2 Utbygging og drift av Goliat

Departementet mottok plan for utbygging og drift (PUD) for Goliat 18. februar 2009. Feltet er i hovedsak et oljefelt, men inneholder også gass. De totale investeringene er på om lag 28 milliarder kroner. Rettighetshaverne planlegger å bygge ut feltet med en flytende produksjonsinnretning med full prosessering, lagring og lasting av olje på feltet. Planen innebærer også at feltet forsynes med kraft fra land kombinert med én turbin på innretningen. Planlagt oppstart for Goliat er 2013.

2.1 Lokalisering av funnet, rettighetshavere, reserver og produksjon

Goliat ble påvist i 2000. Feltet er lokalisert i den sørvestlige delen av Barentshavet, omtrent 85 km nordvest for Hammerfest i Finnmark og 50 km sørøst for Snøhvitfeltet, se figur 2.1. Havdypet på Goliat er mellom 320 og 420 meter. Hovedreservoarene i Goliatfeltet er realgrunnen og kobbe, men det er også gjort funn i nærliggende formasjoner som ikke er inkludert i ressursgrunnlaget. Feltet ligger i utvinningstillatelsene 229 og 229B.

Eni Norge AS (Eni) er operatør for feltet og har en eierandel på 65 pst. StatoilHydro Petroleum AS har en eierandel på 35 pst. Oljereservene er av operatøren beregnet til 28 millioner Sm³ olje som planlegges produsert over en antatt levetid på 15 år. Det vil bli tilrettelagt for tilleggsbrønner som kan øke oljeutvinningen. De utvinnbare gassreservene er beregnet til om lag 8 milliarder Sm³. I henhold til planen vil gassen i den første fasen bli reinjisert for trykkstøtte, men operatøren forventer at gassen vil bli produsert og solgt på et senere tidspunkt.

2.2 Utbyggingsløsning

Goliat vil bygges ut med en flytende produksjonsenhet med tilknyttede havbunnsbrønner. Innretningen er en sirkulær, fast forankret flytende innretning med integrerte lager- og lastesystemer, se figur 2.2. Denne type produksjonsinnretning er i bruk på britisk side i Nordsjøen, men har ikke tidligere vært i bruk på norsk kontinentalsokkel.

Rettighetshaverne har valgt en fast forankret flytende enhet i stedet for den mer tradisjonelle skipsløsningen på norsk kontinentalsokkel. En slik fast forankret enhet gjør det enklere å trekke inn elektrisk kabel fra land. Innretningen skal delvis forsynes med kraft fra land og delvis med en gass- og væskedrevet turbin. Dette vil redusere behovet for lokal kraftgenerering på innretningen i forhold til en løsning som kun er basert på gassturbiner.

Innretningen skal tilpasses de rådende klimatiske forhold. Den vil tilfredsstille kravene i Barentshavet om at det ikke skal forekomme utslipp av produsert vann til sjø ved normal drift. Skroget er lite følsomt for utmatting og vil designes for 30 års levetid. Innretningen er utformet med oljelager i skroget og prosessanlegg og boligområde over dette. Skroget vil bygges i stål med dobbel bunn og doble sider. Det planlegges å bygge inn eller varme opp utstyr dersom det er nødvendig på grunn av kulden.

Overføringen av olje vil skje med skytteltankere. Direkte lasting fra en stasjonær fast forankret innretning er nytt for den norske kontinentalsokkelen. På britisk sektor og andre deler av verden er slike operasjoner velkjent. Innretningen har stor lagringskapasitet slik at man kan klare seg uten skytteltankere ved produksjon i dårlig vær.

Operatøren vil bygge ut feltet med 22 brønner. Av disse er 11 oljeprodusenter, 2 gassinjektorer og 9 vanninjektorer. Feltet er planlagt utviklet med undervannsbrønner boret fra åtte havbunnsrammer; fire for produksjonsbrønnene, tre for vanninjeksjonsbrønnene og en for gassinjeksjonsbrønnene, se figur 2.3.

Trykkvedlikehold er nødvendig for effektiv drenering av reservoaret. Vanninjeksjon er valgt som hovedvirkemiddel for trykkvedlikehold. Dette gir også mulighet for reinjisering av produsert vann. I tillegg er det nødvendig med injeksjon av sjøvann. Inntil det etableres en løsning for avtak av gass vil produsert gass bli tilbakeført til reservoaret. Utvinningsgraden for Goliat er anslått til i overkant av 30 pst. Utvinningsgraden er relativt lav sammenlignet med andre felt på norsk sokkel, men er på nivå med felt med tilsvarende trykk og temperatur.

2.3 Kraft fra land

Det er et krav fra myndighetene at kraft fra land skal vurderes ved alle nye utbygginger og større ombygginger på norsk sokkel. Operatøren har vurdert ulike energiløsninger, herunder kraft- og varmeproduksjon utelukkende basert på turbiner på innretningen, delvis elektrifisering fra land og fullstendig elektrifisering fra land.

Goliat vil ha et samlet energibehov på mellom 90-100 MW, hvorav behovet for kraft utgjør 40-60 MW og behovet for varme utgjør 30-40 MW. Energibehovet vil variere noe over feltets levetid.

Som følge av departementets føringer, vil Goliat få kraft fra land. Dette vil kombinert med en gass- og væskedrevet turbin på innretningen dekke feltets energibehov fra produksjonsstart. Goliats høye varmebehov vil bli dekket av varmegjenvinning fra turbinen og fra elektriske varmere på innretningen. Denne løsningen bidrar til en høy grad av energiutnyttelse med en virkningsgrad på over 75 pst. på turbinen med varmegjenvinning.

Kraftforsyningen fra land vil gå gjennom en 100 km lang sjøkabel. Kabelen vil være dimensjonert for minimum 60 MW, men det legges opp til at det normale kraftuttaket vil være i størrelsesorden 20-40 MW, varierende over feltets levetid. Dette er et nivå som gjør belastningen på kraftsystemet i Finnmark akseptabel. Den anbefalte løsningen på Goliat vil bidra til å redusere utslippene på norsk sokkel med gjennomsnittlig 115 000 tonn CO₂ årlig over feltets levetid i forhold til en løsning uten kraft fra land. Globale utslipp vil ikke påvirkes i og med at feltet er ilagt kvoteplikt for sine utslipp. To uavhengige energikilder bidrar til høy energieffektivitet og driftsregularitet ved at en kan opprettholde produksjon ved kortvarig utfall av én kraftkilde.

Mengden av elektrisk kraft fra land skal kunne økes for å redusere energiproduksjonen til eget bruk på feltet når kraftsituasjonen i området gjør det mulig. Det vil derfor bli lagt til rette for innkopling av ekstra kabel fra land på innretningen på et senere tidspunkt. Når det gjelder krav til økt bruk av kraft fra land, se departementets vurdering pkt. 4.2.

I følge operatørens analyser er en leveranse på 60 MW akseptabel for kraftsituasjon i regionen. Sårbarheten i kraftforsyningen i Finnmark vil øke som følge av det planlagte forbruket på Goliat, men dette kan over tid avhjelpes ved tilstrekkelige nettutbygginger. Statnett arbeider med en styrking av nettet i området, jf. pkt. 4.2.

Eni planlegger å oversende konsesjonssøknad etter energiloven for kabel mellom Goliat og Hammerfest til NVE i løpet av mai 2009. Denne prosessen, hvor kraftsituasjonen i regionen vil bli vurdert, er uavhengig av behandlingen av proposisjonen om utbygging av Goliat. Behandlingen av konsesjonssøknaden vil skje etter en eventuell godkjennelse av utbyggingen.

2.4 Drift

Operatøren har utarbeidet en strategi for organisasjonsstruktur, arbeidsprosesser og styringssystemer som er tilpasset utfordringene på Goliat. Effektiv utnyttelse av integrerte operasjoner kan bidra til en bedre produksjon og arbeidsprosess samt sikrere drift.

Regionkontoret med driftsfunksjoner vil bli lagt til Hammerfest. Helikopterterminal og forsyningsbase vil bli lagt til Hammerfestområdet. Samlet vil dette skape 150-200 direkte arbeidsplasser. Det vil etableres et omfattende og individuelt tilpasset opplæringsprogram for personell i driftsorganisasjonen. Operatøren vil i driftsfasen tilpasse sin kontraktsstrategi lokale og regionale forhold, etterstrebe at ansatte og leverandører i størst mulig grad bor i landsdelen og etablere hospiteringsordninger for lokale og regionale bedrifter hos operatøren. Det er ventet at utbygging og drift av Goliat vil føre til at det indirekte skapes betydelig nye arbeidsplasser knyttet til spesialisert leverandørindustri og annen relatert næringsvirksomhet.

I henhold til planen er forventet produksjonstid på Goliat 15 år. Skroget har likevel en designet levetid på 30 år. Dersom tilleggsressurser knyttes opp til Goliat, vil dette kunne forlenge feltets levetid utover 15 år. Goliat vil legge til rette for videre utvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet og dermed bidra til økt økonomisk aktivitet i regionen. De lokale og regionale ringvirkningene kan derved vare lenger enn selve driften på Goliat.

2.5 Nedstenging

I tråd med gjeldene vilkår vil det bli lagt fram en avslutningsplan med forslag til disponering av installasjon og rør i god tid før nedstenging av produksjonen. Ved nedstenging vil det legges vekt på å finne løsninger som er akseptable for miljø og som ikke skaper problemer for fisket.

Fjerningen er planlagt over to sesonger. Det forutsettes at flyteren kan modifiseres og gjenbrukes. Alle rørledninger og koblingsenheter vil først bli stengt ned og sikret. Brønnene vil bli forseglet før beskyttelsesstrukturer, koblinger og brønnrammer blir fjernet.

2.6 Økonomi for prosjektet

De totale utbyggingskostnadene er i planen beregnet til 28,6 milliarder kroner. Dette inkluderer alle kostnader relatert til prosjektledelse, bygging av flyteren, undervannsanlegget, brønner og landstrømsanlegg med elektrisk kabel.

Driftskostnadene for et typisk år med stabil produksjon er i planen beregnet til om lag 0,9 milliarder kroner. Nedstenging og fjerningskostnader er beregnet til om lag 2,9 milliarder kroner.

Grunnlaget for inntektene er salg av oljeproduksjonen på om lag 28 millioner Sm³ over en 15 års periode. Det er ikke lagt inn inntekter fra salg av gass i lønnsomhetsberegningene fordi det er stor usikkerhet knyttet til gassløsningen. Når myndighetenes diskonteringsrente på 7 pst legges til grunn anslår operatøren med sine prisforutsetninger og ressursanslag nåverdien før skatt til 9,7 milliarder kroner og nåverdien etter skatt til om lag 2,0 milliarder kroner. Oljeselskapene opererer med høyere avkastningskrav enn myndighetenes diskonteringsrente. Internrenten før skatt er 17,2 pst. og 12 pst. etter skatt med operatørens forutsetninger om pris og ressurser.

Den økonomiske analysen baserer seg på en oljeprisforutsetning på 400 kroner fatet. Balanseprisen i prosjektet er på om lag 300 kroner fatet. Til sammenligning har oljeprisene første kvartal 2009 ligget på om lag 300 kroner og var medio april på 344 kroner fatet.

Rettighetshaverne vurderer prosjektet som lønnsomt med de gitte forutsetningene, men med begrenset økonomisk robusthet. På grunn av dette har rettighetshaverne i planen for utbygging og drift tatt et forbehold om at de vil vurdere lønnsomheten i prosjektet før de tildeler kontrakter, selv om dette kan utsette utbyggingen.

2.7 Kontraktsmessige forhold

Det har ikke blitt inngått vesentlige kontraktsmessige forpliktelser før eventuell godkjenning av plan for utbygging og drift. Rettighetshaverne har inngått en utviklingsavtale med Sevan Marine for design av den flytende produksjonsenheten og prosjektering av flyteren. Tildeling av kontrakter er planlagt høsten 2009.

2.8 Gassavsetning

Gassen vil i den første fasen bli reinjisert for trykkstøtte, men forventes produsert og solgt på et senere tidspunkt. De utvinnbare gassreservene er beregnet til om lag 8 milliarder Sm³. Salg av gass er identifisert som en mulig tilleggsinntekt. Tidspunktet for oppstart av gassalg er blant annet avhengig av produksjonsforløpet på feltet og etablering av mulige eksportløsninger. I følge planen vil muligheten for eksport gjennom Snøhvitanleggene bli undersøkt.

2.9 Områdevurdering

Ved beslutning om utbygging vil Goliat bli det første oljefeltet i produksjon i Barentshavet, og derved legge til rette for mulig fremtidige tilknytning av andre funn. Det finnes flere prospekt i og funn utenfor utvinningstillatelsen, herunder Nucula, Alke og Tornerose, som det vil være naturlig å vurdere å knytte til Goliat. De to sistnevnte funnene inneholder en større andel gass og forutsetter at en gassavsetningsløsning foreligger for Goliat. Utbyggingen vil stimulere til økt interesse for og utforskning av området siden Goliat kan utnyttes som et feltsenter for mindre funn.

Goliats oljeproduksjon går raskt av platå, med en platåproduksjon fra halvannet til to år. Mulighetene for å fase inn tilleggsressurser vil være avhengig av tilgjengelig gassbehandlingskapasitet kan økes ved modifikasjoner på innretningen.

Det er lagt inn fleksibilitet med hensyn på antall brønner og stigerør, vekt- og plasskapasitet slik at Goliat har kapasitet til å kunne produsere tilleggsressurser i feltet og andre ressurser i området.