2 Europaparlaments- og rådsforordning av 19. Juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95 nr. 1,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1
,
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2
,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3
, og
ut fra følgende betraktninger:
Det europeiske råd i Lisboa 23. og 24. mars 2000 understreket behovet for å framskynde fullføringen av det indre marked for finansielle tjenester, fastsatte 2005 som frist for gjennomføringen av Kommisjonens handlingsplan for finansielle tjenester og framholdt at det bør iverksettes tiltak for å gjøre det lettere å sammenligne regnskaper som utarbeides av selskaper med offentlig omsatte verdipapirer.
Med henblikk på å bedre det indre markeds virkemåte bør selskaper med offentlig omsatte verdipapirer forpliktes til å anvende felles internasjonale regnskapsstandarder av høy kvalitet når de utarbeider sine konsoliderte regnskaper. Det er dessuten viktig at de standarder for finansiell rapportering som anvendes av selskaper i Fellesskapet som deltar på finansmarkeder, er godkjent på internasjonalt plan og virkelig er felles for hele verden. Dette forutsetter en stadig større samordning av de regnskapsstandarder som for tiden brukes på internasjonalt plan, der det endelige målet er å opprette felles regnskapsstandarder for hele verden.
Rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om årsregnskapene for visse selskapsformer 4
, rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper 5
, rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper 6
og rådsdirektiv 91/674/EØF av 19. desember 1991 om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper 7
er også rettet mot selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer. Rapporteringskravene i disse direktivene kan ikke sikre den høye graden av innsyn og sammenlignbarhet med hensyn til finansiell rapportering for alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer som er en forutsetning for å kunne opprette et samlet kapitalmarked som fungerer effektivt og smidig. Det er derfor nødvendig å utvide den rettslige rammen som gjelder for selskaper med offentlig omsatte verdipapirer.
Denne forordning har som mål å bidra til en god og kostnadseffektiv virkemåte for kapitalmarkedet. Vern av investorer og opprettholdelse av tilliten til finansmarkedene er også viktig for å fullføre det indre marked på dette området. Forordningen styrker den frie bevegelighet for kapital i det indre marked og bidrar til at selskaper i Fellesskapet kan konkurrere på like vilkår om tilgjengelige finansielle midler i Fellesskapets kapitalmarkeder samt i de internasjonale kapitalmarkedene.
Det er viktig for konkurranseevnen til Fellesskapets kapitalmarkeder at standardene som brukes i Europa ved utarbeidingen av regnskaper, tilnærmes internasjonale regnskapsstandarder som kan brukes over hele verden, for transaksjoner over landegrenser eller for børsintroduksjon over hele verden.
13. juni 2000 offentliggjorde Kommisjonen meldingen «Den europeiske unions strategi for finansiell rapportering: veien framover» der den foreslo at alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer innen 2005 skal utarbeide sine konsoliderte regnskaper i henhold til ett enkelt sett med regnskapsstandarder, nemlig de internasjonale regnskapsstandardene IAS (International Accounting Standards).
De internasjonale regnskapsstandardene IAS utarbeides av International Accounting Standards Committee (IASC), hvis mål er å utarbeide ett enkelt sett med regnskapsstandarder for hele verden. I forbindelse med omorganiseringen av IASC vedtok det nye styret 1. april 2001, som et av sine første vedtak, å endre IASC til IASB (International Accounting Standards Board), og, når det gjelder framtidige internasjonale regnskapsstandarder, å endre IAS til IFRS (International Financial Reporting Standards).Dersom det er mulig og under forutsetning av at det sikrer en høy grad av innsyn og sammenlignbarhet med hensyn til finansiell rapportering i Fellesskapet, bør disse standardene være obligatoriske for alle selskaper i Fellesskapet med offentlig omsatte verdipapirer.
De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 8
og med behørig hensyn til Kommisjonens erklæring i Europaparlamentet 5.februar 2002 om gjennomføringen av lovgivning om finansielle tjenester.
For å kunne vedta at en internasjonal regnskapsstandard skal anvendes i Fellesskapet, må den for det første oppfylle grunnkravene i ovennevnte rådsdirektiver, det vil si at dens anvendelse medfører en sann og rettferdig framstilling av et foretaks økonomiske stilling og resultat, idet dette prinsippet ses i lys av ovennevnte rådsdirektiver uten at det krever nøyaktig samsvar med alle bestemmelsene i de direktivene. For det andre, og i samsvar med Rådets konklusjoner av 17. juli 2000, bør regnskapsstandarden være i den europeiske offentlighetens interesse. Den bør dessuten oppfylle grunnleggende kriterier når det gjelder kvaliteten på de opplysninger som kreves for at regnskapene skal være til nytte for brukerne.
En regnskapsfaglig komité vil bistå Kommisjonen med støtte og sakkunnskap ved vurderingen av internasjonale regnskapsstandarder.
Godkjenningsordningen for internasjonale regnskapsstandarder bør sikre rask behandling av forslag til internasjonale standarder og være et hjelpemiddel for de viktigste berørte partene til å drøfte, overveie og utveksle opplysninger om internasjonale regnskapsstandarder, særlig for nasjonale organer for regnskapsstandardisering, tilsynsmyndigheter innenfor områdene verdipapirer, bankvirksomhet og forsikring samt sentralbanker, herunder Den europeiske sentralbanken, regnskapsbransjen samt de som bruker og utarbeider regnskaper.
I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet er de tiltak som fastsettes i denne forordning, og som forplikter selskaper med offentlig omsatte verdipapirer til å anvende ett enkelt sett med regnskapsstandarder, nødvendige for å nå målet om å bidra til en god og kostnadseffektiv virkemåte for Fellesskapets kapitalmarkeder og derigjennom til fullføringen av det indre marked.
I samsvar med samme prinsipp og med hensyn til årsregnskaper er det nødvendig å la medlemsstatene tillate eller pålegge selskaper med offentlig omsatte verdipapirer å utarbeide regnskaper i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder som vedtas etter framgangsmåten fastsatt i denne forordning. Medlemsstatene kan vedta å utvide denne tillatelsen eller forpliktelsen til også å omfatte andre selskaper med hensyn til deres utarbeiding av konsoliderte regnskaper og/eller årsregnskaper.
For å fremme utveksling av synspunkter og gjøre det mulig for medlemsstatene å samordne sine standpunkter bør Kommisjonen jevnlig underrette den regnskapsfaglige komiteen om igangsatte prosjekter, diskusjonsnotater, rapporter og høringsutkast som er utferdiget av IASB, og om det etterfølgende arbeidet til den regnskapsfaglige komiteen. Det er også viktig at komiteen for regnskapsregulering blir underrettet på et tidlig tidspunkt dersom Kommisjonen akter å foreslå at en internasjonal regnskapsstandard ikke skal vedtas.
I forbindelse med at Kommisjonen overveier og tar stilling til dokumenter og forslag som IASB har utferdiget i forbindelse med utarbeidingen av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS og SIC/IFRIC), bør Kommisjonen ta hensyn til betydningen av å unngå konkurransemessige ulemper for europeiske selskaper som driver virksomhet på verdensmarkedet, samt i størst mulig grad til synspunktene som delegasjonene i komiteen for regnskapsregulering har framsatt. Kommisjonen vil være representert i IASBs organer.
En korrekt og streng håndhevingsordning er avgjørende for å sikre investorenes tillit til finansmarkedene. Medlemsstatene er i samsvar med traktatens artikkel 10 forpliktet til å vedta de tiltak som er nødvendige for å sikre at internasjonale regnskapsstandarder overholdes. Kommisjonen akter å samarbeide med medlemsstatene, særlig gjennom Den europeiske komiteen av verdipapirtilsyn (CESR), for å utarbeide en felles strategi for håndheving av standardene.
Det er dessuten nødvendig å gi medlemsstatene tillatelse til å utsette til 2007 anvendelsen av visse bestemmelser på selskaper hvis verdipapirer omsettes offentlig både i Fellesskapet og på et regulert marked i en tredjestat, og som allerede anvender et annet sett med internasjonalt godkjente standarder som grunnlag for sine konsoliderte regnskaper samt på selskaper som bare har offentlig omsatte obligasjoner. Det er likevel svært viktig at ett enkelt sett med verdensomspennende internasjonale regnskapsstandarder, IAS, innen 2007 får anvendelse på alle selskaper i Fellesskapet hvis verdipapirer blir offentlig omsatt på et regulert marked i Fellesskapet.
For at medlemsstatene og selskapene skal kunne gjennomføre de tilpasninger som er nødvendige for å kunne anvende internasjonale regnskapsstandarder, kan visse bestemmelser ikke anvendes før i 2005. Det bør utarbeides behørige bestemmelser om hvordan selskapene skal anvende IAS første gang etter denne forordnings ikrafttredelse. Bestemmelsene bør utformes på internasjonalt plan for å sikre at løsningene som vedtas, blir internasjonalt anerkjent —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Mål
Målet med denne forordning er å vedta og anvende internasjonale regnskapsstandarder i Fellesskapet for å harmonisere finansielle opplysninger som framlegges av selskapene omhandlet i artikkel 4 med tanke på å sikre en høy grad av innsyn og sammenlignbarhet med hensyn til regnskaper og dermed sikre en god virkemåte for Fellesskapets kapitalmarkeder og det indre marked.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne forordning menes med «internasjonale regnskapsstandarder» IAS-standarder (International Accounting Standards) og IFRS-standarder (International Financial Reporting Standards) og tolkninger av dem (SIC/IFRIC-tolkninger), etterfølgende endringer av standardene og tolkninger av dem, framtidige standarder og tolkninger av dem, som utferdiges eller vedtas av International Accounting Standards Board (IASB).
Artikkel 3
Vedtakelse og anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder
Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 skal Kommisjonen avgjøre hvordan de internasjonale regnskapsstandardene skal få anvendelse i Fellesskapet.
De internasjonale regnskapsstandardene kan bare vedtas dersom
de ikke strider mot prinsippet fastsatt i artikkel 2 nr. 3 i direktiv 78/660/EØF og artikkel 16 nr. 3 i direktiv 83/349/EØF og dersom de er i den europeiske offentlighetens interesse,
de oppfyller kriteriene med hensyn til lettfattelighet, relevans, pålitelighet og sammenlignbarhet for de finansielle opplysninger som er nødvendig for å treffe økonomiske beslutninger og vurdere selskapsledelsens arbeid.
Kommisjonen skal, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 og senest 31. desember 2002 treffe en beslutning om anvendelsen i Fellesskapet av de internasjonale regnskapsstandardene som allerede foreligger ved ikrafttredelsen av denne forordning.
Vedtatte internasjonale regnskapsstandarder skal offentliggjøres i sin helhet på hvert av Fellesskapets offisielle språk som kommisjonsforordninger i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Artikkel 4
Konsoliderte regnskaper for selskaper med offentlig omsatte verdipapirer
For hvert regnskapsår som starter 1. januar 2005 eller senere skal selskaper som er underlagt en medlemsstats lovgivning, utarbeide sine konsoliderte regnskaper i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2, dersom deres verdipapirer på balansedagen er notert på et regulert marked i en medlemsstat i henhold til artikkel 1 nr. 13 i rådsdirektiv 93/22/EØF av 10. mai 1993 om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer 9
.
Artikkel 5
Valgmuligheter med hensyn til årsregnskaper og selskaper hvis verdipapirer ikke omsettes offentlig
Medlemsstatene kan tillate eller kreve at
selskapene omhandlet i artikkel 4 utarbeider sine årsregnskaper,
selskaper som ikke er omhandlet i artikkel 4, utarbeider sine konsoliderte regnskaper og/eller årsregnskaper,
i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2.
Artikkel 6
Framgangsmåte med komité
Kommisjonen skal bistås av en komité for regnskapsregulering, heretter kalt «komiteen».
Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.32Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.
Komiteen fastsetter sin forretningsorden.
Artikkel 7
Rapportering og samordning
Kommisjonen skal jevnlig være i kontakt med komiteen om spørsmål som angår igangsatte IASB-prosjekter og deres status samt ethvert tilknyttet dokument utferdiget av IASB for å samordne standpunkter og fremme drøftinger om vedtakelsen av de standarder som nevnte prosjekter og dokumenter kan gi opphav til.
Kommisjonen skal underrette komiteen på behørig måte og i rett tid dersom Kommisjonen akter å foreslå at en standard ikke skal vedtas.
Artikkel 8
Underretning
Dersom medlemsstater vedtar tiltak i henhold til artikkel 5, skal de umiddelbart underrette Kommisjonen og andre medlemsstater om dette.
Artikkel 9
Overgangsbestemmelser
Som unntak fra artikkel 4 kan medlemsstatene fastsette at kravene i artikkel 4 får anvendelse bare på regnskapsår som starter januar 2007 eller senere for de selskaper
hvis obligasjoner bare kan omsettes på et regulert marked i en medlemsstat i henhold til artikkel 1 nr. 13 i direktiv 93/22/EØF, eller
hvis verdipapirer er børsnotert i en tredjestat og som for det formål har anvendt internasjonalt godkjente regnskapsstandarder fra og med et regnskapsår som startet før denne forordning ble offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Artikkel 10
Opplysninger og gjennomgang
Kommisjonen skal gjennomgå denne forordning og innen framlegge en rapport om dens anvendelse for Europaparlamentet og Rådet innen 1. juli 2007.
Artikkel 11
Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 19. juli 2002.
For Europaparlamentet | For Rådet |
P. COX | T. PEDERSEN |
President | Formann |
Fotnoter
EFT C 154 E av 29.5.2001, s. 285.
EFT C 260 av 17.9.2001, s. 86.
Europaparlamentsuttalelse av 12. mars 2002 (ennå ikke offentliggjort i EFT) og rådsbeslutning av 7. juni 2002.
EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF (EFT L 283 v 27.10.2001, s. 28).
EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF.
EFT L 372 av 31.12.1986, s. 1. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF.
EFT L 374 av 31.12.1991, s. 7.
EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
EFT L 141 av 11.6.1993, s. 27. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/64/EF (EFT L 290 av 17.11.2000, s. 27).