5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Endringene i EØS-avtalen som er omtalt i proposisjonen her, antas ikke i seg selv å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for det offentlige.

Forordningen om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder forutsettes imidlertid fulgt opp med et effektivt system for håndheving av at børsnoterte foretak følger standardene. Komiteen for europeiske verdipapirtilsyn (CESR) har etter anmodning fra Europakommisjonen utarbeidet prinsipper for håndheving av internasjonale regnskapsstandarder, som blant annet forutsetter at ansvaret legges til et offentlig tilsynsorgan. Det kan bli aktuelt å pålegge de børsnoterte foretakene å finansiere en håndhevingsordning. Håndheving av internasjonale regnskapsstandarder må ut fra dette ventes å få økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige og for børsnoterte foretak. Disse vil bli vurdert i forbindelse med det nevnte utvalgsarbeidet.

Gjennomføring av endringen i vedlegg XXII i EØS-avtalen, vil videre medføre administrative konsekvenser for børsnoterte foretak knyttet til omlegging av regnskapssystemene til utarbeidelse av konsernregnskap i samsvar med IAS/IFRS. Konsekvensene begrenses av at gjeldende norske regnskapsregler og regnskapsstandarder i stor grad er i samsvar med IAS/IFRS. IAS/IFRS inneholder imidlertid mer omfattende opplysningskrav enn det minimum som kreves etter norske regler og regnskapsstandarder. Standardene omfatter også enkelte mer administrativt krevende regler for regnskapsmessige verdivurderinger, blant annet om vurdering av visse eiendeler og gjeldsposter til virkelig verdi. Gjennomføringen må derfor antas å medføre økte utgifter til utarbeidelse av konsernregnskaper for flere børsnoterte foretak. For det enkelte foretak vil dette være avhengig av i hvilken grad foretaket allerede oppfyller kravene etter IAS/IFRS.

Endringen i vedlegg XXII til EØS-avtalen kan indirekte få administrative og økonomiske konsekvenser for berørte regnskapspliktige knyttet til om Norge beslutter å utnytte adgangen etter forordningen artikkel 5 til å kreve eller tillate anvendelse av IAS/IFRS for andre enn børsnoterte foretak eller for børsnoterte foretak i selskapsregnskapet. En eventuell utnyttelse av adgangen etter artikkel 9 til å fastsette utsatt plikt til å anvende IAS/IFRS for visse børsnoterte foretak til 2007 1

, vil kunne utsette de administrative og økonomiske konsekvensene for disse. Utvalget som evaluerer regnskapsloven skal vurdere anvendelsen av denne muligheten i Norge, inkludert eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser av dette.