Post 01 Driftsutgifter

Forslag om opprettelse av merinntektsfullmakt

Stortinget behandlet 18. juni 2003 St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og gav sin tilslutning til Nærings- og handelsdepartementets forslag om å opprette et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap. Selskapet Innovasjon Norge ble opprettet 1. januar 2004, jf. Ot.prp. nr. 14 (2003-2004) og Innst. O. nr. 30 (2003-2004).

Det ble 30. januar 2004 inngått en avtale mellom Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge om integrering av det nye selskapets uteapparat i utenrikstjenesten. Integrering av Innovasjon Norge innebærer personaladministrasjon for om lag 200 flere ansatte. Det nøyaktige antallet vil avhenge av hvor integrering i praksis kan gjennomføres. Utgiftsdekningen er planlagt basert på betaling/refusjon fra Innovasjon Norge. Dette innebærer at det må opprettes merinntektsfullmakt under Utenriksdepartementets budsjett.

Det foreslås opprettet en ny merinntektsfullmakt hvor Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3100 Utenriksdepartementet, post 05 Refusjon fra Innovasjon Norge m.m. til dekning av administrative kostnader i departementet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre legges det opp til å benytte en allerede eksisterende merinntektsfullmakt, hvor Utenriksdepartementet kan overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene, post 01 Driftsutgifter og kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post 01 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3101 Utenriksstasjonene, post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner til inndekning av styrking av ambassaden i Haag, jf. omtale under kap. 101 Utenriksstasjonene og kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten.

Post 01 Driftsutgifter

Det er nødvendig å styrke ambassaden i Haag med en stilling som ambassaderåd i forbindelse med Norges deltakelse i Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpens (OPCWs) Eksekutivråd. Styrkingen gjelder for en periode på 2 år fra mai 2004. Posten foreslås økt med 1,4 mill. kroner jf. omtale under kap. 100, post 21.

Videre er det opprettet en stilling som spesialutsending for næringsspørsmål ved EU-delegasjonen i Brussel. Stillingen er planlagt besatt fra medio august 2004. Det foreslås i denne sammenheng å rammeoverføre 0,6 mill. kroner fra Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Det er også opprettet en stilling som spesialutsending for migrasjonsspørsmål ved EU-delegasjonen i Brussel. Utgiftene foreslås dekket ved å rammeoverføre 1,58 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Posten foreslås økt med til sammen 3,58 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt med 0,6 mill. kroner, jf. omtale av Norges deltakelse i OPCWs Eksekutivråd under kap. 100, post 21 og kap. 101, post 01.

Videre foreslås en økning på til sammen 0,845 mill. kroner til stillinger som spesialutsendinger for næringsspørsmål og for migrasjonsspørsmål ved EU-delegasjonen i Brussel, jf. omtale under kap. 101, post 01.

Posten foreslås økt med til sammen 1,445 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås posten redusert med 2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til presse-, kultur- og informasjonsformål, kan overføres

Eiendomsretten til en atelierleilighet for utenlandske gjestekunstnere, leilighet nr. 600 i OBOS-selskap nr. 0043 Ekely Borettslag, overføres fra Utenriksdepartementet til Statsbygg. Statsbygg har i den sammenheng besluttet at eiendommen kan innføres i husleieordningen i 2004. Innføring av leiligheten i Statsbyggs husleieordning forutsetter Stortingets godkjennelse.

Statsbygg har beregnet at årlig husleie, inkludert indre vedlikehold og driftskostnader, vil beløpe seg til 162 000 kroner. Utenriksdepartementets årlige utgifter til drift og vedlikehold utgjør i dag 50 000 kroner. Overføring av leiligheten til Statsbygg innebærer en årlig merutgift på 112 000 kroner for Utenriksdepartementet. Merutgiftene i 2004 er beregnet til 75 000 kroner. Posten foreslås økt tilsvarende.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås for øvrig posten redusert med 3 mill. kroner.

Posten foreslås redusert med til sammen 2,925 mill. kroner.

Post 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres

Posten foreslås redusert med 45 mill. kroner.

Post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres

Posten foreslås redusert med 45 mill. kroner.

Post 96 Tilbakeføring av aksjeinnskudd i Nytt fra Norge AS

Selskapet Nytt fra Norge AS ble avviklet i 2003. Utenriksdepartementet eide 61 av 113 aksjer i selskapet til en beregnet verdi av 9,2 mill. kroner. Det ble opprinnelig lagt til grunn at midlene ville bli tilbakeført til statskassen i 2004. På denne bakgrunn ble det i budsjettet for 2004 opprettet en ny inntektspost under kap. 3100 Utenriksdepartementet, post 96 Tilbakeføring av aksjeinnskudd i Nytt fra Norge AS. Midlene ble imidlertid inntektsført allerede i 2003.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 3100 Utenriksdepartementet, post 96 tilbakeføring av aksjeinnskudd i Nytt fra Norge AS med 9,2 mill. kroner.

Post 02 Gebyrer - utlendingssaker

I oktober 2003 ble det innført behandlingsgebyr på søknader om statsborgerskap, om oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser og om fornyelse av tillatelser.

Det ble anslått gebyrinntekter i 2003 på om lag 46 mill. kroner, hvorav 9,2 mill. kroner ble budsjettert på Utenriksdepartementets budsjett og 36,8 mill. kroner på Justisdepartementets budsjett. Beregningene var basert på at utenriksstasjonene mottar om lag 20 pst. av søknadene, og politiet de resterende 80 pst. av søknadene.

I statsbudsjettet for 2004 er det lagt inn en økning av gebyret for søknader om statsborgerskap fra 1 000 kroner til 2 000 kroner og en økning av gebyret for søknader om oppholds-, arbeids- eller bosettingstillatelser og en økning av gebyret for søknader om fornyelse fra 600 kroner til 800 kroner. Økningen i gebyrene ble beregnet å gi en inntektsøkning på til sammen 25,5 mill. kroner, fordelt med 5,1 mill. kroner på kap. 3101, post 02 og 20,4 mill. kroner på kap. 3440, post 06. Det ble lagt til grunn at gebyrøkningen skulle tre i kraft fra 1. januar 2004.

Gebyrøkningen krever forskriftsendring. Forskriftsarbeidet er blitt forsinket, og gebyrøkningen vil først tre i kraft fra midten av juli 2004, dvs. et drøyt halvår etter det forutsatte tidspunktet. Dette medfører at inntektssiden på Justisdepartementets og Utenriksdepartementets budsjetter må reduseres med til sammen 14 mill. kroner. Det foreslås som følge av dette at kap. 3101, post 02 Gebyrer utlendingssaker settes ned med 2,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Siden budsjettbehandlingen i fjor høst er det gjort mindre justeringer i forhold til opplegget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 7 Om modernisering, forenkling og effektivisering av bistandsforvaltningen. I proposisjonen er det lagt opp til at relevante utenriksstasjoner skal styrkes med om lag 30-35 årsverk og at Utenriksdepartementet netto skal styrkes med 50 årsverk fra Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) Videre er det anført at det vil ta noe tid å planlegge og gjennomføre tiltakene. Gjennomføringstidspunktet for beslutningen om å overføre bistandsansvar fra NORAD til Utenriksdepartementet måtte forskyves fra 1. januar til 1. april 2004. Likeledes har delegeringen av enkelte oppgaver til utenriksstasjonene tatt noe lenger tid enn ventet. NORAD må kompenseres for merutgifter grunnet den utsatte gjennomføringen.

Det foreslås å redusere kap. 140, post 01 med 5 mill. kroner mot at kap. 141, post 01 økes tilsvarende.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt med 7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 140, post 01 og kap.143, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 140, post 01.

Opprettelse av omdisponeringsfullmakt

De foreslåtte omdisponeringene mellom kapitlene 140, 141 og 143 er forbundet med usikkerhet. Det er på det nåværende tidspunkt bl.a. usikkert hvordan overføring av årsverk vil belaste de ulike budsjettkapitlene.

For å kunne håndtere denne usikkerheten på en fleksibel måte, foreslås at det opprettes en omdisponeringsfullmakt knyttet til kapitlene 140, 141 og 143 for inneværende år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Fredsforhandlingene i Sudan har tatt lengre tid enn antatt, og det vil fortsatt kunne ta noe tid før en endelig fredsavtale blir signert. Norge har tilbudt å være vertskap for en giverlandskonferanse etter at den endelige fredsavtalen er signert. Det er satt av betydelige midler til Sudan over posten for overgangsbistand i forbindelse med giverlandskonferansen, herunder også 40 mill. kroner som ble overført fra 2003 til 2004. På grunn av forsinkelsen i fredsforhandlingene vil ikke hele beløpet bli benyttet i 2004.

Posten foreslås redusert med 45,6 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 167, post 21.

Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Posten foreslås redusert med 10 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 167, post 21.

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 167, post 21.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Posten foreslås redusert med 10 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 167, post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen brukes i hovedsak til kjøp av konsulenttjenester. Som et ledd i bestrebelsene for kvalitetsmessig forbedring av utviklingssamarbeidet og effektiv bruk av norske bistandsmidler foreslås posten økt med 5 mill. kroner.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Posten foreslås redusert med 5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 165, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Anslaget på utgifter til flyktninger i Norge har økt siden budsjettet for 2004 ble vedtatt. Enkelte utgifter knyttet til flyktningers opphold i Norge det første året er godkjent som offisiell utviklingshjelp og dekkes under kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter. Dette gjelder blant annet oppholdsutgifter. Merutgiftene til slike formål er beregnet til 112,6 mill. kroner. Av dette foreslås 45 mill. kroner dekket gjennom å øke bistandsrammen med samme beløp. 67,6 mill. kroner foreslås dekket ved omdisponeringer innenfor bistandsrammen, jf. omtale under kap. 162, post 70, kap. 163, post 71 og kap. 164, post 70 og 71. Det vises for øvrig til omtale under Kommunal- og regionaldepartementet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 112,6 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Det er vanskelig å anslå bevilgningsbehovet knyttet til Verdensbankens karbonfond. Dette skyldes at anslagene er basert på prognoser fra Verdensbanken som er 12-18 måneder gamle. For 2004 ble det på grunnlag av slike prognoser anslått et bevilgningsbehov på 5 mill. kroner. Basert på oppdaterte prognoser fra Verdensbanken anslås det på det nåværende tidspunkt et bevilgningsbehov på 3 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås kap. 197, post 76 redusert med 2 mill. kroner inneværende år.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,685 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202, post 01, jf. omtale under denne posten.

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004) varslet Utdannings- og forskningsdepartementet en omorganisering av den statlige utdanningsadministrasjonen i løpet av 2004. Omorganiseringen gjennomføres innenfor gjeldende bevilgningsramme.

Hovedformålet med omdanning av Læringssentret er å oppnå en mer målrettet og effektiv bruk av virkemidlene staten har for utvikling av kvaliteten på grunnopplæringen. Med overføring av nye oppgaver vil hovedområdene for det nye Utdanningsdirektoratet være:

• vurdering og analyse

• utvikling, veiledning og støtte

• tilsyn og forvaltning

Det vises til nærmere omtale av oppgavene i det omdannede Læringssenteret i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004) Om endringer i forslaget til statsbudsjett for 2004. Overføring av oppgaver og ansvar til Utdanningsdirektoratet forutsetter at direktoratet tilføres tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å utføre oppgavene.

Utdannings- og forskningsdepartementet foreslår derfor at Utdanningsdirektoratets evne til utviklingsarbeid knyttet til blant annet kompetanseutvikling, tilpasset opplæring og IKT styrkes permanent. Det overføres oppgaver fra departementet til Utdanningsdirektoratet tilsvarende 19 stillinger i 2004. Det foreslås i den forbindelse å øke bevilgningen på posten med 4,275 mill. kroner mot en tilsvarende samlet reduksjon på kap. 200, 226, 243 og 248 jf. omtale under disse kapitlene.

I en overgangsperiode påløper det ekstra kostnader til omstilling og etablering. Kostnadene er foreløpig beregnet til om lag 10 mill. kroner i 2004 og vil bli dekket innenfor rammen av kap. 226, post 21.

Utdannings- og forskningsdepartementet kommer tilbake til de budsjettmessige justeringene for 2005, samt oppfølging av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, i statsbudsjettet for 2005.

Post 01 Driftsutgifter

Post 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd

I Ot.prp. nr. 55 (2003-2004) Om lov om endringer i opplæringslova og friskolelova foreslår Regjeringen blant annet at det blir etablert faglige råd for fag- og yrkesopplæringen som erstatter dagens opplæringsråd. Utgiftene til rådene skal fortsatt dekkes av staten. Koordinering og forberedelse av arbeidet i rådene foreslås i Ot.prp. nr. 55 (2003-2004) lagt til Utdanningsdirektoratet. Det vises også til omtale i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, kapittel 7.16. Avhengig av Stortingets behandling kan det derfor være behov for at midler fra kap. 223, post 01 og 71 disponeres av Utdanningsdirektoratet. Utdannings- og forskningsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til behovet for omdisponering høsten 2004.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 680 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202, post 01, jf. omtale under denne posten.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med at tidligere statlige videregående skoler har blitt nedlagt, har lærere blitt overtallige. Lærerne dette gjelder har med bakgrunn i Rettsvilkåravtalen fått utbetalt den lønnen de fikk før de ble overtallige. På bakgrunn av en dom i Arbeidsretten er det slått fast at lærere som er blitt overtallige, har krav på samme lønnsopprykk som gjelder for stillingen de stod i da de ble overtallige, så lenge de ikke er overført til annen stilling. Personene dette gjelder har derfor krav på etterbetaling. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner.

Det foreslås videre å redusere bevilgingen på posten med 100 000 kroner mot en tilsvarende økning av post 96, jf. omtale under kap. 232, post 45.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 2,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

For at det nasjonalt skal kunne tilbys utdanning innen klokkedykking er det behov for å investere i nytt klokkedykkerutstyr, foreløpig prissatt til 24 mill. kroner. For å finansiere denne investeringen og samtidig redusere statens bidrag, foreslås det å opprette et aksjeselskap for innkjøp og drift av utstyret hvor eierskapet er delt mellom staten og oljeselskapene Hydro og Statoil. Staten vil bidra med et tilskudd til aksjeselskapet på 10,5 mill. kroner, mens oljeselskapene bidrar med den resterende finansieringen.

Utstyret vil i hovedsak benyttes til dykkerutdanning, men oljeselskapene vil samtidig kunne benytte utstyret for å utføre sine dykkerelaterte beredskapsoppgaver. Prisen for leie av utstyret skal være kostnadsdekkende i forhold til hva det koster å forbruke utstyret.

Norsk Undervannsintervensjon AS (NUI), som ivaretar oljeselskapenes beredskapsfunksjon, driver Hydro og Statoil kunnskapsutvikling om dykking. Det arbeides med en avtale for å få lagt disse aktivitetene inn i det nye aksjeselskapet. Ved en slik samordning kan aksjeselskapet gi synergieffekter mellom den praktiske opplæringen innenfor dykking, praktisk beredskap og det mer forskningsrettede miljøet i NUI. Det legges ikke opp til at det foreslåtte aksjeselskapet staten skal være medeier i skal ekspandere utover dette. Fordi selskapets eiere vil representere den overveiende delen av kundegruppen, kan det derfor ikke ventes at aksjeselskapet vil generere inntekter utover det som er nødvendig for å dekke kostnadene ved å ivareta en forsvarlig drift. Aksjeselskapsformen er imidlertid valgt fordi dette er en hensiktsmessig juridisk ramme omkring et samarbeid av denne typen. Aksjeselskapet vil trenge en relativt liten aksjekapital. Det vil videre være lite aktuelt med lånefinansiering av virksomheten.

Det foreslås derfor å opprette en (ny) post 96 Aksjekapital under kap. 232. Det foreslås å overføre 100 000 kroner fra post 01 til post 96 til statens andel av aksjekapital i det nye selskapet.

Det foreslås videre å opprette en (ny) post 70 Tilskudd til kjøp av utstyr til klokkedykkerutdanning. Kap. 232, post 70 bevilges med 10,5 mill. kroner til tilskudd til kjøp av utstyr. Denne bevilgningen finansieres gjennom en reduksjon av kap. 232, post 45. I saldert budsjett for 2004 er det bevilget 3,95 mill. kroner på post 45. I tillegg er det overført 11,2 mill. kroner på posten fra 2003. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 232, post 45 med 3,95 mill. kroner. Resterende inndekning av bevilgningen på kap. 232, post 70 finansieres av overførte midler fra 2003 på post 45. Dette innebærer at 6,55 mill. kroner av midler overført fra 2003 på kap. 232, post 45 verken vil bli benyttet i 2004 eller overført til 2005.

Post 70 (Ny) Tilskudd til kjøp av utstyr til klokkedykkeutdanning

Det foreslås å bevilge 10,5 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 232, post 45.

Post 96 (Ny) Aksjekapital

Det foreslås å bevilge 100 000 kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgingen på kap. 232, post 01, jf. omtale under kap. 232, post 45.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

I forbindelse med økningen av timetallet i grunnskolen fra høsten 2004 ble kommunene kompensert med 185 mill. kroner. De frittstående skolene ble ikke tilsvarende kompensert for økningen i timetall. Elever ved frittstående skoler utgjør om lag 1,9 pst. av den totale elevmassen i grunnskolen. De frittstående skolene skal kompenseres tilsvarende 85 pst. av kompensasjonen til kommunene. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgingen på posten med 3,0 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med avvikling av skoleavdelinger ved enkelte statlige spesialpedagogiske kompetansesentra, har lærere ved disse institusjonene blitt overtallige. De overtallige har, med bakgrunn i Rettsvilkåravtalen, fått utbetalt den lønnen de fikk før de ble overtallige. På bakgrunn av en dom i Arbeidsretten, er det slått fast at lærere som er blitt overtallige har krav på samme lønnsopprykk som gjelder for stillingen de stod i da de ble overtallige, så lenge de ikke er overført til annen stilling. Personene dette gjelder har derfor krav på etterbetaling. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 930 000 kroner.

I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 455 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202, post 01, jf. omtale under denne posten.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen på posten med 717 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 3243, post 60, jf. omtale under denne posten.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 242 000 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 30,0 mill. kroner mot en tilvarende økning av bevilgningen på kap. 3243, post 01. Økningen skyldes høyere aktivitetsnivå enn forventet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 455 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202 post 01, jf. omtale under denne posten.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 20,455 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det vises til omtale av endringer i den statlige utdanningsadministrasjonen i St.prp. nr. 65 (2002-2003), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004) og Innst. S. nr. 12 (2003-2004). Utdannings- og forskningsdepartementet har vurdert Vox i forhold til Utdanningsdirektoratet og ser ikke nå at det er grunnlag for å slå disse sammen. Vox og direktoratet har i liten grad sammenfallende oppgaver og har hovedfokus på hver sin læringsarena, henholdsvis arbeidslivet og skolen. Departementet er, i samarbeid med partene i arbeidslivet, i gang med å utarbeide en ny strategi for kompetansepolitikken, og i den sammenheng vurderes også fokusområder i og organisering av Vox. Utdannings- og forskningsdepartementet kommer nærmere tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Når det gjelder forskningsavdelingen i Vox, vurderer Utdannings- og forskningsdepartementet det som viktig at det finnes et forskningsmiljø som har læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet som et prioritert felt. En intern forskningsavdeling gir gode muligheter for kvalitetssikring, tverrfaglighet og synergieffekter mellom praktisk metodeutvikling og forskning. På den annen side kan det virke hemmende for en fri og uavhengig forskning. Å knytte avdelingen nærmere et etablert forskningsmiljø med tilgrenset fagfelt vil øke forskningens legitimitet og stimulere til ytterligere utvikling.

Forskningsavdelingen i Vox foreslås på bakgrunn av dette overført til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra 1. august 2004. Overføringen innebærer at NTNU overtar både personalressurser og materielle ressurser.

NTNU prioriterer tverrfaglig forskning og livslang læring, og forskningsavdelingen i Vox har allerede et utstrakt samarbeid med universitetet. NTNU har flere relevante fagmiljøer det kan være aktuelt å knytte forskningsavdelingen til, og geografisk ligger det også godt til rette. Styret i Vox stiller seg positivt til forslaget, de ansatte i avdelingen er motivert for en overflytting, og NTNU har bekreftet at de ønsker å ta over miljøet. En samlet overføring til NTNU vil etter departementets oppfatning gi størst utviklingsmuligheter for forskningsmiljøet.

På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen under post 01 med 1,631 mill. kroner og bevilgningen under post 21 med 1,808 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 262 og kap. 3256.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at aktiviteten på området reduseres.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 27,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at det ikke blir igangsatt nye prosjekter i inneværende år. Gjenstående bevilgning på posten dekker nødvendig administrasjon og evaluering av programmet.

Post 50 Statstilskudd

Stortinget fattet ifm. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber Regjeringen om at IFI II-bygget nå betraktes som et ordinært statlig byggeprosjekt. Stortinget ber videre Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme med en avklaring av finansieringsbehovet for IFI II-bygget».

Statsbygg sluttførte i mars 2004 arbeidet med forprosjekt for IFI II-bygget. Den anslåtte kostnadsramme er av et slikt omfang at det må foretas en ekstern kvalitetssikring av forprosjektmaterialet før endelig kostnadsramme kan fastsettes.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 7,314 mill. kroner.

Post 50 Statstilskudd

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 4,281 mill. kroner.

Post 50 Statstilskudd

I forbindelse med dimensjonering av ny universitetsklinikk i Trondheim er det lagt til grunn at NTNUs arealbehov delvis dekkes gjennom bruk av arealer i et eksisterende bygg, Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS), jf. Innst. S. nr. 84 (2003-2004) og St.prp. nr. 15 (2003-2004). Kostnadene ved kjøp av arealer i MTFS er ikke en del av den vedtatte kostnadsrammen for ny universitetsklinikk. NTNU har, med forbehold om Stortingets vedtak, forhandlet frem en avtale om kjøp av resten av byggetrinn 1 i MTFS for 92 mill. kroner. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 80,3 mill. kroner til delvis finansiering av kjøp av seksjon to og tre i byggetrinn 1 i MTFS, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 281, post 79, jf. omtale under denne posten. Resterende beløp må ses i sammenheng med innsparte leieutgifter.

Det vises til omtale under kap. 256 Vox - Voksenopplæringsinstituttet vedrørende overføring av forskningsavdelingene ved Vox til Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. I forbindelse med overføringen foreslås det totalt å øke bevilgningen på posten med 3,166 mill. kroner. Av dette foreslås 1,606 mill. kroner overført fra kap. 256. NTNU er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter som selv fører avsetninger til pensjonsutgifter. Det foreslås derfor å overføre 0,785 mill. kroner fra kap. 1542, post 01 til dekning av avsetning til pensjonsutgifter. Overføringen medfører også økt bevilgningsbehov på 0,775 mill. kroner knyttet til avsetning av feriepenger ved nettobudsjetterte virksomheter, jf. egen omtale.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 5,819 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 77,647 mill. kroner.

Post 50 Statstilskudd

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,615 mill. kroner.

Post 50 Statstilskudd

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,567 mill. kroner.

Post 50 Statstilskudd

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,199 mill. kroner.

Post 50 Statstilskudd

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,257 mill. kroner.

Post 50 Statstilskudd

Norges musikkhøgskole ble nettobudsjettert institusjon fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 7,9 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf. egen omtale.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 0,287 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 7,613 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Utviklingen i antall tilsagn til studentboligbygging

Tilskuddsordningen til studentboligbygging trådte i kraft i 1961. Bygging av studentboliger er et sentralt virkemiddel for å sikre rekruttering til høyere utdanning uavhengig av studentenes geografiske tilhørighet. I tillegg skal bygging av studentboliger bidra til et rimelig og forutsigbart botilbud for studenter. Det er lagt til grunn at studentboliger skal være et supplement til det private leiemarkedet.

Siden 1991 er det gitt 8 100 nye tilsagn til bygging av studentboliger. Av disse er om lag 47 pst. gitt i tidsrommet fra 2000 til 2004. Bevilgningen i 2004 ga rom for å realisere rundt 500 nye boligenheter. Det store antallet tilsagn som ble gitt i 1991 skyldes økt tildeling til studentboliger i forbindelse med OL på Lillehammer.

Post 50 Statstilskudd

Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 11,5 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf. egen omtale.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 0,546 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 10,954 mill. kroner.

Post 50 Statstilskudd

Planlagt innflyttingsdato for byggeprosjektet IV B ved Høgskolen i Bodø er 1. september 2004. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 23,5 mill. kroner til utstyr samt dekning av økt husleie for 4. kvartal 2004.

Samisk høgskole ble nettobudsjettert institusjon fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 1,9 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf. egen omtale.

Høgskolen i Nord- Trøndelag tok i fra 1. januar 2004 over virksomheten til Statens trafikklærerskole. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 1,1 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf. egen omtale.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 16,774 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 9,726 mill. kroner.

Post 50 Statstilskudd

Stortinget hadde følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, ber departementet komme tilbake i Revidert budsjett for 2004 med en finansieringsplan for nødvendig rehabilitering av bygningene ved Norges landbrukshøgskole.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre forutsetter at departementet fremmer en finansieringsplan for nødvendig rehabilitering av bygningene ved Norges landbrukshøgskole for Stortinget på egnet måte.»

Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde følgende merknad i Innst. S. nr. 142 (2003-2004):

«Komiteen har merket seg at Regjeringen har gitt en omtale av de oppgaver som eksisterer i forhold til bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole, men at Stortingets vedtak om forslag til finansieringsplan ikke er fulgt opp. Komiteen vil understreke Regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak eller komme tilbake til Stortinget med saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen har gitt en omtale av de oppgavene som eksisterer i forhold til bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole. Imidlertid finner ikke flertallet at Regjeringen har lagt frem en finansieringsplan. Flertallet forutsetter at Regjeringen forelegger Stortinget en finansieringsplan for vedlikehold og rehabilitering av bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004.»

Utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Statsbygg om å gjennomgå rehabiliteringsbehovet ved NLH, og fastsette kostnadsrammer for de enkelte prosjektene. Statsbygg anslo kostnadene til om lag 750 mill. kroner uten funksjonsendringer i bygningene. Departementet ba NLH om å prioritere mellom byggene. NLH har gitt Sørhellinga-bygget førsteprioritet. Det er satt i gang prosjektering i 2004, og det foreligger nå et utkast til byggeprogram og et kostnadsanslag. Forprosjekt med forslag til kostnadsramme vil kunne bli ferdig sommeren 2005. Det er rasjonelt å endre funksjonene i bygget og derfor vil kostnadene til oppgradering bli høyere enn anslått.

Det foreligger ikke på dette tidspunkt et kostnadsoverslag for de øvrige prosjektene. Dette arbeides det med. Det må her tas hensyn til en framtidsrettet bruk av bygningene, og mulige endringer av byggenes funksjon ut fra dette. Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til de enkelte prosjektene når det foreligger kostnadsramme, jf. bevilgningsreglementet og de anvisningene det gir for behandling av byggeprosjekter. Departementet vil videre prioritere prosjektene på Ås i forhold til øvrige behov i universitets- og høgskolesektoren .

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,084 mill. kroner.

Post 50 Statstilskudd

Norges veterinærhøgskole ble nettobudsjettert institusjon fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 13,8 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf. egen omtale.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,470 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 13,330 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Det foreslås at Norge i perioden 2004-2008 skal delta i utdanningsprogrammet Erasmus Mundus, jf. St.prp. nr. 60 (2003-2004). I 2004 er bevilgningsbehovet 3,2 mill. kroner. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 3,2 mill. kroner i 2004.

Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim

Bevilgningsbehovet for 2004 til utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim er lavere enn det som tidligere er lagt til grunn. Medregnet overføringer fra tidligere år er det på grunn av faseforskyvninger i prosjektet et mindrebehov på 80,3 mill. kroner på posten i 2004. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 80,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 262 post 50, jf. omtale under denne posten. Forslaget innebærer en terminforskyvning av bevilgningen til ny universitetsklinikk i Trondheim.

Post 50 Tilskudd

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,387 mill. kroner.

Post 52 Forskningsformål

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgingen på posten med 25,0 mill. kroner.

Post 95 Fondskapital

For å styrke den statlige finansieringen av petroleumsforskningen, foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner fra 1. juli 2004. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig, grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren. Avkastningen skal forvaltes av Norges forskningsråd. Økt avkastning fra forskningsfondet motsvares av tilsvarende økte renteutgifter på statens gjeld, slik at budsjettbalansen hvert år isolert sett svekkes tilsvarende bevilgningen på statsbudsjettets utgiftsside.

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Posten dekker Norges kontingent til ulike internasjonale grunnforskningsorganisasjoner. Budsjettene til organisasjonene som finansieres over posten blir endelig vedtatt etter at regjeringens budsjettforslag er lagt fram om høsten. Norges kontingent til CERN for 2004 ble vesentlig lavere enn budsjettert. Til tross for at den norske kronen er svekket i forhold til internasjonal valuta siden beregningstidspunktet for saldert budsjett 2004, ligger det an til et mindrebehov på posten på om lag 25,6 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 25,565 mill. kroner.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning

Posten dekker Norges bidrag til EUs rammeprogram for forskning. Størrelsen på Norges bidrag til rammeprogrammet i 2004 er fortsatt usikkert. Foreløpig ligger det an til et merbehov på om lag 44 mill. kroner på posten. Merbehovet skyldes dels utvidelsen av EU fra 1. mai 2004 og dels at den norske kronen er svekket i forhold til euro siden beregningstidspunktet for saldert budsjett 2004. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 44,03 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med moderniseringsarbeidet i Statens lånekasse for utdanning, jf. St.meld. nr. 12 (2003-2004), foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 15 mill. kroner mot en tilsvarende bevilgning på kap. 2410 post 45, jf. omtale under denne posten.

Overføring av oppgaver fra Statens lånekasse for utdanning til Statens innkrevingssentral

Det vises til Stortingets behandling av St.meld.nr.12 (2003-2004), jf. Innst.S. nr. 152 (2003-2004). Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er positive til et utvidet samarbeid mellom Lånekassen og Statens innkrevingssentral innen utgangen av 2005, og har som utgangspunkt at dette ikke må forringe brukernes rettigheter i forhold til dagens regelverk og forvaltningspraksis. Komiteen forutsetter at Lånekassen fortsatt skal ha ansvar for regelforvaltning.

Utdannings- og forskningsdepartementet viser til at Lånekassen primært skal være et utdanningspolitisk virkemiddel, og at innkreving av statlige fordringer ikke bør være blant virksomhetens kjerneoppgaver, jf. St.meld.nr.12 (2003-2004). Statens innkrevingssentral er opprettet nettopp for å ivareta innkreving av statlige fordringer.

Lånekassens kunder som er inne i et ordinært tilbakebetalingsløp og som ikke misligholder studielånet sitt, vil ikke bli berørt av nytt grensesnitt mellom de to virksomhetene. Det legges opp til at alle innkrevingsrelaterte oppgaver knyttet til misligholdte studielån skal overføres til Statens innkrevingssentral. Departementet viser samtidig til at Lånekassen har påbegynt planlegging av en omfattende IKT- og organisasjonsutviklingsprosess, og at dette arbeidet må gjennomføres med lavest mulig risiko. På denne bakgrunn skal overføring av oppgaver mellom virksomhetene skje gradvis over flere år, med sikte på å gjennomføre første fase av en omlegging innen utgangen av 2005. Når Lånekassens IKT- og organisasjonsutviklingsprosjekt er gjennomført, skal overføring av de resterende oppgavene til Statens innkrevingssentral prioriteres. Departementet vil komme tilbake til saken.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

I forbindelse med moderniseringsarbeidet i Statens lånekasse for utdanning, jf. St.meld. nr. 12 (2003-2004), foreslås det opprettet en ny post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres. Det foreslås å bevilge 15,0 mill. kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 2410, post 01, jf. omtale under denne posten.

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 245,7 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig at antallet støttemottakere i høyere utdanning har økt med 15 700 i forhold til anslaget som lå til grunn for saldert budsjett.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 104,4 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig at antall støttemottakere har økt med 15 700 i høyere utdanning og 9 400 i rettighetsbasert videregående opplæring i forhold til anslaget som lå til grunn for saldert budsjett.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Utbetalingen av gebyrstipend er lavere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen med 12,3 mill. kroner.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 208,7 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger som innebærer lavere rente, og dermed lavere rentestøtte.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,0 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at omfanget av avskrivninger er noe lavere enn tidligere lagt til grunn.

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 127,8 mill. kroner. Om lag 500 mill. kroner av økningen skyldes at antallet støttemottakere er høyere enn det som tidligere er lagt til grunn. Resterende økning skyldes en omlegging av prinsippet for regnskapsføring av posten, ved at løpende utbetalinger fra januar 2004 blir bokført brutto, og ikke netto på månedsbasis som tidligere var praksis.

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 30,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 243, post 21, jf. omtale under denne posten. Økningen skyldes høyere aktivitetsnivå enn forventet.

Post 60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 717 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 243, post 01. Reduksjonen skyldes at kommuner og fylkeskommuner ikke lengre betaler egenandeler i forbindelse med tegnspråkkurs og kurs for tunghørtgruppen.

Post 01 Inntekter fra oppdrag

Som følge av overføring av forskningsavdelingen i Vox til NTNU, jf. omtale under kap. 256, foreslås det å redusere bevilgingen på posten med 1,808 mill. kroner.

Post 02 Salgsinntekter

Som følge av overføring av forskningsavdelingen i Vox til NTNU, jf. omtale under kap. 256, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 25 000 kroner.

Post 90 Avdrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1 906 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak en omlegging av prinsippet for regnskapsføring av posten ved at løpende innbetalinger fra januar 2004 blir bokført brutto, og ikke netto på månedsbasis som tidligere var praksis.

Post 91 Tap og avskrivninger

Det foreslås å redusere bevilgningen med 12,0 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at tap og avskrivninger er lavere enn tidligere forutsatt.

Post 93 Innbetaling til konverteringsfond

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 82,0 mill. kroner. Bevilgningsendringen skyldes økning i antall støttemottakere.

Post 80 Renter

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 379,7 mill. kroner.

Bevilgningsendringen skyldes endrede renteforutsetninger, som innebærer lavere rente.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen legger opp til at inntil 1 mill. kroner av bevilgningen under kap. 305 Lotteritilsynet, post 01 Driftsutgifter nyttes til dekking av kostnader til etablering av Stiftelsestilsynet, jf. omtale under Justisdepartementet.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Kultur- og kirkedepartementet vil gi kordirigent Torstein Grythe æresstipend etter fortjenestefull innsats siden 1940 som stifter og leder av Sølvguttene. Stipendiet utgjør 200 000 kroner.

Post 22 Flyttekostnader - Medietilsynet, kan overføres

I 2004 er det bevilget 7 mill. kroner til dekning av flyttekostnader knyttet til det nye Medietilsynet under kap. 334, post 22 Flyttekostnader - Medietilsynet. Slik markedet for kontorlokaler i Fredrikstad ser ut i dag, vil ikke flyttingen kunne gjennomføres før tidligst vår/sommer 2005. Som følge av dette vil en rekke av de kostnadene bevilgningen er ment å dekke først påløpe i 2005. Dette gjelder særlig kostnader til flytting, innkjøp av utstyr til nye lokaler og lønnsmerutgifter knyttet til det personalet som flytter til Fredrikstad. For at deler av bevilgningen skal kunne nyttes i 2005, er det behov for å gjøre bevilgningen under den aktuelle posten overførbar. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2004 under kap. 334, post 22 Flyttekostnader - Medietilsynet gis stikkordet «kan overføres», jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 50 Norsk filmfond, kan nyttes under post 71

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen i 2004 under kap. 334, post 50 Norsk filmfond med 7,5 mill kroner. Dette vil medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 2004.

Post 75 Medieprogram, kan overføres

Kultur- og kirkedepartementets utarbeiding av de årlige budsjettforslagene under kap. 334, post 75 Medieprogram bygger på anslag som følge av at EUs budsjettvedtak først foreligger etter at budsjettforslaget er utarbeidet. Det årlige bevilgningsbehovet varierer dessuten fra år til år som følge av valutakurssvingninger, jf. omtalen under ovennevnte post i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Norge deltar i dag i EU-programmene «Media Plus» og «Safe use of Internet». Samarbeidet med EU på den audiovisuelle sektoren er hjemlet i EØS-avtalen, protokoll 31. Norges deltakelse i Media Plus (2001-2005) ble vedtatt av Stortinget ved behandling av St.prp. nr. 56 (2000-2001).

EU har for 2004 økt medlemskontingenten for deltakelse i disse programmene i forhold til tidligere år. Den samlede kontingenten for 2004 er fastsatt til 1,7 mill. euro, som innebærer at bevilgningsbehovet under kap. 334, post 75 øker med 2,8 mill. kroner i forhold til den vedtatte bevilgningen under posten. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2004 under kap. 334, post 75 Medieprogram økes med 2,8 mill. kroner.

Post 71 Produksjonstilskudd

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen i 2004 under kap. 335, post 71 Produksjonstilskudd med 11,8 mill kroner. Dette vil medføre at samtlige tilskuddsberettigede aviser vil få noe lavere tilskudd i 2004 enn tidligere forutsatt.

Resultatene for 2003 til de tilskuddsberettigede avisene viser at flere aviser har et positivt resultat etter pressestøtte sammenlignet med tidligere. I forbindelse med utarbeidelsen av budsjettforslaget for 2005 vil Regjeringen derfor vurdere om det bør gjennomføres endringer i regelverket for ordningen.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

Tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier, minoritetsspråklige og andre publikasjoner dekkes av bevilgningen under kap. 335, post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner. For 2004 er det bevilget et tilskudd på 350 000 kroner til avisen Ruijan Kaiku.

Det vedtatte tilskuddet er ikke tilstrekkelig til å opprettholde driften av avisen på dagens nivå. Både Europarådets rådgivende komité for rammekonvensjonen for nasjonale minoriteter og ytringsfrihetskommisjonen har pekt på viktigheten av Ruijan Kaiku som informasjonskilde for den kvenske befolkningen. På denne bakgrunn økes tilskuddet til Ruijan Kaiku for 2004 med 250 000 kroner. Det legges opp til å dekke ovennevnte økning ved å omdisponere midler innenfor den vedtatte bevilgningen for 2004 under kap. 335, post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner.

Post 01 Driftsutgifter

Fra 1. oktober 2004 overføres myndigheten for prøving av ekteskapsvilkår til folkeregistrene, jf. omtale under kap. 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter. Prestene i Den norske kirke har i dag slik myndighet, og de tilknyttede oppgavene for prestene vil falle bort. På denne bakgrunn foreslås det at kap. 341, post 01 reduseres med 725 000 kroner.

Ny post 40 Vestfrontplassen, Nidarosdomen - arkeologiske utgravninger m.m., kan overføres

Vestfrontplassen ved Nidarosdomen fikk ny utforming i første delen av 1990-tallet. Et nytt bygg på nordsiden har vært en del av prosjektet for nyutformingen av Vestfrontplassen, men har så langt ikke blitt realisert. Nybygget er prosjektert som et servicebygg for besøkende til Nidarosdomen.

Kostnadsrammen for bygget er av Statsbygg per januar 2004 beregnet til 55,4 mill. kroner, inkl. usikkerhetsmarginer og utsmykking. Det lagt opp til at utgiftene til selve nybygget, 42,6 mill. kroner finansieres av Opplysningsvesenets fond mot at staten betaler en årlig leie for fondets kapitalinvestering. Det resterende beløpet, 12,8 mill. kroner, som skal dekke utgiftene til riving av eksisterende bygninger på vestfrontplassen og til arkeologiske utgravninger på tomten, foruten 0,6 mill. kroner til provisorier for publikum under byggeperioden (toaletter m.v.), foreslås dekket ved bevilgning over statsbudsjettet. Med riving og arkeologiske utgravinger i 2004, vil bygget kunne stå ferdig til kroningsjubileet i 2006, med forbehold om at de arkeologiske utgravningene ikke forsinker framdriften som følge av særskilte funn. Bevilgningsbehovet på 12,8 mill. kroner fordeler seg med 9,5 mill. kroner i 2004 og 3,3 mill. kroner i 2005.

På denne bakgrunn foreslås det under kap. 342, ny post 40 Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger m.v en bevilgning i 2004 på 9,5 mill. kroner.

Ny post 41 Erkebispegården, riksregaliene, kan overføres, kan nyttes under post 01

I 2006 er det hundre år siden kroningen av HM Kong Haakon VII og HM Dronning Maud fant sted i Nidaros domkirke.

Riksregaliene ble benyttet under kroningen i 1906. Oppbevaringen og visningen av regaliene har til nå hatt et provisorisk preg. Med bakgrunn i kroningsjubileet, foreslås det at regaliene fra 2006 inngår i en permanent og bredt anlagt riksregalieutstilling i Erkebispegården. Den nye utstillingen i Erkebispegården skal gi regaliene en tilgjengelighet, plassering og formidlingsramme som svarer til regalienes betydning både som symboler på kongeverdigheten og som nasjonale, kulturhistoriske verdigjenstander.

Riksregalieutstillingen, lokalisert i vestfløyen i Erkebispegården, vil ha et samlet areal på godt over 700 kvm. Utover den permanente utstillingen, er publikumsfasiliteter, adkomstarealer og arealer for temporære utstillinger inkludert. Utstillingsprosjektets kostnadsramme, som bl.a. omfatter ombygginger og utbedringer av de aktuelle lokalene i Erkebispegården, er beregnet til 25,5 mill. kroner, inkl. en særskilt jubileumsutstilling i 2006.

Nidaros domkirkes Restaureringsarbeider har utarbeidet et detaljert forprosjekt og vil være ansvarlig for prosjektets gjennomføring. Utgiftene til bl.a. overordnet prosjektledelse vil derfor bli dekket av den ordinære bevilgningen til Nidaros domkirkes Restaureringsarbeider.

Dersom prosjektet skal kunne stå ferdig til kroningsjubileet i 2006 må arbeidet komme i gang i 2004. De samlede utgiftene er beregnet til 25,5 mill. kroner. Av dette beløpet er 2 mill. kroner bevilget i 2003. Det resterende bevilgningsbehovet fordeler seg med 4,5 mill. kroner i 2004, 14,5 mill. kroner i 2005 og 4,5 mill. kroner i 2006. Bevilgningen bør være overførbar. Den bør også kunne nyttes under post 01, bl.a. til dekning av utgifter til lønn til personell som Nidaros domkirkes Restaureringsarbeider har behov for å engasjere.

På denne bakgrunn foreslås det under kap. 342, ny post 41 Erkebispegården, riksregaliene en bevilgning i 2004 på 4,5 mill. kroner. Det foreslås også at posten gis stikkordene «kan overføres» og «kan nyttes under post 01».

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 400, post 01 med 0,433 mill. kroner som delvis inndekking av utgiftene forbundet med minnesmerket etter Scandinavian Star ulykken, jf. omtale under Nærings- og handelsdepartementets kap. 900, post 21.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølging av Ot.prp. nr. 103 Om lov om endringer i ekteskapsloven

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 103 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap (ekteskapslova) m.m. vedtok Stortinget å overføre prøvingen av ekteskapsvilkårene fra Den norske kirke og notarius publicus til folkeregistrene. Som følge av dette skal det overføres midler tilsvarende 3,5 årsverk fra domstolene til Finansdepartementets kap. 1618 Skatteetaten, post 01 Driftsutgifter. Endringen trer i kraft fra 1.10.2004. Det foreslås på denne bakgrunn å overføre 0,394 mill. kroner fra kap. 410, post 01 til kap. 1618, post 01 i 2004.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Utgiftene på posten er regelstyrt. På bakgrunn av regnskapstall for 2003 foreslås det å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i 2004.

Tinglysingsprosjektet

Stortinget har tidligere vedtatt å overføre ansvaret for tinglysing i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk. Overføringen av oppgaver og stillinger fra domstolene til Statens kartverk vil skje gradvis fra første halvår 2004 og ferdigstilles i løpet av 2007. Etter hvert som stillinger overføres fra den enkelte domstol må midler stilles til disposisjon for Statens kartverk. Det legges opp til at merutgiftene som Statens kartverk påføres knyttet til tinglysingsprosjektet i 2004 i forbindelse med overføring av stillinger fra domstolene, kan belastes kap. 410, post 01, evt. kap. 411, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Alle vitner som møter for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker eller dens etterforskere etter reglene i straffeprosessloven kap. 27, se særlig § 398a, har etter endring av lov om vitners og sakkyndiges godtgjørelse § 1 krav på dekning av reiseutgifter og eventuelt tapt arbeidsinntekt. Dette er utgifter som kommisjonen skal føre på kap. 414 Domsutgifter.

Justisdepartementet har tidligere lagt til grunn at opprettelsen av gjenopptakelseskommisjonen ikke ville medføre økte utgifter på kap. 414, ettersom utgifter til vitner også under den gamle ordningen ble ført på dette kapitlet. Endringen i lov om vitners og sakkyndiges godtgjørelse § 1 innebærer imidlertid en utvidelse av ordningen ettersom også vitner som møter for kommisjonens etterforskere har krav på godtgjørelse.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

Bevilgningen på posten er 8,5 mill. kroner for 2004. Basert på regnskapstallene for Norsk Eiendomsinformasjon as for 2003 og Justisdepartementets utbyttepolitikk for selskapet (80 pst. av årsresultatet) ble imidlertid statens utbytte i 2004 vedtatt til 7,5 mill. kroner på selskapets generalforsamling 6.5.2004. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 1 mill. kroner.

Post 01 Rettsgebyr

Inntektene på posten er regelstyrt. På posten føres inntekter fra gebyrpliktige oppgaver i domstolene i forbindelse med sivile saker, tinglysing, skjønn, tvangsforretninger, skifte, konkurs m.m. Regnskapstall for 2003 tilsier isolert sett en økning av bevilgningen på posten med 100,7 mill. kroner.

Grunnsatsen for rettsgebyret er 740 kroner. Den ble sist endret med virkning fra 1.7.2003. Det foreslås å øke rettsgebyret til 800 kroner med virkning fra 1.7.2004. Dette vil øke inntektene på posten med 52 mill. kroner.

Multiplikatoren for begjæring om tvangsfullbyrdelser etter rettsgebyrlovens § 14 ble hevet fra 1R til 1,5R med virkning fra 1.1.2004. Bevilgningen i 2004 ble som følge av dette økt med 62 mill. kroner, basert på antall begjæringer om utlegg i 2002. Korrigert for antall begjæringer om tvangsfullbyrdelser i 2003 forventes det en ytterligere økning i inntektene på 25 mill. kroner i 2004. Det foreslås videre å øke multiplikatoren for begjæring om tvangsfullbyrdelser etter rettsgebyrlovens § 14 til 2R med virkning fra 1.7.2004. Dette anslås å gi en samlet merinntekt i 2004 på om lag 47 mill. kroner. Disse forhold tilsier en økning på kap. 3410, post 01 og 04 med totalt 134 mill. kroner. 60 prosent av inntektene skal føres på kap. 3410, post 04, totalt 80 mill. kroner. Resterende beløp på 54 mill. kroner skal føres på post 01. Ved en feiltakelse ble hele den forventede inntektsøkningen i 2004 på 62 mill. kroner bevilget på kap. 3410, post 01. På bakgrunn av ovennevnte må bevilgningen på kap. 3410, post 01 settes ned med 8 mill. kroner og bevilgningen på kap. 3410, post 04 settes opp med 80 mill. kroner, jf. omtalen av post 04 nedenfor.

Oppdaterte tall fra Brønnøysundregistrene viser at antall tvangsavviklinger i 2004 som følge av at fristen for aksjeselskaper til å forhøye aksjekapitalen gikk ut ved utløpet av 2003, blir lavere enn forventet. Dette tilsier isolert sett at bevilgningen på posten settes ned med 16,5 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 475, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3410, post 01 med 128,2 mill. kroner.

Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter

Inntektene på posten er regelstyrt. Posten omfatter i første rekke gebyrene som lensmennene, i egenskap av namsmenn, innkrever i forbindelse med tvangsforretninger. Også inntekter i forbindelse med ordinære forkynnelser føres på posten.

Regnskapstall for 2003 tilsier isolert sett at bevilgningen på posten økes med 17 mill. kroner. I tillegg kan bevilgningen forhøyes med 8 mill. kroner som følge av forslaget om å heve rettsgebyret til 800 kroner fra 1.7.2004, jf. omtale under post 01. Videre kan bevilgningen på posten økes med 80 mill. kroner som følge av at multiplikatoren for begjæring om tvangsfullbyrdelser etter rettsgebyrlovens § 14 ble hevet til 1,5R fra 1.1.2004, og foreslås hevet ytterligere til 2R fra 1.7.2004, jf. også omtale under post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3410, post 04 med 105 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Prosjektet «Snu unge lovbrytere»

Av praktiske grunner foreslås det å samle midlene til prosjektet «Snu unge lovbrytere» på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 430, post 01 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 440, post 01, jf. omtale under kap. 440.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 430, post 01 med 1,35 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3430, post 04.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 430, post 01 dermed økt med 350 000 kroner.

Post 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.

Saldert budsjett for 2004 er på 58,14 mill. kroner. I tillegg er det overført ubrukte midler fra 2003 på 25,879 mill. kroner. Samlet tilgjengelig bevilgning i 2004 er således om lag 84 mill. kroner. Det er noe usikkerhet knyttet til forventet forbruksutvikling på posten. På bakgrunn av regnskapstall de senere årene foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 430, post 60 med 35,8 mill. kroner.

Post 03 Andre inntekter

På bakgrunn av forventet utvikling og salg av eiendom foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3430, post 03 med 0,5 mill. kroner.

Ny post 04 Tilskudd

Kriminalomsorgen mottar i 2004 tilskudd for deltakelse i internasjonalt fengselssamarbeid. Det foreslås i den forbindelse en bevilgning på 1,35 mill. kroner på ny post 04 Tilskudd. Videre foreslås det at Justisdepartementet i 2004 får fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 430, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3430, post 04, jf. forslag til romertallsvedtak.

Halden fengsel

Det vises til omtalen av Halden fengsel i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Justisdepartementet vil av hensyn til effektiv ressursbruk i justissektoren gjennomgå prosjektet på nytt med sikte på kostnadsreduksjon. Justisdepartementet vil komme tilbake til den videre fremdriften ifm. statsbudsjettet for 2005.

Molde fengsel/erstatningsplasser i Hustad leir

Molde fengsel har 12 plasser og er for tiden stengt på grunn av omfattende sopp- og muggskader. Det er iverksatt utbedringsarbeider for å fjerne sopp og mugg. Dette arbeidet vil bli avsluttet i løpet av sommeren 2004, men det er fortsatt et utbedringsbehov ved anstalten som gjør at plassene ikke vil bli tatt i bruk da.

Departementet arbeider derfor aktivt med å etablere midlertidige fengselsplasser ved siviltjenesteadministrasjonen Hustad leir i Fræna kommune til erstatning for plassene som er stengt ved Molde fengsel. Planleggingsarbeidet er i gang, og tilpassingsarbeider vil bli satt i gang fortløpende. Det legges opp til at plassene i Hustad leir kan tas i bruk i løpet av 2. halvår 2004.

Post 01 Driftsutgifter

Ledige stillinger - jobb til politistudentene og styrking av politidistriktenes driftsbudsjetter mv.

240 studenter forventes uteksaminert fra Politihøgskolen våren 2004. Statistikk pr. 1.3.2004 viste at det var ca. 200 ledige stillinger i politiet. Noen av disse var ledige bl.a. pga. manglende kvalifiserte søkere. Politidistriktene har imidlertid rapportert at flere stillinger holdes vakant pga. budsjettsituasjonen. Dette kan føre til at mange av årets avgangsstudenter får problemer med å skaffe seg jobb når de avslutter studiene ved Politihøgskolen. Det foreslås derfor en styrking av politidistriktenes driftsbudsjetter, slik at det gis mulighet for å ansette i ledige stillinger, tilsvarende 180 årsverk fra høsten 2004.

I tillegg til å styrke driftsbudsjettene for å bidra til å sikre nyutdannede jobb i etaten, er det behov for en styrking av politibudsjettet for delvis å dekke økte utgifter til premie for yrkesskadeforsikringen, som i 2004 øker vesentlig. Ut fra den foreliggende sikkerhetssituasjonen er det dessuten nødvendig å øke aktivitetsnivået, særlig på kontraterror-området.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med i alt 65 mill. kroner. Justisdepartementet vil komme tilbake til fordelingen mellom kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten og kap. 441 Oslo politidistrikt til høsten.

Ranet av Norsk Kontantservice i Stavanger

Ranet av Norsk Kontantservice og drapet på en tjenestemann i Rogaland politidistrikt krever store ressurser i forbindelse med etterforskning og oppfølging. Flere politidistrikter bidrar ved å avgi ressurser, og trenger budsjettmessig kompensasjon for denne avgivelsen. Ressursbehovet i saken går langt ut over de midler som er avsatt til reserver i Rogaland politidistrikt og i Politidirektoratet. Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på 40 mill. kroner. Det samlede bevilgningsbehovet er imidlertid usikkert på nåværende tidspunkt.

Politimesteren i Rogaland har bedt SEFO om å etterforske politiets håndtering av ranet.

Politidirektoratet har nedsatt en hurtigarbeidende gruppe som i slutten av juni blant annet skal ha vurdert behovet for nytt og bedre utstyr til politiet. Bruk av såkalte pansrede kjøretøyer inngår også i denne vurderingen.

Justisdepartementet vil om nødvendig komme tilbake til ovennevnte forhold på egnet måte.

Overføring av personell fra Oslo politidistrikt til Politiets utlendingsenhet

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det forutsatt at Justisdepartementet skal overføre midler fra kap. 441 Oslo politidistrikt til kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten som en konsekvens av at personell er overført fra Oslo politidistrikt til Politiets utlendingsenhet. Total overføring fra kap. 441 er beregnet til 20 mill. kroner. På grunn av forventet effektivisering av utlendingsforvaltningen foreslås at bevilgningen på kap. 440, post 01 økes med 15 mill. kroner og at bevilgningen på kap. 442, post 01 økes med 5 mill. kroner mot en reduksjon på 20 mill. kroner på kap. 441, post 01, jf. omtale under kap. 441, post 01 og kap. 442, post 01.

Overføring til Politihøgskolen

For å dekke nødvendige utgifter under kap. 442 Politihøgskolen foreslås det å omdisponere 1 mill. kroner fra kap. 440, post 01 til kap. 442, post 01, jf. omtale under kap. 442, post 01. Omdisponeringen dekkes av sentralt tilbakeholdte midler og vil ikke få negative konsekvenser for driftsbevilgningen til politi- og lensmannsetaten.

Prosjektet «Snu unge lovbrytere»

Det foreslås å samle midlene til prosjektet «Snu unge lovbrytere» på kap. 440. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 440, post 01 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 430, post 01, jf. omtale under kap. 430.

Samlet forslag om tilleggsbevilgning for kap. 440, post 01 blir etter dette 120 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Overføring av personell fra Oslo politidistrikt til Politiets utlendingsenhet

Justisdepartementet foreslår å redusere bevilgningen på kap. 441 Oslo politidistrikt, post 01 med 20 mill. kroner mot en økning i bevilgningen på kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten, post 01 med 15 mill. kroner og kap. 442 Politihøgskolen, post 01 med 5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440, post 01 og kap. 442, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Justissektorens kurs- og øvingssenter

I budsjettet for 2004 er det lagt til grunn halvårsdrift for Politihøgskolens kurs- og øvingsvirksomhet i Nord-Odal. På grunn av at om- og utbyggingen av Justissektorens kurs- og øvingssenter ikke vil være sluttført før høsten 2004, må driften i Nord-Odal forlenges til anlegget fraflyttes 1.10.2004.

Videre viser nye beregninger at antall fakturerbare kursdøgn vil bli lavere enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Dette medfører at Politihøgskolen ikke får de inntekter som trengs for å finansiere det nye kurs- og øvingssenteret.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 442, post 01 med totalt 6,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440, post 01, kap. 441, post 01 og kap. 451, post 01.

Post 01 Gebyrer

Passgebyret fastsettes gjennom størrelsen på rettsgebyret (R) og den til en hver tid gjeldende multiplikator for voksen- og barnepass. Det foreslås å øke rettsgebyret til 800 kroner med virkning fra 1.7.2004, jf. omtale under kap. 3410. Endringen vil gi en anslått merinntekt på 10 mill. kroner på kap. 3440, post 01 i 2004.

Multiplikatoren for voksenpass er i dag 1 Rettsgebyr. Den ble sist endret med virkning fra 1.1.2003. Regjeringen foreslår at gebyret for voksenpass økes til 990 kroner fra 1.7.2004. Forslaget anslås å gi en inntektsøkning på 24 mill. kroner i 2004.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3440, post 01 med 34 mill. kroner.

Post 03 (Ny) Salgsinntekter

På bakgrunn av forventet utvikling og salg av eiendom foreslås det å bevilge 1,5 mill. kroner på kap. 3440, ny post 03.

Post 06 Gebyrer - utlendingssaker

Innføringen av behandlingsgebyr på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser og om fornyelse av tillatelser har gjort det nødvendig med en forskriftsendring. Som følge av at forskriftsarbeidet som Kommunal- og regionaldepartementet utfører er blitt noe forsinket, vil de nye gebyrene først bli innført fra ca. 15.7.2004. Dette er 6½ måneder etter det planlagte tidspunkt, og medfører at inntekten, som fordeles mellom Utenriksdepartementet og Justisdepartementet, bør justeres tilsvarende. Justisdepartementets andel av inntektsreduksjonen er beregnet til 11,2 mill. kroner. Som følge av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 3440, post 06 Gebyrer - utlendingssaker reduseres med 11,2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Som inndekning for inntektsbortfallet på 6,5 mill. kroner på kap. 3451, post 01 foreslås en parallell nedjustering av bevilgningen på kap. 451, post 01 Driftsutgifter. Det vises til omtalen nedenfor av kap. 3451, post 01.

I tillegg foreslås det at bevilgningen på kap. 451, post 01 justeres ned med ytterligere 1,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 440, post 01 og kap. 442, post 01.

Det vesentligste av inndekningen på kap. 451 tas ved forskyvninger i materiellinvesteringer og vedlikehold. Det legges til grunn at tiltaket ikke vil få betydning for aktivitetsnivået i sivilforsvaret.

Pensjonsinnskudd for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

De to direktoratene som fra 1.9.2003 inngår i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, hadde ulik praksis når det gjelder betalingen av arbeidsgivers og arbeidstakers andel av pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse. Hovedregelen for pensjonsinnskudd er at innskuddene budsjetteres sentralt på statsbudsjettets kap. 1542 Statens Pensjonskasse. Som følge av dette foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 451, post 01 med 7,538 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 1542, post 01.

Samlet foreslås dermed en reduksjon av bevilgningen på kap. 451, post 01 med 15,938 mill. kroner.

Post 01 Gebyrer

Reviderte budsjettanslag for kap. 3451, post 01 tilsier at inntektene på posten vil bli om lag 6,5 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Det reviderte anslaget forutsetter samtidig at avgiftsnivået på området for øvrig kan opprettholdes, herunder at det blir gjennomført forskriftsendringer på brann- og eksplosjonsvernområdet slik at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fortsatt kan kreve inn avgifter fra ilandføringsanleggene for olje og gass.

De forventede mindreinntektene skyldes at omsetningen av petroleumsprodukter har flatet ut, bl.a. som følge av at bilparken er fornyet og at strøm utgjør en stadig viktigere oppvarmingskilde. I tillegg skyldes mindreinntekten at ansvaret for oppfølging av trykkpåkjent utstyr ble overført til private aktører i 2002, uten at inntektskravet til det tidligere Direktoratet for brann- og elsikkerhet ble justert ned som følge av dette.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen på kap. 3451, post 01 Gebyrer reduseres med 6,5 mill. kroner i 2004.

Post 01 Driftsutgifter

Døgnkontinuerlig helikopterberedskap

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) la Justisdepartementet opp til å styrke redningshelikoptertjenesten ved bl.a. å sette opp redningshelikopterbasen på Sola med døgnkontinuerlig tilstedevakt (15 minutters reaksjonstid) med sikte på etablering fra 1.1.2004, avhengig av at dette var praktisk mulig. Forsvaret jobber fortsatt med å fullføre de praktiske, bygningsmessige tilpasningene ved 330-skvadronens lokaler, samt etablere arbeidsavtale for tjenesten. Likeledes etablerer Helse Vest RHF tilstedevakt for legebemanningen på redningshelikoptret. Forutsatt at dette kommer på plass, forventes det at døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen på Sola kan settes i drift i månedsskiftet mai/juni 2004. Som følge av den oppståtte forsinkelsen, foreslås bevilgningen på posten redusert med 1,8 mill. kroner.

Opsjon nye redningshelikoptre

I St.prp. nr. 1 (2003-3004) for Justisdepartementet er det redegjort for anskaffelse av nye redningshelikoptre. På bakgrunn av Helikopterfaglig Forums innstilling (rapport 2003), vurderer Regjeringen om anskaffelse skal skje ved at den eksisterende opsjonen på NH90 skal reforhandles eller om det skal iverksettes en ny anskaffelsesprosess i markedet. Vedståelsesfristen for opsjonen på NH90 som redningshelikopter er nå forlenget frem til 1.2.2005.

I anledning den foreliggende opsjonen ble Regjeringen i oktober 2003 innklaget til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Det kan forventes at ESA tar stilling til klagen innen sommeren 2004, og Regjeringen har valgt inntil videre å avvente ESAs vurdering før det tas endelig stilling til anskaffelsesstrategien. Regjeringen vil på hensiktsmessig måte komme tilbake til Stortinget om den videre anskaffelsesstrategien.

Nødnett

Justisdepartementet redegjorde i St.prp. nr. 1 (2003-3004) kort for manglene knyttet til dagens separate, analoge radiosamband innen nødetatene politiet, brannvesenet og helsevesenet, herunder at dagens sambandsløsninger er avlyttbare. I vår har alle nødetatene mottatt varsel om pålegg fra Datatilsynet. Nødetatene må innen seks måneder starte arbeidet med tilfredsstillende sikring av de respektive samband ved at sambandsnettet krypteres, jf. personopplysningslovens § 13. For politiets del løper fristen på 6 måneder fra 1.4.2004.

Det arbeides videre med å utrede alternative utbyggingsformer for nytt nødnett, herunder trinnvis utbygging og realisering ved tjenestekjøp. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten for 2004 er på 6,767 mill. kroner. Bevilgningen går til dekning av godtgjørelser til medlemmene av SEFO, driftsutgifter og utgifter til kurs og opplæring.

Stortinget vedtok i november 2003 opprettelse av Spesialenheten for politisaker, jf. Innst. O. nr. 15 (2003-2004) og Ot. prp. nr. 96 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeprosessloven (ny organisering av et eget etterforskingsorgan for politiet og påtalemyndigheten).

Regjeringen tar sikte på å opprette Spesialenheten for politisaker fra 1.1.2005. Etableringskostnadene i 2004 er anslått til 1,5 mill. kroner. Det er blant annet viktig å få ansatt leder i god tid før årsskiftet for å kunne igangsette øvrige rekrutteringer og innkjøp.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 460, post 01 med 1,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på kap 466, post 01 dekker utgifter til forsvarer mm. i straffesaker. En vesentlig del av salærutbetalingen til forsvarerne skjer etter en stykkprisordning. Justisdepartementet har foretatt en begrenset gjennomgang av stykkprisordningen og vil foreslå endringer i stykkprisforskriften som skal tre i kraft fra 1.7.2004. I dag betales det som dekning for bistand i straffesaker for lagmannsretten 2,5 ganger den offentlige salærsats for hver time som medgår under ankeforhandling. I tingrettene får advokatene dekket utgifter til arbeidet etter en multiplikator på 2,25. Som følge av at det ofte er samme advokat som fører en eventuell ankesak, og at saken derfor er kjent for advokaten gjennom arbeidet med saken i tingretten, anser departementet det som rimelig at multiplikatoren for godtgjørelse for arbeidet i lagmannsretten reduseres til 2. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2004 redusert med 6,3 mill. kroner.

Hele stykkprisordningen i straffesaker ble sist endret i forskrift av 18. september 2001. Justisdepartementet vil sommeren 2004 foreta en evaluering av denne forskriftsendringen som en del av arbeidet med en hurtigere straffesakskjede. Samtidig vil det bli vurdert om ordningen også kan benyttes i de sivile sakene som føres for retten eller fylkesnemndene, og som det offentlige finansierer gjennom lov om fri rettshjelp. Departementet vil komme tilbake til saken.

Post 01 Driftsutgifter

Ved etableringen av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble det anslått at kommisjonen ville få 100 begjæringer om gjenopptakelse pr. år. Gjenopptakelseskommisjonen er bemannet med 6 personer. I løpet av januar og februar er det allerede kommet inn totalt 77 saker, derav 65 saker som krever utredning. Flere av sakene er av meget omfattende karakter.

Det er behov for å styrke bevilgningen under kap. 468 for å sikre kommisjonen en bemanning og driftsrammer som er i overensstemmelse med den saksmengde kommisjonen nå har fått til behandling. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 1,4 mill. kroner.

Post 71 Fritt rettsråd

Utgiftene på posten er regelstyrt. Basert på regnskapstall for 2003 og forventet utvikling foreslås det at bevilgningen under kap. 470, post 71 økes med 12 mill. kroner.

Post 70 Erstatning til voldsofre

Utgiftene på posten er regelstyrt. Basert på regnskapstall for 2003 og forventet utvikling foreslås at bevilgningen på kap. 471, post 70 økes med 12,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Tidligere fordelte Justisdepartementet bevilgningen til konfliktrådene via fylkesmennene over kap. 474 Konfliktråd, post 60 Overføringer til kommunene. Fra 1.1.2004 ble arbeidsgiveransvaret overført til Sekretariatet for konfliktrådene i forbindelse med at staten overtok ansvaret for konfliktrådene.

I motsetning til staten setter kommunene av feriepenger i et fond i opptjeningsåret, og utbetaler dem året etter. I denne forbindelse overfører kommunene avsatte feriepenger for 2004 til sekretariatet for konfliktrådene. I tillegg overfører kommunene ubrukte midler fra 2003. Dette er midler som ble fordelt til kommunene i 2003 og dermed er ført ut av statsregnskapet.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å opprette en ny inntektspost 01 Diverse inntekter under kap. 3474, og at bevilgningen under kap. 474, post 01 og kap. 3474, post 01 parallelloppjusteres med 2,8 mill. kroner.

Post 01 (Ny) Diverse inntekter

Det foreslås å opprette en ny post 01 Diverse inntekter med en bevilgning på 2,8 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 474 ovenfor.

Post 01 Driftsutgifter

Utgiftene på posten er regelstyrt og dekker statens utgifter i forbindelse med tvangsavvikling av aksjeselskaper og i saker om konkurs i henhold til konkursloven § 73. Bevilgingen foreslås redusert med 21 mill. kroner som følge av oppdaterte anslag fra Brønnøysundregistrene om antall tvangsoppløsninger i 2004, jf. omtale under kap. 3410, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Som en konsekvens av økt aktivitet på innvandringsområdet i EU m.m. har Kommunal- og regionaldepartementet opprettet en stilling som spesialutsending for migrasjonsspørsmål ved Norges delegasjon i Brussel. Stillingen skal finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet, men er administrativt underlagt Utenriksdepartementet. For å dekke Utenriksdepartementets utgifter til stillingen foreslås det at kap. 500, post 1 settes ned med 2,2 mill. kroner, mot at kap. 101 Utenriksstasjonene, post 1 Driftsutgifter økes med 1,6 mill. kroner og kap. 102 Særavtaler i utenrikstjenesten, post 1 Driftsutgifter økes med 0,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Stortinget vedtok 10. februar 2004 å be Regjeringen oppnevne en kommisjon til å vurdere lokaldemokratiets vilkår og utvikling. Kommisjonen ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 12. mars 2004. Kommisjonen skal ha en funksjonstid på 2 år med oppstart 1. april 2004. Kommunal- og regionaldepartementet er pålagt ansvaret for tilrettelegging og drift av kommisjonen. Som en følge av dette forelås det å øke bevilgningen under kap. 500, post 21 med 3 mill. kroner til finansiering av kommisjonens arbeid i 2004. Det er i tillegg et merbehov på posten på 0,5 mill. kroner til økte FoU-utgifter til øvrige utvalg under Kommunal- og regionaldepartementet.

Merbehovet på 3,5 mill. kroner foreslås dekket inn ved en tilsvarende nedjustering av kap. 500, post 50, jf. omtale nedenfor.

Kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres, økes med 3,5 mill. kroner fra 10,6 mill. kroner til 14,1 mill. kroner mot tilsvarende nedjustering av kap. 500, post 50 fra 18 mill. kroner til 14,5 mill. kroner.

Post 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

Det er i saldert budsjett 2004 bevilget 18 mill. kroner over kap. 500, post 50, hvorav 5,5 mill. kroner av bevilgningen er satt av til en ny forskningssatsing på Kommunal- og regionaldepartementets ansvarsområder. Framdriften i denne prosessen er imidlertid forsinket og behovet for midler til en ny forskningssatsing i inneværende år anslås nå til 2 mill. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 3,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 500, post 21. Midlene skal dekke utgifter i forbindelse med lokaldemokratikommisjonen og økte FoU-utgifter i forbindelse med øvrige utvalg under Kommunal- og regionaldepartementet, jf. omtale under kap. 500, post 21 ovenfor.

Kap. 500, post 50 settes ned med 3,5 mill. kroner fra 18 mill. kroner til 14,5 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 500, post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag.

Post 70 Garantiprovisjon

Kommunalbanken betaler en provisjon på 0,1 prosent av statsgaranterte lån opptatt før 1. november 1999. For 2004 ble det budsjettert med en provisjonsinntekt på 13,8 mill. kroner. Faktisk inntekt ble 13,561 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor satt ned med 239 000 kroner, fra 13,8 mill. kroner til 13,561 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Utvidelse av EU-/EØS-samarbeidet

Fra 1. mai 2004 ble EU-/EØS-samarbeidet utvidet med 10 nye medlemsland. Som følge av utvidelsen forventes det en vesentlig økning i antallet søknader fra personer som ønsker sesongarbeid. Dette vil være søknader som, pga. tidsaspektet for oppholdet i Norge, krever en hurtig behandling. Dette kommer i tillegg til økningen som kan forventes som følge av utvidelsen. Politiet vil i samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI) iverksette en «hurtigbehandlingsprosedyre» av søknader i henhold til overgangsreglene. Det er svært viktig at behandlingen av søknader i henhold til overgangsreglene, jf. Besl. O. nr. 67 (2203-2004 og Innst. O. nr. 64 (2003-2004), gjennomføres på en effektiv og smidig måte slik at det ikke oppstår en situasjon med lange saksbehandlingstider. Spesielt viktig er dette i forhold til landbruksnæringen og andre næringer, som er helt avhengig av arbeidskraft fra utlandet for å kunne avvikle sesongen. Utlendingsmyndighetene skal likevel gjennomføre tilstrekkelig forhåndskontroll av reisedokument og arbeidstilbud, herunder lønns- og arbeidsvilkår. Nødvendig opplæring må derfor bli gitt, og søknader om oppholdstillatelse fra arbeidstakere fra de nye medlemslandene skal gis tilstrekkelig prioritet.

UDI vil i perioden 1. mai til 1. september leie inn ekstra personale som skal bistå særlig belastede politidistrikter med opplæring, saksbehandlingsressurser og veiledning. Av disse er det planlagt at de fleste skal være tilstede ved de politidistriktene der behovet er størst, og fatte vedtak under politiets myndighet. De øvrige skal fatte hurtige vedtak i tvilssaker i UDI. UDI vil videre gi opplæring til de politidistriktene som forventes å få størst pågang av søknader i henhold til overgangsreglene.

Som følge av dette foreslås bevilgningen på kap. 520, post 1 økt med 3,555 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Kommunal- og regionaldepartementet finner på det nåværende tidspunkt ingen grunn til å justere prognosen for antall asylsøkere på 10 000 personer i 2004, men understreker at prognosene er usikre.

Belegget i mottak er imidlertid høyere enn forutsatt i budsjett for 2004. Dette skyldes bl.a. høyere inngående belegg ved årsskiftet enn tidligere antatt samt endrede prognoser med hensyn til antall personer som flytter ut av mottak.

Bevilgningen på kap. 520, post 21 er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottakene på om lag 11 000 personer. Nye prognoser tilsier nå et gjennomsnittlig belegg i mottak på om lag 13 500 personer. Belegget i mottak beror foruten på ankomsttallet, på behandlingstid i asylsaksbehandlingen, på bosetting, på effektuering av avslag, på hvor mange personer som returnerer ved hjelp av International Organization for Migration (IOM) og på hvor mange personer som forlater mottak på egenhånd.

Per 1. januar 2004 var belegget i mottak om lag 700 personer høyere enn forutsatt i budsjettet for 2004. En viktig grunn til at belegget ved årsskiftet var høyere enn forutsatt er at saksbehandlingen for personer fra Somalia, Irak, Afghanistan og Russland (tsjetsjenere), som utgjør store grupper i mottak, har vært stilt i bero.

Videre finner Regjeringen grunn til å endre prognosene for antallet personer ut av mottak. Nedenfor gjøres det nærmere rede for bakgrunnen for dette.

Frivillig retur via IOM og uttransporteringer

I budsjettet for 2004 er det forutsatt at 3 400 personer skal returnere ved hjelp av IOM. Antall returnerte hittil i år ligger betydelig under prognosene forutsatt i budsjettet. Som en følge av at UDI og Politidirektoratet nå samarbeider nært for å få til økte returer via IOM, endres ikke måltallet på 3 400 personer i 2004, men det gjøres en endring i prognosene for når personene reiser. Dette bidrar til økte utgifter i mottak.

I budsjettet for 2004 er det forutsatt at 4 700 personer skal uttransporteres av politiet. Antallet uttransporterte de tre første månedene i 2004 ligger noe under prognosene forutsatt i budsjettet. Som en følge av at Politiets utlendingsenhet kommer i full drift i løpet av sommeren forventes antallet uttransporteringer å øke utover året. Det forventes derfor at måltallet for 2004 vil nås, men prognosene for når personene reiser endres. Dette bidrar til økte utgifter i mottak.

Det er nær sammenheng mellom politiets uttransporteringer og antallet som melder seg til frivillig retur via IOM. Det kan derfor tenkes at det vil skje en økning i antallet reiser med IOM utover året parallelt med en økning i politiets uttransporteringer. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til prognosene for uttransporterte og returer med IOM. Det må videre understrekes at muligheter for uttransportering og retur via IOM er avhengig av hvilke grupper som er i mottak og av forhold i mottakerland.

Bortfall av botilbud i mottak

Som følge av bortfall av mottaksplass for personer med endelig negativt vedtak var det lagt til grunn at i overkant av 1 000 personer ville forlate mottak i februar, da fristen for utreise gikk ut for en stor gruppe. Per utgangen av mars 2004 har imidlertid kun 186 personer forlatt mottaket og 62 personer har søkt IOM om frivillig retur. Dette skyldes bl.a. at det tar lenger tid enn antatt å få personene til å forlate mottaket. Namsmannen må i visse tilfeller stå for utkastelsen og de juridiske sidene er mer kompliserte enn tidligere forutsatt, bl.a. er utkastelse fra mottak ikke eksplisitt hjemlet i lov.

Bosatte fra mottak

Det er i budsjett for 2004 forutsatt at 4 250 personer skal bosettes fra mottak. I årets tre første måneder er det bosatt om lag 100 personer færre per måned enn forutsatt. Prognosen opprettholdes imidlertid likevel, da det erfaringsmessig bosettes flere personer mot slutten av året.

Innsparinger som følge av 48-timersprosedyre

Innsparing i forhold til innføring av en 48-timers prosedyre for behandling av asylsøknader er foreløpig minimal som følge av at denne kategorien asylsøkere er meget liten. Det har i de tre første månedene av 2004 kun vært fattet vedtak i 83 slike saker.

Totalt merbehov

En forventet økning av gjennomsnittlig belegg i mottak i 2004 med 2 500 personer tilsier et behov for en tilleggsbevilgning på posten på 265,3 mill. kroner. UDI har fått overført 72,8 mill. kroner fra 2003. 9 mill. kroner av disse midlene er bundet opp i innkjøp av nytt røntgenapparat. Bevilgningen på kap. 520, post 21 foreslås derfor økt med 201,5 mill. kroner.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Som følge av forslaget om å øke bevilgningen knyttet til drift av statlige mottak, jf. kap. 520, post 21, foreslås det at bevilgningen på kap. 3520, post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter økes med 112,64 mill. kroner.

Post 71 Kunnskapsutvikling, kan overføres

Bevilgningen på posten er i 2004 på 48,3 mill. kroner. Bevilgningen er overførbar. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås bevilgningen på posten redusert med 5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten er i 2004 på 9,7 mill. kroner. Regnskapet for 2003 var på 4,5 mill. kroner. Utgiftene på posten dekker behandling av saker i nemndmøter. Antall nemndmøter med personlig fremmøte er per utgangen av mars 2004 på nivå med 2003. Det er noe færre nemndmøter uten personlig fremmøte enn i 2003.

Bevilgningen på posten foreslås på denne bakgrunn redusert med 3,5 mill. kroner.

Post 90 (Ny) Romanifolkets fond

Norske myndigheter har ved flere anledninger de siste årene tatt et moralsk oppgjør med tidligere tiders politikk overfor romanifolket/taterne, jf. St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. I behandlingen av St.meld. nr. 15 sluttet Stortinget seg til forslaget om å bevilge midler til opprettelse av et dokumentasjonssenter for romanikultur ved Glomdalsmuseet, med byggestart i 2004. Romanifolket/taterne selv anser imidlertid ikke dette som en fullgod kompensasjon for den urett de er blitt utsatt for.

Regjeringen legger vekt på å finne en løsning som kan framstå som en tilfredsstillende kollektiv oppreisning for de overgrep som romanifolket/taterne er blitt utsatt for. Det foreslås derfor at det opprettes et fond på 75 mill. kroner til et romanifolkets fond.

Opprettelsen av et romanifolkets fond vil være i tråd med St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Norge - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Dette er også i overensstemmelse med art. 15 i Europarådets rammekonvensjon hvor det slått fast at myndighetene skal skape de forutsetninger som er nødvendig for at personer som tilhører nasjonale minoriteter sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggende, særlig de som berører dem.

Den årlige avkastningen fra fondet skal disponeres i etterfølgende budsjettår til tiltak og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes kultur, språk og historie, til drift av et sekretariat/rådgivningssenter som kan tilby juridisk og annen bistand til tatere som trenger det og til eventuelt annet arbeid/prosjekter i regi av romanifolket selv.

Fondet vil bli administrert av en nyetablert stiftelse hvor romanifolkets organisasjoner vil være representert. Vedtektene for stiftelsen vil bli utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med romanifolkets organisasjoner.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Sogn og Fjordane fylkeskommune har søkt Kommunal- og regionaldepartementet om 93 mill. kroner i ekstraordinære omstillingsmidler. Midlene skal brukes til omstillingstiltak i kommunene Høyanger, Årdal og Flora i perioden 2004-2008. Bakgrunnen er den svært spesielle situasjonen fylket har kommet i når det gjelder rasjonalisering og nedbemanning i store hjørnesteinsbedrifter.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 gjorde også Finanskomiteen følgende anmodningsvedtak, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) vedtak VIII:

«Stortinget ber Regjeringen om å ta aktivt del i arbeidet for å legge et grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger i forbindelse med store nedleggelser av industriarbeidsplasser. Det må tas initiativ overfor nåværende virksomheter, fremtidige eier- og investormiljøer og gjennom målrettede offentlige virkemidler.»

Mye av omstillingen i Årdal og Høyanger vil komme i 2005 og 2006.

Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 5 mill. kroner fra 977,15 mill. kroner til 982,15 mill. kroner i 2004. Tilleggsbevilgningen på 5 mill. kroner forutsettes benyttet til oppstart av det ekstraordinære omstillingsarbeidet i Høyanger, Årdal og Flora.

Videre kommer Regjeringen til å omdisponere midler innenfor rammene av kap. 552, post 72 slik at 2 mill. kroner bevilges SIVA for å styrke SIVAs innsats i Flora. SIVA vil også bli bedt om å prioritere Sogn og Fjordane innenfor den nye satsingen på industriinkubatorer. Til sammen utgjør dette en pakke rettet mot de spesielle omstillingsutfordringene fylket står overfor. Saken følges opp i kommende budsjett.

Post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Endring i tilsagnsfullmakten

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble bevilgningen til kompenserende tiltak som følge av økt arbeidsgiveravgift over kap. 551, post 61 økt med 145 mill. kroner som følge av at reduksjonen i el-avgiften ikke skulle medregnes som en del av kompensasjonsbeløpet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004). I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) var det anslått at reduksjonen i el-avgiften ville innebære en avgiftslettelse på om lag 155 mill. kroner påløpt og om lag 145 mill. kroner bokført. For å korrigere for dette foreslås tilsagnsfullmakten på kap. 551, post 61 økt med 10 mill. kroner fra 205 mill. kroner til 215 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Administrasjon av transportstøtteordningen

Administrasjon av ordningen med transportstøtte har blitt lagt til Innovasjon Norge. Administrasjonskostnadene for inneværende år er anslått til 3,5 mill. kroner. Kommunal- og regionaldepartementet vurderer dette som et realistisk estimat. Det ble ikke tatt høyde for administrasjonsutgifter i forbindelse med ordningen i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Årsaken til dette var at ordningen ble sent avklart i budsjettprosessen. Valg av forvalter av ordningen var heller ikke avklart på det tidspunkt St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble lagt fram. Regjeringen foreslår at 3,5 mill. kroner til administrasjon av transportstøtteordningen dekkes innenfor bevilgningen på kap. 551, post 61. Det foreslås at bevilgningen på kap. 551, post 61 settes ned med 3,5 mill. kroner og overføres til kap. 2421, post 70, slik at Innovasjon Norges administrasjonskostnader bevilges på én post. Det arbeides med å beregne administrasjonsutgiftene for 2005. Det vil fra og med statsbudsjettet for 2005 bli opprettet en egen budsjettpost knyttet til transportstøtteordningen.

Statusrapportering

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) legges det opp til at det i forbindlese med Revidert nasjonalbudsjett 2004 vil bli gitt en foreløpig rapportering av prosessen med utarbeidelse av handlingsplaner i forhold til midlene på kap. 551, post 61.

Prosess

Målet med de næringsrettede utviklingsmidlene er å få til en særskilt næringsrettet innsats i områder som fikk økt arbeidsgiveravgift fra og med 2004. N æringslivet, kommunene og andre aktører i det regionale partnerskapet har blitt bedt om å utarbeide handlingsplaner for bruken av midlene.

Kommunal- og regionaldepartementets hovedinntrykk er at arbeidet med de næringsrettede utviklingstiltakene er i rute. Det har foregått en bred regional og lokal mobilisering og forankring i arbeidet med utviklingsmidlene når det gjelder å få fram prosjekter. Engasjementet rundt utviklingsmidlene er stort i de berørte områdene. I samtlige fylker har det foregått lokale prosesser, enten i regi av regionråd eller andre grupperinger som har laget handlingsplaner basert på regionale og lokale ønsker og prioriteringer. I de fleste fylkene er det også etablert en sentral styringsgruppe som har ledet arbeidet og bearbeidet de lokale innspillene. Inntrykket er at næringslivet har spilt den sentrale rollen i disse prosessene både lokalt og sentralt i fylket. Fylkeskommunene har tatt på seg sekretariatsansvaret i samtlige fylker og koordinert prosessen.

Fylkesfordeling av utviklingsmidlene

På grunn av prinsippet om at ingen områder eller regioner skal motta mer i kompensasjonstiltak enn de totalt sett får i avgiftsøkning, må det ved fordelingen av de næringsrettede tiltakene tas hensyn til at noen fylker også blir kompensert gjennom transportstøtteordningen. Den endelige fordelingen av transportstøtten er først klar våren/sommeren 2005 fordi den vil bli utbetalt etterskuddsvis. For 2004 må Kommunal- og regionaldepartementet derfor basere seg på indikative beregninger av antatt transportstøtteomfang. Nyere beregninger kan tyde på at omfanget av transportstøtten blir noe lavere enn tidligere antatt. Den foreløpige fylkesvise fordelingen baserer seg derfor på en kombinert skjønnsmessig og objektiv fordelingsmodell. Dette gjøres for å sikre at alle fylker skal få mest mulig hensiktsmessige planleggingsrammer for arbeidet sitt. Dette kan ha den konsekvens at noen fylker blir «overkompensert» i 2004 mens andre blir «underkompensert». En eventuell over- eller underkompensasjon vil bli korrigert i senere budsjettår når omfanget og den geografiske fordelingen av transportstøtten er kjent.

Kommunal- og regionaldepartementet har også foreløpig holdt av 100 mill. kroner av den totale rammen til en eventuell bransjerettet pott. Både fylkene og det nasjonale virkemiddelapparatet er blitt bedt om å komme med innspill på hvilke bransjerettede program som i tilfelle kan være ønskelig å etablere. Dette kan være både nasjonale og regionale program. Det forutsettes at eventuelle ønsker fra både fylkene og det nasjonale virkemiddelapparatet synliggjøres i de enkelte handlingsplanene. Det vil på bakgrunn av de forslagene som kommer inn, bli tatt stilling til hvordan midlene skal fordeles.

Kommunal- og regionaldepartementet kommer for øvrig til å sette i verk en følgestudie av arbeidet med de næringsrettede utviklingstiltakene. Endelig beslutning om bruk av midlene vil bli tatt sommeren 2004.

Post 74 Dekning av tap på risikolån og garantier

Ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2003, jf. Innst. S nr. 79 (2003-2004), ble det vedtatt en bevilgning på kap. 2425, post 74 på 50 mill. kroner til etterfylling av tapsfond knyttet til Innovasjon Norges distriktsrettede risikolåneordning. Ved en feil ble bevilgningen ikke utbetalt innen utgangen av året. Som følge av dette gikk bevilgningen tilbake i statskassen. Det foreslås derfor at det bevilges 50 mill. kroner på posten.

Post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås at bevilgningen økes med 142,8 mill. kroner fra 28,506 mrd. kroner til 28,649 mrd. kroner.

Grunnskoleopplæring i institusjoner

Tilskuddet til grunnskoleinstitusjoner på kap. 221, post 61 på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett ble innlemmet i rammetilskuddet til kommuner i 2004. Det ble lagt opp til at bevilget beløp i 2003 ble fordelt på kommunene etter antall innbyggere i aldersgruppen 6-15 år. Dette innebar at bevilgningen på 35 mill. kroner, som til og med 2003 ble gitt til et fåtall fylkeskommuner og kommuner, skulle fordeles på samtlige kommuner fra 2004. Til grunn for dette opplegget lå at institusjonene og institusjonskommunene skulle motta gjesteelevsoppgjør fra elevenes hjemkommuner.

Det viser seg imidlertid at det er behov for en mer gradvis tilpasning til inntektssystemets kriterier. Storparten av midlene bør i tillegg overføres til fylkeskommunen som ansvarlig instans, jf. opplæringsloven §§ 13-2 og 13-3a. Det legges derfor nå opp til at de berørte kommuner og fylkeskommuner i 2004 vil få tildelt midler med utgangspunkt i bevilget beløp for 2003. Midlene legges inn i overgangsordningen, det vil si at 80 prosent fordeles etter fjorårets fordeling og 20 prosent etter inntektssystemet kriterier.

Endringen innebærer en omfordeling av 32,2 mill. kroner fra kommunene til fylkeskommunene. Beløpet trekkes ut av kap. 571, post 60 og legges inn på kap. 572, post 60. Restbeløpet på 3,5 mill. kroner fordeles til kommunene.

El-avgiften

På grunn av fritaket for el-avgift for offentlig sektor fra 1. januar 2004 ble rammetilskuddet til kommunesektoren redusert med 420 mill. kroner. Det legges nå opp til at bevilgningen økes med halvårsvirkning for 2. halvår 2004 (210 mill. kroner), siden offentlig sektor igjen skal betale avgift.

Rammetilskuddet til kommunene foreslås økt med 168 mill. kroner, og rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslås økt med 42 mill. kroner. Midlene fordeles på samme måte som uttrekket ble foretatt i St.prp. nr. 1.

Skatteoppkreverfunksjonen

Det er vedtatt å overføre oppgavene med kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen til staten fra 1. juli 2004. Som følge av denne oppgaveendringen ble kommunene trukket for i alt 18 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004. Helårsvirkningen var beregnet til 36 mill. kroner.

På grunnlag av nye beregninger er helårsvirkningen av oppgaveendringen nå anslått til 29 mill. kroner, dvs. 7 mill. kroner mindre enn anslått i St.prp. nr. 1. Dette innebærer at 3,5 mill. kroner tilbakeføres rammetilskuddet for 2004. I tillegg kompenseres kommunene med 3,5 mill. kroner for at kommunerevisjonen skal sluttføre revisjonen av skatteregnskapene for perioden 1.1-30.6.04 innen 15.8.04.

På dette grunnlag økes posten med 7 mill. kroner. Skatteetatens budsjett (kap. 1618, post 1) foreslås satt ned med tilsvarende beløp.

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Det foreslås at bevilgningen settes ned med 23,5 mill. kroner fra 28 mill. kroner til 4,5 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 (2003-04) ble det anslått at det i 2003 ville utbetales om lag 28 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd. Faktiske utbetalte forskudd i 2003 utgjorde ca. 4,5 mill. kroner. Utbetalte forskudd tilbakebetales i løpet av 2004. Det foreslås at posten nedjusteres til nivået for utbetalte forskudd i 2003.

Post 60 Innbyggertilskudd

Det foreslås at bevilgningen økes med 37,546 mill. kroner fra 9,697 mrd. kroner til 9,735 mrd. kroner.

Sletting av gjeld i fylkeskommunene - reduserte kapitalkostnader m.v.

Det er foreslått økt tilskudd til gjeldsslette i forbindelse med barnevern-, familievern- og rusreformen, jf. kap. 574, post 60. Når fylkeskommunene sletter gjeld i forbindelse med disse reformene, vil behovet for inntekter til å dekke rentekostnader knyttet til gjelden bli redusert. Forholdet til avskrivninger ble allerede ivaretatt i det opprinnelige uttrekket i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Post 60 kan derfor reduseres med 1,65 mill. kroner i 2004 (1/2 års effekt) og ytterligere 1,65 mill. kroner i 2005. Det er her lagt til grunn en utlånsrente fra Kommunalbanken med fem års binding på 3,5 prosent.

I forbindelse med barnevern-, familievern- og rusreformen har seks fylkeskommuner en restlånegjeld eksklusive ubrukte lånemidler per 31.12.03 som er lavere enn tidligere bevilget og utbetalt gjeldsslettetilskudd (jf. omtale under kap. 574, post 60). Dette innebærer at det må foretas en korreksjon i gjeldssletten for disse fylkeskommunene på samlet 5,804 mill. kroner. Korreksjonen foretas i rammetilskuddet til de berørte fylkeskommunene. Kap. 572, post 60 reduseres med 5,804 mill. kroner som følge av dette.

Det er foreslått økt tilskudd til gjeldsslette i forbindelse med spesialisthelsetjenestereformen, jf. kap. 573 post 60. Når fylkeskommunene sletter gjeld i den forbindelse, vil behovet for inntekter til å dekke kapitalkostnader knyttet til gjelden bli redusert tilsvarende. Post 60 kan derfor reduseres med 2,5 mill. kroner i 2004 (1/2 års effekt) og ytterligere 2,5 mill. kroner i 2005. Det er her lagt til grunn en utlånsrente fra Kommunalbanken med fem års binding på 3,5 prosent og 40 års løpetid.

Grunnskoleopplæring i institusjoner

Det foreslås en omfordeling av 32,2 mill. kroner fra kap. 571, post 60 til kap. 572, post 60. Det vises til omtale under kap. 571, post 60.

Lade behandlingssenter

Sør-Trøndelag fylkeskommune inngikk like før årsskiftet 2003 en avtale med Blå Kors om utvidelse av akuttavdelingen ved Lade behandlingssenter. Etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering er avtalen å anse som en særskilt tilpasning som binder staten på en uheldig måte, ved at de økonomiske konsekvensene ikke er gjenspeilet i uttrekket av de frie inntektene i forbindelse med rusreformen. I Kommuneproposisjonen 2004 og St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det varslet at særskilte disposisjoner som vanskeliggjør gjennomføringen av rusreformen kunne få konsekvenser for uttrekket. På denne bakgrunn foreslås det at Sør-Trøndelag fylkeskommune trekkes for 3 mill. kroner som følge av den særskilte tilpasningen vedrørende Lade behandlingssenter.

Akuttinstitusjonen i Oslo

Akuttinstitusjonen for rusmiddelmisbrukere var inntil spesialisthelsetjenestereformen en frittstående institusjon under Rusmiddeletaten i Oslo kommune. Institusjonen var lovhjemlet i spesialisthelsetjenesteloven.

Ved overføringen av Akuttinstitusjonen til staten fra 1.1.2002 ble det ikke foretatt et uttrekk av driftsmidler fra Oslo kommunes frie inntekter. Oslo kommune har i brev av 6.4.2004 bekreftet at et slikt uttrekk ikke er foretatt i Oslo kommunes rammetilskudd.

Akuttinstitusjonen Ullevål inkluderte flere stillingshjemler som ikke ble overført til staten. Oslo kommunes sykehusprosjekt og Aker Universitetssykehus HF kom høsten 2001 i samråd frem til et realistisk budsjett for akuttinstitusjonen på 22,201 mill. kroner fra 2002. Det foreslås nå at midlene trekkes ut av Oslo kommunes inntektsramme. Prisjustert blir uttrekket 23,7 mill. kroner.

El-avgiften

Rammetilskuddet til fylkeskommunene foreslås økt med 42 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 571, post 60.

Post 60 Tilskudd til sletting av gjeld o.a.

Det foreslås en bevilgning på 82 mill. kroner.

Gjeldssletteoppgjøret ble foretatt i forbindelse med overføring av ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene til de statlige helseforetakene, jf. St.prp. nr. 82 (2000-2001). Gjeldsoppgjøret var knyttet til eiendommer og anlegg hvor fylkeskommunene og Helsedepartementet var enige om overføring av ansvaret til helseforetakene.

For de eiendommene hvor fylkeskommunen og staten v/Helsedepartementet ikke var enige om ansvarsplassering, har sakene blitt behandlet av en tvistenemnd, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Resultatet av nemndens behandling er nå klart for alle fylkene. Nordland fylkeskommune aksepterer imidlertid ikke kjennelsen og vil eventuelt ta rettslige skritt overfor staten.

I tråd med vedtatte prinsipper for det økonomiske oppgjøret, skal fylkeskommunen motta tilskudd til sletting av gjeld for de eiendommer hvor nemndens kjennelse eller forlikene har resultert i at ansvaret er tillagt helseforetakene. I henhold til oversikter fra Helsedepartementet som fylkesvis viser resultatene av kjennelsene/forlikene fordelt på de enkelte objekter, har departementet innhentet revisorattesterte opplysninger om eiendommene fra fylkeskommunene. Opplysningene gjelder lån opptatt på eiendommene/objektene per 1.1.02, fratrukket lån som inngikk i grunnlaget for gjeldsslettetilskuddet i 2002.

Gjeldsslette vil redusere behovet for inntekter til å dekke rentekostnader og avdrag knyttet til gjelden, jf. kap. 572, post 60.

Post 60 Tilskudd til sletting av gjeld

Det foreslås at bevilgningen økes med 100,446 mill. kroner fra 180,25 mill. kroner til 280,696 mill. kroner.

I forbindelse med ansvarsreformene på barnevern-, familievern- og rusområdet overtok statens forvaltningsorganer 1.1.04 fylkeskommunale eiendommer, bygg og anlegg knyttet til den virksomhet som ble omfattet av reformene. Samtidig ble økonomiske forpliktelser tilknyttet disse aktiva overdratt fra fylkeskommunen, herunder tilhørende lånegjeld. I statsbudsjettet for 2004 ble det bevilget 180,25 mill. kroner til fylkeskommunene øremerket for sletting av slik gjeld. Beløpet knyttet seg til restlånegjeld per 31.12.02. Beløpet ble utbetalt til fylkeskommunene i januar 2004.

Investeringer på reformområdene under fylkeskommunenes ansvar i 2003 og låneavdrag i 2003 innebærer at det er nødvendig med en justering av gjeldssletteoppgjøret. Fylkeskommunenes samlede restlånegjeld eksklusive ubrukte lånemidler per 31.12.03 utgjør 274,892 mill. kroner. Netto økning i lånegjelden i 2003 etter låneopptak fratrukket avdrag og korrigert for ubrukte lånemidler er på 94,642 mill. kroner. Lånegjeld som ikke er tatt opp i tråd med tidligere vedtatte investeringsplaner og som ikke er tatt opp i tråd med signaler som er gitt i forbindelse med igangsetting av investeringsprosjekter er holdt utenom.

Seks fylkeskommuner har en restlånegjeld eksklusive ubrukte lånemidler per 31.12.03 som er lavere enn tidligere bevilget og utbetalt gjeldsslettetilskudd. Dette skyldes dels at utbetalt gjeldsslettetilskudd ikke er korrigert for ubrukte lånemidler, dels låneavdrag i 2003, dels at aktiva ikke er overtatt av staten, og dels tidligere feil i beregning av restlånegjeld. Kommunal- og regionaldepartementet legger til grunn at den gjelden som skal slettes er faktisk restlånegjeld per 31.12.03 eksklusive ubrukte lånemidler. Dette innebærer at det må foretas en korreksjon i gjeldssletten for disse fylkeskommunene på samlet 5,804 mill. kroner. Denne korreksjonen foretas for den enkelte fylkeskommune dette gjelder ved en reduksjon av det beløpet som utbetales fra kap. 572, post 60.

Gjeldsslette vil redusere behovet for inntekter til å dekke rentekostnader knyttet til gjelden, jf. kap. 572, post 60.

Post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres

Bevilgningen på posten er på 702 mill. kroner. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås bevilgningen redusert med 36,5 mill. kroner fra 702 mill. kroner til 665,5 mill. kroner. Tilsagnsrammen på posten foreslås som følge av dette redusert med 48,1 mill. kroner fra 712,7 mill. kroner til 664,6 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten foreslås redusert med 11,9 mill. kroner fra 211 mill. kroner til 199,1 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk.

Bevilgningen på posten er på 36 mill. kroner i 2004. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås bevilgningen redusert med 5 mill. kroner fra 36 mill. kroner til 31 mill. kroner.

Post 60 Rentekompensasjon, kan overføres

På bakgrunn av at nye renteforutsetninger innebærer lavere rente foreslås det at bevilgningen på posten settes ned med 58,5 mill. kroner fra 240,5 mill. kroner til 182 mill. kroner.

Post 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres

I 2003 ble det vedtatt en tilsagnsramme for ordningen på 1 378,2 mill. kroner. Det ble gitt tilsagn for 1 295,5 mill. kroner, dvs. 82,7 mill. kroner mindre enn rammen. Hele beløpet er knyttet til vedtatt tilsagnsfullmakt i 2003 på 3 449,1 mill. kroner på posten, hvorav 2 069,6 mill. kroner er knyttet til bevilgningen i 2004. Som konsekvens av den ubenyttede tilsagnsrammen foreslås bevilgningen for 2004 redusert med 41,4 mill. kroner fra 2 114 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2004 til 2 072,6 mill. kroner. Vedtatt tilsagnsfullmakt for 2004 er knyttet til bevilgningene for 2005 til 2007. Tilsagnsfullmakten foreslås redusert med 41,3 mill. kroner fra 1 512,7 mill. kroner til 1 471,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Reduksjonen er knyttet til bevilgningen for 2005.

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

På bakgrunn av nye renteforutsetninger for 2004 foreslås det at bevilgningen på posten settes ned med 151 mill. kroner fra 1 283,4 mill. kroner til 1 132,4 mill. kroner.

Post 72 Rentestøtte

Nye renteforutsetninger, som innebærer lavere rente for 2004, gjør at posten kan reduseres med 1 mill. kroner fra 29 mill. kroner i vedtatt budsjett for 2004 til 28 mill. kroner.

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Av Husbankens låneramme for 2003 var 500 mill. kroner øremerket for lån til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i sydlige land. Denne rammen ble ikke benyttet i 2003. Med bakgrunn i dette foreslås det at bevilgningen på kap. 2412, post 90 reduseres med 101 mill. kroner fra 13 504 mill. kroner til 13 403 mill. kroner.

Post 90 Avdrag

Det foreslås at bevilgningen på kap. 5312, post 90 reduseres med 209 mill. kroner fra 8 873 mill. kroner til 8 664 mill. kroner som en følge av reduserte anslag over ekstraordinære innbetalinger og innfrielser for 2004, samt nye renteforutsetninger.

Post 80 Renter

I 2003 ble bevilgningen på posten redusert med bakgrunn i høyere ekstraordinære innbetalinger i 2003 enn det som ble forutsatt i budsjetteringen, jf. St.prp. nr. 22 (2003-2004). Som en følge av dette og nye renteforutsetninger, som innebærer lavere rente, foreslås det at kap. 5615, post 80 reduseres med 463 mill. kroner fra 5 042 mill. kroner til 4 579 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Organisasjonenes medvirkning i arbeidet med å utrede nye organisasjonsmodeller for arbeids- og velferdsforvaltningen

I Budsjett-innst. S. nr. (2003-2004) ba flertallet i Sosialkomiteen Regjeringen på egnet måte informere om hvordan de berørte organisasjoners medvirkning er sikret i arbeidet med å utrede nye organisasjonsmodeller for arbeids- og velferdsforvaltningen.

Medvirkning fra brukerorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene, kommunesektoren og etatene står sentralt i arbeidet med en omorganisering av arbeids- og velferdsforvaltningen. Regjeringen har derfor lagt vekt på å finne frem til arbeidsformer som gjør det mulig med god medvirkning fra alle berørte parter samtidig som en sikrer en effektiv fremdrift, slik at saken kan legges frem for Stortinget i god tid før stortingsvalget 2005.

Regjeringen har nedsatt et mindre utredningsutvalg med en tilknyttet referansegruppe bestående av representanter fra 21 organisasjoner, berørte etater og departementer, til sammen 32 medlemmer. I utredningsutvalgets mandat er det nedfelt at

«Referansegruppen skal på invitasjon fra utvalget gi innspill til utvalgets arbeid, skriftlig og i møter. Referansegruppen vil bli invitert til å gi synspunkter på mulige organisasjonsmodeller før uvalget trekker sine endelige konklusjoner. Referansegruppen kan også gi skriftlige innspill på eget initiativ.»

Utvalget vil før arbeidet avsluttes ha hatt tre møter med referansegruppen. Som eneste organisasjon takket Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) nei til å delta i referansegruppen. De har imidlertid fått tilsendt kopi av alle brev som er sendt utvalget og FFO har også gitt innspill til utvalget.

Utvalget, som ledes av professor Jørn Rattsø, skal avgi sin innstilling innen 30. juni 2004. Når innstillingen foreligger vil Sosialdepartementet sende den ut på en bred høring hvor organisasjoner og berørte etater vil få anledning til å uttale seg før saken legges frem for Stortinget.

Prosjekt «Arbeid og velferd» i Verdal kommune.

For å få mest mulig erfaring med ulike modeller for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, drives det nå forsøk i 17 lokale prosjekter. Formålet er å finne ut hvilke modeller og virkemidler som gir best resultater for brukerne i arbeidet med å få flere i arbeid og færre på trygd.

Prosjekt «Arbeid og velferd» i Verdal kommune har søkt om forsøk med statlig ansvar for den økonomiske sosialhjelpen. Det legges opp til en førstelinje med felles ledelse og et samordnet hjelpeapparat med samordning av statlige og tidligere kommunale virkemidler.

I Verdal drives det også forsøk med en dagpengebasert stønadsordning for personer som ikke har opparbeidet rett til dagpenger, jf. omtale under kap. 2541 Dagpenger og kap. 4594, post 60 Arbeidsmarkedstiltak, Refusjon fra Verdal kommune.

Minnesmerke etter Scandinavian Star ulykken.

Under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet foreslås bevilget 2,6 mill. kroner til å reise et minnesmerke fra Støtteguppen etter Scandinavian Star ulykken. Kostnadsoverslaget er på 2,9 mill. kroner hvorav kr 300 000 finansieres av innsamlede midler fra støttegruppen. Ovennevnte beløp på 2,6 mill. kroner skal finansieres av 6 departementer i fellesskap.

Bevilgningen foreslås redusert med kr 433 000.

Post 64 Ressurskrevende brukere, overslagsbevilgning

Den nye toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Sosialdepartementet. Det er for 2004 avsatt 1,2 mrd. kroner på overslagsbevilgningen til formålet. For en nærmere omtale av ordningen vises det til rundskriv U-12/2003.

Kommunene hadde frist til 15. april med å rapportere regnskapsførte lønnsutgifter knyttet til den enkelte bruker. Fortsatt mangler innrapportering fra rundt 100 kommuner. En foreløpig prognose over innmeldte utgifter knyttet til toppfinansieringsordningen for 2004 viser et høyere beløp enn det avsatte beløpet på 1,2 mrd. kroner. Sosial- og helsedirektoratet vil be kommunerevisjonen i utvalgte kommuner foreta en gjennomgang av innrapporterte utgifter, herunder kontrollere om kriteriene for tilskudd er oppfylt, før tilskudd for 2004 utbetales. Før denne kontrollen er gjennomført og alle kommuner har kommet med sine rapporter, er det imidlertid uklart hvor stort bevilgningsbehovet vil kunne bli.

Sosialdepartementet vil avvente gjennomgangen til kommunerevisjonen og tall fra de gjenværende kommunene og eventuelt komme tilbake til saken, senest i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen høsten 2004. Videre vil ordningen bli omtalt i forslag til statsbudsjett for 2005.

Stortinget har ved behandlingen av forslaget i St.prp. nr. 1 (2003- 2004) i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) bedt Regjeringen evaluere ordningen fortløpende. Regjeringen tar sikte på å presentere et opplegg for evaluering i forslag til statsbudsjett for 2005.

Stortinget har også bedt Regjeringen om at fylkesmennene skal ta hensyn til særlig tyngende utslag for enkeltkommuner ved fordeling av skjønnsmidler. I retningslinjene for fordeling av skjønnsmidler vil fylkesmennene bli bedt om å ta hensyn til dette.

Post 01 Driftsutgifter

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Endring av bevilgningen

Bevilgningen for 2004 er på 25 940 mill. kroner. Den er basert på anslag som ble foretatt i august 2003 på bakgrunn av regnskapstall til og med juli samme år. Til grunn for anslaget lå på det tidspunkt forutsetninger om en vekst i sykefraværstilbøyeligheten (prosentvis utvikling i antall sykepengedager betalt av folketrygden per arbeidstaker) på 2,5 prosent i 2003 og 1 prosent i 2004. Videre ble det den gang lagt til grunn 0-vekst i sysselsettingen i 2004. Det har senere vist seg at veksten i sykefraværstilbøyeligheten er blitt høyere enn det som ble lagt til grunn for vedtatt budsjett. Veksten i 2003 ble nærmere 5 prosent, noe som bidrar til at nivået på sykepengeutgiftene ved inngangen til 2004 ble høyere enn tidligere forutsatt. Veksten i sykepengegrunnlaget (lønnsnivå for sykmeldte) i 2003 ble også høyere enn forutsatt i anslagene som lå til grunn for budsjettforslaget for 2004.

Videre anslås nå fraværsveksten i 2004 å bli 3 prosent og det forventes en vekst i sysselsettingen på 0,2 prosent, som med uendret fravær per sysselsatt også bidrar til vekst i sykepengeutgiftene. Veksten i sykepengegrunnlaget anslås nå til 3,75 prosent, i tråd med nye lønnsvekstanslag for 2004.

Samlet sett innebærer utviklingen mot slutten av 2003 og de nye anslagene for 2004 at utgiftsprognosen og bevilgningen for 2004 er satt for lavt under posten sykepenger for arbeidstakere. Reviderte anslag, basert på utviklingen i bl.a. regnskapstall til og med februar 2004, gir grunnlag for å sette opp bevilgningen med 1 450 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2650, post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv. foreslås økt med 1 450 mill. kroner til 27 390 mill. kroner.

Post 73 Tilretteleggingstilskudd

Tilretteleggingstilskuddet er et av virkemidlene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Etter å ha vært administrert av Aetat 2. halvår 2003, ble ordningen videreført i trygdeetaten fra 01.01.04. Som følge av erklæringen om videreføringen av IA-avtalen, er ordningen fra 01.01.04 forbeholdt IA-virksomheter. I St.prp. nr.1 (2003-2004) ble det varslet at Regjeringen ville komme tilbake med en vurdering av ordningens utforming og eventuelle behov for tilleggsbevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Evaluering av ordningen

Agderforskning har på oppdrag fra Sosialdepartementet evaluert ordningen slik den ble forvaltet av trygdeetaten t.o.m. 1. halvår 2003.

Frem til sommeren 2003 ble det gitt tilskudd i vel 10 000 saker. Nær 90 prosent av søknadene kom fra IA-virksomheter. Av disse kom nær 60 prosent av sakene fra IA-virksomheter innen offentlig sektor. Helse- og sosialtjenesten er den sektoren som har fått mest av tilretteleggingstilskuddet, og bl.a. av den grunn er det gitt støtte til flere kvinner enn menn. I om lag halvparten av tilfellene mottok arbeidstakeren sykepenger ved søknadstidspunktet. 10 prosent mottok rehabiliteringspenger. Nærmere 40 prosent av søknadene gjaldt tilrettelegging for personer som ikke hadde stønad fra folketrygden. Søknader om organisatorisk tilrettelegging utgjorde om lag 25 prosent av søknadene, mens fysisk tilrettelegging utgjorde 18 prosent Resten av sakene dreier seg om tilskudd til ulike former for arbeidstrening og opplæring. I om lag en tredel av registreringene var tilretteleggingstilskuddet kombinert med andre virkemidler, først og fremst aktiv sykmelding.

I tillegg til registerdata ble noen enkeltsaker nærmere analysert. Blant de undersøkte sakene finnes alt fra kroniske sykdommer som ikke har sammenheng med arbeidsmiljøet til belastningslidelser som følge av tungt fysisk arbeid eller mental slitasje som følge av arbeidssituasjonen. Noen tilretteleggingstiltak dreide seg om å endre arbeidsoppgavene og/eller arbeidstid, eller endre den fysiske utformingen av arbeidsplassen, mens andre gikk ut på opplæringstiltak, og en del gikk til dekning av behandling og trening i arbeidstiden. Tilskuddet ble brukt til å dekke utgifter til ekstra bemanning, trening, behandling, opplæring og noe utstyr. Mange virksomheter har brukt tilretteleggingstilskuddet til å dekke utgifter til å forsterke bemanningen ved hjelp av overtid, merarbeid eller vikar. I flere av tilfellene har man også brukt noe av tilskuddet til felles miljøtiltak. Evalueringen viser at arbeidsgivers merarbeid og merkostnad ikke alltid er like lett å dokumentere, og at tilskuddet i betydelig grad har blitt brukt til tiltak som i utgangspunktet faller inn under arbeidsgivers ansvar for tilrettelegging ut fra Arbeidsmiljøloven og HMS-forskriften.

Det varierer i hvilken grad tilskuddet har vært nødvendig for at tilrettelegging skulle skje. I enkelte tilfeller oppgis det at tilskuddet har vært en forutsetning for at tilrettelegging kunne gjennomføres, mens i andre tilfeller ville tilretteleggingen blitt gjennomført helt eller delvis selv uten tilskudd. Formen for tilrettelegging var dokumentert i søknadene, men det var ikke utviklet oppfølgingsrutiner utover dette. Evalueringen tyder på at tilrettelegging kan være viktig for å hindre utstøting og fravær og at tilretteleggingstilskuddet i noen grad har bidratt til bedre tilrettelegging på arbeidsplassen. Imidlertid viser også evalueringen at tilskuddet i seg selv ikke alltid er nødvendig for at tilrettelegging skal skje, og at flere av tiltakene som er gjennomført ligger innenfor det som er arbeidsgivers ansvar for å tilrettelegge arbeidsmiljøet.

Status for tilsagn gitt per 31.3.2004 og forslag til endring av bevilgningen.

Per 31.3.2004 er det gitt tilsagn på til sammen 15 mill. kroner. Det forholdsvis lave forbruket hittil i år skyldes trolig delvis innføring av ny forskrift for tilretteleggingstilskudd fra 1. januar 2004, og dels at en del fylker har valgt å sentralisere behandlingen av søknadene for å sikre kontroll på utgiftene til tilretteleggingstilskudd. På bakgrunn av evalueringsrapporten vil det blir presisert ovenfor trygdeetaten at det er tiltak som går ut over den plikt arbeidsgiver har til å tilrettelegge etter Arbeidsmiljøloven og HMS forskriften som ordningen er ment å dekke, og som skal prioriteres.

På bakgrunn av utviklingen i gitte tilsagn pr 31.3.2004 og de rutiner for oppfølging som er etablert i trygdeetaten, foreslås bevilgningen for 2004 redusert med 15 mill. kroner.

Tilretteleggingstilskuddet utbetales etterskuddsvis, det betyr at det vil bli fattet vedtak i 4. kvartal 2004 som først kommer til utbetaling i 2005. Post 73 har ingen bestemmelse om overføring. Av budsjett- og økonomistyringsmessige hensyn vil det være hensiktsmessig at posten gjøres overførbar.

Det foreslås at stikkordet «kan overføres» blir knyttet til post 73.

Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen for 2004 er på 8 512 mill. kroner. Det er vedtatt en rekke tiltak som vil få innvirkning på antall rehabiliteringspengemottakere og på utgiftene til rehabiliteringspenger. Dette gjelder bl.a. innstramning i unntaksreglene for lengden på mottak av rehabiliteringspenger og kravet om tidligere vurdering av attføring. De iverksatte tiltakene/endringene vil ha store konsekvenser både for tilstrømningen til, avgangen fra og gjennomsnittlig varighet under rehabiliteringspengeordningen. Det ventes imidlertid fortsatt en underliggende vekst i antall mottakere av rehabiliteringspenger på 6 prosent i 2004. Deler av innsparingen under rehabilitering som følge av reformene nevnt foran, gir økte utgifter på andre stønadsordninger (f. eks. attføringspenger og uførestønader). Forslaget til bevilgningsendring nå innebærer en mer presis fordeling av budsjetteffekten av reformene på de ulike ordningene.

Bevilgningen foreslås redusert med 300 mill. kroner til 8 212 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon uføre

Bevilgningen for 2004 er på 15 330 mill. kroner. Det forventes en økning i utgiftene som følge av både økt tilstrømning til uførepensjonen og en økning i gjennomsnittlig pensjon i forhold til forutsetningene som lå til grunn for budsjettet for 2004. Mens det ved utløpet av 2003 var om lag 301 200 uførepensjonister, antas det ved utløpet av 2004 å være om lag 314 500 mottakere av uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad samlet.

Bevilgningen foreslås økt med 800 mill. kroner til 16 130 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon uføre

Bevilgningen for 2004 er på 22 696 mill. kroner. Det forventes en økning i utgiftene som følge av både økt tilstrømning til uførepensjonen og en økning i gjennomsnittlig pensjon i forhold til forutsetningene som lå til grunn for budsjettet for 2004. Bevilgningen foreslås økt med 600 mill. kroner til 23 296 mill. kroner.

Post 74 Tidsbegrenset uførestønad

Bevilgningen for 2004 er på 853 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 250 mill. kroner til 603 mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål

Blindeforbundenes rehabiliteringssentre

Folketrygden kan dekke utgifter til kurs (tilpasningskurs) for bedring av funksjonsevnen i dagliglivet for blinde- og svaksynte. Regnskapstall viser at døgnsatsen som refunderes av trygden er betydelig lavere enn de faktiske utgiftene forbundene har ved å arrangere tilpasningskursene.

På bakgrunn av en rapport fra Sosial- og helsedirektoratet om finansiering av blindeforbundenes institusjonsvirksomhet og en gjennomgang av Rikstrygdeverket av folketrygdens stønad til blindeforbundets rehabiliteringsinstitusjoner, er det enighet mellom Helsedepartementet og Sosialdepartementet om at det er behov for å styrke finansieringen av disse institusjonene (Hurdalsenteret, Evenessenteret og Solvik).

Døgnsatsen foreslås økt til 2100 kroner per døgn fra og med 1.7. 2004. Budsjettvirkning i 2004 blir kr. 2,5 mill. kroner. Helårsvirkning fra og med 2005 blir på 5 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 2661, post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål forhøyes med 2,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 2600, post 01.

Post 73 Refusjon bidragspliktige

Bevilgningen for 2004 er på 755 mill. kroner. Det anslås at inntektene blir lavere enn det som er lagt til grunn for bevilgningen. Dette motsvares i reduserte utgifter til forskuttering av underholdsbidrag som er tatt hensyn til i de samlede bevilgingsforslag for folketrygdens utgifter. I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en konkret gjennomgang av bevilgningsforslagene under hver enkelt post.

Bevilgningen foreslås redusert med 200 mill. kroner til 555 mill. kroner.

Post 73 Renter

Bevilgningen for 2004 er på 60 mill. kroner. Det anslås at inntektene blir lavere enn det som er lagt til grunn for bevilgningen.

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner til 40 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Post 96 Kjøp av aksjer i KITH

Post 50 Norges forskningsråd m.v.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til nærmere omtale under kap. 700 Helsedepartementet, post 01 Driftsutgifter. Bevilgningen foreslås redusert med 0,860 mill. kroner.

Post 21 Spesiell driftsutgifter

Post 01 Driftsutgifter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger, foreslås bevilgningen til drift av Folkehelseinstituttet satt ned med 1 mill. kroner i inneværende år.

Post 21 Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren mv.

Post 70 Forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner - smittevern, kan overføres

Post 01 Driftsutgifter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger, foreslås bevilgningen til drift av Sosial- og helsedirektoratet satt ned med 3 mill. kroner i inneværende år.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 01 Driftsutgifter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger, foreslås bevilgningen til drift av Helsetilsynet satt ned med 1 mill. kroner i inneværende år.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås at bevilgningen til Norsk Pasientskadeerstatning reduseres med 1,4 mill. kroner. Dette er midler som skal dekke økte utgifter under kap. 723 post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Post 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger, foreslås bevilgningen satt ned med 1 mill. kroner i inneværende år.

Alternativ behandling

Det vises til omtale under kap 728 post 21 Spesielle driftsutgifter. Bevilgningen foreslås satt ned med 1,2 mill. kroner.

Utvalg som skal vurdere tannhelsetjenester

Det vises til omtale under kap 727 post 21 Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten. Bevilgningen foreslås satt ned med 0,7 mill. kroner.

Oppsummert

Bevilgningen foreslås redusert med 2,9 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen

Etter en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen av disse midlene, foreslås bevilgningen satt ned med 1 mill. kroner som følge av en tidsforskyvning av enkelte av tiltakene.

Post 61 Tilskudd til turnustjenesten

Etter en gjennomgang av tilskuddsforvaltningen av disse midlene, foreslås bevilgningen satt ned med 2 mill. kroner som følge av en teknisk justering.

Post 21 Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Flytting av forskningsmidler - alternativ behandling

Det vises til omtale under kap. 701 Forskning post 50 Norges forskningsråd m.v. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap 701 post 50.

Alternativ behandling

Det vises til oppfølging av Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom. To av tiltakene er utvikling av en frivillig registerordning for alternative utøvere i Brønnøysundregistrene og etablering av en Infobank i Tromsø. Ved fremleggelse av St.prp. nr. 1 (2003-2004) var ikke budsjettene for disse tiltakene ferdig utarbeidet. Det er et merbehov på 0,7 mill. kroner til frivillig registerordning og 0,5 mill. kroner til Infobanken.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 724 post 21.

Oppgradering av det offentlige helseradionettet

I løpet av høsten 2003 og våren 2004 innfører Telenor en ny teknologiplattform for det offentlige telenettet. I den forbindelse er det behov for å foreta en oppgradering av helseradionettet. Denne oppgraderingen er en helt nødvendig forutsetning for et fortsatt driftssikkert helseradionett.

Oppgraderingeringen vil koste i underkant av 5 mill. kroner. Kostnader til utvikling, testing og produksjon av nødvendig software skal dekkes av Helsedepartementet, mens implementeringen dekkes av de regionale helseforetakene siden de har ansvar for service av helseradionettet og det er lagt inn midler i rammene til de regionale helseforetakene til dette. Helsedepartementets finansielle ansvar for oppgraderingen utgjør 2,7 mill. kroner. Av dette er 460 000 kroner dekket i 2003 slik at samlet behov i 2004 er 2,3 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 2,3 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter.

Teknisk flytting

Det vises til nærmere omtale under kap. 700 Helsedepartementet post 01 Driftsutgifter. Bevilgningen foreslås redusert med 0,870 mill. kroner.

Oppsummert

Samlet foreslås bevilgningen økt med 5,63 mill. kroner

Post 21 Forsøk og utvikling i helsesektoren

Teknisk flytting

Det vises til nærmere omtale under kap. 700. Bevilgningen foreslås redusert med 5,89 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Egenandel for syketransport ved fritt sykehusvalg

Det vises til omtale under kap. 732 Regionale helseforetak, post 80 Syketransport. Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner.

Pensjonskostnader ved overføring av enkelte ansatte til helseforetak

Ansatte på tre kompetansesentre ble fra 2004 overført fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) til helseforetak. Ansatte på Institutt for sjeldne diagnoser ble overført til Rikshospitalet, ansatte på Trenings-rådgivning-sentret ble overført til Sunnaas sykehus og ansatte på Tannhelsekompaniet ble overført til Lovisenberg diakonale sykehus. Ansatte i SHdir er medlemmer av i Statens pensjonskasse (SPK). Helseforetaksansatte er medlemmer i de tidligere fylkeskommunale/kommunale pensjonskassene, med unntak for Rikshospitalet som fremdeles er med i SPK. Bevilgningen foreslås økt med 2,9 mill. kroner til dekning av økte pensjonskostnader for helseforetakene.

I forbindelse med syketransportreformen ble ansatte på kjørekontor fra 2004 overført fra trygdeetaten til helseforetak. Ansatte i trygdeetaten er medlemmer i SPK. Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 3,1 mill kroner

Postene 71-75 Tilskudd til de enkelte regionale helseforetak

Rusreformen

Regionale helseforetak overtok ansvaret for behandlings- og helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere 1.1.2004.

De regionale helseforetakene har jobbet aktivt med implementering av rusreformen og hovedfokus er nå rettet mot å sørge for et godt og helhetlig behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Rusreformen ser så langt ut til å ha ført til at henvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling fra kommune har økt. Med hensyn til evaluering av Rusreformen vil Regjeringen, slik Stortinget har bedt om, komme tilbake til Stortinget med dette etter 3 års virketid for reformen.

Overføring av midler knyttet til rusreform I og II er omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2003-2004). Samlet ble det overført 1 305 mill. kroner til de regionale helseforetak i forbindelse med ansvarsoverføringen. Overføring av disse midlene var basert på fylkeskommunale regnskapstall fra 2002, justert for antatte volum- og prisendringer fra 2002 til 2004. I tillegg inkluderte de overførte midlene driftsmidler til de 10 LAR-tiltakene (legemiddelassistert rehabilitering) og kostnader til legemidler. De regionale helseforetakene har videreført alle eksisterende avtaler med 42 private institusjoner og aktivitetsnivået ved 32 offentlig eide institusjoner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill. kroner til følgende formål:

Ved siste årsskifte var det 550 personer som ventet på å bli inkludert i LAR. For å redusere ventelistene ble bevilgningen til LAR økt med 20 mill. kroner i budsjettet for 2004. Det foreligger ikke endelige tall for 1. tertial om kapasitet og ventetider ved de 10 LAR-tiltakene. Det er likevel grunn til å anta at det har vært en betydelig tilstrømming av henvendelser for LAR, samtidig som økningen i bevilgningen i statsbudsjettet for inneværende år har økt kapasiteten ved de 10 LAR-tiltakene. En styrking av bevilgningen på ytterligere 20 mill. kroner vil føre til at vel 200 nye pasienter kan inkluderes.

De regionale helseforetakene har overtatt en større økonomisk forpliktelse enn tidligere anslått knyttet til rusreformen. Det fylkeskommunale tiltaksapparatet hadde bl.a. noe høyere aktivitet i 2003 enn det som var forutsatt, og de regionale helseforetakene har overtatt utbyggingsprosjekter der driften først starter opp i løpet av 2004. Det foreslås på denne bakgrunn bevilget 80 mill. kroner til de regionale helseforetakene.

Kostnadene til legemiddelassistert rehabilitering går dels til de regionale helseforetakene til drift av sentrene og kostnader til legemidler og dels til dekning av refusjonsutgifter. Dette er refusjonsutgifter knyttet til polikliniske konsultasjoner, egenbetaling ved egenandelstak 1-ordningen og allmennlegehjelp. Av de 20 mill. kronene som foreslås bevilget til LAR fordeles 12 mill. til de regionale helseforetakene. Dette beløpet er fordelt etter det fordelingsforhold som ligger til grunn for fordelingen til LAR i Tilleggsnummer 6 til St.prp. nr. 1 (2003-2004):

De resterende 8 mill. kroner fordeles på følgende måte:

Bevilgningen på 80 mill. kroner, som skal fordeles til de formål som er nevnt ovenfor utenom LAR, foreslås fordelt etter det fordelingsforhold som ligger til grunn for fordelingen til de regionale helseforetakene i Tilleggsnummer 6 til St.prp. nr. 1 (2003 - 2004):

Dette beløpet inkluderer Helse-Midt-Norge sitt ansvar for nyetablerte institusjoner som fylkeskommunene i regionen hadde startet planleggingen av før rusreformen ble gjennomført.

Akuttinstitusjonen i Helse Øst RHF og Lade behandlingssenter i Helse Midt-Norge RHF

I forbindelse med overføring av ansvaret for spesialisthelsetjenesten samt rusreformene fra fylkeskommunene til staten i 2002 og 2004, ble det overført midler fra fylkeskommunene. Ansvaret for Akuttinstitusjonen ble overført fra Oslo kommune til Helse Øst RHF i 2002, men uten at driftsmidler var omfattet av uttrekket fra Oslo kommune. Det foreslås å overføre 23,7 mill. kroner fra kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd til kap. 732 post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF i 2004. Ansvaret for Lade behandlingssenter ble overført fra Sør-Trøndelag fylkeskommune til Helse Midt-Norge RHF i 2004, men uten at driftsmidler var omfattet av uttrekket. Det foreslås å overføre 3 mill. kroner fra kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd til kap. 732 post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF i 2004.

Behandlingshjelpemidler

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 at ansvaret for insulinpumper og insulininjektor med tilhørende forbruksmateriell skulle overføres til regionale helseforetak. I 2004 er det overført 42 mill. kroner til kap. 732 postene 71-75 fra folketrygdens budsjettkapitler. Stortinget ba Helsedepartementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 eventuelt komme tilbake med forslag til justering av beløpet dersom utgiftsutviklingen det neste halvåret skulle tilsi det. På bakgrunn av at regnskapstall for de første månedene av 2004 ikke gir godt nok grunnlag for å anslå utgiftene for året under ett, vil Helsedepartementet komme tilbake til saken i omgrupperingsproposisjonen høsten 2004.

Revmatismesykehuset

I St.prp. nr. 59 (2001-2002) ble det vist til at Oslo Sanitetsforening har fremmet krav om kompensasjon for Rikshospitalets manglende vedlikehold i leieforhold på Revmatismesykehuset. Det ble videre forutsatt at kravet skulle dekkes innenfor rammen til de regionale helseforetakene. Staten ved Helsedepartementet og Oslo Sanitetsforening Eiendom as har inngått en forliksavtale om en erstatning på 6,7 mill. kroner. Midlene dekkes gjennom basisrammen til Helse Sør RHF. Dette gjøres på bakgrunn av de prinsipper som er lagt til grunn ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) når det gjelder vedtak om at overføring av formuesposisjoner knyttet til de tidligere statssykehusene skal baseres på de samme kriteriene som er angitt i helseforetakslovens § 53.

Beredskap

Alle regionale helseforetak har beredskapsplaner i henhold til lov om helsemessig og sosial beredskap. Det foreligger også beredskapsplaner for alle offentlige sykehus og arbeidet med å oppdatere disse i henhold til ny organisasjonsstruktur i helseforetakene vil bli sluttført i løpet av kort tid. Sykehusene er avhengig av en robust og stabil forsyningssikkerhet for å kunne opprettholde produksjonen av helsetjenester. Helseforetakene/sykehusapotekene ivaretar dette for kritiske legemidler, blodprodukter og medisinske forbruksartikler gjennom avtaler med de aktuelle leverandører av forbruksartikler. Det er inngått sentrale avtaler om beredskapslagre for infusjonsvæsker og det er også nasjonalt beredskapslager for engangsutstyr og sykepleierartikler. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med å avklare hvordan man kan sikre en tilfredsstillende legemiddelberedskap, jf. omtale under kap. 751 post 21. Forsyningssikkerhet når det gjelder vann, elektrisitet, telefoni osv. til sykehus, sikres også gjennom avtaler med leverandører. Disse leverandørene er også pålagt å ha beredskapsplaner, der forsyninger til helseinstitusjoner i en krisesituasjon er prioritert. Alle sykehus har bl.a. minimum to inntak for vannforsyning.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Avregningsgrunnlaget kan foreløpig tilsi en merutbetaling for 2003 på om lag 75 mill. kroner. En foreløpig kvalitetssikring av utbetalingsgrunnlaget tilsier at enkelte saker om avkorting av utbetalinger vilbli lagt frem for vurdering i Avregningsutvalget. Helsedepartementet vil derfor komme tilbake til den endelige avregningen i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten etter atAvregningsutvalget har kommet med sine anbefalinger .

Helsedepartementet legger foreløpig til grunn en reell vekst i den ISF- finansierte behandlingen på om lag 5 pst. i 2003. Dette er om lag på samme nivå som lagt til grunn i St.prp. nr. 21 (2003-2004). Anslaget på den reelle aktivitetsveksten er avhengig av omfanget av kodeforbedring.I tråd med sosialkomiteens innstilling har Helsedepartementet bedt SINTEF Helse om best mulig å anslå hvor stor andel av økningen i ISF-grunnlaget fra 2002 til 2003 som skyldes registreringsendring og andre forhold sammenlignet med budsjettforutsetningene. Vurderinger fra denne gjennomgangen vil inngå i det endelige avregningsoppgjøret for 2003.

I 2003 ble det innført en tilleggsrefusjon i ISF-ordningen knyttet til lindrende (palliativ) behandling. Det ble budsjettert med 10 mill. kroner i økte utgifter under ISF-ordningen. Ved innføring av nye refusjoner som dette, eller ved større omlegginger av aktivitetsbaserte ordninger forøvrig, vil det alltid knytte seg stor usikkerhet til hvordan utslagene blir i praksis. Ofte henger det sammen med mangelfull informasjon om faktisk aktivitet som kvalifiserer for ny refusjon på innføringstidspunktet og hvordan regelverket forstås og praktiseres. Derfor ble det, i tråd med praksis i slike saker, tatt forbehold om eventuelle justeringer i tilleggsrefusjonen dersom volumet avviker vesentlig fra det som er lagt til grunn, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Dette er også presisert i ISF-regelverket for 2003.

Ny informasjon høsten 2003 viste at utbetalingene for hele året ville bli vesentlig høyere enn tidligere forutsatt, ogHelsedepartementet varslet i St.prp. nr. 21 (2003-2004) en samlet utbetaling til lindrende behandling for 2003 med 30 mill. kroner. Tallfor hele 2003 viser at det er registrert «palliativ behandling» for om lag 100 mill. kroner. Dette er om lag 70 mill. kroner høyere enn de angitte budsjettforutsetningene for ordningen. En av forklaringene er at kravene for registrering av palliativ behandling ikke var presise nok i 2003. Koderegistreringene har omfattet mer enn ren palliativ behandling i strid med intensjonen i ordningen.

Helsedepartementet vil i samråd med SINTEF Helse beslutte innretning på tilleggsrefusjonen innenfor en ramme på om lag 30 mill. kroner i tråd med de angitte budsjettforutsetningene for ordningen. Utbetalingene vil med dette bli avkortet i forhold til registrert aktivitet. En utbetaling på om lag 30 mill. kroner over ISF innebærer likevel en betydelig styrking av fagområdet sammenlignet med tidligere år.

ISF-regelverket for 2004 er det gjort en ytterligere presisering av kriteriene for å kunne utløse tilleggsrefusjon for palliativ behandling.

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus

Enhetspriser for offentlige røntgenpoliklinikker

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 6 varslet Helsedepartementet at enhetsprisene for hhv. offentlige røntgenpoliklinikker og private røntgeninstitutt måtte justeres på grunn av årlig oppdatering av kodeverket. Justeringen skulle skje innenfor et provenynøytralt opplegg. Den valgte løsning inneholdt en feil i datamaterialet som medførte at enhetsprisene ble fastsatt for lavt i forhold til et provenynøytralt opplegg. Nye enhetspriser er beregnet og fastsatt. Rikstrygdeverket har iverksatt et eget opplegg for evt. etterbetalinger.

Justering av takstene på offentlige laboratorier og røntgenpoliklinikker

Det foreslås at takstene til offentlige laboratorier og røntgenpoliklinikker reduseres med 7 pst. fra 1.7.2004. Reduksjonen er beregnet til 53 mill. kroner (halvårseffekt). Årsaken er den samlede høye veksten i utgifter til laboratorier og røntgenvirksomhet. Det vises også til forslag om tilsvarende takstreduksjon for private laboratorie- og røntgenvirksomheter, jf. kap. 2711 post 76.

Poliklinikktakster for implantatbehandling ved periodontittrehabilitering

Det vises til omtale under kap. 2711 post 72 vedrørende opprettelse av poliklinikktakster for implantatbehandling ved periodontittrehabilitering. Det foreslås at 1,1 mill. kroner (halvårsvirkning) overføres fra kap. 2711 post 72 til kap. 732 post 77.

Justering av egenandeler

Det vises til omtale av egenandelsjusteringer per 1. juli 2004 under programområde 30 Helsevern (folketrygden). Bevilgningen foreslås satt ned med 30 mill. kroner.

Styrking av legemiddelassistert rehabilitering

Det vises til omtale under kap. 732 Regionale helseforetak. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner med bakgrunn i økt inntak av klienter i behandling.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 77,9 mill. kroner.

Post 80 Syketransport

Staten dekker 50 pst. av regnskapsførte utgifter til syketransport over kap. 732 post 80. Regionale helseforetak dekker de resterende 50 pst. av utgiftene gjennom tildelte rammer. Trygdeetaten utbetaler hele oppgjøret til transportører på vegne av regionale helseforetak. Dette skjer ved at trygdeetaten belaster kap. 732 post 80 og deretter sender fakturaer til regionale helseforetak for 50 pst. av utbetalingene. Opplegget innebærer at utgiftene over post 80 nettoføres. Det foreslås at Stortinget gir Helsedepartementet fullmakt til at helseforetakenes utgifter til syketransport kan krediteres som utgiftsreduksjon under kap. 732 post 80 Syketransport, jf. forslag til romertallsvedtak.

Formålet med fritt sykehusvalg er å stimulere til bedre utnyttelse av kapasitet på tvers av regionale grenser. En del av reisene for pasienter som behandles utenfor egen bostedsregion medfører store reisekostnader. Det foreslås at egenandelen ved bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion, økes fra 220 kroner til 400 kroner hver vei, dvs. fra 440 til 800 kroner tur/retur. Forslag om økte egenandeler tilsvarer om lag 1 mill. kroner i reduserte utgifter for staten. Halvparten av reduksjonen berører de regionale helseforetakenes rammer. Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner. Forslaget følges opp med endring av § 6 tredje ledd i forskrift av 19. desember 2003 nr. 1756 om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling.

Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak

Regionale helseforetaks investeringer må enten finansieres med de inntekter som er lagt inn i basisbevilgningene for å dekke avskrivninger, direkte tilskudd fra staten, investeringer innen psykiatriplanen eller ved låneopptak. St.prp. nr. 1 (2003-2004) ga helseforetakene mulighet for å investere for 5,65 mrd kroner. Inntektene gjennom basisbevilgningene vil være stabile over år, mens finansieringsbehovet knyttet til investeringer vil kunne variere fra år til år. Låneordningen ble etablert i 2002 for å gi de regionale helseforetakene den nødvendige fleksibilitet til å gjennomføre investeringsprosjekter. Regionale helseforetak har ikke anledning til å ta opp lån i det private marked. Den nedenstående tabellen viser hvor mye de regionale helseforetak har tatt opp i lån i 2002 og 2003.

Stortinget bevilget 2 mrd. kroner til lån ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004. Av denne lånebevilgningen er 1 mrd. kroner fordelt til Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med utbyggingen av fase 1 av St. Olav Hospital. I budsjettforslaget for 2004 varslet Helsedepartementet at lånebehovet for regionale helseforetak skulle vurderes på nytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2004.

Stortinget ga ved behandling av budsjettforslaget for 2004 sin tilslutning til igangsetting av Nye Ahus, nytt forskningsbygg ved Det norske radiumhospital samt å utarbeide forprosjekt for fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim. Disse prosjektene, i tillegg til andre prioriterte prosjekter, gjør at regionale helseforetak har et likviditetsmessig behov utover den bevilgede lånerammen på 2 mrd. kroner i 2004. Det foreslås å øke bevilgningen med 750 mill. kroner i 2004. Dette vil gi rammebetingelser for framdrift av prosjektene.

Samlet er de regionale helseforetakene med 750 mill. kroner som økt låneramme i 2004, gitt mulighet for å investere for 6,4 mrd. kroner i 2004.

Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid

Det vises til Stortingets behandling av St. prp. nr. 1 (2003-2004), Budsett-innst.S.nr.11 (2003-3004) og Stortingets følgende romertallsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen vurdere godkjenning og finansiering av Frogner lærings- og kompetansesenter for mennesker med psykiske lidelser i forbindelse med fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett for 2004.»

Mental Helse Norge (MHN) har søkt staten om 23 mill. kroner årlig til drift av et kompetansesenter for bruker- og pårørende arbeid innenfor psykisk helsefeltet (Frogner lærings- og kompetansesenter for mennesker med psykiske lidelser). MHN ønsker å etablere et senter med det formål «å være en motor i arbeidet for å nå målene i Opptrappingsplanen når det gjelder kompetansebygging både hos brukere og pårørende, og vil i tillegg også gi kompetansebygging for offentlig ansatte».

Behov for bruker- og pårørendekompetanse

Behovet for å styrke brukerkompetanse og -medvirkning er nedfelt i St.meld. nr. 25 (1996-1997) Åpenhet og helhetog i St.prp. nr. 63 (1997-1998) Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006. Tiltak i forhold til dette er konkretisert i de årlige budsjettproposisjoner. Som oppfølging av stortingsmeldingen ble det igangsatt et prosjekt i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon med formål om å etablere et nasjonalt brukerstyrt senter. Senteret skulle samordne, systematisere og videreformidle brukererfaringer og brukerkompetanse i forhold til barn, unge og voksne, samt selvhjelp. Prosjektet ble avviklet i 1999 som resultat av interne forhold i prosjektet.

For å ivareta det fortsatte behovet for et slikt senter påtok MHN seg i år 2000 et nytt forprosjekt kalt Nasjonalt egenkraftsenter (NEKS). Dette skulle sikre en bedre forankring av arbeidet i alle organisasjonene, samt samarbeid med relevante forskingsmiljøer. Forprosjektet var vellykket, men prosjektet er stilt i bero (jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). En av grunnene dette er at MHN, som den største og mest sentrale organisasjonen, trakk seg ut da prosjektet skulle implementeres. NEKS var planlagt for å følge opp en rekke funksjoner knyttet til styrking av brukerkompetanse. Da det har vist seg vanskelig å etablere prosjektet, er elementer i NEKS allerede igangsatt. Brukerkompetanse for barn og unge har organisasjonen Voksne for barn utviklet, i tråd med strategiplan for barn og unges psykiske helse. Videre er en nasjonal plan for selvhjelpunder iverksetting.

Det er etablert 30 lærings- og mestringssentra ved helseforetakene, som skal bidra til samarbeid og opplæringstilbud til brukere og pårørende. Flere av disse retter sin virksomhet inn mot psykisk syke. Blakstad sykehus har i 2003 etablert et lærings- og mestringssenter for mennesker med psykiske lidelser. Lærings- og mestringssenteret ved Aker sykehus har et nasjonalt ansvar for å bidra til utvikling og etablering av slike sentre i helseforetakene både med hensyn til psykisk og somatisk sykdom. For at sentrenes tilbud skal være optimalt, er det nødvendig å ta utgangspunkt i systematiserte brukererfaringer.

Under Opptrappingsplanen gjennomføres det tiltak og prosjekter for å styrke brukermedvirkning, bl.a. gjennom tilskudd til brukerstyrte sentre i regionene i regi av brukerorganisasjonene. For å sikre en helhetlig og målrettet innsats for å nå målene i Opptrappingsplanen, utarbeides det nå en plan for brukermedvirkning. Planen skal ferdigstilles i år og i det arbeidet vil bruk og utvikling av Lærings- og mestringssentrenes tilbud til psykisk syke vurderes.

Ressurssenter for bruker- og pårørendekompetanse innen psykisk helse

Rapporter og tilbakemeldinger fra organisasjoner og tjenester viser at etterspørselen etter brukererfaringer og brukerkompetanse på psykisk helsefeltet øker, etter hvert som tjenestene har fått økt bevissthet om brukermedvirkning og betydningen av brukererfaringer i sitt arbeid. Brukerrepresentanter etterspørres både i den ordinære drift av tjenestene og i utvikling av disse. Dette har ført til økt behov for systematisert og dokumentert kunnskap om brukermedvirking og brukerkompetanse.

På bakgrunn av dette og i tråd med tidligere definerte behov, foreslås det å etablere et nasjonalt ressurssenter for bruker- og pårørendekompetanse innen psykisk helse. Senterets formål og funksjon er å fremme brukerkompetanse gjennom å samle, systematisere, utvikle, gyldiggjøre, og formidle videre til brukere, fagfolk og samfunn. Senteret skal bidra til å fremme forskning på området. Senterets hovedområde er voksne, da brukermedvirkning og systematiseringer av erfaringer når det gjelder barn og unge er igangsatt av Voksne for barn. Spredning av selvhjelpsmetodikk ivaretas gjennom den nasjonale planen som er under iverksetting.

Målet med Opptrappingsplanen er å fremme lokalbasert psykisk helsearbeid. Senteret må derfor bidra til at brukerkunnskap gjøres tilgjengelig lokalt. Viktige samarbeidsparter for senteret er relevante organisasjoner, kunnskapssentre, tjenester, lokale brukerstyrte sentre, lærings- og mestringssentre, samt universiteter og høyskoler. I den grad utprøving av metoder og annen praksis legges til grunn for senterets virksomhet må dette gjøres i samarbeid med tjenestene og andre relevante aktører.

Senteret etableres som et 3-årig prosjekt som finanseires gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Prosjektet evalueres med sikte på eventuell videreføring når planens periode er over. I tråd med driftsramme for andre sentre med tilsvarende funksjoner, beregnes det årlige driftsbehov inntil 4 mill. kroner.

Mental Helses søknad

Et ressurssenter slik det er skissert ovenfor vil være i tråd med MHNs søknad om «å være en motor i arbeidet for å nå målene i Opptrappingsplanen når det gjelder kompetansebygging både hos brukere og pårørende, og vil i tillegg også gi kompetansebygging for offentlig ansatte».

I MHNs søknad legges det til grunn at senteret i tillegg til en nasjonal brukerkompetansefunksjon, skal drive kurs- og seminarvirksomhet og bemannes med fagfolk, for å kunne tilby rehabiliteringstilbud med overnatting. Tilbudet skal være rettet mot mennesker med lettere og moderate psykiske lidelser. Det er beregnet en kapasitet på 40 døgnplasser ved senteret. Frambusenteret for sjeldne funksjonshemminger er brukt som modell for søknaden.

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003- 2004) vises det til at flere private frivillige brukerorganisasjoner, bl.a. Norges Handikapforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Rådet for psykisk helse, har anbefalt søknaden fra MHN. Referansegruppen for brukerorganisasjoner innen psykisk helse, som ble opprettet for å følge gjennomføringen av Opptrappingsplanen, har ved Helsedepartementets tidligere behandling av søknaden gått imot den. De støttet behovet for regionalt brukerstyrt senter som utvikles i samarbeid med andre organisasjoner, men de støttet ikke at prosjektet skulle overta funksjoner fra kommune- og spesialisttjenestene.

Helsedepartementets vurdering av søknadens døgntilbud er at eventuell etablering av denne typen heldøgns plasser må skje etter avtale med de regionale helseforetakene. Det vises i denne sammenheng også til omtale i St.prp. nr. 1 (2003 - 2004) om opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra og kompetansesenter for sjeldne funksjonshemminger, og deres tilknytning til helseforetakene.

Etablering av nasjonalt ressurssenter for bruker- og pårørendekompetanse

På denne bakgrunn foreslås det at MHN, som den største brukerorganisasjonen innen psykisk helse, gis i oppdrag å utforme og forankre et prosjekt i tråd med det skisserte ressurssenteret. Helsedepartementet ser det som viktig at dette skjer i samarbeid med andre relevante brukerorganisasjoner. Spesielt er det viktig at arbeidet skjer i samarbeid med Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien siden senteret skal dekke pårørendekompetanse.

Det tas sikte på å inngå avtale mellom staten og MHN medio 2004 og at Stortinget informeres om avtalen i neste års statsbudsjett .Det foreslås at prosjektets årlige ramme på inntil 4 mill. kroner bevilges over kap.743 post 70. Midler til planlegging og oppstart av senteret dekkes innenfor årets bevilgning på post 70.

Post 70 Fagenhet for tvungen omsorg

Bakgrunn og situasjon

I forbindelse med ikraftsetting av strafferettslige særreaksjoner som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det fra samme dato etablert en egen fagenhet for tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere. Denne er lokalisert til Brøset regionale sikkerhetsavdeling.

Særreaksjonen tvungen omsorg for utilregnelige psykisk utviklingshemmede kan gjennomføres enten ved fagenheten eller i en kommune under fagenhetens økonomiske og faglige ansvar. Utgiftene til drift og videre etablering av fagenheten dekkes særskilt over Helsedepartementets kap.744 post 70.

I Ot.prp. nr. 56 (2000-2001) er kapasitetsbehovet i fagenheten for tvungen omsorg anslått til totalt 15 personer, basert på at 1-2 personer dømmes til tvungen omsorg per år. Per februar 2004 er 7 personer dømt til tvungen omsorg, av disse er en person plassert i fagenheten.

Utgifter i kommunene

Kommunenes utgifter blir dekket 100 pst. av denne ordningen .Domstolene har anledning til å konvertere gamle sikringsdommer til særreaksjonsdommer under det nåværende lovverket. Når dommer konverteres, blir staten gjennom Brøset ansvarlig for finansieringen av tiltakene rundt den domfelte. Så langt har seks domfelte fått konvertert sine dommer. I samtlige tilfeller har de kommunale tiltakene rundt den domfelte blitt opprettholdt. Tiltakene koster fra 2,4 til 7,5 mill. kroner for hver enkelt domfelt.

Når psykisk utviklingshemmede lovbrytere blir dømt til tvungen omsorg, får fagenheten det overordnede ansvaret for disse lovbryterne. Særreaksjonen tvungen omsorg gjennomføres da enten i den enkelte kommune eller under fagenheten. Fagenheten har det overordnede ansvaret for den domfelte, herunder å anslå den enkeltes behov og behov for sikringstiltak. Det er løpende dialog mellom fagenheten og kommunene.

Utgiftsutvikling

Det er for 2004 bevilget 32 mill. kroner over posten. Det regnes nå med at utgiftene over posten vil utgjøre om lag 54 mill kroner i 2004. Dette inkluderer ytterligere to konverteringsdommer som vil komme under fagenhetens faglige og økonomiske ansvar.

Det er i 2004 igangsatt et arbeid med sikte på bedre kostnadskontroll med ordningen.

Bevilgningen foreslås økt med 22 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Inndekning ift beredskapstiltak for å redusere skadevirkningene av en mulig pandemisk influensa - jf. St.prp. nr. 43 (2003-2004)

Det vises til St.prp. nr. 43 (2003-2004) - om endring av bevilgningene på statsbudsjettet for 2004 for å dekke utgifter til strakstiltak for å redusere skadevirkninger av en mulig pandemisk influensa. I proposisjonen foreslår Regjeringen å øke bevilgningen under kap 702 Helse- og sosialberedskap, post 01 Driftsutgifter med 29 mill. kroner. Regjeringen varslet at en ville komme tilbake til spørsmålet om inndekning av beløpet i et samlet opplegg våren 2004 om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer.

Det foreslås en inndekning på 11 mill. kroner fra kap. 751 post 21. Det er for 2004 budsjettert med 18 mill. kroner til legemiddelberedskap over kap. 751 post 21. Det er beregnet at ca. 7 mill. kroner er bundet til å dekke kostnadene til beredskapslageret ved Norsk Medisinal Depot ASA (NMD).

Lageret ved NMD er en viktig men begrenset beredskapsressurs. Sosial- og helsedirektoratet arbeider derfor med å avklare hvordan man kan sikre en tilfredsstillende legemiddelberedskap. Legemidler produseres i liten grad i Norge. I løpet av de senere årene har mengden av varer på lager i norske distribusjonsledd blitt redusert. Ifølge direktoratet har både grossistleddet og apotekene i gjennomsnitt en lagerbeholdning på om lag tre ukers forbruk. Gjeldende situasjon med en mulig utvikling av pandemisk influensa illustrerer sårbarheten: Antivirale legemidler produseres ikke i landet, og kartlegging viser at det ikke er lagerbeholdning av antivirale legemidler hos apotekene, ut over den salgsbeholdning de til enhver tid har. Samtidig er det internasjonale markedet av antivirale legemidler i ferd med å tømmes.

Problemstillinger knyttet til forsyningssikkerhet for legemidler vil bli omtalt i den planlagte Stortingsmeldingen om legemiddelpolitikken.

Konklusjon

Bevilgningen foreslås redusert med 11 mill. kroner til delvis dekning av utgifter til beredskapstiltak knyttet til pandemisk influensa. Ytterligere tiltak for å styrke forsyningssikkerheten for legemidler vil en komme tilbake til i 2005.

Post 70 Tilskudd

Helsedepartementet gir tilskudd til driften av Institutt for farmakoterapi ved Universitetet i Oslo. Ved en inkurie ble tilsagnet for 2003 på 4,75 mill. kroner først utbetalt i januar 2004. Dette medførte en utilsiktet mindreutgift på kap 751 post 70 på 4,75 mill. kroner i 2003, og en tilsvarende merutgift i 2004.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2004 økt med 4,75 mill. kroner.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 15 mill. kroner.

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det avsatt 50 mill. kroner til ny refusjonsordning for rehabilitering av tannsett ved marginal periodontitt. Ordningen er regulert i forskrift til folketrygdloven § 5-6 og gjelder for behandling utført utenfor sykehus (privatpraktiserende tannleger, fylkeskommunal tannhelsetjeneste eller odontologisk fakultet). Hoveddelen av den nye refusjonsordningen dekker utgifter til konvensjonell protetikk (protese og broer festet på gjenværende tenner), mens resten går til implantatbehandling hvor det er behov for implantatforankret protetikk. Det er et vilkår at kirurgisk implantatbehandling utføres av spesialist i oral kirurgi eller kjevekirurgi.

Da det i dag ikke eksisterer poliklinikktakster for implantatbehandling ved marginal periodontitt, må pasientene oppsøke privatpraktiserende spesialist eller odontologisk fakultet for behandling. I tråd med intensjonene for ordningen foreslås at implantatbehandling også kan utføres poliklinisk på sykehus. Dette vil gi en bedre geografisk spredning av tilbudet. Sykehusene kan fra tidligere utføre implantatbehandling med poliklinikkrefusjon ved visse lidelser når tilstand eller behandling av tilstand har ført til vesentlig forringelse av tannhelsen (jf. rundskriv I- 12/94). Det er ingen egenbetaling for pasienten knyttet til slik behandling. Den nye refusjonsordningen for rehabilitering av tannsette ved marginal periodontitt etter ftl. § 5-6 innebærer en egenbetaling på 50-75 pst. av behandlingskostnadene. For at pasientenes egenbetaling skal være mest mulig lik uavhengig av behandlingssted, må de nye poliklinikktakstene for implantatbehandling dimensjoneres slik at egenbetalingen blir omtrent den samme som ved behandling hos privatpraktiserende spesialist mv.

Implantatbehandlingen i forbindelse med rehabilitering ved marginal periodontitt ved sykehus er kostnadsberegnet til 2,2 mill. kroner på årsbasis. Tiltaket vil i 2004 få halvårsvirkning.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,1 mill kroner mot en tilsvarende økning under kap. 732 Regionale helseforetak post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 60 mill. kroner.

Det foreslås at takstene til private laboratorier og røntgeninstitutt reduseres med 7 pst. fra 1. juli 2004. Reduksjonen er beregnet til 27 mill. kroner (halvårseffekt). Årsaken er den høye veksten i utbetalingene på dette området. Det vises også til forslag om tilsvarende takstreduksjon for offentlige laboratorier og røntgenpoliklinikker, jf. kap. 732 post 77.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 6 varslet Helsedepartementet at enhetsprisene for henholdsvis offentlige røntgenpoliklinikker og private røntgeninstitutt måtte justeres på grunn av årlig oppdatering av kodeverket. Det vises til omtale under kap. 732 post 77.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 33 mill. kroner.

Post 78 Opptreningsinstitusjoner

I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2004 fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber om at Regjeringen ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004 vurderer forslag til finansieringsløsning for Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter.»

Selli opptreningssenter AS er finansiert som de øvrige opptreningsinstitusjonene. Helsedepartementet mener det vil være uheldig å øke bidragssatsen eller basistilskuddet særskilt til én institusjon. Det er institusjonens ansvar å tilpasse driften til rammene.

Helse Midt-Norge RHF har tatt opp spørsmålet om godkjenning av 10 plasser som er etablert, men som ikke er godkjent. Helseregionen har i 2003 fått tilført 80 plasser i opptreningsinstitusjon ved at Røros Rehabiliteringssenter ble godkjent. Både Røros Rehabiliteringssenter og Selli opptreningssenter yter tjenester innenfor lungerehabilitering. Helsedepartementet går ikke inn for å øke volumet på denne typen tjenester i Helse Midt-Norge nå. Helsedepartementet mener at de regionale helseforetakene bør vinne erfaring med de avtaler som er inngått med opptreningsinstitusjoner, og deretter vurdere behov for økt kapasitet innenfor opptrening og rehabilitering, og hvordan et evt. økt behov for tjenester skal dekkes.

Post 70 Legemidler

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 120 mill. kroner.

Avandia og Actos

Avandia og Actos er aktuelle legemidler ved behandling av diabetes II. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003) fattet Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at medisinene Actos og Avandia kan refunderes på blå resept etter forskriften § 9 til de pasienter og etter de kriterier som Legemiddelverket har foreslått. Regjeringen bes fremlegge om nødvendig hjemmel til dette gjennom refusjonskontrakt.»

Stortinget har vedtatt nødvendige lovendringer, jf. Innst.O. nr. 29 (2003-2004) som gir hjemmel til bruk av refusjonskontrakt ved refusjon av legemidler.

Statens legemiddelverk har, etter oppdrag fra Helsedepartementet, startet forhandlingene med produsentene med sikte på at det kan inngås en kontrakt innenfor de rammene som er gitt i Ot.prp. nr. 88 (2002-2003) jf. Innst.O. nr. 29 (2003-2004).

Forhandlingene om refusjonskontrakt var ikke avsluttet ved framleggingen av denne proposisjonen. Helsedepartementet vil så snart et forslag til refusjonskontrakt foreligger, vurdere grunnlaget for å gi refusjon etter blåreseptforskriftens § 9. I så fall vil de aktuelle legemidlene bli gitt refusjon etter § 9 så raskt som mulig. Eventuelle budsjettmessige implikasjoner vil en komme tilbake til i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten.

Legemiddelverket har tidligere foreslått at Avandia og Actos refunderes etter blåreseptforskriftens § 9 til en gruppe pasienter der alternativet er overgang til insulin. For de pasientene som ikke er aktuelle for insulin, er det ikke dokumentert bedre effekt av Avandia og Actos enn de legemidler som i dag er tilgjengelig for refusjon etter blåreseptforskriftens § 9. Avandia og Actos er imidlertid vesentlig dyrere. Dersom refusjon ikke avgrenses til de pasientene som tilfredsstiller de kriteriene som er gitt for refusjon, vil utgiftene for trygden kunne bli vesentlig høyere enn i dag uten at dette gir noe bedre tilbud til pasientene. Det er i overkant av 100 000 pasienter med diabetes II. Dersom 30 pst. av disse gis refusjon på et feilaktig grunnlag, vil dette gi en potensiell merutgift for folketrygden på om lag 150 mill. kroner.

Dersom forhandlingene ikke skulle gi et resultat som gir grunnlag for refusjon etter § 9, anser Helsedepartementet at en videreføring av dagens ordning med søknad på individuelt grunnlag (§ 10 a) som best egnet til å sikre forskrivning til de pasienter og etter de kriterier som Legemiddelverket har foreslått.

Plavix

Plavix er et legemiddel som hemmer blodets evne til å levre seg og som reduserer risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag. Den viktigste årsaken til hjerteinfarkt og hjerneslag er blodpropper som helt eller delvis tetter blodkar. Det er om lag 240 000 personer som behandles med antitrombotiske midler i Norge. Det viktigste legemiddelet er Albyl- E (ASA med årlig behandlingskostnad 300-400 kroner). Plavix har en årlig kostnad på anslagsvis 6 700 kroner. Det foreslås at legemiddelet Plavix gis refusjon etter blåreseptforskriftens § 9 til to grupper av pasienter:

• Pasienter som har fått innlagt stent (utblokking av blodårer).

• Pasienter med akutt koronart syndrom (ustabil angina, hjerteinfarkt etc.).

Innlegging av stent er et operativt inngrep og Plavix er nødvendig for å sikre et godt behandlingsresultat. For pasienter med akutt koronart syndrom er det dokumentert at bruk av Plavix forhindrer i størrelsesorden 1 av 5 slag, infarkt eller kardiovaskulær død sammenlignet med ASA. Bivirkninger forekommer i form av blødningskomplikasjoner i 3,5 pst. flere tilfeller enn ved bruk av ASA. Helsedepartementet mener at refusjon over § 10a (etter søknad) ikke er en tilfredsstillende løsning for disse pasientgruppene da de ovenfor nevnte tilstandene ofte er akutte.

Legemiddelmiddelverket foreslår refusjon av legemiddelet begrenset oppad til 9 måneders behandling. For å bedre etterlevelse av forskrivningsvilkårene, foreslår Helsedepartementet at kun sykehusleger skal kunne forskrive Plavix på blåresept etter § 9. Dette er en ordning som sikrer bedre kontroll over forskrivningen og at pasientene ikke fortsetter behandlingen utover forutsatt tidsperiode. Helsedepartementet anslår den årlige merkostnaden til 24 mill. kroner, økende til 30 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn en tilleggsbevilgning på 12 mill. kroner over kap 2751 post 70 til å dekke kostnader i 2004 for refusjon av Plavix.

Retningslinjer for behandling av KOLS og trygderefusjon av Spiriva

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) fattet Stortinget 20. juni 2003 følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere trygderefusjon for de medisinene som er anbefalt i de nye retningslinjene fra Den norske Lægeforening for behandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom).»

I St.meld. nr. 4 (2003-2004) om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2002-2003 vedtak nr. 665, 20. juni 2003 ble Stortinget meddelt følgende:

«Legemiddelverket er i brev av 12. august i år gitt i oppdrag å vurdere refusjonsadgangen for de omtalte medisinene. Helsedepartementet vil i RNB 2004 komme tilbake til saken overfor Stortinget.»

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble Stortinget informert om at Helsedepartementet har bedt Statens legemiddelverk, som et ledd i oppfølgingen av dette vedtaket, om å vurdere refusjonsadgangen for legemidler som i «veiledning til diagnose, behandling og forebygging av kronisk lungesykdom (KOLS)» er anbefalt brukt mot KOLS.

En rekke legemidler som har hatt godkjent medisinsk indikasjon kun for behandling av astma, har også blitt benyttet og refundert i behandlingen av KOLS, men ikke tilfredsstilt reglene for refusjon etter denne indikasjonen. Med henvisning til Stortingets vedtak foretar Legemiddelverket nå en gjennomgang av refusjonsadgangen for legemidlene som faktisk benyttes i behandlingen av KOLS. I sin refusjonsanbefaling for Spiriva, som er et nytt legemiddel i behandling av KOLS, fant Legemiddelverket det riktig å sammenligne effekten av dette legemiddelet med de legemidlene som hadde godkjent medisinsk indikasjon og refusjon for KOLS ved vurderingstidspunktet. Dette var relativt få legemidler og ikke representativt for den faktiske bruken av legemidler i behandlingen. Den anbefalingen som ble gitt for Spiriva må vurderes ut fra dette.

Arbeidet med å gjennomgå legemidlene som faktisk benyttes i behandlingen av KOLS og vurdering av refusjon for disse er omfattende, og det har av flere grunner ikke vært mulig å sluttføre dette til revidert nasjonalbudsjett:

Flere eldre legemidler har søkt om, og fått godkjent, at den medisinske indikasjonen også utvides til å omfatte KOLS. For noen av disse legemidlene er det også søkt refusjon etter forskriftens § 9 for denne indikasjonen. Legemiddelverket behandler nå disse søknadene.

Spiriva er dyrere enn mange av legemidlene det er naturlig å sammenligne med. Det er derfor viktig å vurdere den kliniske merverdien av dette legemiddelet opp mot eldre og billigere legemidler som nå har fått indikasjonen KOLS, men som ikke ble vurdert da legemiddeleverket gav sin anbefaling om refusjon.

Helsedepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2004-2005) komme tilbake til spørsmålet om refusjonsadgang for legemidler til diagnosen kronisk lungesykdom (KOLS) og refusjon av legemiddelet Spiriva etter forskriftens § 9.

Helsedepartementet vil understreke at pasientene har, og fortsatt vil få, tilgang til nødvendige legemidler i behandlingen av KOLS slik det fremkommer i punktene nedenfor:

Spiriva er tilgjengelig på refusjon etter § 10a.

De legemidlene som ikke er godkjent for refusjon i behandling av KOLS, men der det over tid har utviklet seg en praksis med å yte refusjon til legemidlene for denne indikasjonen, blir inntil videre fremdeles refundert etter den praksis som er etablert for refusjon for disse legemidlene.

Oppfølging av tiltak på legemiddelområdet jf.Budsjettinnst. S. nr. 11 (2003-2004)

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 å innføre en forsøksordning med anbud på såkalte gråsonepreparater. Tiltaket skulle etter planen implementeres 1. juli 2004, men gjennomføringen av tiltaket er nå noe forsinket.

Endring av refusjonsvilkårene for blodtrykksmedisiner og tilsyn med disse er implementert med virkning fra 1. mars 2004.

Virkestoffet simvastatin inkluderes i indeksprissystemet fra 1. juni. Innsparingene ved å inkludere dette virkestoffet synes nå å kunne bli noe høyere enn tidligere lagt til grunn.

Stortinget vedtok også å knytte prisen på legemiddel Cipralex til indeksprisen på citalopram og prisen på Nexium til indeksprisen på omeprazol. Videre ble det vedtatt å innføre egenbetaling, utover tak 1- ordningen for pasienter som motsetter seg bytte til et billigere, men likeverdig legemiddel. Arbeidet med å gjennomføre disse tiltakene pågår.

Utvidelse av indeksprissystemet

Virkestoffene amlodipine, ramipril, felodipine og terbinafine har mistet sin patentbeskyttelse, og vil bli inkludert i indeksprissystemet fra 1. september 2004. Samlet omsatte disse legemidlene for om lag 350 mill. kroner og det legges til grunn en innsparing på 15 mill. kroner i 2004.

Post 72 Sykepleieartikler

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner.

Post 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 255 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 732 Regionale helseforetak. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner med bakgrunn i økt inntak av klienter i legemiddelassistert rehabilitering.

Oppsummert

Samlet foreslås bevilgningen økt med 257 mill. kroner.

Post 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 70 mill. kroner.

Redusert egenandelstak 2 - bedre skjerming av kronikere mv.

Egenandelstak 2, som omfatter fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling med enkelte unntak, opphold ved opptreningsinstitusjon og behandlingsreiser til utlandet, ble innført fra 2003 med et utgiftstak på 4500 kroner. Dette taket er videreført i 2004. I forbindelse med justering av egenandeler for fysioterapi, foreslås en bedre skjerming, og taket foreslås satt ned til 3500 kroner med virkning for hele året 2004. Et slikt lavere tak innebærer en vesentlig bedre skjerming for de pasienter som er storforbrukere av tjenester som omfattes av ordningen. Informasjonen om egenandelstak 2 vil samtidig bli styrket.

Det regnes med merutgifter på 12 mill. kroner knyttet til den foreslåtte reduksjonen av egenandelstaket.

Oppsummert

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 58 mill. kroner.

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 55 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 732 Regionale helseforetak. Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner med bakgrunn i økt inntak av klienter i legemiddelassistert rehabilitering.

Oppsummert

Bevilgningen foreslås satt ned med 53 mill. kroner.

Post 71 Refusjon fysioterapi

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner som følge av anslagsendring.

Økning i egenandeler - bedre skjerming

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 15 mill. kroner som følge av 5 pst. generell egenandelsøkning fra 1. juli 2004, jf. innledningen under programområde 30.

Omfanget av gratis fysioterapibehandling på grunnlag av diagnoselisten i refusjonsordningen har økt betydelig, og er nå på mer enn 50 pst. av det samlede behandlingsvolumet. Fra 1. juli 2004 foreslås innført en egenandel på 25 kroner per undersøkelse og behandling for pasienter som kommer inn under diagnoselisten. Denne egenandelen vil inngå i ordningen med egenandelstak 2, og tiltaket må ses i sammenheng med at egenandelstak 2 foreslås satt ned til 3500 kroner for å bedre skjermingen av storbrukere av disse tjenestene, jf. omtale under kap 2752, post 71. Innsparingen for 2004 anslås til 75 mill. kroner.

Oppsummert

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 70 mill. kroner.

Post 70 Bidrag, lokalt

Legemidler for smertelindring

Det kan gis full utgiftsdekning for smertestillende legemidler til kreftpasienter med hjemmel i folketrygdlovens § 5-22 (bidragsordningen). Hovedregelen er at det ytes utgiftsdekning for legemidler som er medisinsk godkjent for behandling av smerter. Det er dessuten gjort unntak for enkelte legemidler som ikke er medisinsk godkjent for behandling av smerter, men som likevel kan ha en smertelindrende effekt for enkelte pasienter med kreft. Basert på tilrådning fra Statens legemiddelverk har Helsedepartementet åpnet for at det fra 1. januar 2004 kan ytes full utgiftsdekning for flere legemidler med effekt mot typiske kreftsmerter, selv om disse ikke har generell indikasjon mot smerter. Kostnaden knyttet til full utgiftsdekning for de aktuelle legemidlene anslås til 3 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt tilsvarende.

Post 01 Driftsutgifter

Sammenslåing av Statens barnevern og familievern og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen

Det foreslås å omdisponere 1 mill. kroner fra kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet, post 01 Driftsutgifter til kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen, post 01 Driftsutgifter. Det vises til nærmere omtale av sammenslåingen av Statens barnevern og familievern og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen under kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen under kap. 842, post 01 foreslås satt ned med 1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Forslag om å øke bevilgningen til kontantstøtte

Bevilgningen til kontantstøtte i saldert budsjett er på 2 852 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 3 045 mill. kroner. Dette medfører et merbehov på 193 mill. kroner.

Rikstrygdeverkets kontantstøttestatistikk viser et høyere antall barn med kontantstøtte enn forutsatt i saldert budsjett. Dette skyldes hovedsakelig lavere netto tilvekst av nye barnehageplasser i 2003 for barn under 3 år enn måltallet på 8 000 plasser. I anslaget er det videre lagt til grunn at 8 000 nye plasser for barn under 3 år tas i bruk i løpet av 2004.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 844, post 70 med 193 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

God faglig og økonomisk styring av barnevernet

Staten opprettet 1. januar 2004 Statens barnevern og familievern (SBF). SBF overtok da ansvaret for all fylkeskommunal barnevernvirksomhet og for de fylkeskommunale familievernkontorene. Bakgrunnen for overtakelsen hadde sammenheng med flere forhold knyttet både til varierende kvalitet på barnevernstjenesten, ulik standard på hjelpetilbudet, mangelfull kontroll på private institusjoner og bistand til kommuner. Et viktig mål ved reformen er derfor å styrke den faglige styringen av barnevernet. Samtidig er det viktig å oppnå en bedre kostnadskontroll innenfor sektoren. Det vises for øvrig til målsettingen for virksomheten nedfelt i Ot.prp. nr. 9 (2002-2003).

Den statlige overtakelsen av barnevernet er en omfattende og krevende reform. Å redusere kostnadsveksten i sektoren samtidig som det faglige arbeidet styrkes er en stor utfordring for virksomheten og departementet. Et vesentlig moment i reformen er en snuoperasjon for å redusere behovet for tunge, kostbare tiltak, og hvor man i større grad satser på familie- og nærmiljøbaserte tiltak og en ny modell for effektiv behandling i institusjon. Samtidig vil det bli prioritert å iverksette hjelpetiltak som kan bidra til å bedre foreldres omsorg for sine barn og hindre adferdsproblemer. Et annet viktig element etter statlig overtakelse er godkjenning av private institusjoner og reforhandling av avtaler. Gjennom dette arbeidet forventes det både en styrking av behandlingstilbudet og en reduksjon i kostnadsnivået.

Staten har kun hatt ansvaret for barnevernet i om lag 4 måneder, og det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til hvor stor effekt de ulike omstillingstiltakene vil ha på kostnadsutviklingen i 2004. Samtidig viser regnskapstall fra fylkeskommunene en sterkere kostnadsvekst i 2003 enn hva som ble lagt til grunn i 2004-budsjettet. Dette illustrerer den betydelige utfordringen det er å få oversikt over og kontroll med kostnadsveksten. Barne- og familiedepartementet vil følge utviklingen i den nye statlige virksomheten nøye, og foreta en grundig gjennomgang av kostnadsutviklingen og effekten av omstillingstiltakene. På dette grunnlag vil Regjeringen om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger.

Innlemmelse i Statens husleieordning

Statsbygg har fra 1.1.2004 innlemmet 96 barnevernseiendommer i husleieordningen. Innlemmingen er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Innlemmingen medfører en økning i husleieinntektene under Statsbygg. Inntektene skal dekke drift og ytre vedlikehold av eiendomsmassen, inklusiv vedlikeholdsetterslepet utover det som kan klassifiseres som ekstraordinært vedlikehold. I tillegg til dette har Barne- og familiedepartementet gjort en avtale med Statsbygg om at de skal overta departementets vedlikeholdsforpliktelser på om lag 40 leide eiendommer. Statsbygg vil etter avtale fakturere departementet for et fast årlig beløp for å dekke de gjennomsnittlige årlige vedlikeholdskostnadene.

Statsbygg anslår kostnadene basert på innlemming av eiendommer i husleieordningen og vedlikeholdsansvar til om lag 82,5 mill. kroner. Barne- og familiedepartementet har på bakgrunn av regnskapstall for 2002, pris- og kostnadsjustert for 2003 og 2004, anslått at fylkeskommunenes forbruk på de eiendommer som Statsbygg skal overta utgjorde om lag 25 mill. kroner. De reelle merutgifter for Barne- og familiedepartementet knyttet til forvaltning av eiendommene er på bakgrunn av dette anslått til 57,5 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke kap. 855, post 01 med 57,5 mill. kroner.

Sammenslåing av Statens barnevern og familievern og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen

Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen (BUFA) og Statens barnevern og familievern (SBF) er i dag to selvstendige organisasjoner underlagt Barne- og familiedepartementet. Organisasjonene er samlokalisert og i St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det forutsatt at de to organisasjonene skal slås sammen fra 1. januar 2005.

Barne- og familiedepartementet har imidlertid valgt å fremskynde prosessen med å slå sammen BUFA og SBF slik at dette skjer allerede fra 1. juli 2004. Grunnene til dette er flere. I forbindelse med oppbygging av en ny organisasjon (SBF) gjennomføres det viktige organisatoriske tiltak, samtidig som det skjer en kulturbygging. Det er viktig at denne utviklingen skjer parallelt i hele den fremtidige organisasjonen, inkludert BUFA. Sammenslåingen vil også innebære administrative og økonomiske gevinster, særlig når det gjelder etablering av støttefunksjoner. Det vil være uhensiktsmessig å først etablere parallelle systemer for dette, for så å foreta en ny omorganisering og tilpasning til en ny felles organisasjon i 2005. Også av hensyn til samarbeidende etater og lokale myndigheter, samt brukerne vil det være en fordel allerede i år å etablere en varig organisasjonsstruktur.

At sammenslåingen av BUFA og SBF skjer noe raskere enn hva som tidligere er vurdert som mulig, endrer ikke forutsetninger og premisser for styring som er lagt til grunn i tidligere måldokumenter til Stortinget. Det betyr at Barne- og familiedepartementet fortsatt vil ha en tett oppfølging av organisasjonen.

Den felles organisasjonen skal ivareta alle de oppgaver som i dag er lagt til BUFA og SBF. Barne- og familiedepartementet foreslår i tillegg at forvaltning og oppfølging av krisesentrene legges til det regionale apparatet, jf. omtale i Kommuneproposisjonen for 2005.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å omdisponere 77 mill. kroner fra kap. 855, post 01 og 1 mill. kroner fra kap. 842, post 01 til kap. 858, post 01. I denne forbindelse foreslås det også at kap. 858, post 01 tilføres stikkordet «kan nyttes under kap. 855, post 01».

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 855, post 01 redusert med 19,5 mill. kroner.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Innledning

1. mai 2004 trådte forskriftene om foreldrebetaling i barnehage og likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd i kraft. Skjønnsmidlene til barnehager ble innført fra samme dato. Skjønnsmidlene inngår i den samlede offentlige finansieringen av barnehagesektoren.

Dette er sentrale elementer i det brede barnehageforliket som ble inngått 11. juni 2003 i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle - økonomi, mangfold og valgfrihetog Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven). Forliket omfatter bl.a. virkemidler for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det, 80 prosent offentlig finansiering av driftskostnadene i sektoren, regulering av foreldrebetalingen i barnehager, likeverdig behandling av offentlige og private barnehager, og statlige utjevningsmidler (skjønnsmidler) som innrettes ut fra ulike kostnadssituasjoner og ressursbruk i kommunene. Barnehageforliket gjelder for inneværende stortingsperiode. Under behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2004, vedtok Stortinget at det statlige driftstilskuddet til barnehager innlemmes i inntektssystemet fra 1. januar 2006.

Offentlig finansiering og likeverdig behandling av barnehager

I St.meld. nr. 28 (2003-2004) Om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen m.m. orienterte Regjeringen Stortinget om første trinn i innfasingen av likeverdig behandling fra 1. mai 2004. Når det gjelder den videre innfasingen av likeverdig behandling, viste Regjeringen til budsjettet for 2005. Regjeringen understreket også behovet for en evaluering av konsekvensene for kommuner og private eiere av forskriften om likeverdig behandling før forskrifter for videre likeverdig behandling fastsettes. I behandlingen av stortingsmeldingen uttalte komiteen følgende, jf. Innst. S. nr. 154 (2003-2004):

«Komiteen peker på at Regjeringen legger opp til å komme tilbake til spørsmålet om innfasing av likeverdig behandling av offentlige og private barnehager i forbindelse med budsjettet for 2005. Komiteen viser til at departementet mener at det er behov for å vurdere konsekvensene for kommunene og private eiere av forskriften om likeverdig behandling som nå trer i kraft. Komiteen vil understreke at økonomisk likeverdig behandling skal bli resultatet, og ber departementet i Revidert nasjonalbudsjett 2004 presentere et opplegg som sørger for dette. Forskriften må forstås i samsvar med disse merknadene.»

Regjeringen har lagt til rette for en første innfasing av likeverdig behandling ved å opprettholde differensieringen av det statlige driftstilskuddet og ved å forskriftsregulere kommunenes plikt til å sørge for likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd fra 1. mai 2004. På denne måten har Regjeringen fulgt opp barnehageforliket der Regjeringen blir bedt om å komme tilbake i statsbudsjettet for 2004 med et forslag til hvordan økonomisk likeverdig behandling kan innfases, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003). Med likeverdig behandling menes at alle barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Det betyr at den enkelte barnehage på bakgrunn av sin historiske kostnadssituasjon skal få offentlige midler som gjør det mulig å gjennomføre maksimalpris og moderasjonsordninger. Likeverdig behandling betyr med andre ord ikke nødvendigvis likt kronebeløp.

Tidligere har det ikke vært stilt krav til kommunal egenfinansiering i barnehagesektoren. Resultatet har vært en skjev fordeling av offentlige midler mellom kommunale og private barnehager. Kravet om at kommunene skal sørge for at alle barnehager i kommunen, inklusive ikke-kommunale, har tilstrekkelig offentlig finansiering er derfor en betydelig endring av det offentlige finansieringsansvaret for private barnehager. I forskriften om likeverdig behandling pålegges kommunene å dekke kostnader i ikke-kommunale barnehager som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kommunenes plikt begrenses oppad til å sørge for lik offentlig finansiering som i tilsvarende egne barnehager. Kommunene har heller ikke plikt til å dekke økte kostnader utover normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. I Kommuneproposisjonen for 2005 er pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren anslått til å bli om lag 3 prosent i 2004. I forskriften legges det videre til grunn at kommunene ikke har plikt til å dekke evt. merkostnader i ikke-kommunale barnehager som følge av at de setter en lavere foreldrebetaling enn de kommunale barnehagene i kommunen. Det åpnes også for at kommunen kan avkorte sitt tilskudd dersom ikke-kommunale barnehager tar ut et urimelig utbytte. Barnehageeier kan påklage kommunens vedtak om tilskudd til fylkesmannen. Begrensningene i kommunenes plikt er blant annet begrunnet i barnehageforlikets forutsetning om kostnadskontroll.

Regjeringen har med sitt opplegg sørget for at barnehagene er sikret tilstrekkelig offentlig finansiering for å klare innføringen av maksimalpris trinn I fra 1. mai 2004. Høsten 2002 ble driftstilskuddssatsene økt med om lag 10 prosent og høsten 2003 ble satsene ytterligere økt med 33 prosent i private barnehager og 19 prosent i kommunale barnehager. Beløpene som ble bevilget til barnehageformål la til rette for at barnehageeiere kunne tilby foreldre en gjennomsnittlig betalingssats på 2 500 kroner i måneden for en heltidsplass. Det vil si at allerede i fjor høst var det tilstrekkelig med midler til å gjennomføre hoveddelen av barnehagereformen. Den økonomiske satsingen er videre forsterket ved at det i budsjettet for 2004 er bevilget ytterligere 485 mill. kroner i skjønnsmidler til barnehager fra 1. mai 2004. Med de samlede offentlige midlene som skal gå til barnehageformål fra 1. mai skal alle barnehager være i stand til å innfri kravet om maksimalpris i foreldrebetalingen. Forskrift om likeverdig behandling innebærer også at alle ikke-kommunale barnehager får inntekter som sikrer at det historiske kostnadsnivået kan videreføres uten at barnehagen må legges ned på grunn av manglende finansiering eller at de må redusere kvaliteten på tilbudet.

Tildeling av skjønnsmidler

På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har konsulentene Fürst og Høverstad ANS foretatt en beregning av den samlede virkningen av økningen i det ordinære statlige driftstilskuddet til barnehager og den nødvendige reduksjonen i foreldrebetaling som følge av innføring av maksimalpris. Dette omfatter kommunale barnehager og et utvalg på 256 ikke-kommunale barnehager (Analyse av kostnader i barnehagene i 2002, desember 2003). For de aller fleste kommunene og barnehagene overstiger inntektsøkningen som følge av økte satser for statstilskudd fra 2002 til 2004 den inntektsreduksjonen som blir konsekvensen av innføring av maksimalpris. En mindre andel av kommuner og private barnehager har en netto inntektsreduksjon som følge av innføring av maksimalprisen ikke fullt ut kompenseres gjennom økningen i det statlige driftstilskuddet. Disse skjevhetene er bl.a. bakgrunnen for etablering av skjønnspotten.

Ved første tildelingsrunde av skjønnsmidler har det vært viktig å sikre at barnehagene får dekket sine kostnader ved innføring av maksimalgrense på foreldrebetalingen. Midlene er utbetalt til kommunene etter beregninger av behovet for midler i den enkelte kommune. Det er forutsatt at kommunene har opprettholdt sin egenfinansiering på 2003-nivå. I beregningene er det tatt utgangspunkt i barnehagenes årsmeldinger, antall barn i barnehager per 2002, regnskapsrapportering fra kommunene (KOSTRA) og fra de ikke-kommunale barnehagene for 2002. Det betyr at alle kostnader knyttet til driften som private barnehager rapporterte inn i 2002 er tatt hensyn til ved beregning av behovet for midler. Dette igjen innebærer at i beregningene av behovet for midler til private barnehager er også eiers uttak av midler til utbytte eller godtgjørelse for eiers innsats i 2002 inkludert som kostnad. Videre er kostnadene for nye plasser i 2003 tatt med i beregningene og de totale kostnadene er pris- og kostnadsjustert for 2003 og 2004. Inntektene til barnehagene er beregnet ut fra gjeldende statstilskuddssatser og anslått foreldrebetaling, forutsatt maksimalpris på 2 750 kroner for en heltidsplass og proporsjonalt lavere betaling for deltidsplasser. I tillegg er det også tatt hensyn til en søskenmoderasjon på 30 prosent for barn nummer to eller flere.

Det er lagt opp til at andre tildelingsrunde med skjønnsmidler skal skje i løpet av oktober. Hovedsakelig vil denne tildelingen være basert på etablering av nye barnehageplasser i løpet av 2004 og innføringen av en nasjonal sats for søskenmoderasjon. Kompensasjon for nye plasser etablert i 2004 vil gis med utgangspunkt i kommunale nettokostnader per plass. I bevilgningen over statsbudsjettet er det lagt inn tilstrekkelig med midler til full statlig finansiering av nye plasser i 2004. Det er følgelig ikke krav om kommunal medfinansiering for nye plasser. I tillegg gis det statlig investeringstilskudd for å redusere finansieringsbehovet ved etablering av nye barnehageplasser. Barne- og familiedepartementet vil i tiden fremover følge nøye med på utviklingen i kostnadene og hvordan tildelingen av første runde med skjønnsmidler er med på å bidra til å sikre at innføringen av maksimalpris trinn I gjennomføres i tråd med barnehageforliket. Det er videre satt i gang eksterne utredninger for å evaluere innføring av maksimalpris trinn I. Barne- og familiedepartementet har utarbeidet en veileder til praktisering av kravet om likebehandling i kommunene. Veilederen inneholder konkrete forslag til hvordan kommunene kan beregne tilskuddet til ikke-kommunale barnehager og er et nyttig verktøy for kommunene i arbeidet med likebehandlingen. Det er gjennomført regionale konferanser med alle kommuner og det er avholdt møter med representanter for private organisasjoner.

Samlet offentlig finansiering fra 1. mai 2004

I statsbudsjettet for 2004, St.prp. nr. 1 (2003-2004) la Regjeringen inn tilstrekkelig midler for å oppfylle målet om en samlet offentlig finansiering på 80 prosent fra 1. mai 2004. Videre ble det påpekt at det er en stor utfordring å finne en hensiktsmessig offentlig finansiering innenfor rammene av barnehageforliket samtidig som alle målene for sektoren ivaretas. Dette skyldes både store kostnadsvariasjoner mellom ulike barnehager og store ulikheter mellom kommuner i barnehagedekning og finansiering av privat barnehagevirksomhet. I Inst. S. nr. 154 (2003-2004) Om søskenmoderasjon i foreldrebetaling m.m., legger komiteen til grunn at barnehagereformen skal være fullfinansiert og at det offentlige tilskuddet jevnlig justeres slik at det utgjør om lag 80 prosent av kostnadene i sektoren. Nye beregninger viser at samlet offentlig finansiering fra 1. mai 2004 utgjør nær 80 prosent av kostnadene i sektoren. Anslaget er imidlertid beheftet med usikkerhet siden beregningene bl.a. bygger på foreløpig barnehagestatistikk for 2003. Videre er nye anslag basert på kostnadstall for 2002, fremskrevet med anslått pris- og kostnadsvekst i 2003 og 2004. Kostnadstallene for 2002 bygger på et utvalg kommunale og private barnehager. I anslaget er det lagt til grunn at det etableres nye barnehageplasser til 12 000 barn fra 1. august 2004.

Regjeringen legger til grunn at barnehagereformen fra 1. mai 2004 er fullfinansiert, og at den samlede offentlige finansieringen skal sikre maksimalpris på 2 750 kroner, nasjonale satser for søskenmoderasjon og likeverdig behandling av private og offentlige barnehager. Regjeringen vil imidlertid vurdere situasjonen fortløpende med hensyn til kostnadsutviklingen, gjennomføringen av maksimalprisen og etablering av nye barnehageplasser i 2004.

Bevilgningsforslag

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Ordinært driftstilskudd til barnehager beregnes ut fra faktisk antall barn i barnehage og utbetales etter gjeldende satser, avhengig av barnas alder og avtalt oppholdstid per uke. Måltall for utbygging i 2003 var nye plasser til 12 000 barn, 8 000 under tre år og 4 000 over tre år. Foreløpig statistikk for utbyggingen i 2003 viser at det ble etablert nye plasser til om lag 6 900 barn, ca. 2 850 under tre år og ca. 4 050 over tre år. I tillegg har om lag 500 barn fått tilbud i åpen barnehage. Totalt gir utbyggingen i 2003 et mindreforbruk på 60-posten på 215 mill. kroner i forhold til hva som er lagt til grunn i budsjettet for 2004.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å redusere bevilgningen på post 60 Driftstilskudd til barnehager med 215 mill. kroner.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Det vises videre til behandlingen av St.meld. nr. 28 (2003-2004) og vedtak i Innst. S. nr. 154 (2003-2004) Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen m.m. Innføring av en søskenmoderasjon på 30 prosent for 2. barn og 50 prosent fra 3. barn og oppover vil koste anslagsvis 250 mill. kroner i helårsvirkning. Det er anslått at 235 mill. kroner allerede brukes til søskenmoderasjoner. Merkostnaden utover dette vil følgelig være om lag 15 mill. kroner i helårsvirkning. Ved innføring av ordningen fra 1. mai 2004 gir dette en merkostnad på om lag 11 mill. kroner. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke kap. 856 Barnehager, post 65 Skjønnsmidler til barnehager med 11 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Sammenslåing av Statens barnevern og familievern og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen

Bevilgningen under kap. 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen, post 01 Driftsutgifter foreslås økt med 78 mill. kroner, mot at det omdisponeres 1 mill. kroner fra kap. 842 Statlig forvaltning av familievernet, post 01 Driftsutgifter og 77 mill. kroner fra kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, post 01 Driftsutgifter.

Det vises til nærmere omtale av sammenslåingen av Statens barnevern og familievern og Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen under kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, post 01 Driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter

Omdisponering av midler fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Barne- og familiedepartementet

I ny konkurranselov som skal tre i kraft 1.5.2004 er det vedtatt at bestemmelser om prismerking skal overføres til markedsføringsloven fra samme dato. Bestemmelsene har vært hjemlet i gjeldende konkurranselov, og Konkurransetilsynet har vært tilsynsorgan. Forbrukerombudet vil etter endringen føre tilsyn med bestemmelsene, og Markedsrådet gis bl.a. forbudskompetanse. Barne- og familiedepartementet vil overta forvaltningsansvaret fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å kap. 868 Forbrukerombudet, post 01 Driftsutgifter med 225 000 kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 1550 Konkurransetilsynet, post 01 Driftsutgifter under Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Post 70 Fødselspenger for yrkesaktive, overslagsbevilgning

Bevilgningen til fødselspenger for yrkesaktive ble i saldert budsjett anslått til 8 656 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 8 931 mill. kroner. Dette tilsvarer et merbehov på om lag 275 mill. kroner.

Bevilgningen i saldert budsjett er basert på at foreldre til 55 310 barn under ett år gjennomsnittlig får utbetalt 156 480 kroner i løpende fødselspenger i 2004. I det nye anslaget er det lagt til grunn både et noe høyere barnetall og høyere beløp per barn, henholdsvis 1 221 flere barn under ett år og en merutbetaling per barn på 1 485 kroner i forhold til saldert budsjett.

Gjennomsnittlig fødselspengegrunnlag anslås å vokse 6,6 prosent fra 2003 til 2004, hovedsaklig som følge av vekst i mødres lønnsnivå utover den generelle lønnsveksten, men også som følge av økende fedreuttak av fødselspenger. Av anslåtte merutgifter på i underkant av 275 mill. kroner refererer henholdsvis ca. 70 og 30 prosent seg til økt barnetall og høyere utbetalinger.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 2530, post 70 med 275 mill. kroner.

Det ligger også an til mindre utgiftsendringer under de andre postene på kap. 2530. I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under hver enkelt post. På dette tidspunkt anses det imidlertid som lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag som tar for seg alle postene.

Post 01 Driftsutgifter

Nærings- og handelsdepartementet disponerer en stilling som spesialutsending (ambassaderåd) for næringspolitiske spørsmål ved EU-delegasjonen i Brussel. Det legges opp til en ytterligere styrking ved å opprette en ny stilling i tillegg f.o.m. 2. halvår 2004. Stillingen opprettes formelt av Utenriksdepartementet. Samlede årskostnader er beregnet til 2,2 mill. kroner. For 2004 vil kostnadene bli inntil 825 000 kroner.

Nærings- og handelsdepartementet dekker kostnadene ved etablering og drift av næringsrådsstillingen. For 2004 foreslås derfor Utenriksdepartementets driftsbevilgninger under kap. 101 og kap. 102 økt med til sammen 825 000 kroner mot tilsvarende reduksjon av Nærings- og handelsdepartementets bevilgning under kap. 900, post 01.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 900, post 01 reduseres med 825 000 kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det skal reises et minnesmerke etter Scandinavian Star ulykken på Akershusstranda i Oslo. Kostnadene til oppføring av minnesmerket er beregnet til 2,9 mill. kroner, hvorav 2,6 mill. kroner skal dekkes av staten. Det statlige bidraget dekkes av Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Sosialdepartementet og Justis- og politidepartementet, og med utbetaling over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Nærings- og handelsdepartementets bevilgning foreslås derfor økt med 2 165 000 kroner mot tilsvarende samlet reduksjon på forannevnte departementers budsjett.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 900, post 21 økes med 2 165 000 kroner.

Opprettelse av merinntektsfullmakt

På bakgrunn av at Nærings- og handelsdepartementet har ansvar for å samordne enkelte fellesprosjekter på vegne av flere departementer foreslås det opprettet en merinntektsfullmakt for post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3900, post 02. For fellesprosjektene innbetaler de andre deltakerne sin andel av utredningskostnadene til Nærings- og handelsdepartementet som har oppgjøret med dem som utfører prosjektet. Etter regelverket skal innbetalingene fra andre departement/prosjektdeltakere inntektsføres i regnskapet til Nærings- og handelsdepartementet under kap. 3900, post 02. På samme måte skal de samlede utbetalingene til prosjektutførende instans utgiftsføres hos Nærings- og handelsdepartementet under kap. 900, post 21. På grunn av dette og fordi omfanget av fellesprosjekter som samordnes av Nærings- og handelsdepartementet har økt, foreslås det opprettet en merinntektsfullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak II, 4.

Post 22 Klagenemnda for offentlige anskaffelser, kan overføres

Opprettelse av merinntektsfullmakt

Det foreslås opprettet en fullmakt til å overskride kap. 900, post 22 mot merinntekter under kap. 3900, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak II, 4.

Forslaget gir Nærings- og handelsdepartementet hjemmel for å dekke økte administrative utgifter ved behandling av et økende antall klagesaker til Klagenemda for offentlige anskaffelser. Gebyrene for klagesakene inntektsføres som merinntekt under kap. 3900, post 02.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Bevilgningen skal dekke medlemskontingenter ved norsk deltakelse i flere angitte internasjonale organisasjoner. På bakgrunn av innbetalte og anslåtte kontingenter til de større organisasjonene, bl.a Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) og Det europeiske sjøfartsdirektoratet (EMSA), ligger det an til å bli en viss mindreutgift i forhold til bevilgningen.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 900, post 70 med 1 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat

Som følge av forslag om en ny felles tilskuddsordning for Skipsfartens beredskapssekretariat og ordningen med statlig varekrigsforsikring foreslås bevilgningen under post 71 på 3,2 mill. kroner omdisponert til ny post 72 Tilskudd til beredskapsordninger, jf. nærmere omtale nedenfor og under kap. 5343 Statens varekrigsforsikring, post 50 Avvikling.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 900, post 71 reduseres med 3,2 mill. kroner.

Post 72 (Ny) Tilskudd til beredskapsordninger

Som følge av forslag om en ny felles tilskuddsordning for Skipsfartens beredskapssekretariat og ordningen med statlig varekrigsforsikring foreslås opprettet ny post 72 under kap. 900. Vedtatt bevilgning til Skipsfartens beredskapssekretariat på 3,2 mill. kroner omdisponeres fra kap. 900, post 71. I tillegg fremmes forslag om 0,5 mill. kroner som tilskudd til ordningen med statlig varekrigsforsikring, jf. nærmere omtale under kap. 5343 Statens varekrigsforsikring, post 50 Avvikling.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 3,7 mill. kroner under kap. 900, ny post 72 på statsbudsjettet 2004.

Post 01 Driftsutgifter

Styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) får refundert deler av lønnsutgiftene til en medarbeider som er på oppdrag/utveksling i den europeiske varemerkeregistrerings-organisasjonen OHIM i Spania. Det foreslås derfor at bevilgningen under post 01 økes med 100 000 kroner mot en tilsvarende inntektsøkning under kap. 3901, ny post 06, jf. bevilgningsforslag under kap. 3901, post 06.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 901, post 01 økes med 0,1 mill. kroner.

Opprettelse av merinntektsfullmakt

Det foreslås opprettet en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 901, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3901, ny post 06, jf. forslag til romertallsvedtak II, 4. Bakgrunnen for forslaget er at det også senere kan være aktuelt med eksterne bidrag til prosjekter/oppdrag som gjennomføres av Patentstyret og hvor Patentstyret bruttofører de samlede utgifter knyttet til prosjektene/oppdragene. Slike innbetalte bidrag fra eksterne skal inntektsføres i regnskapet hos mottakeretaten. Det foreslås at de innbetalte refusjonene inntektsføres under kap. 3901, ny post 06.

Post 22 Flytteutgifter, kan overføres

Opprettelse av merinntektsfullmakt

Det foreslås opprettet en merinntektsfullmakt til å overskride utgiftsbevilgningen under kap. 907, post 22 mot merinntekter under kap. 3907, post 03.

Bakgrunnen for forslaget er at Sjøfartsdirektoratet har en overførbar utgiftsbevilgning på 36,4 mill. kroner under kap. 907, post 22 på statsbudsjettet for 2004 til dekning av kostnader knyttet til den forestående flyttingen av direktoratet (hovedkontoret) til Haugesund. Som ledd i arbeidet med å tilrettelegge flytteprosessen mottar direktoratet også refusjon og bidrag fra andre statlige virksomheter, bl.a. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Statskonsult, til gjennomføring av særskilte tiltak og prosjekter. Slike innbetalte bidrag fra eksterne skal inntektsføres i regnskapet hos mottakeretaten, dvs. Sjøfartsdirektoratet, som utfører prosjektene og (brutto)fører prosjektutgiftene. Det foreslås at de innbetalte refusjonene m.v. inntektsføres under kap. 3907, post 03, jf. forslag til romertallsvedtak II, 4.

Post 72 NOx-reduksjonsprogram

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 vedtok Stortinget en bevilgning på 10 mill. kroner til et nytt NO_X-reduksjonsprogram for reduksjon av nitrogenutslipp fra skip i norsk kystfart, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 for 2003-2004.

Det legges opp til en videreføring av det tidligere NO_X-reduksjonsprogrammet som ble gjennomført av Sjøfartsdirektoratet i perioden 1996-2000. Programmet krever tilrettelegging og planlegging av aktuelle prosjekter og utbetalingen av tilskudd til konkrete tiltak vil skje i takt med gjennomføringen. Dette er en tidkrevende prosess som innebærer at det kan ta to til tre år fra planleggingen av et tiltak til det er ferdig gjennomført. Det er derfor nødvendig at tilskuddsbevilgningen er overførbar, og det foreslås at dette gjøres ved vedtak om tilføyelse av stikkordet «kan overføres» til bevilgningen, jf. forslag til romertallsvedtak VII, 2.

Det legges videre til grunn at utgiftene ved administrasjon av programmet kan dekkes av tilskuddsbevilgningen til NO_X-reduksjonsprogrammet.

Post 01 Driftsutgifter

Skipsregistrene er pålagt ansvaret for registrering av nødvendige opplysninger i CRS (Continous Synopsis Record)-dokumenter på skip som et viktig tiltak for å styrke antiterrorberedskapen. CRS skal gi oppdaterte opplysninger og bakgrunnsdata for disse oppgavene.

Det foreligger bestemmelser fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) om at alle passasjer- og lasteskip over 500 bruttoregistertonn skal ha oppdaterte CRS-dokumenter innen 1. juli 2004. Forsinkelse kan føre til at skip som mangler slike dokumenter kan bli nektet adgang til havner.

Skipsregistrene må etablere opplegg for elektronisk registrering av data og utarbeide CRS- dokumenter for de aktuelle fartøyene (ca. 950 skip) innen den fastsatte fristen. Videre må Skipsregistrene utstede midlertidige nasjonalitetsbevis for skipene. Medregnet konsulentbistand og installasjon av utstyr vil etablering av den elektroniske løsningen komme på ca. 750 000 kroner. De ekstra lønns- og driftskostnader vil beløpe seg til ca. 350 000 kroner i 2004. De nye oppgavene vil kreve i overkant av ett årsverk og årlige driftsutgifter i størrelsesorden ca. 400 000 kroner.

Skipsregistrenes bemanning og bevilgning er bundet opp i løpende ordinær virksomhet som ikke kan reduseres eller forskyves. Etaten må derfor tilføres tilleggsmidler for å ivareta de nye arbeidsoppgavene knyttet til CRS-registrering og utstedelse av nasjonalitetsbevis. Det forutsettes at disse tjenestene skal være gebyrfrie.

På dette grunnlag foreslås det at Skipsregistrenes bevilgning under kap. 908, post 01 økes med 1,1 mill. kroner.

Post 22 Samordning av IT-politikken, kan overføres

Opprettelse av merinntektsfullmakt

På bakgrunn av at Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for å samordne noen felles IT-prosjekter på vegne av flere departementer foreslås det opprettet en fullmakt til å overskride kap. 914, post 22 mot tilsvarende merinntekter under nytt kap. 3914, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak II, 4. For fellesprosjektene innbetaler de andre deltakerne sin andel av utredningskostnadene til Nærings- og handelsdepartementet som har oppgjøret med dem som utfører prosjektet. Etter regelverket skal innbetalingene fra andre departement/prosjektdeltakere inntektsføres i regnskapet til Nærings- og handelsdepartementet under nytt kap. 3914, post 01. På samme måte skal de samlede utbetalingene til prosjektutførende instans utgiftsføres under kap. 914, post 22. På grunn av dette og fordi omfanget av fellesprosjekter som samordnes av Nærings- og handelsdepartementet har økt, foreslås det opprettet en merinntektsfullmakt.

Post 50 Tilskudd

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 920, post 50 med 13,5 mill. kroner.

Post 50 Tilskudd

Norsk Romsenter ble besluttet omdannet fra stiftelse til statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter ved behandlingen av statsbudsjettet 2004.

Stiftelsen Norsk Romsenter hadde en bokført stiftelseskapital på 2 mill. kroner. Stiftelseskapitalen ble ikke bevilget eksplisitt den gang stiftelsen Norsk Romsenter ble opprettet. 200 000 kroner ble disponert fra de ordinære tilskuddsmidlene til Norsk Romsenter og 1,8 mill. kroner er senere tilført ved omgjøring av egenkapital til stiftelseskapital. I forbindelse med omdanningen legges det til grunn at stiftelseskapitalen til stiftelsen Norsk Romsenter blir tilbakeført.

På bakgrunn av at det i vedtektene for stiftelsen, og i samsvar med stiftelseslovgivningens krav, er forutsatt at stiftelsens midler i sin helhet skal disponeres til romrelatert virksomhet, foreslås det at tilskuddsbevilgningen til forvaltningsorganet Norsk Romsenter under kap. 922, post 50 økes med 2 mill. kroner. Midlene foreslås brukt til å styrke de nasjonale følgeprogrammene.

Det foreslås at stiftelsesmidlene tilbakeføres gjennom inntektsbevilgning på kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet, ny post 70 Tilbakeføring av stiftelseskapital fra Norsk Romsenter samtidig med forslag til utgiftsbevilgning under kap. 922, post 50.

Som følge av økte oppgaver knyttet til det europeiske romfartsarbeidet, særlig som følge av EUs ambisjoner på feltet, er det behov for å styrke Norsk Romsenters administrasjon med inntil 3 årsverk. Dette vil bli gjort gjennom omdisponering av 1,5 mill. kroner fra nasjonale følgeprogrammer til administrasjon for 2004.

Forslag om garantifullmakter

Stiftelsen Norsk Romsenter og datterselskapet Norsk Romsenter Eiendom AS har inngått forpliktelser i forbindelse med legging av fiberkabel til Svalbard. Forpliktelsene gjelder levering av kommunikasjonstjenester til den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og den amerikanske værvarslingstjenesten NOAA/IPO. Videre omfatter forpliktelsen tilbakebetaling til finansieringsselskapet Hannon Armstrong basert på inntektene fra salg av kommunikasjonstjenester til NASA og NOAA/IPO. Det er forutsetningen at forpliktelsene skal overføres fra stiftelsen Norsk Romsenter til forvaltningsorganet Norsk Romsenter i løpet av 1. halvår 2004. Det vises til redegjørelse i St.prp. nr. 1 for 2003-2004 (Nærings- og handlingsdepartementets fagproposisjon).

Det foreslås at staten ved Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å garantere for inntil 38,1 mill. USD for forpliktelser knyttet til finansieringen av kabelprosjektet, jf. forslag til romertallsvedtak VI, 1.

Stiftelsen Norsk Romsenter har også forpliktet seg til å betale 10 mill. USD til Radarsat International for å delta i jordobservasjonsprogrammet Radarsat 2 mot å få tilgang til radarbilder fra satellitten. Det er forutsetningen at forpliktelsene skal overføres fra stiftelsen Norsk Romsenter til forvaltningsorganet Norsk Romsenter i løpet av 1. halvår 2004, og det foreslås at staten ved Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å garantere for inntil 10 mill. USD for denne forpliktelsen, jf. forslag til romertallsvedtak VI, 2.

Forslag om eierskapsfullmakt

Norsk Romsenter forvalter det statlige eierskapet i aksjeselskapene Andøya Rakettskytefelt AS og Norsk Romsenter Eiendom AS. Det vil i løpet av budsjettåret kunne oppstå situasjoner hvor det er formålstjenlig at Norsk Romsenter har anledning til å kjøpe eller selge eierandeler eller benytte utbytte fra selskaper eller datterselskaper til romrelatert virksomhet. På dette grunnlag foreslås samtykke for Nærings- og handelsdepartementet til å gi Norsk Romsenter slik fullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak XI.

Nærings- og handelsdepartementet vil gjøre en vurdering i hvert enkelt tilfelle, ved forespørsel fra Norsk Romsenter, om å benytte fullmakten. Datterselskapene er i dag i hovedsak tilknyttet nasjonal romrelatert infrastruktur, og de utgjør en integrert del av Norsk Romsenters strategi. Normalt vil transaksjoner av eierandeler i datterselskaper kun være aktuelt når transaksjonen, eller midlene i tilknytning til transaksjonen, resulterer i en styrket situasjon for nasjonal romrelatert infrastruktur.

Nærings- og handelsdepartementet vil i hvert enkelt tilfelle vurdere anvendelse av midler fra utbytte eller salg av eierandeler.

Post 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres

Det foreslås at bevilgningen under kap. 934, post 70 reduseres med 0,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 934, post 74.

Post 74 Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond

Som følge av at utbetalingen til Nordisk Prosjekteksportfond blir høyere enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett for 2004 foreslås det at bevilgningen under kap. 934, post 74 økes med 0,7 mill. kroner.

Post 95 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den årlige bevilgningen til EBRD skal justeres dersom Eurokursen endrer seg i forhold til det som var lagt til grunn for vedtatt budsjett.

På denne bakgrunn forslås det at bevilgningen under kap. 934, post 95 økes med 2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Nærings- og handelsdepartementet solgte i mars/april 2004 ca. 170 mill. aksjer i Telenor ASA, jf. nærmere omtale av salget under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Salg av aksjer. Kostnadene knyttet til nedsalget er anslått til 10 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under kap. 950, post 21 økes med 10 mill. kroner.

Post 96 Aksjer

I brev av 28. november 2003 instruerte Nærings- og handelsdepartementet Statens Bankinvesteringsfond til å øke statens aksjeinnehav i DnB NOR ASA. Etter en samlet vurdering kom departementet til at en statlig eierandel på 34 pst. i DnB NOR ASA skulle oppnås ved kjøp av aksjer i annenhåndsmarkedet. I forbindelse med Stortingets behandling av fusjonen mellom DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA, fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til innen 1. mai 2004 å øke egenkapitalen i Statens Bankinvesteringsfond uten bevilgning for å dekke fondets tegning av aksjer i en emisjon fra DnB NOR ASA og/eller kjøp av aksjer i markedet for å sikre statens eierandel på 34 pst., jf. St.prp. nr. 59 og Innst. S. nr. 212 for 2002-2003. For at Statens Bankinvesteringsfond skulle kunne gjennomføre dette ervervet forhøyet Nærings- og handelsdepartementet fondets kapital med 2,5 mrd. kroner. Kapitalen ble overført til Bankinvesteringsfondet 1. desember 2003.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2004 at Statens Bankinvesteringsfond skal avvikles og at fondets kapital føres over til statskassen. Nærings- og handelsdepartementet instruerte 23. mars 2004 Statens Bankinvesteringsfond til å nedskrive kapitalen med ca. 11,1 mrd. kroner. Den 30. mars 2004 ble 445 069 250 DnB NOR ASA aksjer med bokført verdi på ca. 10,4 mrd. kroner og 700 mill. kroner overført fra Statens Bankinvesteringsfond til Nærings- og handelsdepartementet. Etter kapitalnedsettelsen består fondets kapital av ca. 43,7 mill. kroner.

Budsjetteknisk foreslås dette gjennomført ved at kapitalnedsettelsen i sin helhet bevilges under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, ny post 95 Tilbakeføring fra Statens Bankinvesteringsfond, på statsbudsjettet for 2004, jf. omtale under denne posten. I tillegg foreslås en utgiftsbevilgning tilsvarende bokført verdi av de aksjer i DnB NOR ASA som overføres fra Statens Bankinvesteringsfond til Nærings- og handelsdepartementet under kap. 950, post 96.

På dette grunnlag foreslås det at bevilgningen under kap. 950, post 96 økes med 10 414,82 mill. kroner.

Post 50 Nyskaping, fond

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 og Budsjett-innst. S. nr. 8 for 2003-2004 ble det avsatt 81,25 mill. kroner til tapsfond for garantier til driftskreditt i fiskerinæringen. Bankvesenet har vist liten interesse for garantiene, og selv om man har etablert en garantiordning i samarbeid med salgslagene, viser anslag at det ikke vil være grunnlag for å benytte mer enn ca. 60-70 pst. av rammen. Det foreslås derfor å redusere tapsfondet med 30 mill. kroner.

Som følge av reduksjonen foreslås garantifullmakt til Innovasjon Norge redusert med 120 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VI, 3.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen med ytterligere 55 mill. kroner. Det foreslås derfor en samlet reduksjon under post 50 med 85 mill. kroner.

Rentestøttefond for landsdekkende risikolån

Under ordningen for distriktsrettede risikolån i Innovasjon Norge åpnes det for å gi rentestøtte fra rentestøttefond. Rentestøtte kan kun gis i enkelte tilfeller og da som alternativ til ordinære tilskudd, og kun i en avgrenset periode.

Regjeringen vil åpne for den samme muligheten under den landsdekkende risikolåne-ordningen. Innføringen av rentestøttefond også for landsdekkende risikolån vil si at Innovasjon Norge kan behandle alle risikolånekunder likt, uavhengig av hvor i landet de befinner seg. I tillegg vil det kunne gi Innovasjon Norge bedre fleksibilitet som kreditor når dette er nødvendig for å sikre lån. Et rentestøttefond vil bli dekket innenfor bevilgningen til den landsdekkende innovasjonsordningen.

Post 70 Administrasjon

Det foreslås en økning av Innovasjon Norges administrasjonsbevilgning med 3,5 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til administrasjon av transportstøtteordning. Administrasjonsutgifter til denne ordningen er overført fra Kommunal- og regionaldepartementets bevilgning under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, som reduseres tilsvarende.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen til administrasjonstilskudd til Innovasjon Norge under kap. 2421, post 70 økt med 3,5 mill. kroner.

Post 71 Internasjonalisering og profilering

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen under post 71 med 10 mill. kroner.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen under post 72 med 70 mill. kroner.

Post 75 (Ny) Tilskudd til dekking av tap på risikolåneordningen

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) nedbemannet med 96 årsverk i forbindelse med tilpasningen av organisasjonen til reduserte rammer på statsbudsjettet 2002. SND fikk bevilget 27,6 mill. kroner til dette i form av engangsbevilgninger over kap. 2420, post 70 og post 72 på statsbudsjettene for 2002 og 2003. Omstillingskostnadene vil bli ytterligere 12,4 mill. kroner høyere enn det som ble dekket over de gitte omstillingsbevilgningene fordi det ikke har vært netto rentemargin på risikolåneordningen de siste årene, slik det ble lagt til grunn ved fastsettelsen av tilskuddsbevilgningen under kap. 2420, postene 70 og 72. Rentemarginen skulle i henhold til opplegget dekke 15 mill. kroner av omstillingen, men har som følge av redusert utlånsvolum kun dekket løpende administrasjonskostnader. Omstillingen vil holde seg innenfor den forutsatte rammen på 70 mill. kroner. De gjenstående utgiftene foreslås dekket over den landsdekkende risikolåneordningen gjennom en tilleggsbevilgning på 12,4 mill. kroner. I tillegg foreslås rentemarginbevilgningen for risikolåneordningen under kap. 5625, post 81 redusert fra 2 mill. kroner til 0, jf. omtale under dette kapitlet.

På dette grunnlag foreslås det en bevilgning under ny post 75 Tilskudd til dekning av tap på risikolåneordningen, med 12,4 mill. kroner.

Post 95 Innskuddskapital

Gjennom St.prp. nr. 1 for 2003-2004 er det bevilget 10 mill. kroner i innskuddskapital til Innovasjon Norge under kap. 2421, post 95. Dette beløpet tilsvarer tilbakeført innskuddskapital fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) som er inntektsbevilget under kap. 5320, post 95, jf. omtale under dette kapitlet.

I tillegg til dette grunnbeløpet er det forutsatt at også SNDs resterende egenkapitalmidler knyttet til lavrisikolåneordningen skal overføres til det nye selskapet Innovasjon Norge og legges til innskuddskapitalen. Basert på SNDs regnskap for 2003 utgjør det aktuelle egenkapitalbeløpet ca. 587,5 mill. kroner. I hovedsak er dette gjenværende midler av den delen av SNDs egen-/innskuddskapital som på statsbudsjettet for 1993 ble dekket av tilbakeførte midler ved avvikling av Industribanken.

På dette grunnlag forslås bevilgningen under kap. 2421, post 95 økt med 587 483 000 kroner.

Innskuddskapital Innovasjon Norge - overføring av egenkapital fra Norges Eksportråd og Norges Turistråd

Oppgavene til Norges Turistråd og Norges Eksportråd ble overtatt av Innovasjon Norge fra 1. januar 2004. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 51 for 2002-2003 og Ot.prp. nr. 14 for 2003-2004. Som en følge av dette vil den bokførte egenkapitalen i Norges Eksportråd fratrukket stiftelseskapitalen og egenkapitalen i Norges Turistråd pr. utgangen av 2003 bli overført og lagt til nåværende innskuddskapital i Innovasjon Norge på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak XII. Overføringen av egenkapital fra de to stiftelsene til Innovasjon Norge vil videre bli aktivert i statens kapitalregnskap.

Norges Eksportråds stiftere, Nærings- og handelsdepartementet og Næringslivets Hovedorganisasjon, er enige om at stiftelseskapitalen som i sin tid ble stilt til rådighet for Norges Eksportråd, også i fremtiden benyttes til å fremme eksportvirksomhet og internasjonalisering av norsk næringsliv, dog med et mer begrenset formål enn det Norges Eksportråd har hatt. Det tas derfor sikte på at stiftelseskapitalen i Norges Eksportråd på 30 mill. kroner, overføres som stiftelseskapital i det nyopprettede Næringslivets Internasjonaliseringsstiftelse, som vil ha som formål å fremme kompetanse om og internasjonalisering i norsk næringsliv.

Den formelle økningen av Innovasjon Norges egenkapital og overtakelse av samtlige aktiva og passiva, rettigheter og forpliktelser fra Norges Turistråd og Norges Eksportråd vil skje gjennom vedtak i foretaksmøte i Innovasjon Norge i løpet av våren 2004, og gjennom styrevedtak i Norges Turistråd og Norges Eksportråd. Det vil også være Norges Eksportråds styre som fatter det endelige vedtaket om disponering av stiftelseskapitalen i stiftelsen.

Post 70 (Ny) Tilbakeføring av stiftelseskapital fra Norsk Romsenter

Som redegjort for under kap. 922 foreslår Nærings- og handelsdepartementet tilbakeføring av 2 mill. kroner i stiftelseskapital fra stiftelsen Norsk Romsenter etter omdanningen til statlig forvaltningsorgan.

I den forbindelse foreslås gitt en inntektsbevilgning på 2 mill. kroner under kap. 3900, ny post 70 på statsbudsjettet 2004.

Post 06 (Ny) Diverse inntekter

Det foreslås bevilget 100 000 kroner på en ny post knyttet til refusjon av lønnsutgifter. Patentstyret har i dag en medarbeider på oppdrag i den europeiske varemerkeregistreringsorganisasjonen (OHIM) i Spania. Det er avtalt at Patentstyret dekker lønn, og at OHIM refunderer Patentstyret med omlag halvparten av lønnsutgiftene, jf. omtale under kap. 901, post 01.

Post 04 Gebyrer for skip i NIS

På grunn av nedgang i gebyrgrunnlaget er det ikke mulig å innfri inntektsbevilgningen på 46,5 mill. kroner fullt ut. Av hensyn til konkurransen fra andre registre har ikke Nærings- og handelsdepartementet funnet grunnlag for å heve årsgebyrene for NIS-skip med mer enn 5 pst. I forhold til vedtatt budsjett for 2004 innebærer det en viss svikt i gebyrinntektene. For øvrig vises til at inntektsbevilgningen for NIS-fartøy ble redusert på statsbudsjettet for 2003, jf. St.prp. nr. 18 for 2003-2004.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 3907, post 04 redusert med 7 mill. kroner.

Post 50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter

Ordningen med kontraktsrelatert verftsstøtte ble avviklet i 2000. Siste frist for levering under ordningen var 31. desember 2003. Da det bl.a. tar noe tid å få inn all nødvendig informasjon i forbindelse med utbetaling er ikke ordningen endelig avsluttet. Ut fra innestående på fond og beregnet gjenstående utbetalinger under ordningen pr. 3. mai 2004 kan det tilbakeføres 300 mill. kroner til statskassen.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 3939, post 50 økt med 300 mill. kroner.

Post 95 (Ny) Tilbakeføring fra Statens Bankinvesteringsfond

Det vises til omtale av overføringen av statens aksjer i DnB NOR ASA fra Statens Bankinvesteringsfond til Nærings- og handelsdepartementet under kap. 950, post 96.

På det grunnlag foreslås bevilget 11 114,82 mill. kroner under kap. 3950, ny post 95 på statsbudsjettet 2004.

Post 96 Salg av aksjer

Post 95 Tilbakeføring av innskuddskapital

Gjennom St.prp. nr. 1 for 2003-2004 er det bevilget 10 mill. kroner i innskuddskapital til Innovasjon Norge under kap. 2421, post 95 ved tilbakeføring av innskuddskapital fra SND som er inntektsbevilget under kap. 5320, post 95.

I tillegg til dette grunnbeløpet er det forutsatt at også SNDs resterende egenkapitalmidler knyttet til lavrisikolåneordningen skal overføres til det nye selskapet Innovasjon Norge og legges til innskuddskapitalen. Basert på SNDs regnskap for 2003, utgjør det aktuelle egenkapitalbeløpet ca. 587,5 mill. kroner.

På dette grunnlag forslås bevilgningen under kap. 5320, post 95 økt med 587 483 000 kroner.

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

På grunnlag av regnskapet for 2003 for Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds virkemidler knyttet til kap. 2420, postene 50, 51, 54 og 55 vil det bli tilbakeført til sammen ca. 26,3 mill. kroner. Bakgrunnen er at midler som ikke er bundet opp i tilsagn om tilskudd eller tapsfondsmidler knyttet til tilsagn om lån eller garantier ved utgangen av året skal tilbakeføres i påfølgende budsjettermin. Tilsvarende gjelder annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn ble gitt.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5325, post 50 økt med 21,3 mill. kroner.

Post 50 Avvikling

Ny «Lov om statleg varekrigsforsikring» av 12. desember 2003 trådte i kraft 1. januar 2004. Fra samme dato ble lov om Statens Varekrigsforsikring (SVF) av 1948 opphevet. SVF er etter dette under avvikling og forutsatt endelig avviklet innen 30. juni 2004.

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2004 ble det vedtatt å tilbakeføre 110 mill. kroner til statskassen fra Statens Varekrigsforsikring. Regnskapet pr. 31. desember 2003 viser et positivt resultat for SVF på ca. 64,4 mill. kroner og en balanse på ca. 169,6 mill. kroner.

Eventuelle utgifter i 2004 til å etablere det nye beredskapssystemet er foreslått dekket av fondets midler før tilbakeføring og avvikling. I tillegg er det avsatt 10 mill. kroner i et rentebærende fond som forvaltes av Nærings- og handelsdepartementet. Renteinntektene fra fondet er forutsatt å dekke driftsutgiftene til det nye beredskapssystemet. Videre er det forutsatt at utgifter til avvikling av SVF i 2004 dekkes av gjenstående midler før avvikling.

Den nye ordningen har foreløpig ikke egne midler utover avsetning til driftsfond. Nærings- og handelsdepartementet har med virkning fra 1. januar 2004 inngått en avtale med Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) om drift av det nye beredskapssystemet. Driftsutgifter er budsjettert med ca. 0,5 mill. kroner årlig. I tillegg kommer midler til etablering av den nye ordningen. GIEK skal som sekretariat bl.a. vedlikeholde det som kreves for raskt å kunne etablere en varekrigsforsikring i statlig regi, være en informasjonskilde for Nærings- og handelsdepartementet, eventuelt gi råd om iverksetting av ordningen i krisesituasjoner og i tilfelle drifte ordningen på vegne av Nærings- og handelsdepartementet og i samråd med et oppnevnt styre.

Etter en nærmere vurdering har Nærings- og handelsdepartementet kommet til at administrasjonsutgiftene ved den nye beredskapsordningen bør dekkes gjennom en årlig tilskuddbevilgning framfor gjennom avkastningen fra det rentebærende fondet på 10 mill. kroner som opprinnelig forutsatt. Nærings- og handelsdepartementet gir årlige tilskudd til beredskapsformål over statsbudsjettet under kap. 900, post 71. Nærings- og handelsdepartementet foreslår at tilskuddsposten utvides til også å omfatte nevnte utgifter til ordningen med statlig varekrigsforsikring og foreslår en samlet bevilgning på 3,7 mill. kroner under kap. 900, ny post 72. Fond som basis for drift av beredskapssystem for statlig varekrigsforsikring forutsettes dermed avviklet og fondsmidlene på 10 mill. kroner tilbakeføres til statskassen.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5343, post 50 økt med 50 mill. kroner.

Post 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

Det er budsjettert med en tilbakeføring av tilskudd til risikoavsetningsfondet på 5 mill. kroner i 2004. Størrelsen på fondsmidlene er pr. 31. desember 2003 på 35,4 mill. kroner, mens behovet for å dekke garantiansvaret under ordningen pr. 31. desember 2003, var 27,6 mill. kroner. Beløpet som kan tilbakeføres blir dermed 7,8 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 5460, post 50 økt med 2,8 mill. kroner.

Post 80 Renter på lån til statskassen

Oppdaterte anslag fra Innovasjon Norge tilsier at det på grunn av rentenedsettelser og utvidet bruk av korte lån vil være grunnlag for å redusere bevilgningen med 23,5 mill. kroner.

På dette grunnlag forslås det at bevilgningen under kap. 5625, post 80 reduseres med 23,5 mill. kroner.

Post 81 Rentemargin, risikolåneordningen

Som følge av volumutviklingen på de landsdekkende risikolånene ble det ingen netto rentemargin etter dekning av administrasjonskostnadene på ordningen i 2003.

På dette grunnlag forslås det at bevilgningen under post 81 reduseres med 2 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

I vedtatt budsjett for 2004 er det ført opp 7 471,8 mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementet har fått fra de aktuelle selskapene, kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2003, med utbetaling i 2004, økes med 100,2 mill. kroner.

Økningen skyldes hovedsakelig høyere utbytteutbetalinger fra Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Eksportfinans ASA og Nammo AS enn tidligere forventet. Dette motvirkes i noen grad av redusert utbytte fra Statkraft SF, DnB NOR ASA og Kongsberg Gruppen ASA.

På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656, post 80 økt med 100,2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1020 Havforskningsinstituttet post 01 Driftsutgifter med 3 mill. kroner. Reduksjonen vil medføre noe redusert aktivitetsnivå.

Post 50 Tilskudd til Norges forskningsråd, kan overføres

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1023 Fiskeri, havbruks- og transportrettet FoU, post 50 Tilskudd til Norges forskningsråd med 10 mill. kroner. Reduksjonen vil medføre noe redusert forskningsaktivitet.

Post 70 Tilskudd til Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1023 Fiskeri, havbruks- og transportrettet FoU, post 70 Tilskudd til Fiskeriforskning i Tromsø med 3 mill. kroner. På grunn av forsinket overtagelse av torskeavlsstasjon i forhold til planen, vil kuttet ikke påvirke aktiviteten i 2004.

Post 01 Driftsutgifter

Det var i utgangspunktet lagt opp til at Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier skulle overdras til nye, private eiere fra 1. januar 2004. Overdragelsen ble imidlertid utsatt til 1. mai 2004. Som følge av dette antas det at det samlet vil komme inn om lag 300 000 kroner i laboratorieinntekter i 2004. Disse inntektene skal bidra til å finansiere driften av laboratoriene.

Det fremmes derfor forslag om en økning i bevilgningen på kap. 1030 post 01 med 300 000 kroner og en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 4030 post 07 (Ny) Inntekter ved laboratoriene.

Post 70 Tilskudd til støtte av fiskeriene, kan overføres

Regjeringa fremmer forslag om avvikling av Hovedavtalen av 1964 (fiskeriavtalen ) og garantilottordningen

Hovedavtalen av 1964

Fiskeriavtalen er forankret i Hovedavtalen for fiskenæringen inngått 3. juni 1964 mellom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarlag. Gjennom Hovedavtalen innledet myndighetene og Norges Fiskarlag et nærmere samarbeid med sikte på tiltak som kunne øke lønnsomheten i fiskenæringen slik at fiskerne kunne oppnå en inntekt minst på linje med inntektene i andre yrker og slik at næringen etter hvert kunne gjøres uavhengig av statlige støttetiltak.

Utviklingen i støttenivå

Støttebeløpene har gått fra svært høye nivåer på 1980-tallet, til nivået for 2004 på 50 mill. kroner. Utviklingen fra 1990-2004 vises i figur 3.2.

Store deler av fiskerinæringen har nå god lønnsomhet. Det ble i 2003 fastsatt ordninger for strukturering som omfatter hele den helårsdrevne fiskeflåten. Dette legger grunnlaget for en lønnsom utvikling i hele flåten, og det er Regjeringens vurdering at målene i Hovedavtalen er oppfylt. Fiskerinæringen er i mange sammenhenger best tjent med å framstå som mest mulig subsidiefri. Forhandlingsformen er dessuten lite egnet når støtteomfanget nå er blitt såpass begrenset.

På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at Hovedavtalen for fiskerinæringen sies opp, jf. forslag til romertallsvedtak. Regjeringen vil i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2005 ta stilling til hvilke ordninger som evt. skal videreføres.

Avvikling av garantilottordningen

Regjeringen foreslår å avvikle garantilottordningen med virkning fra 30. juni 2004 jf. forslag til romertallsvedtak. Ordningen er regelstyrt, og formålet er å sikre en minsteinntekt for fiskere i perioder med dårlig fiske. Årlig kostnad med ordningen har de siste årene vært om lag 10 mill. kroner. Regjeringen mener ordningen ikke stimulerer til omlegging i retning av et mer lønnsomt fiske.

Post 71 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, kan overføres

Bevilgningen på posten brukes til kondemnering av fiskefartøy, jf. forskrift om strukturavgift og strukturfond. På grunn av etterskuddsvis fakturering vil inntektene fra strukturavgiften for november og desember 2003 bli inntektsført i 2004, samtidig som inntektene for november og desember 2004 først vil bli innbetalt i 2005. Det oppstår dermed et periodiseringsavvik på 8,741 mill. kroner. Regjeringen fremmer derfor forslag om at det gis en tilsagnsfullmakt på inntil 8,741 mill. kroner knyttet til kap. 1040 post 71, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Heving og tømming av Gudrun Gisladottir

Det islandske fiskefartøyet Gudrun Gisladottir grunnstøtte og sank utenfor Vestvågøy i Lofoten i juni 2002. I medhold av forurensingsloven er det fattet vedtak om at fartøyet skulle tømmes for olje av rederen innen 15. oktober 2002, og heves og fjernes innen 1. mai 2003. Verken fristen for tømming av olje eller fristen for heving og fjerning av vraket er blitt overholdt av rederiet, og den 30. september 2003 ble det besluttet å iverksette en statlig aksjon for å heve vraket samt fjerne olje og last. På denne bakgrunn ble det i St.prp. nr. 34 (2003-2004) fremmet forslag om å øke bevilgningen på kap. 1062 post 21 Spesielle driftsutgifter med 11 mill. kroner. Stortinget sluttet seg til dette.

Arbeidet med hevingen av Gudrun Gisladottir startet den 15. oktober 2003 etter at det var inngått avtale med entreprenøren Seløy Undervannsservice AS. Hevingskontrakten ble inngått som en fastpriskontrakt med fastsatte utbetalinger knyttet til forskjellige stadier i fremdriften. I kontrakter av den type som Kystverket har inngått med Seløy Undervannservice AS, er det vanlig at oppdragsgiveren skal svare en nærmere fastsatt kompensasjon for den tiden værforholdene gjør det umulig å utføre arbeid (»standby rate» for værhindring). Krav til værforholdene er på samme måte skissert i kontrakten.

Operasjonen med heving av det islandske fartøyet Gudrun Gisladottir er blitt vesentlig dyrere, og har tatt vesentlig lengre tid enn forutsatt da Kystverket inngikk avtale med operatøren Seløy Undervannservice AS. I det alt vesentlige skyldes dette ugunstige værforhold i perioden fra arbeid på stedet startet med klargjøring til heving. Som følge av kontraktens vilkår om kompensasjon ved umulige arbeidsforhold, er det frem til 7. mai utbetalt om lag 17,1 mill. kroner. Ved overslag over hevingsoperasjonens totale økonomiske ramme må det tas hensyn til muligheten for tilfredstillende værforhold basert på statistiske vær- og bølgedata. Det foreligger ikke statistiske vær- og bølgedata for posisjonen der Gudrun Gisladottir er sunket. På bakgrunn av vind- og bølgeerfaringer fra omkringliggende målepunkter, og i lys av erfaringene så langt på arbeidsstedet, vil operasjonens totale ramme bli i størrelsesorden 30 mill. kroner, hvorav 12,5 mill. kroner er knyttet til fastpriskontrakt for heving og tømming av vraket og resterende kostnader er knyttet til kompensasjon for værhindring. Dette innebærer en merkostnad på om lag 19 mill. kroner i forhold til den opprinnelige bevilgningen på 11 mill. kroner. Denne merkostnaden kan Kystverket ikke dekke innenfor egne rammer.

Vraket av Gudrun Gisladottir representerer et mulig forurensingspotensial i et område hvor det foregår stor marin verdiskaping. Samtidig vil en stans av hevings- og tømmeoperasjonen pr. 10. mai 2004 medføre at det i henhold til inngått kontrakt vil påløpe ytterligere kostnader, slik at samlet kostnad vil bli om lag 20 mill. kroner. I tillegg kommer kostnader knyttet til eventuell tømming av bunkersolje. Stans av aksjonen på et senere tidspunkt vil øke kostnadene utover dette.

Samlet sett vurderes situasjonen derfor slik at hevings- og tømmeoperasjonen bør gjennomføres til tross for at kostnadene blir større enn forutsatt. Kystverket vil utnytte alle muligheter for å søke dekning av kostnadene for operasjonen hos de ansvarlige for vraket.

Det fremmes derfor forslag om at kap. 1062 post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 19 mill. kroner for å dekke økte kostnader knyttet til heving og tømming av Gudrun Gisladottir.

Rocknes-havariet

Lasteskipet MV Rocknes havarerte den 19. januar 2004 ved Vatlestraumen ved Bergen. Havariet gjorde det nødvendig å iverksette en omfattende oljevernaksjon både på sjø og på land. Sjøaksjonen ble avsluttet 30. januar 2004. Strandaksjonen pågår fortsatt.

Etter forurensningsloven er forurenser ansvarlig for kostnader for begrensning av og opprenskning av oljesøl. Det vil bli krevd refusjon for statens kostnader ved oljevernaksjonen fra ansvarlig forurenser i samsvar med relevante lovbestemmelser.

Kap. 1062 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter skal dekke utgifter til aksjoner til bekjempelse av akutt forurensning. Posten ble i saldert budsjett 2004 bevilget med 3,4 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke tiltak for å rydde opp i mindre, akutte forurensningssituasjoner.

Kongen har fullmakt til å disponere midler utover gitt bevilgning på kap. 1062 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, så sant tiltaket må treffes uoppholdelig og ikke kan forelegges Stortinget på forhånd. Ved Rocknes-ulykken var det behov for straks å iverksette tiltak for å begrense miljøskadene. Ved kronprinsregentens resolusjon av 30. januar 2004 ble Fiskeridepartementet derfor gitt samtykke til å utgiftsføre inntil 70 mill. kroner ut over bevilgningen på kap. 1062, post 21.

De samlede kostnadene for hele aksjonen er anslått til 91,5 mill. kroner. Det er anslått at om lag 87,5 mill. kroner av disse kostnadene er påløpt pr. 10. mai 2004. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til anslaget. Dette gjelder særlig i forhold til kostnadene for rengjøring og behandling av oppsamlet masse.

På bakgrunn av det foreliggende anslaget for kostnadene knyttet til Rocknes aksjonen foreslås det at bevilgningen på kap. 1062 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 91,5 mill. kroner. I tillegg kommer forslag til økt bevilgning på 19 mill. kroner knyttet til heving og tømming av Gudrun Gisladottir, jf. omtale over. Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 110,5 mill. kroner.

Post 30 Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post 24

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger fremmes det forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1062 Kystverket, post 30 Maritim infrastruktur med 9,5 mill. kroner. Dette vil medføre lavere utbyggingsaktivitet.

Post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg, kan overføres

Pga. lavere utbetalingstakt enn forutsatt, vil det bli mindre utbetalinger i 2004 enn budsjettert. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1062 Kystverket, post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg med 10 mill. kroner i 2004. Det fremmes samtidig forslag om å øke tilsagnsfullmakten i 2004 fra 20 til 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C, kan overføres

Bevilgningen på posten har vært benyttet til å dekke Norges andel av driftsutgifter og norske investeringsforpliktelser i NELS-samarbeidet, herunder utgifter knyttet til Eurofix. På grunn av overførte midler har det både i 2002 og 2003 vært nok midler til å dekke driftskostnadene. Det har derfor ikke vært foreslått bevilgning på posten i 2002 og 2003.

Resterende bevilgning på posten pr. 31. desember 2003 var 4,041 mill. kroner. Som følge av regelen om at det maksimalt kan overføres inntil summen av siste to års bevilgning, var det ikke mulig å overføre midler fra 2003 til 2004.

Det fremmes derfor forslag om å bevilge 1,914 mill. kroner på posten til å dekke driftsutgiftene til NELS CAO og Loran-C-stasjonen på Ejde i Færøyene i 2004.

Post 07 (Ny) Inntekter ved laboratoriene

Det vises til omtale under kap. 1030 Fiskeridirektoratet post 01 Driftsutgifter.

Det fremmes forslag om å bevilge 300 000 kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet post 07 Inntekter ved laboratoriene.

Post 10 (Ny) Gebyr kvalitetskontroll

Som følge av overføring av sjømattilsynet til Mattilsynet fra 1. januar 2004, ble det ikke foreslått bevilgning på posten i 2004. Det er likevel kommet inntekter i 2004 som følge av etterslep i innbetalinger knyttet til fakturerte gebyrer i 2003. Det foreslås derfor å bevilge 5,625 mill. kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet post 10 Gebyr kvalitetskontroll.

Post 11 (Ny) Avgift fiskefôrkontroll

Som følge av overføring av sjømattilsynet til Mattilsynet fra 1. januar 2004, ble det ikke foreslått bevilgning på posten i 2004. Det er likevel kommet inntekter i 2004 som følge av etterslep i innbetalinger knyttet til fakturerte gebyrer i 2003. Det foreslås derfor å bevilge 790 000 kroner på kap. 4030 Fiskeridirektoratet post 11 Avgift fiskefórkontroll.

Post 96 (Ny) Kjøp av aksjer i Såvarelaboratoriet AS

I forbindelse med etableringen av Mattilsynet ble det lagt opp til at Såvarelaboratoriet skulle skilles ut fra Statens landbrukstilsyn. Dette arbeidet har imidlertid tatt atskillig lenger tid enn forutsatt, og i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Landbruksdepartementet ble det derfor under kap. 1115 gitt følgende redegjørelse:

«Landbruksdepartementet la i St.prp. nr. 1 (2002-2003) til grunn at Såvarelaboratoriet skulle organiserast uavhengig av Statens landbrukstilsyn. Dette er ikkje gjennomført i 2003, men departementet legg til grunn at Såvarelaboratoriet i 2004 blir skild ut frå Mattilsynet saman med andre laboratorietenester.»

Det er utarbeidet et utkast til avtale om organisering av laboratoriet i et selvstendig aksjeselskap med staten og to private aktører (Felleskjøpet Øst Vest og Strand Brænderi) på eiersiden.

Selskapets formål er primært å drive med såvareanalyser av frø og såkorn for å sikre at den norske såvarebransjen får utført de nødvendige produksjons- og forvaltningsanalyser som er nedfelt i forskrift om såvare, forskrift om floghavre og forskrift om plantehelse.

I tillegg er opprettholdelsen av et nasjonalt kompetansesenter og fagmiljø innen såvareanalyser et viktig formål med dannelsen av selskapet. For å kunne leve opp til dette formålet vil selskapet blant annet få status som Nasjonalt referanselaboratorium innen såvareanalyser, herunder skal selskapet ivareta nasjonale oppgaver for Mattilsynet i forhold til den internasjonale frøkontrollorganisasjonen ISTA.

Selskapet har videre som mål å etablere samarbeid med andre aktører for å utvide og videreutvikle selskapets fagområde og samtidig selge kompetanse og tjenester til både forvaltnings- og forskningsenheter for å bedre inntektsmulighetene.

I forslaget til åpningsbalanse legges det opp til at statens innskudd skal gi 51 pst. av aksjene, mens Felleskjøpet Øst Vest og Strand Brænderi skal ha henholdsvis 34 pst. og 15 pst. Det legges videre opp til at staten skyter inn et kontantinnskudd på 4,08 mill. kroner, mens Felleskjøpet Øst Vest og Strand Brænderi til sammen skyter inn 3,92 mill. kroner i kontantinnskudd. Av de innskutte verdiene foreslås 1 mill. kroner som aksjekapital og 7 mill. kroner utgjør overkursfond.

Alt utstyr og inventar som Såvarelaboratoriet i dag disponerer er verdsatt til 1 mill. kroner. Statens kontantinnskudd på 4,08 mill. kroner dekkes ved en reduksjon av Mattilsynets budsjett på kap. 1115 post 01 på 3,08 mill. kroner og en bevilgning på kap. 4100 post 02 på 1,0 mill. kroner til salg av utstyr og inventar til Såvarelaboratoriet AS, jf. også kap. 4100 post 02.

Opplegget vil innebære at selskapet vil ha god likviditet og et visst økonomisk handlingsrom for å utvikle kompetansen og analyseporteføljen. Regjeringen ber Stortinget om fullmakt til å gjennomføre omdannelsen av Såvarelaboratoriet til et aksjeselskap etter dette opplegget. Det foreslås at det i 2004 bevilges 4,08 mill. kroner på kap. 1100 post 96 Kjøp av aksjer.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en samlet økning på kap. 1115 post 01 på 122,92 mill. kroner knyttet til følgende forhold:

Forhold knyttet til Såvarelaboratoriet og oppgaver for annen forvaltning

Det er i St.prp. nr. 1 (2003-2004) forutsatt at Mattilsynet skal kunne løse oppgaver for kommunene knyttet til miljørettet helsevern. Det er forutsatt at dette skal skje ved at kommunene kjøper tjenester fra Mattilsynet. Det er videre lagt opp til at Mattilsynet skal føre tilsyn med reseptfrie legemidler som omsettes i kiosker og dagligvarebutikker. Det er lagt opp til at midler for dette stilles til disposisjon av Statens legemiddelverk.

I det opprinnelige budsjettet for Mattilsynet var det forutsatt at Såvarelaboratoriet var utskilt fra 01.01.2004, med den følge at inntekter og utgifter var faset ut. Det er derfor behov for en budsjettering knyttet til at virksomheten i Såvarelaboratoriet i 2004 vil inngå i Mattilsynets budsjett fram til 01.07.2004, jf. kap. 1100 post 96.

Det er beregnet at utgiftene og inntektene knyttet til Såvarelaboratoriet og øvrige oppgaver Mattilsynet skal utføre for annen forvaltning vil være om lag 3 mill. kroner i 2004. Det foreslås at kap. 1115 post 01 økes med 3 mill. kroner knyttet til dette i 2004 mot en tilsvarende bevilgning på kap. 4115 post 02.

Det legges videre opp til at deler av bevilgningen til kjøp av aksjer i Såvarelaboratoriet AS dekkes ved at kap. 1115 Mattilsynet post 01 Driftsutgifter reduseres med 3,08 mill. kroner, jf. også kap. 1100 post 96.

Forhold knyttet til kjøttkontrollen og Fondet for kjøttkontroll

Fondet for kjøttkontroll i sin nåværende form ble opprettet i etterkant av Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1995-1996). Kjøttkontrollfondet hadde sin berettigelse den gangen kjøttkontroll ble utført av kommunene på delegert statlig myndighet. Fondet sikret kommunene refusjon av utgifter til kjøttkontroll fra et statlig gebyr.

Ved etablering av Mattilsynet ble arbeidet med kjøttkontroll en integrert del av Mattilsynets ordinære virksomhet. Det er derfor ikke lenger behov for et mellomregnskap mellom kommunale tilsyn og staten for det løpende tilsynsarbeidet.

I dag foregår innbetaling av kjøttkontrollgebyret til Fondet for kjøttkontroll. Innbetaling til fondet er basert på forventet tidsbruk til kontrollen ut fra forhåndsoppsatte tilsyns- og kontrollplaner (TKP) for den enkelte virksomheten.

Utgiftene i fondet har vært ført fortløpende, mens inntekter kommer inn etterskuddsvis hver måned med et etterslep på to måneder. Statens landbruksforvaltning forestår den praktiske innkrevingen. Utgiftene til kjøttkontroll er beregnet å være 128 mill. kroner i 2004.

Ved at arbeidet med kjøttkontroll i 2004 er en integrert del av virksomheten i Mattilsynet samt at Mattilsynet ikke kan skille lønnsutgifter til kjøttkontroll fra andre lønnsutgifter i Mattilsynet ved utbetaling, forslås det at utgifter og inntekter knyttet til kjøttkontroll kan føres i statsregnskapet i 2004. Det foreslås at utgiftene til kjøttkontroll føres på kap. 1115 post 01. Inntektene fra kjøttkontroll regnskapsføres i Fondet for kjøttkontroll og utgiftene refunderes Mattilsynet fra Fondet for kjøttkontroll og føres som inntekt på kap. 4115 post 01. Det foreslås en økning på kap. 1115 post 01 med 128 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 4115 post 01.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det signalisert at departementet vil arbeide for å få inntekter og utgifter ved kjøttkontroll inn på statsbudsjettet fra 2005. Det legges opp til en avvikling av Fondet for kjøttkontroll med virkning fra 1.1.2005 og det tas sikte på å komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2004-2005)

Som en oppfølging av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 100 (2003-2004), jf. Innst.O.nr.36 (2003-2004) vurderer Landbruksdepartementet og Helsedepartementet mulighetene for kostnadsreduserende tiltak i kjøttkontrollen. Utgangspunktet er å sikre at tilsynspersonell er til stede i slakteriene på foreskreven måte og at kontrollarbeidet blir kostnadseffektivt. Slakteriene kan selv bidra til å legge forholdene til rette for en mer effektiv kontroll. For å se om gebyrberegningen samsvarer med tilsynsressursene som anvendes, og samtidig gir et insitament for effektiv drift, har departementene nå startet en gjennomgang av reglene og den praktiske kontrollen i samråd med bransjen. Norge deltar også i et nordisk prosjekt om modernisering av kjøttkontrollen der målet er å redusere kostnadene. I det arbeidet som nå skal gjøres vil praksis og opplegg for kjøttkontroll i våre naboland bli vurdert. Departementet vil komme nærmere tilbake til Stortinget med dette i St.prp. nr. 1 (2004-2005)

Effektiviseringen vil få betydning også for kostnadene ved kontroll med kjøttproduksjonen før og etter slakteri.

Reduksjon i driftsutgifter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås en reduksjon på 5 mill. kroner på kap. 1115 post 01. Tilsynet er inne i en krevende omstillingsperiode og budsjettreduksjonen vil føre til noe redusert tilsynsaktivitet.

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

I forhandlingene mellom staten og Den Norske Veterinærforening om vakttilskudd for 2004 og i årets forhandlinger om tilskuddet for 2005 er det ikke oppnådd enighet mellom partene om innretningen av og størrelsen på tilskuddet til veterinærvakt.

I samsvar med St.prp. nr. 54 (1999-2000) mener Landbruksdepartementet at tilskuddet til klinisk veterinærvakt skal differensieres slik at det gis et større tilskudd i områder med små inntjeningsmuligheter på vakt enn i områder med høy dyretetthet og gode inntjeningsmuligheter. Landbruksdepartementet har derfor endret forskrift om veterinærvakt slik at omkring 1 mill. kroner av den økte bevilgningen til tilskott til veterinær beredskap for 2004 blir disponert til økning av vakttilskuddet i inntil 24 av de i alt 161 vaktområdene for klinisk veterinærvakt med virkning fra 01.05.2004.

Landbruksdepartementet tar sikte på å videreføre differensiering av vakttilskuddet som en permanent ordning. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med sine vurderinger om budsjettrammene og innretning i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Post 50 Forskningsaktivitet

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås bevilgningen redusert med 4,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at planlagt aktivitet må reduseres eller utsettes.

Post 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk

Landbruksdepartementet foreslår at Skogforsk og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) innenfor budsjettrammene gis fullmakt til å kjøpe andeler i Biopolis BA med inntil kroner 100 000 hver.

Forskningsinstitusjonene i Ås-miljøet har i lengre tid arbeidet for å styrke arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater og legge bedre til rette for samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Som et resultat av dette ønsker Norges landbrukshøgskole, forskningsinstituttene i Ås, Bioparken AS, Ås kommune og Akershus fylkeskommune å stifte Biopolis BA. Biopolis BA skal driftes som et senter for biovitenskapelig innovasjon og næringsutvikling, der forskergrupper, myndigheter og bedrifter samarbeider i næringsklynger for å skape lønnsomme bedrifter. I tillegg til det lokale og regionale perspektivet som fylkeskommunen og kommunen vil være opptatt av, mener Landbruksdepartementet at det også bør legges et nasjonalt perspektiv til grunn for NIJOS og Skogforsk sine kjøp av andeler i Biopolis BA, jf. også kap. 1146 post 01.

Landbruksdepartementet foreslår at bevilgningen på kap. 1141 post 51 reduseres med 100 000 kroner i forbindelse med Skogforsks kjøp av andeler i Biopolis BA.

Post 96 (Ny) Kjøp av andeler i Biopolis BA

Landbruksdepartementet foreslås at det bevilges 100 000 kroner til Skogforsks kjøp av andeler i Biopolis BA mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1141 post 51, jf. omtale under kap. 1141 post 51.

Post 01 Driftsutgifter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det at bevilgningen til drift av Statens landbruksforvaltning reduseres med 3 mill. kroner. Forslaget innebærer at planlagt aktivitet må reduseres eller utsettes.

Post 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren

Beredskapsordningen for korn og mel i Nord-Norge samt de tre siste beredskapslagrene for korn i Sør-Norge ble avviklet i 2003. I andre halvår 2003 ble det etablert en ordning for lager av mel til bakeribransjen i området fra Ofoten/Vestfjorden og nordover.

På posten er det fra 2003 til 2004 overført om lag 1,7 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslår Landbruksdepartementet at bevilgningen for 2004 på kap. 1143 post 70 reduseres med 1,0 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Landbruksdepartementet foreslår at bevilgningen på kap. 1146 post 01 reduseres med 100 000 kroner i forbindelse med NIJOS» kjøp av andeler i Biopolis BA, jf. omtale under kap. 1141 post 51.

Post 96 (Ny) Kjøp av andeler

Landbruksdepartementet foreslås at det bevilges 100 000 kroner til NIJOS» kjøp av andeler i Biopolis BA mot en tilsvarende reduksjon under kap. 1146 post 01, jf. omtale under kap. 1141 post 51.

Post 7 Naturskade erstatninger

Under post 71 er det for 2004 bevilget 66 mill. kroner. Bevilgningen er tilpasset år med gjennomsnittlig skadeomfang. Det er anslått et økt forbruk på posten i 2004 i forhold til bevilgningen. Økningen skyldes i hovedsak saker fra flomskader i Liervassdraget i 2000/2001. En rekke av disse sakene forventes å komme til utbetaling i 2004. Landbruksdepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med nysalderingen av budsjettet når det foreligger bedre prognoser for utbetalingene.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF)

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det en reduksjon i bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond på kap. 1149 post 50. Forslaget innebærer at innvilgningsrammen fra fondet reduseres tilsvarende.

Departementet legger til grunn at de sentrale bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene) reduseres med 1 mill. kroner, Konkurransestrategier for norsk mat, Matmerk reduseres med 1 mill. kroner og Konkurransestrategier for norsk mat, tilskudd til markedsorientert produktutvikling reduseres med 7 mill. kroner. Sistnevnte tiltak bortfaller dermed, men vil bli ivaretatt innefor rammene av Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon.

Satsingen på bioenergitiltak har en innvilgningsramme på 18 mill. kroner i 2004. Satsingen på bioenergitiltak under Landbrukets utviklingsfond ble igangsatt i 2003. Det har tatt noe lenger tid enn forutsatt å få opp gode prosjekter. Departementet finner derfor å kunne redusere innvilgningsrammen for 2004 med 9 mill. kroner, hvilket tilsvarer disponible midler knyttet til bioenergitiltak fra 2003.

Departementet legger videre til grunn at innvilgningen til landsdekkende tiltak i skogbruket reduseres med 1,6 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det en reduksjon på 19,6 mill. kroner på kap. 1149 post 50.

Post 71 Tilskudd til verdiskapningstiltak i skogbruket

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det en reduksjon på 5,4 mill. kroner på kap. 1149 post 71 tilsvarende overført bevilgning på posten fra 2003 til 2004. Aktivitetsnivået på posten kan derfor opprettholdes på om lag samme nivå som i 2003.

Post 02 (Ny) Salg av utstyr og inventar til Såvarelaboratoriet AS

Det legges opp til at selskapet etter stiftelsen overtar samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser som relaterer seg til virksomheten for 1 mill. kroner. Departementet legger til grunn at det utarbeides en avtale om dette mellom staten og stifterne i stiftelsesdokumentene. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Post 01 Gebyr og analyseinntekter m.m

Det foreslås en økning på 128 mill. kroner knyttet til forslag om at utgifter og inntekter knyttet til kjøttkontroll føres i statsregnskapet i 2004, jf. omtale under kap. 1115 post 01.

Post 02 (Ny) Øvrige driftsinntekter

Landbruksdepartementet fremmer forslag om en bevilgning på 3,0 mill. kroner på en ny inntektspost, mot en tilsvarende økning av utgiftene under Mattilsynets kap. 1115 post 01. Bevilgningen er knyttet til inntekter fra Såvarelaboratoriet og oppgaver som Mattilsynet skal utføre for annen forvaltning. Det foreslås knyttet en merinntektsfullmakt til posten, jf. forslag til romertallsvedtak. Det vises også til omtale under kap. 1115 post 01.

Post 01 Saks- og gebyrinntekter

Jordskifterettene er særdomstoler som arbeider med oppgaver som er hjemlet i jordskifteloven. Posten omfatter inntekter ved innkreving av gebyr fra partene i jordskiftesaker. Overslag over forventede gebyrinntekter er på 9 mill. kroner, hvilket vil si en reduksjon på 3,65 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.

Landbruksdepartementet foreslår at bevilgningen på kap. 4145 post 01 reduseres med 3,65 mill. kroner.

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og 72

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen til drift og vedlikehold av riksvegene med 80 mill. kroner. Statens vegvesen legger til grunn at reduksjonen vil bli gjennomført blant annet ved mindre asfaltlegging.

Post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres

Jernbaneverket har behov for å øke utgiftene med 10,3 mill. kroner for å opprettholde den forutsatte standarden på Gardermobanen. Bevilgningen foreslås derfor økt med 10,3 mill. kroner, jf. omtale av kap. 4350, post 07 Betaling for bruk av Gardermobanen.

Post 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen til jernbaneinvesteringer med 35 mill. kroner. Jernbaneverket forutsettes å ta ut reduksjonen på flere mindre tiltak.

Post 70 Kjøp av persontransport med tog

Regjeringen foreslår å gjeninnføre el-avgift med virkning fra 1. juli 2004. Dette har bl.a. betydning for jernbanetransport, som får økte kostnader. I det økonomiske opplegget mellom staten og NSB AS for 2004, er det lagt til grunn at NSB vil opprettholde nattogene. De økonomiske lettelsene som følger av innføring av 6 pst. merverdiavgift for persontransport fra 1. mars 2004 er en viktig del av dette opplegget. Som følge av trafikksvikt og at gjeninnføringen av el-avgift vil gi NSB økte kostnader, foreslås bevilgningen økt med 20 mill. kroner. Samferdselsdepartementet legger fortsatt til grunn at nattogene vil bli opprettholdt.

Post 02 Diverse gebyrer

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å øke inntektskravet til diverse gebyrer fra Statens vegvesens virksomhet med 47,7 mill. kroner. Alle gebyrene vil bli økt, med unntak av lisenser for person- og godstransport i EØS-området og typegodkjenningsgebyrer.

Post 04 (Ny) Tilgodehavende fra fylkeskommunene

Mesta AS ble etablert 1. januar 2003. Kap. 1320 Statens vegvesen, post 24 Statens vegvesens produksjon, ble derfor avsluttet pr. 31. desember 2002. Statsregnskapet 2002 for post 24 viste en merutgift. Hovedårsaken til merutgiften var regnskapsmessige forhold knyttet til etableringen av Mesta AS, men noe gjaldt også underskudd på arbeid utført for fylkeskommunene i 2002. Staten har til sammen et krav på 40 mill. kroner mot 12 fylkeskommuner. Praksis har vært at underskudd fra tidligere år skulle dekkes inn over tre år ved justering av prissetting i Statens vegvesens produksjonsavdeling. Da produksjonsregnskapet ble endelig avsluttet i 2002, falt dette prinsippet bort. Saken er tidligere omtalt i St.prp. nr. 29 (2003-2004) Om endring av løyvingar mv. for 2003 på Samferdselsdepartementets område, jf. Innst. S. nr. 90 (2003-2004).

Det foreligger en tilbakebetalingsplan for fylkeskommunene hvor det fremgår at de skal betale inn til sammen 19,4 mill. kroner i 2004, 11,1 mill. kroner i 2005 og 9,5 mill. kroner i 2006. Beløpet for 2004 foreslås inntektsført på kap. 4320 Statens vegvesen, ny post 04 Tilgodehavende fra fylkeskommunene.

Post 07 Betaling for bruk av Gardermobanen

Det vises til omtale av kap. 1350, post 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen. Med bakgrunn i at drift og vedlikehold av Gardermobanen skal være brukerfinansiert, foreslås det å øke inntektskravet med 10,3 mill. kroner. Jernbaneverket har orientert trafikkutøverne på Gardermobanen om at en økning av avgiften for bruk av Gardermobanen for å finansiere nødvendig drift og vedlikehold vil kunne skje i løpet av 2004.

Over tid skal inntekter og utgifter knyttet til Gardemobanen balansere. Ifølge statsregnskapet for 2003 oversteg kostnadene inntektene fra avgiftsinnbetalingene med 11,8 mill. kroner. Det foreslås at denne differansen tas igjen ved å øke inntektene i 2004 med ytterligere 11,8 mill. kroner. Det legges opp til at avgiftsendringen kan gjøres med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2004. Ny avgift i 2004 fastsettes til 20,85 kroner pr. togkm for denne banestrekningen. Bevilgningen foreslås økt med til sammen 22,1 mill. kroner.

Post 80 Utbytte

I statsbudsjettet for 2004 er det ikke budsjettert med utbetaling av utbytte fra Posten Norge AS (for driftsåret 2003). Posten Norge AS har nå utført nye beregninger som viser at det ved årsskiftet 2003-2004 igjen var fri egenkapital i selskapet, og dermed grunnlag for å ta ut utbytte ved overskudd. Postens resultat for regnskapsåret 2003 er 402 mill. kroner. I tråd med gjeldende utbyttepolitikk for Posten skal det utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd etter skatt. For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det for regnskapsåret 2003 at det utbetales et utbytte på 60 pst. av selskapets overskudd etter skatt. Det foreslås derfor å føre opp 241 mill. kroner som utbytte fra Posten i 2004 på kap. 5618, post 80 Utbytte. Endelig utbytte vil bli fastsatt av selskapets generalforsamling.

Post 80 Renter

I statsbudsjettet for 2004 er det budsjettert med 476,5 mill. kroner på kap. 5619, post 80 Renter. Flere rentenedsettelser har hatt innvirkning på den del av Oslo Lufthavns statslån som er knyttet opp mot NIBOR-renten. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 5619, post 80 Renter, reduseres med 70,2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til drift

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 29, jf. Innst. S. nr. 90 (2003-2004), fikk Samferdselsdepartementet fullmakt for 2003 til å «utgiftsføre utan løyving driftsutgifter som gjeld interimsselskapet for BaneService på kap. 1355 BaneService, post 70 Tilskot til drift, mot tilsvarande innsparing under kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehald». Ved behandlingen av Innst. S. nr. 90 (2003-2004) var Stortinget innforstått med at mesteparten av utgiftene ville påløpe i 2004, og ba Samferdselsdepartementet om å komme tilbake med et tilsvarende forslag til vedtak for 2004. Det foreslås på denne bakgrunn at Samferdselsdepartementet i 2004 uten bevilgningsvedtak, kan føre driftsutgifter til BaneService AS på kap. 1355, post 70 Tilskudd til drift, mot tilsvarende innsparinger på kap. 1350, post 23 Drift og vedlikehold, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 7 mill. kroner mot en økning i bevilgningen under kap. 1429 Riksantikvaren post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer på 1 mill. kroner, og en økning i bevilgningen under kap. 1465 Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdragetpå 6 mill. kroner, jf. omtale under disse postene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1465 Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdragetjf. omtale under kap. 1465 post 21.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Posten foreslås styrket med 2,5 mill. kroner. Etter innføringen av Euro, blir mange kontingenter under denne posten nå betalt i denne valutaen i stedet for USD. I løpet av det siste året har det vært en sterk økning av Euroens verdi i forhold til NOK, og det viser seg at utgiftene har økt med 1,4 mill. kroner som følge av valutaendringer.

I tillegg har kontingenten til European Environment Agency (EEA) økt fra 437.580 Euro i 2003 til 564.151 Euro i 2004. Med dagens kurs utgjør dette en økning på ca. 1,1 mill. kroner. Norges medlemskap i EEA reguleres gjennom EØS-avtalen. Økningen i 2004 skyldes utvidelsen av EU fra 1. mai 2004 med 10 nye stater.

Det er ikke dekning for valuta- og kontingentendringene innenfor bevilgningen, og posten foreslås styrket med 2,5 mill. kroner. Forslaget om bevilgningsøkning må ses i sammenheng med forslaget om en tilsvarende bevilgningsreduksjon under kap. 1410 post 51.

Post 78 Miljøtiltak ved nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21

Den nordiske investeringsbanken har informert departementet om at prosjektet blir forsinket med ca. 2 år i forhold til opprinnelig planlagt ferdigstillelse. På grunn av forsinkelsen i fremdriften av prosjektet ble det kun utbetalt 7,4 mill. kroner i tilskudd i 2003. Av tidligere bevilgninger blir 17,1 mill. kroner inndratt i henhold til bevilgningsreglementets regler for overføring av bevilgninger. Overført beløp fra 2003 blir etter dette 99,8 mill. kroner, som er mer enn tilstrekkelig til å dekke forventede utbetalinger i 2004. For at Norge skal innfri sitt løfte til Russland om midler til rensing av nikkelverket på Kola (til sammen 270 mill. kroner), må tilsagnsfullmakten økes med 17,5 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten øker da fra 124,2 mill. kroner til 141,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Miljøovervåkning og miljødata

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres, jf. omtale kap. 1427 post 34.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger reduseres posten i tillegg med 1 mill. kroner. Samlet foreslås posten redusert med 3 mill. kroner

Post 51 Forskningsprogrammer m.m.

Posten foreslås redusert med 3 mill. kroner mot en økning i bevilgningen under kap. 1400 Miljøverndepartementet post 71 Internasjonale organisasjonerpå 2,5 mill. kroner og en økning i bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres,på 500 000 kroner, jf. omtale under disse postene.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 500 000 kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1465 Statens kartverk Betaling for statsoppdragetjf. omtale under kap. 1465 post 21.

Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger reduseres posten med 14 mill. kroner.

Post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

Det fremmes forslag om å øke tilsagnsfullmakten under kap. 1427 post 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner med 1,5 mill. kroner fra 51 mill. kroner til 52,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forslaget skyldtes i hovedsak økte kostnadsoverslag for områder som alt er vernet, men hvor erstatningsbeløpene ennå ikke var avklart. Erfaringstall fra nyere rettsavgjørelser i andre vernesaker hadde vist forventet kostnadsøkning for disse områdene.

Post 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres

Bevilgningen under posten er knyttet til allerede vernet skog. Det foreslås at bevilgningen for 2004 nedsettes til 0 kroner samtidig med at tilsagnsfullmakten under posten økes tilsvarende nedsettelsen av bevilgningen med 101,893 mill. kroner.

Det er overført 100,956 mill. kroner fra 2003 til 2004 under kap. 1427 post 33 Statlig erverv, barskogvern. Prognosen for utbetalinger i 2004 er vesentlig lavere enn tidligere antatt. Dette har sammenheng med senere fremdrift enn antatt i forhandlinger og rettsavgjørelser knyttet til erstatningsoppgjør for vern av skog. Følgelig blir det forskyvninger i utbetalingstidspunktene.

Det er tilstrekkelig midler innenfor overføringen til å dekke alle utbetalinger i 2004.

For å gi dekning for utestående tilsagn, økes tilsagnsfullmakten samtidig med 101,9 mill. kroner fra 20,2 mill. kroner til 122,1 mill. kroner på denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres

I forbindelse med opprettelsen av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark fremmer Regjeringen forslag om at det opprettes et næringsfond på 2 mill. kroner for Selbu kommune. Fondet skal benyttes bl.a. til å dekke merutgifter til drift og beite av storfe og sau inne i nasjonalparken i Roltdalen, og til annen næringsrettet virksomhet knyttet opp mot bruken av nasjonalparken og tilgrensende områder. Regjeringen vil også dekke utgiftene til eventuell bilvei inn til nasjonalparkgrensen med 0,5 mill. kroner. Det er ikke dekning for disse behovene innenfor bevilgningen på posten. Det foreslås derfor en bevilgningsøkning under posten på 2,5 mill. kroner. Forslaget om bevilgningsøkning under denne posten må ses i sammenheng med forslaget om en tilsvarende bevilgningsreduksjon under kap. 1410 postene 21 og 51.

Post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21

For å dekke kostnader knyttet til arbeidet med restaurering av borgruinen Steinvikholm i Nord-Trøndelag, fremmes det forslag om 1 mill. kroner i økt bevilgning på denne posten.

I 2003 ble det gitt 2 mill. kroner til prosjektet, og det er behov for en tilsvarende bevilgning i 2004.

Innenfor vedtatt budsjett for 2004 er det avsatt 1 mill. kroner til formålet og det fremmes med dette forslag om å øke bevilgningen til formålet med ytterligere 1 mill. kroner.

Forslaget om bevilgningsøkningen under denne posten må ses i sammenheng med forslaget om en tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 1400 post 01 Driftsutgifter. Det foreslås å redusere tilsagnsfullmakten på denne posten med 8 mill. kroner, samtidig som det foreslås å øke tilsagnsfullmakten under kap. 1429 post 74 tilsvarende.

Post 74 Fartøyvern, kan overføres

Det fremmes forslag om opprettelse av en tilsagnsfullmakt under kap. 1429 post 74 Fartøyvernpå til sammen 8 mill. kroner. Den vedtatte tilsagnsfullmakten under kap. 1429 post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer,foreslås tilsvarende redusert, jf. forslag til romertallsvedtak.

En tilsagnsfullmakt på post 74 vil gi grunnlag for at flere av restaureringsprosjektene som delfinansieres med tilskudd fra denne posten, vil kunne planlegges i et lengre tidsperspektiv. Dette vil være både rasjonelt og kostnadsbesparende for tilskuddsmottakerne, og vil kunne sikre større kontinuitet og fremdrift i restaureringsprosjektene samt bidra til å holde på kvalifisert arbeidskraft og kompetanse.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås redusert med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning i bevilgningen under kap. 1465 Statens kartverk Post 21 Betaling for statsoppdraget jf. nærmere omtale under denne posten.

Post 39 Opprydningstiltak, kan overføres

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger reduseres posten med 5 mill. kroner.

Post 76 Refusjonsordninger

Ved behandlingen av St.prp. nr. 27 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 70 (2003-2004), samtykket Stortinget i at stikkordet «overslagsbevilgning» ble knyttet til kap. 1441 post 76. Stikkortet foreslås videreført i statsbudsjettet for 2004, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overføres

Avgiften på sluttbehandling av avfall ble innført 1. januar 1999. Avgiften skal prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og stimulere til økt gjenvinning og reduserte avfallsmengder. I Budsjettinnst. S. nr. 1 (2000-2001) ba Stortingets finanskomité Regjeringen vurdere hvordan sluttbehandlingsavgiften kunne endres for i større grad å stimulere til energigjenvinning og for bedre å samsvare med miljøkostnadene for sluttbehandling av avfall for alle anlegg. Som oppfølging av dette la Regjeringen frem forslag til endret avgiftsregime i forbindelse med Statsbudsjettet for 2003.

I tråd med forslaget ble avgiften på deponering av avfall vedtatt endret til en differensiert avgift avhengig av deponienes miljøstandard. Før omleggingen 1. juli 2003 var avgiftssatsen kr 327 per tonn avfall, mens satsene for 2004 er satt til henholdsvis kr 400 (høy miljøstandard) og kr 522 (lavere miljøstandard) per tonn avfall som går til deponering.

For forbrenning av avfall består avgiften i dag av en grunnavgift på kr 83 per tonn samt en tilleggsavgift på kr 250 per tonn. Tilleggsavgiften reduseres etter graden av energiutnyttelse ved det enkelte forbrenningsanlegg. I Statsbudsjettet for 2003, ble ordningen foreslått endret til en avgift på utslipp til luft kombinert med en tilskuddsordning for å stimulere til energiproduksjon. Tilskuddsordningen omfattes av EUs regelverk om offentlig støtte, og er derfor blitt notifisert til EFTAs overvåkingsorgan - ESA. Som følge av ESAs mange spørsmål vedrørende ordningens utforming, og dermed manglende godkjenning, ble omleggingen av avgiften på forbrenning av avfall med tilhørende tilskuddsordning utsatt til 1. juli 2004, jf. vedtak i forbindelse med Statsbudsjettet for 2004. Eksisterende avgift per tonn innlevert avfall ble således videreført uendret. ESA har varslet at det kan ta ytterligere flere måneder før de kan ta endelig stilling til tilskuddsordningen, og det vurderes som svært usikkert om ordningen vil godkjennes.

I Statsbudsjettet for 2004, jf. bl.a. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Miljøverndepartementet uttrykkes det at Regjeringen legger til grunn at utslippsavgiften for forbrenningsanlegg med tilhørende tilskuddsordning blir satt i verk 1. juli 2004 dersom ESA gir sin godkjenning. Dersom tilskuddsordningen ikke blir godkjent, vil Regjeringen komme tilbake med forslag til et alternativ til den foreslåtte tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Sammenlignet med dagens avgift, vil utslippsavgiften gi en mer riktig prising av miljøkostnadene ved forbrenning av avfall for hvert enkelt anlegg, og gi forbrenningsanlegg økonomisk insentiv til å redusere utslipp og insentiv for nye anlegg til å velge renest mulig teknologi. Tilskuddsordningen ble foreslått som erstatning for dagens differensiering av avgiften etter energiutnyttelse for å videreføre et særskilt virkemiddel for å stimulere til energigjenvinning. Utslippsavgiften og tilskuddsordningen var opprinnelig beregnet å utgjøre en samlet avgiftsbelastning på om lag samme nivå som dagens avgift.

Nye beregninger av virkningene av avgiftsomleggingen viser vesentlig reduserte utslipp fra forbrenningsanleggene. Dette skyldes i hovedsak tilpasninger til nye, strenge krav i ny forskrift om forbrenning av avfall, eventuelt også at en siden behandlingen av statsbudsjettet for 2003 har hatt et vedtak om innføring av utslippsavgift. Dette er miljømessig svært positivt, samtidig som det betyr at anslaget for inntekter fra utslippsavgiften har blitt redusert tilsvarende. Når de reduserte utslippsnivåene legges til grunn, vil den nye utslippsavgiften gi en samlet sett lavere avgiftsbelastning enn dagens avgift, selv uten en egen tilskuddsordning for energiproduksjon. Forbrenningsanleggenes rammebetingelser vil med den nye utslippsavgiften bedres vesentlig i forhold til hva som lå til grunn da forslaget til nytt avgiftsregime første gang ble presentert.

Per i dag gis det allerede betydelige økonomiske tilskudd til økt avfallsbasert energiproduksjon gjennom Enovas støtteordninger, både knyttet til utvidelse av eksisterende anlegg, nye anlegg og til utbygging av fjernvarmeanlegg. Enova har som mål å utløse ny miljøvennlig energiproduksjon og energisparing på totalt 10 TWh per år innen 2010. Basert på en kartlegging av kostnadene ved ulike energikilder og energiteknologier, har Enova anslått at om lag 5 TWh vil være ny varmeproduksjon, hvorav 2,5 TWh vil være avfallsbasert energi. I perioden 2002-2003 har Enova støttet varmeprosjekter som har et kontraktsfestet energimål på til sammen 1,3 TWh per år. Av dette utgjør varmeproduksjon basert på bioenergi og avfall bortimot 0,8 TWh per år.

Regjeringen ønsker i sterkere grad å benytte tiltak i avfallssektoren for å bidra til å nå målsettinger i klima- og energipolitikken, jf. St.meld. nr. 15 (2001-2002), Tilleggsmelding til St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk. Ved å vri avfallsstrømmene bort fra deponering og over til forbrenning med energiutnyttelse, bidrar man både til å nå politiske målsettinger knyttet til omlegging av energiforsyningen og klimapolitiske målsettinger om reduserte utslipp av klimagasser fra deponering av avfall. Dersom utnyttelsen av avfallsbasert energi erstatter bruk av fossile energikilder vil man få både reduserte metanutslipp fra deponering av avfall (metan har 21 ganger så sterk negativ klimaeffekt som CO₂) og sparte CO₂ utslipp fra erstattet fossilt brensel.

Omleggingen av avgiften vil gjøre at utslippene fra forbrenning av avfall prises i samsvar med miljøkostnadene for denne behandlingsformen slik at det legges til rette for en fornuftig balanse mellom materialgjenvinning og energiutnyttelse.

Den siste tids endringer med bedre rensing og lavere utslipp er i første rekke miljømessig svært positivt, men påvirker også behovet for en særskilt ordning for å stimulere til avfallsbasert energiproduksjon. Innføringen av utslippsavgiften vil som nevnt innledningsvis gi lavere total avgiftsbelastning for forbrenningsanleggene. Samtidig blir støtte til energiutnyttelse av avfall ivaretatt innenfor Enovas støtteordninger. Videre ble avgiften på deponering av avfall økt med om lag 20 prosent i forbindelse med Statsbudsjettet for 2004. Dette bidrar ytterligere til å stimulere til økt material- og energigjenvinning av avfall. Regjeringen viser også til at det i konsesjoner for avfallsforbrenningsanlegg etter forurensningsloven stilles krav til produksjon og utnyttelse av energi. Driften av avfallsforbrenningsanlegg er dessuten knyttet opp til både markedet for avfallshåndtering og energimarkedet. Begge disse elementene vil være avgjørende for anleggenes økonomi, slik at høy grad av energiutnyttelse vurderes som en nødvendig forutsetning for etablering og drift av nye anlegg.

På denne bakgrunn, vurderer Regjeringen nå at grunnlaget og behovet for en særskilt tilskuddsordning ikke lenger er til stede, og foreslår at utslippsavgiften innføres 1. juli 2004, i tråd med forslaget i årets budsjett, uten en tilskuddsordning for energiutnyttelse. Dette innebærer samtidig at notifiseringen av tilskuddsordningen trekkes. Bevilgningen foreslås på dette grunnlag redusert med 37,5 mill. kroner.

Post 21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres

St.meld. nr. 30 (2002-2003) «Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping» ble behandlet av Stortinget i juni 2003. Meldingen gir føringer for en nasjonal geodata-infrastruktur og effektiv organisering av den organisatoriske struktur, herunder spesielt Statens kartverk som det nasjonale fagorgan for kart og oppmåling. Det er iverksatt flere tiltak i samsvar med meldingen.

De konkurranseeksponerte oppgavene i Statens kartverk er solgt til Ugland IT Group AS som en virksomhetsoverdragelse fra 1. april 2004. Se for øvrig egen omtale av utsalget under kap. 5465 post 01 nedenfor. Formidlingen av Statens kartverks monopolinformasjon er overført til statsaksjeselskapet Norsk Eiendomsinformasjon fra 1. april 2004. Antall fylkeskartkontorer vil bli redusert fra 18 til 12 i løpet av 2004. Samlet vil overføring til andre virksomheter, sluttpakker, pensjonering og oppsigelser omfatte anslagsvis 150 årsverk, slik at Statens kartverk vil bli redusert fra ca. 600 årsverk til 450 årsverk.

Kostnadene ved omstillingen blir høyere enn antatt i 2004. Det skyldes bl.a. at det har vært mulig å forhandle frem et betydelig antall sluttpakker som innebærer at ventelønnskostnader for disse arbeidstakere i kommende år bortfaller. I tillegg har det påløpt kostnader knyttet til avvikling av husleiekontrakter og andre administrative tiltak som det tidligere har vært vanskelig å beregne.

Det foreslås at Statens kartverk får tilført 10 mill. kroner til dekning av omstillingskostnader ved en omdisponering innen Miljøverndepartementets egen budsjettramme. Bevilgningen under kap. 1465 post 21 foreslås som følge av dette økt med 10 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i driftsutgiftene under kap. 1400 postene 01 og 21, kap 1427 post 01 og kap. 1441 post 01, jf. omtale under disse postene.

Post 01 Driftsutgifter

Det fremmes forslag om å øke bevilgningen under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt, Driftsutgifter med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende innsparing i 2005.

I 2003 startet et tre-årig norsk-russisk samarbeidsprosjekt med mål å estimere størrelsen på den norsk-russiske isbjørnbestanden i Barentshavsregionen. En betydelig del av prosjektkostnadene er knyttet til feltarbeidet som vil foregå i området Svalbard - Franz Josef Land i 2004.

Post 24 Driftsresultat

I forbindelse med salg av Markedsdivisjonen i Statens kartverk, jf. kap. 5465 post 01 nedenfor, går enkelte anleggsmidler knyttet til Markedsdivisjonens drift ut av Statens kartverks regnskaper. Disse anleggsmidlene var bare delvis avskrevet i Statens kartverks kapitalbalanse og sto ved salget av Markedsdivisjonen bokført med 732 000 kroner som restbeløp under statens faste kapital i Statens kartverk.

Miljøverndepartementet foreslår at bevilgningen under kap. 2465 underpost 24.3 økes med 732 000 kroner for å dekke opp de ekstraordinære avskrivningene, med den følge at driftsresultatet reduseres tilsvarende. Nettovirkningen i statsbudsjettet vil være null siden beløpet også føres på egen motpost kap. 5491 post 30 Avskrivninger.

Post 01 Salg av anleggsmidler

Det fremmes forslag om å bevilge 11,0 mill. kroner på posten. I samsvar med St.meld. nr. 30 (2002-2003) har Miljøverndepartementet solgt de konkurranseeksponerte oppgavene i Statens kartverk. Salget ble gjennomført etter at aktuelle norske og utenlandske interessenter fikk anledning til å legge inn indikative bud på virksomheten. Etter en evaluering og videre forhandlinger ble kontrakt inngått med Ugland IT Group AS.

Avtalt salgssum er 11 mill. kroner. Etter avtaleinngåelse 2. april 2004 har Ugland IT Group en frist for å gå gjennom den overtatte virksomhet og vurdere betingelsene i avtalen. Endelig proveny ved salget er derfor ikke fastsatt. Det er avtalt en øvre grense i en eventuell avkorting på 10pst. av salgssummen.

Post 50 Det Kgl. Hoff

Med bakgrunn i en rapport utarbeidet av Politidirektoratet, er det iverksatt fysiske sikringstiltak på en rekke av de statlige og private kongelige eiendommene. I St.prp. nr. 44 (2002-2003) ble det foreslått bevilget 13 mill. kroner fordelt på to år til gjennomføring av de bygningsmessige tiltakene.

Sikkerheten til H.M. Kongen og kongefamilien er et statlig ansvar, uavhengig av oppholdssted. Dette innebærer at staten har ansvar for finansiering, utføring og drift av nødvendige sikkerhetstiltak for kongefamilien. Det Kongelige Hoff har nå gjennomført nye analyser for å kvalitetssikre kostnadsoverslagene for gjenstående sikringstiltak.

På bakgrunn av dette foreslås det at bevilgningen på kap. 1, post 50 økes med 4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Partifinansieringsutvalget har vært i funksjon siden 17.10.2003 og har bl.a. som mandat å utrede prinsipper for offentliggjøring av politiske partiers inntekter på alle nivåer, samt finansieringsordninger for politiske partier. Arbeidet forventes avsluttet i løpet av inneværende år. De totale kostnader knyttet til utvalget er beregnet til 2,5 mill. kroner. Dette er noe høyere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1500, post 01 økes med 1,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I forbindelse med at det skal reises et minnesmerke etter Scandinavian Star-ulykken på Akershus-stranda, fremmes det forslag om en rammeoverføring til kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, på 433 000 kroner. De totale kostnadene er beregnet til 2,6 mill. kroner og finansieres i samarbeid mellom seks departementer.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 1500, post 21 reduseres med 433 000 kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Gradert elektronisk informasjon i departementsfellesskapet

Av beredskapsmessige hensyn er det behov for sikker elektronisk datakommunikasjon på tvers av departementene. Det foreslås derfor å etablere en løsning som vil gi departementenes ledelse og nøkkelpersonell en mulighet til å kommunisere og utveksle gradert informasjon. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1522, post 01 styrket med 2 mill. kroner. Forslaget dekker bare delvis kostnadene, og en vil komme tilbake med forslag til nødvendig sluttfinansiering i budsjettet for 2005.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Ordningen med å publisere firmameldinger i Norsk lysingsblad er avviklet fom. 2004, og i den forbindelse ble bevilgningen på post 21 redusert med om lag 2 mill. kroner, jf. St.prp. nr.1 (2003-2004). Bl.a. som følge av effektiviseringstiltak forventes utgiftene å bli ytterligere 3,3 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på kap. 1522, post 21 foreslås derfor redusert med 3,3 mill. kroner.

Post 04 Inntekter - Norsk lysingsblad

En vesentlig del av inntektene under kap. 4522, post 04 kommer gjennom annonsesalg. Disse er konjunkturavhengige. På bakgrunn av regnskapstallene for annonsesalg i 2003 og nye anslag for 2004, foreslås bevilgningen redusert med 3,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning

Nye anslag på hva utbetalingen i form av statstilskudd vil utgjøre tilsier en nedjustering av bevilgningen på kapitlet med 411,55 mill. kroner, til 4 694,25 mill. kroner. Bevilgningen for 2004 bygger på en anslått volumvekst på 3,5 pst. Det legges nå til grunn en samlet beregnet volumvekst på 3,3 pst. Anslaget er også nedjustert på bakgrunn av at regnskapsført utgift på kapitlet for 2003 ble vesentlig lavere enn tidligere lagt til grunn.

Det foreslås at bevilgningen på kapitlet reduseres med 411,55 mill. kroner. Endringen fordeler seg med en reduksjon med 406,404 mill. kroner på post 01, og en reduksjon med 5,146 mill. kroner på post 70.

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Det knytter seg betydelig usikkerhet til nivået på bevilgningen, bl.a. på bakgrunn av at modellen for fastsettelse av renten ble endret fra 1. januar 2004. Låneetterspørselen så langt i år tilsier en vesentlig reduksjon av anslaget for utlån i 2004 i forhold til saldert budsjett.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 400 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Nytt anslag basert på faktiske erstatningsutbetalinger i 2003 og korrigert for forventet vekst i utbetalingene som følge av overføring av nye medlemsgrupper, tilsier en reduksjon i bevilgningen med 47 mill. kroner. Til tross for en forventet vekst i erstatningsutbetalingene fra 2003 til 2004 forventes utbetalingene for 2004 å bli lavere enn regnskapsført beløp i 2003. Dette skyldes at 2003-tallene inkluderer refusjon til folketrygden på 120 pst. av utbetalte erstatninger i 2002.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 47 mill. kroner.

Post 01 Premie yrkesskadeforsikring

Det foreslås å øke bevilgningen med 139,231 mill. kroner til 197,65 mill. kroner.

Økningen skyldes en betydelig økning av premiesatsene for 2004, som ikke var hensyntatt i saldert budsjett. Statens Pensjonskasse vil i 2004 overta håndteringen av yrkesskadesaker for flere nye grupper. Dette medfører en økning av antall forsikrede, men de nye gruppene er foreløpig i liten grad risikoklassifisert, og antallet nye medlemmer er noe usikkert. Premieinntektene for disse nye gruppene er anslått til 45 mill. kroner i 2004. I tillegg øker bevilgningen som følge av at Posten Norge AS har fornyet sin avtale med Statens Pensjonskasse om yrkesskadeforsikring for 2004.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Vedtatt budsjett for 2004 er basert på utbetalingene for 2002. Det foreslås å legge faktiske utbetalinger for 2003 til grunn, justert for årseffekten av G-reguleringen i 2003.

Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 5,348 mill. kroner.

Post 01 Premieinntekter gruppelivsforsikring

Vedtatt budsjett for 2004 var basert på opprinnelig fakturert premie for 2003. Dette viste seg å være for lavt, og det ble foretatt etterfakturering. Det er videre tatt hensyn til oppdaterte premieoversikter for 2004.

Det foreslås å øke bevilgningen med 6,016 mill. kroner.

Post 24 Driftsutgifter

Det legges opp til å redusere underpost 24.2 Driftsutgifter med 5 mill. kroner og øke underpost 24.5 til investeringsformål tilsvarende. Dette medfører ingen bevilgningsendring på post 24, men har sammenheng med bevilgningsforslagene på post 45 og kap. 5470, post 30, jf. omtale nedenfor.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Oppdaterte investeringsbudsjetter fra Statens Pensjonskasse viser at det er behov for å øke den aktiverbare investeringsrammen på post 45 med 5 mill. kroner.

På post 24 Driftsresultat reduseres driftsutgiftene (underpost 24.2) tilsvarende som følge av at en større andel av utgiftene i 2004 er vurdert å være aktiverbare investeringer. Underpost 24.5 Til investeringsformål øker tilsvarende med 5 mill. kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen på post 45 med 5 mill. kroner.

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Denne posten utgjør motposten på inntektssiden av utgiftene til egenfinansierte investeringer under kapittel 2470, post 24.5. Jf. omtalen under kap. 2470.

Det foreslås å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Post 80 Renter

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 198 mill. kroner. Hovedårsaken til dette er utviklingen i rentenivået så langt i år. Renten har ligget på 3,75 pst. i første tertial og ble satt ned til 3,0 pst. fra 1. mai. I tillegg er anslaget nedjustert som følge av reduksjonen på kap. 1544 Boliglån til statsansatte, post 90 Lån.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med ikrafttredelsen av ny konkurranselov 1. mai 2004 ble prismerkingsbestemmelsene i den gamle konkurranseloven overført til markedsføringsloven. Ansvaret for markedsføringsloven ligger hos Forbrukerombudet og det foreslås i denne forbindelse en overføring av 225 000 kroner fra Konkurransetilsynet til kap. 868 Forbrukerombudet, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen under kap. 1550 Konkurransetilsynet, post 01 foreslås på dette grunnlag redusert med 225 000 kroner.

Post 70 Hovedstadsaksjonen, kan overføres

I statsbudsjettet for 2004 er det bevilget 15 mill. kroner over kap. 1580, post 70 til Hovedstadsaksjonen, som er et samarbeidsprosjekt for å ruste opp Oslo sentrum frem mot hundreårsjubileet for unionsoppløsningen. Første bevilgning ble gitt i 2003, og det forventes at prosjektet vil gå over minst tre år.

Det foreslås at posten gis stikkordsfullmakten «kan overføres», jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 30 Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø kongsgård, kan overføres

Bevilgningen omfatter ekstraordinært vedlikehold, restaurering og fornyelse av hovedbygningen på Bygdø kongsgård. Som det framgår av St.prp. nr. 1 (2003-2004), starter arbeidene i 2004 og planlegges avsluttet ved årsskiftet 2006/2007. Bruken av budsjettmidlene i det enkelte budsjettår vil avhenge av mulig fremdrift i prosjektet basert på bl.a. hvilke skader som avdekkes.

Det foreslås at posten gis stikkordsfullmakten «kan overføres», jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 31 (Ny) Veksthus til slottsgartneriet

Veksthuset til slottsgartneriet brant ned i fjor høst, og Statsbygg har på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet ferdigstilt forprosjekt for gjenreising av bygget. Styrings- og kostnadsrammen er beregnet til hhv. 13,7 mill. kroner og 14,6 mill. kroner. Byggearbeidene kan starte i uke 25, og byggeprosessen antas å vare i 20 uker. Det foreslås å opprette en ny post 31 Veksthus til slottsgartneriet med en bevilgning på 14,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I forbindelse med en voldgiftssak mot Oslo kommune, jf. St.prp. nr. 31 (2003-2004), har det påløpt ekstra kostnader på 2,929 mill. kroner til advokatsalær, betaling av voldgiftsdommere, samt renter og gebyrer. I likhet med selve erstatningssummen (38 mill. kroner) har Arbeids- og administrasjonsdepartementet også krevd disse kostnadene tilbakeført fra Avinor via Samferdselsdepartementet, jf. omtale under kap. 5446, post 02.

Det foreslås at bevilgningen økes med 2,929 mill. kroner.

Post 24 Driftsresultat

Fra 1. januar 2004 ble en rekke eiendommer innlemmet i husleieordningen, dette gjelder bl.a. barnevernseiendommer i forbindelse med at staten overtok ansvaret for barnevernet og familievernet fra fylkeskommunene, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Dette medfører at driftsinntektene på underpost 24.1 øker med om lag 57,6 mill. kroner, og driftsutgiftene øker med om lag 40,7 mill. kroner. Avskrivningene på eiendomsmassen er beregnet til 8,5 mill. kroner og føres på underpost 24.3. Det er behov for oppgraderinger, tilpasninger og vedlikehold for enkelte av eiendommene og avsetningene til investeringsformål på underpost 24.5 øker med 8,4 mill. kroner. Det vises til omtale under post 45 nedenfor.

På grunn av innsparinger på driftsbudsjettet har reguleringsfondet til Statsbygg økt mer enn det som tidligere var lagt til grunn. Driftsresultatet for Statsbygg foreslås derfor økt med 285 mill. kroner ved uttak fra reguleringsfondet.

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Nytt representasjonsanlegg for Regjeringen med statsministerbolig

Statsbygg fikk i 1999 i oppdrag å utarbeide et skisseprosjekt for et representasjonsanlegg for Regjeringen med statsministerbolig basert på en samlet bruk av de tre eiendommene som staten eier i Parkveien 45, Riddervoldsgate 2 og Inkognitogaten 18 i Oslo. Basert på skisseprosjektet vedtok Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999 å videreføre prosjektet fram til ferdig forprosjekt. Forprosjektet ble ferdigstilt i august 2000. Prosjektet har senere vært revidert med sikte på å gjøre statsministerboligen mer brukervennlig for familier i ulike livsfaser, samtidig som man har søkt å komme frem til mer skjermede utearealer som ivaretar prosjektets sikkerhetskrav.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 153 (2003-2004) Om etablering av et representasjonsanlegg for Regjeringen med statsministerbolig ble prosjektkostnadene oppdatert. Kostnadsrammen for å gjennomføre prosjektet er fastsatt til 254 mill. kroner (inklusive kunstnerisk utsmykning), mens styringsrammen er satt til 231,8 mill. kroner (i prisnivå pr. november 2003).

Det foreslås at bevilgningen på kap 2445, post 30 økes med 5 mill. kroner til oppstart av detaljprosjektering.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Svalbard forskningspark (UNIS Svalbard)

Det vises til St. prp. nr. 1 (2003-2004), kap 2445, post 31 Videreføring av byggeprosjekter. Svalbard Forskningspark (UNIS Svalbard) er et av de prosjektene som Stortinget tidligere har vedtatt igangsatt. Byggestart var i 2003, med forventet innflytting senhøsten 2005. Regjeringen foreslår at kostnadsrammen for prosjektet fastsettes til 400,0 mill. kroner pr. 15.9.2003. Styringsrammen foreslås fastsatt til 332,0 mill. kroner.

Villa Grande - Holocaustsenteret

Kostnadsrammen for istandsetting av Villa Grande på Bygdøy i Oslo, til bruk for Holocaustsenteret, har så langt ikke inkludert utomhusarbeider. Basert på den reguleringsplan som nå foreligger, er det gjennomført et eget forprosjekt der utomhuskostnadene er beregnet. Regjeringen legger til grunn at kostnadsrammen (inklusive usikkerhetsmarginer) økes med 5,13 mill. kroner til 76,13 mill. kroner pr. 1. juli 2004. Den nye styringsrammen (50/50-estimat) blir 71,07 mill. kroner pr. 1. juli 2004. Prosjektet er gitt bevilgning for 2004 under kap. 2445 Statsbygg, post 31 Videreføring av byggeprosjekter. Det er ikke behov for bevilgningsmessige endringer inneværende år som følge av utvidelsen av kostnadsrammen.

Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Statsbygg har fra 1. januar 2004 innlemmet 96 barnevernseiendommer i husleieordningen. Som følge av dette har Statsbyggs eiendomsportefølje økt med ca. 5 pst. Innlemmelsen er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Innlemmelsen av eiendommene vil gi Statsbygg en kalkulert økning i de ordinære husleieinntektene på 57,596 mill. kroner. De estimerte årlige kostnadene beløper seg til ca. 45 mill. kroner, hvorav 8,5 mill. kroner utgjøres av avskrivninger. Differansen på om lag 12 mill. kroner skal brukes til å dekke både Statsbyggs andel av felleskostnader og økte selvfinansierte investeringsutgifter i forbindelse med innlemmelsen av barnevernseiendommene.

I tillegg til ordinære utstyrsanskaffelser og vedlikehold, vil det måtte påregnes en del ombygginger og tilpasninger på disse eiendommene. Denne merkostnaden er estimert til 7,0 mill. kroner.

I tillegg er det allerede igangsatt et oppgraderings- /vedlikeholdsprosjekt ved en av barnevernseiendommene, Rødstokken i Sogndal. Prosjektet har en kostnadsramme på 1,4 mill. kroner.

Post 45 foreslås på denne bakgrunn økt med 8,4 mill. kroner, jf. også kap. 5445, post 39.

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Denne posten er motposten på inntektssiden til de egenfinansierte investeringene under kap. 2445, post 45. Jf. omtalen under kap. 2445, post 45.

Det foreslås å øke bevilgningen med 8,4 mill. kroner.

Post 02 Refusjoner og innbetalinger - Fornebu

Bevilgningen foreslås økt med 2,929 mill. kroner på bakgrunn av at tidligere utbetalinger i forbindelse med en voldgiftssak mot Oslo kommune kreves tilbakebetalt fra Avinor. Det vises til omtale under kap 1582, post 21.

Post 40 Salgsinntekter, Fornebu

Markedssituasjonen har resultert i at budene som har kommet inn til nå på eiendommene som er lagt ut for salg, er lavere enn antatt på budsjetteringstidspunktet. På grunn av den faseinndelingen Bærum kommune har bestemt for utbyggingen av Fornebu, kan noen av eiendommene ikke utvikles for om tidligst 2 - 3 år.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til saken senere dersom salget ikke lar seg gjennomføre med det inntektskravet som er forutsatt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Petroleumstilsynet ble etablert 1.1.2004. I forbindelse med arbeidet med budsjettforslaget for 2004 ble det foretatt et skille mellom kap. 1810 Oljedirektoratet og kap. 1572 Petroleumstilsynet. 1 mill. kroner ble ved en feil lagt inn i rammen under kap. 1572, post 21 Spesielle driftsutgifter, mens tilhørende inntekter ble lagt til kap. 1810 Oljedirektoratet.

For å rette opp i dette foreslås en reduksjon på 1 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004 under kap. 1572, post 21 mot tilsvarende økning under kap. 1810 Oljedirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Det forslås en økning av bevilgningen med 1,5 mill. kroner under kap. 4572, post 03 mot tilsvarende reduksjon under kap. 4810 Oljedirektoratet, post 03 Refusjoner av tilsynsutgifter.

Økningen skyldes at bistandsinntektene på 1,5 mill. kroner ved en feil ble innarbeidet i rammene til Oljedirektoratet i forbindelse med delingen av Oljedirektoratet og opprettelsen av det nye Petroleumstilsynet.

Post 06 Refusjoner/ymse inntekter

Etter at Petroleumstilsynet ble skilt ut som egen etat fra Oljedirektoratet, er det organisasjonsmessige ansvaret for kantinen overført fra Oljedirektoratet til Petroleumstilsynet. Dette innebærer at inntektene fra salg i kantinen overføres fra Oljedirektoratet til Petroleumstilsynet.

Det foreslås derfor en økning av bevilgningen under kap. 4572, post 06 med 1,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 4810 Oljedirektoratet, post 06 Ymse inntekter.

Post 01 (Ny) Driftsutgifter, kan overføres

I tråd med Stortingets behandling 9. mars 2004 av St.meld. nr. 47 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 137 (2003-2004) og Innst. S. nr. 138 (2003-2004), foreslår Regjeringen å opprette en kompensasjons- og oppreisningsordning for pionerdykkerne.

I løpet av første halvår 2004 vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet oppnevne en nemnd som skal administrere kompensasjons- og oppreisningsordningen for pionerdykkerne. Nemnden skal være i virksomhet senest 1. juli d.å. og vil være operativ til og med 2006. Søknader må være innkommet innen 1. juli 2006. Nemnden vil bestå av 5 medlemmer og inneha bl.a. juridisk og medisinsk kompetanse. Medlemmene vil bli avlønnet etter utvalgsregulativet. Bevilgningen skal dekke godtgjørelse til medlemmene og andre driftsutgifter.

På grunnlag av ovennevnte foreslås en bevilgning under kap. 1576 Pionerdykkerne i Nordsjøen, post 01 Driftsutgifter på 4 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgninger for 2005 og 2006 i de årlige budsjettframleggene. Posten foreslås gitt stikkordet «kan overføres».

Post 70 (Ny) Tilskudd til pionerdykkerne, overslagsbevilgning

Stortinget har anmodet Regjeringen om å etablere en kompensasjonsordning med maksimal utbetaling til den enkelte dykker på 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Kompensasjon skal også gis til etterlatte under nærmere bestemte vilkår, når det kan godtgjøres at avdøde fylte vilkårene for å få kompensasjon.

I tillegg til en kompensasjonsordning anmodet Stortinget Regjeringen om å fremme forslag til overslagsbevilgning for utbetaling av oppreisning til pionerdykkerne i Nordsjøen, samt til etterlatte, på 200 000 kroner. Det fremgår av Innst. S. nr. 137 (2003-2004) at oppreisning skal gis til dem som fyller vilkårene i komiteflertallets retningslinjer for kompensasjonsordning.

De samlede utbetalinger til kompensasjon og oppreisning som følge av Regjeringens forslag kan anslås til om lag 430 mill. kroner. I beregningene har Regjeringen lagt til grunn at om lag 150 dykkere og 30 etterlatte vil bli omfattet av ordningen. Det er videre forutsatt at utbetalinger ifm. strakshjelp bevilget i 2003 og 2004 over kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal komme til fratrekk, jf. St.prp. nr. 85 (2002-2003) og St.prp. nr. 52 (2003-2004). Regjeringen anslår at om lag 270 mill. kroner vil komme til utbetaling i løpet av 2004 under ordningene som er foreslått budsjettert på kap. 1576, post 70 og 71. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til bevilgninger for 2005 og 2006 i budsjettframleggene for disse årene.

I Innst. S. nr. 137 (2002-2004) ga Kommunalkomiteen sin tilslutning til Regjeringens anbefaling om at operatørselskapene skal inviteres til å delta i finansieringen av kompensasjonsordningen. Regjeringen vil følge opp dette, noe som vil kunne medføre at deler av kostnadene som er anslått ovenfor vil bli refundert av operatørselskapene.

På grunnlag av ovennevnte, foreslås en bevilgning på kap. 1576, post 70 Tilskudd til pionerdykkerne på 268 mill. kroner. Posten foreslås gitt stikkordet «overslagsbevilgning».

Finansiering av kompensasjonsordningen

Stortinget ba også Regjeringen komme tilbake i forbindelse med RNB med forslag til finansiering av kompensasjons- og oppreisningsordningen for pionerdykkerne. Stortingets mindretall (SV, Frp og SP) gikk inn for at utgiftene ifm. kompensasjonsutbetalinger skal belastes Statens petroleumsforsikringsfond (SPFF), og at lov 30. mai 1986 nr. 23 om statens petroleumsforsikringsfond måtte endres slik at dette lar seg gjøre.

SPFFs formål er i henhold til lov om statens petroleumsforsikringsfond å tjene som en reserve for utbetalinger til dekking av skader og ansvar som rammer staten i egenskap av å være direkte økonomisk deltaker i petroleumsvirksomheten. Fondet skal dekke statens andel av utbetalinger som det etter vanlige forsikringsvilkår for oljevirksomheten er dekning for, som følge av skade på installasjoner, ansvar for skade påført tredjemann (herunder som følge av forurensning, inklusive kostnader med å bringe en utblåsning under kontroll) og ansvar for fjerning av vrak. Den årlige premien som innbetales til fondet baserer seg på hva Statoil betaler i premie i forsikringsmarkedet, justert for forskjeller i eierandeler.

Kompensasjonsordningen for pionerdykkere relaterer seg ikke til statens deltakelse i petroleumsvirksomheten gjennom SDØE. Utbetalinger av kompensasjon/oppreisning til pionerdykkerne basert på rimelighetshensyn faller ikke inn under lovens virkeområde i dag, og passer ikke inn under ordningens system som sådan. Regjeringen mener det derfor ikke er naturlig at kompensasjon utbetales fra SPFF, og foreslår at midler til kompensasjonsordningen bevilges på ordinær måte over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett.

Post 71 (Ny) Tilskudd til Nordsjødykker Alliansen mv. , kan overføres

Stortinget ba ved behandlingen av Innst. S. nr. 137 (2003-2004) Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 med en ramme for økonomisk kompensasjon for dokumenterte utgifter til Nordsjødykker Alliansen (NSDA) og enkeltpersoner som har medvirket til at pionerdykkernes innsats er blitt kompensert og hedret. Regjeringen fremmer derfor forslag om en bevilgning på 2 mill. kroner som skal kunne utbetales til enkeltpersoner på bakgrunn av spesifiserte og dokumenterte søknader. Regjeringen foreslår at posten gis stikkordet «kan overføres».

Post 72 (Ny) Tilskudd til Norsk Oljemuseum, kan overføres

Stortinget ba ved behandlingen av Innst. S. nr. 137 (2003-2004) Regjeringen fremme forslag om en bevilgning på inntil 10 mill. kroner til Norsk Oljemuseum i Stavanger. Museet har på ulike vis jobbet med dykkersaken. Det legges til grunn at museet får ansvaret for koordinering, prosjektering og iverksettelse av diverse prosjekter som skal dokumentere, bevare og hedre pionerdykkernes innsats. På grunnlag av ovennevnte foreslås en bevilgning under kap. 1576, post 72 Tilskudd til Norsk Oljemuseum på 10 mill. kroner. Regjeringen foreslår at posten tilføyes stikkordet «kan overføres», da fremdriften til prosjektene som Regjeringen vil støtte foreløpig ikke er avklart.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås 40 mill. kroner til i alt 160 nye stillinger i Aetat.

Av ressursstyrkingen er 15 mill. kroner foreslått rammeoverført fra kap. 2600 Trygdeetaten som følge av at vedtaksmyndigheten for yrkesrettet attføring etter folketrygdlovens § 11-5 overføres fra trygdeetaten til Aetat fra 01.07.2004. Resterende 25 mill. kroner foreslås tilleggsbevilget for at etaten bedre skal kunne følge opp den økte tilstrømningen av yrkeshemmede til Aetat og den foreslåtte økningen i tiltaksplasser for denne (jf. omtale under kap. 1594, post 71/73) gruppen.

Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak

I saldert budsjett for 2004 ble det lagt opp til at nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene skulle økes fra 11 000 plasser i gjennomsnitt i 2003 til knapt 15 000 plasser i gjennomsnitt i 2004, med en fordeling på om lag 17 500 plasser i første halvår og 12 000 plasser i andre halvår. Tiltaksnivået så langt i år (frem til og med april) har imidlertid ligget noe høyere enn de 17 500 plassene som er planlagt. I budsjettavtalen med Arbeiderpartiet forpliktet Regjeringen seg til å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 med en ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for tiltaksplasser for andre halvår. Utsiktene for fastlandsøkonomien har bedret seg etter at Nasjonalbudsjettet 2004 ble lagt fram, noe som også reflekteres i en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Etter en markert økning gjennom 1. halvår i fjor, stabiliserte arbeidsledigheten seg tidligere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004, der den gjennomsnittlige AKU-ledigheten i år ble anslått til 4,7 pst. På årsbasis anslås nå en sysselsettingsvekst på 5000 personer i 2004 og en AKU-ledighet på 4,3 pst. På bakgrunn av de bedrede utsiktene for arbeidsmarkedet foreslås det at nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene opprettholdes på om lag 12 000 plasser i 2. halvår 2004, som er i tråd med opplegget i saldert budsjett. Prioriterte grupper vil være ungdom, innvandrere og langtidsledige.

Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak

Post 73 Investeringer i skjermede tiltak

For 2. halvår 2004 foreslås en økning i nivået på arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede arbeidssøkere på om lag 750 tiltaksplasser. Avklarende og integrerende tiltak vil bli prioritert. Dette gir et økt bevilgningsbehov på 45 mill. kroner fordelt med 35 mill. kroner på post 71 og 10 mill. kroner på post 73. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakt knyttet til post 71 på om lag 7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forslaget om flere tiltaksplasser har sammenheng med styrking av attføringsarbeidet. Flere tiltaksplasser gir grunnlag for en aktiv periode på attføring og raskere tilbakeføring til ordinært arbeid. Den økte innsatsen må bl.a. ses i sammenheng med økt tilstrømning til Aetat som følge av innføring av lovfestet plikt til å vurdere attføring så tidlig som mulig etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt i et sykemeldingsforløp og senest ved utløpet av sykepengeperioden. Styrkingen har videre sammenheng med tidligere vurdering i rehabiliteringsperioden og vedtaket om å redusere varigheten av unntaksbestemmelsene under medisinsk rehabilitering.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Vedtatt bevilgning for 2004 gir grunnlag for 200 nye plasser i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA), jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). I tillegg vil det i 2004 bli opprettet noen flere nye plasser som følge av omstillingen av arbeidssamvirker og produksjonsverksteder til plasser under regelverket for VTA. Departementet vil videre følge opp Stortingets vedtak ved behandlingen av Budsjett-Innst. S nr. 5 (2003-2004) om å foreta en samlet vurdering av behovet for og sammensetningen av tiltaksplasser for yrkeshemmede i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Ytterligere opptrapping av VTA-tiltaket vil bli vurdert i sammenheng med denne gjennomgangen av tiltaksbehovet.

Økonomiske rammevilkår for Arbeid med Bistand

I forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) ba Stortinget Regjeringen vurdere om de økonomiske rammevilkårene for tiltaket Arbeid med Bistand er tilstrekkelig, og primært legge dette frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004, og senest i statsbudsjettet for 2005. Arbeids- og administrasjonsdepartementet er i gang med en slik vurdering og vil legge denne fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Post 60 Refusjon fra Verdal kommune

Forsøk med dagpengebasert livsoppholdsytelse til deltakere i prosjekt «Arbeid i sikte» i Verdal kommune foreslås forlenget ut 2004, jf. omtale under kap. 2541 Dagpenger. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 4594 Arbeidsmarkedstiltak, post 60 Refusjon fra Verdal kommune oppjustert med 0,5 mill. kroner til 1,5 mill. kroner.

Post 70 Dagpenger

Bevilgningen for 2004 er 10 770 mill. kroner. Som følge av en forventet lavere ledighet enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004 er det grunnlag for å redusere bevilgningen for 2004.

På denne bakgrunn foreslås det at dagpengebevilgningen for 2004 settes ned med 170 mill. kroner til 10 600 mill. kroner i 2004.

For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet vises til omtale i St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004.

«Arbeid i sikte» i Verdal kommune

Forsøk med dagpengebasert livsoppholdsytelse til deltakere i prosjekt «Arbeid i sikte» i Verdal kommune varer frem til 31. mai 2004. Dette var opprinnelig prosjektets avslutningsdato. Forsøket har vart for kort tid til å trekke entydige konklusjoner om virkninger av ordningen. Det foreslås derfor at forsøket forlenges ut 2004. Den budsjettmessige virkningen på om lag 2,5 mill. kroner av å forlenge forsøket ut 2004 er innarbeidet i det samlede anslaget på dagpengebevilgningen.

Permitteringer i turnusarbeid

I forbindelse med endringen i lønnspliktloven tok Stortingets kommunalkomité opp spørsmålet om behov for regelendringer i visse typer turnusarbeid, f.eks. i oljeindustrien, for å unngå at reglene hadde utilsiktede og urimelige følger der arbeidstakerne har arbeidsintensive arbeidsdager og mange fridager, jf. Innst. O. nr. 34 (2003-2004). På forespørsel i aktuelle næringer er det klarlagt at permitteringer har et visst omfang i slikt turnusarbeid. Utvidelsen av lønnsplikten for arbeidsgiverne fra 3 til 10 dager medfører i seg selv ingen endring, selv om det påpekes som et problem som nå settes mer på spissen. Samtidig melder Aetat at partene synes å tilpasse permitteringene innenfor regelverket slik at ulempene ikke blir urimelige. På nåværende tidspunkt er det ikke åpenbart grunnlag for endring av reglene. Utviklingen i bruken av permitteringer framover vil likevel bli fulgt nøye for å få bedre grunnlag for å vurdere et slikt endringsbehov.

Trygdeperiode for permitterte arbeidstakere

Det vises til omtale i St.meld. nr. 2 (2003 - 2004) Revidert nasjonalbudsjett vedrørende permitteringsperioden med rett til dagpenger.

Post 70 Attføringspenger

Styrkingen av attføringsarbeidet i Aetat, jf. omtale under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak post 71 ovenfor, har medført flere mottakere av attføringspenger enn opprinnelig lagt til grunn for 2004. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under post 70 Attføringspenger økt med 450 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett for inneværende år til 8 584 mill. kroner. Økningen har også sammenheng med at budsjetteffektene som følge av ulike regelverksendringer som påvirker utbetalingen av rehabiliteringspenger (kap. 2652, post 70) og attføringsytelser (kap. 2543) nå er fordelt på de aktuelle utgiftsposter.

Post 71 Attføringsstønad

Bevilgningen under post 71 Attføringsstønad foreslås redusert med 240 mill. kroner til 1 760 mill. kroner. Reduksjonen har i første rekke sammenheng med at de samlede utbetalingene for disse stønadene for 2003 som ble lagt til grunn for utgiftsanslaget i 2004, ble betydelig lavere enn forutsatt høsten 2003. Videre ble budsjetteffekten av endringene i attføringsregelverket med virkning fra 1. januar 2004 i sin helhet budsjettert under post 70 Attføringspenger i statsbudsjettet for 2004. Disse er nå fordelt mellom attføringspenger (post 70) og attføringsstønader (post 71), jf. omtale ovenfor.

Friinntekt for personer under yrkesrettet attføring

Stortinget ba i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) Regjeringen gi en vurdering av friinntekt for personer under yrkesrettet attføring, herunder den tidligere ordningen med friinntekt tilsvarende 0,5 G, i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Ved utformingen av folketrygdens ytelser legger Regjeringen til grunn at det skal lønne seg for stønadsmottakere å øke arbeidsinnsatsen. Dette tilsier at stønadsnivået bør være lavere enn tidligere og alternativ arbeidsinntekt. Hvilke insentiver den enkelte har til å øke arbeidsinnsatsen bestemmes av hvilken økning i inntekt stønadsmottakeren oppnår ved å øke arbeidsinnsatsen. Dette påvirkes av skattereglene, avkortingsreglene og bestemmelser om friinntekt.

Ordninger med friinntekt, dvs. det beløp som stønadsmottakeren kan tjene uten at det får konsekvenser for stønadsnivået, skal fungere som et insentiv til å forsøke seg i arbeid og vil også kunne bidra til at den enkelte opprettholder en viss kontakt med arbeidslivet. Dette kan være viktig for å opprettholde kompetanse og gjøre det mulig å komme helt eller delvis tilbake i arbeid på et senere tidspunkt. Slike ordninger vil imidlertid kunne innebære at stønadsmottakeren tilpasser arbeidsinntekten til friinntektsgrensen. Samlet inntekt vil som følge av dette kunne bli høy sammenliknet med tidligere inntekt. Friinntekten skaper dessuten store terskelvirkninger. Det blir svært lønnsomt å jobbe akkurat nok til å tjene friinntekten, men svært ufordelaktig å øke sin arbeidsinnsats ut over dette.

De fleste personer som er under yrkesrettet attføring vil være i attføringstiltak på full tid og derfor ha begrenset mulighet og helse til å kunne ha inntektsgivende arbeid i tillegg til attføringen. Regjeringen viser videre til at det også uten friinntekt vil lønne seg å erstatte trygd med inntekt fordi lønnsinntekt normalt vil være høyere enn trygd og det ikke foretas noen pro rata avkorting. For å motvirke belastende arbeidsinnsats i attføringsperioden og sikre gode insentiver for overgang til ordinært arbeidsliv, vil regjeringen derfor fraråde å gjeninnføre en ordning med friinntekt for personer under yrkesrettet attføring.

En eventuell gjennomføring av friinntekt som bygger på 0,5 G vil ikke kunne gjennomføres uten omlegging av meldesystemet og prinsippene for gradering av attføringsytelser. En slik omlegging vil kreve både lov- og forskriftsendringer, samt betydelige administrative og ressurskrevende omlegginger i Aetat.

Post 01 Driftsutgifter

Økt oppmerksomhet på sikkerhet ved transport av Regjeringens medlemmer medfører behov for å tilsette to nye sjåfører. Det er videre behov for å styrke presse- og informasjonsseksjonen ved Statsministerens kontor med én stilling .Det foreslås derfor å øke bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med 600 000 kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med 2,0 mill. kroner for å anskaffe to nye sikkerhetsbiler til Regjeringens biltjeneste, jf. forslag under kap. 20 Statsministerens kontor.

Post 01 Driftsutgifter

Senter for statlig økonomistyring ble etablert 1.1.2004 som et ordinært forvaltningsorgan. I tråd med plan for gjennomføring av omstillingen, overføres funksjoner og oppgaver knyttet til rådgivning og veiledning i regelverk for økonomistyring i staten, statsregnskapet og statens konsernkontoordning, fra Finansdepartementet til Senter for statlig økonomistyring fra 1.7.2004, jf. Gul bok 2004, kap. 10. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med 3,0 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen under post 21 Spesielle driftsutgifter med 1,433 mill. kroner. Av dette beløpet foreslås 433 000 kroner overført til kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter, i forbindelse med finansiering av et minnesmerke etter Scandinavian Star-ulykken. Det vises for øvrig til omtale under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet.

Post 50 Overføring fra Finansmarkedsfondet

For 2004 er det bevilget 9,86 mill. kroner under kap. 1600 Finansdepartementet, post 50 Overføring fra Finansmarkedsfondet. Det vil bli et praktisk og administrativt samarbeid med Norges forskningsråd, hvoretter de årlige utgiftsbevilgningene til fondets formål rent teknisk i sin helhet blir overført til Forskningsrådet. Forskningsrådet vil forestå utbetalingene i henhold til vedtak i Finansmarkedsfondets styre, og forestå regnskapsføringen. Som en konsekvens av samarbeidet med Forskningsrådet, foreslås det at bevilgningen flyttes til ny post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under post 50 Overføring fra Finansmarkedsfondet med 9,86 mill. kroner.

Post 70 (Ny) Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet

Det foreslås en bevilgning på 9,86 mill. kroner under (ny) post 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet, jf. omtale under post 50 Overføring fra Finansmarkedsfondet.

Post 95 (Ny) Finansmarkedsfondet

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble det opprettet et finansmarkedsfond. Fondet skal bidra til forskning, utdanning og allmenn opplysning knyttet til finansmarkedsspørsmål. For 2003 disponerte fondet 5,564 mill. kroner, bevilget under kap. 1600 Finansdepartementet, post 50 Tilskudd til Finansmarkedsfondet. Første utlysning av midler fra fondet skjedde sent i 2003, med søknadsfrist og tildeling i 2004. Den eneste belastning av post 50 som ble foretatt i 2003, var ca. 11 000 kroner som gjaldt utgifter til ett styremøte. Det ble i slutten av 2003 og i første del av 2004 lagt ned et betydelig arbeid med å få på plass alle systemer og administrative rutiner for Finansmarkedsfondet.

Det foreslås at ubenyttet del av bevilgningen for 2003 på 5,553 mill. kroner gjenbevilges til Finansmarkedsfondet og der tillegges hovedstolen. Beløpet vil bli forrentet etter samme prinsipp som for øvrige midler som Finansmarkedsfondets hovedstol består av. Bevilgningen foreslås ført under kap. 1600 Finansdepartementet, (ny) post 95 Finansmarkedsfondet.

Post 01 Driftsutgifter

Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen for 2004 at personskadeavgiften skal innlemmes i årsavgiftene (årsavgift og vektårsavgift) og kreves inn av toll- og avgiftsetaten, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004). Dette medfører både engangsutgifter og varige driftsutgifter for toll- og avgiftsetaten. For 2004 vil disse utgiftene utgjøre 5,3 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med 3,3 mill. kroner for å dekke deler av disse merutgiftene. De øvrige merutgiftene dekkes innenfor gjeldende ramme.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det er med virkning fra 2005 besluttet å avvikle BRAVO (Bank Rapport Valuta Oppgave), som er et rapporteringssystem for valutaoverføringer til og fra utlandet, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Finansdepartementet. Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har igangsatt et arbeid med å etablere andre rapporteringsrutiner som skal ivareta valutastatistikken og utenriksregnskapet. Toll- og avgiftsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et nytt register for kontrollformål. Det nye systemet skal være i drift fra 2005.

Det er satt av 8 mill. kroner til etableringen av registeret i 2004, og arbeidet har nå kommet så langt at leverandør for utvikling og drift er valgt. Nye anslag viser imidlertid at utvikling av registeret vil koste 6 mill. kroner mer enn tidligere antatt. Dette skyldes at tilbudene fra leverandørene generelt var høyere enn antatt, og at det etter høringsrunden foreslås at også Rikstrygdeverket gis elektronisk tilgang til registeret. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 6,0 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 01

Omdisponering

Det foreslås å redusere bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med 22,1 mill. kroner som følge av omdisponering til post 22 Større IT-prosjekter. Omdisponeringen knytter seg til refusjoner fra andre offentlige samarbeidspartnere i forbindelse med AltInn-prosjektet. Utgiftene til dette prosjektet er ført på post 22 Større IT-prosjekter, jf. omtale under post 22.

Skattelister på Internett

Det er vedtatt endringer i regelverk om offentliggjøring av skattelister, jf. Innst. O. nr. 60 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 34 (2003-2004). Skattelistene skal publiseres på skatteetatens hjemmeside. Listene vil være tilgjengelig i tre uker, og det vil være mulig å foreta enkeltsøk på skattytere som søker kjenner navn og adresse til. Utviklingskostnadene for en slik løsning er anslått til 2,2 mill. kroner. I tillegg kommer årlige drifts- og utviklingskostnader på 0,8 mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 01 med 3,0 mill. kroner.

Endringer i lov om ekteskap

Det er vedtatt å overføre prøvingen av ekteskapsvilkårene fra Den norske kirke og notarius publicus til folkeregistrene, jf. Innst. O. nr. 17 (2003-2004) og Ot.prp. nr. 103 (2002-2003). Endringen trer i kraft fra 1.10.2004. Endringen vil medføre behov for 10 nye årsverk ved folkeregistrene, og bevilgningsbehovet i denne forbindelse er anslått til 4,5 mill. kroner (helårsvirkning).

For 2004 foreslås det å øke bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med 1,119 mill. kroner, hvorav 394 000 kroner overføres fra kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post 01 Driftsutgifter, og 725 000 kroner overføres fra kap. 340 Kirkelig administrasjon, post 01 Driftsutgifter.

Statlig overtakelse av kontroll og revisjon av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen

I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. O. nr. 19 (2003-2004) sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 70 (2002-2003) om å konkurranseutsette kommunal revisjon med virkning fra 1.7.2004. Det ble gjort unntak for kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen, som ble vedtatt overført til staten. Vedtaket innebærer utvidede kontrolloppgaver for skatteetaten og utvidede revisjonsoppgaver for Riksrevisjonen. Nedenfor beskrives økonomiske og organisatoriske konsekvenser for skatteetaten.

Saken ble omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Finansdepartementet. Det ble der anslått at ca. 10 pst. av kommunerevisjonenes ressursbruk, det vil si 36 mill. kroner pr. år, går med til de oppgavene som skal overføres til staten. Ved behandlingen av proposisjonen vedtok Stortinget, basert på forannevnte foreløpige beregninger, å redusere kommunenes rammetilskudd for 2004 med 18 mill. kroner, som ble omdisponert til kapittel 1618 Skatteetaten (halvårsvirkning, jf. ikrafttredelse 1.7.2004).

På bakgrunn av ny gjennomgang har Skattedirektoratet anslått kommunenes kostnader forbundet med kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen til 29 mill. kroner på årsbasis, det vil si 14,5 mill. kroner på halvårsbasis.

Sluttføring av skatteregnskapet pr. 30.6.2004 vil kreve revisjonsarbeid etter denne dato. Kompensasjonen for dette arbeidet anslås til verdien av halvannen måneds arbeid lik 3,5 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen under kapittel 1618, post 01 Driftsutgifter reduseres med 7,0 mill. kroner, og at dette beløpet tilbakeføres til kommunene, jf. omtale under kap. 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60.

En arbeidsgruppe med representanter fra skatteetaten og kommunerevisorene har utredet hvordan overtakelse og ivaretakelse av all kontroll med den kommunale skatteoppkreverfunksjonen kan håndteres på en betryggende måte.Skatteoppkreverfunksjonen består av innkreving av skatt mv., arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskapet. Basert på gruppens utredning har Skattedirektoratet fremmet forslag til hvordan de nye oppgavene best kan innpasses i skatteetaten.

Oppfølging og kontroll med skatteoppkrevers innfordring og arbeidsgiverkontroll gjennomføres allerede i dag av samtlige skattefogdkontorer . Skattedirektoratet finner det derfor hensiktsmessig å utnytte og utdype dette samarbeidet ved en overtakelse av kommunerevisjonens oppgaver på disse områdene.

Finansdepartementet har sluttet seg til at styrking av kontrollen med skatteoppkrevernes innkreving og arbeidsgiverkontroll blir tillagt alle 18 skattefogdkontorer.Skatteetaten skal videre ta over all kontroll og oppfølging av de lokale skatteregnskapene. Den eksterne kontrollen og bekreftelsesfunksjonen er tillagt Riksrevisjonen.

Skatteetaten har begrenset erfaring og kompetanse på å kontrollere regnskaper i den utstrekning det her er tale om. Skatteetatens kontroll med skatteregnskapet må derfor styrkes når det gjelder personale, kompetanse og metodikk.

Finansdepartementet har i samsvar med Skattedirektoratets tilrådning, besluttet at kontrollen med skatteregnskapet ivaretas best ved å styrke et fåtall skattefogdkontorer. Formålet er å bygge opp store nok fagmiljøer med nødvendig spisskompetanse for å sikre en betryggende kvalitet på et nytt og viktig kontrollområde. Slik styrking vil bli lagt til skattefogdkontorene i henholdsvis Troms (Tromsø), Sør-Trøndelag (Trondheim), Hordaland (Bergen), Telemark (Skien) og Oslo/Akershus (Oslo). Det er i denne sammenheng blant annet lagt vekt på kostnadseffektivitet, geografisk spredning og balanse med hensyn til antall skatteoppkrevere/kommuner og størrelse på skatteinngangen.

Samlet mindrebehov

I tillegg til forslagene ovenfor foreslås en budsjettreduksjon på 4,0 mill. kroner. Samlet foreslås bevilgningen under post 01 Driftsutgifter redusert med 28,981 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning

Posten omfatter blant annet skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av skatter og avgifter. Det er for 2004 avsatt 63 mill. kroner under denne posten. Regnskap for 2003 viser imidlertid et forbruk på ca. 77 mill. kroner, og det ventes at budsjettbehovet for 2004 vil være minst på nivå med regnskapet for 2003. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 21 Spesielle driftsutgifter med 14 mill. kroner.

Post 22 Større IT-prosjekter

Det foreslås å øke bevilgningen under post 22 Større IT-prosjekter med 17,1 mill. kroner, blant annet som følge av omdisponering fra post 01 Driftsutgifter, jf. omtale under post 01 Driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter

For å finne rom til nødvendige utgiftsøkninger i statsbudsjettet, foreslås det å redusere bevilgningen under post 01 Driftsutgifter med 3,0 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 01

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring, post 01 Driftsutgifter med 3,0 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1600, post 01 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1600.

På grunn av færre lønnskunder enn tidligere lagt til grunn, foreslås bevilgningen under post 01 Driftsutgifter redusert med 0,8 mill kroner.

Samlet foreslås bevilgningen under post 01 Driftsutgifter økt med 2,2 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Regnskapet for 2003 under posten viser et merforbruk på 46,703 mill. kroner i forhold til vedtatt bevilgning. Merforbruket skyldes at en utbetaling som skulle ha vært belastet budsjettet for 2004, ved en feil ble belastet regnskapet for 2003. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner med 46,703 mill. kroner.

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble utgiftene under posten ved en feil anslått til 42 736 mill. kroner for 2004. Det korrekte anslaget skal være 47 286 mill. kroner, jf. Finansdepartementets brev av 27.1.2004 til Stortinget. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, med 4 550 mill. kroner.

Post 02 (Ny) Diverse refusjoner

Det foreslås opprettet en ny post 02 Diverse refusjoner, til inntektsføring av refusjoner fra andre offentlige virksomheter som Finansdepartementet samarbeider med. Det foreslås en bevilgning under posten på 1,0 mill. kroner. Det foreslås også en merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 04 Gebyr for registrering av småbåter

I påvente av en framtidig konkurranseutsetting er driften av småbåtregisteret foreløpig beholdt i toll- og avgiftsetaten. Regjeringen opplyste i St.prp. nr. 1 (2003-2004) at den har som mål å gjennomføre en omorganisering av småbåtregisteret, slik at driften av registeret fullt ut blir lagt under privat virksomhet så raskt som mulig. For 2004 ble det derfor ikke foreslått bevilgning under kap. 4610, post 04 Gebyr for registrering av småbåter.

Departementet har mottatt henvendelser fra en del organisasjoner og virksomheter som kan være interessert i å drive registeret eller medvirke til å få på plass en ny registerordning. Blant annet for å sikre likebehandling og reell konkurranse mellom interesserte drivere, er det bestemt å kunngjøre en åpen anbudskonkurranse om overtakelse og drift av registeret. Avtale med ny driver antas å være klar 2. halvår 2004.

Departementet forutsetter at framtidig drift av registeret skal skje uten statstilskudd. I forbindelse med overføring av registeropplysninger til ny driver, må samtlige registrerte kontaktes for samtykke til fortsatt registrering, jf. personopplysningsloven. Samtykkeinnhentingen vil kunne utgjøre en betydelig andel av igangsettingskostnadene for ny driver. Departementet vil derfor ikke utelukke at det kan bli nødvendig med et engangstilskudd for å få til en akseptabel løsning. Dette vil først kunne bli avklart under behandlingen av de tilbud som mottas. Endelig opplegg for overføring av småbåtregisteret, herunder bevilgningsforslag hvis nødvendig, vil bli lagt fram for Stortinget.

Ut fra ovennevnte har toll- og avgiftsetaten også i 2004 gebyrinntekter fra småbåtregisteret. I 2003 var gebyrinntektene om lag 6,9 mill. kroner. Inntektsanslaget for 2004 er noe usikkert. For 2004 foreslås bevilget 6,0 mill. kroner under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 04 Gebyr for registrering av småbåter.

Post 01 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen)

Posten omfatter gebyrinntekter ved utleggsforretninger som utføres av de ordinære namsmenn for skattefogdkontorene. På bakgrunn av regnskapstall for 2003 foreslås det å øke bevilgningen under post 01 Utleggs- og tinglysingsgebyr med 2,424 mill. kroner til 19,0 mill. kroner.

Post 05 Gebyr for utleggsforretninger

Posten omfatter gebyrinntekter ved utleggsforretninger som skattefogdkontorene selv utfører. På bakgrunn av regnskapstall for 2003 foreslås det å øke bevilgningen under post 05 Gebyr for utleggsforretninger med 2,077 mill. kroner til 8,5 mill. kroner.

Post 01 Salgsinntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til salg av publikasjoner. Det foreslås å redusere bevilgningen under post 01 Salgsinntekter med 1,0 mill. kroner fordi en stadig større del av statistikkpublikasjonene til Statistisk sentralbyrå er gratis tilgjengelig på Internett.

Post 01 Økonomitjenester

Posten omfatter betaling fra kunder til dekning av direkte utgifter ved lønnskjøringer for disse. På grunn av færre lønnskunder enn tidligere lagt til grunn, foreslås bevilgningen under post 01 Økonomitjenester redusert med 0,8 mill kroner til 12,6 mill kroner.

Post 30 Avskrivninger

Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Foreslått revisjon av Statsbyggs og Statens kartverks driftsbudsjetter påvirker post 30 med netto 9,232 mill. kroner, jf. sammenheng med kap. 2445, post 24, underpost 3 Avskrivninger og kap. 2465, post 24, underpost 3 Avskrivninger. Posten foreslås derfor økt med 9,232 mill. kroner.

Post 72 Fellesskatt

Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 68 (2003-2004) om at nettoinntekter fra produksjon av biobrensel skal kunne inngå ved beregning av jordbruksfradraget. Bokført virkning av forslaget er beregnet til 15 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5501 foreslås på den bakgrunn redusert med 15 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 til høsten.

Post 70 Avgift

Det vises til omtale i omtale i Ot.prp. nr. 68 (2003-2004) om at fradragsretten for merverdiavgift for varebiler klasse 1 fjernes. Bokført virkning er beregnet til 35 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5521 foreslås på den bakgrunn økt med 35 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 til høsten.

Post 71 Produktavgift på brennvin, vin m.m.

Post 72 Produktavgift på øl

Det vises til omtale i kapittel 2.3 om grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Bokført virkning på kap. 5526 er beregnet til 84 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5526 foreslås på den bakgrunn økt med 84 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 til høsten.

Post 70 Forbruksavgift

Det vises til omtale i kapittel 2.2 om el-avgiften og ESA. Bokført virkning er beregnet til 467,5 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5541 foreslås på den bakgrunn økning med 467,5 mill. kroner, hvorav 367,5 mill. kroner benyttes til kompensasjon til offentlig sektor. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 til høsten.

Post 70 Avgift på sluttbehandling av avfall

Det vises til omtale i kapittel 2.4 om utslippsavgift på forbrenning av avfall. Bokført proveny på kap. 5546 reduseres med 35 mill. kroner i forhold til saldert budsjett som følge av den vedtatte omleggingen til utslippsavgift. Bevilgningen på kap. 5546 foreslås på den bakgrunn redusert med 35 mill. kroner. Øvrige anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 til høsten.

Post 70 Avgift

Det vises til omtale i kapittel 2.3 om grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Bokført virkning er beregnet til 9 mill. kroner på kap. 5556. Bevilgningen på kap. 5556 foreslås på den bakgrunn økt med 9 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 til høsten.

Post 70 Grunnavgift på engangsemballasje

Det vises til omtale i kapittel 2.3 om grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Bokført virkning på kap. 5559 er beregnet til 218 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5559 foreslås på den bakgrunn redusert med 218 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke inkludert i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2004 til høsten.

Post 70 Inntekter fra telesektoren

Ved auksjon høsten 2001 ble det tildelt nye konsesjoner for bruk av ledige frekvenser i 900 og 1800 MHz båndene. Ny konsesjon i 900 MHz båndene ble blant annet tildelt selskapet BaneTele AS i november 2001. BaneTele søkte i januar 2003 Samferdselsdepartementet om å få levere tilbake tjenestekonsesjonen for GSM 900 og tilhørende frekvenstillatelser med umiddelbar virkning. Det ble opplyst at bakgrunnen var den gjennomførte overføring av BaneTeles GSM-R frekvenser til Jernbaneverket. BaneTele aksepterte ikke de vilkår Samferdselsdepartementet stilte om betaling av 2,3 mill. kroner (tilsvarende halv frekvensavgift for 2003). Det vises i denne forbindelse til at det i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, punkt 4.20 Avgifter i telesektoren (kap. 5583, post 70), side 100, ble varslet at det var knyttet usikkerhet til provenyanslaget på 107 mill. kroner som følge av at BaneTele var i dialog med Samferdselsdepartementet om å få levere tilbake selskapets GSM-konsesjon.

Etter forhandlinger med BaneTele er Samferdselsdepartementet innstilt på å godta at BaneTele overdrar konsesjonen til en ny interessent, noe som innebærer at det ved overdragelsen innbetales 2,3 mill. kroner til staten. Dette tilsvarer beløpet Samferdselsdepartementet har krevd innbetalt fra BaneTele. I tillegg forplikter den nye konsesjonæren, Harald A. Møller AS, seg til å innbetale full frekvensavgift for 2004 i samsvar med konsesjonens bestemmelser. Frekvensavgiften bestemmes av tildelt frekvensmengde. Årlig frekvensavgift utgjør 4,6 mill. kroner.

Som det framgår innebærer ikke overdragelse av BaneTeles GSM 900 konsesjon full betaling av frekvensavgifter for 2003. Etter en helhetsvurdering hvor det vektlegges at konsesjonens forpliktelser ivaretas fra og med 2004, tilrås det at resterende frekvensavgift for 2003 ikke innkreves.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Norges Bank er gitt en rolle som tilrettelegger og markedspleier i gjennomføringen av statsgjeldsforvaltningen, noe som blant annet innebærer kjøp og salg av statspapirer. Norges Bank har derfor en beholdning av statspapirer for markedspleieformål. Disse papirene har banken kjøpt direkte fra staten.

Sentralbanklovens § 18 er nå endret slik at Norges Bank ikke lenger vil kunne kjøpe statspapirer direkte fra staten, jf. Ot.prp. nr. 81 (2002-2003) og Innst. O. nr. 101 (2002-2003). Lovendringen trer i kraft 1.1.2005, og innebærer at dagens praksis med direktekjøp ikke kan videreføres. Skal Norges Bank fortsatt kunne ha rollen som markedspleier, må banken enten kjøpe papirene i markedet eller den må gis fullmakt til å handle med statens egne beholdninger.

I samråd med Norges Bank har departementet kommet til at den mest hensiktsmessige løsningen er at banken gis fullmakt til å handle med statens egenbeholdning. Staten vil derfor i løpet av 2004 overta den porteføljen med statspapirer Norges Bank i dag har for markedspleieformål. Porteføljen har en størrelse på i overkant av 20 mrd. kroner, og vil bli overdratt til markedspris på transaksjonstidspunktet. Egenbeholdningen vil bli bruttoført i kapitalregnskapet som en egen post på fordringssiden.

Staten vil motta renteinntekter på denne egenbeholdningen. Det foreslås at disse renteinntektene føres på kap. 5605, post 82. Som en teknisk forutsetning legges det til grunn at staten vil overta porteføljen 1.9.2004. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen under post 82 økes med 29,9 mill. kroner til 30,0 mill. kroner.

Post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Økningen i statens beholdning av verdipapirer som følger av overføringen av markedspleieporteføljen fra Norges Bank, jf. kap. 5605, post 82, vil motsvares av en tilsvarende reduksjon i statens kontantbeholdning. Dersom overføringen skjer 1.9.2004, anslås dette å gi en reduksjon i renteinntektene under post 86 på om lag 130 mill. kroner for 2004.

Avviket mellom reduksjonen under post 86 og økningen under kap. 5605, post 82, skyldes i hovedsak ulik periodisering av rentebetalingene, og dermed avvik mellom påløpt og bokført verdi. Over tid, og hensyn tatt til overføringer av Norges Banks overskudd til statskassen, vil omleggingen virke nøytralt på statens inntekter.

Det forelås at bevilgningen under kap. 5605, post 86 reduseres med 130 mill. kroner til 2 400 mill. kroner.

Post 01 Ymse utgifter

Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309 Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett 6 354,8 mill. kroner.

Stortinget ga i forbindelse med salderingen av 2004-budsjettet Regjeringen en fullmakt til å redusere departementenes driftsutgifter med 75 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon av bevilgningen på kap. 2309. Denne innsparingen er nå fordelt på departementene, jf. omtale i avsnitt 1.4. Midlene er på denne bakgrunn tilbakeført til kap. 2309 som dermed er økt med 75 mill. kroner til 6 429,8 mill. kroner.

I Revidert nasjonalbudsjett 2004 er anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2003 til 2004 nedjustert med ¼ prosentpoeng, fra 4 pst. i Nasjonalbudsjettet 2004 til 3¾ pst. Det må på denne bakgrunn påregnes lavere utgifter til lønn og trygdeytelser mv. enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet i fjor høst. En reduksjon av lønnsveksten med ¼ prosentpoeng reduserer statens utgifter i forbindelse med stats- og trygdeoppgjørene med om lag ½ mrd. kroner.

På grunn av fritaket for el-avgift fra 1. januar 2004 ble bevilgningen for offentlig sektor redusert tilsvarende helårsvirkning i 2004, jf. omtale i Gul bok. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslås det innført el-avgift etter en tilnærmet svensk modell, jf. nærmere omtale i kapittel 2 ovenfor. Forslaget innebærer at offentlig sektor igjen må betale el-avgift, noe det legges opp til å kompensere for i de statlige virksomhetenes bevilgninger for 2. halvår. Denne kompensasjonen er beregnet til 157,5 mill. kroner for de statlige virksomhetene samlet sett. Kompensasjonen motsvares fullt ut av tilsvarende økte avgiftsinntekter og er således nøytral i forhold til budsjettbalansen.

Det foreslås at kompensasjonen til statlige virksomheter for el-avgift i 2. halvår budsjetteres ved midlertidig å øke bevilgningen på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter med 157,5 mill. kroner. Regjeringen ber samtidig Stortinget om fullmakt til å foreta den endelige fordelingen på kapittel og post, jf. forslag til romertallsvedtak. Det legges videre opp til at Stortinget orienteres om fordelingen på kapittel og post i forbindelse med Nysaldering av statsbudsjettet høsten 2004.

I forhold til bevilgningen i saldert budsjett settes bevilgningen på kap. 2309 ned med knapt 845 mill. kroner. Inkludert tilbakeføring av 75 mill. kroner knyttet til innsparingsfullmakten, foreslås bevilgningen redusert med 919,574 mill. kroner.

Post 47 Salg av eiendom

For å finne rom til nødvendige utgiftsøkninger i statsbudsjettet foreslås det å forsere salg av eiendom i forsvarssektoren i 2004. Inntektsbevilgningen under kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg av eiendom foreslås derfor økt med 115 mill. kroner, fra 130 mill. kroner til 245 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Sikkerhets- og arbeidsmiljødelen er fra 1. januar 2004 skilt ut fra Oljedirektoratet i et eget Petroleumstilsyn (Ptil) underlagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Ressursdelen av det tidligere Oljedirektoratet (OD) er fremdeles underlagt Olje- og energidepartementet.

De to virksomhetene er samlokalisert i de lokalene hvor det tidligere OD holdt til. For å bidra til rolleklarhet og for å gjøre bygget hensiktsmessig for to etater, har det vært nødvendig å foreta enkelte bygningsmessige tilpasninger/endringer og gjøre om administrasjons-, informasjons-, og IKT-systemer. Merkostnadene som følge av ovennevnte dekkes i hovedsak innenfor etatenes driftbudsjetter for 2003 og 2004. Det er imidlertid behov for å styrke det nye ODs driftsbudsjett for 2004 med 1 mill. kroner knyttet til ovennevnte arbeider.

Siden etatene er samlokalisert er det lagt opp til en modell som utnytter stordriftsfordeler ved å ha enkelte fellestjenester. Fellestjenestene er lagt opp slik at den ene etaten drifter tjenesten både for egen virksomhet og den andre etaten. Den etaten som ikke har tjenesten, har krav på et tjenestetilbud ifølge en etablert samarbeidsavtale. Det totale budsjettet knyttet til slike fellestjenester er plassert hos den etat hvor oppgaven(e) har sin organisasjonsmessige tilhørighet og hvor driftsansvaret er plassert.

De totale utgifter for fellestjenester som OD har driftsansvar for budsjetteres i dag under kap. 1810, i tillegg til at Petroleumstilsynets andel av fellesutgiftene budsjetteres under Petroleumstilsynets budsjett. OD utsteder et refusjonskrav til Petroleumstilsynet for deres del av utgiftene. Inntektene føres under kap. 4810, post 10 Refusjoner. Denne løsningen for budsjettering og regnskapsføring av fellesutgiftene innebærer at den samlede utgifts- og inntektssiden i statsbudsjettet og statsregnskapet blir høyere enn reelt.

For å unngå dobbeltføring og for å effektivisere det interne arbeidet i OD og Petroleumstilsynet, foreslås det å legge om rutinene slik at OD og Petroleumstilsynet benytter belastningsfullmakt når det gjelder utgifter forbundet med fellestjenester på hverandres respektive budsjettposter. En slik omlegging innebærer at ODs utgifts- og inntektsbudsjett (kap. 1810, post 01 og kap. 4810, post 10) reduseres med 11 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 1810, post 01 med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Som følge av delingen i to direktorater ble det foretatt en splitt av budsjettet for 2004 mellom Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Ved gjennomgang pr. 31.12.2003 viser det seg at 1 mill. kroner av utgiftene som ble lagt til Petroleumstilsynet knytter seg til inntekter under Oljedirektoratet. Det foreslås derfor at utgiftene under post 21 økes med 1 mill. kroner. Motsvarende endring er foreslått under kap. 1572, post 21.

Post 50 Overføring til Energifondet

Energifondet finansieres dels over statsbudsjettet og dels gjennom et påslag på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet. Regjeringen ønsker en forsterket og mer robust satsing på energiomlegging og foreslår på denne bakgrunn å øke påslaget på nettariffen fra 0,8 til 1 øre/kWh fra 1. juli 2004. Dette vil øke Energifondets inntekter med om lag 130 mill. kroner på årsbasis og om lag 35 mill. kroner i 2004.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslår Regjeringen å sette ned bevilgningen over statsbudsjettet for 2004 med 35 mill. kroner, fra 95 til 60 mill. kroner. Samlet sett vil dermed fondets inntekter i 2004 opprettholdes på om lag 565 mill. kroner, inklusive renter.

Post 74 Naturgass, kan overføres

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslår Regjeringen å sette ned bevilgningen med 15 mill. kroner, fra 19 mill. kroner til 4 mill. kroner. Gjenværende del av bevilgningen for 2004 er avsatt til etablering av et kompetansesenter for sluttbrukerteknologi på Haugalandet. Det er overført 36,8 mill. kroner under denne posten fra 2003 til 2004. Enova SF, som forvalter denne ordningen, regner med å disponere hele denne rammen i løpet av 1. halvår på grunnlag av tidligere søknadsutlysninger.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Utgifter i forbindelse med planlegging og forberedelse knyttet til etableringen av forvaltningsorganet budsjetteres til 1 mill. kroner for 2. halvår. Regjeringen vil komme tilbake når det gjelder utgifter til etableringen og drift i budsjettet for 2005.

Regjeringen legger til grunn at det nye forvaltningsorganet vil kunne løse oppgavene med et fåtall tilsatte. Virksomheten vil i hovedsak ha bruk for personell med særskilte kvalifikasjoner og med relevant erfaring innenfor fagområdet. De som tilsettes forutsettes å styre og stille krav til de operative samarbeidspartnerne. Virksomheten vil ha forvaltningsoppgaver knyttet til å gi støtte til prosjekter. Organet vil være en faglig selvstendig virksomhet som også skal fungere som rådgiver overfor departementet innenfor fagområdet miljøvennlig gassteknologi.

Fra og med 2005 vil driftsutgiftene dekke eget personell og innleie av eksterne/konsulenttjenester. Videre må det leies kontorlokaler og anskaffes nødvendig infrastruktur for den nye virksomheten.

Regjeringen vil komme tilbake til hvilke særskilte fullmakter forvaltningsorganet vil ha behov for i budsjettet for 2005.

Post 95 Fondskapital

Det foreslås opprettet et fond på 2 mrd. kroner fra 1. juli 2004. Fondets midler vil bli plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på langsiktige statsobligasjoner. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet. Avkastningen fra fondet skal benyttes til å støtte utprøving av teknologier for miljøvennlig gassteknologi, herunder teknologier for gasskraft med CO₂håndtering.

Det er viktig at fondet innrettes slik at de ressursene som på denne måten stilles til rådighet, ikke svekker Regjeringens og Stortingets oversikt over statens utgifter og inntekter. For å ivareta dette hensynet vil avkastningen fra fondskapitalen årlig føres inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post) og tilsvarende bevilges på statsbudsjettets utgiftsside, hovedsakelig som overføring til forvaltningsorganet (50-post). I tillegg vil avkastningen og overføringen fra fondet bli registrert i fondets særregnskap. Den årlige avkastningen fra fondet disponeres i etterfølgende budsjettår og vil dermed bli budsjettert fra og med statsbudsjettet for 2005.

Fondets avkastning motsvares av tilsvarende økte renteutgifter på statens gjeld, slik at budsjettbalansen hvert år isolert sett svekkes tilsvarende bevilgningen på statsbudsjettets utgiftsside.

Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

Oppdatert informasjon viser at det er et mindrebehov i forhold til disponible midler under denne posten i 2004. Posten foreslås derfor redusert dermed med 1 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Fram til 27. juli 2003 var statens andel av kostnadene knyttet til disponering av innretninger på kontinentalsokkelen regulert av fjerningstilskuddsloven, ble opphevet 27. juli 2003. Forventede utbetalinger i 2004 knyttet til fjerningsutgifter påløpt før fjerningstilskuddsloven ble opphevet beregnes nå til om lag 170 mill. kroner, en økning på 110 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Tidspunktet fra fjerningsutgifter påløper og til selskapene fremmer sine krav varierer. Noen selskaper fremmer sine krav kvartalsvis det året de påløper, andre selskaper fremmer sine krav på et senere tidspunkt. Det er også usikkerhet i forbindelse med størrelsen på faktisk fjerningsutgift. Alt dette gjør at anslaget for utbetalt fjerningstilskudd er usikkert. Bevilgningen foreslås økt med 110 mill. kroner.

Post 03 Refusjoner av tilsynsutgifter

Som følge av delingen i to direktorater ble det foretatt en splitt av budsjettet for 2004 mellom Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Ved gjennomgang pr. 31.12.2003 viser det seg at bistandsinntekter på 1,5 mill. kroner feilaktig ble lagt til OD. Det foreslås derfor at inntektene under denne posten reduseres med 1,5 mill. kroner. Motsvarende endring foreslås under kap. 4572, post 03.

Post 06 Ymse inntekter

Som følge av delingen i to direktorater ble det foretatt en splitt av budsjettet for 2004 mellom Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. Ved gjennomgang pr. 31.12.2003 viser det seg at 1,2 mill. kroner i inntekter knyttet til kantinedrift feilaktig ble lagt til OD. Petroleumstilsynet har ansvaret for kantinedriften, noe som innebærer at inntektene fra salg i kantinen budsjetteres under Petroleumstilsynet. Det foreslås derfor at inntektene under denne posten reduseres med 1,2 mill. kroner. Motsvarende endring foreslås under kap. 4572, post 06.

Post 10 Refusjoner

Etter delingen av Oljedirektoratet er de to nye etatene samlokalisert og det er lagt opp til en modell som utnytter stordriftsfordeler ved å ha enkelte fellestjenester.

Det foreslås å legge om rutinene slik at OD og Petroleumstilsynet benytter belastningsfullmakt når det gjelder utgifter forbundet med fellestjenester på hverandres respektive budsjettposter, jf. omtale under kap. 1810, post 01. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere post 10 Refusjoner, med 11 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004.

Post 80 Utbytte, Statnett SF

Det er i saldert budsjett 2004 budsjettert med 450 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF til utbetaling i 2004 for regnskapsåret 2003.

Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2003 ble 576 mill. kroner. For regnskapsåret 2003 settes utbyttet til 90 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2003-2004). På denne bakgrunn økes utbyttet fra Statnett SF for regnskapsåret 2003 med 68 mill. kroner, fra 450 mill. kroner til 518 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med tilsvarende beløp. Endelig vedtak om utbytte fattes i Statnett SFs foretaksmøte i juni 2004.

Post 80 Utbytte

Den norske stat eier 1 770 168 598 aksjer i Statoil ASA. Det er i saldert budsjett 2004 budsjettert med 5 133 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i 2004 for regnskapsåret 2003. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av ordinær generalforsamling 2004 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2003.

Konsernets årsoverskudd for 2003 korrigert for engangseffekter ble 15 854 mill. kroner. I prospektet for børsnoteringen av Statoil står det at styret har til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden 45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henhold til den amerikanske regnskapsstandarden USGAAP. I et enkelt år kan hensynet til å bevare selskapets finansielle handlefrihet medføre at utbyttet utgjør en høyere eller lavere andel av årsoverskuddet enn 45 pst. og 50 pst. Et eventuelt avvik vil være basert på en vurdering av olje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapets kontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner. På denne bakgrunn foreslo styret i Statoil et utbytte på kr 2,95 pr. aksje for regnskapsåret 2003, mot kr 2,90 pr. aksje for regnskapsåret 2002. Dette utgjør om lag 38,6 pst. av årsoverskuddet før korrigering for éngangseffekter og 40,3 pst. av årsoverskuddet korrigert for éngangseffekter. Vedtak om utbytte ble fattet på selskapets generalforsamling 5. mai 2004. Utbyttet fra statens aksjer i Statoil beløper seg dermed til om lag 5 222 mill. kroner, som er 89 mill. kroner høyere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås økt tilsvarende.

Gjennomgang av inntektsreguleringen av nettvirksomheten med fokus på stabiliteten i nettleien

C Utviklingen i inntektsrammen og nettleien

Nettleien lå relativt stabilt i første periode med inntektsrammeregulering (1997-2001). I den inneværende perioden (2002-06) har nettleien frem til i dag hatt en jevn stigning. Figur 3.17.1 viser utviklingen i den gjennomsnittlige nettleien fra 1997 til 2004 for noen forbrukergrupper tilknyttet distribusjonsnettet.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat

Inntektsrammens og mindreinntektens innvirkning på nettleien

Når det gjelder utviklingen i den gjennomsnittlige nettleien er selskapenes prognose for forventet inntektsramme eller tillatt inntekt sentral. Dersom prognosene, og dermed inntekten fra nettleien, avviker fra den faktiske tillatte inntekten på kort sikt, medfører det at det dannes en mer- eller mindreinntektsaldo. Utviklingen i inntektsrammene, samt akkumulering og innhenting av mindreinntekt kan si noe om årsakene til endringer i nettleien.

Figur 3.4 viser utviklingen i selskapenes faktiske inntekt fra nettleie i årene 1997 til 2002 og den samlede inntektsrammen (tillatt inntekt) i årene 1997 til 2003. For 2004 er NVEs prognoser for inntektsrammen lagt til grunn.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat

I reguleringsperioden fra 1997 til 2001 har de totale inntektsrammene og dermed nettkundenes totale kostnad til nettleie vært forholdsvis stabile. Den risikofrie renten som lå til grunn for inntektsrammen var fast i hele perioden. Nettselskapet dekker kostnadene ved det fysiske tapet som skjer ved overføring av kraft. Kraftprisen som beregner verdien av dette nettapet lå i begynnelsen av perioden mellom 10 og 13,5 øre/kWh, men økte til 18,6 øre/kWh i 2001. Økningen i kraftpris førte isolert sett til at inntektsrammen økte noe for 2001. Forbruket hadde en jevn stigning med rundt én prosent årlig frem til 2000, men gikk noe ned i 2001. Reduksjonen i levert energi førte til at selskaper kunne oppleve en delvis svikt i inntekten i forhold til forventet inntekt.

I tillegg ble det for denne reguleringsperioden foretatt flere oppjusteringer i inntektsrammen av ulike årsaker. I 1999 ble nettselskapene blant annet pålagt å fakturere kundene minimum hvert kvartal. NVE justerte inntektsrammen på grunn av de økte kostnadene som pålegget medførte. Selskapene ble videre gitt et tillegg i inntektsrammen for å sikre seg mot utfall i forbindelse med overgangen til år 2000. For årene 2000 og 2001 ble inntektsrammen oppjustert på grunn av en generell økning i pris- og kostnadsnivået og flere endringer i skatte- og avgiftssystemet, særlig innstrammingen i avskrivningsreglene. Den viktigste justeringen var et etteroppgjør for faktisk økning i levert energi. Vedtak om etterjustering for inntektsrammene for 1997 til 2001 ble gjort i 2003. For enkelte selskap kan etterjusteringen for faktisk økning i levert energi ha hatt avgjørende betydning for deres individuelle akkumulering av mindreinntekt. Flere enkeltvedtak om etterjusteringer er påklaget og er til behandling i Olje- og energidepartementet.

Både de nevnte justeringene av inntektsrammen og variasjoner i kraftpris og forbruk medførte at selskapene sine prognoser kunne avvike fra den endelige tillatte inntekten. NVE har observert at selskapene var relativt forsiktige i sine prognoser, og helt siden 1997 har det vært en netto mindreinntektsaldo totalt. Figur 3.4 viser at faktisk inntekt i aldri har oversteget den tillatte inntekten. Saldoen varierte i årene 1997 til 2000 mellom 200 og 650 mill. kroner. De samme årene hadde selskapene i henhold til budsjettene planlagt å ta inn i underkant av 300 mill. kroner årlig for å tilbakeføre mindreinntekten. Til tross for dette steg mindreinntektsaldoen ikke ubetydelig fra 2000 til 2001. Ved inngangen til den nye reguleringsperioden i 2002 var akkumulert mindreinntektssaldo hele 2 mrd. kroner, dvs. i underkant av 15 pst. av total inntektsramme.

Ved inngangen til ny reguleringsperiode i 2002 økte samlet inntektsramme med rundt 1,8 pst. I 2002 økte selskapene sin budsjetterte tilbakeføring av mindreinntekt til 800 mill. kroner. Innhentingen av mindreinntekt medførte en generell økning i nettleien. En høyere kraftpris og et samtidig synkende forbruk kan ha vanskeliggjort selskapenes muligheter for god prognosering og dermed innhentingen av den akkumulerte mindreinntekt. For nettselskapene som helhet steg den akkumulerte mindreinntekten til 2,6 mrd. kroner ved utgangen av 2002, det vil si om lag 20 pst. av samlet inntektsramme. Mindreinntektssaldoen er relativt ujevnt fordelt, slik at for enkelte selskap kan den utgjøre en betydelig del av inntektsrammen. Figur 3.5 viser utvikling i mindreinntektssaldoen fra 1997 til 2002.

Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat

Som følge av sviktende tilsig høsten 2002, var 2003 et spesielt år når det gjelder forbruk og kraftpris. Fra 2002 til 2003 falt forbruket i alminnelig forsyning med nærmere fire prosent. Gitt at selskapene la til grunn en uendret forbruksutvikling fra 2002 til 2003, ville inntektene fra nettleie vært om lag 3 pst. lavere i 2003 enn 2002. Trolig har mange av nettselskapene lagt til grunn en forventet økning i forbruket, hvilket betyr at de faktiske inntektene fra nettleie kan ha vært enda lavere i forhold til de budsjetterte inntektene. Eksempelvis vil en økning i nettleien på tre prosent utgjøre mindre enn 1 øre/kWh. Dette er lite sammenlignet med økningen i kraftprisen vinteren 2002-03.

Den betydelige økningen i kraftprisen fra 2002 til 2003 har trolig hatt en større betydning for den videre akkumuleringen av mindreinntekt og for økning i nettleien. Økningen i samlet inntektsramme fra 2002 til 2003 på 2,5 pst. kan i stor grad forklares av økning i kraftpris. Rentenedgangen og det samlede effektivitetskravet bidro isolert sett til lavere inntektsrammer og dermed til at økningen ikke ble større. Med kraftprisen i 2002 som grunnlag for verdien på nettapet, ville samlet inntektsramme for 2003 anslagsvis blitt om lag 4 pst. lavere.

Selskapenes regnskapsrapportering til NVE for 2003 er ikke sluttført. Departementet kjenner av den grunn ikke mindreinntektsaldoen ved utgangen av 2003. I september 2004 får NVE oversikt over denne. Det kan av de ovenstående årsaker være grunn til å tro at saldoen har økt i forhold til i 2002. En noe lavere rente og det samlede effektivitetskravet vil bidra til at en eventuell økning er dempet.

Mens endringer i løpende rentenivå i forrige reguleringsperiode ikke påvirket inntektsrammen i perioden, påvirker renteendringer inntektsrammen i inneværende reguleringsperiode. Effekten av rentenedsettelsene i 2003 har imidlertid ikke gitt fullt utslag enda, siden renten som legges til grunn i inntektsrammen baseres på et tre års gjennomsnitt, dvs. at rentenivået i 2001, 2002 og 2003 ligger til grunn for renten som anvendes i 2003. Den risikofrie renten for inntektsrammen i 2003 var på 5,69 pst. Tilsvarende for 2002 var renten 6,48 pst. Denne rentereduksjonen utgjorde isolert sett en om lag 2,5 pst. reduksjon i den samlede inntektsrammen.

Det kan også være andre årsaker til akkumulering av mindreinntekt. Ifølge undersøkelser NVE har foretatt har en rekke nettselskaper selv valgt å ha samlede inntekter lavere enn det reguleringen har tillatt. Det kan blant annet være en bevisst strategi fra selskapets side å holde lav nettleie i området. Videre kan mindreinntekt renteberegnes og NVEs fastsatte risikofrie rente kan benyttes. De siste årene kan den risikofrie renten ha vært gunstig i forhold til markedsrenten på grunn av tidsforskyving. På grunn av lønnsomhet kan enkelte selskaper blant annet ha valgt å beholde en mindreinntektsaldo fremfor å styre saldoen mot null, slik NVEs forskrift legger opp til. Selskapene kan også av andre årsaker valgt å ikke fylle ut inntektsrammen, for eksempel på grunn av et midlertidig lavere investerings- og vedlikeholdsbehov.

Gjennomgangen viser at årsakssammenhengen bak de store akkumulerte mindreinntektene er sammensatt og avhenger av en rekke faktorer. Hovedårsaken til den akkumulerte mindreinntekten ligger mest sannsynlig i at selskapenes prognoser ved fastsettelse av sin nettleie i 2001 og 2002 har slått feil med hensyn til kraftpris på nettap og forbruksutvikling. Tilsvarende er det grunn til å tro kan ha vært tilfelle for 2003. Etterjusteringen for levert energi kan også ha hatt betydning. I tillegg kan en rekke andre mindre faktorer ha spilt inn.

I følge regelverket kan selskapene velge å innhente mindreinntekten gjennom høyere nettleie. Den betydelig akkumulerte mindreinntekten har derfor ført til at flere nettselskap de siste årene har økt nettleien.

Andre årsaker til økning i nettleien

I tillegg til den betydelige akkumuleringen av mindreinntekt og tilbakeføring av denne, er det andre faktorer som kan ha forårsaket økninger i nettleien.

Sentralnettstariffene har blitt endret de siste årene. En viss nordisk harmonisering av tariffen for produksjon har ført til lavere tariffer for produksjon i Norge og tilsvarende økning i tariffene for forbruk. Videre er tariffstrukturen av ulike uttakskunder i sentralnettet og i enkelte regionalnett endret. I tillegg har sentralnettets utstrekning økt. Alt dette har virkninger for regionalnettene og distribusjonsnettene. Normalt utgjør imidlertid kostnader til overliggende nettnivå kun en liten del av nettleien i distribusjonsnettet.

For enkelte nettselskap er det i tillegg helt spesielle årsaker til de kraftige økningene i nettleien. En faktor kan være oppjustering av kapitalverdier ved beregning av inntektsramme. En annen mulig faktor er utjevning av nettleien ved fusjon. Når to nettselskap fusjonerer skal nettleien, eventuelt etter en overgangsperiode, utjevnes og være lik for hele det nye nettområdet. Det betyr at nettleien i det ene området går opp og i det andre området går den ned. Forskjell i struktur i nettleien i tillegg til forskjeller i nivået på nettleien, har ført til at enkelte fusjoner har medført relativt store endringer i nettleien, spesielt for husholdningskunder. Til tross for at fusjoner kan medføre en relativt stor endring for de kundene som i utgangspunktet hadde den laveste nettleien, er dette noe som kun skjer én gang. Sånn sett er ikke dette noe som påvirker stabiliteten på nettleien over tid.

Det kan i tillegg nevnes at fra og med 1. januar 2004 overtok nettselskapene ansvaret for innkreving av forbruksavgiften. Tidligere har strømleverandøren foretatt denne innkrevingen via sin fakturering. For 2004 er denne på 11,99 øre/kWh inkludert merverdiavgift. Dette har ikke ført til økte totale kostnader til strøm for kunden, men isolert sett har nettleien inkludert avgifter økt. Samtidig ble påslaget til energifondet økt fra 0,3 til 0,8 øre/kWh, noe som også har ført til økt nettleie.