1 Hovedinnholdet i proposisjonen

1.1 Rammene for finanspolitikken

Norsk økonomi har vokst sterkt i snart tre år, godt hjulpet av lave renter og sterk oppgang i oljeinvesteringene. Sysselsettingen er på rask vei oppover, og arbeidsledigheten faller. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år justert opp til 3 pst. i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget for arbeidsledigheten, slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, er redusert til 3¾ pst.

Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge enn i dag. Samtidig er det nå klare tegn til at arbeidsmarkedet igjen strammes til. Selv om tilgangen på arbeidskraft utenfra er bedre enn under konjunkturoppgangen i annen halvdel av 1990-tallet, er ledigheten nå kommet ned på et nivå som i tidligere konjunkturoppganger har gått sammen med tiltakende lønnsvekst. Samtidig har kronen styrket seg betydelig gjennom de siste to årene. Dette bidrar isolert sett til å sette lønnsomheten i deler av det konkurranseutsatte næringslivet under press. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen stor vekt på at revisjonen av 2006-budsjettet holdes innenfor den rammen for bruk av oljeinntekter som ble trukket opp ved salderingen av budsjettet.

Statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,9 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter.

Ny informasjon om utviklingen i norsk økonomi og innbetalte skatter og avgifter tilsier at de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge nå anslås 2,5 mrd. kroner høyere i 2006 enn i saldert budsjett. Utenom anslagsendringer for skatter og avgifter, foreslås inntektene økt med om lag 1,8 mrd. kroner. Av dette bidrar økte ubyttebetalinger med til sammen vel 2,0 mrd. kroner, i hovedsak som følge av høyere utbyttebetalinger fra børsnoterte selskaper (Telenor ASA, DnB NOR ASA og Norsk Hydro ASA), mens øvrige inntekter reduseres med knapt 0,3 mrd. kroner. Samlet økes dermed inntektene med 4,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

Økte anslag for skatte- og avgiftsinntekter og økte utbytteinntekter mv. bidrar til at det innenfor et uendret strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd har vært mulig både å gjennomføre nødvendige tilpasninger av bevilgningene til regelstyrte overføringsordninger og finne rom til å prioritere bevilgningsendringer til enkelte viktige områder.

Det foreslås i denne proposisjonen netto utgiftsøkninger på 3,7 mrd. kroner. Medregnet forslag om utgiftsendringer på til sammen 0,6 mrd. kroner som tidligere er fremmet for Stortinget, utgjør utgiftsendringene hittil i år 4,3 mrd. kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet holdes dermed uendret på 65,9 mrd. kroner. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er da ikke medregnet.

Utgiftene i folketrygden, utenom forslag om regelverksendringer som fremmes samtidig med denne proposisjonen, anslås å bli 1,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Anslagsendringene i folketrygden skyldes først og fremst at utgiftene til sykepenger nå forventes å øke med 2,3 mrd. kroner fra saldert budsjett. I bevilgningsanslaget som lå til grunn for saldert budsjett, var det forutsatt at det folketrygdfinansierte sykefraværet i 2006 ville være på samme nivå som i 2005, mens det nå anslås en vekst i dette sykefraværet på 8 pst. fra 2005 til 2006. Områder i folketrygden hvor utgiftene nå anslås noe lavere enn i saldert budsjett, er attføringspenger og attføringsstønader, fødselspenger og adopsjonspenger, samt legemidler og refusjon av egenbetaling under frikortordningen.

Som følge av at det ble etablert flere nye barnehageplasser i 2005 enn tidligere antatt, er måltallene for utbygging av nye barnehageplasser i 2006 justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i 2005 og 2006 på til sammen 27 000 heldagsplasser, fordelt med 13 500 plasser hvert av årene. Det er 4 600 flere plasser for denne toårsperioden enn lagt til grunn i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006. Samlet foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningene til barnehager (drift- og investeringstilskudd og skjønnsmidler) med 0,7 mrd. kroner.

I denne proposisjonen foreslås det også bevilgningsøkninger til blant annet sykehussektoren, samferdselstiltak for å utbedre riksveier og til å planlegge og forberede nye jernbaneprosjekter, ulike miljøtiltak og økt innsats innen kriminalomsorgen for å redusere soningskøen. Regjeringen foreslår også et nytt tilskudd til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring slik at tilgang til og bruk av digitale læremidler økes og elevenes læremiddelutgifter reduseres. Regjeringen foreslår videre å fjerne egenandelen for fysioterapibehandling som ble innført 1. januar i år, og øke omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringen prioriterer også tilskudd til utbedringer etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag i vinter.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2¼ pst. sammenliknet med regnskap for 2005. Dette er økning på om lag ¾ prosentpoeng sammenliknet med anslaget i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006.

I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsbestemmelser, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene.

1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Tidligere i år er det fremmet forslag for Stortinget som samlet sett øker utgiftene med 584,8 mill. kroner. Dette gjelder merutgifter på 376,5 mill. kroner knyttet til NAV-reformen; 60,0 mill. kroner til prosjekter for verdikjeder for CO₂ og renseanlegg på Kårstø; 58,0 mill. kroner til pneumokokkvaksine for barn; 28,4 mill. kroner til krisestøtteenhet i forbindelse med krisesituasjoner; 28,0 mill. kroner til Kystverket til ytterligere kartlegging mv. av forurensingsfaren fra ubåtvraket utenfor Fedje; 23,9 mill kroner til deltakelse i det europeiske romfartsprogrammet; 7,0 mill. kroner til undersøkelse av fiskefartøyet Westerns forlis og 3,0 mill. kroner til reindriftsavtalen.

Utenom bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det i denne proposisjonen forslag om økte utgifter på 3 682 mill. kroner. Lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er da ikke medregnet.

Anslagene for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge økes med 2,5 mrd. kroner. I tillegg fremmes det i denne proposisjonen forslag om økte inntekter på 1 770 mill. kroner, hvorav høyere inntekter fra utbyttebetalinger til staten utgjør 2 039 mill. kroner.

Utover disse bevilgningsendringene foreslås det til sammen 977 mill. kroner i reduserte bevilgninger på utgiftsposter som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette gjelder i hovedsak bevilgningen til dagpenger som settes ned med knapt 1,0 mrd. kroner. På inntektssiden foreslås det reduserte renteinntekter med til sammen 21 mill. kroner.

Samlet foreslås det i denne proposisjonen netto økte utgifter med 2 704 mill. kroner og netto økte inntekter med 1 748 mill. kroner. Dette inkluderer ikke lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten.

Nye anslag for de regelstyrte stønadsordningene i folketrygden innebærer at utgiftene økes med til sammen 1,5 mrd. kroner. Av dette utgjør anslagene for sykepenger alene 2,3 mrd. kroner, hvor det nå anslås en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet på 8 pst. fra 2005 til 2006, mot 0 pst. i saldert budsjett. Den sterke sysselsettingsveksten fra 2005 til 2006 bidrar også til å øke sykepengeutgiftene. Anslagene for øvrige sykdomsrelaterte ytelser er samlet sett om lag uendret fra saldert budsjett, mens anslagene for fødselspenger, tekniske hjelpemidler, legemidler og refusjoner av egenbetaling settes ned med til sammen om lag 0,7 mrd. kroner.

Den høye utbyggingsaktiviteten i barnehagesektoren i 2005 får betydelige konsekvenser for utbetalingene av barnehagetilskudd (driftstilskudd, investeringstilskudd og skjønnsmidler) i 2006. Samlet foreslås det at bevilgningene til disse formålene økes med om lag 0,7 mrd. kroner som følge av høyere utbyggingsaktivitet i 2005 enn tidligere lagt til grunn og økt anslag for nye plasser i 2006.

I denne proposisjonen foreslås det å fjerne egenandelen på fysioterapibehandling som ble innført fra 1. januar 2006. Det innebærer at egenandelen på 50 kroner for diagnosepasienter innen fysioterapi avvikles fra 1. juli 2006. Det foreslås at bevilgningen til dette formålet økes med 137 mill. kroner.

Flommen og uværet på Vestlandet og i Trøndelag i vinter førte til store skader. Regjeringen foreslår at det i alt bevilges 108 mill. kroner knyttet til utbedringstiltak etter skader og ødeleggelser uværet medførte. 40 mill. kroner av dette foreslås brukt til utbedring av skader på veinettet. På Samferdselsdepartementets budsjettområde foreslås det også å øke bevilgningene til riksveier, rassikring og sykkelstier med til sammen 175 mill. kroner. Videre foreslås det en bevilgningsøkning til Jernbaneverket på 117 mill. kroner som skal refunderes til NSB AS til dekning av kostnader for opprenskning av kreosot på et impregneringsverk på Lillestrøm.

Antallet asylsøkere og belegget i statlige mottak for asylsøkere og flyktninger anslås høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det legges også til grunn høyere utgifter til saksbehandling. Det foreslås derfor å sette opp bevilgningen til Utlendingsdirektoratet med 90 mill. kroner.

På Justisdepartementets område foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 62,8 mill. kroner i forbindelse med ankebehandlingen av tingrettsdommen etter ranet av Norsk kontantservice i Stavanger (NOKAS-ranet). Som et ledd i Regjeringens arbeid med å avvikle soningskøen foreslås det å bevilge 67,7 mill. kroner til opprettelsen av 150 nye fengselsplasser, økt kapasitet i friomsorgen og 50 nye plasser på Kriminalomsorgens utdanningssenter. Av dette er 60,3 mill. kroner på Justisdepartementet budsjett, mens 7,4 mill. kroner er på Helse- og omsorgsdepartementets, Kultur- og kirkedepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjettområder.

Regjeringen vil trappe opp de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede med i alt 1 000 plasser i 2. halvår 2006. Det foreslås derfor at bevilgningene økes med 65 mill. kroner, noe som også inkluderer økte utgifter til administrasjon i Aetat. Utenom satsingen på de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede, foreslås bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak satt ned med 305 mill. kroner, men der tiltaksnivået opprettholdes. Dette skyldes flere forhold, herunder en mindre kostnadskrevende sammensetning av de spesielle arbeidsmarkedstiltakene og at tiltaksprisene i enkelte tilfeller var satt for høyt i saldert budsjett. Videre settes bevilgningen til de ordinære arbeidsmarkedstiltakene ned med 104,6 mill. kroner, som skyldes at utgifter som er innarbeidet i saldert budsjett 2006, ble utbetalt i 2005. Bevilgningsreduksjonene på til sammen 305 mill. kroner vil dermed ikke endre nivået på arbeidsmarkedstiltakene inneværende år.

I St.meld. nr. 5 (2003–2004) ble det lagt opp til at omlegging av fordelingen av basisbevilgningene mellom de regionale helseforetakene skal gjennomføres gradvis. Startåret var 2005. Det foreslås nå å øke tilskuddene til helseforetakene (Helse Vest og Helse Midt-Norge) med 100 mill. kroner slik at skjevfordelingen av inntekter mellom helseregionene rettes opp raskere.

Det foreslås at bevilgningen til det statlige barnevernet og familievernet økes med 60,4 mill. kroner til reguleringspremier til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser. Dette forslaget om økt bevilgning er knyttet til pensjonsrettigheter til tidligere ansatte i fylkeskommunene som nå er overført til det statlige barne- og familievernet. Pensjonsrettigheter til tidligere ansatte som nå er pensjonister eller har gått over i en annen stilling, omfattes også av dette.

For å stimulere til bredbåndsutbygging gjennom Høykom-ordningen foreslås det å øke bevilgningen til dette formålet med 50 mill. kroner. Det foreslås også å bevilge 50 mill. kroner til miljøformål, blant annet til kalking, bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og til kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål.

Regjeringen har som mål å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Samtidig er det ønskelig å stimulere til bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Som et ledd i arbeidet med å få ned kostnadene for den enkelte elev gjennom økt tilgang til og bruk av digitale læremidler, foreslås det å bevilge 50 mill. kroner til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring.

Den høye utbyggingsaktiviteten i barnehagesektoren i 2005 og 2006 innebærer også at anslaget for kontantstøtte må nedjusteres. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 60 mill. kroner. Nye anslag innebærer at det foreslås å sette ned bevilgningen til Statens lånekasse for utdanning med til sammen 67,9 mill. kroner.

Økte utbyttebetalinger, særlig fra Hydro, Telenor og DnB NOR, gir økte inntekter på til sammen 2 039 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

Gebyrinntekter for Brønnøysundregistrene øker som følge av økt saksinngang blant annet i forbindelse med overgangsregler knyttet til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Det foreslås derfor å øke gebyrinntektene med 85 mill. kroner.

I saldert budsjett 2006 ble det lagt til grunn at deler av Vestbanetomta skulle selges i inneværende år. Det viser seg likevel at det ikke kan legges til grunn inntekter fra salg av denne eiendommen i 2006. Det innebærer et bortfall av inntekter med 450 mill. kroner, og det foreslås derfor å sette ned bevilgningen med 450 mill. kroner.

De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 3 i denne proposisjonen.

1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning, fremgår av tabell 1.2 og 1.3.

I det salderte budsjettet for 2006 som Stortinget vedtok i fjor høst, var det oljekorrigerte underskuddet anslått til 70,8 mrd. kroner.

De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, gjør at anslag på regnskap for 2006 viser et oljekorrigert underskudd på 68,8 mrd. kroner. Det er 2,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Nye anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar isolert sett til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 2,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett.

Inntektene utenom skatter og avgifter anslås å øke med 2,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Av dette bidrar utbyttebetalinger til å øke inntektene med vel 2,0 mrd. kroner, mens renteinntektene på statens kontantbeholdning anslås 0,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, økte utgifter på 3,3 mrd. kroner. Reduserte dagpengeutgifter med knapt 1,0 mrd. kroner er da medregnet. I tillegg er anslag for renteutgiftene samlet sett redusert med 0,1 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i denne proposisjonen beregnet til 348,7 mrd. kroner, som er 20,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Anslaget på gjennomsnittlig oljepris i 2006 er oppjustert med 70 kroner, fra 350 kroner per fat i saldert budsjett til 420 kroner per fat i denne proposisjonen.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond - Utland. Det tilbakeføres så midler fra fondet til statsbudsjettet som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og dermed bringer statsbudsjettet i balanse. Netto avsetning i Statens pensjonsfond - Utland for 2006 anslås nå til 279,8 mrd. kroner, mot 257,1 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen i netto avsetningen til utlandsdelen av Statens pensjonsfond skyldes i hovedsak økningen i netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten siden budsjettet ble saldert i fjor høst. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et overskudd i Statens pensjonsfond - Utland på 327,0 mrd. kroner. Fondets kapital anslås til 1 706,7 mrd. kroner ved utgangen av 2006. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond - Utland vil bli foretatt i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til 20,5 mrd. kroner, som er 2,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Reduksjonen i finansieringsbehovet må ses i sammenheng med tilbakekjøpsavtaler som innebærer at selskaper hvor staten har eierinteresser, har kjøpt tilbake egne aksjer i markedet. I tillegg har Helse Midt-Norge RHF foretatt en ekstra avdragsinnbetaling på investeringslån fra staten.

1.4 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Vedtak nr. 120, 8. desember 2004

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin.»

Vedtak nr. 144, 9. desember 2004 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverk som kan sikre at høyspentledninger enten graves ned eller legges i tilstrekkelig avstand til der hvor mennesker har varig opphold. Regelverket må sikre at føre-var-prinsippet ivaretas. Regjeringen må også vurdere å innføre nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer. Regjeringen bes komme tilbake med en slik vurdering i revidert budsjett våren 2005.»

Vedtak nr. 175, 15. desember 2004 (Justisdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2005 foreta en gjennomgang av alle sider ved forliset av riggen Deep Sea Driller.»

Vedtak nr. 350, 19. mai 2005 (Landbruks- og matdepartementet)

«Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse på og antall vaktområder for veterinærer, samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets arbeid bør være avsluttet innen oktober 2005 og må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den vedtatte avtalen.»

Vedtak nr. 368, 30. mai 2005 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre forskriften knyttet til legemiddelloven § 13 med sikte på at det ved import av legemidler fra land utenfor det europeiske samarbeidsområdet skal kreves godkjenning av Legemiddelverket ved første gangs import til den enkelte bruker, hvorpå det ved forlenget bruk skal være tilstrekkelig med godkjenning fra den enkelte lege.»

Vedtak nr. 189, 14. desember 2005 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatene av evalueringen av Kvalitetsvurderingen i høyere utdanning som egen sak.»