1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammene for finanspolitikken

Statsbudsjettet for 2004 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 50,7 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og den økonomiske utviklingen viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets inntekter og utgifter.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2003 anslås nå til 48,1 mrd. kroner. Det er knappe 8 mrd. kroner høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Om lag halvparten av denne budsjettsvekkelsen i 2003 har sammenheng med lavere skatte- og avgiftsinngang. I tillegg er det økte utgifter, blant annet under folketrygden.

Regnskapsinformasjonen for 2003 trekker i retning av at også skatte- og avgiftsanslagene for 2004 justeres ned. Sammenliknet med saldert budsjett bidrar nye anslag for skatter, avgifter, dagpenger og renter til å øke statsbudsjettets strukturelle, oljekorrigerte underskudd med 4½ mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med at lav prisvekst i inneværende år bl.a. bidrar til å bremse veksten i momsinnbetalingene. Lavere lønnsvekst enn tidligere anslått trekker også i retning av at skatteinngangen blir noe lavere enn tidligere forutsatt.

Regjeringens forslag til bevilgningsendringer for 2004 innebærer at anslagsendringer knyttet til skatteinntekter, dagpenger og renter ikke dekkes inn ved budsjettiltak. Andre anslagsendringer og forslag til økte utgifter og reduserte inntekter er derimot dekket inn. Forslagene innebærer dermed et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 55,2 mrd. kroner, som er en økning på rundt 5¾ mrd. 2004-kroner fra 2003. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør underskuddet 4,2 pst. Samlet sett virker den foreslåtte budsjettpolitikken for 2004 om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten, og støtter opp under en balansert utvikling i norsk økonomi framover.

I forbindelse med denne proposisjonen fremmer Regjeringen forslag om netto økte utgifter på 1,4 mrd. kroner, mens forslagene på inntektssiden innebærer om lag tilsvarende økte inntekter. Bevilgningsendringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er da holdt utenom.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 ¼ pst. sammenliknet med regnskap for 2003. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok for 2004-budsjettet ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 2 pst.

I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsregler, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forlagene til bevilgningsendringer under de enkelte departementene.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Sett bort fra forslag om bevilgningsendringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det i denne proposisjonen forslag om økte utgifter på 1 400 mill. kroner. I tillegg er det vedtatt i Stortinget eller fremmet forslag for Stortinget om økte utgifter på til sammen 48 mill. kroner. Dette gjelder blant annet 29 mill. kroner til tiltak for å begrense skadevirkningene av en mulig pandemisk influensa (fuglevirus) og strakstiltak for pionerdykkerne i Nordsjøen. De økte utgiftene på 1 448 mill. kroner motsvares av forslag om økte inntekter på 1 448 mill. kroner.

Utover disse bevilgningsendringene foreslås det til sammen 49 mill. kroner i økte bevilgninger på utgiftsposter som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette gjelder redusert anslag for dagpengeutbetalingene med 170 mill. kroner, økt tilskudd til gjeldsslette til kommunesektoren på til sammen 182 mill. kroner i tilknytning til den statlige overtakelsen av barne- og familievernet, rusomsorgen og spesialisthelsetjenesten, og forslag om økte avsetninger til feriepenger og arbeidsgiveravgift i forbindelse med nettobudsjettering av statlige høyskoler med 37 mill. kroner. På inntektssiden foreslås det reduserte renteinntekter på til sammen 1 257 mill. kroner.

Forslaget om innføring av el-avgift fra 1. juli innebærer at kommunesektoren og statlige virksomheter kompenseres for merutgifter på til sammen 367,5 mill. kroner, som motsvares av tilsvarende økte avgiftsinntekter. Dette inngår heller ikke i tallene for utgifts- og inntektsøkninger på om lag 1,4 mrd. kroner nevnt ovenfor.

Samlet foreslås det i denne proposisjonen netto økte utgifter på 1 816 mill. kroner og netto økte inntekter på 558 mill. kroner. Dette inkluderer ikke lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten.

I tabell 1.1 vises enkelte av bevilgningsendringene som til sammen utgjør om lag 1,4 mrd. kroner på utgifts- og inntektssiden.

Endringene på utgiftssiden i denne proposisjonen er i hovedsak knyttet til nye anslag for de regelstyrte stønadsordningene i folketrygden (utenom dagpenger) på til sammen knapt 3,2 mrd. kroner. Når det tas hensyn til nye tiltak, foreslås det samlet sett økte utgifter i folketrygdens stønader på 3,0 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Av dette utgjør sykepenger nær 1,5 mrd. kroner og uførepensjon knapt 1,2 mrd. kroner.

Forholdene i enkelte land gjør uttransportering av personer som har fått avslått søknad om opphold vanskeligere, og utgiftene til drift av mottak foreslås derfor økt med vel 200 mill. kroner. Nye opplysninger innebærer dessuten at utgiftene til stipend i Statens lånekasse for utdanning øker med om lag 340 mill. kroner, mens rentestøtten i Lånekassen reduseres med 209 mill. kroner. Som følge av redusert rentenivå settes rentekompensasjonen til kommunesektoren knyttet til skoleanlegg, omsorgsboliger og sykehjemsplasser, ned med til sammen 210 mill. kroner. Utgiftene til Statens Pensjonskasse anslås redusert med 412 mill. kroner, noe som blant annet må ses i sammenheng at regnskapstallene for 2003 viste lavere utgiftsnivå enn antatt. Det foreslås også reduserte bevilgninger til barskogvern på 102 mill. kroner som følge av at erstatningsutbetalinger forskyves til senere år.

Det foreslås bevilget til sammen 284 mill. kroner til kompensasjon og andre tiltak for pionérdykkerne i Nordsjøen. Videre foreslås det økte bevilgninger til politiet på 100 mill. kroner og 100 mill. kroner til helseforetakene i tilknytning til overføringen av ansvaret for rusomsorgen.

I 2006 vil det være 100 år siden HM Kong Haakon og HM Dronning Maud ble kronet. Kroningen fant sted i Nidaros domkirke. I anledning kroningsjubileet foreslår Regjeringen at det etableres en permanent riksregalieutstilling i Erkebispegården i Trondheim, der regaliene vil inngå i en fast utstilling for publikum. Regjeringen foreslår også at det oppføres et nybygg ved Vestfrontplassen ved Nidaros Domkirke, som skal betjene de mange tusen besøkende til Domkirken hvert år.

Reserveavsetningen under ymseposten skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Posten foreslås redusert med om lag 845 mill. kroner i forhold til bevilgningen i saldert budsjett. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at lønnsveksten er nedjustert fra 4 pst. i Nasjonalbudsjettet 2004 til 3¾ pst. i Revidert nasjonalbudsjett. Lavere lønnsvekst reduserer statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene.

Økte utbyttebetalinger, særlig fra Telenor og Posten, gir økte inntekter på til sammen vel 400 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Videre tilbakeføres det 300 mill. kroner til statsbudsjettet fra tidligere verftsstøtteordning, mens inntektene fra rettsgebyr mv. øker med knapt 300 mill. kroner, dels som følge av økte gebyrsatser og dels som følge av nye anslag.

For å stimulere til utvikling av miljøvennlig gassteknologi, herunder teknologier for gasskraft med CO₂-håndtering, foreslås det opprettet et eget fond med 2 mrd. kroner i fondskapital. Det foreslås også å øke fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner. Lånerammen for Helseforetakene foreslås økt med 750 mill. kroner.

Det fremmes også forslag om mindre justeringer i skatte- og avgiftsreglene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004, herunder omlegging av el-avgiften, grunnavgiften på engangsemballasje, og sluttbehandlingsavgiften på avfall.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 3 i denne proposisjonen.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter og avgifter, samt renter på statens gjeld og kontantbeholdning fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

I det salderte budsjettet for 2004 som Stortinget vedtok i fjor høst, var det oljekorrigerte underskuddet anslått til 67,8 mrd. kroner.

De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, gjør at anslag på regnskap for 2004 viser et oljekorrigert underskudd på 68,0 mrd. kroner.

Nye anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 0,7 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Inntektene fra direkte skatter og avgiftene til folketrygden anslås nå 4,6 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett, mens anslagene for øvrige avgiftsinntekter er økt med 5,4 mrd. kroner. Økningen i anslaget for skatte- og avgiftene fra Fastlands-Norge må ses i sammenheng med oppjusterte anslag for privat konsum og sysselsetting. Korrigert for konjunktursituasjonen er imidlertid anslaget for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge nedjustert siden saldert budsjett.

Nye anslag for renteinntektene på statens kontantbeholdning bidrar til å redusere inntektene med 0,8 mrd. kroner. I tillegg foreslås det en økning av øvrige inntekter på 0,3 mrd. kroner i denne proposisjonen.

På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, økte utgifter på 1,9 mrd. kroner. I tillegg er anslag for renteutgiftene samlet sett redusert med 1,3 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i denne proposisjonen beregnet til 159,9 mrd. kroner, som er 16,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Anslaget på gjennomsnittlig oljepris er oppjustert med 30 kroner fra 170 kroner per fat i saldert budsjett, til 200 kroner per fat i denne proposisjonen.

Netto kontantstrømmen overføres til Statens petroleumsfond. Det tilbakeføres så midler fra fondet til statsbudsjettet som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og dermed bringer statsbudsjettet i balanse. Netto avsetning i Statens petroleumsfond for 2004 anslås nå til 91,9 mrd. kroner, mot 75,7 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen i netto avsetningen til Statens petroleumsfond skyldes økningen i netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten siden budsjettet ble saldert i fjor høst. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et overskudd i Statens petroleumsfond på 123,4 mrd. kroner. Fondets kapital anslås til om lag 1 016 mrd. kroner ved utgangen av 2004. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens petroleumsfond vil bli foretatt i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens petroleumsfond. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til 54,3 mrd. kroner, som er 4,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Finansieringsbehovet er isolert sett redusert som følge av salg av aksjer i Telenor ASA. Isolert sett økes imidlertid finansieringsbehovet med vel 3 mrd. kroner som følge av økt kapitaltitaltilførsel til Fondet for forskning og nyskaping og etableringen av nye fond til å fremme satsingen på gasskraftverk med CO₂-håndtering og for kollektiv oppreisning til romanifolket/taterne. Finansieringsbehovet øker i tillegg med knapt 0,8 mrd. kroner som følge av økt låneramme til helseforetakene.

1.4 Fordeling av innsparingsfullmakt gitt av Stortinget

I forbindelse med salderingen av budsjettet for 2004 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 75 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24) samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonal-budsjett 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 75 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 75 mill. kroner til kap. 2309.»

Det er lagt vekt på å fordele innsparingen på samtlige virksomheter. I beregningsgrunnlaget for fordeling på departement er det tatt utgangspunkt i saldert budsjett for 2004, postene 01 til og med 49, unntatt post 24, samt på nettobudsjetterte virksomheter. Det er foretatt enkelte tekniske justeringer som innebærer at enkelte kapitler og poster er holdt utenfor beregningsgrunnlaget. Det gjelder i hovedsak enkelte overslagsbevilgninger der utgiftene følger gjeldende regelverk, blant annet refusjoner av domsutgifter, spesielle driftsutgifter til statlige flyktningmottak og pensjonsutgifter i Statens pensjonskasse. Virksomheter som er 100 pst. selvfinansierte er også holdt utenfor beregningsgrunnlaget. I tillegg er utgifter til petroleumsvirksomheten ikke inkludert.

Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, og kapittel 2309 er oppjustert med 75 mill. kroner.

Innsparingen i statsforvaltningen fordelt på kapittel og post, fremgår av vedlegg 1. Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i «fra-beløpet» som inngår i forslag til vedtak som fremmes i denne proposisjonen. På denne bakgrunn vil forslag til vedtak også gjenspeile disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.