Konvensjon nr. 181 om privat arbeidsformidling

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Geneve, og som har trådt sammen til sin 85. sesjon den 3. juni 1997,

som merker seg reglene i konvensjon nr. 96(revidert), om arbeidskontorer som tar betaling 1949, og

som er oppmerksom på viktigheten av fleksibilitet når det gjelder arbeidsmarkedets funksjonsmåte,

som minner om at Den internasjonale arbeidskonferanse på sin 81. sesjon i 1994 var av den oppfatning at ILO skulle starte arbeidet med å revidere konvensjon nr. 96 om arbeidskontorer som tar betaling, (revidert), 1949, og

som tar i betraktning de svært vanskelige betingelsene som private arbeidsformidlings-firmaer arbeider under når en sammenlikner disse med de vilkår som rådet da ovennevnte konvensjon ble vedtatt, og

som erkjenner den rolle som private arbeidsformidlingsfirmaer kan spille i et velfungerende arbeidsmarked, og

som minner om behovet for å beskytte arbeidstakerne mot misbruk, og

som erkjenner behovet for å sikre retten til organisasjonsfrihet og fremme av kollektive forhandlinger og sosial dialog som nødvendige elementer i et velfungerende samarbeid mellom partene i arbeidslivet, og

som merker seg reglene i konvensjon nr. 88 om ordning av arbeidsformidlingen, 1948, og som minner om reglene i konvensjonene nr.:

29 om tvangsarbeid, 1930.

87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten, 1948,

98 om gjennomføring av prinsipper for organisasjonsretten og retten til å føre kollektive forhandlinger, 1949,

111 om diskriminering i sysselsetting og yrke, 1958,

122 om sysselsettingspolitikk, 1964,

138 om minstealder for adgang til sysselsetting, 1973,

168 om fremje av sysselsetjing og vern mot arbeidsløyse, 1988,

og de reglene som gjelder rekruttering og arbeidsformidling i konvensjon nr. 97 om arbeidssøkende inn- og utvandreres vilkår (revidert) 1949, og konvensjon nr. 143 om ut- og innvandring under forhold som innebærer misbruk og om fremme av likhet i muligheter og behandling for utenlandske arbeidstakere av 1975, og

som har besluttet å vedta visse forslag om revisjon av konvensjon nr. 96 (revidert) om arbeidskontorer som tar betaling, 1949, som er punkt 4 på dagsorden for sesjonen, og

som har bestemt at disse forslag skal gis i form av en internasjonal konvensjon,

vedtar i dag, den 19. juni 1997, følgende konvensjon, som kan kalles konvensjonen om privat arbeidsformidling, 1997:

Artikkel 1

1. I denne konvensjonen betyr uttrykket «privat arbeidsformidlingsfirma» enhver fysisk eller juridisk person, uavhengig av de offentlige myndigheter, som yter en eller flere av de følgende arbeidsmarkedstjenester:

1. tjenester for å koble tilbud om og etterspørsel etter arbeid, uten at det private arbeidsformidlingsfirmaet blir part i de arbeidsforhold som kan oppstå som følge av det;

2. tjenester som består i å tilsette arbeidstakere i den hensikt å stille dem til disposisjon for en tredje part, som kan være en fysisk eller juridisk person (omtalt nedenfor som en «oppdragsgiver») som anviser deres arbeidsoppgaver og overvåker utførelsen av disse oppgaver;

3. andre tjenester vedrørende jobbsøking, fastsatt av den ansvarlige myndighet etter å ha konsultert de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, for eks. å gi informasjon som ikke tar sikte på å koble konkrete arbeidstilbud og søknader om arbeid.

2. I denne konvensjonen inkluderer uttrykket «arbeidstakere» også arbeidssøkere.

3. I denne konvensjonen omfatter uttrykket «behandling av arbeidstakeres personlige data» innhenting, lagring, kombinering, kommunikasjon eller enhver annen bruk av informasjon som gjelder en identifisert eller identifiserbar arbeidstaker.

Artikkel 2

1. Denne konvensjonen gjelder alle private arbeidsformidlingsfirmaer.

2. Denne konvensjonen gjelder alle kategorier av arbeidstakere og alle økonomiske virksomhetsområder. Den gjelder ikke rekruttering og formidling av sjøfolk.

3. Et formål med denne konvensjonen er å tillate virksomheten til private arbeidsformidlingsfirmaer og samtidig beskytte de arbeidstakere som gjør bruk av deres tjenester, innen rammen av konvensjonens bestemmelser.

4. En medlemsstat kan, etter å ha konsultert de mest representative av de berørte arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene:

1. forby, under bestemte forhold, private arbeidsformidlingsfirmaer å drive virksomhet overfor visse kategorier av arbeidstakere eller økonomiske virksomhetsområder i forhold til en eller flere av de tjenester som er nevnt i artikkel 1, punkt 1;

2. unnta, under bestemte forhold, arbeidstakere i visse grener av økonomisk aktivitet, eller deler av disse, fra konvensjonens virkeområde eller fra visse av dens bestemmelser, under forutsetning av at de berørte arbeidstakere er sikret tilstrekkelig beskyttelse på annen måte.

5. En medlemsstat som ratifiserer denne konvensjonen, skal spesifisere i sine rapporter i samsvar med artikkel 22 i Konstitusjonen for Den internasjonale arbeidsorganisasjon ethvert forbud eller unntak som blir bestemt i henhold til punkt 4 ovenfor, og angi grunnene til det.

Artikkel 3

1. Den rettslige stilling for private arbeidsformidlingsfirmaer skal fastsettes i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, og etter konsultasjon med de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

2. En medlemsstat skal fastsette vilkårene som skal gjelde for virksomheten til private arbeidsformidlingsfirmaer i samsvar med en lisens eller sertifiseringsordning, med mindre vilkårene er regulert eller fastsatt på annen måte ved egnet nasjonal lovgivning og praksis.

Artikkel 4

Det skal treffes tiltak for å sikre at arbeidstakere som blir rekruttert av private arbeidsformidlingsfirmaer som yter de tjenester som er nevnt i artikkel 1, ikke blir nektet retten til organisasjonsfrihet og retten til å føre kollektive forhandlinger.

Artikkel 5

1. For å fremme like muligheter og likebehandling i adgang til sysselsetting og til særlige yrker skal en medlemsstat sikre at private arbeidsformidlingsfirmaer behandler arbeidstakere uten å diskriminere på grunnlag av rase, hudfarge, kjønn, religion, politisk overbevisning, nasjonal herkomst, sosial opprinnelse eller noen annen form for diskriminering som faller inn under nasjonal lovgivning og praksis, slik som alder eller funksjonshemning.

2. Punkt 1 i denne artikkel skal ikke anvendes på en slik måte at den hindrer private arbeidsformidlingsfirmaer i å yte spesielle tjenester eller iverksette målrettede programmer for å hjelpe de mest svakstilte arbeidstakere i deres jobbsøkingsaktiviteter.

Artikkel 6

Private arbeidsformidlingsfirmaers behandling av arbeidstakeres personlige data skal:

1. skje på en slik måte at den beskytter disse data og sikrer respekt for arbeidstakernes privatliv i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis;

2. være begrenset til spørsmål som gjelder kvalifikasjoner og yrkeserfaring til de berørte arbeidstakerne og annen direkte relevant informasjon.

Artikkel 7

1. Private arbeidsformidlingsfirmaer skal ikke, direkte eller indirekte, helt eller delvis, kreve noen form for avgifter eller betaling fra arbeidstakere.

2. Dersom det er i arbeidstakernes interesse, og etter å ha konsultert de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, kan den ansvarlige myndighet tillate unntak fra bestemmelsene i punkt 1 ovenfor for så vidt gjelder visse kategorier av arbeidstakere og spesielle typer tjenester som ytes av private arbeidsformidlingsfirmaer.

3. En medlemsstat som har tillatt unntak i samsvar med punkt 2 ovenfor, skal i sine rapporter, i samsvar med artikkel 22 i Konstitusjonen for Den internasjonale arbeidsorganisasjon, gi opplysninger om slike unntak og oppgi grunnene til disse.

Artikkel 8

1. En medlemsstat skal, etter å ha konsultert de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, treffe alle nødvendige og egnede tiltak, både innen eget rettsområde og, hvor det er hensiktsmessig, i samarbeid med andre medlemsstater, for å gi tilstrekkelig beskyttelse til og hindre misbruk av utenlandske arbeidstakere rekruttert eller formidlet til eller innen dens territorium av private arbeidsformidlingsfirmaer. Disse skal omfatte lover eller forskrifter som omfatter straff, herunder forbud mot private arbeidsformidlingsfirmaer som har en uredelig praksis eller øver misbruk.

2. I tilfeller der arbeidstakere blir rekruttert i ett land for å arbeide i et annet, skal de berørte medlemsstatene vurdere å inngå bilaterale avtaler for å hindre misbruk og uredelig praksis med hensyn til rekruttering, formidling og sysselsetting.

Artikkel 9

En medlemsstat skal iverksette tiltak for å sikre at barnearbeid ikke nyttes eller tilbys av private arbeidsformidlingsfirmaer.

Artikkel 10

Den ansvarlige myndighet skal sikre at det eksisterer et egnet apparat og prosedyrer, og der det er passende, trekke inn de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjone, for å undersøke klager, påstått misbruk og uredelig praksis vedrørende aktivitetene til private arbeidsformidlingsfirmaer.

Artikkel 11

En medlemsstat skal, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, iverksette nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelig beskyttelse for arbeidstakere tilsatt i private arbeidsformidlingsfirmaer som omtalt i artikkel 1, punkt 1 (b) ovenfor, med hensyn til:

1. organisasjonsfrihet;

2. kollektive forhandlinger;

3. minstelønn;

4. arbeidstid og andre arbeidsvilkår;

5. lovfestede trygdeytelser;

6. adgang til opplæring;

7. sikkerhet og helse på arbeidsplassen;

8. kompensasjon i tilfelle yrkesskade eller sykdom;

9. kompensasjon i tilfelle insolvens og beskyttelse av arbeidstakeres krav;

10. vern og ytelser ved svangerskap og fødsel og foreldrevern og -ytelser.

Artikkel 12

En medlemsstat skal fastsette og fordele, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, det respektive ansvar mellom private arbeidsfomidlingsfirmaer som yter de tjenester som det er vist til i punkt 1 (b) i artikkel 1, og oppdragsgivere for så vidt gjelder:

1. kollektive forhandlinger;

2. minstelønn;

3. arbeidstid og andre arbeidsviilkår;

4. lovfestede trygdeytelser;

5. adgang til opplæring;

6. vern med hensyn til sikkerhet og helse på arbeidsplassen;

7. kompensasjon i tilfelle yrkesskade eller sykdom;

8. kompensasjon i tilfelle insolvens og beskyttelse av arbeidstakeres krav;

9. vern og ytelser ved svangerskap og fødsel og foreldrevern og -ytelser.

Artikkel 13

1. En medlemsstat skal, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis og etter å ha konsultert de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, utforme, etablere og periodevis gjennomgå betingelser for å fremme samarbeid mellom den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsformidlingsfirmaer.

2. Betingelsene som det er vist til i punkt 1 ovenfor, skal være basert på prinsippet om at de offentlige myndigheter skal beholde endelig myndighet til å:

1. utforme arbeidsmarkedspolitikken;

2. nytte eller kontrollere bruken av offentlige midler øremerket for å iverksette politikken på det området.

3. Private arbeidsformidlingsfirmaer skal, med mellomrom som blir fastsatt av ansvarlig myndighet, gi denne myndighet de opplysninger som den ber om, idet det tas tilbørlig hensyn til den konfidensielle natur av slike opplysninger:

1. for å gjøre det mulig for den ansvarlige myndighet å få kjennskap til strukturen og aktivitetene til private arbeidsformidlingsfirmaer i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis;

2. for statistiske formål.

4. Den ansvarlige myndighet skal samle og regelmessig gjøre disse opplysninger offentlig tilgjengelig.

Artikkel 14

1. Bestemmelsene i denne konvensjonen skal iverksettes ved lovgivning eller forskrifter eller ved alle andre midler som er overensstemmende med nasjonal praksis, slik som rettsavgjørelser, voldgiftsavgjørelser eller kollektive avtaler.

2. Overvåking av gjennomføringen av bestemmelser som skal iverksette denne konvensjon, skal sikres av Arbeidstilsynet eller annen ansvarlig myndighet.

3. Det skal sørges for egnede midler, herunder straff der det er hensiktsmessig, som skal anvendes på en effektiv måte i tilfelle overtredelse av denne konvensjonen.

Artikkel 15

Denne konvensjonen får ikke virkning for gunstigere bestemmelser som kan anvendes etter andre internasjonale konvensjoner som gjelder arbeidslivet for arbeidstakere rekruttert, formidlet eller tilsatt i private arbeidsformidlingsfirmaer.

Artikkel 16

Denne konvensjonen reviderer konvensjonen om arbeidskontorer som tar betaling (revidert), 1949, og konvensjonen om arbeidskontorer som tar betaling, 1933.

Artikkel 17

De formelle ratifikasjoner av denne konvensjonen skal oversendes Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå til registrering.

Artikkel 18

1. Denne konvensjonen skal binde bare de medlemsstater i Den internasjonale arbeidsorganisasjon som har fått registrert sine ratifikasjoner hos Generaldirektøren.

2. Den skal tre i kraft 12 måneder etter den dag da to medlemsstaters ratifikasjoner er blitt registrert hos Generaldirektøren.

3. Deretter skal denne konvensjonen tre i kraft for enhver medlemsstat 12 måneder etter den dag da medlemsstatens ratifikasjon ble registrert.

Artikkel 19

1. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen kan si den opp når 10 år er gått fra den dag da konvensjonen trådte i kraft, ved å sende melding om dette til registrering hos Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå. Slik oppsigelse trer ikke i kraft før ett år etter at den er blitt registrert.

2. Enhver medlemsstat som har ratifisert denne konvensjonen og som ikke gjør bruk av av den oppsigelsesrett som er fastsatt i denne artikkel innen ett år etter utgangen av den 10-årsperioden som er nevnt i foregående punkt, er bundet for ytterligere 10 år, og kan deretter si opp denne konvensjonen ved utgangen av hver 10-årsperiode på de vilkår som er fastsatt i denne artikkel.

Artikkel 20

1. Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal underrette alle medlems-stater av Den internasjonale arbeidsorganisasjon om registreringen av alle ratifikasjoner og oppsigelser som er sendt ham av organisasjonens medlemsstater.

2. Når Generaldirektøren underretter medlemsstatene i organisasjonen om registreringen av den andre ratifikasjon som er sendt ham, skal han gjøre medlemsstatene oppmerksom på hvilken dato konvensjonen vil tre i kraft.

Artikkel 21

Generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå skal sende Generalsekretæren for De forente nasjoner fullstendige opplysninger om alle ratifikasjoner og oppsigelser som registreres av ham etter reglene i de foregående artikler, for registrering i samsvar med artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.

Artikkel 22

Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå skal, når det finner det nødvendig, legge frem for Arbeidskonferansen en melding om hvordan denne konvensjonen har virket og undersøke om det er ønskelig å sette spørsmålet om hel eller delvis revisjon av konvensjonen på konferansens dagsorden.

Artikkel 23

1. Dersom Arbeidskonferansen vedtar en ny konvensjon som helt eller delvis endrer denne konvensjonen og intet annet er bestemt i den nye konvensjonen, skal:

1. en medlemsstats ratifikasjon av den nye reviderte konvensjonen ipso jure innebære en øyeblikkelig oppsigelse av denne konvensjonen uten hensyn til reglene i artikkel 19 ovenfor, forutsatt at den nye, reviderte konvensjonen er trådt i kraft;

2. denne konvensjonen ikke lenger kunne ratifiseres av medlemsstatene fra den dag da den nye, reviderte konvensjonen trer i kraft.

2. Denne konvensjonen skal i alle tilfelle fortsatt være i kraft i sin nåværende form og med sitt nåværende innhold for de medlemsstater som har ratifisert den, men som ikke har ratifisert den reviderte konvensjonen.

Artikkel 24

De engelske og franske versjoner av teksten i denne konvensjonen har lik gyldighet.

Recommendation no 188 concerning private employment agencies

The General Conference of the International Labour Organization,

Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office, and having met in its Eighty-fifth Session on 3 June 1997, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to the revision of the Fee-Charging Employment Agencies Convention (Revised), 1949, which is the fourth item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of a Recommendation supplementing the Private Employment Agencies Convention, 1997,

adopts, this 19 day of June of the year one thousand nine hundred and ninety-seven, the following Recommendation, which may be cited as the Private Employment Agencies Recommendation, 1997:

I. General provisions

1. The provisions of this Recommendation supplement those of the Private Employment Agencies Convention, 1997, (referred to as «the Convention») and should be applied in conjunction with them.

2. (1) Tripartite bodies or organizations of employers and workers should be involved as far as possible in the formulation and implementation of provisions to give effect to the Convention.

(2) Where appropriate, national laws and regulations applicable to private employment agencies should be supplemented by technical standards, guidelines, codes of ethics, self-regulatory mechanisms or other means consistent with national practice.

3. Members should, as may be appropriate and practicable, exchange information and experiences on the contributions of private employment agencies to the functioning of the labour market and communicate this to the International Labour Office.

II. Protection of workers

4. Members should adopt all necessary and appropriate measures to prevent and to eliminate unethical practices by private employment agencies. These measures may include laws or regulations which provide for penalties, including prohibition of private employment agencies engaging in unethical practices.

5. Workers employed by private employment agencies as defined in Article 1.1(b) of the Convention should, where appropriate, have a written contract of employment specifying their terms and conditions of employment. As a minimum requirement, these workers should be informed of their conditions of employment before the effective beginning of their assignment .

6. Private employment agencies should not make workers available to a user enterprise to replace workers of that enterprise who are on strike.

7. The competent authority should combat unfair advertising practices and misleading advertisements, including advertisements for non-existent jobs.

8. Private employment agencies should:

1. not knowingly recruit, place or employ workers for jobs involving unacceptable hazards or risks or where they may be subjected to abuse or discriminatory treatment of any kind;

2. inform migrant workers, as far as possible in their own language or in a language with which they are familiar, of the nature of the position offered and the applicable terms and conditions of employment.

9. Private employment agencies should be prohibited, or by other means prevented, from drawing up and publishing vacancy notices or offers of employment in ways that directly or indirectly result in discrimination on grounds such as race, colour, sex, age, religion, political opinion, national extraction, social origin, ethnic origin, disability, marital or family status, sexual orientation or membership of a workers» organization.

10. Private employment agencies should be encouraged to promote equality in employment through affirmative action programmes.

11. Private employment agencies should be prohibited from recording, in files or registers, personal data which are not required for judging the aptitude of applicants for jobs for which they are being or could be considered.

12. (1) Private employment agencies should store the personal data of a worker only for so long as it is justified by the specific purposes for which they have been collected, or so long as the worker wishes to remain on a list of potential job candidates.

(2) Measures should be taken to ensure that workers have access to all their personal data as processed by automated or electronic systems, or kept in a manual file. These measures should include the right of workers to obtain and examine a copy of any such data and the right to demand that incorrect or incomplete data be deleted or corrected.

(3) Unless directly relevant to the requirements of a particular occupation and with the express permission of the worker concerned, private employment agencies should not require, maintain or use information on the medical status of a worker, or use such information to determine the suitability of a worker for employment.

13. Private employment agencies and the competent authority should take measures to promote the utilization of proper, fair and efficient selection methods.

14. Private employment agencies should have properly qualified and trained staff.

15. Having due regard to the rights and duties laid down in national law concerning termination of contracts of employment, private employment agencies providing the services referred to in paragraph 1(b) of Article 1 of the Convention should not:

1. prevent the user enterprise from hiring an employee of the agency assigned to it;

2. restrict the occupational mobility of an employee;

3. impose penalties on an employee accepting employment in another enterprise.

III. Relationship between the public employment service and private employment agencies

16. Cooperation between the public employment service and private employment agencies in relation to the implementation of a national policy on organizing the labour market should be encouraged; for this purpose, bodies may be established that include representatives of the public employment service and private employment agencies, as well as of the most representative organizations of employers and workers.

17. Measures to promote cooperation between the public employment service and private employment agencies could include:

1. pooling of information and use of common terminology so as to improve transparency of labour market functioning;

2. exchanging vacancy notices;

3. launching of joint projects, for example in training;

4. concluding agreements between the public employment service and private employment agencies regarding the execution of certain activities, such as projects for the integration of the long-term unemployed;

5. training of staff;

6. consulting regularly with a view to improving professional practices.

Rekommandasjon nr. 188 om privat arbeidsformidling

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Geneve, og som har trådt sammen til sin 85. sesjon den 3. juni 1997, og

som har besluttet å vedta visse forslag om revisjon av konvensjon nr. 96(revidert) om privat arbeidsformidling av 1949, som er punkt 4 på dagsorden for sesjonen,

og som har bestemt at disse forslag skal gis i form av en rekommandasjon som supplerer konvensjonen om privat arbeidsformidling av 1997,

vedtar i dag, den 19. juni 1997, følgende rekommandasjon som kan kalles rekommandasjonen om privat arbeidsformidling, 1997.

I. Alminnelige bestemmeler

1. Bestemmelsene i denne rekommandasjonen utfyller bestemmelsene i konvensjonen om privat arbeidsformidling, 1997, (omtalt som «konvensjonen» og bør anvendes i sammenheng med dem.

2. (1) Trepartsorganer eller organisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere bør trekkes inn så langt som mulig i utformingen og iverksettingen av bestemmelser for å gjennomføre konvensjonen.

(2) Der det er passende, bør nasjonal lovgivning og forskifter som kan anvendes overfor private arbeidsformidlingsfirmaer, suppleres med tekniske standarder, retningslinjer, etikkodekser, selvregulerende mekanismer eller andre midler i samsvar med nasjonal praksis.

3. Medlemsstater bør , i den grad det er passende og praktisk, utveksle informasjon og erfaringer vedrørende private arbeidsformidlingsfirmaers bidrag til arbeidsmarkedets funksjonsmåte og meddele dette til Det internasjonale arbeidsbyrå.

II. Beskyttelse av arbeidstakere

4. Medlemsstater bør treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å forhindre og å eliminere uetisk praksis hos private arbeidsformidlingsfirmaer. Disse tiltak kan omfatte lover og forskifter som inneholder straffebestemmelser, herunder forbud mot private arbeidsformidlingsfirmaer som har uetisk praksis.

5. Arbeidstakere som er tilsatt i private arbeidsformidlingsfirmaer som nevnt i artikkel 1.1(b) i konvensjonen, bør, der det er passende, ha en skriftlig arbeidskontrakt, som spesifiserer deres betingelser og arbeidsvilkår. Som et minstekrav bør disse arbeidstakere informeres om sine arbeidsvilkår før oppdraget faktisk påbegynnes.

6. Private arbeidsformidlingsfirmaer bør ikke stille arbeidstakere til disposisjon for en oppdragsgiver for å erstatte arbeidstakere hos denne oppdragsgiveren som er i streik.

7. Den ansvarlige myndighet bør bekjempe utilbørlig annonseringspraksis og villedende annonser, herunder annonser for ikke-eksisterende jobber.

8. Private arbeidsformidlingsfirmaer bør:

1. når de kjenner til det, ikke rekruttere, formidle til eller tilsette arbeidstakere i jobber som medfører uakseptabel fare eller risiko eller hvor de kan være gjenstand for misbruk eller diskriminerende behandling av noen art;

2. informere utenlandske arbeidstakere så langt som mulig på deres eget språk eller et språk de kjenner, om arten av den tilbudte stilling og om vilkårene og arbeidsforholdene.

9. Det skal være forbudt for private arbeidsformidlingsfirmaer, eller de skal på annen måte være avskåret fra, å utarbeide og publisere kunngjøringer om ledige stillinger eller arbeidstilbud på måter som direkte eller indirekte fører til diskriminering på grunn av rase, hudfarge, kjønn, alder, religion, politisk overbevisning, nasjonal eller sosial opprinnelse, etnisk opprinnelse, funksjonshemning, ekteskapelig eller familiemessig status, seksuelle legning eller medlemsskap i en arbeidstakerorganisasjon.

10. Private arbeidsformidlingsfirmaer bør oppmuntres til å fremme likestilling i arbeid gjennom aktive handlingsprogrammer.

11. Det bør være forbudt for private arbeidsformidlingsfirmaer å nedtegne, i arkiver eller registre, personlige data som ikke er nødvendige for å vurdere egnetheten hos søkere til arbeid som de er eller kan bli aktuelle for.

12. (1) Private arbeidsformidlingsfirmaer bør lagre personlige data om en arbeidstaker bare i så lang tid som det er berettiget ut fra de spesifikke formålene som de er innhentet for, eller i så lang tid som arbeidstakeren ønsker å forbli oppført på en liste over potensielle kandidater til arbeid.

(2) Det bør treffes tiltak for å sikre at arbeidstakere har tilgang til alle sine personlige data slik de er behandlet i automatiserte eller elektroniske systemer, eller oppbevart i et manuelt arkiv. Disse tiltak bør inkludere retten for arbeidstakere til å få utlevert og gjennomgå et eksemplar av alle slike data og retten til å kreve at ukorrekte eller ufullstendige data skal fjernes eller rettes opp.

(3) Med mindre det er direkte relevant for kravene til et særlig yrke og det foreligger uttrykkelig samtykke fra den berørte arbeidstakeren, bør private arbeidsformidlingsfirmaer ikke kreve, beholde eller bruke informasjon om helsemessige forhold hos en arbeidstaker, eller bruke slik informasjon for å avgjøre en arbeidstakers egnethet for arbeid.

13. Private arbeidsformidlingsfirmaer og den ansvarlige myndighet bør treffe tiltak for å fremme bruken av høvelige, rettferdige og effektive utvelgelsesmetoder.

14. Private arbeidsformidlingsfirmaer bør ha tilstrekkelig kvalifiserte og opplærte egne tilsatte.

15. Idet det bør tas behørig hensyn til rettigheter og plikter fastsatt i nasjonal lovgivning vedrørende opphør av arbeidskontrakter, bør private arbeidsformidlingsfirmaer som yter tjenester som er nevnt i punkt 1(b) i artikkel 1 i konvensjonen, ikke:

1. hindre en oppdragsgiver i å tilsette en arbeidstaker fra arbeidsformidlingsfirmaet utplassert hos oppdragsgiveren;

2. begrense den yrkesmessige mobiliteten for en tilsatt:

3. ilegge straff for en tilsatt som tar arbeid i et annet foretak.

III. Forholdet mellom den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsformidlingsfirmaer

16. Det bør oppmuntres til samarbeid mellom den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsformidlingsfirmaer for så vidt gjelder iverksettingen av en nasjonal politikk for organiseringen av arbeidsmarkedet; for dette formål kan det opprettes organer som inkluderer representanter for den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsformidlingsfirmaer, så vel som fra de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

17. Tiltak for å fremme samarbeid mellom den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsformidlingsfirmaer kan omfatte:

1. samling av informasjon og bruk av felles terminologi for å bedre oversikten over arbeidsmarkedets funksjonsmåte;

2. utveksling av lister over ledige stillinger;

3. iverksetting av felles prosjekter, f.eks. innen opplæring;

4. inngåelse av avtaler mellom den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsformidlingsfirmaer med hensyn til gjennomføringen av visse aktiviteter, slik som prosjekter for integrering av langtidsledige;

5. opplæring av egne tilsatte;

6. regelmessige konsultasjoner med henblikk på å bedre yrkespraksis.