årlig erstatning et engangsoppgjør. Dersom det legges til grunn at alle grunneiere med årlig erstatning på mindre enn 1 000 kroner godtar et tilbud om omgjøring til engangsutbetaling, vil dette kreve en bevilgning på 470 000 kroner i 2002. I løpet av 2002 vil også oppgjør for resterende erstatningsutbetalinger fra 1987 på 867 000 kroner bli utbetalt.
Det er bevilget 100 000 kroner under kap. 1143 post 72 i 2002. For å dekke årlige erstatningsutbetalinger, oppgjør for erstatningsutbetalinger fra 1987 og forslag om omgjøring til engangsutbetaling foreslår Regjeringen at bevilgningen under kap. 1143 Statens landbruksforvaltning, post 72 Erstatninger økes med 1,5 mill.kroner til 1,6 mill. kroner.
Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen
Post 01 Driftsutgifter
Reindriftsstyret fastsatte 30.01.2002 øvre reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark.
For å følge opp dette mener Landbruksdepartementet det er nødvendig å opprette et prosjektkontor og å vurdere en tiltakspakke for oppfølging. Prosjektkontoret foreslås etablert inneværende år, mens en eventuell tiltakspakke iverksettes fra 1.1.2003. Rovdyrproblematikken vil også medføre et økt behov for kontroll av faktisk reintall.
Regjeringen foreslår at kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 01 Driftsutgifter økes med 4 mill. kroner til oppretting av et prosjektkontor og til oppfølging og kontroll i forbindelse med vedtak om øvre reintall.
Vern av skog og overføring til Jordfondet
Miljøverndepartementet foreslår under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 52 Overføring til barskogvern under Jordfondet, en bevilgning på 40 mill. kroner som en ekstraordinær overføring til Jordfondet under Landbruksdepartementet. Formålet er å verne skogarealer.
Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet fremmer i fellesskap forslaget om å øke barskogvernet. Bevilgningen vil kunne anvendes til vern av områder hvor det allerede er registrert viktige verneverdier i forbindelse med verneplanarbeidet. Disse områdene har vært gjenstand for en omfattende saksbehandling slik at det er mulig å fatte vernevedtak relativt raskt. Det legges til grunn at det allerede i 2002 pekes ut områder som er aktuelle for vern. Områdene vernes med hjemmel i naturvernloven. Regjeringen vil legge vekt på å holde god kontakt med skogeiernes organisasjoner i gjennomføringsfasen.
Forslaget krever endringer i vedtektene for Jordfondet. Endringene innebærer at formålet med Jordfondet blir utvidet. Fondet skal fortsatt brukes til å forskottere utgifter i forbindelse med kjøp innenfor jordlovens formål. I tillegg skal fondet brukes til å utbetale erstatninger for vern, og vederlag i forbindelse med vern av skogområder etter naturvernloven. Videre skal fondet kunne brukes til frivillig kjøp av vernet eiendom.
De nåværende vedtekter for Jordfondet er godkjent av Stortinget. Det foreslås derfor et romertallsvedtak for at Landbruksdepartementet kan gjøre nødvendige endringer i vedtektene. Endringene vil bli foretatt etter samråd med Miljøverndepartementet. I den forbindelse vil departementet også vurdere behovet for å oppdatere vedtektene for øvrig ut fra dagens forvaltningsbehov. Nødvendige endringer i Jordfondets vedtekter vil bli gjort slik at midlene allerede i 2002 kan benyttes til konkrete tiltak i forbindelse med utvidelsen av skogvernet. I tillegg til midlene som foreslås bevilget til skogvern under Miljøverndepartementets budsjett, legges det opp til at om lag halvparten av fondets disponible kapital kan nyttes til skogvern. Per 31.12.2000 var disponibel kapital om lag 20 mill. kroner. Det antas videre at rundt halvparten av det som fremover blir tilbakeført fondet av utestående kapital også kan brukes til formålet. Videre arbeides det med planer om salg av Kjeller gård i Skedsmo kommune, med fylkeskommunen som mulig kjøper. Salgsinntekten foreslås overført fondet for ytterligere å styrke skogvernet. Den bevilgningsmessige siden av et slikt salg vil Landbruksdepartementet komme tilbake til på et senere tidspunkt. Imidlertid bes det nå om fullmakt til å selge nevnte eiendom da salgssummen ventelig vil overstige den generelle fullmakten på 5 mill. kroner som Landbruksdepartementet har til å selge statseiendom. Med disse midlene vil en samlet kunne sikre økt framdrift i skogvernet og på en slik måte at man både får inn områder med spesielle miljøkvaliteter, områder som bidrar til et mer representativt skogvern og større sammenhengende områder med lite spor etter tekniske inngrep.
Organiseringen av det landbaserte mattilsynet
Bakgrunn
I St.prp. nr. 1 (2001-2002), Programområde 15, ble Stortinget orientert om hovedretningslinjene for omorganiseringen av den offentlige matforvaltningen. Det skal etableres et nytt tilsyn for landbruksbasert matproduksjon under Landbruksdepartementet. Tilsyn med marine produkter skal fortsatt ligge under Fiskeridepartementet. Det er med utgangspunkt i dette og Stortingets behandling av saken satt i gang en omfattende gjennomgang av både lovverk og tilsyn med sikte på en forenkling. Arbeidet er organisert i 6 delprogrammer:
Utarbeidelse av ny matlov (delprogram 1)
Organisering av et nytt mattilsyn utenom tilsyn med marine produkter (delprogram 2)
Utredning av grenseflaten mellom det nye mattilsynet og miljørettet helsevern (delprogram 3)
Organisering av tilsyn med marine produkter, herunder tilsyn med sjøpattedyr og produkter av disse (delprogram 4)
Sykdomsforvaltning av akvatiske dyr i oppdrett (delprogram 5)
Etablering av ny vitenskapskomité (delprogram 6).
Helsedepartementet har ansvar for delprogram 1, 3 og 6. Fiskeridepartementet har ansvar for delprogram 4 og 5, mens Landbruksdepartementet har ansvar for delprogram 2.
Det landbaserte mattilsynet (heretter kalt Mattilsynet) vil ha ansvar for tilsyn med produksjon, import og frambud av all mat med unntak av marine produkter. Ansvar for vann som næringsmiddel skal plasseres etter samme prinsipper som for andre næringsmidler. Omorganiseringen skjer ved at en tar sikte på å slå sammen Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyn til én organisasjon. Samtidig vil staten overta ansvaret for og inkludere de deler av tilsynsvirksomheten i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene som er relatert til Mattilsynets oppgaver. Omorganiseringen har som mål å sikre et mer samordnet og enhetlig tilsyn enn det dagens organisering gir mulighet for, og skal samtidig gi en betydelig effektiviseringsgevinst.
Organisering og lokalisering av Mattilsynet og tilhørende laboratorietjenester
Innledning
En grundig gjennomgang av alle spørsmål knyttet til det nye Mattilsynet vil bli lagt fram for Stortinget høsten 2002. For å kunne holde tilstrekkelig framdrift i omorganiseringsarbeidet ønsker Regjeringen å orientere om sine vurderinger om organisering og lokalisering av Mattilsynet samt prinsipper for organisering av tilhørende laboratorietjenester allerede nå. I tillegg gis en kortfattet gjennomgang av de viktigste prinsipielle forslagene i høringsnotatene og høringsinstansenes syn på disse.
Landbruksdepartementet har så langt i prosessen utarbeidet to notater som dannet grunnlaget for to høringsprosesser om ulike spørsmål vedrørende Mattilsynet. Det ble 1. mars sendt ut et høringsnotat om mål og oppgaver for Mattilsynet med høringsfrist 15. april. Videre ble det 11. april gjennomført et større høringsmøte med basis i et høringsnotat datert 5. april om organisering og lokalisering av Mattilsynet. Departementet legger opp til å gjennomføre ytterligere en høring som grunnlag for å legge fram saken i proposisjon til høsten.
Prosessen stiller store krav til involvering og medvirkning fra berørte parter og interessegrupper. Departementet har derfor benyttet seg av flere hjelpeorganer i utredningsarbeidet, bl.a. en styringsgruppe for prosjektet, flere arbeidsgrupper og en felles referansegruppe for de 6 delprogrammene med bred representasjon fra ulike brukergrupper og forbrukersiden.
Omorganiseringen berører om lag 1500 ansatte og innebærer bl.a. en sammenslåing av 3 statlige tilsyn og en statliggjøring av virksomhet som i dag utføres av 89 kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsyn. Et sentralt element for å holde tilstrekkelig tempo er å få etablert en administrasjon for den nye organisasjonen. Dette ikke minst for å sikre eierskap og medvirkning fra den nye ledelsens side og for å følge opp ønskene fra store deler av de berørte brukergruppene. Departementet tar derfor sikte på å få på plass lederen av Mattilsynet ved årsskiftet 2002/2003. Selv med denne framdriftsplanen ser departementet for seg at de siste elementene i den praktiske gjennomføringen ikke vil være på plass før ved utgangen av 2004.
Formål og oppgaver for Mattilsynet
Forslagene i høringsnotatet (høringsnotat 1)
Forslagene i høringsnotatet baserte seg på hovedretningslinjene som er lagt til grunn for den framtidige organiseringen av den offentlige matforvaltningen, jf. omtale ovenfor. I høringsnotatet ble det lagt opp til følgende sentrale mål og strategier for Mattilsynet:
Et samordnet og enhetlig tilsyn med mat langs hele produksjonskjeden - fra jord til bord
Et tilsyn som ivaretar behovet for nærhet til brukere og forbrukere
Et tilsyn basert på legitimitet og tillit.
Et kostnadseffektivt tilsyn
Et tilsyn med et bredt internasjonalt perspektiv og som ivaretar viktige beredskapshensyn
I følge høringsforslaget skal hovedfokus for Mattilsynet fortsatt være forbrukernes krav om trygg mat. Hensynet til folkehelse skal være overordnet andre hensyn. Helkjedetenkning vil være et sentralt element i tilsynets filosofi. Med dette forstås at helse og kvalitet i maten påvirkes av alle faktorer som produktene utsettes for gjennom hele produksjonsprosessen. Mattilsynet skal videre utnytte sine ressurser effektivt og må derfor hele tiden ha fokus på hvilke faktorer som har størst betydning for å sikre forbrukeren trygg mat. En konsekvens av disse forhold vil være at tilsynets oppmerksomhet, i nødvendig grad, skyves bakover i produksjonskjeden mot primærleddet. Mattilsynet skal imidlertid ha som sin klare filosofi at det er de ulike aktørene langs hele kjeden som har ansvaret for at maten er trygg, har riktig kvalitet og frambys på en redelig måte. Tilsynet skal som hovedprinsipp baseres på internkontroll, slik at tilsynets oppgave blir å påse at aktørene er sitt ansvar bevisst og håndterer risiko slik at riktig beskyttelsesnivå oppnås. Mattilsynet må videre være tilpasset beredskapsmessige hensyn og de internasjonale utfordringene som avtegner seg.
Formålbeskrivelsen innebærer at Mattilsynets hovedfokus vil være rettet mot produksjon, import og frambud av mat. Tilsynet vil imidlertid besitte en kompetanse som kan nyttes for å løse andre og viktige samfunnsinteresser. Av hensyn til effektiv ressursutnyttelse og verdien av å ha ressurssterke og dynamiske fagmiljøer vil Mattilsynet derfor tillegges oppgaver som ikke direkte har relasjon til matproduksjon. På denne måten vil det nye tilsynet videreføre de fleste oppgavene som de berørte tilsynene i dag utfører. Bl.a. ut fra hensynet til tilsynets behov for stor tillit og integritet hos brukere og forbrukere er det i høringsnotatet foreslått at laboratorietjenestene organiseres uavhengig av Mattilsynet.
Høringsinstansenes syn
En gjennomgang av uttalelsene viser at det er bred oppslutning fra næringsliv, forbruker-organisasjoner, arbeidstakerorganisasjonene, de vitenskapelige miljøene og store deler av offentlig forvaltning om hovedlinjene i forslagene vedrørende formål, strategier og oppgaveportefølje for Mattilsynet.
Kommunenes Sentralforbund (KS) har innvendinger mot at de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene (KNT) skal statliggjøres uten at det på forhånd gjennomføres en grundigere analyse av dette spørsmålet. KS mener at en ved å bygge på de erfaringer en i dag har med KNTene, vil ivareta de sentrale målene som er skissert i høringsnotatet på en bedre måte enn ved å gå veien om statliggjøring.
Mange instanser opplever også at prosessen hittil har gått for fort og at muligheten for reell deltakelse fra de berørte har vært for liten. Enkelte har imidlertid nevnt at dette arbeidet så langt har framstått som en god og åpen prosess.
Mange høringsinstanser har reist spørsmål ved om den fastsatte tilsynsmodellen vil fungere tilfredsstillende for tilsynsobjektene, og kommet med ønsker om et mattilsyn som omfatter både det landbaserte tilsynet og sjømattilsynet.
Landbruksdepartementets vurdering
Departementet vil vurdere innspillene som er kommet vedrørende formål og oppgaver for Mattilsynet med sikte på å gi en mer utfyllende vurdering om dette i proposisjon til høsten.
Regjeringen har merket seg ønsket om en sterkere samordning av det landbaserte og sjømatbaserte mattilsynet. På denne bakgrunn vil Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet drøfte hvordan en kan utvikle de to tilsynene slik at det blir en enhetlig samordning av virksomheten ut fra de reelle brukerbehov.
De spørsmål som er reist vedrørende Mattilsynets departementstilknytning og betraktningene fra Kommunenes Sentralforbund vedrørende statliggjøring av dagens kommunale tilsyn, har Regjeringen tatt stilling til og orientert Stortinget om på et tidligere tidspunkt. Regjeringen vil i den sammenheng understreke at overføringen av sektoransvar fra kommunene til staten er en grunnleggende forutsetning for å nå målet om et samordnet, enhetlig og effektivt mattilsyn - et mål som det for øvrig er bred oppslutning om blant høringsinstansene. Ved en overføring vil en imidlertid være åpen for en samhandling med kommunale myndigheter med sikte på utnyttelse av relevant kompetanse i det statlige tilsynet. Det miljørettede helsevernet er i så måte et aktuelt eksempel.
Sentrale organisatoriske og lokaliseringmessige spørsmål vedrørende Mattilsynet
Forslagene i høringsnotatet (høringsnotat 2)
Forslagene i departementets høringsnotat kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:
Tilsynet skal ha tre organisatoriske ledd; et lokalt, et regionalt og et sentralt.
Det lokale leddet skal utgjøre grunnpilaren i tilsynets virksomhet og alt utøvende tilsyn bør utføres av lokalleddet. De lokale kontorene skal være lokalisert nær brukere og forbrukere. Kontorene skal være selvstendig administrative enheter med budsjett- og resultatansvar. Antall lokale enheter bør ligge i størrelsesorden 50 - 65.
Det sentrale leddet skal være bemannet for å kunne ivareta de ledelsesfunksjoner som må ligge til et direktorat. Sentralenheten skal i første rekke ha fokus på overordnede og strategisk viktige ledelsesoppgaver og framstå som sterk gjennom å utnytte de samlede ressursene i organisasjonen på en effektiv og helhetlig måte. Bemanningsmessig skal sentralenheten være slank og bestå av i størrelsesorden 100-120 personer basert på dagens samlede oppgaveomfang. Geografisk bør sentralenheten være lokalisert til Oslo-regionen. I forhold til oppgaveløsningen sentralt i dagens tre tilsyn, vil dette innebære en betydelig utflytting av funksjoner og kompetanse.
Det regionale ledd skal ha en bemanning som betinger at det lokale apparatet kan ytes nødvendig faglig, forvaltningsmessig og administrativ støtte. Regionkontorene skal tillegges det samlede resultat- og driftsansvar for virksomheten i sin region. Det regionale leddet vil for å utnytte ressursene mest mulig effektivt kunne forestå visse administrative støttefunksjoner for de lokale enhetene. Regionkontorene skal under ledelse av sentralenheten også kunne tillegges funksjoner av nasjonal karakter. Spesialisering av regionkontorene vil således kunne være aktuelt. En slik arbeidsdeling vil forutsette tett dialog mellom ledelsene sentralt og regionalt. Det foreslås at Mattilsynet får fem regionale enheter og at regionene geografisk sett faller sammen med helseregionene så langt dette er formålstjenlig.
Det skal være et sentralt prinsipp at den kompetansen som ligger på det regionale leddet, og i enkelte tilfeller på det lokale, skal brukes av sentralenheten for å oppnå størst mulig slagkraft samlet sett.
Høringsinstansenes syn
Det er bred støtte blant høringsinstansene om hovedtrekkene i departementets forslag til organisering og lokalisering av Mattilsynet. Det er i så måte bred oppslutning om departementets synspunkter om innretningen på det lokale nivået og forslaget om at Mattilsynet skal ha tre organisatoriske ledd. Det er imidlertid ulike syn med hensyn til hvorvidt alle tre ledd skal utgjøre selvstendige beslutningsnivå. Flere instanser støtter departementets forslag. Enkelte instanser, blant annet KNT-forum, ønsker imidlertid beslutningsmyndigheten lagt til det lokale og sentrale leddet, mens deler av næringen og Forbrukerrådet ønsker beslutningsmyndigheten lagt til det regionale og sentrale leddet.
Når det gjelder størrelse på sentralenheten er det fra de tre tilsynene, arbeidstakerorganisasjonene, Kommunenes sentralforbund, deler av næringen og Forbrukerrådet uttrykt bekymring for at en så vidt slank sentralenhet ikke vil være i stand til å løse sine styringsoppgaver på en tilfredsstillende måte. Disse går inn for en vesentlig større sentralenhet. Andre deler av næringen, andre interesseorganisasjoner og kommunesektoren lokalt støtter imidlertid departementets forslag.
Forslaget om lokalisering av hovedkontor i Oslo-regionen støttes av næringen, forbrukerorganisasjonene, tilsynene og arbeidstakerorganisasjonene, mens representanter for kommunesektoren og fylkesmennene stiller seg kritiske til forslaget. Fra flere av disse instansene foreligger det også forslag til andre regionale løsninger på lokaliseringsspørsmålet enn Oslo-regionen.
Landbruksdepartementets vurdering
Med utgangspunkt i det som tidligere er forelagt Stortinget, generelle prinsipper forankret i Stortinget og Regjeringen, de prinsipper som er nedfelt i høringsnotatet om mål og oppgaver for Mattilsynet og de synspunkter som har framkommet i høringsprosessene, legger departementet til grunn følgende prinsipielle føringer for organisering og lokalisering av Mattilsynet:
Mattilsynet skal framstå som et enhetlig tilsyn - tilsynsobjekter over hele landet skal få en mest mulig likeverdig behandling og tilsynets reaksjonsmønstre skal kunne framstå som forutsigbare.
Prinsippet om nærhet til brukere og forbrukere, blant annet gjennom at tilsynet skal ha en desentralisert organisatorisk og styringsmessig struktur, skal ivaretas. I denne sammenheng påpekes nødvendigheten av å sikre lokale og regionale kompetente miljøer.
Det legges vekt på å utvikle en sterk og kompetent sentral enhet. Styring basert på prinsipper og rammer hvor ledelse gjennom å skape enighet om felles verdier og en felles tilsynsfilosofi utgjør det mest sentrale elementet.
Mattilsynets organisasjon må være tilpasset oppgaver av beredskapsmessig karakter som innebærer at det i gitte tilfeller vil være behov for rask og effektiv iverksettelse av virkemidler og samhandling med politiske myndigheter og det øvrige sivile beredskapsapparat på ulike nivå.
Mattilsynets organisasjon må være tilpasset de internasjonale utfordringene som avtegner seg.
Mattilsynet må være en organisasjon hvor mest mulig av ressursene nyttes formålsrettet og hvor minst mulig går til administrasjon.
Oppgaveløsningen skal være effektiv i hele organisasjonen. Det er et viktig mål at det skal hentes ut en betydelig effektiviseringsgevinst av denne reformen.
Omorganiseringen bør føre til en netto utflytting av funksjoner og arbeidsplasser fra Oslo-regionen.
I høringsnotatet ble det understreket at Mattilsynet har som primær oppgave å drive tilsyn fra jord til bord. Organisasjonen skal være tilpasset dette. Dette betyr at det må være de deler som utfører det utøvende tilsyn som må utgjøre grunnstammen i organisasjonen. De øvrige ledd er til for å legge til rette for at det lokale apparatet settes i best mulig stand til å løse de utøvende tilsynsoppgavene.
Vektlegging av prinsippet om nærhet og desentralisert organisatorisk og styringsmessig struktur betyr at det i Mattilsynet er de lokale enhetene som skal utgjøre grunnpilarene i organisasjonens virksomhet. Personalet ved de lokale enhetene vil i vesentlig grad være tilsynets ansikt utad og de som skal drive veiledning av brukerne, føre tilsyn og fatte vedtak i første instans. En forutsetning for å fylle denne rollen er at enhetene har tilstrekkelig tilsynsfaglig kompetanse og er robuste nok til å kunne løse sine oppgaver tilfredsstillende. Enhetene bør videre ha budsjett- og resultatansvar for egen virksomhet.
Antall og størrelse på de lokale enhetene vil måtte bli en avveining mellom nødvendig nærhet til tilsynsobjektene og hensynet til å sikre slagkraftige tilsynsfaglige miljøer. En endelig vurdering av dette kan først gjøres i sin fulle bredde når den nye organisasjonen er etablert. Ut fra de premissene som er gitt, mener departementet likevel at enhetene bør ha en minimumsbemanning på i størrelsesorden 10 - 12 personer. I forhold til dette bør det imidlertid utvises en viss fleksibilitet med hensyn til å etablere underenheter uten administrativt ansvar i tilfeller der geografisk avstand til brukerne tilsier at dette kan være nødvendig. Departementet anslår at antall lokale enheter vil komme til å ligge i størrelsesorden 50 - 65. (I dag er det ca. 90 kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn og ca. 180 veterinærdistrikter på landsbasis). Landbruksdepartementet viderefører med dette forslagene i høringsnotatet som omhandlet det lokale leddet og som det var bred oppslutning om blant høringsinstansene.
Overordnede enheter vil ha som hovedoppgave å legge til rette for at det lokale apparatet settes best mulig i stand til å løse de utøvende tilsynsoppgavene. Overordnede ledd skal koordinere og styre tilsynsvirksomheten i organisasjonen og i den sammenheng bl.a. utøve tilsynsfaglige og administrative støttefunksjoner overfor det lokale leddet. I det ligger også aktiv dialog med sentrale organisasjoner og institusjoner både nasjonalt og internasjonalt. Overordnede ledd vil videre ha viktige tilsynsfaglige oppgaver knyttet til utvikling av regelverk og tilsynsmetodikk. Det pekes her på at internasjonalt rettet virksomhet i enda større grad enn i dag vil bli en viktig del av tilsynets arbeid. Økt ressursbruk innen disse områdene er en naturlig konsekvens av dette.
Et sentralt spørsmål blir dermed hvorvidt Mattilsynets støtte- og styringsfunksjoner bare skal utøves i et sentralt ledd eller om også regionale enheter vil være nødvendig. Flere forhold taler for at det opprettes et regionalt nivå:
Mattilsynet skal framstå som et enhetlig tilsyn med en desentralisert organisatorisk og styringsmessig struktur. Dette tilsier at kontrollspennet mellom organisatoriske nivåer ikke bør være for stort.
Mattilsynets vil ha viktige beredskapsoppgaver. Den øvrige sivile beredskapen er i dag organisert slik at en betydelig del av oppgavene er lagt til regionalt nivå/fylkesnivå.
Mattilsynets lokale enheter vil ha behov for rask og systematisk tilgang på faglige og administrative støttefunksjoner. Det er en fordel for oppgaveløsningen at denne kompetansen ligger nærmest mulig den praktiske tilsynsvirksomheten.
Departementet viser til at det er stor oppslutning fra høringsinstansene om at Mattilsynet skal ha tre organisatoriske ledd, men at det er ulikt syn om hvorvidt alle tre ledd skal utgjøre selvstendige beslutningsnivå. Departementet har etter en samlet vurdering kommet til at Mattilsynet skal ha tre organisatoriske ledd og at alle leddene skal kunne tillegges beslutningsmyndighet.
Mattilsynet er tjent med å ha en sentral enhet som framstår som sterk og slagkraftig. Departementet mener at dette først og fremst oppnås ved at sentralenheten har fokus på strategiske ledelsesoppgaver. Sentralenheten skal gjennom overordnet styring sikre at Mattilsynet samlet utfører de oppgaver det har fått tildelt på en effektiv måte og at organisasjonen til enhver tid har de redskaper som er nødvendig. Fokus på strategisk ledelse betyr videre at oppgaver som har mer rutinepreget og driftsmessig karakter med fordel kan løftes ut av sentralenheten. Det vil derfor være naturlig å legge så vel store deler av organisasjonens administrative støttefunksjoner som oppfølging av den utøvende tilsynsvirksomheten til en eller flere av de regionale enhetene. Det samme gjelder for eksempel drift og oppfølging av ulike kontroll- og overvåkingsprogrammer.
Dette tilsier etter departementets vurdering at den sentrale enheten bemanningsmessig sett både kan og bør være slank. En stab på 100-120 personer vil etter departementets oppfatning være tilstrekkelig til å sikre en god oppgaveløsning på basis av dagens oppgaveomfang.
I forhold til dagens situasjon hvor de tre statlige tilsynene samlet har en sentral stab på ca. 240 personer, innebærer dette en betydelig utflytting av kompetanse og funksjoner fra Oslo-regionen. Overføring av personell må imidlertid samordnes med etableringen av de nye lokale og regionale enhetene og utflytting av oppgaver. I praksis betyr dette at utflytting av personell fra det sentrale leddet må skje over en 2-3 års periode etter at sammenslåingen av de statlige tilsynene og overføring av virksomhet fra de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene har skjedd. Når vedtakskompetanse skal delegeres fra sentralleddet til andre organisatoriske nivå i Mattilsynet, må det vurderes hvorvidt delegasjon representerer noen risiko for målet om likebehandling og enhetlig forvaltning. I denne sammenhengen må risikoen for mulige negative økonomiske konsekvenser for tilsynsobjektene i forbindelse med forskjellsbehandling, vurderes nøye.
Når det gjelder lokalisering av sentralenheten, mener departementet det er flere viktige argumenter for fortsatt lokalisering i Oslo-regionen:
Det skal opprettes en egen vitenskapskomité som skal foreta risikovurderinger innenfor Mattilsynets virksomhetsområde. Komiteen vil i stor grad være premissleverandør for tilsynets oppgaveløsning, og sentralenheten må ha nær kontakt og samhandling med denne.
Mattilsynet vil ha et betydelig behov for løpende kontakt med vitenskapelige miljøer i Oslo-regionen som ikke deltar i vitenskapskomiteens arbeid.
Nærhet til departementene og andre sentrale institusjonene er også et viktig grunnlag for rask reaksjon og god oppgaveløsning i krisesituasjoner og annet beredskapsarbeid. Det samme gjelder med hensyn til behovet for nasjonal koordinering av det internasjonale arbeidet.
Utøvelsen av de strategiske ledelsesoppgavene vil kreve systematisk og god kontakt med overordnede departementer, sentrale næringsorganisasjoner og andre sentrale samfunnsaktører på matområdet. De fleste av disse er lokalisert i Oslo-området, og nærhet til disse vil lette den løpende kontakten og samtidig innebære en betydelig ressursbesparelse for Mattilsynet.
Tilsynet har et stort behov for kompetent personell. Et stort antall personer med nøkkelkompetanse som har stor betydning for tilsynets virksomhet, er i dag plassert sentralt. Ved en flytting av sentralenheten ut av Oslo-regionen er risikoen stor for at en betydelig del av dette personellet vil forlate organisasjonen. Inntil tilsvarende nøkkelkompetanse er etablert på nytt sted eller i andre deler av organisasjonen, vil organisasjonens muligheter for å løse oppgavene effektivt samt ha en tilfredsstillende løpende beredskap være betydelig svekket.
Departementet vil også peke på at organisasjonen samlet sett vil framstå som svært dessentral i og med at om lag 90 pst. av personalet vil være lokalisert på regionalt og lokalt nivå. Departementet vil med bakgrunn i kriteriene ovenfor konkludere med at sentralenheten i Mattilsynet bør lokaliseres i Oslo-regionen.
Departementet har videre vurdert ulike lokaliseringsalternativ innenfor Oslo-regionen med utgangspunkt i kriteriene som er listet opp ovenfor. Departementet peker på at Statens næringsmiddeltilsyn (104 årsverk) og sentralenheten i Statens dyrehelsetilsyn (40 årsverk) er lokalisert på Adamstuen i Oslo i nær tilknytning til veterinærvitenskapelige miljøer og humanhelsemiljøer. Statens landbrukstilsyn (96 årsverk) er lokalisert i Ås i Akershus i nær tilknytning til landbruksvitenskapelige miljøer. Et naturlig utgangspunkt er å se nærmere på disse to alternativene. Landbruksdepartementet vil vise til arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse i Stortinget om modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor hvor en av tilsynspolitiske hensyn ser det som ønskelig å skape en geografisk avstand mellom Mattilsynets hovedkontor og sentrale beslutningsmiljøer i Oslo. Ut fra en samlet vurdering av kompetansemessige, lokaliseringspolitiske og tilsynspolitiske forhold, er det departementets oppfatning at sentralenheten i Mattilsynet bør lokaliseres i Ås i Akershus.
De regionale enhetene vil ut fra de premissene som her er lagt, ha oppgaver både av regional og nasjonal karakter. Enhetene vil ha et overordnet budsjett- og resultatansvar i forhold til de lokale enhetene og yte det lokale apparatet nødvendig faglig, forvaltningsmessig og administrativ støtte. For best mulig utnyttelse av ressursene vil en eller flere av de regionale enhetene kunne utføre visse administrative støttefunksjoner for de lokale enhetene. Regnskapsførsel, lønnsadministrasjon og IKT kan nevnes som eksempler på slike funksjoner.
Under ledelse av sentralenheten vil regionkontorene også måtte påta seg fellesfunksjoner for Mattilsynet. Disse kan være både av administrativ og faglig karakter. Hensynet til å skape mer slagkraftige fagmiljøer innenfor spesifikke fagområder kan tilsi at det vil kunne være både hensiktsmessig og nødvendig med en viss grad av spesialisering av de regionale enhetene. Denne arbeidsdelingen forutsetter tett dialog mellom ledelsene sentralt og regionalt.
Koordinering av enheter som både har linjefunksjoner og prosjektfunksjoner er krevende. Effektiv og enhetlig styring av regionenhetene fra sentralleddet betinger derfor at antall regioner holdes relativt lavt. Departementet mener med utgangspunkt i dette at en inndeling av landet i 5-7 regioner vil kunne sikre et fornuftig kontrollspenn både oppad og nedad i organisasjonen.
Når det gjelder lokalisering av de regionale enhetene er det departementets oppfatning at disse fortrinnsvis bør plasseres slik at de bidrar til å styrke den forvaltningskompetansen som ligger utenom landsdelshovedstedene.
Departementet vil utrede nærmere kriterier for regionsinndeling og lokalisering av regionkontorer.
Prinsipper for organisering av tilhørende laboratorietjenester
Forslag i høringsnotatet
I høringsnotatet om formål og oppgaver for Mattilsynet ble hovedprinsipper for den framtidige organisering av laboratorietjenestene også drøftet. Departementet presenterte her tre ulike modeller for å organisere de laboratorietjenestene som skal dekke det løpende behovet på matområdet:
Tjenestene organiseres i prinsippet som i dag - dette betinger at det nye statlige tilsynet eier og driver en betydelig del av laboratorietjenesten, og at disse laboratoriene også selger analyser til næringen og til kommunene. I tillegg vil et visst antall private og offentlige aktører drive i konkurranse og/eller samarbeid med det statlige tilsynet.
Tjenestene deles mellom tilsynet og andre aktører: Tilsynet eier og driver regionale laboratorier som utfører kjemiske og mikrobiologiske analyser. I tillegg til disse kan det være et nettverk av mindre mikrobiologiske laboratorier knyttet til lokale tilsynsenheter. Næringens og kommunenes behov dekkes av private/ kommunalt eide laboratorier. Tilsynets laboratorier skal av habilitetsmessige hensyn ikke selge tjenester til tilsynsobjekter.
Laboratorietjenester organiseres uavhengig av tilsynene: Dette kan være så vel private laboratorier som laboratorier med statlig eller kommunalt eierskap. Mattilsynet sørger for å ivareta sine behov gjennom kjøp av tjenester og gjennom å stille krav til kompetanse, kvalitet, kostnadseffektivitet og habilitet. Staten kan om nødvendig også gjennom bruk av ulike virkemidler sikre at dette systemet tilfredstiller visse krav til beredskap/fleksibilitet og strukturelle forhold.
Høringsinstansenes syn
Høringsuttalelsene på dette punktet peker i flere retninger. Fra kommunesektoren, inklusive Kommunenes Sentralforbund og fra et flertall av de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene blir det pekt på at hensynet til habilitet ikke må gå på bekostning av den servicegrad og nærhet til brukerne en oppnår med å videreføre dagens organisering av laboratorietjenestene innenfor tilsynet. Fra både forbrukerhold og store deler av næringen er så vel habilitetshensyn som hensynet til effektiv laboratoriedrift holdt frem som et viktig argument for å skille tilsyn og laboratoriedrift. Det blir imidlertid fra mange pekt på behovet for statlig deltakelse på dette feltet for å sikre tilfredsstillende lokale løsninger.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) la i sin høringsuttalelse vekt på at en for å sikre at Mattilsynet har den nødvendige tillit og legitimitet i samfunnet må sørge for å gi tilsynet en oppgaveportefølje som avgrenser tilsynets virksomhet fra oppgaver som betinger at det skal ivareta flertydige og til dels konfliktskapende hensyn og formål. I tråd med dette mener AAD at det vil være svært uheldig om tilsynet også skal ha forretningsmessig relasjon til sine tilsynsobjekter, og støtter høringsnotatets konklusjon om at laboratorietjenestene i sin helhet bør organiseres uavhengig av Mattilsynet.
Landbruksdepartementets vurdering
Laboratorieundersøkelser vil, ved siden av funn gjort under kontrollvirksomheten, være Mattilsynets viktigste dokumentasjons- og vurderingsgrunnlag. Tilsynet må ha tilgang til likeverdige laboratorietjenester av riktig kvalitet, og som dekker hele verdikjeden uavhengig av geografisk lokalisering. Mattilsynet skal videre basere mye av sin virksomhet på prinsippet om internkontroll hos tilsynsobjektene, i første rekke næringsvirksomheter og kommuner. En velfungerende internkontroll betinger at tilsynsobjektene er i stand til å dokumentere sin etterlevelse av regelverket på en tilfredsstillende måte. Deler av denne dokumentasjonen vil være resultater av laboratorieanalyser som i prinsippet skal tilfredsstille de samme krav til kvalitet og pålitelighet som Mattilsynets egne analyser. En konsekvens av dette er at også tilsynsobjektene må ha den samme tilgang på laboratorietjenester som Mattilsynet.
I dag blir laboratorietjenestene på landsbasis i hovedsak levert av laboratorier som eies og drives av kommuner (67 laboratorier) og staten (9 laboratorier). I tillegg har noen kommuner organisert sine laboratorier som egne juridiske enheter uavhengig av KNT, mens det i deler av landet også er privat eide laboratorier som betjener markedet, inkludert tilsynene. Ut over dette har vi aktører som i første rekke skal dekke tilsynenes behov for referanselaboratoriefunksjoner og FOU-basert forvaltningsstøtte forøvrig. De viktigste her er Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole, Planteforsk og Nasjonalt folkehelseinstitutt.
De fleste kommunale laboratorier er organisert som en avdeling under KNT med atskilt personell, budsjett og regnskap fra tilsynsdelen. Etter hvert som laboratorietjenester har blitt etterspurt fra næringsliv og kommunale etater (vannverk m.v.), har laboratoriene også levert analyser til disse mot betaling. Samlet utgjør dette i dag ca. 2/3-deler av aktivitetene ved de kommunale laboratoriene. Også Statens landbrukstilsyn eier og driver i dag ett laboratorium som i tillegg til tilsynets eget behov leverer analyser til næringslivet mot betaling.
Opprettelsen av Mattilsynet skjer som en følge av et politisk ønske om samordning av og opprydding i forvaltningsoppgavene innenfor matområdet. I den forbindelse er det etter departementets vurdering også nødvendig med en gjennomgang av støttefunksjonene. En slik gjennomgang vil en etter departementets oppfatning måtte ta utgangspunkt i både vurderinger om tjenestebehov, krav som skal stilles til tjenestene og den nødvendige ansvarsfordeling mellom de ulike aktørene på matområdet.
Behov for laboratorietjenester
Departementet har med grunnlag i dagens analysevirksomhet, tilsynenes beskrivelser av hva som oppfattes som reelt analysebehov, forventede endringer på matområdet og de forutsetninger som er beskrevet i høringsnotatet om tilsynsmetodikk og ressursprioritering vurdert det framtidige analysebehovet til tilsyn, næringsliv og kommuner. Departementet antar ut fra en samlet vurdering at behovet for laboratorieanalyser vil øke noe, men det er vanskelig å anslå hvor raskt og hvor kraftig den vil bli, ut fra de opplysninger som foreligger.
Krav til laboratorietjenester
Laboratoriene må ha høy kompetanse og nødvendig kvalitetssikring av de tjenester som utføres. Dette ivaretas langt på vei gjennom kravet om at laboratoriene må være akkreditert for de analysene de utfører.
Så vel for tilsynet som for næringen er det et viktig poeng at laboratorietjenesten er rasjonell og kostnadseffektiv. For aktørene i laboratoriemarkedet vil det i tillegg være viktig at konkurransen om analyseoppdrag kan foregå på økonomisk like vilkår.
Både oppdragsgiver og tredjeperson må kunne ha nødvendig tillit til at analyseresultatene ikke er påvirket av utenforliggende hensyn. Det må derfor stilles klare krav til objektivitet og uavhengighet for de laboratoriene som skal utføre analyser som danner grunnlag for forvaltningsmessige beslutninger. Dette er ikke til hinder for at slike analyser kan utføres av laboratorier som eies av næringsinteresser eller av kommunene. I slike tilfeller forutsettes imidlertid at det er et klart organisatorisk skille mellom laboratorium og eier.
God kommunikasjon og tett samhandling mellom tilsyn og laboratorium gir rom for å hente ut kompetansemessige synergieffekter med hensyn til vurdering av analysebehov og fortolkning av resultater. Geografisk nærhet mellom laboratorium og tilsyn oppfattes i denne sammenheng som en fordel. Et annet forhold som tilsier geografisk nærhet mellom laboratorium, tilsyn og virksomheter er at forsendelse av visse typer biologisk prøvemateriale over lengre avstander kan innebære en viss risiko for at materialet forstyrres eller ødelegges.
Laboratorietjenesten har videre en viktig beredskapsmessig funksjon. Det er et krav at det finnes tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet ved laboratoriene til å omstille virksomheten i tråd med endrede prioriteringer i tilsynet og til å gå inn på nye problemområder.
Statlig ansvar på laboratorieområdet
Uavhengig av hvem som eier laboratoriene mener departementet at staten vil ha et ansvar for å bidra til at en rekke forhold vedrørende laboratorietjenesten er på plass. I første rekke betyr dette å bidra til at:
det finnes laboratorier med nødvendig kompetanse og uavhengighet til å forestå referansefunksjoner for den øvrige laboratorietjenesten
tilsynet har tilfredsstillende tilgang på likeverdige laboratorietjenester over hele landet
kommunene har nødvendig tilgang på analysekapasitet til å gjennomføre sine oppgaver herunder innenfor miljørettet helsevern
tilsynsobjektene (næringen og kommunene) har nødvendig tilgang på analysekapasitet til å tilfredsstille kravene til dokumentasjon av sin internkontroll
laboratorietjenestene har en infrastruktur som gjør at hensynet til geografisk nærhet mellom laboratorier og brukere blir tilbørlig ivaretatt
det til enhver tid finnes kompetanse og kapasitet til å utrede nye problemområder som måtte komme på matområdet, og at det utvikles og implementeres ny metodikk etter hvert som behovet for dette utvikler seg.
Videre er det departementets oppfatning at når det gjelder regioner med svakt næringsgrunnlag og begrensede muligheter til selvstendig etablering av tilfredsstillende infrastruktur for næringslivet, vil det være et statlig ansvar å sikre at næringsutøvere som er etablert i slike områder har tilfredsstillende tilgang på laboratorietjenester til bruk i sin internkontroll.
Referanseanalyser, visse beredskapsfunksjoner, utvikling av nye metoder samt å tilføre tilsynet FOU-basert forvaltningsstøtte, er oppgaver som i dag i alt vesentlig utføres av statlige forvaltningsstøttelaboratorier som Veterinærinstituttet, Planteforsk, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Norges veterinærhøgskole. Disse institusjonene vil måtte tillegges de samme funksjoner overfor det framtidige Mattilsynet.
Disse prinsippene er ikke til hinder for at stat eller kommune kan være eiere av laboratoriene.
De organisatoriske, økonomiske og administrative forhold mellom Mattilsynet og FOU-baserte institusjoner skal prinsipielt sett være det samme som til andre laboratorier. Tilsynet kjøper tjenester og blir derfor tildelt budsjettmidler til dette. Det må likevel være en grunnfinansiering til FOU-institusjonene, som gjør at de har en forutsigbarhet både i utstyr og personell som grunnlag for de spesielle referanse- og spisskompetansefunksjoner de vil få.
Prinsipper for organisering
I avveiningen mellom de tre foreslåtte organisasjonsmodellene (se pkt 2.4.1) kan følgende argumentasjon framføres:
Modell a vil ivareta hensynet til laboratorienes nærhet til tilsynet og brukerne og innebærer at det i de fleste tilfeller blir mulig å hente ut kompetansemessige synergieffekter med hensyn til vurdering av analysebehov og fortolkning av resultater. Som følge av at salg av tjenester til næringen og kommunene i henhold til det som tidligere er sagt kommer til å utgjøre en betydelig del av laboratorienes virksomhet, vil denne løsningen ikke være forenlig med de prinsipper som departementet ønsker skal legges til grunn med hensyn til Mattilsynets habilitet (objektivitet og uavhengighet).
Modell bvil ivareta hensynet til tilsynets habilitet og vil sikre at det finnes kompetanse på analysespørsmål innenfor tilsynet. Løsningen vil imidlertid, avhengig av hvor stor del av tilsynets analysebehov som skal dekkes av egne laboratorier, kunne begrense det totale markedet for uavhengige aktører. Dette markedet er allerede begrenset og forventes ikke å øke vesentlig i umiddelbar framtid. Mulighetene for å opprettholde en tilfredsstillende infrastruktur og dermed ivareta hensynet til nærhet til tilsyn og brukere vil dermed bli tilsvarende redusert. Dette gjelder særlig i næringssvake områder hvor behovet for profesjonelle laboratorier som aktører i den lokale verdiskapningen er størst.
Modell cvil ivareta hensynet til tilsynets habilitet og sikrer også et bedre markedsgrunnlag for frittstående aktører. Med hensiktsmessig bruk av statlige virkemidler vil det med denne løsningen også være mulig å opprettholde en infrastruktur på laboratorietjenestene som sikrer nødvendig nærhet til brukerne og de lokale tilsynsenhetene.
I vurderingen av de tre hovedmodellene har departementet lagt betydelig vekt på hensynet til Mattilsynets habilitet og vil samtidig presisere at i dette er det lagt noe mer enn juridisk habilitet i forvaltningslovens forstand. Det er særlig viktig å sikre at tilsynet kan opptre objektivt og uavhengig, og dette oppnås best gjennom å sørge for at tilsynets virksomhet avgrenses fra å måtte ivareta oppgaver som betinger flertydige og konfliktskapende hensyn og formål. Situasjonen i tilknytning til Dent-o-sept-saken i Kristiansand illustrerer dette (jf. Helseministerens redegjørelse i Stortinget 25.04.02).
Samtidig må hensynet til kostnadseffektivitet og ønsket om størst mulig nærhet mellom laboratorium, brukere og de lokale tilsynsenhetene veie tyngre enn behovet for å ha tilgang på analysekapasitet innenfor Mattilsynet. Samlet sett foreslår derfor departementet at laboratorietjenestene i sin helhet organiseres uavhengig av Mattilsynet. Det kan imidlertid være tilfeller hvor dette prinsippet må modifiseres ut fra kompetansemessige, økonomiske eller praktiske hensyn. Det er viktig at en eventuell tillempning ikke rokker ved tilsynets objektivitet og uavhengighet.
Med utgangspunkt i det hovedprinsippet at laboratorietjenestene skal organiseres uavhengig av mattilsynet, samt de andre hensyn som her er beskrevet vil departementet gjennomføre videre utredning med hensyn til økonomiske, juridiske, eierskapsmessige og organisatoriske forhold. Det er etter departementenes vurdering viktig å legge til rette for at det nye laboratoriesystemet kan utvikles parallelt med den forestående samordningen av den offentlige matforvaltningen.
Vurderinger om økonomiske konsekvenser
Landbruksdepartementet har vurdert de økonomiske konsekvensene av den skisserte modellen for organisering av Mattilsynet i forhold til alternative organisatoriske og lokaliseringsmessige løsninger. Etter departementets vurdering vil den skisserte modellen for organisering og lokalisering av Mattilsynet innebære betydelig lavere omstillingskostnader, herunder også høyere produktivitet i omstillingsperioden, i forhold til en alternativ løsning med utlokalisering av sentralenheten fra Oslo-regionen. Omstillingskostnadene ved 2 eller 3 organisatoriske nivå vil trolig ikke bli vesentlig forskjellig. Når det gjelder de årlige driftskostnadene er det departementets vurdering at disse ikke vil bli vesentlig forskjellige for de ulike aktuelle organisatoriske og lokaliseringsmessige alternativene.
Når det gjelder organisering av laboratorievirksomheten er det departementets vurdering at den foreslåtte løsningen, hvor laboratorietjenestene organiseres uavhengig av mattilsynet, vil være den mest formåls- og kostnadseffektive.
Departementet vil legge fram mer fullstendige vurderinger om de budsjettmessige konsekvensene av reformen i forbindelse med at saken legges fram for Stortinget i proposisjon til høsten.
3.12 Samferdselsdepartementet
Nedenfor følger en beskrivelse av forslag til vedtak om bevilgningsendringer på Samferdselsdepartementets område i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. For en grundigere beskrivelse av forslagene, vises det til egen proposisjon fra Samferdselsdepartementet som legges fram samtidig med proposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2002.
Kap. 1310 Flytransport
Post 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter
Samferdselsdepartementet og flyselskapene reforhandler kontrakter på eksisterende flyruter, bl.a. som følge av at passasjeravgiften er avviklet fra 1.4.2002 og fordi flytransport ikke lenger er omfattet av merverdiavgiftsregimet. Det er dessuten inngått nytt anbud på ruten til Fagernes fra 1.4.2002, og det skal inngås nytt anbud på ruten til Værøy fra 1.8.2002. Samlet foreslås derfor posten økt med 8 mill. kroner.
Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser
Post 70 Tilskudd til Luftfartsverkets regionale flyplasser
Sterk trafikksvikt innebærer at Luftfartsverkets inntekter fra luftfartsavgiftene må reduseres med 200 mill. kroner i forhold til forutsetningene i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Luftfartsverkets evne til å selvfinansiere investeringene blir tilsvarende redusert. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å styrke Luftfartsverkets budsjett med 100 mill. kroner, hvorav 98 mill. kroner er en reell styrking og 2 mill. kroner knytter seg til endelig oppgjør for statens/Luftfartsverkets overtakelse av Brønnøysund lufthavn, jf. omtale av post 71 og kap. 2450. Posten foreslås økt med 100 mill. kroner.
Post 71 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser
Samferdselsdepartementet ble i november 2001 meddelt at Brønnøysund kommune aksepterte et fradrag på 2 mill. kroner i godtgjørelsen for statens overtakelse av Brønnøysund lufthavn med bakgrunn i at kommunen ikke hadde fjernet en søppelfylling ved lufthavnen. Beløpet foreslås nå omdisponert fra post 71 til post 70, slik at Luftfartsverkets budsjett kompenseres for merkostnadene ved opprydningen. Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner.
Kap. 1320 Statens vegvesen
Post 31 Rassikring
Utrygghet i forhold til mulige ras er et problem på betydelige deler av det norske vegnettet. Ras har også i den senere tid forårsaket tragiske ulykker. På denne bakgrunn ønsker Regjeringen å styrke innsatsen på rassikring. Posten foreslås økt med 50 mill. kroner.
Kap. 1330 Særskilte transporttiltak
Post 71 Tilskudd til ekspressbusser
Det vises til omtale av saken om etteroppgjør for ordningen med kompensasjon for autodieselavgift for tilskuddsberettiget rutedrift i St.prp. nr. 50 (2001-2002), der den bevilgningsmessige håndtering av saken ble henvist til omgrupperingsproposisjonen våren 2002. Posten foreslås redusert med 10,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning av Kommunal- og regionaldepartementets kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.
Kap. 1351 Overføringer til NSB BA
Post 70 Betaling for persontransporttjenester
Med bakgrunn i forslaget om økt kompensasjon til ordningen med 40 pst. skole- og studentrabatt, foreslås posten økt med 4 mill. kroner, jf. egen omtale nedenfor av ordningen med skole- og studentrabatt.
Kap. 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603)
Post 24 Driftsresultat
Luftfartsverkets økonomi er betydelig svekket i forhold til saldert budsjett for 2002, i hovedsak som følge av en svikt i trafikkinntektene på 200 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å styrke Luftfartsverkets budsjett med 100 mill. kroner, hvorav 98 mill. kroner er reelt og 2 mill. kroner er knyttet til et etteroppgjør for statens/Luftfartsverkets overtakelse av Brønnøysund lufthavn, jf. omtale av post 30 og av kap. 1311, postene 70 og 71. Revidert driftsbudsjett for Luftfartsverket framgår i forslagene til vedtak bak i proposisjonen.
Post 30 Flyplassanlegg
Som følge av at Luftfartsverkets driftsbudsjett er svekket i forhold til saldert budsjett for 2002, må også investeringsbudsjettet revideres. Dette som en følge av at Luftfartsverket er selvfinansiert. Revidert investeringsbudsjett for Luftfartsverket er på 500 mill. kroner. Dette er fordelt med 430 mill. kroner på stamruteflyplassene og 70 mill. kroner på de regionale flyplassene. Posten foreslås redusert med 98,4 mill. kroner.
Kap. 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450)
Post 35 Til investeringsformål
Det er direkte sammenheng mellom bevilgningen over post 35 og bevilgningen over kap. 2450, post 24, underpost 24.8 Til investeringsformål, jf. omtalen foran av kap. 2450 og revidert driftsbudsjett for Luftfartsverket i forslagene til vedtak bak i proposisjonen. Posten foreslås redusert med 113,9 mill. kroner.
Ordningen med 40 pst. skole- og studentrabatt
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslo Regjeringen Stoltenberg å innføre en ordning med 30 pst. skole- og studentrabatt for månedskort og andre periodekort i den lokale kollektivtransporten der fylkeskommunene gir tilskudd, samt for NSB BAs tog. Samtidig ble det lagt til grunn at alle fylkeskommuner skal innføre en ordning med ungdomskort for aldersgruppen 16-19 år. Begge ordningene ble forutsatt å skulle tre i kraft fra 1.8.2002, og fylkeskommunene ble for dette kompensert med 27 mill. kroner gjennom inntektssystemet.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslo Regjeringen Bondevik II en økning i rabattsatsen for ordningen med skole- og studentrabatt. I denne forbindelse ble kompensasjonen til fylkeskommune økt med 10 mill. kroner og NSB BA ble kompensert med 5 mill. kroner i tillegg det beløp (8 mill. kroner) som tidligere var kompensert gjennom takstøkning. På grunn av betydelig usikkerhet omkring beregningene av kompensasjonen, har ECON Senter for økonomisk analyse gjennomført en utredning på oppdrag fra Samferdselsdepartementet (rapport 26/02). Regjeringen ønsker å øke rabattsatsen fra 30 til 40 pst. Ut fra en rabattsats på 40 pst. for ordningen med skole- og studentrabatt og på grunnlag av ECONs rapport, fremmes det forslag om å øke kompensasjonen med 21 mill. kroner, fordelt med 17 mill. kroner til fylkeskommunene (kap. 572, post 60) og 4 mill. kroner til NSB BA (kap. 1351, post 70).
3.13 Miljøverndepartementet
Kap. 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Posten foreslås redusert med 1 090 000 kroner som overføres til kap. 1400 postene 71 og 76, jf. omtale under disse postene.
Posten foreslås også redusert med 790 000 kroner som følge av en reduksjon i utgiftene til forvaltning av tilskuddet til miljøverntiltak på Kola, jf. omtale under kap. 1400 post 78.
Sammenlagt foreslås posten redusert med 1 880 000 kroner.
Post 71 Internasjonale organisasjoner
Post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres
I budsjettet for 2002 foretok Miljøverndepartementet flere sammenslåinger av enkelte kapitler til ett felles kapittel med flere store poster. I denne forbindelsen ble det ved en inkurie stående beløp inne på kap. 1400, post 21 som skulle vært overført til kap. 1400, postene 71 og 76. Midlene skal gå til dekning av internasjonale forpliktelser og tilskudd til nasjonale og internasjonale organisasjoner.
Miljøverndepartementet foreslår å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 21 med 1 090 000 kroner mot økning i bevilgningen under kap. 1400 post 71 med 300 000 kroner og kap. 1400 post 76 med 790 000 kroner.
Utbetalingene på post 21 går også til bundne kontingenter til organisasjoner hvor Stortinget eller Regjeringen har gjort vedtak om norsk deltakelse. To av organisasjonene har vedtatt store økninger i kontingentene så sent at det ikke var mulig å få dette med i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette gjelder kontingenten til European Environment Agency i København og til sekretariatet for Klimakonvensjonen.
Det fremmes forslag om ekstra bevilgning for 2002 på 1 500 000 kroner for å dekke de økte kostnadene til de to kontingentene.
For post 71 innebærer dette et samlet forslag om en økning på 1 800 000 kroner, mens post 76 foreslås økt med 790 000 kroner.
I tillegg foreslås det at stikkordet «kan overføres» fjernes fra kap. 1400 post 71.
Post 78 Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola, kan overføres
Norge har på visse vilkår forpliktet seg til å gi tilskudd på 270 mill. kroner til miljøtiltak ved nikkelverket i Petchenga, Kola i Russland. I 2001 ble det bevilget 43,2 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2002). For 2002 ble det bevilget 170 mill. kroner samt gitt en tilsagnsfullmakt på 56,4 mill. kroner ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002). Planen var at Norge skulle undertegne avtalen i 2001 og begynne med utbetalingene dette året. Avtalen ble først undertegnet i desember 2001. Dette har medført forskyvninger i utbetalingstakten, og de første utbetalingene vil derfor ikke bli foretatt før i 2002. Bevilgningene foreslås derfor justert ned. Tilsagnsfullmakten på kap. 1400 post 78 må økes tilsvarende. Forslaget til endring får også betydning for administrasjonsutgiftene som også foreslås redusert, jf. omtale under kap. 1400 post 21.
Miljøverndepartementet fremmer forslag om at kap. 1400 post 78 reduseres med 87,0 mill. kroner til 83,0 mill. kroner, og at tilsagnsfullmakten under kap. 1400, post 78 økes med 87,8 mill. kroner.
Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
Post 01 Driftsutgifter
Post 21 Spesielle driftsutgifter
I statsbudsjettet for 2002 ble det opprettet en ny post 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Posten ble opprettet for å dekke utgifter til faglige prosjekter og oppdrag samt utgifter knyttet til inntekter over kap. 4427. De fleste av midlene på posten var bevilget over kap. 1427 post 01 i statsbudsjettet for 2001.
Det viser seg i ettertid å være betydelige regnskapsmessige og revisjonsmessige problemer knyttet til deler av denne omplasseringen av utgiftene. Dette gjelder flyttingen av utgifter på 7,0 mill. kroner som motsvares av inntekter på kap. 4427 post 01. Beløpet består i all hovedsak av rene driftsutgifter som Direktoratet for naturforvaltning får refundert over kap. 4427 post 01 for bl.a. forvaltningen av Statens fiskefond og Viltfondet. Videre gjelder det diverse utgifter i forbindelse med fremleie av direktoratets lokaler i Trondheim, som felles husleie til Statsbygg, renholdsutgifter og drift av annen felles infrastruktur i bygget. Disse utgiftene er en integrert del av direktoratets ordinære virksomhet, og lar seg derfor vanskelig skille ut fra driftsutgiftene som føres over kap. 1427 post 01.
Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1427 post 21 reduseres med 7,0 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 1427 post 01.
I tillegg foreslås et romertallsvedtak om adgang til å overskride kap. 1427 post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4427 post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.
Post 32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres
Posten skal dekke utgifter til erstatning av de økonomiske tap som eiere og rettighetshavere har ved vernevedtak etter naturvernloven, jf. erstatningsreglene i loven. Posten skal også dekke kjøp av områder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturvernloven m.m.
Arbeidet med fylkesvise verneplaner skal etter planen avsluttes i 2005, jf. Miljøverndepartementets resultatmål 1.1 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Stortingets tilslutning til dette.
I forbindelse med avslutningen av statsregnskapet for 2001, er verdien av utestående tilsagn på posten anslått til å være noe større enn det som ble lagt til grunn ved beregningen av tilsagnsfullmakten i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2002. Dette innebærer tilsvarende behov for økning av tilsagnsfullmakten for 2002.
I lys av ovennevnte foreslås det å øke tilsagnsfullmakten på posten med 7,2 mill kroner til totalt 46,8 mill. kroner for 2002.
Post 33 Statlig erverv, barskogvern, kan overføres
Posten dekker utgifter til erstatning av eiers og rettighetshaveres økonomiske tap ved barskogvern etter naturvernloven, jf. erstatningsreglene i loven. Posten skal også dekke kjøp av barskogområder som er vernet eller forutsatt vernet etter naturvernloven, samt utgifter som staten som grunneier har i forbindelse med forvaltningen av innkjøpte eiendommer. Arbeidet med Barskogplanen skal etter planen avsluttes i 2003, med siste vernevedtak knyttet til delplan Øst Norge i 2003, jf. Miljøverndepartementets resultatmål 1.1 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Stortingets tilslutning til dette.
I forbindelse med avslutningen av statsregnskapet for 2001, er verdien av utestående tilsagn på posten anslått til å være noe større enn det som ble lagt til grunn ved beregningen av tilsagnsfullmakten i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2002. Dette innebærer tilsvarende behov for å øke tilsagnsfullmakten for 2002 med 17,2 mill. kroner.
I tillegg ble det ved beregningen av tilsagnsfullmakten i forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2002 innarbeidet budsjettmessig dekning av tidligere gitte tilsagn på til sammen 3 mill. kroner basert på forventede inntekter knyttet til salg av makeskifteareal. Eventuelle inntekter fra salg av makeskifteareal kan, som følge av dette særskilte vedtaket, medføre tilsvarende overskridelse av bevilgningen under kap. 1427 post 33. Da disse inntektene anses som usikre med hensyn til når eventuelt salg av makeskifteareal kan realiseres, finner Miljøverndepartementet det ikke riktig at de forventede salgsinntektene i 2002 inngår i beregningsgrunnlaget for inndekning av utestående tilsagn på posten. Endringen medfører ikke økte kostnader knyttet til gjennomføringen Barskogplanen, men innebærer teknisk justering av tilsagnsfullmakten og en mer korrekt beregning av denne i henhold til bevilgningsreglementet.
I lys av ovennevnte foreslås det å øke tilsagnsfullmakten på posten med 17,2 mill. kroner til totalt 247,5 mill. kroner for 2002.
Post 52 (Ny) Overføring til barskogvern under Jordfondet
Posten er ny og foreslås opprettet for å dekke ekstraordinær overføring til Jordfondet under Landbruksdepartementet med det formål å verne barskogarealer.
Omfanget av barskogvern oppfattes internasjonalt og i markedene som et viktig kriterium på bærekraftig skogforvaltning. NINA og SKOGFORSK har nylig på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet gjennomført en evaluering av skogvernet. I rapporten fra evalueringen anbefales en betydelig styrking av skogvernet, og det pekes på hvilke skogtyper som bør prioriteres for vern på kort sikt.
For å kunne gjennomføre vern av skog raskere og smidigere enn det som er mulig ved årlige bevilgninger over statsbudsjettet, foreslås det å benytte deler av Jordfondets midler til vern av skog. For å legge grunnlaget for dette, foreslås bevilget 40,0 mill. kroner. over kapittel 1427 ny post 52 Overføring til barskogvern under jordfondet til finansiering av vern av skogområder med store verneverdier. Bevilgningen vil bli overført til Jordfondet.
I tillegg til bevilgningen forutsetter dette endring i vedtektene til fondet. Jordfondet forvaltes av Landbruksdepartementet. Jordfondet brukes i dag til å forskuttere utgifter i forbindelse med kjøp etter jordloven. Det vises til forslag til vedtak om endring av vedtektene i Jordfondet under Landbruksdepartementets område, slik at Jordfondet utvides til også å omfatte erstatninger for vern og vederlag i påvente av vern av skogsområder etter naturvernloven. Videre foreslås det at fondet kan nyttes til frivillige kjøp av vernet eiendom.
Bevilgningen vil kunne anvendes til vern av områder hvor det allerede er registrert viktige verneverdier i forbindelse med verneplanarbeidet. Disse områdene har vært gjenstand for en omfattende saksbehandling slik at det er mulig å fatte vernevedtak relativt raskt. Det legges til grunn at det allerede i 2002 pekes ut områder som er aktuelle for vern. Områdene vernes med hjemmel i naturvernloven. Regjeringen vil legge vekt på å holde god kontakt med skogeiernes organisasjoner i gjennomføringsfasen.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslås en bevilgning på 40,0 mill. kroner under kap. 1427 ny post 52.
Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
Post 01 Driftsutgifter
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,343 mill. kroner, jf. tekst under kap. 1429 post 75.
Post 75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres
Det foreslås at kap. 1429 post 01 reduseres med 1,343 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 1429 post 75. Midlene skal nyttes til tilskudd til Stiftelsen Nordic World Heritage Oslo til dekning av lønns- og driftsutgifter i 2002.
Det nordiske verdensarvkontoret (Nordic World Heritage Office) ble etter avsluttet prøveperiode og på grunnlag av tilrådinger i evalueringsrapporten, omorganisert og etablert som en permanent stiftelse med navnet Nordic World Heritage Foundation den 14. mars 2002. Formålet med stiftelsen er å styrke arbeidet med UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv. Stiftelsen gir mulighet for koordinering av de nordiske landenes innsats i arbeidet med å oppfylle intensjonene og kravene bak UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv. Stiftelsen skal arbeide for å reise midler fra ulike organisasjoner.
Miljøverndepartementet forutsettes å finansiere stiftelsen gjennom en årlig grunnbevilgning på 2,5 mill. kroner. Stiftelsens styre skal bestå av representanter fra alle de nordiske landene og UNESCO.
Lønns- og driftsutgifter til Det nordiske verdensarvkontoret er dekket under kap. 1429 post 01 inntil stiftelsen ble etablert. Det er satt av i alt 2,5 mill. kroner til dette i 2002. Ved opprettelse av stiftelsen går disse midlene som driftstilskudd til stiftelsen.
Miljøverndepartementet foreslår at tilskuddet til stiftelsen bevilges under kap. 1429 post 75 Internasjonalt samarbeid og at posten økes gjennom tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1429, post 01. Tilskuddet for 2002 fra tidspunktet stiftelsen ble opprettet, blir 1 343 000 kroner. Kap. 1400, post 75 foreslås derfor økt med dette beløpet.
Kap. 1432 Norsk kulturminnefond
Post 90 (Ny) Fondskapital
Bakgrunn
Regjeringen uttalte i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) at den ville legge fram forslag om et kulturminnefond. I tråd med dette fremmer Regjeringen forslag om å etablere Norsk kulturminnefond ved å fremme forslag om en bevilgning av fondskapital på 200 mill. kroner. Dette antas å ville gi en avkastning på rundt 12 mill. kroner per år. For 2003 forventes en avkastning ca. 6 mill. kroner tilsvarende avkastningen for et halvt år. Regjeringen vil komme tilbake til dette i budsjettproposisjonen for 2003.
Begrunnelse for opprettelse av Norsk kulturminnefond
Det er behov for å styrke arbeidet med å sikre verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Det er beregnet at ca. 1 pst. av våre kulturminner forsvinner hvert år. For å snu denne negative utviklingen, er det nødvendig å utvikle virkemidler som kan stimulere til økt verneinnsats fra eiere og næringsliv.
I dag står private eiere for den daglige forvaltningen av de aller fleste kulturminner og kulturmiljøer. Dette vil være situasjonen også i fremtiden. Private eiere og forvaltere av kulturminner og kulturmiljøer må derfor gis større muligheter for å ta vare på og utvikle disse.
Norsk kulturminnefond skal føre til mer effektive samarbeidsformer mellom offentlig og privat sektor, og bygge opp under en styrket verneinnsats. Fondsmidlene skal utløse midler fra privatpersoner, næringsliv og andre. På den måten vil fondet gi synergieffekter og utløse merinnsats.
Nærmere om Norsk kulturminnefond
Norsk kulturminnefond skal dekke hele kulturminnefeltet. Minst 1/3 av fondets avkastning bør over tid nyttes til fredede kulturminner og kulturmiljøer. Det er en forutsetning at fondets midler skal være et supplement til Riksantikvarens ordinære tilskuddsordninger.
Det foreslås at Norsk kulturminnefond opprettes med et eget styre. Styret forutsettes oppnevnt av Miljøverndepartementet. Styret fordeler avkastningen av fondet etter eksterne søknader. Det skal vedtektsfestes at styret skal prioritere prosjekter som gir synergieffekter, som utløser private midler eller betydelig egeninnsats. Det skal vedtektsfestes at det i gjennomsnitt skal være en privat medfinansieringsandel på 50 prosent i de prosjektene fondet engasjerer seg i, og den private medfinansieringen skal minst være 30 prosent i det enkelte prosjekt.
Fondet skal sikre sin egen drift, herunder nødvendig saksbehandlingskapasitet og kjøp av tjenester.
Fondskapitalen på 200 mill. kroner foreslås bevilget under kap. 1432, (Ny) post 90 Fondskapital. Fondskapitalen plasseres som kontolån til statskassen. Avkastning og tilsvarende midler til tilskudd og drift av styre og sekretariat for fondet foreslås bevilget i 2003.
Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
Post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet
Det foreslås at driftsstøtten over kap. 1441 post 73 økes med 9,0 mill. kroner som følge av strengere krav til oppsamlingssystemene i forbindelse med implementering av EUs nye bilvrakdirektiv. Dette innebærer at tilskuddet per bilvrak øker fra 355 kroner til 556 kroner.
Nytt regelverket har vært på høring og Miljøverndepartementet tar sikte på å forskriftsfeste kravene med virkning fra 1. juli 2002.
Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
Post 21 Betaling for statsoppdraget
Stortinget vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002 en reduksjon på 38 mill. kroner i statsoppdraget til Statens kartverk, samtidig som det ble uttrykt at man ønsket å ta dette opp på nytt i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Stortinget forutsatte at den forserte sjøkartleggingen skulle skjermes. Konsekvensene av reduksjonen har i første rekke gått ut over landkartleggingen og eiendomsregistrering.
Bakgrunnen for at det foreslås å tilføre Kartverket økte midler nå, er at reduksjonen i produksjonen av landkartdata på sikt ville fått ringvirkninger utover reduksjonen i statsoppdraget, siden slik kartlegging i stor grad er samfinansiert med kommunene og andre. Statens kartverks andel utgjør om lag 25 pst. Samarbeidet skjer innen Geovekst-konseptet om etablering og vedlikehold av et landsdekkende digitalt kartgrunnlag. Det gjennomføres som kommunevise prosjekter, der Kartverket ivaretar prosjektledelsen. Dette sikrer en enhetlig prosjektstyring, ved at et omfattende offentlig regelverk ivaretas på en ensartet måte og gir standardiserte opplegg å forholde seg til for den private bransje som tilbydere. Når Kartverkets bidrag reduseres, betyr dette at de andre partene må betale vesentlig mer, eller at omfanget av kjøp av tjenester i den private bransjen vil bli redusert. Situasjonen for 2002, uten økte bevilgninger, ville medført både at de andre partene måtte betale mer og at kjøp at tjenester fra private ville blitt redusert. Statens kartverk har de to siste årene redusert staben med 60 årsverk. Det er foreløpig ikke innført stillingskutt i 2002.
På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 20 mill. kroner. Bevilgningen gir i store trekk Statens kartverk muligheten til å opprettholde fremdriften i inngåtte avtaler.
Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)
Post 01 Driftsutgifter
Det er inngått en ny nordisk samarbeidsavtale mellom Norge, Sverige og Finland om Antarktisekspedisjonene. Ifølge den nye avtalen skal Norge betale samme beløp over en 6-års periode som i dag, men fordelingen av midlene blir noe annerledes.
Det fremmes forslag om en økning på 4,0 mill. kroner på post 01 for å dekke Norges utgifter til Antarktisekspedisjonen for 2002.
Posten foreslås også redusert med 2 450 000 kroner, jf. omtale under kap. 4471 post 04 nedenfor.
Sammenlagt innebærer dette at posten foreslås økt med 1 550 000 kroner.
Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt
Post 04 Refusjon fra Svalbardbudsjettet
Kap. 0017 i Svalbardbudsjettet heter «Refusjon til Norsk Polarinstitutt». På dette kapitlet er det stilt midler til rådighet for Polarinstituttet gjennom en posteringsfullmakt. Disse midlene er inntektsført på kap. 4471 post 04. Siden posteringsfullmakten er opphørt fra 2002 må fullmakten gis som en belastningsfullmakt og pengene skal derfor ikke inntektsføres.
Miljøverndepartementet fremmer forslag om at både kap. 4471 post 04 og kap. 1471 post 01 justeres ned med kr 2 450 000.
Vurdering av konsekvenser av ulveforvaltningen
Ved behandlingen av Dokument nr. 8:8 (2000-2001) - Forslag frå stortingsrepresentant John Dale om at Stortinget skal få seg førelagt planen om å etablere eit forvaltningsområde for ulv, jf. Innst. S. nr. 111 (2000-2001), gjorde Stortinget vedtak om at
«Regjeringen bes på egnet måte legge frem for Stortinget en konsekvensanalyse av forvaltningsplanen, herunder forhold knyttet til økonomi og forvaltningspraksis i de aktuelle områdene planen omfatter, så raskt som mulig etter at de fylkesvise forvaltningsplaner foreligger, og senest i løpet av første halvår 2002».
Regjeringen fastsatte vinteren 2001 et forvaltningsområde for par og familiegrupper av ulv, jf. St.meld. nr. 24 (2000-2001). Området er avgrenset til nærmere fastsatte fylker og kommuner på Østlandet og Sørlandet. Det ble slått fast at både Norge og Sverige har et ansvar for forvaltningen av den sørskandinaviske bestanden av ulv, og at ulvebestanden på norsk side skal forvaltes med utgangspunkt i et strengt vern av et begrenset antall familiegrupper som skal aksepteres etablert innenfor forvaltningsområdets grenser. Utenfor forvaltningsområdet ble det lagt opp til at slik etablering ikke skal tillates, og det ble konkret uttalt at forvaltningen, innenfor viltlovens rammer, vil innebære felling av eksisterende familiegrupper og alle revirmarkerende par utenfor området, samt at det seinere også kan være aktuelt å åpne for lisensjakt på ulv utenfor forvaltningsområdet. Om forvaltningen innenfor forvaltningsområdet, ble det uttalt at det også der vil være aktuelt å felle revirmarkerende par og også familiegrupper av ulv dersom bestanden tåler det. Til grunn for slik felling vil ligge blant annet en vurdering av det totale konfliktpotensialet for vedkommende par eller familiegruppe av ulv i forhold til konfliktpotensialet i andre familiegrupper innenfor forvaltningsområdet.
I St.meld.nr. 24 (2000-2001) ble det også informert om at alle fylker, som framover i tid kan bli berørt av familiegrupper av ulv i løpet av 2001, ville utvikle mer detaljerte fylkesvise forvaltningsplaner for alle store rovdyr, herunder ulv. Det ble vist til at det også innenfor forvaltningsområdet vil være områder som er mindre egnet og områder som er mer egnet for familiegrupper av ulv, og at både kartlegging av mulige konflikter og planlegging av aktuelle tiltak skal gjøres av fylkesmannen i det enkelte fylket med utgangspunkt i fylkesvise forvaltningsplaner.
Det har vært nedlagt et omfattende arbeid med fylkesvise forvaltningsplaner i de aktuelle fylkene. Arbeidet er imidlertid komplisert og tidkrevende av flere årsaker. Planene skal omfatte alle de store rovdyrartene, og de skal inneholde både en grundig konfliktanalyse og en prioritering av regionale mål, tiltak og virkemidler, samt økonomiske forhold. Det har videre vært forutsatt en omfattende dialog og medvirkning i forhold til de fylkesvise rovviltutvalg og kommunene. Særlig de deler av planene som omhandler vurdering og prioritering av mål, tiltak og virkemidler har vist seg kompliserte å behandle og oppnå enighet omkring. Flere av de aktuelle fylkene er også berørt av jerveforvaltningen, og prosessen med evaluering og endringer av forvaltningsprinsippene for jerv i Sør-Norge har bidratt til forsinkelser. Arbeidet med fylkesvise forvaltningsplaner har derfor tatt mer tid enn først antatt.
Det har i løpet av vinteren 2001/2002 blitt sendt inn førsteutkast til faglig gjennomsyn i Direktoratet for naturforvaltning (DN) fra fylkene Hedmark, Oslo/Akershus, Østfold, Aust-Agder og Telemark, mens Buskerud, Vestfold og Oppland fortsatt arbeider med sine utkast (i Oppland er det bare en kommune som inngår i forvaltningsområdet for ulv). Konsekvensene av forvaltningsområdet for ulv er derfor vurdert ut fra foreliggende kunnskap om skader og forebyggende tiltak, data fra bestandsovervåkingen og «Rovbasen», samt innholdet i de førsteutkastene til fylkesvise forvaltningsplaner som er sendt inn til DN for faglig gjennomgang. Følgende forhold knyttet til ulveforvaltningen er vurdert: Utvikling i bestand og skader, skadepotensiale og forebyggende tiltak, jaktrelaterte problemstillinger, leie av jaktrett i ulverevir, samt forhold knyttet til lokalsamfunn og frykt.
Miljøverndepartementet legger opp til en grundig og detaljert vurdering av konsekvenser og erfaringene med ulveforvaltningen i forbindelse med den nye stortingsmeldingen om rovviltforvaltning som skal legges fram for Stortinget innen utgangen av 2003. I denne vurderingen vil en også gjennomgå det mulige potensialet og de komparative fordeler som rovdyrkommuner kan ha med hensyn til eksempelvis rovdyrbasert næringsutvikling, herunder rovdyrturisme.
Utvikling i bestand og skader
Forvaltningsområdet for ulv ble fastsatt tidlig i februar 2001. Vinteren 2000/2001 ble det påvist totalt 87 - 97 ulver i Skandinavia, fordelt på 47 - 57 ulver i Sverige, 12 dyr med tilhold på begge sider av riksgrensen, samt 28 ulver i Norge. Det foreligger fra vinteren 2001/2002 en foreløpig rapport per 1. mars som kun omfatter stasjonære ulver. Denne er altså ikke direkte sammenliknbar med totaltallene som er angitt ovenfor, og det må tas forbehold om justeringer når materialet fra hele vintersesongen 2001/2002 er ferdig analysert. Fordelingen av de registrerte ulvene på familiegrupper og revirmarkerende par, samt ynglinger den foregående sommeren, er vist i tabell 3.3. De foreløpige tallene fra vinteren 2001/2002 står i parentes.
Tabell 3.3 Antall familiegrupper og stasjonære ulvepar i Skandinavia og respektive land vinteren 2000-2001 (oktober-februar), og foreløpige tall fra vinteren 2001-2002 (tall i parentes). Antall ynglinger i 2000 og 2001(i parentes) er også vist
Kategori av ulv | Sverige | Sverige/Norge | Norge | Skandinavia (Sverige+Norge) |
Antall familiegrupper | 6 (6) | 3 (3) | 3 (1) | 12 (10) |
Antall revirmarkerende par | 3 (3) | 0 (1) | 1 (1) | 4 (5) |
Antall ynglinger | 6 (6) | 1-2 (2) | 3 (2) | 10-11 (10) |
Som det går fram av ovenstående, synes det ikke å ha vært noen vesentlig vekst i den skandinaviske ulvebestanden i løpet av det siste året. På norsk side har det vært en nedgang i bestanden. Utviklingen på norsk side henger for en del sammen med oppfølgingen av vedtatt politikk, der 7 ulver i familiegruppen som var etablert utenfor forvaltningsområdet i Atndalen ble tatt ut i februar-mars 2001, sammen med to ulver i Imsdalen noe lengre sør. Den andre familiegruppen som var etablert utenfor forvaltningsområdet, Koppangflokken, har gått i oppløsning, trolig som resultat av at alfahannen ble felt under skadefelling høsten 2000. Vinteren 2001/2002 er det bare ett revirmarkerende hunndyr sammen med en annen ulv som er påvist i dette reviret, og det var ikke yngling i dette reviret i 2001. Den politiske forutsetningen om at det ikke skal være etablert familiegrupper utenfor forvaltningsområdet er dermed oppfylt. Samtidig har imidlertid den radiomerkede alfahannen i ulvereviret ved Moss forsvunnet fra familiegruppen, noe som gjør det tvilsomt om det kan forventes yngling i dette reviret i 2002. I Gråfjellreviret i Hedmark var det yngling i 2001, men alle valpene har med stor sannsynlighet forsvunnet i løpet av sommeren og høsten 2001. I tillegg til disse er det i vinter registrert en stasjonær ulvetispe innenfor forvaltningsområdet i Elverum, og en stasjonær ulv av ukjent kjønn i området Skåbu-Sjodalen utenfor forvaltningsområdet. En ulvetispe som tok opphold ved ulvegården på Langedrag i Buskerud ble fanget inn og satt i innhegningen etter at den ikke lot seg skremme vekk.
Hos ulv vandrer valpene normalt ut fra foreldrenes revir ved 1-2 års alder, og disse kan legge ut på svært lange vandringer. Det har derfor vært forventet at den raskt økende ulvebestanden i Sør-Skandinavia (nesten 30 pst. årlig vekst på 1990-tallet) skulle føre til opptreden av relativt mange utvandrende streifulver over større områder, og at disse skulle kunne føre til relativt omfattende skader på husdyr. Så langt har dette i liten grad vært tilfelle. Registrerte ulveskader på sau har i perioden 1997 - 2001 i det alt vesentlige vært konsentrert til de tre østlige grensefylkene, først og fremst i Hedmark.
I hele landet ble i alt 819 sau og lam erstattet som drept av ulv i 2001. Dette er 2,7 pst. av det samlede antall sau og lam erstattet som rovviltskade dette året. En oversikt over utviklingen i erstatninger for ulveskader på sau i årene 1997-2001 er vist i tabell 3.4.
Tabell 3.4 Antall sau og lam erstattet som skade voldt av ulv i årene 1997-2001, samt omtrentlig erstatningsbeløp
1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | |
Østfold | 5 | 14 | 97 | 20 | 31 |
Akershus | 4 | 29 | |||
Hedmark | 113 | 416 | 400 | 622 | 375 |
Oppland | 6 | 137 | 165 | ||
Buskerud | 1 | ||||
Telemark | 7 | ||||
AustAgder | 9 | ||||
Vest-Agder | 104 | 29 | |||
Hordaland | 6 | ||||
Sogn og Fjordane | 104 | ||||
Sør-Trøndelag | 356 | 138 | |||
Totalt antall dyr | 474 | 436 | 622 | 837 | 819 |
Gjennomsnitt utbetalt per erstattet sau/lam i erstatningsoppgjøret totalt | 1 323 | 1 503 | 1 456 | 1 495 | 1 440 |
Erstatning per år i kroner | 627 102 | 655 308 | 905 632 | 1 251 315 | 1 179 360 |
Det fremgår av tabellen at det har vært en viss økning i tapene fra 1998 til 2000. Tapene grunnet ulv er totalt sett likevel relativt små sammenlignet med andre store rovdyr (jerv, gaupe og bjørn). Videre er tapsøkningen liten i forhold til økningen i bestanden av ulv på norsk side i perioden 1997-2001. Ulveskadene har i det alt vesentlige vært knyttet til Hedmark, men med noen mer kortvarige tapsperioder på grunn av utvandrende enkeltindivider i andre fylker.
Tapene i Hedmark ville imidlertid etter Miljøverndepartementets vurdering ha vært vesentlig høyere dersom det ikke hadde blitt satt inn store midler til forebyggende tiltak for å skille ulv og sau etter etableringen av de to familiegruppene på Koppangkjølen i 1997 og i Atndalen i 1999. Det har i samme periode også vært etablert familiegrupper av ulv i grenseområdene i det sørlige Hedmark, i Akershus og i Østfold, samt en helnorsk familiegruppe i Østfold (Moss - Våler) siden 1999/2000. Tapene av sau og andre husdyr som disse har forårsaket har imidlertid vært små. Dette har for en stor del sammenheng med at forekomsten av dyr på utmarksbeite i disse områdene er begrenset, og at driftsformene som brukes i saueholdet i disse områdene normalt innebærer ordinær inngjerding. I Østfold beiter således rundt 10.000 sau, i hovedsak på inngjerdede områder. Selv om Østfold fylke berøres av tre ulike ulverevir og også må forventes å ha en ikke ubetydelig aktivitet av streifulv utenom revirene, har antall sau og lam drept av ulv ikke i noe år oversteget 100. I tillegg er det registrert tatt fire storfe og to geiter. I de fleste årene har tapene vært vesentlig mindre. I Akershus er det bare erstattet 4 sau og lam som ulveskade i 1999 og 29 i 2000, selv om fylket berøres av flere revirer der familiegrupper nå har vært etablert gjennom flere år.
Framtidig skadepotensial og vurdering av forebyggende tiltak mot ulveskader på sau
Et ulverevir er et avgrenset område, slik at beiteområder som kan rammes vil være forutsigbare for en lengre tidsperiode når revirgrensene er kartlagt. Erfaringene hittil fra områder med stasjonær ulv viser at ulv og sau må skilles fysisk eller geografisk for å unngå skade. Med en økende bestand av ulv er mulighetene for nye etableringer økende. Det finnes foreløpig ingen gode skadeforebyggende tiltak som hindrer ulveskader i områder med etablerte familiegrupper så lenge sauedriften utelukkende er basert på tradisjonelt utmarksbeite. Framtidig skade- og konfliktpotensial vil derfor være størst dersom en får etablering av familiegrupper i områder med frittgående sau på utmarksbeite. Antallet sau på utmarksbeite i vedkommende område vil i stor grad avgjøre konfliktgraden. I områder med etablerte familiegrupper av ulv har det generelt vært få skadetilfeller i nærheten av revirområdet, utenfor revirgrensen, når alfaparet er intakt.
Forebyggende tiltak som har vært iverksatt for å forhindre skader av disse kategorier ulv har primært tatt sikte på å skille ulv og beitedyr fysisk. I Østfold og Akershus har tiltakene vært konsentrert om å ruste opp og fornye eksisterende gjerder, blant annet med elektriske tråder, slik at disse blir mer rovdyrsikre. For Hedmarks vedkommende har en i samarbeid med beitebrukere prioritert å fjerne sau fra revirområdet for ulvene, enten ved en fullstendig overgang til innmarksbeite, eller ved flytting til nye beiteområder (Spekedalen). Tiltakene har i all hovedsak vært finansiert av staten. Tabell 3.5 viser det økonomiske omfanget av forebyggende tiltak iverksatt direkte i forhold til denne kategori ulv i perioden 2000-2002.
Tabell 3.5 Forebyggende tiltak mot ulveskader i områder med familiegrupper, par eller stasjonær ulv
Fylke/område | 2000 | 2001 | 2002 |
Østfold | 3 000 000 | 1 500 000 | 700 000 |
Akershus | 150 000 | 1 000 000 | 700 000 |
Hedmark | 17 000 000 | 8 900 000 | *3 500 000 |
Oppland | 200 000 |
* For Hedmark er endelig beløp for 2002 ikke avklart. Forhandlinger pågår med berørte beitelag.
Direktoratet for naturforvaltnings faglige vurdering er at tiltakene har vært vellykket i den forstand at sauetapene har blitt sterkt redusert i forhold til hva som kunne forventes av skader uten tiltak. På denne bakgrunn mener departementet at flere forhold peker i retning av at en fremover i tid bør satse på permanente tiltak innenfor forvaltningsområdet som skiller sau og rovdyr i tid og rom. Hvilke tiltak som vil være hensiktsmessige og hvilket omfang som vil være nødvendig, vil avhenge av antallet familiegrupper og hvor disse etablerer seg. I sine utkast til forvaltningsplaner for store rovdyr har fylkesmennene særlig pekt på rovdyrsikker inngjerding av innmark eller utmark, flytting av sau, og omstilling til andre produksjoner. I tillegg er det pekt på endring av driftsformene med større sauedrifter i kombinasjon med gjeterhund/vokterhund. Dette siste tiltaket krever fortsatt utprøving og utviklingsarbeid for å kunne fastslå om dette vil være et praktisk og økonomisk forsvarlig tiltak.
Jaktrelaterte problemstillinger
Ulv må betraktes som en mer konfliktskapende art i forhold til høstbart vilt, jegere og jaktutøvelse enn hva som er tilfelle med de andre store rovdyrartene. Elg og rådyr er ulvens viktigste naturlige byttedyr under skandinaviske forhold, og en familiegruppe av ulv vil kunne ta en såpass stor del av elgproduksjonen innenfor sitt revir at det vil være nødvendig å redusere den beskatningen av elg som årlig skjer gjennom jakt. Hvor store justeringer som vil være nødvendig, avhenger blant annet av tettheten av hjortevilt i området. Ettersom ulven for en stor del tar kalver, vil det først og fremst være avskytingen av kalv og ungdyr som må reduseres for å opprettholde en tilstrekkelig rekruttering til hjorteviltbestanden.
Tilstedeværelse av ulv i et område kan også vanskeliggjøre utøvelsen av visse tradisjonelle former for jakt, særlig jakt på hare, rådyr og elg med løshund. Det er registrert i alt 23 ulvedrepte hunder etter at det ble innført erstatningsordning i 1999.
Det er først og fremst i Akershus og Østfold, samt i noen tilfeller i Hedmark, at tap av hund til ulv har funnet sted. I de to førstnevnte fylkene har konfliktene mellom ulv og jaktinteressene vært vel så store som mellom ulv og bufenæringen. I tilknytning til et av revirene har det vært innført en ordning med muligheter for jegerne til å få beskjed om hvor radiomerkede ulver befinner seg, slik at de kan velge å unngå å jakte i disse områdene («Ulvetelefonen»). Dette tiltaket, som har vært finansiert av Direktoratet for naturforvaltning og drevet av Norges Jeger- og fiskerforbund i samarbeid med forskningsmiljøene, vurderes som relativt vellykket. I Sverige arbeides det også med utvikling og utprøving av «ulvesikre vester» for jakthunder. Norske forvaltningsmyndigheter følger erfaringer fra dette arbeidet nøye.
Miljøverndepartementets vurdering av konsekvensene i forhold til jaktutøvelse er at jakt fortsatt vil kunne foregå innenfor revirgrensene, men at det må påregnes et redusert jaktutbytte av hjortevilt. Det kan videre bli nødvendig å legge om en del tradisjonelle jaktformer med løshund. Dette kan i sin tur påvirke mulighetene til for eksempel jaktutleie i området. Det må derfor påregnes visse økonomiske tap for jaktrettshaverne innenfor et etablert ulverevir sammenliknet med en situasjon uten ulv, men omfanget vil avhenge av en rekke lokale forhold og forutsetninger. Det kan også ligge et potensial i utleie av jakt nettopp i ulverevir. Jakt i områder med ulv vil stille særlige krav til jaktutøvelse, og dette kombinert med opplevelsen av å være i et ulverevir vil kunne være attraktivt for enkelte grupper av jegere.
Erfaringer med forsøk med statlig leie av jaktrett i ulverevir
Miljøverndepartementet utredet i 2000, i samarbeid med NORSKOG, Skogeierforbundet og WWF, mulighetene for å etablere en prøveordning der staten tilbyr seg å leie jaktrett innenfor revirområder for familiegrupper av ulv, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Miljøverndepartementet, side 42. Siktemålet med en prøveordning skulle være å redusere konflikter i forhold til jaktrettshavere i forbindelse med forvaltning av ulv i Norge. En omfattende forundersøkelse ble gjennomført av NORSKOG for å kartlegge interessen for å inngå avtale om bortleie av jaktrett blant berørte grunneiere.
Ved revideringen av statsbudsjettet for 2001 (jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001)), ble det bevilget 500 000 kroner til en prøveordning. Det skulle i første omgang gjennomføres en prøveordning med statlig leie av elgjakt blant et utvalg av jaktrettshavere. Prøveordningen var på det tidspunktet tenkt videreført i 2-3 år med sikte på gjennomgang av erfaringer knyttet til ordningen i forbindelse med ny stortingsmelding om rovviltforvaltningen.
Med dette som utgangspunkt ble det for jaktåret 2001-2002 iverksatt en prøveordning gjeldende for deler av leveområdet for ulveflokken i Koppangsområdet i Hedmark. Jaktrettshavere innenfor leveområdet for Koppangflokken ble kontaktet og oppfordret til å søke om å delta i forsøksprosjektet. Blant søkerne ble det plukket ut fire jaktfelt/vald. Leien ble beregnet med utgangspunkt i et gjennomsnitt av felt elg i årene fra og med 1986 til og med 1995. Denne tidsperioden ble valgt fordi elgbestanden da var stabil, samtidig som den var relativt upåvirket av ulv.
Direktoratet for naturforvaltning har gjennomført en evaluering av forsøksprosjektet for jaktåret 2001-2002. Med bakgrunn i direktoratets evaluering, mener Miljøverndepartementet at en ordning med statlig leie av jaktrett i områder med ulv med dette forsøket allerede er utprøvd tilstrekkelig til å kunne gi et grunnlag for en videre drøfting av et slikt virkemiddel i den kommende stortingsmeldingen om rovviltforvaltningen. Departementet legger derfor ikke opp til videreføring av prøveordningen.
Lokalsamfunn og frykt for ulv
Miljøverndepartementet startet i 2001 et lokalt forankret prosjekt med formål å sette i verk lokale tiltak for å kunne «Leve med rovdyr». Kommunene Våler i Østfold, Eidskog i Hedmark og Aurskog-Høland i Akershus var med i prosjektet i 2001. I tillegg har Stor-Elvdal startet opp et statlig finansiert prosjekt for å øke lokalbefolkningens kunnskapsnivå knyttet til de store rovdyrene - prosjektet «Rovviltkunnskap». Departementet legger opp til en videreføring og utvidelse av slike prosjekter til flere nye kommuner i 2002. En evaluering av de samlede erfaringene med slike lokalt forankrede prosjekter vil bli foretatt våren 2003, og vil inngå som et viktig element i arbeidet med ny stortingsmelding om rovvilt.
3.14 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Kap. 0001 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
Post 50 Hofforvaltningen m.v.
Som en følge av den gjennomførte overføring av tidligere personale i Slottsforvaltningen til Det Kongelige Hoff, er det foretatt nye beregninger når det gjelder arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse (SPK), feriepenger og forsikringer. I tillegg er det behov for et styrket vedlikehold ved Det Kongelige Slott, Bygdø Kongsgård og Oscarshall.
Posten foreslås økt med 9,2 mill. kroner til 83,25 mill. kroner.
Kap. 0002 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
Post 01 Apanasje
Posten foreslås økt med 2,0 mill. kroner til 4,5 mill. kroner. Forslaget må sees i sammenheng med kronprinsparets overtakelse av Skaugum, og at staten har ansvar for å holde tronarvingen med en bolig av tilfredsstillende standard.
Kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid
Post 70 Tilskudd
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 86 (2000-2001), ble det bevilget 8,7 mill. kroner. Tilskuddet til avsetningen i 2001 ble beregnet på grunnlag av lønnsmassen i det statlige tariffområdet per 1.10.2000. Beløpet skal videreføres til 2002, og det fremmes derfor forslag om tilleggsbevilgning på 8,7 mill. kroner under kap. 1503, post 70.
Kap. 1510 Fylkesmannsembetene
Post 01 Driftsutgifter
Stortinget har vedtatt at fylkeslegene og utdanningsdirektørene skal inkluderes i fylkesmannsembetene fra 1.1.2003, og at de tre nåværende etatene blir én etat fra samme tidspunkt. Økonomiske konsekvenser ved integreringen av om lag 600 personer hos fylkeslegene og statens utdanningskontorer til fylkesmannsembetene utgjør ca. 12 mill. kroner.
En slik inkludering innebærer bl.a. at de administrative funksjonene i de tre embetene skal slås sammen til én funksjon. Arbeidet med omorganiseringen er planlagt gjennomført i løpet av inneværende år, med sikte på at den nye etaten skal være operativ fra årsskiftet.
En prosjektgruppe for integreringen (Inn-gruppa) har satt ned fire faggrupper for å kartlegge problemstillingene, gi forslag til løsninger og utarbeide kostnadsanslag for løsningene. De berørte fagdepartementene og etatene er med i gruppene. I faggruppe for personal er også de tilsattes organisasjoner med.
Tiltak for å legge til rette for integrasjonen på arkivområdet
Rydding og klargjøring av arkiver for overføring/avlevering
Innbinding av kopibøker
Innbinding av journaler
Utarbeiding av ny, felles arkivnøkkel for fylkesmennene
Konverteringskostnader
Kompetanseutviklingstiltak
I forbindelse med integrasjonen på arkivområdet foreslås det bevilget 5 mill. kroner for 2002.
Tiltak for å legge til rette for integrasjonen på IKT-området
Standard kontorprogramvare for alle virksomheter
Minstekrav til ytelse på PC-er som benyttes til standardoppgaver
Integrasjon av de ulike ekstranettløsninger, som samles med nødvendig funksjonalitet under fylkesmennenes ekstranettløsning «Idun»
Utdanningskontorene og fylkeslegene deltar i samarbeidet med felles web-publisering allerede fra april/mai 2002, for å være fullt ut til stede fra 1.1.2003.
De direkte kostnadene som kan forventes å påløpe i forbindelse med integrasjonen på IKT-området er ca. 5 mill. kroner.
Tiltak ifm. lokalisering/husleie
Som følge av integreringen er det ønskelig med samlokalisering. Dette er aktuelt hos fylkesmannen i Nordland, Telemark og Aust-Agder.
Hos fylkesmannen i Nordland er ikke Statens utdanningskontor samlokalisert med de andre etatene, men det legges opp til et makeskifte med Kartkontoret som holder til i Statens hus.
I Telemark er engangskostnadene knyttet til flytting av både fylkeslegen og utdanningskontoret, samt til ombygging knyttet til husleieavtalen.
I Aust-Agder kan utdanningskontoret flytte inn i Statens hus til høsten. Fylkeslegen forventes å kunne gjøre dette ved årsskiftet 2002/2003.
Engangskostnader i forbindelse med samlokaliseringen i disse tre fylkene er beregnet til 2 mill. kroner for 2002.
Det fremmes på grunnlag av dette forslag om en økning av kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 01 Driftsutgifter med 12 mill. kroner.
Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste
Post 01 Driftsutgifter
Terminforskyvning av inntekter
Statens forvaltningstjeneste fikk en forskyvning av utgifter som var planlagt på driftsposten i 2001, til 2002. Terminforskyvningen medførte at Forvaltningstjenesten ikke fikk nyttiggjort seg merinntekter for ca. 8 mill. kroner. Dette medfører at det er behov for gjenbevilgning av utgifter knyttet til bl.a. forvaltningsnettsamarbeidet og telefontjeneste for departementsfellesskapet. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 8,0 mill. kroner.
Elektronisk arkiv og saksbehandling for departementene
Regjeringen ønsker å utvikle felles løsninger for elektronisk arkiv- og saksbehandling for departementene (Dep-sak). Kostnadene i 2002 utgjøres av en del engangskostnader, som innkjøp av maskinvare og nødvendig utstyr, samt ansettelse/engasjement av personer/konsulenter til prosjektarbeidet og IT-arbeid.
Totale merutgifter i forbindelse med prosjektet er for 2002 beregnet til 6,140 mill. kroner. Av dette foreslås 1,230 mill. kroner på post 01.
Til sammen foreslås det en økning av bevilgningen under kap. 1522, post 01 med 9,230 mill. kroner.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Norge forpliktet seg etter EØS-avtalen til å følge fastsatte oversendelsesrutiner med bruk av elektroniske blanketter i kommunikasjonen med EUs Publication Office. Kostnadene med å tilpasse Norsk lysingsblads løsninger til disse kravene har vist seg å være større enn anslått på budsjetteringstidspunktet. I tillegg er portokostnadene blitt høyere.
Posten foreslås økt med 1,4 mill. kroner mot tilsvarende økning på inntektskapittel 4522, post 04.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
Det foreslås en økning av bevilgningen på post 45 på totalt 7,535 mill. kroner. 2,625 mill. kroner skal dekke investeringer for å utbedre kvalitetsproblemer ved departementenes felles internettportal, Odin, gjennom ekstraordinær utskifting av enkelte deler av systemløsningene. Videre foreslås en økning av posten på 4,910 mill. kroner for å utvikle fellesløsninger for elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem (jf. omtale under post 01).
Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste
Post 04 Inntekter - Norsk lysingsblad
Inntektene til Norsk lysingsblad er knyttet til abonnementer og annonser. For å delvis dekke økte kostnader ved produksjonen av Norsk lysingsblad foreslås annonseprisene satt opp med 11 pst., og prisen for firmameldinger satt opp med 5 pst. med virkning fra 1.7.2002. Dette er antatt å gi en inntektsøkning på 1,4 mill. kroner.
Kap. 4522, post 04 foreslås derfor økt tilsvarende, jf. kap. 1522, post 21.
Kap. 1541 Pensjoner av statskassen
Post 01 Driftsutgifter
I saldert budsjett for 2002 er det lagt til grunn et bevilgningsbehov på 26,156 mill. kroner. Oppdaterte regnskapstall viser at det for 2001 er regnskapsført totalt 16,478 mill. kroner under kap. 1541, post 01. Bakgrunnen for forskjellen i regnskapstall for 2001 og budsjett 2002 er en ekstraordinær nedgang i spesielle førtidspensjoner i NSB, som føres under dette kapitlet. På bakgrunn av oppdaterte prognoser forventes det en ytterligere nedgang i kostnadene under dette kapitlet i 2002.
Det foreslås derfor at bevilgningen på kapittel 1541, post 01 justeres ned med 11,156 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002, slik at total bevilgning blir 15,0 mill. kroner.
Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
Post 01 Driftsutgifter
Prognosene for 2002 baserer seg blant annet på tall fra 2001. Regnskapstallene fra 2001 viser en lavere tilgang av nye pensjoner enn forventet. Ikke minst har økningen av AFP-pensjoner vært lavere enn det som ble anslått ved budsjetteringstidspunktet for 2002-budsjettet. De oppdaterte prognosene viser at pensjonsutbetalingene i 2002 vil bli om lag 654 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Regjeringens forslag om å øke toleransebeløpet under AFP-ordningen fra 4 000 til 15 000 kroner anslås på den annen side å medføre 5 mill. kroner i økte utbetalinger. Det vises til nærmere omtale av forslaget under kap. 666.
På grunnlag av ovenstående foreslås bevilgningen under kap. 1542, post 01 redusert med 649,074 mill. kroner.
Post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse
Det vises til omtalen ovenfor av post 01. På grunnlag av nye anslag, foreslås bevilgningen under post 70 redusert med 7,883 mill. kroner.
Kap. 1544 Boliglån til statsansatte
Post 90 Lån
I vedtatt budsjett for 2002 er bevilgningen på kap. 1544, post 90 på 1,5 mrd. kroner. Statsregnskapet for 2001 viser at det er regnskapsført totalt 4,593 mrd. kroner under kap. 1544, post 90.
I 2002 er det budsjettert med utbetaling av ca. 13 200 nye lån. Det er forutsatt en gjennomsnittlig utbetaling på 460 000 kroner per lån, noe som gir en total økning av utlånsporteføljen med 6,072 mrd. kroner. Samtidig forventes de totale avdrag og ekstraordinære innfrielser å beløpe seg til ca. 1,8 mrd. kroner.
På bakgrunn av SPKs prognoser for 2002 foreslås det at kap. 1544, post 90 oppjusteres med 2,772 mrd. kroner, slik at det totale bevilgningsbehovet blir 4,272 mrd. kroner.
Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte
Post 80 Renter
Som følge av forslaget om å øke kap. 1544 Boliglån til statsansatte, post 90 med 2,772 mrd. kroner, forventes de totale renteinntektene under kapittel 5607, post 80 å øke med 90,09 mill. kroner, noe som medfører en total bevilgning på 775,09 mill. kroner i 2002.
Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring
Post 01 Premie - yrkesskadeforsikring
I saldert budsjett for 2002 er det lagt til grunn en bevilgning på 54,288 mill. kroner. Regnskapet for 2001 viser imidlertid at premieinntektene ble betydelig høyere enn budsjettert. Årsaken til merinntektene i fjor er hovedsakelig avtalen om yrkesskadeforsikring som Posten Norge BA inngikk med SPK. På bakgrunn av at avtalen med Posten Norge BA er forlenget med ett år, viser SPKs prognoser at bevilgningen på kap. 4546 bør oppjusteres med 26 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.
Kap. 1560 Pristilskudd
Post 70 Til regulering av forbrukerprisene
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å avvikle tilskuddsordningen på kap. 1560 fra og med 1.1.2002. For å dekke etterslep fra 2001 ble det bevilget 25 mill. kroner. Denne bevilgningen er allerede brukt til å dekke deler av innsendte krav. I tillegg foreligger det ubetalte krav på 15,5 mill. kroner.
For å dekke de ubetalte kravene fra 2001 foreslås det en tilleggsbevilgning under kap. 1560 på 15,5 mill. kroner.
Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen
Post 30 (Ny) Igangsetting av byggeprosjekter
Det vises til St.prp. nr. 48 (2001-2002) Nytt operahus i Bjørvika, hvor det uttales følgende:
«Det er forutsatt at oppstart av prosjektet skal skje umiddelbart etter Stortingets vedtak. De viktigste aktivitetene i 2002 er detaljprosjektering, kontrahering av entreprenører og forberedende arbeider på tomt. Det er viktig å ha kontinuitet i prosjektet, slik at det ikke påføres risiko for å miste opparbeidet kompetanse. Regjeringen vil derfor komme tilbake til den budsjettmessige oppfølging i revidert nasjonalbudsjett for 2002.»
Det forutsettes at prosjektet videreføres i henhold til omtalen i St.prp. nr. 48 (2001-2002).
Regjeringen foreslår en startbevilgning på 35 mill. kroner for 2002, jf. bevilgningsreglementets § 9. I den grad det er rom ved omdisponering innenfor kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, vil bevilgningsbehov utover 35 mill. kroner bli dekket over dette kapittel.
Post 32 Prosjektering av bygg
I statsbudsjettet for 2002 er det øremerket 5 mill. kroner til ferdigstilling av prosjekteringsarbeidene knyttet til restaurering av Bygdø Kongsgård. Disse midlene er bevilget over kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen, post 32 Prosjektering av bygg. For å ha en mest mulig ensartet budsjettmessig håndtering av utgiftene til de kongelige eiendommene foreslås bevilgningen overført til kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, post 01 Driftsutgifter.
Bevilgningen under kap. 1580, post 32 foreslås på denne bakgrunn satt ned med 5 mill. kroner til 111,274 mill. kroner.
Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål
Post 01 Driftsutgifter
For å sikre en mer ensartet budsjettmessig håndtering av de kongelige eiendommene, foreslås det overført 5 mill. kroner fra kap. 1580, post 32, jf. omtale under kap. 1580, post 32.
Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet
Post 30 Investeringer på Fornebu
I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 165,69 mill. kroner til opprydding av forurenset grunn og infrastrukturinvesteringer med mer på Fornebu.
I ettertid er det utarbeidet mer detaljerte planer for gjennomføringen av infrastrukturprosjektet. Dette har medført at usikkerheten og fremdriften i prosjektet har blitt justert. Som en konsekvens av dette forventes det nå at bevilgningsbehovet i 2002 vil bli om lag 40 mill. kroner lavere enn opprinnelig lagt til grunn. Disse midlene vil etter planen bli foreslått gjenbevilget i 2004.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1582, post 30 settes ned med 40 mill. kroner.
Kap. 2445 Statsbygg
Post 24 Driftsresultat
Regjeringen foreslår at kravet til Statsbyggs driftsresultat økes med 71,265 mill. kroner, fra 54,548 mill. kroner i saldert budsjett til 125,813 mill. kroner. Dette skyldes delvis at avskrivningene i 2002 nå forventes å bli ca. 60 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette vil medføre en tilsvarende reduksjon av inntektene under kap. 5491 Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift, post 30 Avskrivninger.
Utover dette foreslås Statsbyggs driftsresultat økt med ytterligere 11,265 mill. kroner til inndekning av merbehov andre steder på statsbudsjettet.
Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter
I statsbudsjettet for 2002 ble det øremerket 3,5 millioner kroner til prosjektering av Villa Grande over Kap. 2445, post 32. Forprosjektet forventes ferdigstilt 3. kvartal 2002. For at prosjektet skal få en optimal fremdrift foreslås det bevilget ytterligere 3 mill. kroner i 2002, slik at nødvendig detaljprosjektering kan igangsettes umiddelbart etter forprosjekt. Dette muliggjør byggestart i 2003.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap 2445, post 30 økt med 3 mill. kroner.
Post 31 Videreføring av byggeprosjekter og post 32 Prosjektering av bygg
I statsbudsjettet for 2002 er det avsatt 65 mill. kroner under kap 2445, post 31 til videreføring av byggeprosjekt for nytt underjordisk magasin ved Nasjonalbiblioteket, avdeling Oslo. Videre ble det avsatt 3,5 mill. kroner under kap. 2445, post 32 til prosjektering av rehabiliteringsarbeider ved samme eiendom. Regjeringen ønsker imidlertid nå å videreføre prosjektet i regi av Entra Eiendom AS, jf. nærmere omtale under kap 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål.
Bevilgningen under kap. 2445, post 31 foreslås på denne bakgrunn satt ned med 65 mill. kroner, mens bevilgningen på kap. 2445. post 32 på 3,5 mill. kroner foreslås overført til kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 01 Driftsutgifter. Enkelte sider ved overdragelsen av eiendommen er ikke avklart. Det tas derfor forbehold om å komme tilbake til saken i nysalderingen.
Post 49 Kjøp av eiendommer
Høgskolen i Bergen, samlokalisering
I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ble det forutsatt at nødvendige midler stilles til disposisjon for kjøp av tomt og videre prosjektering i forbindelse med Høgskolen i Bergen.
Statsbygg har på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet, og med forbehold om Stortingets godkjennelse, forhandlet frem en avtale om kjøp av tomt på Kronstad i Bergen. Det er lagt opp til at kjøpet finansieres ved interne omdisponeringer, herunder salg av andre eiendommer. Kjøpesummen forventes imidlertid å overstige Arbeids- og administrasjonsdepartementets fullmakt til kjøp av eiendommer. Det foreslås på denne bakgrunn gitt fullmakt til kjøp av eiendommen, jf. forslag til romertallsvedtak.
Lokaler for EU-delegasjonen og ambassaden i Brussel
Statsbygg har på oppdrag fra Utenriksdepartementet utredet kjøp av kontorbygget som den norske ambassaden og den faste norske EU-delegasjonen i Brussel per i dag leier lokaler i. Bygget er på 7 800 m2, hvorav ambassaden og EU-delegasjon leier ca. 4600 m2.
Grunnet usikkerhet knyttet til fremtidige leieforhold, og at bygget har en unik og sentral beliggenhet i forhold til EU- og EFTA-institusjoner, foreslås bygget kjøpt. Kjøpesummen forventes å bli i størrelsesorden 110 mill. kroner. Det tas sikte på å finansiere kjøpet av denne eiendommen innenfor eksisterende rammer, bl.a. ved salg av eiendommer.
Et eventuelt kjøp vil overstige den fullmaktsgrense Statsbygg har for kjøp av eiendommer. Det foreslås på denne bakgrunn at det gis en særskilt fullmakt til kjøp av eiendommen, jf. forslag til romertallsvedtak.
Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu
Post 02 Refusjoner og innbetalinger - Fornebu
I budsjettet for 2002 er det lagt til grunn en inntekt på denne posten på 13 mill. kroner i form av overføringer fra Luftfartsverket ifm. opprydding på Fornebu. I tillegg til dette mottar Statsbygg nå også refusjoner fra Oslo kommune. Statsbygg har også inntekter fra salg av utstyr og rensing av masser for oljeselskapene på Fornebu.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 5446, post 02 forhøyes med 12 mill. kroner.
Post 40 Salgsinntekter
I budsjettet for 2002 er det lagt til grunn en salgsinntekt på 153,3 mill. kroner.
Statsbygg forventer nå at salgsinntektene vil bli om lag 59 mill. kroner høyere. Merinntekten er relatert til salg av områdene 5.1 og 7.3, samt Gate Gourmet og Holtekilen. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 5446, post 40 forhøyes med 59 mill. kroner til 212,3 mill. kroner.
Andre saker under Statsbygg
Nordlysplanetariet
I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) er Regjeringen bedt om å utrede muligheten for at Universitetet i Tromsø kan overta Nordlysplanetariet.
Nordlysplanetariet blir i dag forvaltet av Statsbygg innenfor husleieordningen. Bakgrunnen for å innføre husleieordningen i staten var blant annet behovet for å sikre et verdibevarende vedlikehold, samtidig som kostnadene ved statlig arealbruk skulle synliggjøres og dermed sikre fornuftige prioriteringer mht. arealbruk.
Det er derfor Regjeringens vurdering at dersom Universitetet i Tromsø har behov for lokalene i Nordlysplanetariet, bør det på lik linje med øvrige statsinstitusjoner som leier lokaler av Statsbygg, betale en kostnadsdekkende husleie. Dvs. at det vil være opp til Universitetet å prioritere utgifter til leie av den aktuelle eiendommen, samtidig som husleien vil sikre et verdibevarende vedlikehold av eiendommen.
Kap. 1590 Aetat
Post 01 Driftsutgifter
Fra årsskiftet ble det innført nytt regelverk for attføringsytelser. Sammen med innføring av et nytt saksbehandlingssystem i Aetat har dette i en overgangsfase gitt betydelig merarbeid i etaten. Dette har bl.a. slått ut i forsinkede utbetalinger av ytelser. For å gi bedre og raskere service til Aetats brukere foreslås en styrking av Aetat med 15 mill. kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Det vises til omtale under kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak.
Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak
Post 70 Arbeidsmarkedstiltak
I forbindelse med Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) ble det vedtatt å ikke sette i gang nytt utleietiltak i regi av Aetat. Vedtaket gir grunnlag for å sette ned bevilgningen under post 70 med 53,080 mill. kroner som var avsatt til utleietiltaket, jf. for øvrig omtale under Kap. 4591, post 01.
Det vises til omtale under kap. 1590 Aetat om innføring av bl.a. nytt regelverk for ytelser under yrkesrettet attføring fra årsskiftet med behov for styrking av personellressurser i Aetat. En har lagt vekt på å gjennomføre personellstyrkingen ved omprioriteringer av de ressurser som samlet er bevilget til gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken. Alt i alt har dette gitt grunnlag for å sette ned bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak med 15 mill. kroner, tilsvarende om lag 150 plasser på årsbasis, mot å øke bevilgningen under Aetat (kap. 1590).
Samlet foreslås bevilgningen under post 70 satt ned med 68 080 mill. kroner.
Kap. 4591 Arbeidsmarkedstiltak
Post 01 Utleieinntekter
Under post 01 er det i 2002 ført opp inntekter fra nytt utleietiltak i regi av Aetat. I forbindelse med Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) ble det vedtatt å ikke sette i gang nytt utleietiltak i regi av Aetat. Dette gir grunnlag for å sette ned inntektene under post 01 Utleieinntekter med 53,080 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1591, post 70.
Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
Forsøk med aktivitetsbasert finansiering
Regjeringen foreslår å igangsette forsøk med aktivitetsbasert finansiering internt i Aetat for yrkeshemmede som skal avklares med sikte på attføring, jf. forslag til romertallsvedtak. Bakgrunnen for forsøket er å få arbeidssøkere raskere over i arbeid. Det vises til nærmere omtale i St.meld. nr. 2 (2001-2002) Revidert nasjonalbudsjett 2002.
Post 70 Arbeidsmarkedstiltak, drift
I forbindelse med Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) ble det vedtatt å ikke sette i gang nytt utleietiltak i regi av Aetat. Vedtaket gir grunnlag for å sette ned bevilgningen under post 70 med 14,477 mill. kroner som var avsatt til utleietiltaket, jf. for øvrig omtale under kap. 4592, post 01.
Kap. 4592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
Post 01 Utleieinntekter
Under post 01 er det i 2002 ført opp inntekter fra nytt utleietiltak i regi av Aetat. I forbindelse med Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) ble det vedtatt å ikke sette i gang nytt utleietiltak i regi av Aetat. Dette gir grunnlag for å sette ned inntektene under post 01 Utleieinntekter med 14,477 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1592 post 70.
Kap. 1570 Arbeidstilsynet
Post 01 Driftsutgifter
Arbeidstilsynet har en sentral rolle i arbeidet med å nå målsettingen om et inkluderende arbeidsliv gjennom å påvirke virksomhetene til å arbeide preventivt for å hindre at yrkesrelaterte skader og sykdommer oppstår. Det er en sterk forventning bl.a. fra partene i arbeidslivet til at Arbeidstilsynet skal være en viktig aktør i dette arbeidet.
Regjeringen mener det er viktig at Arbeidstilsynet får et større handlingsrom for å kunne bidra i dette arbeidet. Det er i virksomhetene det forebyggende arbeidet må gjøres. Avgjørende for å lykkes i måloppnåelsen er at virksomhetene har kunnskap/ kompetanse og mulighet for å iverksette tiltak. Arbeidstilsynets innsats har ført til at mange virksomheter har fått økt fokus på internkontroll, og har innført systemer for sitt arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Dette er imidlertid ikke ensbetydende med at alle er motivert eller «flinke» til å forebygge skader og sykdom. Derfor må Arbeidstilsynet fortsatt fokusere på systematisk HMS-arbeid i virksomhetene, spesielt i lys av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.
Muskel- og skjelettlidelser er den viktigste årsaken til langvarig sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Arbeidstilsynet foreslås styrket for å få mulighet til å utvikle nye metoder for informasjon, veiledning og tilsyn som fokuserer på forebygging av denne type lidelser.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 1570 Arbeidstilsynet, post 01 Driftsutgifter økt med 10 mill. kroner.
Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet atføring
Post 70 Attføringspenger
Tilstrømningen av mottakere av attføringspenger har hittil i år økt noe mer enn det som var lagt til grunn ifm. saldert budsjett. Økningen har bl.a. sammenheng med at flere som søker uføretrygd blir prøvd på attføring. Veksten i antall mottakere anslås nå å bli på rundt 13 pst. for 2002. Videre skyldes det økte kostnadsanslaget et noe høyere nivå per mottaker enn det som ble lagt til grunn ved budsjetteringstidspunktet.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 200 mill. kroner til 5 897 mill. kroner.
3.15 Finansdepartementet
Kap. 21 Statsrådet
Post 01 Driftsutgifter
Det foreslås å øke bevilgningen under post 01 med 6,8 mill. kroner til dekning av etterlønn til statsråder og statssekretærer i Stoltenberg-regjeringen, og lønnsøkning til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere.
Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten
Post 01 Driftsutgifter
Det foreslås å øke bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med totalt 36 mill. kroner i 2002, jf. omtalen av de ulike tiltakene nedenfor.
Styrking av toll- og avgiftsetatens kontrollaktivitet
Det foreslås å øke toll- og avgiftsetatens driftsbudsjett med 20 mill. kroner for å styrke etatens kontrollaktivitet, blant annet for å sikre statens inntekter.
Etatens virksomhetskontroll (bokettersyn mv.) er et viktig virkemiddel for å avdekke økonomisk kriminalitet og hindre konkurransevridende effekter i næringslivet. Grensekontroll er et viktig virkemiddel for å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer, blant annet narkotika, sprit og tobakk. Import og eksport av varer og antall reisende over grensen har økt betydelig de siste årene. Dette har skapt økt press på toll- og avgiftsetatens ressurssituasjon. Styrking av grensekontrollen vil føre til flere beslag, og samtidig ha en preventiv effekt.
Elektronisk fortolling for privatpersoner
I dag tilbys elektronisk fortolling til næringslivet gjennom toll- og avgiftsetatens system «TVINN». Denne løsningen er imidlertid mindre egnet for privatpersoner. Privatpersoner som importerer varer i dag, kan enten deklarere gebyrfritt ved å møte opp på nærmeste tollkontor, eller få en speditør til å foreta fortolling av varen elektronisk. Varesendinger med en verdi på under 200 kroner skal ikke fortolles.
Regjeringen ønsker å tilby en forenklet elektronisk fortollingsløsning også for privatpersoner, innenfor rammen av dagens TVINN-system. Det tas sikte på at en slik løsning kan settes i drift fra 1. januar 2003.
Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til dekning av kostnader ved tilpasninger og forbedringer i TVINN-systemet.
Opprinnelseskontroll knyttet til norsk fiskeeksport
Saken er omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Finansdepartementet.
I medhold av frihandelssamarbeidet med EU har såkalt hvitfisk (torsk, hyse og sei) med opprinnelse i EØS gjennomgående lavere tollbelastning ved innførsel til EU enn fisk med opprinnelse utenfor EØS-området, for eksempel fra Russland. For at fisken skal anses å ha opprinnelse innen EØS kreves som hovedregel at fisken er fanget av EØS-fiskefartøy. For å oppnå preferansetollbehandling ved innførsel av fisk til EU må opprinnelsen dokumenteres enten ved at tollmyndigheten i eksportlandet utsteder et sertifikat om dette eller at eksportøren, på nærmere bestemte vilkår, selv utsteder opprinnelsesbevis.
Etterkontroll av opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører for fisk og fiskevarer utøves av norske tollmyndigheter, normalt ved at importstaten ber om verifikasjon på opprinnelse av varer. Toll- og avgiftsetaten har etter initiativ fra the European Anti-Fraud Office (OLAF), som ligger under EU-systemet, gjennomført en større kontrollaksjon rettet mot 18 norske firmaer og deres underleverandører. Kontrollaksjonen har avdekket at flere norske eksportører ikke kan dokumentere riktigheten av utstedte opprinnelsesbevis.
For å kunne opprettholde preferansetollbehandlingen på fisk er det av stor betydning at det er tillit til norsk fiskeeksport. Regjeringen vil derfor styrke arbeidet med opprinnelseskontroll av fisk som eksporteres. Det foreslås satt av 9 mill. kroner til ekstraordinære kontrolltiltak i 2002, tilsvarende ca. 20 årsverk.
Tax-free salg på korte fergeruter mellom Sverige og Norge
Norge og Sverige har undertegnet en avtale om fergeselskapers rett til å proviantere tax-free-varer for salg om bord på såkalte «korte ruter» . Avtalen innebærer at fergeselskaper i trafikk mellom Norge og Sverige på nærmere fastsatte vilkår får rett til å proviantere tax-free-varer for salg om bord inn til og med en linje mellom Sandefjord på norsk side og Strømstad på svensk side. I Norge medfører avtalen en endring av forskrift av 26. mai 1978 nr. 12 om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods § 6. De nye reglene iverksettes fra 1. juni 2002. Saken er tidligere omtalt overfor Stortinget i St.meld. nr. 2 (1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett 2000 og St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Ved behandlingen av Budsjettinnst. S. II (1999-2000) og Budsjettinnst. S. nr. 1 (2001 -2002) sluttet Stortinget seg til hovedprinsippene i avtalen.
Den nye forskriften vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for toll- og avgiftsetaten knyttet til ekspedisjon og kontroll av flere skipsanløp. Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til dekning av etatens utgifter i 2002.
Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning
Det foreslås å redusere post 21 med 2 mill. kroner. Regnskapstall for 2001 viser at utgifter til dette formålet kan reduseres i forhold til anslaget gitt i St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres
Anskaffelse av utstyr for skanning av containere
Terrorangrepene 11. september 2001 i USA har økt toll- og avgiftsetatens utfordringer, jf. omtale i St.prp. nr. 54 (2001-2002) Om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets (inkludert Politiets sikkerhetstjenestes) beredskap. Det foreslås blant annet på denne bakgrunn å anskaffe mobilt utstyr for skanning av containere.
Skanningmaskiner kan relativt raskt gjennomlyse hele containere, og slik kontroll kan dermed gjøres i et større omfang enn tidligere. Det forventes at tiltaket vil gi en preventiv effekt, og at kontrollen av gods vil bli mer effektiv, både med hensyn til terrorberedskap, men også ved avdekking av annen smuglervirksomhet.
Det foreslås bevilget 40,2 mill. kroner til anskaffelse av skanningutstyr i 2002. Varige driftskostnader fra 2003 er beregnet til 4,75 mill. kroner årlig. Regjeringen kommer tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Finansdepartementet.
Øvrige bevilgninger på post 45 foreslås redusert med 3 mill. kroner som følge av utsatt/forsinket anskaffelse av IT-utstyr. Samlet foreslås posten økt med 37,2 mill. kroner.
Kap. 1618 Skatteetaten
Post 01 Driftsutgifter
Det foreslås å øke post 01 med 5 mill. kroner til dekning av skatteetatens administrasjonsutgifter knyttet til ordningen med kompensasjon til frivillige organisasjoner for merutgifter ifm. merverdiavgiftsreformen, jf. omtale under kap. 1632. Det er usikkerhet knyttet til anslaget.
Kap. 1632 Merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og frivillige organisasjoner
Det foreslås å endre benevnelsen på kap. 1632 til «Merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og frivillige organisasjoner» i 2002 i forbindelse med at det opprettes en ny post 70 Momskompensasjon til frivillige organisasjoner.
Post 70 (Ny) Momskompensasjon til frivillige organisasjoner
Det foreslås opprettet en ny post 70 Momskompensasjon til frivillige organisasjoner. Det foreslås bevilget 195 mill. kroner under post 70 for 2002.
Dette innebærer at Regjeringen foreslår at det totalt bevilges 200 mill. kroner i forbindelse med denne ordningen, jf. kap. 1618, post 01. Foreløpig har dette beløpet vært avsatt på kap. 2309 Tilfeldige utgifter.
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 ba et flertall i finanskomiteen Regjeringen komme tilbake med en ordning for å kompensere frivillige organisasjoner fullt ut som følge av innføringen av merverdiavgiftsreformen, jf. Budsjettinnst. S. II (2000-2001). I tråd med Regjeringens forslag i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2002, vedtok Stortinget å gi Finansdepartementet fullmakt til å fordele 200 mill. kroner i 2002 for å gi frivillige organisasjoner kompensasjon for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen, jf. Budsjettinnst. S. nr. 1.
Finansdepartementet har kommet til at en søknadsbasert refusjonsordning i form av en tilskuddsordning er mest hensiktsmessig og treffsikker. Ordningen vil ta utgangspunkt i organisasjonenes faktiske merutgifter som følge av merverdiavgiftsreformen. Ordningen vil være rammestyrt, og administrert av skatteetaten.
Hvilke organisasjoner som omfattes, følger avgrensingen i bestemmelsene i merverdiavgiftsloven om veldedige og allmennyttige organisasjoner. En slik avgrensing innebærer blant annet at idrettslag, kor, korps og humanitære og kristelige organisasjoner omfattes. Nærings-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner, partitilknyttede organisasjoner som driver politisk virksomhet mv., vil falle utenfor.
For at en slik ordning skal la seg gjennomføre, må det foretas avgrensinger, blant annet for å hindre at refusjonsordningen blir for administrativt krevende for skatteetaten. Det forutsettes at organisasjonene som skal omfattes av ordningen har et nasjonalt omfang, eller tilhører en sammenslutning av organisasjoner med nasjonalt omfang. Refusjonssøknader må fremmes gjennom organisasjonens sentrale ledd. Av administrative grunner er det også behov for å sette en nedre grense for hvilke søknadsbeløp som kan bli refundert. Det foreslås at grensen settes til minimum 10 000 kroner i merutgift til merverdiavgift per år for hver organisasjon eller sammenslutning. Videre vil departementet gå inn for at tilskuddsordningen baseres på én årlig søknad, og at fristen knyttes opp mot de årlige regnskapsoppgjørene. Det legges opp til at søknadene attesteres av revisor, ev. ved en særrapport. Etter Finansdepartementets vurdering er en slik attestering nødvendig for at ordningen skal kunne administreres på en forsvarlig måte.
Finansdepartementet vil i samarbeid med Skattedirektoratet utarbeide nærmere retningslinjer for en slik tilskuddsordning. Det vil også bli tatt kontakt med noen berørte parter, som Den norske Revisorforening og enkelte frivillige organisasjoner. For å få ordningen raskt i gang, tar departementet sikte på utforme spesielle retningslinjer for innføringsåret, slik at første utbetaling til organisasjonene kan iverksettes i 2002. Søknadsfrist for organisasjonene vil ventelig være i løpet av tredje kvartal 2002. Dette vil Skattedirektoratet informere nærmere om. Det legges videre opp til at tilskuddsordningen evalueres etter tilskuddsåret 2003.
Refusjonsordningen vil medføre økt personellbehov i skatteetaten knyttet til behandling av søknader og informasjonsarbeid. I innføringsåret vil det også påløpe utgifter til utforming av retningslinjer, omprogrammering av IT-systemer, og informasjon til brukerne. Det er betydelig usikkerhet knyttet til antallet søknader, og blant annet derfor vanskelig å anslå eksakt hvilke administrative konsekvenser ordningen vil medføre.
Kap. 1634 Statens innkrevingssentral
Post 01 Driftsutgifter
Det foreslås å øke bevilgningen under post 01 med 4,3 mill. kroner som følge av økt innkrevingsaktivitet, jf. kap. 4634 Statens innkrevingssentral.
Kap. 4634 Statens innkrevingssentral
Post 81 Bøter, inndragninger
Bevilgningen under post 81 foreslås økt med 50 mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.
Post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m.
Bevilgningen under post 84 foreslås økt med 15 mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.
Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning
Bevilgningen under post 85 foreslås økt med 15 mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.
Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)
Post 30 Avskrivninger
Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Foreslått revisjon av Luftfartsverkets og Statsbyggs driftsbudsjett påvirker post 30 med netto -44,5 mill. kroner, jf. sammenheng med kap. 2450 post 24, underpost 24.6 Avskrivninger, og kap. 2445 post 24, underpost 24.3 Avskrivninger. Posten foreslås derfor redusert med 44,5 mill. kroner.
Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.
Post 70 Avgift
Det vises til omtale av fritak for investeringsavgift for nye avgiftspliktige i avsnitt 2.4 i denne proposisjonen. Bokført virkning av tiltaket er beregnet til 3 mill. kroner, mens anslagsøkningen på kapittelet er 2 168 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5521 foreslås derfor økt med 2 165 mill. kroner.
Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)
Post 80 Renter
Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Foreslått revisjon av Luftfartsverkets driftsbudsjett påvirker post 80 med -1,5 mill. kroner jf. kap. 2450 post 24, underpost 24.7 Renter av statens kapital. Posten foreslås derfor redusert med 1,5 mill. kroner.
Kap. 5700 Folketrygdens inntekter
Post 72 Arbeidsgiveravgift
Det vises til omtale av redusert arbeidsgiveravgift på lønn til arbeidstakere over 62 år i avsnitt 2.5 og innstramming i beskatning av firmabil og kjøregodtgjørelse i avsnitt 2.6. Inkludert anslagsendringer foreslås bevilgningen på kap. 5700 økt med 546 mill. kroner.
Andre saker
Småbåtregisteret
Innledning
Småbåtregisteret samler inn, samordner og systematiserer data om fritidsbåter. Det ble vedtatt opprettet i 1994, og satt i regulær drift fra 1. januar 1998. Registeret avløste det tidligere desentraliserte båtregisteret som ble administrert av de lokale politimyndigheter, og som det var funnet betydelige mangler ved. Politiets registreringsordning for båter ble etablert i 1948, og var obligatorisk.
Registeret drives i dag av toll- og avgiftsetaten, med en sentral enhet lokalisert i Fredrikstad (6 årsverk). I tillegg gjøres registreringsarbeid ved det enkelte tolldistrikt. Bakgrunnen for at toll- og avgiftsetaten ble valgt som registreringsenhet, var at etaten hadde under oppbygging tilgjengelige EDB-systemer som var særlig egnet til å ivareta en registreringsordning. Videre ville toll- og avgiftsetaten være en betydelig bruker av opplysninger fra registeret, og etaten ville dessuten ha interesse av opplysningene dersom Stortinget skulle ønske å innføre en avgift på båter.
Registeret har siden 1998 vært i en oppbyggingsfase. I dag er det registrert ca. 320 000 småbåter i registeret (dvs. ca. 80 pst. av de antatte registreringspliktige).
Ekstern evaluering av Småbåtregisteret
Stortinget ba ved behandlingen av Innst.O nr. 37 (1999-2000) om at det legges fram en evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter i Småbåtregisteret etter sesongen 2001, slik at Stortinget får anledning til å evaluere ordningen senest i vårsesjonen 2002 (Revidert nasjonalbudsjett 2002).
Finansdepartementet anså det hensiktsmessig at det ble utført en ekstern evaluering av Småbåtregisteret, og ga ECON Senter for økonomisk analyse i oppdrag å utarbeide en evalueringsrapport. ECONs rapport ble lagt fram 29. november 2001. Rapporten er offentlig, og blant annet tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmeside http://odin.dep.no/fin.I ECONs evaluering er en rekke sider ved registeret blitt vurdert, herunder hvilken nytte registeret har for offentlige etater, forsikringsselskaper, småbåteiere og andre. Videre er organiseringen av Småbåtregisteret vurdert.
ECON vurderer det slik at nytteverdien av Småbåtregisteret i dag blant annet er knyttet til:
Politietterforskning
Trafikksikkerhet til sjøs
Forsikringsformål
Kontroll av ulovlig innførsel av småbåter
Forskning og samfunnsplanlegging
Innkrevingsformål
ECON viser til at politiet har nytte av registeret, blant annet til bruk ved etterforskning av tyverier. Småbåtregisteret blir vurdert å bidra til å spare ressurser for politiet ved at etterforskning av tyveri, skadeverk, kollisjoner, promillekjøring mv. blir mer effektiv. I tillegg spores eier lettere.
Hovedredningssentralene på Sola og Bodø bruker registeret til å finne opplysninger om enten båt eller båteier i forbindelse med meldinger til hovedredningssentralene. Registeret bidrar til at leteaksjoner enten ikke iverksettes eller blir hurtig avblåst. En leteaksjon er samfunnsøkonomisk kostbar, ettersom slike aksjoner gjerne involverer bruk av helikopter, redningsskøyter, omdirigering av yrkestrafikk mv.
Forsikringsselskapene legger vekt på at et komplett register gjør det mulig å innføre en obligatorisk ansvarsforsikring, noe som kan virke skadeforebyggende. For øvrig er selskapenes bruk og nytte av registeret til dels den samme som politiets.
Småbåtregisteret er nyttig for toll- og avgiftsetaten når det gjelder å motvirke ulovlig innførsel av småbåter. Registeret er videre et nyttig hjelpemiddel for å kreve inn toll, moms og HK-avgift (avgift på båtmotor etter motorstyrke).
Etableringskostnadene for perioden 1995-1997 er beregnet til ca. 27 mill. kroner. Samlede driftskostnader fra 1998 til og med 2001 er beregnet til ca. 57 mill. kroner. Det vil si at samlede kostnader for opprettelse og drift av registeret til og med 2001 er anslått til ca. 84 mill. kroner. For 2001 er driftskostnadene beregnet til ca. 9. mill. kroner.
ECON forventer at de årlige driftskostnadene for registeret vil reduseres når oppbyggingsfasen er ferdig, og man ev. kan innføre en sentralisert driftsmodell for registeret. Fra 1. januar 2001 ble det innført et gebyr for registrering av småbåter i registeret. Gebyret har gjort driften av registeret selvfinansierende.
I en samlet vurdering finner ECON det sannsynlig at den samfunnsøkonomiske nytteverdien av Småbåtregisteret over tid overstiger den samfunnsøkonomiske kostnaden ved registeret. ECON mener også at den samfunnsøkonomiske gevinsten forventes å øke framover.
Finansdepartementets vurdering
Regjeringen foreslår å avvikle registreringsplikten i Småbåtregisteret fra 1. januar 2003. Det er ikke aktuelt for Regjeringen å innføre en båtavgift, og Regjeringen ser ikke at behovet for en obligatorisk registrering på dette private området er stort nok til å rettferdiggjøre en offentligrettslig, straffesanksjonert meldeplikt. Lovforslaget om avvikling av registreringsplikten vil bli fremmet til høsten.
Departementet vil på bakgrunn av at registreringsplikten foreslås avviklet arbeide videre med spørsmål rundt organisering av registeret, herunder muligheten for å konkurranseutsette en fremtidig, frivillig registerforvaltning. Inntil videre foreslår Finansdepartementet at Småbåtregisteret opprettholdes i toll- og avgiftsetaten.
Behov for å forbedre skatteoppkreverfunksjonen
Innledning
Under Stortingets behandling av kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om Dokument 3:5 (2001-2002) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes stedlige arbeidskontroll 21. mars d.å., jf. Innst.S. nr. 106 (2001-2002), vedtok Stortinget å
«.. be regjeringen legge fram forslag til tiltak som kan gi resultatforbedringer når det gjelder lokal skatteinnkreving, både mht. arbeidsgiverkontroll og skatteinnkreving.»
Finansdepartmentet har det faglige ansvaret for landets skatteoppkrevere, og den faglige styringen skjer gjennom Skattedirektoratet og de underliggende skattefogdkontorene. Skatteetaten har spesielt de seneste årene (etter innlemmelsen av skattefogdkontorene i etaten i 1997) gjort en betydelig innsats for å bedre den faglige styringen av skatteoppkreverne gjennom ulike tiltak, bl.a. ved modernisering av instruksverk, etablering av planleggings- og rapporteringssystem, opplæring og veiledning. Riksrevisjonens undersøkelse, kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling og Stortingets vedtak tilsier at dette ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Departementet ser derfor et behov for å igangsette en bred utredning av alternative tiltak for å forbedre skatteoppkreverfunksjonen, enten innenfor dagens kommunale organisering eller ved en statlig overtakelse av funksjonen.
Bakgrunn
Skatteoppkrevingen skiller seg fra skatte- og avgiftsforvaltningen for øvrig som en særordning hvor faglig og administrativt ansvar er adskilt. Staten ved Finansdepartementet har det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen, mens det administrative ansvaret (personale, budsjett osv.) ligger til hver av de 434 kommunene. Skatteoppkreverens plikter følger i første rekke av skattebetalingsloven og instruks for skatteoppkrevere. Det dreier seg om en fellesinnkreving for staten (herunder folketrygden), fylkeskommunene og primærkommunene. Hovedoppgavene for skatteoppkreveren er følgende:
innkreving av skatter og avgifter til stat, fylkeskommune og kommune (fellesinnkrevingen)
føring av skatteregnskapet og kassererfunksjonen for skattekassen
avregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt i utlignet skatt
arbeidsgiverkontroll, herunder regnskapskontroll på området lønn og godtgjørelser
informasjon og veiledning
sekretariatsfunksjon for skatteutvalget.
Begrepet innkreving kan deles inn i frivillig innbetaling og innfordring. Skatteoppkreveren skal iverksette innfordringstiltak (tvangsinnkreving) dersom forfalte krav står uoppgjort.
Skatteoppkrevingen omfatter alle hovedoppgavene som hører under skatteoppkreverfunksjonen, dvs. både innkreving, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontroll.
I tillegg til oppgavene knyttet til skatteoppkrevingen (fellesinnkrevingen) kan det kommunale organ for skatteoppkreving ha kommunale oppgaver som innkreving av kommunale skatter og avgifter, håndtering av kommunale lønninger og regnskap, samt kassererfunksjon for kommunekassen. Disse oppgavene hører ikke under skatteoppkreverfunksjonen. Under utøvelsen av slike kommunale oppgaver opptrer det kommunale organ vanligvis som kommunekasserer/kemner eller økonomiansvarlig. Staten har ikke det faglige ansvaret for utøvelsen av disse oppgavene.
Allerede i antegnelsene til statsregnskapet for 1988 og 1989, jf. Dokument nr. 1 (1989-90) og (1990-91), er det blant annet påpekt at den stedlige kontrollen som de kommunale skatteoppkreverne gjennomfører overfor arbeidsgiverne, har hatt et betydelig mindre omfang enn forutsatt. Det ble påpekt at eksisterende ettersynsvirksomhet var lav i mange av landets kommuner, og i hovedsak konsentrert om små og mellomstore arbeidsgivere. På bakgrunn av bl.a. Riksrevisjonens antegnelser og skatteetatens egne erfaringer, har en overføring av det administrative ansvaret for fellesinnkrevingen fra kommunene til staten vært vurdert tidligere.
En styringsgruppe nedsatt med grunnlag i kongelig resolusjon av 8. januar 1991 avga 7. januar 1993 NOU 1993:1 Reorganisering av skatte- og avgiftsadministrasjonen. Styringsgruppen delte seg i et flertall som mente skatteinnkrevingen fortsatt skulle være et kommunalt anliggende, og et mindretall som ville overføre det administrative ansvaret til staten. Flertallet mente svakhetene ved fellesinnkrevingen kunne avbøtes ved utøvelse av en sterkere faglig styring fra statens side. En samlet styringsgruppe foreslo imidlertid å overføre arbeidsgiverkontrollen til staten. I St.prp. nr. 44 (1993-94) En felles skatte-, avgifts- og tolletat ble det blant annet foreslått at arbeidsgiverkontrollen knyttet til fastsettingen ble overført til staten, mens fellesinnkrevingen fortsatt skulle være en kommunal oppgave. Forslaget om å overføre arbeidsgiverkontrollen til staten fikk imidlertid ikke flertall i Stortinget, jf. Innst.S. nr. 24 (1994-95).
I St.prp. nr. 41 (1995-96) Om organisering av den statlige innbetalings- og innkrevingsfunksjon for skatter og avgifter mv. ble det på nytt foreslått å overføre arbeidsgiverkontrollen knyttet til fastsettingen til staten, men å beholde den kommunale skatteinnkrevingen. Det ble også foreslått å avhjelpe svakhetene ved fellesinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen gjennom å opprette en egen avdeling i Skattedirektoratet med faglig styringsansvar for både skattefogdkontorene og skatteoppkreverne. Som et ytterligere tiltak ble skatteoppkreverne som det lokale innkrevingsapparat for skatt og arbeidsgiveravgift til staten, lagt i linje under skattefogdkontorene, som er statens regionale innkrevingsapparat for bl.a. merverdiavgift og arveavgift til staten. Stortinget ga sin tilslutning til denne omorganiseringen som ble iverksatt 1. juli 1997. Forslaget om å overføre arbeidsgiverkontrollen knyttet til fastsettingen fikk imidlertid ikke flertall i Stortinget, jf. Innst.S. nr. 266 (1995-96).
Problemstillinger knyttet til skatteoppkreverfunksjonen har ellers vært behandlet av Stortinget ved flere anledninger det siste tiåret, basert på undersøkelser utført av Riksrevisjonen, senest i forannevnte Innst.S. nr. 106 (2001-2002). I Innst. S. nr. 103 (2000-2001) har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite gitt merknader til Dokument 3:12 (2000-2001) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende innfordring av skatter. Komiteen viser i den forbindelse til at Oppgavefordelingsutvalget har vurdert organiseringen av skatteoppkreverfunksjonen, og legger til grunn at saken vil komme til Stortinget på egnet måte.
I NOU 2000: 22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune anbefalte Oppgavefordelingsutvalget etter en samlet, prinsipiell vurdering at det administrative ansvaret for skatteinnkrevingen overføres fra kommunene til staten, i lys av at dette er oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og forhold, og derfor i sin helhet bør være et statlig ansvar. Utvalget viste i tillegg til at det inntektsutjevnende tilskuddet gjør at kommunenes reelle muligheter til å påvirke eget inntektsgrunnlag gjennom å prioritere innfordring er begrenset. Etter utvalgets mening vil en statliggjøring også legge bedre til rette for å utnytte de muligheter som informasjonsteknologien gir for en mer effektiv fellesinnkreving.
I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling uttalte Regjeringen Stoltenberg at den hadde behov for å vurdere enkelte sider av saken nærmere, og ville komme tilbake med en redegjørelse for Stortinget.
Behov for forbedringer
Basert på undersøkelser fra Riksrevisjonen samt skatteetatens erfaringer som faglig overordnet kan dagens skatteoppkreverfunksjon etter Finansdepartementets vurdering karakteriseres som problematisk på alle tre oppgaveområder:
Kontroll av arbeidsgiverne: Denne oppgaveutøvelsen er kjennetegnet av store forskjeller mellom kommunene mht. prioritering og kompetanse, og derfor mht. til omfanget og kvaliteten av kontrollene. Dette medfører uriktig skatteinngang, forskjellsbehandling av arbeidsgiverne og grunnlag for konkurransevridning. Den stedlige arbeidsgiverkontrollen er således lite tilfredsstillende, noe som er alvorlig fordi det dreier seg om kontroll med statens viktigste skattegrunnlag (lønn). Betydningen av god arbeidsgiverkontroll har økt etter innføringen av forhåndsutfylte selvangivelser. Videre skjer denne oppgaveutøvelsen til dels ukoordinert med skatteetaten, som også utfører kontroll av arbeidsgiverne (i deres egenskap av næringsdrivende). Dette er uheldig både for myndighetene og arbeidsgiverne. Tiltak med felles kontrollplaner er nødvendig, men ikke tilstrekkelig fordi det er avhengig av kommunenes oppfølging.
Innkreving av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift: Det faktum at ca. 99 pst. av fastsatte skatter og avgifter blir innbetalt skyldes i stor grad statens (lovgiverens) utforming av innbetalingssystemer, som stimulerer til frivillig innbetaling. Bl.a. er skattetrekkordningen straffesanksjonert. Skatteoppkrevernes innfordringsarbeid (tvangsinnkrevingen) er derimot mindre tilfredsstillende. Det kjennetegnes av store forskjeller mellom kommunene mht. prioritering og kompetanse, og derfor mht. om innfordringstiltak iverksettes og hvilken type tiltak som iversettes. Også dette medfører uriktig skatteinngang, forskjellsbehandling av skattyterne og grunnlag for konkurransevridning i næringslivet. I tillegg skjer denne innfordringen parallelt med, men uavhengig av (og dermed i konkurranse med) statens innfordring, bl.a. av merverdiavgift. Dette er ressursbelastende både for det offentlige som kreditor og for de private debitorer.
Føring av skatteregnskapet: Konsekvensen av at denne oppgaven er lagt til de kommunale skatteoppkreverne er at det er hele 434 driftsenheter som har ansvar for føring av landets skatteregnskap. Med 434 regnskapsførere og flere innviklede fordelingssystemer er skatteregnskapet et svært komplekst regnskapssystem. En slik løsning er klart uhensiktsmessig og kostnadsdrivende både for drift og videreutvikling av skatteregnskapet. En fortsatt organisering med 434 driftsenheter har derfor uheldige bindinger for det pågående, store arbeidet med å modernisere skatteregnskapet.
Det foreligger med andre ord betydelige utfordringer knyttet til skatteoppkreverfunksjonen, og det er nødvendig med tiltak for å sikre at funksjonen ivaretas på en bedre måte enn i dag.
ECON Senter for økonomisk analyse har på oppdrag fra Finansdepartementet vurdert dagens kommunale skatteoppkreverfunksjon opp mot en alternativ statlig organisering av funksjonen (Rapport 62/01). ECON, som drøfter alternativene ut fra kriterier som kvalitet, effektivitet, likebehandling, rettssikkerhet nærhet, kompetanse, distriktshensyn, kommunalt selvstyre, brukervennlighet, styring, teknologi og administrativ ressurbruk, mener at de fleste hensyn taler for at funksjonen bør statliggjøres.
Behov for utredning
Departementet mener at det må foretas ytterligere utredninger før det kan tas stilling til spørsmålet om framtidig organisering av skatteoppkreverfunksjonen.
For det første oppfattes den nåværende kommunale løsning å ha lokale fordeler. En av de reelle fordeler er at det faglige økonomimiljø i ellers små kommuneadministrasjoner holdes bedre oppe ved at kommunene også har skatteoppkreverfunksjonen. Et spørsmål blir hvordan en kan løse dette ved en eventuell statsovertakelse.
For det andre bør alternativer til statsovertakelse være vurdert før konklusjonen trekkes. En tenkt statsløsning må kunne sammenlignes med en fortsatt kommunal løsning basert på gjennomførbare bedringstiltak. Det kan tenkes mer styringspregede enkelttiltak fra skatteetaten overfor de kommunale skatteoppkreverne, eller endog statlig instruks som er bindende for hele kommunen, også det folkevalgte kommunestyre, i prioriteringen (ressurstildeling mv.) og styringen av skatteoppkreverfunksjonen. Det bør vurderes om slike tiltak er hensiktsmessige.
For det tredje bør det skisseres nærmere hva en eventuell statsovertakelse vil innebære av konkrete løsninger. Viktige spørsmål om utforming av kontorstruktur og personalmessige forhold må dessuten løses.
Finansdepartementet vil derfor, som ledd i Regjeringens arbeid for modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor, gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring i skatteinnfordringen og tilhørende kontrollvirksomhet. Slike tiltak vurderes både i forhold til en videreføring av dagens kommunale løsning, og ved en statlig overtakelse av ansvaret for oppgaven. I utredningen kartlegges konsekvensene for skattyterne, kommunene og staten av ulike alternativer. Et underliggende formål med utredningsarbeidet er å tilstrebe enighet om situasjonsbeskrivelse og virkelighetsoppfatning, herunder om betingelsene for å gjøre sammenligninger. Utredningen bør også inkludere vurderinger av skatteinnkrevingen i Sverige og Danmark. Kommunesektoren og berørte departementer inviteres til å delta i arbeidet med utredningen, likeså relevante tjenestemannsorganisasjoner.
Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Post 01 Driftsutgifter
Stortinget ga i forbindelse med salderingen av 2002-budsjettet Regjeringen en fullmakt til å redusere departementenes drifts- og investeringsutgifter med 65 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon av bevilgningen på kapittel 2309. Denne innsparingen er nå fordelt på departement, jf. omtale avsnitt 1.3 og vedlegg 1. Midlene er på denne bakgrunn tilbakeført til kapittel 2309 som dermed er økt med 65 mill. kroner.
Det var avsatt en reserve på 200 mill. kroner på kapittel 2309 for å dekke kompensasjon til frivillige organisasjoner for innføring av merverdiavgift på tjenester. Det foreslås i denne proposisjonen å innføre en refusjonsordning. På denne bakgrunn er bevilgningene under kapitlene 1618 og 1632 økt tilsvarende den foreslåtte refusjonen. Som motpost for denne bevilgningsøkningen er reserven på 200 mill. kroner tatt ut fra kap. 2309 og bevilgningen isolert sett redusert tilsvarende.
Det var i saldert budsjett avsatt reserver for å dekke inntektsoppgjør innenfor en ramme på 4 ¼ prosent inntektsvekst fra 2001 til 2002. På bakgrunn av at rammene for oppgjørene i privat sektor er blitt høyere enn tidligere lagt til grunn, er rammene for inntektsoppgjør der staten er part økt med knapt ¾ prosentenhet. For å ha tilstrekkelig reserver for å dekke vårens inntektsoppgjør innenfor den økte rammen, samt ha tilstrekkelige reserver for tilleggsbevilgninger 2. halvår, foreslås bevilgningen på kapittel 2309 isolert sett økt med 1 024 mill. kroner. Det er noe lavere enn den isolerte effekten av høyere lønnsvekst for statsansatte og regulering av grunnbeløpet i folketrygden med knapt ¾ prosent skulle tilsi. Samlet sett innebærer dermed dette en redusert reserve for å fremme tilleggsbevilgninger i 2. halvår.
Ved at kapittel 2309 allerede er økt med 65 mill. kroner ved fordeling av innsparingsfullmakten, jf. vedlegg 1, foreslås bevilgningen samlet sett økt med 823,7 mill. kroner netto i denne proposisjonen.
Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
Post 29 Ymse
Det ble 3. oktober 2001 inngått forlik mellom bobestyreren i Anders Jahres dødsbo, advokat Even Wahr-Hansen, og to av boets utenlandske motparter, Lazard Bank og Lord Kindersley. Avtalen var betinget av flere spesifiserte etterfølgende godkjennelser. En av godkjennelsene gjaldt statlig garantistillelse for forutsatte skadesløserklæringer fra boet overfor de to motparter. Samtykke til å stille slik garanti ble gitt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 17 (2001-02). De øvrige godkjennelser er også gitt som forutsatt, og avtalen er gjennomført ved innbetaling av de avtalefestede beløp.
Siden høsten 1994 hadde arbeidet i Jahre-boet vært finansiert ved lån fra staten med trekk over kap. 475, Bobehandling, post 21, Spesielle driftsutgifter. Boet har tilbakebetalt lånet med renter, og vil heretter være selvfinansierende med en kapital på i størrelsesorden 200 mill. kroner. Kap. 475 er ikke noe ordinært lånekapittel på statsbudsjettet. En foreslår derfor at tilbakebetalingen på om lag 175 mill. kroner krediteres kap. 5309, Tilfeldige inntekter, post 29, Ymse.
Tilbakeføring fra Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen
Under Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen, som var åpen for tilsagn i perioden 1994-1998, ble det stilt til rådighet EUR 500 mill. 1 i tilskudd og rentesubsidier til støtte for en låneportefølje på i alt EUR 1 500 mill. med en beregnet nåverdi på EUR 160 mill. Den totale støtten var dermed anslått til EUR 660 mill. De totale funding kostnader ble dekket over perioden 1994-1998 med et beløp på EUR 595 mill. P.g.a bortfall av enkelte prosjekter, besparelser ved gjennomføring av andre, samt avkastning på Låne- og tilskuddsordningens likviditet, er det oppstått et likviditetsoverskudd på ordningen. Denne tilbakeføres nå til bidragsyterne i overensstemmelse med den senest vedtatte fordelingsnøkkel for ordningen.
Per 31. desember 2001 var Låne- og tilskuddsordningens likviditet: | EUR 168 963 736 |
Est. max. utestående betalingsforpliktelser i form av tilskudd: | EUR 106 940 000 |
Est. max. utestående betalingsforpliktelser i form av rentesubsidier: | +EUR 9 000 000 |
Est. max. utestående betalingsforpliktelser totalt: | -EUR 115 940 000 |
Est. likviditetsoverskudd: | EUR 52 023 736 |
Styringskomiteen for Låne- og tilskuddsordningen vedtok 16.11.2001 tilbakeføring av overskuddslikviditet i 3 transjer med EUR 25 mill. som første transje i april 2002. Norges andel av tilbakeføringen er 20,16 pst., d.v.s. EUR 4 970 339,53,- 2. Neste transje på ca. EUR 25 mill. er planlagt for oktober 2002. Størrelsen på tredje og siste transje vil bli bestemt av ytterligere renteinntekter på likviditeten samt av eventuelle bortfall eller besparelser på enkelte prosjekt, som ennå ikke har påbegynt fysisk gjennomføring.
Tilbakebetalinger i forbindelse med Jahre-boet og Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen medfører at anslaget for inntekter under kapittel 5309 Tilfeldige utgifter samlet sett foreslås økt med 220 mill. kroner.
3.16 Forsvarsdepartementet
Som beskrevet i St.prp. nr. 39 (2001-2002) har USA formelt anmodet Norge om å stille med fire F-16 kampfly til operasjon «Enduring Freedom». Norge har besvart henvendelsen positivt, og er i ferd med å forberede en deployering til Manas i Kirgisistan fra senhøsten 2002. Engasjementet er en felles deployering med Danmark og Nederland, som også skal stille med fire fly hver. Etter nye og forbedrede kostnadsberegninger og endringer i kostnadene knyttet til bruk av flyplassen på Manas, er merkostnadene for en deployering av opp til fire F-16 kampfly for seks måneder nå beregnet til 394 mill. kroner. I tillegg kommer utgifter til ammunisjon som er beregnet til 170 mill. kroner. Det må imidlertid understrekes at anslaget for ammunisjonskostnader er svært usikkert.
Det vurderes som ønskelig å videreføre et engasjement i ISAF på eksplosivryddersiden i ytterligere seks måneder ut 2002. Utgiftene er beregnet til 8 mill. kroner. Videre er merkostnader for forlengelse av styrkebidrag (mine/eksplosivryddere) i operasjon «Enduring Freedom» og ISAF, og utlån av 6 feltvogner til USA beregnet til 20,5 mill. kroner. Det er også aktuelt å stille fem norske offiserer til opptrening av en afghansk hær, i første omgang fra omkring 1. juni og ut 2002. Merkostnaden for dette bidraget vil være 2,5 mill. kroner.
Regjeringen vil fremme en proposisjon om de ovennevnte forhold for Stortinget. På grunn av usikkerheten knyttet til deployeringstidspunkt for F-16 flyene, vil en proposisjon ikke bli fremmet før dette er endelig avklart.
Kap. 1700 Forsvarsdepartementet
Fra 15. oktober 2001 er det etablert en stilling som spesialutsending fra Forsvarsdepartementet ved EU-delegasjonen i Brussel. I denne sammenheng foreslås det at bevilgningen på kap. 1700 Forsvarsdepartementet, post 01 Driftsutgifter, reduseres med 2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 101, post 01 og kap. 102, post 01 foreslås økt med tilsvarende beløp, jf. omtale under 3.1. Utenriksdepartementet.
Forslag til endringer i Forsvarets kapittelstruktur
Bakgrunn
Dagens kapittelstruktur for Forsvaret begrenser en effektiv samhandel av transaksjoner på tvers av forsvarsgrener og kapittelgrenser. Dette medfører at horisontal samhandel i stor grad må håndteres ved å fremme proposisjoner med forslag til omgrupperinger i løpet av budsjetterminen. Med horisontal samhandel menes at forholdet mellom primær- og støttevirksomheten ivaretas på tilsvarende måte som i et ordinært kunde- og leverandørforhold. Dette innebærer at midlene prinsipielt gis til primærvirksomheten (kundene) som kjøper varer og tjenester fra støttevirksomheten (leverandøren) Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Dette bidrar til et komplekst og ressurskrevende internregnskap.
I forbindelse med Innst. S. nr. 25 (2000 - 2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999 - 2000) og den påfølgende utarbeidelsen av iverksettingsbrev for FLO våren 2001, ble det satt i gang et arbeid for å vurdere eventuelle behov for endringer i forsvarsbudsjettets kapittelstruktur. Bakgrunnen for å foreta en slik vurdering, var hensynet til innføring av horisontal samhandel. Spørsmålet om kapittelstruktur ble også tatt opp i Forsvarsdepartementets St.prp. nr. 1 (2001 - 2002), hvor det ble orientert om at Forsvarsdepartementet ville vurdere vesentlige endringer i forsvarsbudsjettets kapittelstruktur. Det ble videre informert om at Forsvarsdepartementet ville komme tilbake til saken i 2002.
Forslag til ny kapittelstruktur
I hovedsak foreslås det å dele inn forsvarsbudsjettet i 3 programkategorier etter formål. Det legges opp til færre kapitler (totalt 6). De enkelte kapitler blir som i dag oppdelt i poster. I budsjettproposisjonens omtale av bevilgingsforslagene, vil imidlertid Stortinget få minst like utfyllende informasjon som i dag.
Under et nytt kapittel 1710 Forsvarets militære organisasjon (FMO), jf. nedenfor, vil det på samme måte som tidligere bli en omtale av og oppgitt beløpsstørrelser på forsvarsgrenene, internasjonale operasjoner mv. I motsetning til tidligere år vil det også på investeringssiden bli oppgitt eksakte fordelinger på forsvarsgrenene.
Følgende kapittelstruktur foreslås på utgiftssiden (Inntektssiden vil bli parallell):
a. Programkategori 04.10 Felles utgifter og ledelse
Det etableres ett kapittel 1700 Forsvarsdepartementet. Kapitlet omfatter tidligere kap. 1700 Forsvarsdepartementet, kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak, og deler av kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål.
b. Programkategori 04.20 Militære formål
Det etableres to kapitler: 1710 Forsvarets militære organisasjon (FMO) og 2463 Forsvarsbygg. Kapittel 1710 vil berøre størstedelen av Forsvarets militære virksomhet, og omfatte tidligere kapittel 1720 Felles ledelse og kommandoapparat, 1725 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarets overkommando, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1735 Forsvarets etterretningstjeneste, 1760 Nyanskaffelser, 1792 Norske styrker i utlandet, samt deler av 1795 Kulturelle og allmennyttige formål.
c. Programkategori 04.30 Sivilmilitære formål og tjenester
Kategorien omfatter tre kapitler: 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet, 1790 Kystvakten og 1791 Redningshelikoptertjenesten. Det foreslås ingen endringer i kapittelstrukturen, men kapitlene blir gitt nye numre - henholdsvis 1720, 1730 og 1740.
Vurdering
Regjeringen ønsker å legge forholdene best mulig til rette for en effektiv horisontal samhandel. Viktigheten av dette ble understreket ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 25 (2000 - 2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999 - 2000). Forslaget til omlegging av kapittelstrukturen har således i fremste rekke vært rettet mot de kapitler som i stor grad vil være gjenstand for horisontal samhandel. Dette gjelder i hovedsak kapitler som er listet under kategori b - utgifter under Forsvarets militære organisasjon (FMO).
Følgende kriterier er lagt til grunn ved vurdering av kapittelstrukturen:
Forholdene må legges til rette for reell horisontal samhandel.
Ressursbruken for å håndtere horisontal samhandel må minimaliseres.
Mulighetene for god etatsstyring og oppfølging av Forsvarets militære organisasjon (FMO) må ikke svekkes.
Stortingets behov for god oversikt og informasjon skal ivaretas.
Fristilling av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ved eventuell etablering av forvaltningbedrift mv., må ikke vanskeliggjøres.
Ett stort kapittel under Forsvarets militære organisasjon (FMO) vil skape betydelig større fleksibilitet med hensyn til å kunne prioritere midler på tvers av forsvarsgrenene. Den økonomiske styringsmuligheten blir styrket og man får mer effektiv bruk av statens midler. Forslaget til omlegging er også i tråd med målet om å kunne se Forsvaret mer under ett, som skissert i Innst. S. nr. 25 (2000 - 2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999 - 2000) ved etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) - en felles logistikkorganisasjon.
3.17 Olje- og energidepartementet
Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820)
Post 01 Driftsutgifter
Implementering av EUs vanndirektiv
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider med implementering av EUs vanndirektiv i Norge. For å kunne videreføre arbeidet etter den oppsatte planen, er det nødvendig med tildeling av ekstra midler. NVE deltar i EUs arbeidsgruppe for å utarbeide retningslinjer for å håndtere sterkt modifiserte vannforekomster, som blir viktig i forbindelse med håndtering av kraftutbygde vassdrag. Arbeidet med karakterisering av vannforekomster må starte i 2002. Dette skal gjøres i samarbeid med andre direktorater, men NVE har både kompetanse, og data som blir helt vesentlige i arbeidet, og vil ha en sentral rolle.
Med bakgrunn i arbeidet med EUs vanndirektiv foreslås det å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.
Klareringsmyndighet for energi- og vassdragsforvaltningen
Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste med forskrifter (sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. juli 2001. Det innebærer at alle tidligere delegasjoner til NVE i forbindelse med klareringssaker ikke lenger er gyldige.
Olje- og energidepartementet har delegert klareringsmyndigheten for energi- og vassdragsforvaltningen til NVE. Foruten NVEs egne ansatte norske statsborgere omfatter dette norske statsborgere hos virksomheter innen energi- og vassdragsforvaltning, herunder Statnett og Statkraft, og norske statsborgere ansatt hos leverandører ved sikkerhetsgraderte anskaffelser, jf. sikkerhetsloven, forskrift om personellsikkerhet. Dette innebærer et betydelig merarbeid som ikke lar seg løse med bemanningen NVE har innen fagområdet i dag.
Med bakgrunn i ovennevnte og en gjennomgang av beredskaps- og sikkerhetsarbeidet i NVE, foreslås det å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes inn ved tilsvarende økning i inntektene, jf. kap. 4820, post 01 Gebyr og avgiftsinntekter.
Merutgift som følge av merverdiavgift på tjenester
Det norske meteorologiske instituttet (DNMI) og Norges vassdrags- og energidirektorat har en samarbeidsavtale for å sikre bedre utnyttelse av data og kompetanse hos begge parter for å oppnå en bedre flomvarsling.
NVE betaler DNMI 2,1 mill. kroner per år for overføring av data og produkt, og til dekning av kommunikasjonsutgifter og konsulentutgifter. Som følge av innføringen av merverdiavgift på tjenester per 1. juli 2001 vil NVE få en årlig merutgift på 0,5 mill. kroner knyttet til ovennevnte avtale.
NVE ble kompensert for merutgiften for 2. halvår 2001 (0,25 mill. kroner) i forbindelse med endring av bevilgninger for 2001 under OED, jf. St.prp. nr. 24 (2001-2002). I tråd med ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen for 2002 med 0,5 mill. kroner som følge av merutgifter ved innføring av merverdiavgift på tjenester.
Sammendrag
Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1820, post 01 Driftsutgifter med 4 mill. kroner, fra 209 til 213 mill. kroner.
Post 22 Forbygningsarbeid og oppryddingstiltak, kan overføres
Det er behov for å øke budsjettet under denne posten blant annet for å dekke nødvendige utgifter til det pågående arbeidet på Kirkenæranlegget som ventes ferdigstilt i løpet av 2002. Totalrammen for prosjektet har blitt overskredet på grunn av at det har vært nødvendig med tilførsel av mer stein til erosjonssikring enn først beregnet, samt kommunal innsigelse mot en del av traseen som førte til en noe dyrere løsning. I tillegg har den generelle prisutviklingen vært noe høyere enn opprinnelig antatt.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 1820, post 22 økt med 4 mill. kroner, fra 55,35 til 59,35 mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes inn ved tilsvarende økning i inntektene, jf. kap. 4820, post 40 Forbygningsvirksomhet.
Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
Post 74 Naturgass, kan overføres
I St.prp. nr. 1 (2000-01) ble det foreslått å støtte et større pilotprosjekt, primært knyttet til bygging av gassrør, som skulle bidra til at gass ble gjort tilgjengelig for større brukergrupper. Regjeringen foreslo at pilotprosjektet skulle gjennomføres i Bergens-området, og det ble avsatt 20 mill. kroner til dette formålet i budsjettet for 2001. Forslaget fikk støtte fra stortingsflertallet, og ble skilt ut på egen budsjettpost (kap. 1825, post 74), og ble ikke gjort overførbar slik Regjeringens forslag til bevilgning var (kap. 1825, post 70).
NVE ga i 2001 tilsagn på inntil 20 mill. kroner til Naturgass Vest AS knyttet til prosjektet «Gassrør til Bergen». Det ble utbetalt 1,3 mill. kroner til prosjektet i 2001. Som følge av at budsjettposten ikke var overførbar til 2002 ble gjenværende midler på 18,7 mill. kroner tilbakeført til statskassen ved slutten av 2001.
Naturgass distribueres allerede som CNG (Compressed natural gas) i Bergens-området. Kapasiteten i det eksisterende distribusjonssystemet er knapp, og Naturgass Vest er i ferd med å utvide lavtrykks distribusjonsnett i Bergens-området. Flere løsninger for føring av gass fra Kollsnes til Bergen vurderes. Naturgass Vest har arbeidet med et prosjekt for en gassledning til Bergen. Naturgass Vest har imidlertid utsatt byggingen av røret, og distribusjonsnettet planlegges nå forsynt ved LNG (Liquefied natural gas) inntil det etterspørres tilstrekkelig store volumer gass i Bergens-området til at det vil være lønnsomt å føre gassen fra Kollsnes. I forbindelse med gjenbevilgning av midlene foreslås det derfor at bevilgningen knyttes opp mot etablering av infrastruktur for distribusjon av naturgass.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås 18,7 mill. kroner gjenbevilget i 2002 og at posten gjøres overførbar.
Kap. 1827 Miljøvennlig gassteknologi
Post 70 (Ny) Tilskudd, kan overføres
I Sem-erklæringen har Regjeringspartiene varslet at en vil arbeide med å etablere et samarbeidsprogram for gasskraftverk med CO2-håndtering. Gassteknologiutvalget har bl.a. vurdert dette spørsmålet og foreslår en bred satsing med fokus på forskning og utvikling i årene fremover.
På denne bakgrunn ønsker Regjeringen å styrke satsingen knyttet til forskning og utvikling av gasskraftverk med CO2-håndtering allerede i 2002-budsjettet. Det vises også til den pågående dialogen og samarbeidet med bransjen om en realisering av pilotanlegg for gasskraftverk med CO2-håndtering.
Det foreslås en bevilgning i 2002 på 25 mill. kroner under nytt kap. 1827 Miljøvennlig gassteknologi, ny post 70 Tilskudd. Midlene skal nyttes til utvikling av en framtidsrettet teknologi for gasskraftverk med CO2-håndtering i samarbeid med bransjen.
Regjeringen vil prioritere videre forskning på gasskraftteknologi og utvikling av et pilotprosjekt for CO2-håndtering. Det vil bli aktuelt med ytterligere bevilgninger og tilsagnsfullmakt i budsjettet for 2003.
Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av Gassteknologiutvalgets innstilling i den kommende gassmeldingen.
Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)
Tabell 3.6 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (i mill. kroner)
Kap./post/underpost | Saldertbudsjett 2002 | Forslag til ny bevilgning for 2002 | Endring | |
Kap. 2440 | ||||
22 | Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning | 140 | 90 | -50 |
30 | Investeringer | 15 300 | 14 300 | - 1 000 |
50 | Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond | 600 | 700 | 100 |
Sum kap. 2440 | 16 040 | 15 090 | - 950 | |
Kap. 5440 | ||||
24.01 | Driftsinntekter | 110 400 | 107 800 | -2 600 |
24.02 | Driftsutgifter | -17 600 | - 16 900 | 700 |
24.03 | Lete- og feltutviklingsutgifter | -1 500 | - 1 200 | 300 |
24.04 | Avskrivninger | -17 600 | - 14 700 | 2 900 |
24.05 | Renter | -7 000 | - 6 500 | 500 |
24 | Driftsresultat | 66 700 | 68 500 | 1 800 |
30 | Avskrivninger | 17 600 | 14 700 | -2 900 |
80 | Renter | 7 000 | 6 500 | - 500 |
Sum kap. 5440 | 91 300 | 89 700 | - 1 600 | |
Kontantstrømmen til SDØE: | ||||
Innbetalinger | 110 400 | 107 800 | -2 600 | |
Utbetalinger | 35 140 | 33 190 | -1 950 | |
Netto kontantstrøm fra SDØE | 75 260 | 74 610 | -650 |
Det har vært foretatt et salg av om lag 6,5 pst. av SDØE til Norsk Hydro og andre selskaper slik Stortinget vedtok 26. april 2001, jf. Innst. S. nr. 198 (2000-2001). Dette har det ikke vært tatt hensyn til i tidligere budsjett, og forslagene til nye bevilgninger vil derfor innebære en nedjustering som følge av salget. Pro et contra-oppgjøret knyttet til dette salget er ikke ferdigstilt, og vi vil komme tilbake til dette i forbindelse med endelig budsjettering av salgsoppgjøret senere i år.
Kap. 2440, post 22 Fjerningsutgifter er redusert med 50 mill. kroner, fra 140 til 90 mill. kroner. Reduksjonen skyldes en generell nedjustering av fjerningsutgifter for avsluttede felt.
Anslagene for investeringer under kap. 2440, post 30 er redusert med 1 000 mill. kroner, fra 15 300 til 14 300 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak nedsalget på om lag 6,5 pst. Reduksjonen som følge av nedsalget motvirkes noe av en generell økning i investeringskostnadene på norsk kontinentalsokkel, fremskyndingen av Snøhvit og at investeringskostnader til bygging av NGL-anlegg på Kollsnes ikke har vært med i tidligere budsjettanslag.
Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440, post 50 er økt med 100 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for 2001. Økningen er et resultat av en markant tilstramning i forsikringsmarkedet. Etter terrorangrepet på World Trade Center i New York kollapset deler av forsikringsmarkedet. Dette fikk en umiddelbar effekt på tegning av «nye» byggeforsikringer.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.01 Driftsinntekter er redusert med 2 600 mill. kroner, fra 110 400 til 107 800 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak salget av om lag 6,5 pst. Denne reduksjonen blir delvis oppveid av høyere oljepriser og en styrket dollarkurs i forhold til tidligere antagelser. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 200 kroner per fat i forhold til 185 kroner per fat i saldert budsjett for 2002.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.02 Driftsutgifter er redusert med 700 mill. kroner, fra 17 600 til 16 900 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak nedsalget på om lag 6,5 pst.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.03 Lete- og feltutviklingsutgifter er redusert med 300 mill. kroner, fra 1 500 til 1 200 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak nedsalget på om lag 6,5 pst.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.04 og post 30 Avskrivninger er redusert med 2 900 mill. kroner, fra 17 600 til 14 700 mill. kroner. Reduksjonen har hovedsakelig sammenheng med nedsalget på om lag 6,5 pst., samt endret avskrivningsgrunnlag for noen prosjekter og lavere avskrivninger i enkelte prosjekter enn antatt i saldert budsjett.
Anslaget under kap. 5440, underpost 24.05 og post 80 Renter er redusert med 500 mill. kroner, fra 7 000 til 6 500 mill. kroner. Dette skyldes salget av SDØE-andeler.
Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440, post 24 Driftsresultat er økt med 1 800 mill. kroner, fra 66 700 til 68 500 mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE er redusert fra 75 260 til 74 610 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 650 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.
Kap. 2490 NVE Anlegg (jf. kap 5490)
Post 24 Driftsresultat
NVE har foretatt en ny gjennomgang av budsjettet for NVE Anlegg for 2002. Ved avslutning av regnskapet for 2001 ble det gjort en avsetning til reguleringsfondet (underpost 24.5) på om lag 3,5 mill. kroner. Det anses dermed ikke behov for å budsjettere avsetning til reguleringsfondet i 2002. Olje- og energidepartementet foreslår derfor å redusere avsetningen til reguleringsfondet for 2002 med 2 mill. kroner. Driftsresultatet endres dermed fra 5,3 til 3,3 mill. kroner.
Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)
Post 01 Gebyr- og avgiftsinntekter
Økte utgifter knyttet til NVEs beredskaps- og sikkerhetsarbeid under kap. 1820, post 01 øker beregningsgrunnlaget for innkreving av gebyr- og avgiftsinntekter tilsvarende. På bakgrunn av dette oppjusteres anslaget på gebyr- og avgiftsinntekter med 1,5 mill. kroner, fra 12,7 til 14,2 mill. kroner, jf. kap. 1820, post 01.
Post 40 Forbygningsvirksomhet
På bakgrunn av avsluttet regnskap for 2001 og en gjennomgang av budsjettet for 2002, oppjusteres anslaget for innbetaling av distriktsandeler. Posten foreslås oppjustert med 4 mill. kroner, fra 12 til 16 mill. kroner, jf. kap. 1820, post 22.
Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet
Post 70 (Ny) Garantiprovisjon, Statnett SF
Regjeringen foreslår å innføre en garantipremie på Statnett SFs lån, med virkning fra 1. juli 2002. Bakgrunnen for forslaget er nærmere omtalt under kap. 3961, post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF.
Regjeringen legger til grunn at garantipremien skal nøytralisere foretakets fordel av statsgarantien i statsforetaksloven. Det er usikkerhet knyttet til størrelsen på Statnetts fordel, og det er sannsynlig at den er mindre enn for Statkraft. For siste halvår av 2002 finner Regjeringen det likevel hensiktsmessig at garantipremien for Statnett SF settes lik den garantipremien som foreslås for Statkraft SF. Dette innebærer et påslag på 0,6 pst. på eksisterende låneportefølje, samt på nye lån med løpetid inntil 7 år. På nye lån med løpetid over 7 år foreslås det en garantipremie på 1 pst.
Regjeringen vil komme tilbake med et forslag om utformingen av garantier, samt nye garantipremier som vil gjelde fra 1. januar 2003 for lån som er opptatt på basis av statsforetakslovens gjeldende garantibestemmelser.
På bakgrunn av eksisterende låneportefølje og forventet vekst i inneværende år er premieinntektene fra Statnett SF for 2. halvår 2002 anslått til 20 mill. kroner.
Kap. 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet
Post 80 Renter, Statnett SF
I St.prp. nr. 1 (2001-02) ble det budsjettert med 87 mill. kroner i renteinntekter fra Statnett SF i 2002. Renteinntektene under denne posten er knyttet til Statnetts serielån, som per 1.1.2002 hadde en saldo på 1 200,6 mill. kroner. Renteinntektene knyttet til dette lånet beregnes med utgangspunkt i renten på ulike statspapirer.
Lånet er delt opp i flere transjer/avdrag som hver for seg knyttes opp mot et statspapir med en bestemt løpetid og kupongrente. Det er opp til Statnett å avgjøre hvilket statspapir den enkelte transjen skal knyttes til.
Usikkerhet rundt Statnetts valg av statspapir og størrelsen på den tilhørende kupongrenten, gjør det vanskelig å gi gode anslag ved budsjetteringstidspunktet. Per i dag anslås renteinntektene for 2002 til 79 mill. kroner, det vil si 8 mill. kroner lavere enn tidligere budsjettert.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen for 2002 med 8 mill. kroner, fra 87 til 79 mill. kroner. Det understrekes at det fremdeles er knyttet usikkerhet til dette anslaget.
Kap. 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet
Post 80 Utbytte, Statnett SF
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det budsjettert med 80 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF til utbetaling i 2002 for regnskapsåret 2001. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av Statnetts foretaksmøte våren 2002 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2001.
Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2001 ble 341 mill. kroner. For regnskapsåret 2001 settes utbyttet til 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002). På denne bakgrunn oppjusteres utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2001 med 90 mill. kroner, fra 80 til 170 mill. kroner som utgjør om lag 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt.
Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA
Post 80 Utbytte
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det budsjettert med 4 600 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i 2002 for regnskapsåret 2001. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av ordinær generalforsamling våren 2002 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2001.
Konsernets årsoverskudd for 2001 korrigert for engangseffekter ble 15 145 mill. kroner. I prospektet for børsnoteringen av Statoil står det at styret har til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til US GAAP. I et enkelt år kan hensynet til å bevare selskapets finansielle handlefrihet medføre at utbyttet utgjør en lavere andel enn 45 pst. av årsoverskuddet eller en høyere andel enn 50 pst. Et eventuelt avvik vil være basert på en vurdering av olje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapets kontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner.
På denne bakgrunn foreslo styret i Statoil et utbytte på 2,85 kroner per aksje for regnskapsåret 2001. Dette utgjør om lag 41 pst. av årsoverskuddet etter korrigering for engangseffekter. Endelig vedtak om utbytte fattes på generalforsamlingen i mai 2002. Den norske stat eier 1 770 168 598 aksjer i Statoil. Forutsatt generalforsamlingens godkjennelse blir utbytte fra statens aksjer i Statoil 5 045 mill. kroner.
På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2001 med 445 mill. kroner, fra 4 600 til 5 045 mill. kroner.
Energigjenvinning
Det vises til Innst. S. nr. 325 (2000-2001):
«Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med energimeldingen ba Regjeringen fremme forslag om incentiver som kan øke energigjenvinning i industrien.
Eramet Norway A/S, Tinfoss Jernverk A/S og Elkem A/S har overfor Olje- og energidepartementet kommet med slike forslag, som kan utløse investeringer i store gjenvinningsanlegg. Modellen bygger på at dagens avgiftsfritak videreføres. De omtalte investeringer kan skaffe betydelige energimengder uten miljøkostnader og uten at det må gis offentlige bevilgninger.
Komiteen ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 vurdere en modell som stimulerer investeringer i prosjekter av den typen de nevnte bedriftene har planer for».
Det vises videre til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002):
«Eramet Norway A/S, Tinfoss Jernverk A/S og Elkem A/S har planer om større investeringer til gjenvinningsanlegg i Sauda. I merknadene til Revidert nasjonalbudsjett ba finanskomiteen om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002, vurderte en modell som stimulerer investeringer i prosjekter av den typen de nevnte bedriftene har planer for.
Det foreligger ingen slike vurderinger i budsjettforslaget fra Regjeringen Stoltenberg. Det har ikke vært mulig for Regjeringen å gjennomføre slike vurderinger før denne proposisjonen ble lagt fram. Regjeringen vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett vurdere ulike insentiver som stimulerer investeringer av denne typen».
Regjeringen har med bakgrunn i forslaget over vurdert virkemiddelbruken overfor energigjenvinning i industrien.
Regjeringen anser spillvarme fra industrien som en viktig energikilde, og energigjenvinning er et tiltak som hører innunder den miljøvennlige omleggingen av energiforsyningen. Stortinget har stilt seg bak målene for energiomleggingen som er:
økt bruk av vannbåren varme basert på spillvarme, nye fornybare energikilder og varmepumper
økt produksjon av vindkraft
økt anvendelse av naturgass
forbruksreduksjon.
Den helhetlige strategien for energiomleggingen er skissert i Energimeldingen, St.meld. nr. 29 (1998-99) og i Ot.prp. nr. 35 (2000-2001), i forbindelse med opprettelsen av Energifondet og Enova SF. Et vesentlige punkt i strategien er å benytte seg av markedsbaserte virkemidler. Det vil blant annet innebære å la ulike teknologier og tiltak konkurrere om midlene som er tilgjengelige i Energifondet. Enova SF er opprettet for å ivareta målene og utforme nødvendige virkemidler for omleggingen. Enovas kompetanse vil være å vurdere ulike tiltak og prosjekter opp mot hverandre, og å støtte de som mest effektivt bidrar til omleggingen. En robust og langsiktig omlegging avhenger av at Enova får anledning til å se alle tiltak under ett og styre mot de omleggingene som gir de beste resultatene.
Økt bruk av miljøvennlige energikilder og reduksjon i energibruken har vært prioriterte satsinger i lang tid, og det finnes allerede etablerte virkemidler som bygger opp under denne satsingen.
Ett eksempel er fritaket for forbruksavgift på elektrisk kraft (elavgift) for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg. Fritaket innebærer at eiere av energigjenvinningsanlegg selger kraften de produserer direkte til avgiftspliktige sluttbrukere. Sluttbrukerne vil være villig til å betale en merpris for denne kraften fordi den ikke er pålagt avgift. For sluttbrukerne vil det lønne seg å kjøpe slik kraft inntil merprisen tilsvarer størrelsen på elavgiften. For eierne av energigjenvinningsanleggene innebærer dette at de kan oppnå en merpris på den kraften de leverer opp i mot størrelsen på elavgiften. For 2002 tilsvarer dette 9,3 øre per kWh. Dette fritaket innebærer dermed en indirekte støtte til eiere av energigjenvinningsanlegg på 9,3 øre per kWh kraft som leveres. Til sammenligning mottar for eksempel produsenter av vindkraft en støtte tilsvarende halvparten av elavgiften, 4,65 øre per kWh.
Regjeringen går inn for å videreføre dagens ordning med fritak for elavgift for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg. Andre tiltak må ses i sammenheng med den helhetlige strategien for energiomleggingen som Stortinget har stilt seg bak. Regjeringen mener derfor at det er opp til Enova å vurdere nye støttetiltak knyttet til energigjenvinning på lik linje med andre tiltak som hører innunder energiomleggingen.
Investeringer i vindkraftanlegg, bioenergianlegg, varmepumper, fjernvarmeanlegg, mikro- og minivannkraftverk, tidevannanlegg, distribusjonsnett for naturgass, solenergianlegg og geovarmeanlegg er i dag fritatt for investeringsavgift. Fra 1. oktober 2002 bortfaller investeringsavgiften i sin helhet. I den grad investeringer i energigjenvinningsanlegg som produserer elektrisk kraft ikke er omfattet av eksisterende fritak, kan avviklingen av investeringsavgiften bidra til å styrke økonomien i slike anlegg på lik linje med investeringer i annen miljøvennlig energiproduksjon.
Fotnoter
Tilskuddet ble opprinnelig gitt i ECU, men er nå konvertert til EURO.
Egentlig EUR 5 040 000,- men med fradrag for EUR 69 660,47 som er Norges andel av EUR 73 634,16, som Låne- og tilskuddsordningen har forskuttert for sekretariatsdriften for den nye Finansieringsordning under EØS-avtalen.