Post 01 Driftsutgifter

Reiseutgifter relatert til Schengen-samarbeidet

Utenriksdepartementets reiseutgifter relatert til Schengen-samarbeidet har de siste årene vært dekket over Justisdepartementets budsjett. Det synes mest hensiktsmessig at Utenriksdepartementet selv dekker disse utgiftene. På denne bakgrunn foreslår regjeringen at kr 200 000 overføres fra kap 400 Justisdepartementet til kap 100 Utenriksdepartementet, jf også omtale under kap 400 Justisdepartementet.

Rammeoverføring av teleutgifter

Fra 1. januar 1998 ble utgiftene til departementenes teletjenester overført fra Statens forvaltningstjeneste til det enkelte departement. Det har i ettertid vist seg at Utenriksdepartementet fikk overført om lag kr 750 000 for mye i forhold til departementets faktiske bruk av teletjenester. Beløpet foreslås derfor tilbakeført til kap 1522 Statens forvaltningstjeneste ved tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

Utenriksministerens OSSE-reiser

Utenriksministerens reiseprogram i 1999 er i stor grad preget av OSSE-formannskapet. Erfaringene så langt viser at reisevirksomheten har et betydelig større omfang enn det som var anslått tidligere. Reiseutgiftene vil således bli betydelig høyere enn det som kan dekkes over kap 21 Statsrådet. I lys av dette foreslås en egen bevilgning på Utenriksdepartementets budsjett til dekning av Utenriksministerens OSSE-reiser.

I tråd med ovenstående fremmes forslag om et tillegg på 7,5 mill kroner under kap 100 Utenriksdepartementet, post 01 Driftsutgifter, til dekning av Utenriksministerens OSSE-reiser.

Internasjonalt symposium om globalisering

I forbindelse med feiringen av WTOs 50-årsjubileum har Statsministeren tatt initiativ til å holde et internasjonalt symposium om globalisering. Symposiet er planlagt å finne sted i Oslo 2. og 3. juli d.å. Formålet er å bringe sammen internasjonale topp-politikere, representanter for internasjonale organisasjoner, næringsliv og akademika for å drøfte utfordringer og muligheter i en globalisert virkelighet som stiller nye krav til politisk styring gjennom internasjonalt samarbeid. Utgiftene til symposiet (møtelokaler, honorarer, reise- og oppholdsutgifter for deltagerne m.v.) er anslått til 8 mill kroner, hvorav 3 mill kroner foreslås bevilget på kap 100 Utenriksdepartementet og 5 mill kroner på kap 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen.

Det foreslås en samlet økning av kap 100, post 01 med 9,95 mill kroner for 1999.

Post 01 Driftsutgifter

Nye stillinger til arbeidet med menneskerettigheter (MR)

For å styrke arbeidet med menneskerettighetsspørsmål foreslås det opprettet en ny avdeling for menneskerettigheter, humanitær bistand og demokratispørsmål i Utenriksdepartementet. Den nye avdelingen vil få følgende hovedoppgaver: Internasjonale menneskerettigheter, nasjonal koordinering av menneskerettigheter, humanitære spørsmål, humanitære kriser, flyktningespørsmål, naturkatastrofer, støtte til demokratibygging, tilskudd til freds- og forsoningsarbeid, MR- og flyktningespørsmål, samt humanitære saker i FN, nasjonale og internasjonale humanitære organisasjoner, herunder UNHCR og Røde Kors. Til sammen vil det bli knyttet om lag 30 embets- og tjenestemenn til avdelingen.

Til å lede den nye avdelingen foreslås at det bevilges midler til en stilling som ekspedisjonssjef. Videre foreslås bevilgning til ytterligere 7 nye MR-stillinger. De øvrige stillingene i avdelingen vil bli omdisponert fra andre områder i departementet.

Det foreslås bevilget 3 mill kroner på kap 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 01 Driftsutgifter til dekning av de økte utgiftene i 1999. Økningen foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon under kap 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak, post 70.

Internasjonalt symposium om globalisering

Som omtalt under kap 100 ovenfor er det i forbindelse med feiringen av WTOs 50 års jubileum foreslått å holde et internasjonalt symposium om globalisering. Av de samlede utgifter på 8 mill kroner foreslås 5 mill kroner dekket på kap 140, post 01. Disse utgiftene blir knyttet til utviklingsspørsmål, samt finansiering av deltagelse fra utviklingsland.

Det foreslås bevilget 5 mill kroner på kap 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen, post 01 Driftsutgifter til dekning av ovennevnte utgifter i 1999. Økningen foreslås dekket ved tilsvarende reduksjon under kap 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak, post 70.

Post 70 Bistand til Afrika, kan overføres

Krigen mellom Etiopia og Eritrea vil ha konsekvenser for bistandssamarbeidet med disse landene, både med hensyn til innhold og framdrift. For 1999 medfører dette at en del langsiktige tiltak blir utsatt. Samtidig vil det være behov for betydelig humanitær innsats som vil bli ivaretatt på annen måte.

Den politiske situasjonen i Zimbabwe gjør det naturlig å vente med nye satsninger, og nøye vurdere innretningen av samarbeidet framover.

Støtten over landprogrammer og regionbevilgninger til ovennevnte land foreslås redusert med 60 mill kroner. Den endelige fordelingen mellom land og underposter vil bli vurdert i lys av utviklingen i områdene.

Regjeringen vil understreke at det fremdeles er et stort bistandsbehov i Afrika. Bistanden til øvrige land vil derfor ikke bli berørt av endringene i budsjettet, og vil fortsette i tråd med de planer regjeringen presenterte i St prp nr 1 (1998-99).

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Til dekning av økte utgifter til nye MR-stillinger og internasjonalt symposium om globalisering, jf omtale under kap 140, post 01 Driftsutgifter ovenfor, foreslås bevilgningen under kap 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak, post 70 Tilskudd, redusert med til sammen 8 mill kroner.

Post 70 Tilskudd til gjeldslettetiltak, kan overføres

Regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningen til gjeldslettetiltak på 75 mill kroner. En slik reduksjon er mulig ettersom det i 1998 var store ekstraordinære utbetalinger til landene som var berørt av Mitch-katastrofen. Bevilgningen til HIPC-ordningen for gjeldslette til de fattigste og mest gjeldstyngede land vil for 1999 bli opprettholdt på minst samme nivå som i 1998. I 1998 ble bl a 120 mill kroner av bevilgningen gitt som støtte i forbindelse med Mitch-katastrofen. Oppfølgingen av Gjeldsplan mot år 2000 vil ikke bli berørt av endringen.

Post 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak, kan overføres

Bevilgningen under kap 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak, post 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningtiltak, kan overføres, foreslås redusert med 45 mill kroner. Reduksjonen må ses i sammenheng med økningen under kap 192 Fred, forsoning og demokrati.

Post 60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord-Norge, kan overføres

På bakgrunn av de behov som ble innmeldt fra statens utdanningskontorer i forbindelse med tildelingen for 1999 og det overførte beløp fra 1998 til 1999, vil det bli et mindrebehov på denne posten. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen for 1999 med 10 mill kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten foreslås økt med 0,1 mill kroner, jf omtale under kap 3229 nedenfor.

Post 62 Kompensasjon for merutgifter i forbindelse med midlertidige lokaler, kan overføres

Posten ble bevilget med 100 mill kroner i 1997. Det ble ikke utbetalt midler i 1997 mens det i 1998 ble utbetalt 3 mill kroner. Ordningen ble lagt om i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999, jf St prp nr 1 for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Fra 1998 til 1999 er det overført 97 mill kroner, jf St meld nr 3 (1998-99). Etter en ny vurdering har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kommet til at det er grunn til å forvente en lavere utbetalingstakt på posten, slik at det ikke vil være behov for hele det overførte beløpet i 1999. Det foreslås på denne bakgrunn at det overførte beløpet reduseres med 25 mill kroner i 1999. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil følge utviklingen på posten nøye.

Post 02 Salgsinntekter m v

Foreldreutvalget for grunnskolen, som får sin bevilgning over kap 229 post 21, utvikler bl a materiell som sendes skoler, foreldre og foreldre-tillitsvalgte. Inntektene fra salg av materiell går til revidering, utvikling og trykking av materiell.

På denne bakgrunn foreslås følgende:

• Det opprettes nytt kap 3229 Andre formål i grunnskolen (jf kap 229).

• Det opprettes en ny post 02 Salgsinntekter mv under ovennevnte kapittel.

• Bevilgningen på kap 3229 post 02 settes til 0,1 mill kroner.

• Bevilgningen på kap 229 post 21 økes med 0,1 mill kroner.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen under kap 229 post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap 3229 post 02, jf forslag til romertallsvedtak II.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

6-åringsreformen

Ved behandlingen av Innst S nr 184 (1995-96) gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Private skoler gis et øremerket tilskudd på 45 mill kr, fordelt over budsjettårene 1997, 1998 og 1999, til reformrelaterte investeringskostnader i forbindelse med obligatorisk grunnskole for 6-åringer.»

Noen skoler har fortsatt ikke gjort ferdig investeringene, og har således ikke fått utbetalt midler i 1997 og 1998. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har gitt skolene utsatt frist til 1999 med å levere dokumentasjon på investeringer. Disse skolene får utbetalt hele tilskuddet i 1999. Det er derfor behov for 5 mill kroner ut over de 15 mill kronene som er satt av til formålet i 1999. Dette er midler som ikke ble utbetalt i 1997 og 1998. Det foreslås på bakgrunn av dette at posten økes med 5 mill kroner.

Nye skoler/utvidelser

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har godkjent 11 nye skoler med rett til statstilskudd og 5 utvidelser av elevtall ved godkjente skoler. Bevilgningen på kap 240 post 70 er om lag 970 mill kroner. Det er på det nåværende tidspunkt usikkert hvor mange av de nye skolene som starter opp høsten 1999, og hvor mange elever det totalt sett blir i de private skolene høsten 1999. Det er derfor noe usikkerhet knyttet til bevilgningsbehovet på tilskuddsposten. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil følge elevtallsutviklingen nøye, og om nødvendig komme tilbake med forslag om bevilgningsendring på statsbudsjettet for 1999 til høsten.

Post 01 Driftsutgifter

Fullmakt til å førtidspensjonere i forbindelse med nedbygging av statlige spesialpedagogiske kompetansesentra

Av St meld nr 23 og Innst S nr 228 (1997-98) går det frem at en vil bygge ned ni statlige spesialpedagogiske kompetansesentra og avvikle ett, bl a for å styrke kommunal og fylkeskommunal PP-tjeneste. Oppsigelser er nå foretatt ved kompetansesentrene med fratredelse 1. august 1999. Blant de overtallige er det om lag 20 personer som fyller 60 år i 1999. I Budsjett-innst S nr 12 (1998-99) ble departementet anmodet om å vurdere førtidspensjonering som et virkemiddel for å lette omstillingsprosessen for denne gruppen. Det foreslås at de overtallige som fyller 60 år i 1999 gis tilbud om førtidspensjonering, jf forslag til romertallsvedtak III.

Huseby/Tambartun

Under behandlingen av St meld nr 23 (1997-98) og budsjettproposisjonen for 1999 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om sammenslåing av Huseby og Tambartun kompetansesenter til ett kompetansesenter for syn, jf Innst S nr 228 (1997-98) og Budsjett-innst S nr 12 (1998-99). Begrunnelsen var at sammenslåingen ville gjøre det lettere å koordinere aktivitetene og tjenestetilbudet til brukerne.

Den praktiske gjennomføringen har så langt vist at det er svært delte oppfatninger om lokalisering av fellesadministrasjonen for det nye senteret.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ser det nå slik at gevinsten med en felles faglig og administrativ ledelse ikke er tilstrekkelig stor sammenliknet med om man viderefører Huseby og Tambartun som to selvstendige enheter, men med et omfattende faglig og administrativt samarbeid. Departementet mener derfor at det er best å opprettholde Huseby og Tambartun kompetansesenter som to selvstendige sentra med hver sin senterledelse. Departementet vil imidlertid sørge for at koordineringsfunksjonen mellom de to sentrene blir styrket. Styret vil få et særskilt ansvar for å følge opp arbeidet med å avklare ytterligere arbeids- og funksjonsfordelingen mellom Huseby og Tambartun, og hvilke rutiner som må til for å sikre koordineringen av sentrenes virksomhet etter 1. august 1999.

Videreføring av Huseby og Tambartun som egne driftsenheter endrer ikke nedbemanningen på til sammen 25 årsverk ved disse sentrene. Frigjorte midler er disponerte til styrkingen av PP-tjenesten fra 1. august 1999 i henhold til St prp nr 1 (1998-99).

Post 62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16-20 år

Som følge av at anslaget for antall elever er økt, anslås det et merbehov på posten. Det foreslås at posten økes med 27,2 mill kroner for 1999.

Post 70 Tilskudd til senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge

Regjeringen fremmet 26. juni 1998 St prp nr 82 (1997-98) Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig. Justiskomiteen avga sin innstilling i saken, Innst S nr 108 (1998-99), 4. mars 1999. Stortinget behandlet innstillingen 11. mars 1999 og vedtok forslaget. Ett av tiltakene var etablering av et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge.

Det er ønskelig med noe mer tid til forberedelse og planlegging av et slikt senter. I samråd med ledelsen i det Mosaiske Trossamfunn legges det derfor opp til at utgiftene ikke påløper før i begynnelsen av 2000. På grunnlag av dette foreslås det at bevilgningen under kap 260 post 70 reduseres med 40 mill kroner. Det vises for øvrig til omtale under kap 476 post 71 under Justisdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

Både regjeringen og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har slått fast at Teorifagbygget er høyest prioritert blant statlige byggeprosjekter, jf St prp nr 1 (1998-99) og Budsjett-innst S nr 12 (1998-99).

Snarlig igangsetting av byggeprosjektet vil bidra til å sikre byggebransjen i landsdelen en stabil aktivitet framover. Videre er bygget viktig for at Universitetet i Tromsø skal opprettholde studenttallet og for å sikre rekruttering av godt kvalifisert undervisnings- og forskningspersonell i Nord-Norge.

Regjeringen foreslår byggestart for Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø. Det foreslås en startbevilgning på 16 mill kroner på statsbudsjettet for 1999, jf omtale under kap 1580 post 30. Som delfinansiering av startbevilgningen foreslås kap 263 post 01 redusert med 5 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Hovedtariffavtalen for øvingslærere i førskolelærerutdanningen har av ulike årsaker ikke vært regulert siden 1991. Avtalen har nå blitt oppregulert med de lønnsendringer som har funnet sted i perioden etter 1991. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke posten med 20,9 mill kroner.

For å møte etterspørselen som følger av kreftplanen når det gjelder radiografer og stråleterapeuter, er det behov for å øke utdanningskapasiteten innenfor disse gruppene. Det vil bli etablert radiografutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag fra høsten 1999 med 20 studieplasser. Etableringskostnadene er 7 mill kroner. Av dette dekkes 3,5 mill kroner innenfor bevilgningen på kap 274 post 01 og 3,5 mill kroner foreslås overført fra bevilgningen til kreftplanen under Sosial- og helsedepartementet. Det er viktig å komme i gang med utdanning av radiografer for å kunne dekke den økte etterspørselen som vil komme med økt stråleterapiutbygging og en etter hvert landsdekkende mammografiscreening.

Samlet foreslås bevilgningen på kap 274 post 01 økt med 24,4 mill kroner.

Post 60 Tilskudd RiT 2000

Det vises til omtale under Sosial- og helsedepartementet kap 739 post 64.

Post 90 Fondskapital (ny post)

Opprettelse av forsknings- og nyskapingsfond

Regjeringen foreslår å opprette et forsknings- og nyskapingsfond fra 1. juli 1999, med en fondskapital på 3 mrd kroner. Fondet skal finansieres ved salg av statlige aksjer. Dette er i tråd med Stortingets vedtak i Budsjettinnst S I Tillegg nr 1 (1998-99). Forskningsfondet skal kunne finansiere langsiktig grunnleggende forskning innenfor alle sektorer og forskning i gråsonen mellom sektorer. Norges forskningsråd får ansvaret for å disponere den årlige avkastningen av midlene innenfor rammer fastsatt av regjering og Storting.

Det er viktig at fondet innrettes slik at de ressursene som på denne måten stilles til rådighet for forskningsformål, ikke svekker regjeringens og Stortingets oversikt over statens utgifter og inntekter og dermed også mulighetene til å drive effektiv finanspolitikk.

For å ivareta dette hensynet på best mulig måte, skal avkastningen fra fondskapitalen årlig føres inn på statsbudsjettets inntektsside (80-post) og bevilgningene til forskning og nyskaping tilsvarende forrige års anslag for avkastning, føres på statsbudsjettets utgiftsside som overføring til Norges forskningsråd (50-post). I tillegg vil bruken av avkastningen fra fondet bli registrert i fondets særregnskaper.

Hovedhensikten med fondet er å gi grunnlag for en langsiktig og stabil løpende finansiering av forskningsvirksomhet gjennom disponering av fondets avkastning. Fondets midler plasseres derfor som kontolån til staten, med rente tilsvarende renten på langsiktige statsobligasjoner. Statsobligasjoner vil gi en stabil avkastning over tid og ha lav risiko. I tillegg gir dette en enkel administrasjon av fondet.

Post 50 NOVA

Post 54 Forskningsstiftelser

Instituttgruppa for samfunnsforskning (ISAF) ble avviklet som statlig forvaltningsorgan fra 1. januar 1999. Institutt for samfunnsforskning (ISF) og NOVA har i fellesskap overtatt ISAFs oppgaver. Som følge av omorganiseringen blir 1999 et overgangsår, der NOVA og ISF må dekke feriepenger for tidligere ISAF-ansatte i 1999, i tillegg til å sette av midler til feriepenger som først kommer til utbetaling i 2000.

Arbeidsgiveravgiften for ISAF for november og desember 1998 utgjør kr 67 000. På grunn av omorganiseringen av ISAF blir 1999 et overgangsår, der NOVA belastes arbeidsgiveravgift for ISAF for november og desember 1998, og ISF og NOVA også må sette av midler til dekning av arbeidsgiveravgift for november og desember 1999, som først innbetales i 2000. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap 287 post 50 med kroner 96 000 og på post 54 med kroner 286 000.

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Budsjettene til internasjonale organisasjoner under denne posten blir endelig vedtatt etter at statsbudsjettet er lagt fram om høsten. Medlemskontingentene vil i tillegg variere som følge av endringer i valutakursene, og som følge av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes brutto nasjonalprodukt. Det er behov for å øke bevilgningen på posten med 4,5 mill kroner.

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Ved behandlingen av Innst S nr 101 (1993-94), jf St meld nr 14 (1993-94), ble det foreslått å avsette 5 mill kroner over tre år til prøveprosjekter av sosial/faglig karakter. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har evaluert prøveprosjektene og vil videreføre ordningen med støtte til samarbeidsprosjekter mellom utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader når det gjelder sosial/faglig rådgivningstjeneste. Nye prosjekter vil i 1999 først bli iverksatt fra høsten, mens det i statsbudsjettet for 1999 er bevilget midler til helårsvirkning. Det foreslås ut fra dette å redusere kap 291 post 74 med 1 mill kroner på statsbudsjettet for 1999.

Post 01 Driftsutgifter

Kostnadene til utvikling og drift i 1999 i forbindelse med innføring av fastrenteordning er beregnet til 18 mill kroner, jf St meld nr 27 (1998-99). Det foreslås på bakgrunn av dette at posten økes med 18 mill kroner.

Post 72 Rentestønad

Anslag for rentefritak og konverteringer/rekonverteringer mellom kunder under utdanning og kunder i tilbakebetalingsfasen er endret. På bakgrunn av dette foreslås posten redusert med 300 mill kroner.

Post 80 Renter

Som følge av anslagsendringer og innføring av fastrente, foreslås bevilgningen på posten redusert med 295 mill kroner. Av disse skyldes om lag 265 mill kroner innføring av fastrente.

Post 61 Tilskudd til tusenårssteder i kommunene

I St prp nr 55 (1997-98) og St prp nr 1 (1998-99) er det redegjort nærmere for regjeringens planer for tusenårsmarkeringen. Regjeringen har villet gjøre markeringen til mer enn et øyeblikks fest og har derfor satt som mål at tusenårsmarkeringen skal bidra til et varig kulturelt løft for Norge, og strekkes over hele perioden 2000-2005, d v s fram til hundreårsjubileet for unionsoppløsningen.

Tusenårsmarkeringen inneholder tre elementer:

• markering i 2000-2005 med et omfattende antall kulturprosjekter i regi av arrangørselskapet Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS, samt kirkens jubileum. Ved Stortingets vedtak 15. desember 1998 er finansieringen sikret, med et tilskudd fra staten på til sammen 270 mill kroner for årene 1999-2005

• etablering av tusenårssteder i fylkene innenfor en begrenset økonomisk ramme, jf omtalen i St prp nr 1 (1998-99). Dette vil normalt være bygge- eller investeringsprosjekter med nasjonal, kulturell og miljømessig betydning som peker ut over det enkelte fylke, samfinansiert mellom staten og bl a fylkeskommunene. Hvert enkelt prosjekt vil bli lagt fram for Stortinget i de årlige budsjettproposisjonene i perioden 2000-2005

• tusenårssteder i alle landets kommuner.

Det foreslås i denne proposisjonen en engangsbevilgning på 87 mill kroner som statlig tilskudd til etablering av et tusenårssted i hver av landets kommuner.

I St prp nr 55 (1997-98) gikk regjeringen inn for å yte et minstetilskudd til hver enkelt kommune på 200 000 kroner. Forslaget ble gjentatt i St prp nr 1 (1998-99), og slik at det ble lagt opp til at tilskuddet skulle bevilges ut over hele markeringsperioden 2000-2005. På grunn av den store interessen for denne tilskuddsordningen, samt det behov den enkelte kommune har for å planlegge en hensiktsmessig utforming av sitt tusenårssted, går regjeringen inn for å bevilge et engangstilskudd til hver enkelt kommune på 200 000 kroner. Samlet utgjør dette 87 mill kroner.

Tusenårsstedene i kommunene skal være et landsomfattende nett av møteplasser for kulturaktivitet, samvær, lek, opplevelse og utfoldelse i byer og tettsteder - der de gode møteplassene ofte kan være fraværende. Tusenårsstedet skal være en møteplass for ulike brukergrupper knyttet til et nytt eller et eksisterende bygg, anlegg, torg, kulturminne, kulturmiljø, naturområde m.v. Midlene skal fortrinnsvis brukes til å etablere et nytt «sted», eventuelt å oppgradere et eksisterende utover vanlig vedlikehold. Tusenårsstedene i kommunene skal være en lokal møteplass og skal bidra til å forankre markeringen av tusenårsskiftet hos befolkningen i alle deler av landet.

Ved årtusenskiftet må vi kunne bidra til at lokalsamfunnene får flere og bedre møtesteder som ramme for samspillet mellom menneskene, både som bidrag i den pågående verdidebatten og som et mottiltak mot kommersialisering, oppsplitting og privatisering. Vi trenger også arenaer som innbyr til fellesskap.

Det er den enkelte kommune som i samråd med sine innbyggere skal velge sitt tusenårssted. Prosessen knyttet til valg av tusenårssted skal gi rom for lokal kreativitet og mulighet til å løfte fram det den enkelte kommune finner verdifullt i denne sammenhengen.

Regjeringens intensjon om å stimulere til lokalt engasjement knyttet til tusenårsstedet har blitt realisert i mange kommuner. Det har vist seg å være stor interesse for tusenårsstedene. Det er etablert tusenårskomiteer i mer enn 400 av landets kommuner. Disse komiteene har til oppgave å bidra i arbeidet med tusenårsstedet og tusenårshelgen. Rundt 200 kommuner har allerede valgt eller har konkrete forslag til tusenårssted og avventer signaler fra staten om finansieringen. Mye av den entusiasme som i dag finnes i de lokale tusenårskomiteene er knyttet til etablering av tusenårssted. Tusenårsstedene har vist seg å være viktige for å synliggjøre den lokale identiteten, og for å få befolkningen til å oppleve at deres nærmiljø kan være betydningsfullt.

Tusenårsstedet vil i mange tilfeller være arena for tusenårsmarkeringen. Det er derfor behov for å bevilge midler til tusenårssteder i kommunene allerede i inneværende år. Tusenårsstedene vil også være arena for en rekke prosjekter, som for eksempel teaterforestillinger og konserter.

Kulturdepartementet tar sikte på å utbetale tilskuddet direkte til kommunene uten forutgående søknad. Det er i utgangspunktet ikke forutsatt kommunal egenandel, men regjeringen antar at mange kommuner vil bidra til finansieringen av kommunens tusenårssted. Det statlige tilskuddet til hver kommune utgjør et lite beløp, og er først og fremst ment som en markering av betydningen av estetisk og miljømessig kvalitet ved inngangen til det nye årtusenet. Kompetanse og veiledning innenfor stedsutforming og byggeskikk vil være tilgjengelig gjennom Norsk Form, Statens byggeskikkutvalg, Tusenårsskiftet-Norge 2000 AS og Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, i tillegg til kompetansen i kommuner og fylkeskommuner. Norsk Form har utarbeidet særskilt veiledningsmateriell for formålet.

For de kommuner som av ulike årsaker ikke finner det hensiktsmessig å etablere et spesielt tusenårssted, vil tilskuddet kunne benyttes til å forskjønne det offentlige rom i kommunen.

I lys av tilskuddets størrelse til den enkelte kommune vil Kulturdepartementet ikke iverksette særskilte kontrolltiltak. Departementet legger opp til at kommunens revisjon vil kontrollere at midlene nyttes i henhold til forutsetningene for disponeringen av tilskuddet.

På denne bakgrunn foreslås det en engangsbevilgning i 1999 under kap 320 Allmenne kulturformål, ny post 61 Tilskudd til tusenårssteder i kommunene på 87,0 mill kroner.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Regjeringen legger opp til at forslag til økte bevilgninger på enkelte områder i hovedsak skal dekkes ved reduserte bevilgninger på andre områder, jf egen omtale under kapittel 1. Som følge av dette foreslås det at Kulturdepartementets budsjettramme reduseres med 10 mill kroner.

På grunn av endret framdriftsplan for prosjekter under kap 320, post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, er bevilgningsbehovet redusert i forhold til den tidligere vedtatte bevilgningen for 1999 under denne posten. Regjeringen foreslår derfor at posten reduseres med 10 mill kroner. Videre foreslås det at økt behov for driftsmidler ved Nasjonalbiblioteket dekkes ved at posten reduseres med ytterligere 5 mill kroner, jf egen omtale under kap 326, post 01 nedenfor.

Endret framdriftsplan for nasjonale kulturbygg innebærer en forskyvning av bevilgninger til planlagte prosjekter under denne posten til senere budsjetterminer.

I St prp nr 1 Tillegg nr 4 (1998-99) Om endringer i Kulturdepartementets budsjettforslag for 1999 under enkelte kapitler ble det gjort rede for status for følgende tre byggeprosjekter: Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter, Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum og Rogaland Teater, jf også Budsjettinnst S nr 2 (1998-99).

Statsbygg har arbeidet videre med planleggingen av byggeprosjektene Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter og Rogaland Teater. Statsbyggs materiale forelå medio april d.å.

For prosjektet Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter er det utredet alternativer i forhold til den lokalisering som tidligere var forutsatt, men som ikke var økonomisk gjennomførbar som følge av meget dårlige grunnforhold. Kulturdepartementet vil sammen med finansieringspartene Akershus fylkeskommune og Eidsvoll kommune, samt brukeren Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk senter vurdere alternativene med sikte på en løsning som kan realiseres innenfor den tidligere fastsatte kostnadsrammen på 56 mill kroner.

Statsbygg har også foretatt en ny gjennomgang av bygge- og utbedringsprosjektet for Rogaland Teater. Byggeprosjektet skal finansieres med tilskudd fra Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune i tillegg til Rogaland Teaters egenandel. Kulturdepartementet vil drøfte med partene det foreslåtte byggeprogrammet, kostnadsrammen og finansieringen av denne, framdriftsplan og bevilgningsbehov.

Kulturdepartementet vil komme tilbake til disse to byggesakene i statsbudsjettet for 2000.

Som redegjort for i St prp nr 1 Tillegg nr 4 (1998-99) blir kostnadene til tilrettelegging av lokaler til Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum høyere enn tidligere anslått. Det er Forsvarets bygningstjeneste som ivaretar byggherreansvaret for dette prosjektet. Forsvarsdepartementet påtar seg ansvaret for at byggesaken løses med et tilskudd fra Kulturdepartementet på 15 mill kroner. Over Kulturdepartementets budsjett er det tidligere under kap 320, post 73 bevilget 5 mill kroner til prosjektet. Det er derfor behov for å øke tilsagnsrammen under denne posten med 10 mill kroner til Norsk museum for fotografi - Preus fotomuseum. Forsvarsdepartementet forutsetter at museet kan flytte inn i lokalene innen 1. september 2000.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at:

• bevilgningen i 1999 under kap 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, settes ned med kr 15 000 000

• Kulturdepartementets fullmakt i 1999 til å gi tilsagn om statstilskudd til nasjonale kulturbygg ut over bevilgningen under kap 320, post 73, økes med 25 mill kroner fra 41,8 mill kroner til 66,8 mill kroner, jf forslag til romertallsvedtak VII.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Regjeringen bestemte høsten 1998 å kjøpe inn en marmorbyste av prins Christian Frederik, utført av billedhuggeren Bertel Thorvaldsen. Som følge av dette fikk Kulturdepartementet i brev av 6. oktober 1998 fra Finansdepartementet samtykke til å overskride bevilgningen under kap 322, post 45 med inntil 1,5 mill kroner i 1998. Kjøpet ble foretatt av Nasjonalgalleriet og utgiften på 1,4 mill kroner ble dekket over kap 322, post 45.

Bevilgningen under kap 322, post 45 benyttes til innkjøp av kunst ved Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst og Riksutstillinger. Fordi tilbud av kunstverk varierer fra år til år, holdes midler under denne posten ubrukt til de ønskede kunstverk tilbys i markedet. Statsregnskapet for 1998 viste som følge av dette at det var en ubrukt bevilgning under kap 322, post 45 på 956 000 kroner. Overskridelsessamtykket ble derfor ikke benyttet i 1998.

For at de statlige museenes ordinære budsjetter til innkjøp av kunst ikke skal bli redusert, foreslås det at bevilgningen i 1999 under kap 322 Billedkunst, kunsthåndverk og design, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med 1 413 000 kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Fra 1. januar 1999 ble nasjonalbibliotekfunksjoner overført fra Universitetsbiblioteket i Oslo til Nasjonalbiblioteket. Statsbygg overtok samtidig forvaltningsansvaret for bygningen på Solli plass i Oslo med Nasjonalbiblioteket som leietaker.

I forbindelse med nevnte overtakelse ble det i statsbudsjettet for 1999 overført midler fra Universitetet i Oslo til Nasjonalbiblioteket. Det knyttet seg imidlertid en rekke uklarheter til størrelsen på de enkelte utgiftskomponentene. Det har i ettertid vist seg at de faktiske utgiftene vil bli i alt 5 mill kroner høyere enn det som tidligere ble beregnet.

Tilleggsutgiftene knytter seg bl a til nødvendig vakthold, kjøp av datalisenser, utbedringer av alarm- og nøkkelsystem, samt behov for ombygginger av kantinen for å tilfredsstille krav til offentlig kontrollinstans. Det har også vist seg nødvendig å flytte Norsk musikksamling fra Observatorie-bygningen som Universitetet i Oslo skal disponere til andre formål.

På grunn av endret framdriftsplan for prosjekter under kap 320, post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, foreslås det at behovet for økte driftsmidler ved Nasjonalbiblioteket dekkes ved tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap 320, post 73.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 1999 under kap 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 01 Driftsutgifter økes med kr 5 000 000.

Post 01 Driftsutgifter

Lov om film- og videogram av 15. mai 1987 ble vedtatt endret våren 1998, jf Innst O nr 40 (1997-98). Det tas sikte på at loven kan tre i kraft fra 1. juli 1999.

Det ble bl a vedtatt å endre ordningen for merking og registrering av videogram, og å legge om ordningen for innkreving av avgift til Norsk kino- og filmfond. Disse endringene vil føre til merutgifter for Statens filmtilsyn, samt utgifter til en klagenemnd for film- og videogram.

Statens filmtilsyn kan i dag gi tillatelse til å forhåndstrykke merker på videokassettens omslag. Som følge av lovendringen skal merkingen heretter foregå ved hjelp av klistremerker. Dette gjør at Statens filmtilsyn vil få merutgifter til kjøp og distribusjon av klistremerker.

Med utgangspunkt i omsetningen av videogrammer i 1997, er det årlige behovet for trykking av klistremerker anslått til om lag 6 millioner merker. De samlede merutgiftene til trykking og distribusjon av merker og økte administrasjonsutgifter for øvrig ved Statens filmtilsyn kan anslås til om lag 4,4 mill kroner på årsbasis.

Dersom loven trer i kraft som forutsatt fra 1. juli 1999, vil merutgiftene i 1999 beløpe seg til 2,2 mill kroner. Det vil også påløpe utgifter til etablering, slik at de samlede merutgiftene i 1999 kan anslås til 2,4 mill kroner.

I henhold til film- og videogramlovens § 10 skal det betales gebyr for registrering og merking av videogrammer. Det er en forutsetning for den nye ordningen at gebyrinntektene skal dekke de faktiske utgiftene ved ordningen.

De samlede utgiftene til merking og registrering av videogram forventes å bli om lag 7,7 mill kroner i 1999. Med en forventet omsetning på om lag 5 mill videogram i 1999, kan gebyret for merking og registrering beregnes til kr 1,54 per videogram.

Anslaget for omsetning av videogram er beheftet med en viss usikkerhet. For å sikre at gebyrinntektene fra merking og registrering av videogram dekker utgiftene ved ordningen, foreslås gebyret satt til kr 2 per videogram. Gebyrinntektene foreslås økt med 2,4 mill kroner, som tilsvarer de budsjetterte merutgiftene med nyordningen.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at:

• gebyret for merking av videogram, både for utleie og salg, økes med kr 1,00 fra kr 1,00 til kr 2,00 per videogram, jf forslag til romertallsvedtak VIII.

• kap 334, post 01 økes med kr 2 400 000 fra kr 78 700 000 til kr 81 100 000

• kap 3334, post 70 økes med kr 2 400 000 fra kr 6 808 000 til kr 9 208 000.

Post 70 Gebyr

Det vises til omtalen under kap 334, post 01 ovenfor.

Post 01 Driftsutgifter

For å dekke utgifter til økt informasjonsvirksomhet, økte husleieutgifter og helårsvirkningen av lønnsøkningen for dommerne i Høyesterett, jf Innst S nr 255 (1997-98), foreslås det at kap 61, post 01 økes med 1,185 mill kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap 410 Herreds- og byrettene, post 01, jf omtale under kap 410.

Opprettelse av nytt dommerembete

Justisdepartementet vil opprette et nytt dommerembete i Høyesterett. Embetet er en kompensasjon for permisjonen til en høyesterettsdommer i forbindelse med hans lederverv i Tvistemålsutvalget. Det forutsettes at et dommerembete inndras ved ledighet når Tvistemålsutvalgets innstilling foreligger.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med dekning av reiseutgifter relatert til Schengen-samarbeidet, har Justisdepartementet de siste årene også dekket reiseutgifter for tjenestemenn i Utenriksdepartementet. Det synes mest hensiktsmessig at Utenriksdepartementet selv dekker disse utgiftene. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen under kap 400, post 01 med 0,2 mill kroner mot en tilsvarende økning under kap 100 Utenriksdepartementet, post 01, jf omtale under kap 100.

Post 01 Driftsutgifter

For å dekke utgifter til økt informasjonsvirksomhet, økte husleieutgifter og helårsvirkningen av økte lønninger for dommerne i Høyesterett, foreslås en styrking av kap 61 Høyesterett, post 01 med 1,185 mill kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap 410, post 01, jf omtale under kap 61.

Dommerlønn

Justisdepartementet har i St prp nr 1 (1998-99) redegjort for problemene med rekruttering til dommerstillinger. De sentrale parter vil nå innlede forhandlinger om styrking av dommerlønningene i første og annen instans.

Post 01 Driftsutgifter

I St prp nr 1 (1998-99) foreslo Justisdepartementet nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel. Stortinget sluttet seg ikke til dette, men Justiskomiteen ga i Budsjett-innst S nr 4 (1998-99) likevel uttrykk for at spørsmålet om nedleggelse kunne vurderes på nytt, under forutsetning av at Justisdepartementet ga en grundigere redegjørelse for konsekvensene av en eventuell nedleggelse.

Kongsberg hjelpefengsel har 16 plasser. Anstalten har liten kapasitet når det gjelder aktivisering av innsatte. Den har ikke skolevirksomhet eller systematisk programvirksomhet. Arbeidstilbudet er også begrenset. 3-4 innsatte sysselsettes utenfor anstalten. I og med at dette er en lukket anstalt kan det være visse betenkeligheter med at arbeidstilbudet i stor grad er basert på virksomhet utenfor fengselet. De innsatte som kan klareres for slikt utearbeid, kan gjennomgående sone sin straff i åpen anstalt, f eks i Hof arbeidskoloni.

En god kriminalomsorgsfaglig struktur forutsetter at hver driftsenhet har tilgang på et relativt bredt sett av ressurser for oppfølging og aktivisering av innsatte. En økonomisk rasjonell anstaltstruktur forutsetter, av hensyn til sikkerhetsmessig forsvarlig kontinuerlig vakthold ved turnustjeneste, en minimumsstørrelse på om lag 20 plasser. Etter Justisdepartementets vurdering foreligger det ingen faglige begrunnelser ved selve anstalten som skulle tilsi at driften opprettholdes.

Kapasitetsutnyttelsen totalt for Søndre fengselsdistrikt viser i perioden 1.9.98 til 28.2.99 en kapasitetsutnyttelse på 82,5 pst. I de øvrige anstalter i Buskerud finnes det kapasitet til å dekke merbehovet som vil oppstå som følge av nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel. Det tas sikte på at varetektsbehovet kan dekkes ved Drammen kretsfengsel og Ringerike kretsfengsel. De lengre dommene tas sikte på å dekkes ved Ringerike kretsfengsel, mens kortere dommer vil bli dekket ved Hof arbeidskoloni. Politiets ressursbruk ved å måtte benytte Ringerike kretsfengsel og Drammen kretsfengsel vil etter departementets vurdering i liten grad påvirkes av en nedleggelse.

I valget av hvilke anstalter som bør rustes opp eller nedlegges for at etaten kan møte fremtidige faglige og økonomiske krav, har prognosene for behovet for fengselskapasitet vært vurdert. Som det fremgår av St meld nr 27 (1997-98) anslår Justisdepartementet at det vil bli en fremtidig vekst i behovet, men anslagene er usikre.

I et kortere tidsperspektiv finner Justisdepartementet ikke faglige, ressursmessige eller kapasitetsrelaterte grunner til å opprettholde Kongsberg hjelpefengsel. På mellomlang og lang sikt, når tilsiget fra forutgående ledd i straffesakskjeden etter prognosene øker, vil full utnyttelse av kapasiteten ved andre anstalter i Buskerudområdet medføre marginale kostnadsøkninger målt mot kostnadene ved å opprettholde det tilsvarende antall plasser en finner ved Kongsberg hjelpefengsel. Det foreslås derfor at driften ved anstalten opphører så snart det er praktisk mulig.

Justisdepartementet presiserer at de ansatte ved Kongsberg hjelpefengsel har gjort og gjør et fullverdig kriminalomsorgsfaglig arbeid med de ressurser som står til disposisjon. I arbeidet med nedleggelsen vil departementet legge vekt på at ansatte i de stillinger som blir nedlagt skal få tilbud om arbeid ellers i etaten.

Justisdepartementet vil benytte de midler som frigjøres ved nedleggelse av Kongsberg hjelpefengsel til å følge opp St meld nr 27 (1997-98) Om kriminalomsorgen og Innst S nr 6 (1998-99).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det har de siste årene pågått kontinuerlig vedlikehold- og moderniseringsarbeid ved Oslo kretsfengsel. Bygningsmassen er gammel, og deler av den er ikke opprinnelig bygget for fengselsdrift. Både Oslo kommune ved Brann- og redningsetaten, og andre offentlige etater har gjennom årene gitt ulike pålegg om utbedringer. Som følge av disse påleggene har Stortinget ved flere anledninger bevilget midler til ekstraordinært vedlikehold, senest 20 mill kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997, jf Innst S nr 295 (1997-98).

Påleggene fra Oslo kommune, Brann- og redningsetaten har ført til løpende tvangsmulkt i Oslo kretsfengsel. Arbeidet med store utbedringer pågår, og en rekke tiltak er gjennomført. Dersom arbeidet stanser opp, er det en reell fare for at Brann- og redningsetaten vil stenge deler av anstalten. Dette vil føre til et betydelig tap av celler, noe som også vil gå ut over varetektskapasiteten i Oslo-området. For at ikke arbeidet skal stanse opp mot slutten av 1999, er det nødvendig med tilførsel av midler til fortsatt brannsikkerhetsarbeid og parallell prosjektering for å komme gjennom hele anlegget med tiltak. Justisdepartementet vil omprioritere totalt om lag 8 mill kroner innenfor post 45 for å holde arbeidene i gang. Justisdepartementet vil også omdisponere 2 mill kroner fra fengselsvesenets driftsbudsjett. Det er behov for ytterligere midler, og Justisdepartementet foreslår at bevilgningen under post 45 økes med 3 mill kroner. Justisdepartementet foreslår at dette dekkes inn ved en reduksjon med 3 mill kroner i bevilgningen under kap 440 Politi- og lensmannsetaten, post 45, jf omtale under kap 440.

Post 01 Driftsutgifter

Ved Stortingets behandling av Lund-kommisjonens rapport ble regjeringen bedt om å fremme forslag om midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (Innsynsloven). Som følge av Stortingets behandling av Ot prp nr 6 (1998-99) skal det opprettes et organ til å behandle søknader om innsyn og begjæringer om erstatning. Det innebærer også at det oppnevnes en klagenemnd til å behandle klager på søknad om innsyn og erstatning.

Justisdepartementet legger til grunn at de administrative kostnadene vil beløpe seg til om lag 23 mill kroner, fordelt på 4 år. Videre er erstatningsutbetalingene anslått til mellom 24 og 40 mill kroner, avhengig av hvor mange som gis en slik rett og erstatningsbeløpenes størrelse.

For 1999 forventes ikke utbetaling av erstatninger fordi etableringen av behandlingsorganet ventes å finne sted i oktober/november 1999. På grunn av sakens særskilte karakter foreslås å opprette et midlertidig budsjettkapittel til dette formålet, kap 443 Oppfølging av innsynsloven, med en driftspost og en tilskuddspost. På kap 443, post 01 foreslås en bevilgning for 1999 på 1 mill kroner til etablering og drift av behandlingsorganet og klagenemnd ved tilsvarende reduksjon under kap 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Det er påkrevet med en viss styrking av den høyere påtalemyndighet med særlig vekt på Oslo statsadvokatembeter, hvor statsadvokatene i gjennomsnitt har mer enn 80-90 rettsdager per år, mot anbefalt 50-70. Denne belastningen anses uakseptabel.

For å unngå at bl a sentrale oppfølgingsoppgaver overfor politiet blir nedprioritert i den høyere påtalemyndighet, foreslås det å styrke bevilgningen under kap 445, post 01 med 1,5 mill kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap 440 Politi- og lensmannsetaten, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Salærsatsen er den timesatsen staten betaler til advokater som påtar seg offentlige forsvareroppdrag og oppdrag under ordningen med fri rettshjelp. Satsen ble sist oppjustert fra kr 540 til kr 555 med virkning fra 1.2.99. Salærsatsen har likevel over tid sakket betydelig akterut sammenlignet med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Justisdepartementet har registrert en tiltakende tendens til at mange advokater anser det som lite attraktivt å påta seg offentlige forsvareroppdrag og oppdrag under ordningen med fri rettshjelp. En slik utvikling vil særlig kunne ramme de svakeste i samfunnet, som er avhengig av offentlig fri rettshjelp for å ivareta sine interesser og rettigheter. I lys av dette foreslår Justisdepartementet å heve salærsatsen fra 555 kroner til 585 kroner med virkning fra 1.10.99. Merutgiftene i 1999 på kap 440, 466 og 470 er samlet beregnet til 6,5 mill kroner, med en helårsvirkning på 25,2 mill kroner.

På grunnlag av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap 466, post 01 med 3,1 mill kroner. Se også omtale under kap 440 og kap 470.

Post 01 Driftsutgifter, post 70 Fri sakførsel og post 71 Fritt rettsråd

Som følge av forslaget om en heving av advokatsalærsatsen fom. 1.10.99, foreslår Justisdepartementet å øke bevilgningen under kap 470 med til sammen 2,63 mill kroner, fordelt med 0,03 mill kroner under post 01, 1,6 mill kroner under post 70 og 1 mill kroner under post 71, jf omtale under kap 466 Advokatutgifter m.m.

Post 71 Støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde

Regjeringen fremmet 26.6.1998 St prp nr 82 (1997-98) Et historisk og moralsk oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdenskrig. Justiskomiteen avga sin innstilling i saken, jf Innst S nr 108 (1998-99) 4.3.99. Stortinget behandlet innstillingen 11.3.1999 og vedtok forslaget.

Etter en nærmere vurdering av når utgiftene vil påløpe, og i samråd med ledelsen i Det Mosaiske Trossamfunn, foreslås det å utsette bevilgningen til støtte utenfor Norges grenser til å minnes og å utvikle den tradisjon og kultur som nazistene ønsket å utrydde til 2000.

På grunnlag av ovennevnte foreslås det at bevilgningen under kap 476, post 71 reduseres med 60 mill kroner. Det vises for øvrig til omtale under kap 260, post 70 under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Post 01 Diverse inntekter

Bevilgningen under kap 3005, post 01 omfatter bøter, gebyrer, inndragninger og inntekter ved auksjoner og salg av isbjørnskinn og reinsdyrkjøtt. I tillegg er en posteringsfullmakt på 0,55 mill kr fra Miljøverndepartementet lagt inn i bevilgningen. Sysselmannen mottar også diverse refusjoner og får midler stilt til disposisjon ved posteringsfullmakter. Justisdepartementet finner det hensiktsmessig å skille refusjonene og posteringsfullmaktene fra de øvrige inntektene på dette kapitlet ved å opprette en ny post.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det under kap 3005 opprettet en ny post 02 Refusjoner mv. med en bevilgning på 0,55 mill kroner, samtidig som bevilgningen under kap 3005, post 01 reduseres tilsvarende, jf forslag til romertallsvedtak X.

Det foreslås samtidig at det gis fullmakt til å kunne overskride bevilgningen under kap 5 Sysselmannen, post 01 Driftsutgifter tilsvarende merinntekten under kap 3005, post 02, jf forslag til romertallsvedtak X.

Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag

Stiftelsen Ren Utvikling har ikke oppnådd å bli selvfinansierende som planlagt, og mangler derfor midler for å opprettholde et ønskelig aktivitetsnivå. Det arbeides nå med alternative finansieringsmodeller, blant annet med å innlemme flere aktører innen renholdsbransjen i ordningen, med sikte på å oppnå selvfinansiering. For å kunne prøve ut de skisserte mulighetene for selvfinansiering er det behov for en tilleggsbevilgning på kr 250 000.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap 500 post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, økt med kr 250 000 i 1999. Midlene vil bli tildelt stiftelsen Ren Utvikling under forutsetning av at de berørte aktører bidrar med minst tilsvarende beløp.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, pengeytelser til asylsøkere og flyktninger mens de oppholder seg i mottak, flyttinger mellom mottak og i forbindelse med bosetting i kommuner samt direktebosetting av asylsøkere av helsemessige og/eller sosiale grunner.

Bevilgningsbehovet til statlige mottak er betinget av en rekke forhold. I tillegg til antall asylankomster ligger faktorer som kapasitetsutnyttelse, saksbehandlingstid, innvilgelsesprosent, bosettingstakt og tid for effektuering av negative vedtak til grunn for beregning av bevilgningsbehovet på denne posten. I budsjettet for 1999 er det lagt til grunn at det vil ankomme 5 500 nye asylsøkere til Norge i løpet av året.

I siste halvår i 1998 og de første månedene i 1999 har det imidlertid vært en relativ stor økning i tilstrømningen av asylsøkere, og per 11. april hadde det ankommet i overkant av 2 000 asylsøkere til Norge. Hovedtyngden av asylsøkerne har kommet fra Irak, Jugoslavia og Somalia. Hvorvidt ankomsttallene vil fortsette på dette nivået ut året er forbundet med stor usikkerhet. Etter en totalvurdering er det imidlertid lagt til grunn at det vil være en generell økning i ankomsten av asylsøkere på om lag 1 700 i forhold til det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett for inneværende år.

På grunn av flyktningkatastrofen i Kosovo og i Kosovos nærområder, er det i tillegg besluttet at Norge etter anmodning fra og i samråd med FNs Høykommisær for flyktninger (UNHCR) kan ta imot inntil 6 000 flyktninger fra Kosovo i inneværende år. Dette vil innebære merutgifter for staten på en rekke områder. Regjeringen har gjort nærmere rede for behovet for tilleggsbevilgninger i forbindelse med mottaket av disse flyktningene i St prp nr 59 (1998-99) Tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1999 i forbindelse med mottak av flyktninger fra Kosovo. Den videre redegjørelsen omfatter derfor kun merutgifter som følge av den generelle økningen i tilstrømningen av asylsøkere, jf ovenfor.

På bakgrunn av det ovenstående foreslår regjeringen å øke bevilgningen på kap 520 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak med 200 mill kroner. Den generelle usikkerheten knyttet til en rekke av budsjettforutsetningene kan imidlertid gjøre det nødvendig å komme tilbake med ytterligere justeringer senere i budsjettåret.

Post 01 Diverse inntekter

Som en oppfølging av St meld nr 17 (1996-97) Om innvandring og det flerkulturelle Norge ble Senter mot etnisk diskriminering opprettet i 1998 for en prøveperiode på fem år. I budsjett for 1999 er det bevilget 5 mill kroner til driftsbudsjettet for Senter mot etnisk diskriminering.

Senteret har som hovedoppgave å utøve rettshjelpvirksomhet i saker om diskriminering på grunnlag av trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonal opprinnelse, og å dokumentere og overvåke situasjonen med hensyn til art og omfang av denne type diskriminering. I tillegg til dette blir Senteret ofte forespurt om å holde foredrag om ulike emner i forbindelse med etnisk diskriminering. Senteret utfører vanligvis slike oppdrag vederlagsfritt, men ved enkelte oppdrag kan det likevel være naturlig å ta i mot en viss godtgjørelse.

For å ha mulighet til å motta vederlag for foredragsvirksomhet, foreslår regjeringen at det opprettes ett nytt inntektskapittel 3522 Senter mot etnisk diskriminering. Videre foreslås det at det under dette kapittelet opprettes en ny post 1 Diverse inntekter. Siden Senteret nylig er opprettet er det vanskelig å anslå inntektene på denne posten. Basert på erfaringene fra den tiden senteret har vært i drift vil imidlertid slike inntekter være av beskjeden størrelse. Regjeringen foreslår derfor at det foreløpig ikke budsjetteres med inntekter under post 1.

Post 60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

Nemndskjennelse om fordeling av konverteringsressurs ved spesialundervisning, leseplikt ved klassestyrertjeneste m m

Etter tvist i forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og staten ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om fordeling av konverteringsressurs ved spesialundervisning og redusert leseplikt ved klassestyrertjeneste m m, ble saken brakt inn for særskilt nemnd. Nemnden avsa kjennelse 30. oktober 1998. Kjennelsen innebærer at konverteringsressursen ved spesialundervisning (redusert leseplikt) i grunnskolen og den videregående skolen kan brukes mer fleksibelt, tilpasset den enkelte skoles behov, innenfor eksisterende ressursrammer. Kjennelsen innebærer videre at leseplikten for klassestyrere med flere enn 28 elever på grunnskolens ungdomstrinn reduseres med ¼: time per klasse per uke. Kjennelsen forutsetter også at leseplikten for undervisning i samisk som førstespråk på grunnskolens ungdomstrinn reduseres fra 22,4 timer per uke til 20,4 timer per uke. Det undervisningsvolum som på denne måten bortfaller, må erstattes med en økning i antall lærerårsverk ved skolen. Kjennelsen har virkning som særavtale fra 1. januar 1999. Budsjetteffekten i 1999 og de påfølgende år er 2,9 mill kroner som foreslås lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

Post 65 Hovedstadstilskudd

Det foreslås en reduksjon med 100 mill kroner i kommunenes rammeoverføringer (kap 571) og en reduksjon med 50 mill kroner i fylkeskommunenes rammeoverføringer (kap 572). Reduksjonen foreslås i sin helhet tatt på post 65 Hovedstadstilskudd på de respektive kapitler.

Det foreligger en omfattende skattesak for inntektsårene 1966-1992 der to Hydroselskaper er involvert. Skattesaken medfører at kommuner og fylkeskommuner er skyldig skatt på netto 218 mill kroner. Norsk Hydro har til gode et beløp på om lag 153 mill kroner, mens staten har til gode 65 mill kroner. Som følge av inntektsutjevningsordningen i inntektssystemet er Oslo og Meløy de eneste kommunene som vil få et betydelig inntektstap. Beløpet som Oslo skal trekkes for er beregnet til om lag 128 mill kroner.

På grunn av sakens kompleksitet og omfang legger Finansdepartementet opp til et forenklet oppgjør. Dette vil isolert sett gi Oslo en besparelse på 128 mill kroner. Det legges opp til at denne besparelsen trekkes inn ved kutt i rammeoverføringene til Oslo.

Det legges videre opp til et ytterligere kutt i hovedstadstilskuddet med 22 mill kroner. Dette kuttet er begrunnet ut fra hensynet til et generelt inndekningsbehov i budsjettet for 1999. Oslo hadde i 1998 en vekst i sine skatteinntekter på 6,7 pst, mens landsgjennomsnittet var på 4,5 pst. Kommunen hadde også et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 6,1 pst, mens gjennomsnittet for kommuner utenom Oslo foreløpig kan anslås til i underkant av 2 pst. Oslo har også et inntektsnivå som ligger forholdsvis høyt i forhold til andre kommuner.

På denne bakgrunn foreslås kap 571 post 65 redusert med 100 mill kroner og kap 572 post 65 med 50 mill kroner.

Post 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres

Aktivitetsnivået for bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i handlingsplanen for eldreomsorgen er i 1999 redusert til 3 700 boenheter, mot 5 800 boenheter i 1998 som er det opprinnelige årlige måltallet i en 4-årig handlingsplan, jf St meld nr 50 (1996-97). I tillegg kommer 270 omsorgsboliger i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse.

Det ble i 1. kvartal 1999 gitt tilsagn til bygging av om lag 870 omsorgsboliger og sykehjemsplasser tilsvarende 220 mill kroner. I samme periode kom det inn søknader om tilskudd til om lag 1 500 boliger og plasser for til sammen 360 mill kroner. Dersom denne søknadsinngangen legges til grunn, og det tas høyde for at søknadsinngangen erfaringsmessig ligger høyere i 2. halvår enn i 1. halvår, kan søknadsinngangen for hele året grovt anslås til 1 440 - 1 670 mill kroner for 6 - 7000 enheter.

St meld nr 50 (1996-97) la for perioden 1998-2001 opp til en utbygging av totalt 24 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, hvorav 5 800 enheter i 1998. I følge Husbankens statistikk fikk kommunene tilsagn for bygging av 5 616 boenheter i 1998 over post 60.

I følge planene som kommunene har sendt fylkesmennene/fylkeslegene per 1.12.98 planlegges det å ferdigstille 8 000 nye omsorgsboliger/institusjonsplasser i 1999, og tilsvarende 10 500 enheter i 2000. For perioden 1998 til 2001 planlegges til sammen 28 500 nye institusjonsplasser/omsorgsboliger. Kommunene har i tillegg beregnet å ferdigstille ytterligere 6 500 enheter i de påfølgende år. Videre planlegger kommunene å utbedre 5 500 enheter i eksisterende bygningsmasse i perioden 1998-2001.

Sammenholdt med måltallene i handlingsplan for eldreomsorgen ligger det totale nivået på investeringsplanene høyere enn forutsatt. Erfaringene fra 1998 tilsier likevel at ikke alle prosjekter som er planlagt blir ferdigstilt. Kommunenes planer skal innarbeides i årsbudsjett og økonomiplan. Erfaringsmessig vil ofte planene strammes noe inn når budsjettvedtak skal fattes. Videre er det rimelig å anta at planene justeres noe når tidspunktet for gjennomføring nærmer seg. I tillegg vil enkelte av prosjektene ikke falle inn under Husbankens tilskuddsordning for sykehjem og omsorgsboliger. Det er også grunn til å anta at en del kommuner har tatt høyde for økningen i antall eldre også de nærmeste årene etter handlingsplanperiodens utløp. Tallene inneholder videre boligbehov knyttet til opptrappingsplanen for psykisk helse og for noen andre mindre brukergrupper. Samlet innebærer dette at antallet søknader til Husbanken antas å bli lavere enn det kommunenes planer angir i dag. Alle disse forhold tatt i betraktning, er det likevel slik at tallet på søknader til Husbanken vil overstige tilsagnsrammene vedtatt i St prp nr 1 (1998-99).

Det foreslås på denne bakgrunn at aktivitetsnivået for 1999 økes med 2 100 boenheter til det opprinnelige måltallet på 5 800 boenheter.

Regjeringen legger dermed til grunn at investeringene i eldreplanen gjennomføres innenfor den opprinnelige tidsplanen. Dette medfører at det for 2000 vil bli gitt tilsagn for 5 800 boligenheter. Stortingets budsjettvedtak for 1999 innebærer imidlertid også at de kommuner som har behov for noe lenger tid til å planlegge og iverksette byggeprosjekter, skal få anledning til å bruke ytterligere to år (til 2003). Regjeringen vil følge opp dette innenfor de vedtatte måltall for samlet antall boenheter i planen.

For 1999 økes tilsagnsrammen med 558 mill kroner fra 1 024 mill kroner til 1 582 mill kroner. Bevilgningen på post 60 økes med 139 mill kroner. I tillegg må tilsagnsfullmakten økes med 419 mill kroner. Bevilgningsbehovet knyttet til innfrielse av de gitte tilsagnene vil måtte fordeles på de tre påfølgende budsjettår.

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Departementet viser til omtale under post 60 hvor det foreslås at aktivitetsnivået mht bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser økes. En slik heving av aktivitetsnivået medfører at bevilgningen på post 63 må økes med 19,8 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det er behov for å foreta en parallell justering av utgifts- og inntektskapitlet for Statens bygningstekniske etat som følge av økte inntekter fra den sentrale godkjenningsordningen for foretak. I statsbudsjettet for 1999 ble det budsjettert med en utgifts- og inntekstsramme på 6,6 mill kroner for ordningen. Med bakgrunn i regnskapstall for 1998 legges det nå til grunn at gebyrene skal generere en samlet inntekt tilsvarende utgiftsnivået (selvfinansiering) på 8,2 mill kroner. På denne bakgrunn foreslås det at kap 587 post 1 oppjusteres med 1,6 mill kroner.

Post 04 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak med ansvarsrett

Som følge av forslag om å oppjustere kap 587 post 01 med 1,6 mill kroner foreslås det en tilsvarende oppjustering på kap 3587 post 04 med 1,6 mill kroner. Det vises til omtale under kap 587 post 01.

Post 72 Rentestøtte

Rentestøtte er i hovedsak knyttet til lån til utleieboliger gitt i perioden 1987-93 og til særvilkårslån gitt før 1996. Som følge av nye forutsetninger for renten i Husbanken og nye tilgjengelige regnskapstall, foreslås posten oppjustert med 2 mill kroner.

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Husbankens brutto finansieringsbehov for utlånsvirksomheten er knyttet til denne posten. Som følge av forslag om å øke kap 2412 post 72 Rentestøtte med 2 mill kroner, foreslås det en tilsvarende økning med 2 mill kroner på denne posten.

Post 01 Gebyrer

Regnskapstall for 1998 viser gebyrinntekter på 29,5 mill kroner. Gebyrinntektene for 1998 ble høyere enn budsjettert, blant annet på grunn av høyere lånemasse enn tidligere lagt til grunn. På bakgrunn av regnskapstall for 1998 og forventet utvikling i lånemassen i 1999, foreslås posten oppjustert med 1,2 mill kroner til 29,0 mill kroner.

Post 90 Avdrag fra Husbanken

På bakgrunn av en markert reduksjon i ekstraordinære innbetalinger foreslås posten nedjustert med 804 mill kroner.

Post 80 Renter

På denne posten budsjetteres statens renteinntekter fra lån utestående hos Husbanken. Posten foreslås nedjustert med 430 mill kroner. Nedjusteringen kan i hovedsak forklares med endring i sammensetning av låneporteføljen til Husbanken. Ved årsskiftet var det om lag 70 000 lånekunder av en samlet utlånsportefølje på 125 000, som hadde valgt å binde renten i Husbanken for 5 år. Dette var en vesentlig større andel enn det som var lagt til grunn ved fremleggelsen av St prp nr 1 (1998-99). Renten på lån med fast rente er for tiden lavere enn renten på lån med flytende rente. I tillegg til dette er det lagt til grunn nye anslag for rentene i Husbanken i 1999.

Post 74 Dekning av tap på risikofond og garantier (ny)

Det er i Ot prp nr 57 (1991-92) Om lov om Statens nærings- og distriktsutviklingstilskudd slått fast at staten skal dekke tap på risikolån og garantier som overstiger 10 pst av tapsfondets størrelse. Tilsvarende skal eventuelle overskudd utover 10 pst av tapsfondet tilbakeføres statskassen. For enkelte låne- og garantiårganger har SND allerede tapt mer enn 10 pst av tapsfondet. Regjeringen foreslår derfor at det bevilges 24,1 mill kroner til dette formålet. Av dette omdisponeres 19 mill kroner fra andre poster under kap 2425.

Tabell 3.1 viser omdisponeringer under kap 2425.

Post 71 Låneprovisjon

Anslaget for låneprovisjon fra SIVA er økt med kr 9 000 på bakgrunn av endringer i beregningsgrunnlaget for låneprovisjon.

Post 90 Avdrag

Kortsiktige låneopptak med forfall i desember 1999, fører til at SIVAs innfrielser av lån øker med 30 mill kroner i 1999.

Post 80 Renter

Redusert anslag på renter fra SIVA skyldes i hovedsak forskyvning av tidspunkt for nye låneopptak, og dermed endringer med hensyn til over-/underkurs i forbindelse med beregning av renteinnbetaling i forhold til opprinnelig budsjettforslag. Det foreslås en reduksjon på 11,8 mill kroner.

Post 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak

Statstilskuddet er et øremerket tilskudd til krisetiltak (krisesentre, incestsentre mv). I samsvar med Stortingets vedtak skal staten yte 50 prosent av budsjetterte utgifter til driften, såfremt budsjettet til krisetiltaket er i balanse og er godkjent av vertskommunen (den kommunen hvor krisetiltaket ligger). Kommunen(e) eventuelt sammen med andre bidragsytere, dekker de resterende 50 prosent. Tilsvarende gjelder for etablering av nye tiltak.

Statstilskuddet utgjør halvparten av inntektene til krisetiltakene, og størrelsen på statstilskuddet følger således direkte av størrelsen på tilskuddene fra kommunen(e) og andre bidragsytere (fylkeskommune, private gaver o.l.). I dette ligger at dersom kommunalt bidrag til driften øker, øker det statlige tilskuddet tilsvarende. I snitt utgjør kommunalt driftstilskudd om lag 45 prosent av det samlede budsjett for krisetiltakene, mens tilskudd fra andre utgjør om lag 5 prosent.

Størrelsen på det samlede tilskuddet har økt de siste årene. Dette skyldes i hovedsak at flere kommuner i dag yter tilskudd til drift av krisetiltak enn tidligere, og fordi kommunene i snitt har økt bidragene sine til driften. De kommunale prioriteringene kan tyde på at krisetiltakene har fått et bedre økonomisk fundament for driften.

Bevilgningen for 1998 ble av ovennevnte årsaker økt med 5,753 mill kroner jf St prp nr 19 (1998-99). Denne økningen er ikke videreført i bevilgningen for 1999. Søknader om tilskudd viser at det i 1999 er et samlet merbehov i forhold til vedtatt budsjett på 10,920 mill kroner. På denne bakgrunn gjøres det fremlegg om å øke bevilgingen under kap 840, post 60 med 10,920 mill kroner.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Foreløpige tall fra SSB viser at det i 1998 ble etablert færre plasser enn måltallet i budsjettet og at det i løpet av 1998 er færre barn under tre år i barnehage enn ved utgangen av 1997. Disse barna mottar kontantstøtte og utløser dermed midler over kap 844 Kontantstøtte. Kontantstøttesatsene i 1999 er noe lavere enn satsene for driftstilskudd til barnehager. Dermed vil økt bruk av kontantstøtte medføre en reell innsparing på kap 856 på om lag 56 mill kroner. Av disse 56 mill kronene ønsker regjeringen å bruke 40 mill kroner på et engangstiltak for å styrke økonomien i private barnehager med dokumenterte økonomiske problemer.

Situasjonen for private barnehager:

Foreløpige tall fra SSBs barnehagestatistikk viser at antallet barnehager er redusert med vel 200 i løpet av 1998. Det har vært en liten økning i antallet offentlig eide barnehager, mens antallet privateide er redusert med 225.

Departementet har mottatt signaler fra ulikt hold om at private barnehageeiere er i en utsatt økonomisk situasjon. Som årsak til dette vises det til lavere etterspørsel etter barnehageplasser etter innføringen av kontantstøtte, liten endring i statens tilskuddssatser og økte driftsutgifter som følge av lønnsoppgjøret i 1998. Andre undersøkelser viser også at innføringen av reform-97 har redusert etterspørselen etter barnehageplasser.

En undersøkelse som er foretatt av Opinion AS på vegne av Barne- og familiedepartementet, viser en sektor der omtrent halvparten av de barnehagene som var med i utvalget drev med underskudd i 1998. Spørreundersøkelsen som ble utført i begynnelsen av 1999, inkluderte 800 private barnehager. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge den økonomiske situasjonen i private barnehager. Opinion AS konkluderte med at så mange som 10 til 13 prosent av de private barnehagene står i fare for å bli nedlagt på lengre sikt. Dette til tross for at nesten alle disse nedleggingstruede private barnehagene hadde gjennomført kostnadsbesparende tiltak og hevet foreldrebetalingen.

Kortsiktig løsning for å avhjelpe den økonomiske situasjonen i private barnehager:

Stortingsmeldingen som vil bli lagt fram høsten 1999 skal drøfte framtidige juridiske, økonomiske og faglige rammevilkår for barnehagesektoren. Meldingen vil også drøfte private barnehagers situasjon og plass i barnehagesektoren. En sentral problemstilling vil være hvordan en kan oppmuntre kommunene og private barnehageeiere til å få i stand et bedre samarbeid slik at den totale barnehagesektoren fremstår som mer samlet enn i dag. Regjeringen vil i stortingsmeldingen foreta en vurdering av hvordan en kan sikre økonomien til private barnehager som inngår i kommunenes totale barnehagetilbud.

Situasjonen for en del private barnehager synes å være såpass vanskelig at regjeringen i påvente av mer permanente løsninger ønsker å fremme forslag om strakstiltak for å unngå ytterligere nedleggelser. Det fremmes derfor forslag om å styrke private barnehager i 1999.

Midlene skal primært tildeles private barnehager som kan dokumentere at de har økonomiske problemer. Kommunene må få seg forelagt budsjett, regnskap, opplysninger om foreldrebetaling o.l. slik at det kan gjøres en individuell vurdering av barnehagens behov for støtte.

Det foreslås at det settes av 37 mill kroner til ordningen, og at den gjennomføres som et engangstiltak i 1999. Barne- og familiedepartementet vil fordele midlene til kommunene og kommunene vil forvalte ordningen. Det foreslås at kommunene tilføres 3 mill kroner som en kompensasjon for merarbeidet som følger av å forvalte ordningen. Totalt vil dermed ordningen koste 40 mill kroner over kap 856 post 60 i 1999. Ordningen finansieres ved innsparing på samme post.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslår departementet en nedjustering av anslaget for utbetaling av ordinært driftstilskudd med 56 mill kroner, samt innføring av særtilskudd til private barnehager på totalt 40 mill kroner. Samlet reduseres posten med 16 mill kroner.

Post 79 Tilskudd til internasjonalt ungdomsarbeid m.v.

Den største delen av posten går til dekning av Norges bidrag til deltakelse i EUs ungdomsprogrammer, som følger av EØS-avtalen. Størrelsen avhenger av Europaparlamentets budsjettvedtak.

Posten har et etterslep på 2,1 millioner kroner, som skyldes at økte kostnader ved deltakelse i EUs ungdomsprogrammer, ikke har blitt kompensert.

Videre har Europakommisjonen etter at budsjettet for 1999 ble lagt frem, besluttet at en andel av programbudsjettet skal benyttes til en spesiell ordning for samarbeid med middelhavslandene. For å kunne delta fullt ut i dette samarbeidet, forutsettes det at EFTA/EØS-landene bidrar med nasjonale midler til delfinansiering av prosjekter. Departementet anslår at det er behov for om lag 1 million kroner i tillegg for å møte denne forventningen.

Departementet anser det som nødvendig med en økning av bevilgningen for at Norge skal kunne møte sine forpliktelser i EØS-avtalen. En opprettholdelse av et sterkt norsk engasjement i forhold til internasjonalt ungdomsarbeid er avhengig av en styrking av posten. Departementet har ikke muligheter for å påvirke utgiftsrammen i forbindelse med deltakelse i EU-programmene.

Departementet gjør på bakgrunn av dette fremlegg om å øke bevilgningen under kap 857, post 79 med 3 mill kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid

Rådet for den europeiske union og Parlamentet vedtok i desember 1998 en beslutning om et rammeprogram for forbrukerpolitikk for 5-årsperioden 1999-2003. Slike rammeprogram er blitt etablert på en rekke områder i EU, men dette er det første rammeprogrammet på forbrukersektoren. Formålet med rammeprogrammet er først og fremst å gi en klarere hjemmel for at fellesskapet skal kunne finansiere aktiviteter på forbrukersektoren. Den budsjettmessige rammen for programmet er 112,5 millioner ECU, tilsvarende rundt en milliard norske kroner eller 200 millioner kroner per år under 5-årsperioden.

Fra regjeringens side er det et hovedpoeng at hjemlingen av EUs forbrukerpolitiske aktiviteter i et rammeprogram innebærer en vesentlig forbedret mulighet for norsk deltakelse og innflytelse. Midlene under programmet skal kunne brukes til å finansiere tiltak Kommisjonen setter i verk, til økonomisk støtte til europeiske forbrukerorganisasjoner, og til prosjekter innenfor programområdet som forbrukerorganisasjoner, andre uavhengige organisasjoner og enkeltpersoner søker støtte til. Kommisjonen skal stå for utarbeidelse av kriterier og utvelgelse av prosjekter med bistand av en rådgivende komité med representanter for medlemsstatene. Det er i fortalen til beslutningen direkte presisert at programmet vil være åpent for deltakelse fra EFTA/EØS-statene.

Deltakelse i programmet vil etter den faste nøkkelen for EFTA»s andel beløpe seg til ca 440 000 euro per år. Den norske andelen vil, avhengig av kursen på euro, beløpe seg til mellom 3,5 og 4 millioner kroner per år. Deltakelse forutsetter at alle EFTA/EØS-landene deltar.

Programmet ble vedtatt like før årsskiftet 1998/99 og satt i verk fra 1.1.99. Det anses viktig å komme med i programmet så raskt som mulig, og av stor betydning at deltakelse kan innledes i løpet av året. Kostnaden for deltakelse fra annet halvår 1999 anslås til 2 mill kroner.

Departementet gjør på bakgrunn av dette fremlegg om å øke bevilgningen under kap 865, post 21 med 2 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap 901, post 01 med 1 mill kroner, fra 126 til 125 mill kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 1999.

Post 01 Driftsutgifter

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap 902, post 01 med 1 mill kroner, fra 70,9 til 69,9 mill kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 1999.

Post 70 Tilskudd

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap 903, post 70 med 1 mill kroner, fra 37 til 36 mill kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 1999.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap 923, post 70 med 12 mill kroner, fra 137,8 til 125,8 mill kroner. Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse av enkelte prosjekter.

Post 71 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap 926, post 71 med 6 mill kroner, fra 18 til 12 mill kroner. Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse av enkelte prosjekter.

Post 01 Driftsutgifter

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap 932, post 01 med 1 mill kroner, fra 95 til 94 mill kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår 1999.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk er en regelstyrt ordning og bevilgningen er gitt stikkordet overslagsbevilgning. Ved budsjettbehandlingen for 1999 forutsatte Stortinget at ordningen videreføres for stortingsperioden med gjeldende innretning og støttesats. Basert på et beregnet årlig bevilgningsbehov på om lag 300 mill kroner, foreslås bevilgningen økt med 35 mill kroner. Forslaget innebærer at ordningen opprettholdes i sin nåværende form i 1999. I bevilgningsforslaget er det tatt hensyn til at 14,5 mill kroner er overført fra 1998.

Post 90 Aksjekapital

Post 91 Overkursfond

Electronic Chart Centre AS (ECC) er en divisjon i Statens kartverk (SK) som har bygget opp en unik kompetanse for produksjon, distribusjon og forvaltning av sømløse elektroniske sjøkart. Teknologien er blant annet utviklet med støtte fra statlige FoU-midler. Siden 1992 har SK i tillegg investert om lag 60 mill kroner i ECC. SK er underlagt Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet gir i St prp nr 1 (1998-99) en omtale av samarbeidet mellom sjøkartverket i Storbritannia (UKHO) og SK om å etablere et europeisk senter for forvaltning og distribusjon av autoriserte digitale sjøkart.

Den internasjonale sjøkartverkorganisasjonen (IHO) vedtok i 1992 at det skulle etableres regionale sentre med ansvar for produksjon, forvaltning og leveranse av autoriserte elektroniske navigasjonskart til skipsfarten. Slike regionale sentra (RENC - Regional Electronic Navigational Chart Coordinating Centre) ventes etablert 5-6 steder i verden. Så langt har ti land sluttet seg til at den nordeuropeiske RENC'en etableres i samarbeid mellom SK og det britiske sjøkartverket (UKHO). Disse landene forplikter seg til å levere sine digitale sjøkartdata til RENC'en.

SK og UKHO har inngått en avtale om å etablere og drive den nordeuropeiske RENC'en under navnet PRIMAR. Avtalen innebærer at SK og UKHO skal dele utgifter og inntekter av samarbeidet med en halvdel hver. PRIMAR-samarbeidet er etablert i Stavanger med personell fra UKHO og ECC og ble offisielt åpnet 28. april 1999. PRIMAR-samarbeidet får enerett til å motta, kvalitetssikre, forvalte og distribuere autoriserte digitale sjøkartdata fra de deltakende lands sjøkartverk. PRIMAR skal også tilby oppdatering av dataene. PRIMAR skal ikke distribuere sjøkartdata direkte til skipsfarten, men gjennom forhandlere som driver på kommersiell basis.

Det forventes ikke opprettet flere RENC'er i Europa, slik at PRIMAR etter all sannsynlighet blir RENC'en for hele Europa.

ECC og deltakelsen i PRIMAR ligger i randsonen av det et forvaltningsorgan som Statens kartverk kan beskjeftige seg med, og bør således skilles ut fra SK. Det forutsettes imidlertid nært samarbeid med SK. Aksjeselskapsformen vil gi ECC den nødvendige frihetsgrad som er en forutsetning for å lykkes med det kommersielle aspektet. Styret skal sette forretningsmessige prinsipper i fokus, noe som er nødvendig for å utvikle prosjektets økonomiske potensial.

Det er i dag et ufravikelig krav fra de europeiske sjøkartverkene at ECC etableres som et 100 pst statlig eid selskap, fordi selskapet skal håndtere og distribuere deres autoriserte elektroniske navigasjonsdata. Fra norsk side forutsettes det imidlertid at det skal kunne tas inn private investorer på eiersiden, så raskt som miljøet er modent for det. ECC og SK vil arbeide aktivt for å få andre lands sjøkartverk med på dette.

Nærings- og handelsdepartementet har engasjert et advokatfirma som har gjennomgått de konkurransemessige aspektene ved saken, og som har vurdert etableringen av ECC AS med hensyn til EØS-regelverket. Konklusjonen i rapporten er at ECC/PRIMARs virksomhet ikke kommer i konflikt med konkurransereglene. Det anbefales imidlertid at EU-kommisjonen orienteres om saken. Det vil bli tatt et slikt initiativ i forbindelse etableringen av ECC AS.

Prosjektet for å drive ECC videre på selvstendig basis som aksjeselskap er gjennomgått av konsulentfirmaet Deloitte & Touche. Nåverdien på prosjektet i perioden 1999 til 2006 er beregnet til MNOK 68,3 mill kroner. De forretningsmessige utsiktene er altså positive.

I forretningsplanen beregnes det at ECC AS vil gå med underskudd de tre første årene og med overskudd fra 2002. Kapitalbehovet foreslås dekket ved egenkapitalinnskudd og ved lån i det private markedet uten statlige garantier. På bakgrunn av selskapets likviditetsbehov i startfasen legges det fram forslag om at staten tilfører selskapet en egenkapital på totalt 30 mill kroner, hvorav 10 mill kroner som aksjekapital og resten som del av et overkursfond. ECC AS vil med dette få en sterk egenkapitalandel i startfasen. ECC har videre forhandlet fram en avtale med Kreditkassen om et lån på 5 mill kroner og en kassekreditt på 15 mill kroner.

Departementet vil understreke at kommersialiseringen av en slik IT-aktivitet alltid vil innebære risiko. Risikoen gjøres imidlertid mindre ved at infrastrukturen allerede er utprøvd. Økt bruk av informasjonsteknologi bidrar til sikrere og mer effektiv sjøtransport. Autoriserte elektroniske sjøkart vil ha stor betydning for sikkerheten til sjøs og for en bedre effektivitet i sjøtransporten blant annet fordi de kan knyttes til moderne navigasjonshjelpemidler. Opprettelsen av ECC AS som norsk operatør av det europeiske sjøkartsenteret PRIMAR gjør Norge til en foregangsnasjon for et verdensomspennende samarbeid på dette området.

På dette grunnlag foreslår regjeringen at det bevilges 30 mill kroner til etableringen av ECC AS. Midlene foreslås bevilget på nytt kap 949 Electronic Chart Centre med henholdsvis 10 mill kroner i aksjekapital på ny post 90 Egenkapital og 20 mill kroner som overkursfond på ny post 91 Overkursfond. Det forutsettes at dette vil motsvares av salg av statlige aksjer for et tilsvarende beløp i 1999/2000.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S (SNSK) har i dag drift i Gruve 7 ved Longyearbyen og i Svea-gruva (vestfeltet). Selskapet har om lag 210 ansatte og samlet produksjon i 1999 er planlagt å utgjøre om lag 400 000 tonn.

Gruvedriften har dannet et viktig fundament for annen norsk virksomhet i Longyearbyen og for den norske bosettingen på Svalbard, og har vært et viktig virkemiddel i norsk Svalbardpolitikk. Gruvedriften er derfor blitt vurdert i et bredere perspektiv enn det rent bedriftsøkonomiske.

Siden høsten 1997 har det vært fall i prisene i det internasjonale kullmarkedet. SNSK tar sikte på å avvikle driften i Gruve 7 allerede i 2001. Nåværende drift i Svea Vest kan bare pågå ut 1999. Svea Øst er undersøkt og anses ikke lenger å være drivverdig.

SNSK la 1. februar 1999 fram forslag om satsing på Svea Nord-feltet. Selskapet mener at reservene vil kunne danne grunnlag for kulldrift i om lag 20 år og med rundt 150 arbeidsplasser. Framtidig drift er basert på at gruvepersonellet pendler fra Longyearbyen, og det forutsettes ikke bygging av vei eller kraftlinje til Svea. En beslutning om langsiktig drift i Svea Nord kan imidlertid ikke tas før feltet er undersøkt ved stolldrift. Undersøkelsene antas å koste om lag 140 mill kroner og vil bli sluttført i 2001. I tillegg kommer driftstilskudd på om lag 50 mill kroner til midlertidig produksjonsdrift i samme periode i den sydlige randsonen av Svea Nord. Deretter må det tas en beslutning om hvorvidt kulldriften skal videreføres eller avvikles. Om undersøkelsene gir positive resultater, vil det være behov for ytterligere statlige tilskudd i 2001/2002 på om lag 100 mill kroner til utbygging av Svea Nord. De samlede kostnadene for prosjektet anslås således til om lag 290 mill kroner i perioden 1999-2002.

SNSKs styre har anbefalt at det raskt tas beslutning om driving av en undersøkelsesstoll, og at det gis bevilgning til å igangsette arbeidet våren 1999. Det legges vekt på at dersom denne beslutningen ikke tas snart, vil det samlede tilskuddsbehovet bli høyere fordi det da vil bli nødvendig å forlenge den ulønnsomme driften i Gruve 7 inntil regulær produksjonsdrift i Svea Nord kan starte opp. Dessuten framholder selskapet at det kan vise seg vanskelig å beholde nøkkelfolk, og at det blir vanskeligere å opprettholde markedskontaktene.

For 2000 har SNSK søkt om et tilskudd på 137 mill kroner, hvorav 66 mill kroner til undersøkelsesstoll og 71 mill kroner til nåværende driftsgruver. Selskapets beregninger antyder at en ordinær kullgruvedrift fra 2003 bør kunne gå i balanse, dvs. uten årlige tilskudd, dersom det i perioden fram til 2003 gis tilskudd til drift, åpningsarbeider og kapitalkostnader, som ikke forutsettes tilbakebetalt fra selskapets side.

En ekstern rådgiver har på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet gjennomgått SNSKs utredning og tilrådinger og slutter seg i hovedsak til de vurderinger som er gjort. Konsulentrapporten understreker at prosjektet er følsomt for pris- og volumendringer og tilrår derfor at det legges opp til et forholdsvis høyt årlig produksjonsvolum med i underkant av 1 mill tonn.

SNSK har etablert kontakt med en mulig partner med tanke på industrielt og/eller eiermessig samarbeid i prosjektet dersom det er grunnlag for langsiktig drift. Slikt samarbeid kan imidlertid ikke etableres før undersøkelsesresultatene foreligger.

Sysselmannen på Svalbard har behandlet og godkjent SNSKs tiltak for etablering av adkomst fra Svea opp til det planlagte påhuggstedet for undersøkelsesstollen i Svea Nord. Tiltakene har vært behandlet som enkeltsaker i medhold av naturvernforskriften. Når det foreligger en godkjent arealplan for Svea, vil SNSK ha de nødvendige miljøtillatelser til å utføre arbeidene med undersøkelsesstollen. Ifølge Sysselmannen ventes arealplanen å bli godkjent i henhold til arealplanforskriften snarlig.

SNSK har i 1998 gjennomført undersøkelser knyttet til de deponi fra tidligere gruvevirksomhet som SFT har kartlagt. Det ble ikke funnet PCB i noen av tippene. Undersøkelsene viste også lave PAH-verdier (tjærestoffer). Videre kom man frem til at sur avrenning fra gruvetippene og utlekking av tungmetaller er svært begrenset. Selskapet har i tillegg fremlagt en miljørapport som viser de utfordringer som selskapet står overfor. På bakgrunn av denne rapporten skal selskapet i 1999 utarbeide en strategisk plan for å ivareta det ytre miljø. Når planen foreligger, vil den danne grunnlag for intensivert arbeid med bevisstgjøring og holdningsskapende aktiviteter.

De miljømessige rammebetingelsene for kulldriften vil bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om Svalbard. Vilkår for eventuell fremtidig regulær produksjonsdrift i Svea Nord vil måtte bygge på en fullstendig miljøkonsekvensvurdering. Dette vil kunne ha betydning for SNSKs driftsopplegg, produksjonsvolum og lønnsomhet. Det vil blant annet kunne være aktuelt å vurdere å stille krav for å hindre miljøskader i forbindelse med økt skipstrafikk i Van Mijenfjorden.

For å sikre naturområdene mellom Longyearbyen og Svea mot veibygging eller andre inngrep i framtiden, foregår det også et utredningsarbeid for å vurdere vern av Reindalen med sidedalfører som nasjonalpark.

Nedtrapping av driften i Gruve 7 og i Svea Vest krever driftstilskudd på om lag 75 mill kroner for perioden 2000-2001. Disse utgiftene vil påløpe uavhengig av en beslutning om undersøkelsesstoll. Dersom undersøkelsene gjennomføres, vil de samlede kostnadene ved kulldrift på Svalbard ifølge SNSK utgjøre om lag 415 mill kroner i perioden 1999-2002. Dette inkluderer vedtatt tilskudd for 1999 og forslaget om tilleggsbevilgning i 1999, jf nedenfor.

Dersom undersøkelsesstoll ikke besluttes og man som alternativ trapper ned gruvedriften, har SNSK anslått samlede kostnader ved avvikling til 286 mill kroner. Mulige inntekter ved salg eller bortleie av kullfelt og andre aktiva er da ikke hensyntatt. Anslaget er svært usikkert og avhenger bl a av hvilke miljømessige tiltak som må iverksettes. Dersom undersøkelsesstollen ikke etableres, vil disse kostnadene påløpe i perioden fram til 2002. Dersom det blir kulldrift i Svea Nord, vil avviklings- og oppryddingskostnader påløpe når denne gruven stenges etter ca 20 år.

Styret i SNSK anbefaler at det bevilges 30 mill kroner slik at undersøkelsesstollen kan påbegynnes i 1999 og anbefaler styrt avvikling av hele kullvirksomheten dersom det besluttes å ikke drive en undersøkelsesstoll. Ut fra en samlet vurdering, der det bl a er lagt vekt på å sikre kontinuiteten i SNSKs produksjon og leveranser og unngå at det samlede tilskuddsbehovet fram til eventuell produksjonsstart i Svea Nord blir vesentlig høyere, foreslår regjeringen at det over statsbudsjettet for 1999 gis en netto tilleggsbevilgning til SNSK på 27 mill kroner på kap 951, post 70, hvorav 30 mill kroner er knyttet til undersøkelsesstollen, mens det ordinære tilskuddet er redusert med 3 mill kroner. Regjeringen vil i budsjettproposisjonene for 2000 og 2001 komme tilbake med bevilgningsforslag til fullføring av undersøkelsesstollen. Når resultatet fra undersøkelsesstollen foreligger, vil regjeringen vurdere om det skal igangsettes ordinær drift i Svea Nord. Regjeringen har med dette ikke tatt stilling til drift i Svea Nord etter år 2002. Regjeringen vil i vurderingen av dette legge betydelig vekt på miljømessige konsekvenser, det økonomiske grunnlaget (forutsatt uten tilskudd fra år 2003), eventuelle endringer i bosetting pga ukependling samt mulighetene for alternativ virksomhet.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen under kap 952, post 70 med 2 mill kroner, fra 46 til 44 mill kroner. Dette vil kunne medføre noe redusert aktivitet i 2. halvår.

Post 91 (ny) Avskriving av aksjekapital

Etter at gruvedriften ble avsluttet i Sulitjelma i 1991 har Sulitjelma Bergverk A/S vært beskjeftiget med salg av utstyr, stenging og sikring av gruveåpninger, rydding og forskjellige miljøtiltak. Pålagte krav fra miljøvernmyndighetene er gjennomført. Bevilgningen på 2 mill kroner til Fauske kommunes tiltaksplan for opprydding i Sulitjelma er en statlig engangsbevilgning til formålet. Bergvesenet har konkludert med at sluttarbeidene er tilfredsstillende utført, og at etaten vil stå for framtidig miljøovervåknings- og stengningsarbeider etter avtale med Nærings- og handelsdepartementet. På ekstraordinær generalforsamling 30. januar 1998 ble det besluttet å oppløse Sulitjelma Bergverk A/S.

Det foreslås at den bokførte aksjekapitalen i Sulitjelma Bergverk A/S avskrives ved at det bevilges kr 20 050 000 under kap 954 Sulitjelma Bergverk A/S, ny post 91 Avskriving av aksjekapital, og tilsvarende under nytt kap 3954 Sulitjelma Bergverk A/S, post 90 Avskriving av aksjekapital for 1999.

Post 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres

På bakgrunn av behovet for omprioritering på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen til eksportfremme med 2 mill kroner, fra 186 til 184 mill kroner.

Reduksjonene foreslås dekket inn ved å redusere næringslivsrettede tiltak ved utenriksstasjonene og regionale planer. Tilskuddet til Norges Eksportråd vil dermed ikke bli berørt av forslaget.

Post 50 Utviklingstilskudd, fond

På bakgrunn av behovet for omprioritering på statsbudsjettet foreslås det å redusere bevilgningen til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) utviklingstilskudd med 10 mill kroner, fra 186,1 til 176,1 mill kroner. Dette vil medføre reduksjon eller utsettelse av enkelte prosjekter eller programmer.

Post 70 Administrasjon, kan overføres

I forbindelse med at retningslinjene for Statens miljøfond justeres, jf omtale under 3.12 Miljøverndepartementet, legges det opp til at SNDs kostnader ved forvaltning av ordningen skal dekkes over administrasjonstilskuddet til SND. Kostnadene har tidligere blitt finansiert av rentemarginen på utlånene. På denne bakgrunn foreslås administrasjonstilskuddet til SND økt med 5,5 mill kroner, fra 95 til 100,5 mill kroner.

Post 50 Tilskudd til risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det å redusere tilskuddet til risikoavsetningsfond for Garanti-Instituttet for Eksportkreditts SUS/Baltikum-ordning med 15 mill kroner, fra 50 mill kroner til 35 mill kroner på kap 2460, post 50 for 1999. Dette vil medføre at det i liten grad kan gis ytterligere tilsagn i 1999.

Trekkfullmakter

Ved behandlingen av statsbudsjettet 1999 ga Stortinget sin tilslutning til at ordningen med trekkfullmakter for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) ikke skulle videreføres. En trekkfullmakt gir GIEK mulighet til å låne opp et gitt beløp i statskassen som følge av likviditetsbehov ved større erstatningsutbetalinger.

I Budsjett-innst. S nr 6 (1998-99) fra finanskomiteen uttalte komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre følgende:

«Disse medlemmer vil legge vekt på at Regjeringen, ut ifra et ønske om forenkling, finner annen egnet ordning som ikke vanskeliggjør et eventuelt likviditetsbehov for GIEK. Disse medlemmer regner med at inndragning av trekkfullmaktene ikke påfører GIEK merarbeid.»

Med bakgrunn i prosessen som lå til grunn for erstatningsutbetalinger knyttet til SUS/Baltikum-ordningen i vinter, jf St prp nr 47 og Innst S nr 131 (1998-99), har regjeringen kommet til at ordningen med trekkfullmakter bør gjeninnføres. Dette vil sikre at GIEK kan foreta erstatningsutbetalinger når garantiansvar oppstår og at en unngår morarenter. Størrelsen på trekkfullmaktene vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene og sett i sammenheng med gjenvinningspotensialet under hver ordning. For 1999 foreslår regjeringen at trekkfullmaktene gjeninnføres på samme nivå som for 1998, jf forslag til romertallsvedtak XV.

Post 90 Avskriving av aksjekapital

Det foreslås at det på statsbudsjettet for 1999 bevilges kr 20 050 000 under nytt kapittel til avskriving av aksjekapitalen i Sulitjelma Bergverk A/S, jf omtale under kap 954, post 91.

Post 90 Salg av aksjer

I statsbudsjettet for 1989 og 1992 ble det bevilget henholdsvis 100 og 80 mill kroner til statlige kapitalinnskudd i private ventureselskaper. Det ble investert 154 mill kroner, mens 26 mill kroner ble tilbakeført til statskassa. Målsettingen med det såkalte Venturefondet var å styrke private ventureselskaper slik at disse kunne tilføre nødvendig egenkapital og kompetanse til små og mellomstore bedrifter.

Nærings- og handelsdepartementet foretar nå en verdivurdering av Venturefondet. Denne vurderingen vil foreligge i løpet av mai måned. Regjeringen foreslår at Venturefondets portefølje legges ut for salg i markedet på en slik måte at en sikrer avhending av hele porteføljen til en høyest mulig pris. Departementet anslår at salget vil innbringe minimum 100 mill kroner. Det vises til forslag til salgsfullmakt i eget romertallsvedtak XVI.

Post 90 Salg av aksjer

Post 91 Tilbakebetaling av ansvarlig lån

I St prp nr 9 (1998-99) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 1999 under Nærings- og handelsdepartementet, fremmet departementet forslag om å selge statens andel (33,33 pst) av aksjene i Norsk Jetmotor AS (NJET) til Volvo Aero Corporation (VAC). Det ble framforhandlet en salgssum på 140,8 mill kroner. Salgsinntekten ble i samme proposisjon foreslått bevilget med 103,3 mill kroner under kap 3967 Norsk Jetmotor AS, post 90 Salg av aksjer, og 37,5 mill kroner under post 91 Tilbakebetaling av ansvarlig lån. I tillegg kom 2,5 mill kroner i renter på det ansvarlige lånet. I henhold til låneavtalen ville rentebeløpet først komme til utbetaling i 1999 og ble dermed forutsatt fremmet som bevilgning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999.

I henhold til salgsavtalen skulle det gjennomføres en fullstendig gjennomgang av NJET, som eventuelt kunne gi grunnlag for å redusere prisen med inntil 5 mill kroner eller gi VAC grunnlag for å heve kjøpet. Gjennomgangen førte til at VAC krevde prisreduksjon med bakgrunn i et bonusprogam for de ansatte som ikke lå inne i NJETs langtidsplaner eller budsjetter. Bonusprogrammet vil innebære kostnader i 2000 på 12,9 mill kroner dersom NJET oppnår budsjettert resultat i 1999. Det er derfor inngått tilleggsavtale mellom staten og VAC om at staten skal betale inntil 4,3 mill kroner (33,33 pst) av bonusbeløpet i 2000. Dette beløpet står på en rentebærende konto hos Fondsfinans som har forestått salget. Den del av bonusutbetalingen som eventuelt ikke blir utløst, vil bli tilbakeført til staten i 2000.

Partene tok sikte på å gjennomføre salget med virkning fra 1. januar 1999. Forskjellige forhold førte til at salget ikke lot seg gjennomføre i 1998, men først i mars 1999. Utbetalingen til staten ble om lag 136,2 mill kroner fratrukket kurtasje til rådgivere i forbindelse med salgsprosessen.

På denne bakgrunn fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag om en inntektsbevilgning på 136,16 mill kroner knyttet til salget av statens aksjepost i Norsk Jetmotor AS. Bevilgningen fordeles med 98,66 mill kroner under kap 3967 Norsk Jetmotor AS, post 90 Salg av aksjer, og 37,5 mill kroner under post 91 Tilbakebetaling av ansvarlig lån. I tillegg blir det innbetalt 2,5 mill kroner i renter av det ansvarlige lånet som foreslås bevilget under kap 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer, post 83 Av alminnelige fordringer.

Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd

Bevilgninger til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs kap 2420, post 50 i statsregnskapet. Den del av bevilgningen for ett år som ikke er bundet opp i tilsagn ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa påfølgende år når endelig tilsagnsoversikt foreligger. Likeledes skal de tilsagn om tilskudd som ikke er utbetalt innen utgangen av det tredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres og midlene tilbakeføres til statskassa. Rammen for SNDs landsdekkende utviklingstilskudd i 1998 er nesten 100 pst bundet opp, men tilsagn fra 1995 på om lag 42,5 mill kroner er annullert. Dette utgjør om lag 6 pst av rammen for landsdekkende utviklingstilskudd som var på 684,1 mill kroner i 1995. Tilbakeføringen skyldes prosjekter som ikke ble gjennomført eller er gjennomført i redusert omfang i forhold til planene som lå til grunn for tilsagnene. Videre ble et tilsagn på kr 833 000 fra 1994 som tidligere er utbetalt, tilbakebetalt til SND i 1998 og inngår i tilbakeføringsbeløpet.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill kroner i 1999. Den faktiske tilbakeføringen ble kr 43 640 482, dvs. kr 38 640 482 høyere enn budsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås økt med kr 38 640 000, til kr 43 640 000.

Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond

Bevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkende risikolåne- og garantiordning overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet konto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til kontoen, belastes SNDs kap 2420, post 51 og 52 i statsregnskapet. Tapsfondsmidler som refererer seg til den del av låne- og garantirammen som det ikke er gitt tilsagn om ved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassa det påfølgende år etter at endelig oversikt over lånetilsagn foreligger. Endelig oppgjør på tapsfondsmidler knyttet til annullerte låne- og garantitilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagnene er gitt, tilbakeføres til statskassa i samme operasjon. Sistnevnte innebærer at den del av tapsfondene for 1995 som gjelder låne- og garantitilsagn som ikke var utbetalt eller stilt garanti for innen utgangen av 1998, tilbakeføres til statskassa i 1999.

Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill kroner i 1999. Den faktiske tilbakeføringen ble kr 48 956 039, dvs. kr 43 956 039 høyere enn budsjettert. Den betydelige tilbakeføringen refererer seg til låne- og garantitilsagn som ble annullert fordi prosjektene aldri ble realisert eller bedriftene fant alternativ og billigere finansiering. Låne- og garantirammen for 1998 ble på det nærmeste utnyttet fullt ut. Bevilgningen foreslås økt med kr 43 950 000, til kr 48 950 000.

Post 80 Renter, grunnfinansieringsordningen

Post 81 Renter, risikolåneordningen

Post 82 Renter, lavrisikolåneordningen

SND kan foreta innlån fra staten til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer rente på statspapir med tilsvarende løpetid. På bakgrunn av nye renteforutsetninger for 1999, foreslås bevilgningen under post 80 redusert med 10 mill kroner, fra 358 til 348 mill kroner. Bevilgningen under post 81 foreslås redusert med 10,5 mill kroner, fra 140 til 129,5 mill kroner. Bevilgningen under post 82 foreslås økt med 3 mill kroner, fra 23 til 26 mill kroner.

Post 83 Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikolåneordningen

Årsresultatet for ordningene for 1998 viser at bevilgningen kan økes med 2,8 mill kroner, fra 30 til 32,8 mill kroner. Dette utgjør 75 pst av årsresultatet for ordningene.

Post 84 Utbytte, egenkapitalordningen

Det er budsjettert med et utbytte for 1998 på 50 mill kroner med utbetaling i 1999. Egenkapitaldivisjonen i SND, som forvaltet egenkapitalordningen, ble i 1998 skilt ut som et eget aksjeselskap, SND Invest AS, og egenkapitalen ble omgjort til aksjekapital. På grunn av aksjemarkedets utvikling i annet halvår 1998 fikk SND Invest AS et årsresultat i 1998 på i underkant av 4,2 mill kroner. Det er forutsatt at utbyttet til staten skal utgjøre 75 pst av årsresultatet. På dette grunnlag foreslås utbyttebevilgningen redusert med 46,9 mill kroner, fra 50 til 3,1 mill kroner.

Post 85 Rentemargin risikolåneordningen

Regnskapet for SNDs risikolåneordning for 1998 viser at det vil bli tilbakeført i overkant av 66 mill kroner. På dette grunnlag kan bevilgningen økes med 26 mill kroner, fra 40 til 66 mill kroner.

Post 80 Utbytte

I vedtatt budsjett for 1999 er det ført opp 1 257 mill kroner i samlet aksjeutbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. I dette utbytteanslaget var det blant annet lagt til grunn at samtlige av statens aksjer i Norsk Vekst ASA skulle selges i 1998 og dermed ikke gi grunnlag for utbytte til staten i 1999. Gjennom St prp nr 9 (1998-99) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet for 1998 under Nærings- og handelsdepartementet, ble det åpnet for at salget av statens aksjer i Norsk Vekst ASA kunne utsettes til 1999. Salget er foreløpig ikke gjennomført. På den ordinære generalforsamlingen i Norsk Vekst ASA ble det besluttet å utbetale 129,3 mill kroner i utbytte for regnskapsåret 1998. Statens andel av dette utgjør ca 25,5 mill kroner.

Det var lagt til grunn et ekstraordinært utbytte fra Sydvaranger ASA med 50 mill kroner. Utbyttet fra selskapet er nå nedjustert med 37,5 mill kroner til 12,5 mill kroner, hovedsakelig som følge av at opsjonsavtalen med Arctic Bulk Minerals om overtakelse av produksjonsanlegg m.v. er blitt reforhandlet, jf nærmere omtale under kap 950.

I forhold til tidligere anslag er utbyttet fra Kongsberg Gruppen ASA økt med 12 mill kroner til 24 mill kroner.

Totalt innebærer ovennevnte utbytteendringer at bevilgningsforslaget under kap 5656, post 80 videreføres uendret.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av endring av departementsstrukturen har Fiskeridepartementet flyttet inn i nye lokaler i Grubbegata 1. Det ble ved flyttingen forutsatt at økte leiekostnader for Fiskeridepartementet skulle kompenseres.

Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på kap 1000 Fiskeridepartementet, post 01 Driftsutgifter på 3 002 000 kroner for å dekke økte leiekostnader i 1999.

Post 01 Driftsutgifter

I 1998 inngikk Havforskningsinstituttet ny husleieavtale med Statsbygg Vest. Den nye husleieavtalen medførte økte husleiekostnader på 740 000 kroner for 1999 årlig.

Det fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på kap 1020 Havforskningsinstituttet, post 01 Driftsutgifter på 740 000 kroner for 1999 for å dekke økte kostnader som følge av ny husleieavtale.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 (ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det fremmes forslag om å igangsette forprosjektering av et nytt forskningsfartøy til erstatning for «G.O. Sars» med sikte på byggestart i løpet av 2000. Kostnadsrammen for forprosjektet er anslått til 5 mill kroner, hvorav 3,5 mill kroner dekkes gjennom en omdisponering fra kap 1021 post 01, kap 1023 post 50, kap 1030 post 01 og kap 1050 post 78, jf omtaler under egne punkt. Finansiering av de resterende 1,5 mill kroner vil bli vurdert nærmere i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Det vil bli sett på mulighetene for et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen om drift av forskningsfartøyet, med sikte på at de samlede driftskostnadene for disse to institusjonene på sikt kan reduseres.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 3,5 mill kroner for 1999 på kap 1021 Drift av forskningsfartøyene, post 45 (ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres. Midlene dekkes delvis gjennom en omdisponering av 0,5 mill kroner fra kap 1021 post 01 Driftsutgifter. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap 1021, post 01 redusert med 0,5 mill kroner for 1999.

Post 50 Tilskudd Norges forskningsråd

Det foreslås å igangsette forprosjektering av nytt forskningsfartøy til erstatning for «G.O. Sars», jf omtale under kap 1021, ny post 45.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap 1023 Fiskeri- og havbruksforskning, post 50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres, reduseres med 1 mill kroner for 1999.

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Forprosjekt nytt forskningsfartøy

Det foreslås å igangsette forprosjektering av nytt forskningsfartøy til erstatning for «G.O. Sars», jf omtale under kap 1021, ny post 45.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap 1030 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter reduseres med 1 mill kroner.

Inspektørordning i fiskeflåten

Tradisjonelt blir et fiskefartøy kontrollert på havet etter at fangstoperasjonen er ferdig (Kystvakten), eller fartøyet blir kontrollert når fangsten landes (Ytre etat). Disse kontrollene er stikkprøvebaserte. Erfaringene tilsier at tradisjonelle kontrolltiltak ikke alltid er tilstrekkelige. Blant annet som følge av omstendighetene rundt fiske etter torsk i Barentshavet finner Fiskeridepartementet det nødvendig å foreslå en ekstraordinær inspektørordning utover dagens stikkprøvebaserte ordning. Midlene foreslås omdisponert fra kap 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler, post 72 Radiodekning Barentshavet, hvor det vil bli et mindreforbruk på 1,7 mill kroner i 1999, jf omtale under dette punktet.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap 1030 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter økes med 1,7 mill kroner, mot tilsvarende reduksjon på kap 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler, post 72 Radiodekning Barentshavet for 1999.

Ny forskrift om fiskemel, fiskeolje mv

Fiskeridepartementet vedtok 26. mars 1999 en ny forskrift om fiskemel, fiskeolje mv, og endringer i forskrift om gebyr for kontrollverkets tjenester, med ikrafttredelse 1. april 1999. Iverksettelse av den nye forskriften vil blant annet medføre at Fiskeridirektoratet blir kontrollorgan for forhold som den nye forskriften omfatter. Fiskeridirektoratets nye utgifter skal dekkes inn ved at gebyrforskriften endres slik at næringen fullfinansierer utgiftene gjennom gebyrer. Utgiftene er anslått til 1,6 mill kroner på årsbasis. Utgiftene for 1999 er anslått til 1,2 mill kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap 1030 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter økes med 1,2 mill kroner, mot en tilsvarende økning av kap 4030 Fiskeridirektoratet, post 10 Gebyr kontrollverkets tjenester for 1999.

Veterinær grensekontroll

Stortinget vedtok 17. desember 1998 å samtykke i godkjenning av EØS-komitebeslutning nr 69/98 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (veterinære og plantesanitære forhold). Som følge av dette er Norge fra 1. januar 1999 blant annet EUs yttergrense for veterinærkontroll. Med unntak av landing av fersk fisk, må innførsel av fisk og fiskevarer fra land utenfor EØS skje over grensekontrollstasjoner. Det er under etablering 20 grensekontrollstasjoner for dette formålet. Finansiering og drift av 10 av disse er allerede ivaretatt gjennom tidligere bevilgninger. Etableringskostnadene og driftskostnadene for de 10 siste stasjonene er anslått til hhv. om lag 2 mill kroner og om lag 3 mill kroner.

På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning på 5 mill kroner på kap 1030 Fiskeridirektoratet, fordelt med 3 mill kroner på post 01 Driftsutgifter, og 2 mill kroner på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres for 1999.

Post 01 Oppdragsinntekter, post 10 Gebyr kontrollverkets tjenester og post 14 (ny) Refusjoner

Kap 4030 Fiskeridirektoratet, post 01 Oppdragsinntekter er ikke oppført med bevilgning i budsjettet for 1999. For å få posten registrert i statsregnskapet er det nødvendig med en bevilgning på 10 000 kroner på posten. Det er heller ikke opprettet en post for refusjoner fra andre statsinstitusjoner. Fiskeridepartementet mener det bør etableres en egen post for refusjoner slik at skillet mellom oppdragsinntekter og refusjoner framgår direkte av statsregnskapet.

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 10 000 kroner på kap 4030, ny post 01 Oppdragsinntekter og 10 000 kroner på kap 4030, ny post 14 Refusjoner.

Det vises også til omtale under kap 1030 av inntektsøkning på kap 4030 post 10 som følge av ny forskrift om fiskemel, fiskeolje m v med 1,2 mill kroner for 1999.

Post 78 DNA-register for vågehval

Det foreslås å igangsette forprosjektering av nytt forskningsfartøy til erstatning for «G.O. Sars», jf omtale under kap 1021 post 45. Arbeidet med kontraktsinngåelse for analyser av DNA-prøver er forsinket, og som følge av dette vil det bli et mindreforbruk på kap 1050 post 78 i 1999.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap 1050 Diverse fiskeriformål, post 78 DNA-register for vågehval reduseres med 1 mill kroner for 1999.

Post 01 Sikkerhetsgebyr Grenland og post 02 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad

Sikkerhetsgebyrene ved trafikksentralene skal dekke den delen av utgiftene ved trafikksentralene som knytter seg til selve driften av sentralene, mens utgiftene til losformidlingen ved trafikksentralene skal dekkes over kap 4066 Lostjenesten, post 01 Losgebyr. I budsjettet for 1999 er det ved en inkurie lagt inn en overdekning på kap 4067 Trafikksentraler på 1,25 mill kroner, fordelt med 675 000 kroner på post 01 og 575 000 kroner på post 02.

For å få samsvar mellom inntekts- og utgiftsbevilgningen fremmes det forslag om å redusere inntektsbevilgningen på kap 4067 Trafikksentraler med 1,25 mill kroner, fordelt med 675 000 kroner på post 01 Sikkerhetsgebyr Grenland og 575 000 kroner på post 02 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad for 1999.

Post 72 Radiodekning Barentshavet

I budsjettet for 1999 er det bevilget 1,7 mill kroner på kap 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler, post 72 Radiodekning Barentshavet til delfinansiering av driftsutgifter knyttet til radiodekning i Barentshavet. Tilsvarende beløp er bevilget over Kulturdepartementets budsjett. I ettertid er det blitt klart at det tar lengre tid å få på plass de forberedende investeringene enn hva som lå til grunn da midlene ble bevilget, og at oppstart av radiodekningen ikke vil kunne skje i 1999. Det vil av den grunn bli et mindreforbruk på posten på 1,7 mill kroner i 1999. Disse midlene foreslås omdisponert til inspektørordningen for fiskeflåten, jf omtale under kap 1030 post 01.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler, post 72 Radiodekning Barentshavet for 1999 reduseres med 1,7 mill kroner til null, mot tilsvarende økning av kap 1030 Fiskeridirektoratet, post 01 Driftsutgifter.

Post 71 (Ny) Tilskudd til nybygging og kjøp av brukte fiskefartøy til Finnmark

I forbindelse med krisen i fiskeriene i Finnmark i 1995/96 ble det i forbindelse med revidert budsjett 1996 bevilget 10 mill kroner til et ekstraordinært investeringstilskudd over kap 1050 Diverse fiskeriformål, post 78 Utviklingstiltak i fiskerinæringa i Finnmark, til bygging og kjøp av fiskefartøy i Finnmark. I forbindelse med at Fiskarbanken ble integrert med SND ble bevilgningen på kap 1050 post 78 flyttet over til nytt kap 2415 SND, post 71 Tilskudd til nybygging og kjøp av brukte fiskefartøy til Finnmark.

Det ble i 1997 og 1998 gitt tilsagn om til sammen 20 mill kroner. Ingen midler er utbetalt, men alle fartøyene som det er gitt tilsagn er i dag under bygging og forventes levert i løpet av 1999. Bevilgningsreglementet gir kun mulighet til å overføre ubrukte bevilgninger til de to følgende budsjetterminer. For å kunne dekke resterende forpliktelser er det behov for å gjenbevilge 10 mill kroner på posten i 1999.

På denne bakgrunn foreslås det å gjenbevilge 10 mill kroner på kap 2415 SND, ny post 71 Tilskudd til nybygging og kjøp av brukte fiskefartøy til Finnmark, kan overføres. Det understrekes at det ikke har funnet sted noe merforbruk i forhold til de opprinnelige bevilgningene, men at bevilgningene i samsvar med Bevilgningsreglementet er falt bort.

Post 50 Forskningsprogrammer

Som ledd i gjennomføringen av regjeringens budsjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert med 5 mill kroner, fra 110,657 mill kroner til 105,657 mill kroner. Dette vil kunne medføre redusert aktivitet i 1999.

Post 77 Miljørettet prosjektarbeid

Som ledd i gjennomføringen av regjeringens budsjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert med 4 mill kroner, fra 27,524 mill kroner til 23,524 mill kroner.

Det er i år gitt tilsagn tilsvarende disponibelt beløp på posten. Ut fra dette og forslaget om å redusere bevilgningen foreslås en tilsagnsfullmakt på 4 mill kroner, jf forslag til romertallsvedtak XIX. Dette vil kunne medføre redusert aktivitet i 2000.

Post 72 (Ny) Erstatning for barskogvern

I samsvar med de rettsprinsipper som ligger til grunn for Lov om statsforetak skal Statskog SF ha full kompensasjon for grunn og rettigheter som avstås til offentlige og private formål på lik linje med andre grunneiere.

Etter forutsetningene i 1993 skulle erstatning for barskogvernets fase 1 gjøres opp ved en utbetaling fra Miljøverndepartementet på 2 mill kroner per år i 7 år og resten skulle kompenseres bl a ved nedskriving av Statskog SFs lån i statskassen. Avtalen omfatter et totalareal på 377 000 daa, herav 93 400 daa produktiv barskog. Det ble ikke krevd erstatning for arealer som Statskog SF tidligere hadde vernet ved administrative vedtak. Nåverdien av avtalt erstatning er 24,2 mill kroner og refererer seg derfor til et totalareal på 216 300 daa, herav 51 900 daa produktivt. Tilsvarende utgjør innbetalingene fra erstatningsordningen for barskogvern en nåverdi på 15,7 mill kroner. Differansen er 8,5 mill kroner. Statskog SF nedbetalte gjelden til statskassen i 1997, jf St prp nr 1 (1997-98). Nedskriving av gjeld er derfor uaktuelt som oppgjørsmetode.

Regjeringen foreslår derfor at resterstatningen til Statskog SF for barskogvern, fase 1, gjøres opp ved at det i 1999 bevilges 8,5 mill kroner på kap 1161 (ny) post 72 Erstatning for barskogvern.

Post 73 Tilskudd til Landbruksbankens tapsfond

Som ledd i gjennomføringen av regjeringens budsjettopplegg for 1999 foreslås bevilgningen redusert med 6 mill kroner, fra 9 mill kroner til 3 mill kroner.

Post 70 Miljøavgift, kunstgjødsel

I 1988 ble det innført miljøavgift på fosfor og nitrogen i mineralgjødsel. Avgiften har siden 1993 vært på 1,21 kr/kg nitrogen og 2,30 kr/kg fosfor.

I tiden etter at miljøavgifter ble innført i 1988 er det i jordbruksavtalen innført flere virkemidler for å redusere forurensingen fra jordbruket. Gjennomføringen av tiltak er dokumentert i systemet med resultatkontroll i jordbruket.

Regjeringen foreslår å fjerne miljøavgiften på kunstgjødsel fra 1.1.2000, jf forslag til romertallsvedtak XX. Dette er det tatt hensyn til i årets jordbruksforhandlinger.

Forslaget om å fjerne kunstgjødselavgiften er et ledd i arbeidet med å redusere kostnadene i jordbruket og bringe avgiftsnivået mer på linje med situasjonen i andre land. Det er imidlertid viktig at denne reduksjonen kombineres med at virkemiddelsystemet i jordbruksavtalen videreutvikles. Som et langsiktig tiltak vil miljøtiltakene styrkes gjennom et helhetlig miljøprogram som skal bidra til at miljøforpliktelsene på landbruksområdet nås.

I årets jordbruksforhandlinger er det tatt opp forslag om å styrke miljøarbeidet i landbruket og det forutsettes at målene om reduksjon av avrenning av næringsstoffer kan nås med andre virkemidler. Miljøprogrammet i landbruket vil bli nærmere konkretisert i stortingsmeldingen om landbrukspolitikk. Det legges opp til å innføre krav om miljøplan på alle gårdsbruk som mottar støtte gjennom miljøprogrammet. Miljøplanen er bl a en videreutvikling av dagens krav om obligatorisk gjødselplaner. I tillegg tas det bl a sikte på økt satsing på spesielle kulturlandskapstiltak, endret jordarbeiding og bruk av fangvekster.

Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2000 i tillegg fremme forslag om å øke plantevernmiddelavgiften med 15 mill kroner fra 1.1.2000 som et ledd i miljøarbeidet. Det vil bli redegjort nærmere for miljøtiltakene i proposisjonen som vil bli fremmet om jordbruksoppgjøret 1999.

Provenyvirkningen av å fjerne kunstgjødselavgiften fra 1.1.2000 er reduserte inntekter på 165 mill kroner i år 2000. En fjerning av avgiften på kunstgjødsel vil redusere kostnadene i jordbruket tilsvarende.

Post 90 Salg av aksjer i Statkorn Holding ASA

I Revidert nasjonalbudsjett for 1997 vedtok Stortinget salg av aksjer i Statkorn Holding AS for 200 mill kroner, jf Innst S nr 295 (1996-97). I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998 vedtok Stortinget en fullmakt om salg av inntil 25 prosent av aksjene i selskapet. I nysalderingen for 1998 ble Stortinget orientert om at det ut fra gitte forhold 2. halvår 1998 kunne være hensiktsmessig å utsette gjennomføringen av delprivatiseringen av selskapet til 1999. Regjeringen forutsatte at en ville komme tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999, jf St prp nr 30 (1998-99) og Innst S nr 74 (1998-99).

Generalforsamlingen har forelagt saken for styret i Statkorn Holding ASA. Styret ser det som lite realistisk at en kan avhende aksjer til strategisk-industrielle investorer med høy grad av sammenfallende industripreferanser. Styret mener at en primært bør søke etter passive finansielle investorer og med en høyest mulig grad av omsettbarhet i aksjen. Styrets prinsipale syn er at staten bør selge seg ned til 51 prosent eierandel i morselskapet og at aksjen bør børsnoteres.

Regjeringen slutter seg til styrets prinsipale syn. Børsnotering setter krav til at minst 25 prosent av aksjene gjøres allment tilgjengelige i markedet. Det er krav til spredning av de tilgjengelige aksjene før børsnotering kan påregnes. I 1998 ga Stortinget departementet en salgsfullmakt på inntil 25 prosent. I lys av at selskapet foreslås børsnotert, at en skal finne frem til langsiktige finansielle medinvestorer og at en bør tilstrebe en høyest mulig pris for aksjen, er det regjeringens syn at salgsfullmakten bør økes til inntil 49 prosent.

Departementet forutsetter at salget gjennomføres av megler til markedsverdi. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre salget i 2 trinn, først et rettet salg og deretter et spredningssalg med børsnotering som forutsetning.

Ved etableringen av Statkorn Holding i 1995 ble selskapet pålagt medlemskap i NAVO. Med bakgrunn i den planlagte delprivatiseringen foreslår departementet at selskapet selv avgjør tilhørighet til arbeidsgiverorganisasjon.

Regjeringen ber med dette Stortinget om fullmakt til å selge inntil 49 prosent av aksjene i Statkorn Holding ASA, jf forslag til romertallsvedtak XVII. Landbruksdepartementet tar sikte på at et eventuelt rettet salg kan gjennomføres i 1999. Regjeringen vil fremme nødvendige bevilgningsforslag og orientere Stortinget om gjennomføringen av delprivatiseringen av selskapet når salget er gjennomført.

Post 80 Utbytte

Utbyttet for 1998 fra Statskog SF er budsjettert til 8,5 mill kroner, jf St prp nr 1 (1996-97). Erstatning for barskogvern har resultatvirkning og gir, sammen med ordinære resultatposter og god soliditet i selskapet, rom for utbytte ut over den fastlagte utbyttepolitikken.

Forslaget om økt utbytte må ses på bakgrunn av behovet for økte utgifter til barskogvernet i dette tilfellet. Dette er å anse som en engangsforeteelse, og erstatninger for framtidige utvidelser av barskogvernet skal belastes kap 1427 post 33.

Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen på kap 5652 post 80 Utbytte økes med 8,5 mill kroner i 1999.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport

Det er bevilget 35,4 mill kroner over posten. Som en del av opplegget for å dekke inn foreslåtte budsjettøkninger på andre områder, foreslås å redusere bevilgningen med 10 mill kroner, fra 35,4 mill kroner til 25,4 mill kroner. Forslaget må ses i sammenheng med at det er forholdsvis store overføringer på posten fra 1998 til 1999.

Post 60 Avgiftskompensasjon rutebiler

Det er bevilget 380 mill kroner i kompensasjon for tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve i forbindelse med oppheving av fritaket for autodieselavgift. Kompensasjonen er gitt som et øremerket tilskudd via fylkeskommunene, og bevilget beløp er i samsvar med St prp nr 54 (1997-98) Grønne skatter.

Tallgrunnlaget for kompensasjonsordningen er nå gjennomgått på nytt, bl a basert på mer oppdaterte regnskap og faktisk dieselavgift i 1999, inkl. virkningen av merverdiavgift. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 57 mill kroner, fra 380 mill kroner til 437 mill kroner.

Økningen i bevilgningen som skyldes økte innbetalinger av autodieselavgift motsvares av tilsvarende anslagsendringer for autodieselavgiften. Tilsvarende gjelder for post 71.

Post 71 Tilskudd til ekspressbusser

Stortinget vedtok bevilgningen på 20 mill kroner, jf Budsjett-innst S nr 13 (1998-99). Det ble vist til Stortingets behandling av St prp nr 54 (1997-98) Grønne skatter, der flertallet forutsatte at det også skulle gis kompensasjon til ikke-tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve for bortfallet av avgiftsfritaket for autodieselavgift. Kompensasjonsordningen administreres av Samferdselsdepartementet.

Tallgrunnlaget for denne kompensasjonsordningen er også gjennomgått på nytt. Det foreslås at bevilgningen blir økt med 25 mill kroner, fra 20 mill kroner til 45 mill kroner. Forslaget til bevilgning innebærer at ikke-tilskuddsberettiget bussdrift gis en noe lavere kompensasjon enn tilskuddsberettiget bussdrift. Det er knyttet større usikkerhet til aktiviteten i denne sektoren sammenlignet med de bussruter hvor rutetilbudet er fastlagt gjennom langsiktige avtaler med fylkeskommunene.

Endelig oppgjør med selskapene vil skje på grunnlag av endelige produksjonsdata fra selskapene etter årets utløp. Posten foreslås derfor gitt stikkordet «kan overføres».

Post 24 Driftsresultat

Som en del av opplegget for å dekke inn foreslåtte budsjettøkninger på andre områder, foreslås å øke utbytte fra Luftfartsverket med 50 mill kroner, fra 44 mill kroner til 94 mill kroner. For å kunne ta ut økt utbytte, foreslås å redusere Luftfartsverkets investeringer med 50 mill kroner, jf post 30.

Post 30 Flyplassanlegg

I St prp nr 45 (1998-99) ble bevilgningen foreslått redusert med 30 mill kroner, fra 648,2 mill kroner til 618,2 mill kroner med bakgrunn i tekniske omposteringer på Luftfartsverkets budsjett. Investeringene foreslås nå redusert med 50 mill kroner, fra 618,2 mill kroner til 568,2 mill kroner, som en del av opplegget for å finansiere budsjettøkninger på andre områder.

Post 92 Lån Sandefjord lufthavn AS (ny)

I forbindelse med behandlingen av St prp nr 64/Innst S nr 229 (1997-98) vedtok Stortinget at Sandefjord Lufthavn AS selv skulle finansiere oppføring av nytt kontrolltårn, på basis av den betydelige veksten i passasjerer og dermed inntekter ved lufthavnen. På bakgrunn av arbeidsforholdene for Luftfartsverkets ansatte i tårnet på Torp, ble det åpnet for at Luftfartsverket kunne starte byggingen av nytt tårn, mot at selskapet så snart som mulig refunderte Luftfartsverkets kostnader knyttet til drift og investering i tårnet.

Det er gjennomført forhandlinger mellom Sandefjord Lufthavn AS og Luftfartsverket om betingelsene for oppføring av nytt tårn. Partene har nå blitt enige om betingelsene, og avtale ble undertegnet av begge parter i mars 1999.

Avtalen innebærer blant annet at Sandefjord Lufthavn AS er tiltakshaver og ansvarlig for utbyggingen. Det nye tårnet skal tas i bruk 15. mai 2000. Kostnadene for prosjektet er anslått til 29 mill kroner (1998-kroner). Luftfartsverket bidrar med lånefinansiering av 50 prosent av samlet byggekostnad, maksimalt 15 mill kroner, mot pant i eiendommen. Renten på lånet er satt til 5,2 pst. Lånet forfaller til betaling tre år etter at bygget er ferdigstilt og overtagelsesforretning er avholdt.

På dette grunnlag foreslås bevilget et lån til Sandefjord Lufthavn AS på kap 2450 Luftfartsverket, post 92 (ny) på 15 mill kroner. Det legges til grunn at lånet finansieres ved en tilsvarende reduksjon i Luftfartsverkets reguleringsfond.

Post 35 Til investeringsformål

Bevilgningen foreslås redusert med 35 mill kroner, fra 323,72 mill kroner til 288,72 mill kroner, som følge av foreslåtte endringer på kap 2450, postene 30 og 92, jf omtale under disse.

Post 60 Kommunal vilt- og fiskeforvaltning, kan overføres

Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

I statsbudsjettet for 1997 ble det bevilget 4,5 mill kroner på kap 1427 post 60 for å dekke utgifter forbundet med overføring av myndighet og oppgaver etter laks- og innlandsfiskeloven til kommunene. I statsbudsjettene for 1998 og 1999 er midlene blitt bevilget over kap 1425 post 60 Kommunal vilt- og fiskeforvaltning. Ordningen har vært aktivt kunngjort disse tre årene. Til tross for de initiativ som er gjort, har det ikke kommet inn nok søknader fra kommuner i enkelte fylker til at hele bevilgningen kunne brukes i samsvar med tildelingskriteriene for posten. Imidlertid er det under kap 1425 post 70, Tilskudd til fiskeformål, kvalifiserte søknader som ikke kan innvilges innenfor rammen av bevilgningen på posten. På bakgrunn av dette foreslås en omdisponering ved å redusere bevilgningen på kap 1425 post 60 med 0,9 mill kroner og øke bevilgningen på kap 1425 post 70 med samme beløp for 1999.

Post 30 Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap 1427, post 30 med 2,5 mill kroner for 1999 for å dekke inn deler av foreslåtte utgiftsøkninger på andre poster under Miljøverndepartementets budsjett. Reduksjonen er mulig da utbetalingene knyttet til tidligere vern og sikring ikke går så raskt som forutsatt.

Post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, kan overføres

Det er behov for tilleggsbevilgninger under kap 1427 post 73, jf omtalen nedenfor. Behovet bygger på en estimering av kommende skadeerstatninger basert på dagens erstatningsordning, forventede utgifter i 1999 til klagebehandling for skader i 1998, etterslep fra 1998 for erstatninger for bufe samt forebyggende tiltak i 1999. Konsekvenser av omlegging til nytt regelverk og lovfesting av retten til erstatning vil en komme tilbake til etter at Ot prp om endringer i viltloven er behandlet i Stortinget.

Erstatninger for tap av bufe

Tapene av bufe viste en økende tendens i flere fylker i 1998. Den samlede oversikten over tapene i 1998 ble ikke klar før i november/desember 1998 etter at Direktoratet for naturforvaltning hadde oppsummert erstatningsoppgjøret i fylkene. Følgelig måtte deler av erstatningsoppgjøret for 1998 utsettes til 1999. Fullmakter gitt i 1999 som er knyttet til erstatningsoppgjøret for 1998 utgjør 6,9 mill kroner. Det forventes dessuten å påløpe erstatningsutbetalinger for 1,0 mill kroner som følge av klagesaksbehandling i erstatningssaker fra 1998.

Når det gjelder erstatningsutbetalinger for tap av bufe for 1999, anslås behovet å være på 2,0 mill kroner utover bevilgning. Det er tatt utgangspunkt i samme satser og om lag samme skadeomfang i 1999 som i sluttregnskapet for 1998.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås en tilleggsbevilgning til erstatninger for tap av bufe på 9,9 mill kroner.

Erstatninger for tap av tamrein

Gitt samme satser og skadeomfang som i 1998 er det behov for 0,5 mill kroner mer enn det som tidligere er bevilget for å dekke erstatningsoppgjøret i 1999. Det er en målsetting å sikre at en størst mulig andel av erstatningsoppgjøret er avsluttet innen årsskiftet i søknadsåret. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til erstatning for tap av tamrein med 0,5 mill kroner.

Forebyggende tiltak mot rovviltskader

Arbeidet med å forebygge skader forvoldt av ulv øst for Glomma i Hedmark i 1998 krevde en særskilt bevilgning på 5,0 mill kroner (jf St prp nr 11 (1998-99)). Et tilsvarende opplegg foreslås gjennomført i beitesesongen 1999, for å unngå store skader på bufe.

I tillegg er det nå etablert en gruppe på to ulv i sauetette områder også vest for Glomma. Regjeringen ser behov for å iverksette ekstraordinære tiltak i 1999 for å unngå at bufènæringen vest for Glomma skal påføres store skader i 1999. For at tidligere planlagte tiltak under posten ikke skal reduseres betydelig i 1999, foreslås det å øke bevilgningen til forebyggende tiltak med 7,7 mill kroner.

Omstillingstiltak

Omlegging til melkeproduksjon anses å være et særlig effektivt tiltak for å redusere rovviltskader på bufe i områder med store årlige skader, fordi sau på denne måten fjernes permanent fra utmarksbeite. I forbindelse med Jordbruksavtalen for 1998/1999 er det derfor avsatt 1,0 mill liter melk til slike omstillingstiltak. Kostnadene til oppkjøp av denne melkekvoten samt finansiering av utgiftene til omlegging av produksjonen på det enkelte bruk dekkes over Miljøverndepartementets budsjett.

Da det ikke var aktuelt å løse ut den samlede avsatte melkekvoten i 1998, ble midler til dette formålet omdisponert til erstatninger for tap av tamrein for å sikre at mest mulig av erstatningsoppgjøret for tamrein i 1998 ble utbetalt i skadeåret.

For at omlegging til melkeproduksjon skal gjennomføres som tidligere forutsatt, foreslås det en tilleggsbevilgning på 2,3 mill kroner i 1999.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at den samlede bevilgningen på kap 1427 post 73 økes med 20,4 mill kroner for 1999.

Post 01 Driftsutgifter

Det er gjennomført en evaluering av pilotprosjektet Det nordiske verdensarvkontoret (Nordic World Heritage Office), som er basert på en samarbeidsavtale mellom Norge og UNESCO. Kontoret ble etablert 1. januar 1996 som et prøveprosjekt for tre år i henhold til en avtale mellom den norske regjering og UNESCO.

Hovedformålet til kontoret er å bidra til å styrke det arbeidet som UNESCO og UNESCO's World Heritage Centre i Paris driver knyttet til bevaringen av verdens kulturarv gjennom implementeringen av Verdensarvkonvensjonen (World Heritage Convention, 1972). Kontoret skal spesielt bidra til aktiviteter knyttet til verdensarvarbeidet i de nordiske landene og deres samarbeidsland i Baltikum, Afrika og Asia.

På bakgrunn av de positive vurderingene som er framkommet gjennom evalueringen, ønsker regjeringen at prøveperioden for kontoret skal utvides med ytterligere tre år for å få et bedre grunnlag for en beslutning om permanent drift av kontoret. Det foreslås å øke bevilgningen på kap 1429 post 01 Driftsutgifter med 2,0 mill kroner for 1999.

Post 63 Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres

Bevilgningen på posten for 1999 er på 72,6 mill kroner. Av bevilgningen er det allerede utbetalt 22,0 mill kroner til kommunale avløpstiltak. I tillegg forventes ytterligere utbetalingskrav, utover bevilgningen på posten, knyttet til tilsagn som ble gitt i perioden 1995 til 1998.

Dette innebærer at det vil være behov for en økning av bevilgningen på denne posten for å dekke utbetalingskravene. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til den nødvendige bevilgningsøkning på denne posten i forbindelse med St prp om ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1999.

Post 70 Rentestøtte (ny post)

Statens miljøfond administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og skal sikre finansiering av prosjekter som bidrar til å redusere klimagassutslipp og andre miljøskadelige utslipp, og som ellers ikke ville bli finansiert i det ordinære kapitalmarkedet. Det framgår ikke av retningslinjene for fondet hvordan utlånsrenten skal fastsettes, men det har frem til nå vært forutsatt at SNDs administrasjonskostnader skal dekkes av rentemarginen på utlånene. Gjennomsnittlig utlånsrente på allerede gitte tilsagn er om lag 2,7 pst. Dette innebærer at ordningen er betydelig rentesubsidiert uten at dette har vært reflektert gjennom bevilgninger over statsbudsjettet. Det er derfor utarbeidet nye retningslinjer for hvordan utlånsrenten under Statens miljøfond skal fastsettes. I arbeidet med de nye retningslinjene er det lagt til grunn at ordningen skal ha betingelser som gjør at den tjener formålet. Videre skal ordningen ha bedre betingelser enn andre SND-ordninger, og hele støttebeløpet skal synliggjøres over statsbudsjettet.

Basert på disse forutsetningene tilrås det at utlånsrammen under Statens miljøfond bevilges over kap 2422, post 90, som i dag. SNDs administrasjonskostnader foreslås dekket ved økt bevilgning over kap 2420 post 70, jf omtale under 3.8 Nærings- og handelsdepartementet. Utlånsrenten på nye lån settes lik gjennomsnittsrenten på 5-års statsobligasjoner i april 1999. Renten blir justert etter fem års løpetid i tråd med renten på 5-års statsobligasjoner på det tidspunktet hvor renten justeres. Renteinntektene inntektsføres på nytt kap 5621, post 80 (se omtale under kap 5621, post 80). Det foreslås samtidig at renten på allerede bevilgede lån opprettholdes som nå i en 5-års periode. For å synliggjøre subsidieelementet foreslås det en rentestøttebevilgning over kap 2422, ny post 70, på 0,8 mill kroner.

Post 90 Lån

I 1998 ble det overført 20,0 mill kroner fra Miljøverndepartementet til SND for utbetaling av lån fra Statens Miljøfond. SND utbetalte imidlertid bare lån for 17,5 mill kroner. SND skal derfor tilbakeføre 2,5 mill kroner i 1999 som inntektsføres på Miljøverndepartementets budsjett (jf forslag under kap 5322 post 90). For at midlene skal kunne nyttes til utlån må de gjenbevilges i 1999. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap 2422 post 90 med 2,5 mill kroner. Samlet utlånsramme for Statens miljøfond i 1999 blir etter dette på 232,5 mill kroner.

Post 90 Tilbakeføring av lånemidler (ny post)

Miljøverndepartementet vil få tilbakebetalt 2,5 mill kroner fra SND knyttet til Statens miljøfond (jf omtale under kap 2422 post 90). Det foreslås opprettet en ny post 90 under nytt kapittel 5322 for inntektsføring av beløpet for 1999.

Post 80 Renter (ny post)

I 1999 er størrelsen på renteinntektene for allerede bevilgede lån gjennom Statens miljøfond anslått til 1,8 mill kroner. Det foreslås opprettet en ny post 80 under nytt kapittel 5621 med 1,8 mill kroner i bevilgning for inntektsføring av renteinntektene.

Post 71 Internasjonale organisasjoner, kan overføres

Da Norge skrev under EØS-avtalen var det enighet om at EFTA-landene (med unntak av Sveits) skulle delta i EEA (EUs miljøbyrå i København). Da miljøbyråets virksomhet ble etablert, var det få ansatte og Norges kontingent til EEA var tilsvarende lav. Miljøbyrået har vært og er i en oppbyggingsfase, og kontingenten til EEA har økt med om lag 1,7 millioner kroner fra 1997 til 1999. Det fremmes følgelig forslag om en tilleggsbevilgning på 1,7 mill kroner i 1999 under kap 1470, post 71, for å finansiere økt kontingentutbetaling fra Norge.

Post 01 Driftsutgifter

I forhold til de forpliktelser Norge har i det nordiske Antarktis-samarbeidet, planlegger Norsk Polarinstitutt en Antarktisekspedisjon i 2000 - 2001. Hittil har disse ekspedisjonene vært basert på bruk av et stort isgående skip for transport av materiell fra Norge til Antarktis, samt transport av personell fra Cape Town til Antarktis. Kalkyler som instituttet har utarbeidet viser imidlertid at en alternativ transportløsning er mer effektiv, fleksibel og gir større sikkerhetsmessig beredskap. Innkjøp og forberedelser som må tas i år kommer på 4,7 mill kroner dersom den alternative transportløsningen skal benyttes. Det foreslås å forskuttere Antarktisekspedisjonen ved å øke bevilgningen over kap 1471, post 01, med 4,7 mill kroner i 1999 mot en reduksjon i bevilgningsbehovet i 2000 og 2001 med henholdsvis 2,7 mill kroner og 2,0 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med at arbeidet med kongeleiligheten er forskjøvet i tid og nå blir foreslått gjenopptatt, jf forslag under kap 1580, er det behov for å forlenge engasjementet av byggekontrollør og oppfølger på vegne av Slottet. For å dekke ekstra utgifter i 1999 foreslås bevilgningen økt med kr 150 000, fra kr 35 819 000 til kr 35 969 000.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten gjelder utgifter ved prosjektorganisasjonen i forbindelse med det pågående Inventarprosjektet på Slottet. Inventarprosjektet er forsinket p g a framdriften i rehabiliteringen av Slottet, og det er nødvendig å forlenge prosjektorganisasjonens arbeid. Ekstrautgiftene er beregnet til kr 900 000. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap 11, post 21 økt med kr 900 000, fra kr 518 000 til kr 1 418 000.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Prosjektet Nytt Rikshospital er under fullføring og departementet gav i forbindelse med St prp nr 37 (1998-99) uttrykk for et ønske om å foreta en uavhengig og omfattende gjennomgang av byggeprosjektet. Utviklingen senere, bl a ved at Riksrevisjonen har startet sin egen gjennomgang av prosjektet, innebærer at departementet i stedet tar sikte på å gjennomføre en analyse av utvalgte deler hvor erfaringsgrunnlaget kan være av stor nytte også for igangsatte og nye prosjekter. Det foreslås bevilget kr 1 000 000 til dekning av kostnader knyttet til gjennomgangen.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter med kr 1 000 000, fra kr 56 286 000 til kr 57 286 000.

Post 01 Driftsutgifter

Fylkesmannen i Hedmark skal flytte inn i nytt Statens hus bygg september 1999. Det gis 75 pst kompensasjon av engangsinvesteringene samt merutgiftene til husleie og drift. Ved en inkurie er det tidligere ikke tatt hensyn til at 75 pst av miljøvernavdelingens engangsutgifter, kr 770 000, og økte utgifter til husleie og drift, kr 230 000, skal dekkes over kap 1510. Det foreslås at fylkesmannen i Hedmark kompenseres for 75 pst av merutgiftene til engangsinvesteringer, husleie og driftsutgifter. Bevilgningen foreslås økt med 1,0 mill kroner fra kr 326 533 000 til kr 327 533 000.

Post 01 Driftsutgifter

Fellesbevilgning til telefon, trykning og rekvisitainnkjøp ble fra 1. januar 1998 overført til brukerne av slike fellestjenester. UD fikk økt sin bevilgning til dekning av samtalekostnader med kr 750 000 for mye. Det foreslås derfor at kr 750 000 tilbakeføres til kap 1522 post 01, jf forslag fra UD om tilsvarende reduksjon på kap 100, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med kr 750 000, fra kr 247 357 000 til kr 248 107 000.

Post 71 Tilskudd til pensjonsordningen for apoteketaten

Posten omfatter tilskudd til pensjonsordning for apoteketaten for pensjonsrettigheter som er tjent opp før 1. juli 1953. Pensjonsordning for apoteketaten (POA) er regulert i Lov om pensjonsordning for apoteketaten. I loven er det bestemt at Statens Pensjonskasse (SPK) skal administrere POA. Loven trådte i kraft 1. juli 1953 og bestemmer at POA skal gi pensjon også for tid som en person har arbeidet i apoteketaten før loven trådte i kraft. Disse pensjonsutgiftene skal dekkes av staten. Dette skjer ved at POA hvert år får et tilskudd fra staten til å dekke utgiftene. Størrelsen på det årlige tilskuddet blir fastsatt/beregnet av SPK.

I perioden 1980 til 1997 fikk POA utbetalt for lite statstilskudd. Årsaken var svikt i SPKs kontrollrutiner. Denne svikten innebar at POA i den nevnte perioden fikk til sammen 34,8 mill kroner for lite i statstilskudd. POA har gjort krav på å få det manglende statstilskuddet etterbetalt. I tillegg har POA krevd forsinkelsesrente av beløpet som kompensasjon for den avkastning POA kunne oppnådd på det manglende tilskuddet i perioden.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og POA søker å finne en minnelig ordning som innebærer at POA får etterbetalt det manglende statstilskuddet på 34,8 millioner kroner. I tillegg har en kommet fram til at POA innrømmes en viss rentekompensasjon på det manglende tilskuddet. Det er oppnådd enighet om at det gis forsinkelsesrente på det manglende tilskuddet fra 27. oktober 1997, og fram til oppgjør finner sted. Dersom oppgjør finner sted 1. juli 1999 vil beløpet utgjøre 42 mill kroner. Beløpet fordeler seg med 34,8 mill kroner i manglende statstilskudd og 7,2 mill kroner i renter for den avkastning POA kunne oppnådd på tilskuddet.

Hele statstilskuddet til POA ble utløst i 1998 og det skulle således ikke vært bevilget midler under denne posten i 1999. Ettersom det ved en inkurie er budsjettert med 8,0 mill kroner til formålet i 1999, vil det være nødvendig å øke statstilskuddet til POA med 34 mill kroner for å utløse etterbetaling av statstilskudd på til sammen 42 mill kroner.

Det foreslås på bakgrunn av ovenstående at kap 1542, post 71 økes med 34 mill kroner, fra 8 mill kroner til 42 mill kroner.

Post 90 Lån

Som en følge av endringene i betingelsene for låneordningen og renteutviklingen i markedet for øvrig, har etterspørselen etter nye lån og refinansiering økt betydelig. Statens Pensjonskasse (SPK) regner med å kunne utbetale omtrent 5 000 lån i 1999. Med et gjennomsnittlig lånebeløp på kr 325 000 ventes SPK å betale ut ca 1 625 mill kroner. SPK får om lag 400 mill kroner inn i innbetalte avdrag, noe som medfører en økning i hovedstolen på 1,225 mill kroner.

Det foreslås at bevilgningen under kap 1544, post 90 økes med 1 175 mill kroner, fra 50 mill kroner til 1 225 mill kroner.

Post 01 Salg av publikasjoner

Inntektene under kap 4550 Konkurransetilsynet knytter seg til salg av tidsskriftet «Konkurranse». Konkurransetilsynet har på bakgrunn av manglende interesse blant betalende abonnenter kommet til at tidsskriftet skal gis ut gratis. Det vil således ikke bli generert inntekter under kapittel 4550 og det foreslås derfor at bevilgningen under kap 4550, post 01 reduseres med kr 42 000 til kr 0.

Post 70 Til regulering av forbrukerprisene

Stortinget bevilget for 1999 48,238 mill kroner under posten, som omfatter tilskudd til frukt i Nord-Norge og frakttilskudd til bensin og autodiesel. Samtidig ble det vedtatt at frakttilskuddsordningen skulle avvikles og erstattes med en selvfinansierende ordning. Stortinget vedtok 4. februar 1999 å gjeninnføre ordningen med frakttilskudd til bensin og autodiesel fra 8. februar 1999 og til og med 30. juni 1999. Det ble samtidig bevilget 47,5 mill kroner til utbetaling av tilskudd i denne perioden.

Av bevilgningen på 48,238 mill kroner, ble det anslått at omtrent 19 mill kroner skulle dekke utgifter til frakttilskudd for bensin og autodiesel som var påløpt i slutten av 1998. Regnskapet viser at anslaget på 19 mill kroner for etterslepet var for lavt. Nye beregninger viser at etterslepet fra 1998 vil være om lag 26 mill kroner. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap 1560, post 70 økes med 7 mill kroner i 1999, fra 95,738 mill kroner til 102,738 mill kroner.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om frakttilskuddsordning i en egen sak.

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter (ny post)

a) Gjenbevilgning

Stortinget vedtok igangsetting av to byggeprosjekter i 1998. Vedtakene gjelder påbygg/ombygging ved Stavanger kretsfengsel og utbedring av vann- og kloakksystem ved Bygdø kongsgård. Det var i 1998 et mindreforbruk på 13,6 mill kroner under kap 1580, post 30. Ved en inkurie ble ikke posten gitt stikkordsfullmakten «kan overføres»,og Arbeids- og administrasjonsdepartementet kunne følgelig ikke begjære mindreforbruket overført til 1999. Midlene foreslås derfor gjenbevilget i 1999.

b) Teorifagbygget

Regjeringen foreslår byggestart for Teorifagbygget ved Universitetet i Tromsø, jf omtale under kap 263 post 01. Det foreslås en startbevilgning på 16 mill kroner på statsbudsjettet for 1999. Kostnadsrammen er på 563,5 mill kroner per januar 1996. Prisjustert kostnadsramme per 1.7.1999 er 632 mill kroner. Regjeringen vil forelegge revidert kostnadsramme for Stortinget etter at prosjektets omfang og kostnader er gjennomgått på nytt. Bygging av nytt teorifagbygg bør gjennomføres parallelt med utvidelse av Statsarkivet i Tromsø. Kostnadsramme for dette prosjektet er 34,6 mill kroner per 1.7.1999. Byggestart for statsarkivet kan skje første kartal 2001.

Det foreslås en bevilgning under kap 1580, post 30 Igangsetting av byggeprosjekter på totalt 29,6 mill kroner.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

a) Trafikkovervåkingssentral Kvitsøy

Prosjektet Trafikkovervåkingssentralen Kvitsøy er i St prp nr 1 (1998-99) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved en inkurie blitt plassert under kap 2445 Statsbygg. Prosjektet skal inngå under kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen. Kap 1580 post 31 Videreføring av byggeprosjekter foreslås derfor økt med 11,1 mill kroner i 1999 og kap 2445 post 31 Videreføring av byggeprosjekter foreslås redusert tilsvarende.

b) Rehabiliteringen av Det Kongelige Slott

I St prp nr 1 (1998-99) varslet regjeringen at den ville utsette fullføringen av delprosjekt 4, kongeleiligheten, og delprosjekt 5 B, som omfatter Kronprinsens og Prinsessens leiligheter, politieskortens lokaler og lysekroner i store festsal. Begrunnelsen for utsettelsen var at en ville sikre seg et pålitelig teknisk og økonomisk grunnlag å gå videre på.

Som en konsekvens av dette ble byggearbeidene på Slottet midlertidig stanset høsten 1998. Statsbygg planla videreføring av rehabiliteringsprosjektet i 1999 med sikte på oppstart 1. august. Statsbygg har foreslått å holde de to delprosjektene metodisk og kostnadsmessig samlet, og med en delvis parallell tidsmessig når det gjelder gjennomføringen av arbeidene. Det har vært forutsetningen å starte arbeidene med kongeleiligheten først.

Det foreslås en bevilgning på 45 mill kroner til arbeider med kongeleiligheten i 1999. Hittil er det påløpt 23,3 mill kroner i kostnader til dette formålet. Disse kostnadene er forskuttert av Statsbygg, og omfatter utgifter til prosjektering (4,5 mill kroner), utførte arbeider og innkjøpt materiell (15,3 mill kroner) og utvidelse av riggkostnader (3,5 mill kroner).

Statsbygg har fått gjennomført en risikoanalyse av sine planer for de to gjenstående delprosjektene på Slottet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har dessuten, av hensyn til kompleksiteten i byggeprosjektet, fått et konsulentfirma til å gjennomføre en kvalitetssikring av det forslag om kostnadsramme og tidsplan for de gjenstående byggearbeider som er oversendt departementet av Statsbygg.

I forståelse med Kongehuset har regjeringen besluttet at delprosjekt 5 B vil bli tatt ut av programmet for rehabiliteringsprosjektet og ansvarsmessig bli tillagt Slottsutvalget (Utvalget for statens kongelige eiendommer) for videre oppfølging. Departementet vil ytterligere bearbeide de forslag som er fremmet av Statsbygg og det innleide konsulentfirmaet, og presentere kostnadsramme, styringsstruktur og tidsplan for fullføring av kongeleiligheten i St prp nr 1 (1999-2000).

Arbeidet med kongeleiligheten er forutsatt å starte 1. november.

c) Nytt Rikshospital

Ifølge St prp nr 37 (1998-99) om utvidelsen av kostnadsrammen for Nytt Rikshospital, vil forventet sluttkostnad for det totale prosjekt, utgjøre 5 160 mill kroner. Kostnadsrammen er prisjustert per 1. juli 1999 i henhold til foreløpig prisprognose.

I proposisjonen er det redegjort for behovet for å avsette midler som reserve uten at konkret reservebeløp angis, og det opplyses at AAD vil gjennomføre en kvalitetskontroll av kostnadene ved ekstern ekspertise før departementet kommer tilbake ifm Revidert nasjonalbudsjett for 1999 med et konkret forslag til reservebeløp, og eventuelt forslag om ytterligere bevilgninger.

Videre er det varslet behov for en uavhengig og omfattende gjennomgang av prosjektet Nytt Rikshospital og at departementet også her vil komme tilbake med forslag til slik bevilgning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999. Det vises til omtale under kap 1500.

Etter fremleggelsen av proposisjonen, inntraff det en ulykke i fyrhuset den 23. februar 1999, som medførte utsatt ferdigstillelse av hovedprosjektet. Stortinget ble orientert om ulykken og dens konsekvenser ved brev av henholdsvis 26. februar 1999 og 14. april 1999. I siste brev ble det meddelt at Arbeids- og administrasjonsdepartementet ville komme tilbake til de kostnadsmessige konsekvensene av ulykken i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett. Ny dato for ferdigstillelse av hovedprosjektet er for øvrig 1. juni 1999.

På bakgrunn av de foretatte gjennomganger konkluderes det med en kostnadsøkning på 145 mill kroner (prisnivå per 15. februar 1999). Videre foreslås avsatt en reserve på 75 mill kroner ( prisnivå per 15. februar 1999) for å gi en tilfredsstillende sikkerhet mot overskridelser av den utvidede kostnadsrammen. Summen av kostnader og reserve utgjør 220 mill kroner. I forhold til St prp nr 37 (1998-99) utvides imidlertid kostnadsrammen med et lavere beløp, 175 mill kroner, på grunn av nye, lavere anslag for prisstigning.

Årsakene til kostnadsøkningen på 145 mill kroner skyldes i hovedsak at utvidelsene vedtatt i 1996 ble dyrere enn tidligere vurdert, at avslutningen av hovedprosjektet krever mer ressurser i forbindelse med ferdigstillelse og testing av tekniske systemer enn forutsatt, og at behovet for modifikasjonsarbeider etter funksjonsbefaringer har blitt mer omfattende enn tidligere antatt. I tillegg kommer kostnader knyttet til etablering av 2 arbeidsplasser i stedet for 1 per kontor samt håndvasker i kontorområdene i forbindelse med utvidelsene i nord (utvidelsene vedtatt i 1996). Sistnevnte kostnader, som ikke tidligere er medtatt under prosjektet, er kalkulert til 5 mill kroner. Videre er de direkte og indirekte konsekvenser av ulykken i fyrhuset den 23. februar 1999, herunder utsatt ferdigstillelse av hovedprosjektet fra 31. mars til 1. juni 1999, samlet beregnet til 15 mill kroner. Driftskostnadene utsatt ferdigstillelse påfører Rikshospitalet er da ikke tatt med.

I St prp nr 37 (1998-99) ble det opplyst at Sosial- og helsedepartementet hadde meddelt et behov for 30 mill kroner til bygg og utstyr for å gjøre sykehuset funksjonelt.

Inkludert merkostnader på 145 mill kroner, den foreslåtte reserven på 75 mill kroner og behov fra Sosial- og helsedepartementet på 30 mill kroner og på bakgrunn av noe lavere anslag for prisjustering, foreslås prosjektets kostnadsramme fastsatt til 5 336 mill kroner (prisjustert per 1. juli 1999).

Det legges til grunn at departementet i samråd med Sosial- og helsedepartementet fastsetter retningslinjer for disponering av reserven, basert på at beslutning om disponering fastsettes på et nivå over prosjektorganisasjonen.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgningen til prosjektet Nytt Rikshospital økes med 756 mill kroner i 1999. Samlet bevilgningsbehov for 2000 og 2001 blir henholdsvis 411 mill kroner og 60 mill kroner.

Bevilgningen under kap 1580, post 31 Videreføring av byggeprosjekter foreslås økt med til sammen 812,100 mill kroner, fra 1 304,893 mill kroner til 2 116,993 mill kroner, jf punktene a)-c) ovenfor.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking (ny)

Stortinget har fra og med 1998 godkjent etablering av en ny ordning for kunstnerisk utsmykking av statlige bygg. Ordningen innebærer at en viss prosent av byggets kostnadsramme skal avsettes til formålet. Midler til kunstnerisk utsmykking er øremerket enkeltprosjekter, og bør holdes adskilt fra den ordinære byggebevilgningen. Som følge av dette vil det være behov for særskilt oppfølging av disse midlene fra Statsbyggs side. Det foreslås derfor at det under kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen opprettes en ny post for kunstnerisk utsmykking. Posten vil omfatte bygg både innenfor og utenfor husleieordningen, da midler til kunstnerisk utsmykking ikke skal husleieberegnes.

Det vises til St prp nr 17 (1998-99) hvor det ble vedtatt å bevilge 3,0 mill kroner til kunstnerisk utsmykking av 10 bygg som fikk fondets avslag høsten 1997. Som følge av vedtaket foreslås kostnadsrammene for de 10 prosjektene utvidet. Stortinget vedtok å plassere UiB - Institutt for biologiske basalfag (BBB-bygget) i kategori 3 i forbindelse med behandling av St prp nr 17 (1998-99). Dette medfører at avsetningen til kunstnerisk utsmykking øker fra 0,5 pst til 0,75 pst. Endringen er innarbeidet i budsjettforslaget. Kostnadsramme inkludert kunstnerisk utsmykking (KU) for prosjektene blir som følger:

Det foreslås en bevilgning på 2,75 mill kroner under kap 1580 post 36 for budsjetterminen 1999.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker Statsbyggs administrative utgifter i forbindelse med arbeidet med etterbruk av Fornebu. På grunn av faseforskyvninger i planleggingsprosjektet er det ikke behov for bevilgning i 1999. Regjeringen vil komme tilbake til forslag om bevilgning i takt med framdriften. Posten foreslås redusert med 7 mill kroner, fra 7 mill kroner til kr 0.

Post 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres

En andel av bevilgningen under denne posten er øremerket tiltak for opprydding av grunnforurensninger relatert til Luftfartsverkets tidligere virksomhet på Fornebu.

Som følge av faseforskyvninger og manglende avklaringer anslås det samlede behovet for 1999 til 60 mill kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen med 20 mill kroner, fra 80 mill kroner til 60 mill kroner.

Kjøp av arealer på Fornebuområdet

Det kan bli aktuelt å kjøpe andeler av Oslo kommunes arealer på Fornebuområdet, samt å innløse SAS' arealer i forbindelse med etablering av IT-senter på Fornebu, jf Innst S nr 99 (1998-99). Videre ser det ut til at grunneierne kan enes om en felles utbyggingsstrategi for Fornebus infrastruktur (vei, vann og kloakk). En vil komme tilbake til eventuelle kostnader forbundet med kjøp/innløsning av arealer og infrastrukturtiltak i forbindelse med St prp nr 1 (1999-2000).

Post 24 Driftsresultat

a) Husleieinntekter Grubbegt. 1

Fiskeridepartementets husleieutgifter øker med 3 mill kroner som følge av arealutvidelse og utvidet kostnadsramme for Grubbegt 1, jf omtale under post 31. Som følge av husleieøkningen vil inntektene under kap 2445 Statsbygg, post 24.1 Driftsinntekter øke tilsvarende. Det foreslås en tilsvarende økning i Statsbyggs driftsinntekter og avsetninger til investeringsformål.

b) Villa Grande

I statsbudsjettet for 1999 er det budsjettert med salgsinntekter på 160 mill kroner, hvorav 110 mill kroner baseres på planlagt salg av Villa Grande i Oslo. Anslaget på 110 mill kroner forutsatte at eiendommen ble benyttet som et «servicesenter» for eldreboliger bebygget med terrasseblokker. Eiendommen er nå erklært verneverdig av Riksantikvaren, noe som medfører at tomten ikke kan benyttes som tidligere planlagt. Ny takst basert på disse forutsetningene anslår eiendommens verdi til 70 mill kroner, dvs en reduksjon på 40 mill kroner i forhold til tidligere anslag. Det foreslås en tilsvarende reduksjon i Statsbyggs driftsinntekter og avsetninger til investeringsformål.

c) Salg av Tuengen allé 10 C

I forbindelse med at regjeringen går inn for å prosjektere et representasjonsanlegg for regjeringen og statsministerbolig foreslår en at statsministerboligen i Tuengen allé i Oslo selges i 1999, jf forslag til romertallsvedtak XXI, punkt 2. Salgsverdien er anslått til 10 mill kroner.

Det foreslås en tilsvarende økning i Statsbyggs driftsinntekter og avsetninger til investeringsformål.

d) Reduksjon av Statsbyggs reguleringsfond

Det foreslås å redusere Statsbyggs reguleringsfond med til sammen 316 mill kroner. Av dette foreslås en reduksjon av Statsbyggs driftsresultat med 300 mill kroner og en økt avsetning til investeringsformål på post 24.5 med 16 mill kroner.

Bevilgningen under post 24.1 Driftsinntekter foreslås netto satt ned med 26,998 mill kroner, fra -2 318,158 mill kroner til -2 291,160 mill kroner, jf punktene a) - c) ovenfor. Bevilgningen under post 24.5 Til investeringsformål foreslås netto satt ned med 10,998 mill kroner, fra 1 187,611 til 1 176,613 mill kroner, jf punktene a)-c) ovenfor. Videre foreslås bevilgningen under post 24.6 Til reguleringsfond redusert med til sammen 316 mill kroner, fra -43,580 mill kroner til -359,580 mill kroner i 1999.

Statsbyggs driftsresultat foreslås økt med 300 mill kroner, fra 90 mill kroner til 390 mill kroner i 1999.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Bevilgninger til kunstnerisk utsmykking av statlige bygg foreslås samlet under kapittel 1580, post 36 Kunstnerisk utsmykking. Posten vil omfatte bygg både innenfor og utenfor husleieordningen, da midler til kunstnerisk utsmykking ikke skal husleieberegnes. For omtale av bevilgningsforslaget for 1999 vises det til omtale under kap 1580, Post 36 Kunstnerisk utsmykking.

Trafikkovervåkingssentral Kvitsøy

Prosjektet Trafikkovervåkingssentralen Kvitsøy er i St prp nr 1 (1998-99) for Arbeids- og administrasjonsdepartementet ved en inkurie blitt plassert under denne posten. Prosjektet skal inngå under kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen, jf omtale under kap 1580 post 31.

Bevilgningen foreslås redusert med 11,1 mill kroner, fra 961,540 mill kroner til 950,440 mill kroner.

Gamle Oslo Tinghus (Grubbegt. 1)

Utgangspunktet for den opprinnelige kostnadsrammen på 26 mill kroner per 15. februar 1994 var en generell oppgradering av kontorlokaler, hvor det ikke var tatt hensyn til at lokalene skulle benyttes som regjeringslokaler. Tilrettelegging av lokaler til bruk for Regjeringskvartalet stiller blant annet strengere krav til sikkerhet. Rehabiliteringen har til dels pågått parallelt med at deler av lokalene har vært i bruk, og dette har bidratt til at prosjektet er blitt dyrere enn opprinnelig forutsatt. Utvidelsen skyldes i hovedsak arbeider i byggets 1. etg og kjellerplan. Arbeidene består blant annet av ny kantine, nytt kjøkken og inngangsparti samt ny møteromsfløy.

Kostnadsrammen for prosjektet i Grubbegt. 1 foreslås økt med 19,55 mill kroner til 75,55 mill kroner. Utvidelsen av kostnadsrammen foreslås finansiert gjennom interne omdisponeringer innenfor Statsbyggs kap 2445 i henhold til Statsbyggs fullmakter, og medfører således ingen bevilgningsmessige endringer i 1999.

Victoria terrasse, Nordkvartalet - ombygging

Det fremmes forslag om en utvidelse av kostnadsrammen for ombygging av Victoria Terrasse, Nordkvartalet. Den godkjente kostnadsrammen ble utarbeidet i 1992. Bakgrunnen for forslaget er at nye elementer er inkludert i prosjektet, samt at en del av arbeidene fordyres av at byggene er i en dårligere forfatning enn tidligere antatt.

Etter at kostnadsrammen ble utarbeidet er en rekke av forutsetningene blitt endret. Statsrådsseksjonen er planlagt samlet og oppgradert slik at den blir på tilnærmet samme standardnivå som i R5. Utviklingen på IT-området skaper behov for aktivt nettverksutstyr samt prosjektering og levering av spredenett for tele og data.

I første fase av prosjektet ble det avdekket en del forhold som må utbedres. Dette består blant annet av råteskader, asbest, hussopp, taklekkasjer og behov for forsterkningsarbeider. Videre har det oppstått behov for utbedring av tekniske anlegg som det ikke var tatt hensyn til i kostnadsrammen fra 1992. En del av disse arbeidene, i hovedsak utbedring av råteskader, vil bli dekket av Statsbyggs vedlikeholdsmidler.

Det foreslås at kostnadsrammen for prosjektet utvides fra 122,7 mill kroner per 1. juli 1999 til 180,0 mill kroner. 2,3 mill kroner av kostnadsrammeøkningen vil bli dekket innenfor Statsbyggs budsjetter og fullmakter. Rammeøkningen medfører dermed et økt bevilgningsbehov på 55,0 mill kroner. Det vil imidlertid ikke være behov for å få disse midlene bevilget før i 2000.

Himdalen - kombinert lager og deponi for radioaktivt avfall

Prosjektet ble ferdigstilt i 1998, og har en overskridelse på 10,4 mill kroner i forhold til godkjent kostnadsramme på 55,6 mill kroner.

Overskridelsen skyldes i hovedsak behov for omlegging av adkomstvei. Opprinnelig var adkomst planlagt fra syd, men betydelig lokal motstand medførte beslutning om omlegging til adkomst fra nord. Denne adkomstløsningen medførte betraktelig større behov for oppgradering og utbedring og forsterkning av veien enn opprinnelig planlagt adkomstløsning ville kreve. Omlegging av adkomst medførte en merkostnad på om lag 4,7 mill kroner.

Regulerings- og konsesjonsbehandling av byggesaken tok relativt lang tid, noe som medførte store forsinkelser i oppstarten av byggearbeidene. Dette ga seg utslag i økt godtgjørelse til entreprenør. Videre ble det nødvendig å forlenge byggetiden, samtidig som det ble igangsatt forsering av byggearbeidene for å håndtere endringer og tillegg som følge av brukerendringer og sen avklaring av portalløsning med kommunen. Forsinket byggestart og forsert framdrift har samlet medført en merkostnad på ca 3,6 mill kroner. Øvrige overskridelser skyldes blant annet annen løsning for framføring av telefon og høyspent enn opprinnelig planlagt.

Prosjektet inngår ikke i husleieordningen, og overskridelsene vil derfor ikke bli husleieberegnet. Overskridelsene vil i sin helhet bli dekket innenfor Statsbyggs investeringsbudsjett, jf Statsbyggs fullmakt til å trekke på reguleringsfondet.

Årsaken til at prosjektet er ført over kap 2445 er at prosjektet ble igangsatt før kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen ble opprettet.

Polarmiljøsenteret

I St prp nr 35 (1996-97) ble det vedtatt å utvide kostnadsrammen for Polarmiljøsenteret med 40,0 mill kroner til 268,4 mill kroner per 15. juli 1997. I kostnadsrammen som lå til grunn for husleieberegningen inngikk imidlertid ikke tomtekostnaden.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Miljøverndepartementet har kommet til enighet om at husleien for Polarmiljøsenteret ikke skal økes som følge av ovennevnte forhold. Begrunnelsen for dette er at leietakerne i bygget har tegnet kontrakt basert på opprinnelig kostnadsramme. Dette medfører at husleien for bygget vil gi noe lavere avkastning enn gjeldende avkastningskrav for Statsbyggs forvaltningsbygg tilsier.

Post 32 Prosjektering av bygg

Statsbygg har på oppdrag fra Statsministerens kontor utarbeidet et skisseprosjekt for et regjeringens representasjonsanlegg ved en samlet bruk av de tre statlige eiendommene i Parkveien 45, Riddervolds gate 2 og Inkognitogaten 18 i Oslo. I dette anlegget vil det kunne innpasses utvidede gjeste-, oppholds- og møteromsfasiliteter med tilknytning til regjeringens representasjonsbolig i Parkveien 45, samt en statsministerbolig med representasjonslokaler. Skisseprosjektet har et samlet kostnadsoverslag på om lag 126 mill kroner. Det foreslås en bevilgning under kap 2445, post 32 Prosjektering av bygg på 2,5 mill kroner til et forprosjekt for å foreta ytterligere avklaringer av prosjektet før regjeringen eventuelt beslutter å fremme forslag om videreføring og kostnadsramme. Det vises samtidig til forslag om fullmakt til å avhende Tuengen Allé 10 C.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgningen under kap 2445, post 32 Prosjektering av bygg økes med 2,5 mill kroner, fra 15 mill kroner til 17,5 mill kroner.

Post 37 Utvikling av Pilestredet Park (ny)

Posten skal dekke Statsbyggs utgifter til planlegging og tilrettelegging i forbindelse med utvikling av Pilestredet park. Det foreslås at det bevilges 16 mill kroner på kap 2445, post 37 i 1999.

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Post 39 Avsetning til investeringsformål foreslås redusert med til sammen 10,998 mill kroner, fra 1 187,611 mill kroner til 1 176,613 mill kroner i forbindelse med endrede salgsinntekter, endringer i reguleringsfondet og økte husleieinntekter, jf omtale av kap 2445, post 24.

Post 49 Salg av eiendommer

Regjeringen tar sikte på å starte salg av deler av eiendommene i Pilestredet Park i løpet av høsten 1999. Også andre eiendommer som forvaltes av Statsbygg vil bli vurdert solgt i løpet av 1999. Det anslås at inntektene som følge av salg av disse eiendommene i 1999 vil være 300 mill kroner. Det vil imidlertid være nødvendig med en løpende vurdering av markedssituasjonen, med sikte på at staten skal oppnå best mulig pris for eiendommene. Det er derfor mulig at deler av inntektene først vil komme etter årsskiftet dersom det viser seg å være nødvendig å utsette planlagt salgstidspunkt for å ivareta statens økonomiske interesser. Det foreslås at kap 5445, post 49 bevilges med 300 mill kroner. Det foreslås videre at Statsbyggs salgsfullmakt økes fra 300 til 600 mill kroner i 1999, jf utkast til romertallsvedtak XXI pkt 1.

Post 01 Inntekter fra leie/bortfeste av statlig eiendom på Fornebu

Det ble i St prp nr 17 (1998-1999) Endringer på statsbudsjettet under Arbeids- og administrasjonsdepartementet opprettet en ny post 01 under kap 5446, med sikte på budsjettering og bokføring av inntekter fra leie/bortfeste av statlig eiendom på Fornebu. Posten ble nullbudsjettert i 1998. Det foreslås at post 01 Inntekter fra leie/bortfeste av statlig eiendom på Fornebu bevilges med 6,5 mill kroner i 1999.

Post 40 Salgsinntekter Fornebu

Det ble i St prp nr 1 (1998-99) Arbeids- og administrasjonsdepartementet ikke foreslått noen bevilgning under post 40 Salgsinntekter Fornebu ettersom det ikke var klarlagt ytterligere salg av statlig eiendom på Fornebu som tilsa inntekter i 1999. Det foreslås at post 40 Salgsinntekter Fornebu bevilges med 5,0 mill kroner i 1999.

Fullmakt til å overskride byggebevilgninger

Fra og med 1998 ble det opprettet et nytt kap 1580 Bygg utenfor husleieordningen, som fanger opp bevilgningene til de fleste byggeprosjekter som ikke inngår i husleieordningen og som eies/forvaltes av andre enn Statsbygg. Ved opprettelsen av kapittel 1580 ble den tidligere post 33 Reserve for byggeprosjekter under kap 2445 delt forholdsmessig mellom kap 1580 og kap 2445.

Statsbygg har tidligere hatt fullmakt til å overskride andre departementers byggebevilgninger som stilles til disposisjon for Statsbygg, mot tilsvarende innsparing på kap 2445, post 33 Reserve for byggeprosjekter, jf St prp nr 1 for 1996 og 1997.

Samlet bevilgning på kap 1580/kap 2445, post 33 i 1999 er på vanlig måte beregnet ut fra samtlige byggeprosjekter som skal sluttbevilges i 1999, men det viser seg at noen få av disse prosjektene har bevilgning over andre kapitler enn kap 1580/kap 2445. Det foreslås på denne bakgrunn også i 1999 at Stortinget samtykker i at Statsbygg gis anledning til å trekke på reserven for sluttfinansiering av bygg som faller utenfor både kap 1580 og kap 2445.

Stortinget anmodes om å gjøre særskilt romertallsvedtak XXII.

Statsbyggs resultatmål for 1999

Resultatmål for Statsbygg i 1999 er behandlet i St prp nr 1 (1998-99) s 108. Resultatmål 3 gjelder avkastning på Statsbyggs totalkapital. Resultatindikatoren skal endres til «Resultat før finanskostnader i prosent av gjennomsnittlig totalkapital».

Post 70 Dagpenger

Dagpengebevilgningen for 1999 er på 5 200 mill kroner. Utviklingen på arbeidsmarkedet hittil tilsier en moderat oppjustering av ledigheten i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet for 1999.

På denne bakgrunn foreslås at dagpengebevilgningen for 1999 økes med 400 mill kroner til 5 600 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

For å styrke ulike administrative funksjoner ved Statsministerens kontor og for å skifte ut nye dataservere for å kunne håndtere år 2000-problematikken foreslås det å øke kap 20 Statsministerens kontor, post 01 Driftsutgifter med 1,5 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Helårsvirkningene av lønnsjusteringen for regjeringen, statssekretærene og politiske rådgivere i 1998 medfører økte utgifter i 1999 på 2,5 mill kroner. Tilsetting av en politisk rådgiver og omgjøring av to stillinger til statssekretærer medfører økte utgifter på 0,3 mill kroner. På grunn av større andel pendlere i dag enn budsjettert ved innføring av boligordningen for politisk ledelse i 1997, har kostnadene økt med om lag 0,8 mill kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap 21 Statsrådet, post 01 Driftsutgifter med 3,6 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Fra og med lønnsoppgjøret per 1. mai 1998 omfattes Riksrevisjonens tilsatte av hovedtariffavtalen i staten. Virkningene av lønnsoppgjørene for 1998 og 1999 er ikke innarbeidet i bevilgningene under kap 51 Riksrevisjonen, post 01 Driftsutgifter. På bakgrunn av dette foreslås det å øke kap 51 Riksrevisjonen, post 01 Driftsutgifter med 10 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen har nedsatt et utvalg som bl a skal analysere de viktigste utfordringene norsk økonomi står overfor, og drøfte strategier som kan bidra til en balansert utvikling i norsk økonomi (Sysselsettingsutvalget). På bakgrunn av dette foreslås det å øke kap 1600 Finans- og tolldepartementet, post 01 Driftsutgifter med 1,5 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av at arbeidet med deler av igangsatte IT-prosjekter er forskjøvet fra 1998 til 1999, foreslås det å øke bevilgningen under kap 1610 Toll- og avgiftsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter med 12 mill kroner.

Sammenslåing av tolldistrikter

I St prp nr 1 (1998-99) ble Stortinget orientert om planene om å slå sammen Østfold tolldistrikt med Hedmark og Oppland tolldistrikt, og Buskerud tolldistrikt med Telemark og Vestfold tolldistrikt. Departementet anslo her at endringene ville gi toll- og avgiftsetaten mulighet til å omdisponere omtrent 24 årsverk fra administrative oppgaver til kontrolloppgaver. I finanskomiteens innstilling, jf Budsjett-Innst S nr 6 (1998-99) ber et flertall i finanskomiteen departementet på nytt vurdere om sammenslåingen av Østfold tolldistrikt med Hedmark- og Oppland tolldistrikt vil gi den tilsiktede økonomiske og effektivitetsmessige gevinst. Komiteen viser dessuten til at det i Buskerud og Telemark/Vestfold tolldistrikter skal foretas ytterligere vurderinger av behovet for strukturendringer i området.

Som ledd i oppfølgingen av dette, har Toll- og avgiftsdirektoratet på ny vurdert de økonomiske og effektivitetsmessige gevinster av de omtalte endringene i tolldistriktsstrukturen. I følge direktoratet vil sammenslåingene medføre en mulighet for økt satsing på grensekontroll med 25-30 årsverk, fordelt på et nytt Østfold, Hedmark og Oppland tolldistrikt med 10-15 årsverk, og et nytt Buskerud, Telemark og Vestfold tolldistrikt med 15-16 årsverk. Toll- og avgiftsdirektørens valg av distriktstollsteder bygger på kriterier som trafikkgrunnlag, geografisk beliggenhet i forhold til vesentlige oppgaver, eksisterende bemanning og personalmessige konsekvenser. Hun går inn for Sandefjord som distriktstollsted for Buskerud, Telemark og Vestfold tolldistrikt, og Fredrikstad som distriktstollsted for Hedmark, Oppland og Østfold tolldistrikt.

Direktoratet forutsetter at Tollvesenets førstelinjetjeneste overfor næringslivet ikke blir skadelidende, da etaten vil være lokalisert på de samme stedene som i dag. Endringene berører i hovedsak interne administrative funksjoner og klagebehandling.

Gevinstene kan realiseres over en periode på 2-3 år gjennom bl a fleksibel bruk av ledige aspirantstillinger og aktiv bruk av frivillige omstasjoneringer.

Departementet finner at Toll- og avgiftsdirektoratets anslag understøtter tidligere konklusjoner, og understreker utfordringene som ligger i å styrke etatens kontrollvirksomhet. Resultatene av de fornyede vurderingene tilsier at arbeidet med de omtalte organisatoriske endringene videreføres.

På bakgrunn av henvendelser til departementet fra bl a næringsliv og myndigheter i berørte områder, synes det å være forståelse for at de to sammenslåingene av tolldistrikter for å frigjøre ressurser er både nødvendig og riktig. Det er imidlertid en viss uenighet om valg av lokalisering for distriktstollsteder for de aktuelle tolldistriktene.

I det videre arbeid legges det opp til en bred høring av brukere og lokale myndigheter i berørte områder, samt relevante sentrale myndigheter og organisasjoner.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av at arbeidet med deler av igangsatte IT-prosjekter er forskjøvet fra 1998 til 1999, er det behov for å øke bevilgningen under kap 1618 Skattedirektoratet, post 01 Driftsutgifter med 5,5 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av at forvaltningsutgiftene knyttet til statsgjelden og utgifter til øvrige tjenester Norges Bank utfører for Finans- og tolldepartementet blir lavere enn tidligere antatt, foreslås det å redusere kap 1650 Statsgjeld, renter m. m., post 01 Driftsutgifter med 4 mill kroner.

Post 89 Renter og provisjon m m på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Bevilgningen foreslås redusert med 2 161 mill kroner. Justeringen skyldes i hovedsak at staten høsten 1998 kjøpte tilbake statsobligasjoner på til sammen 15,2 mrd kroner samtidig som Folketrygdfondet gjennom 2. halvår 1998 førtidig innløste deler av et langsiktig kontolån, jf omtale under kap 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning, post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning.

Tilbakekjøp av gamle statsobligasjoner og Folketrygdfondets førtidige innfrielser medførte at påløpte renter som var budsjettert i 1999, ble betalt i 1998.

Post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Etter at arbeidet med statsbudsjettet 1999 var avsluttet ble det kjøpt tilbake statsobligasjoner for til sammen 15,2 mrd kroner, herunder 14,3 mrd kroner i obligasjoner med forfall i 1999. Dessuten innløste Folketrygdfondet i denne perioden netto 4,3 mrd kroner i et langsiktig kontolån med forfall i 1999. Bevilgningen under kap 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld , overslagsbevilgning foreslås derfor redusert med vel 18 571 mill kroner.

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Antall kredittdeklarasjoner har vært økende i 1998 og i første kvartal 1999. Volumøkningen tilsvarer en merinntekt på 8 mill kroner. Det foreslås derfor at kap 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet, post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner økes med 8 mill kroner.

Post 83 Av alminnelige fordringer

I forbindelse med statens salg av aksjepost i Norsk Jetmotor as foreslås det å inntektsføre renter av det ansvarlige lånet, tilsvarende 2,5 mill kroner, under kap 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer, post 83 Av alminnelige fordringer.

Post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Det foreslås at kap 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer, post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank reduseres med 2 895 mill kroner.

Statens innestående beløp i Norges Bank anslås for 1999 å ville bli betydelig lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette skyldes at statens kontantbeholdning ved inngangen til 1999 var betydelig lavere enn lagt til grunn for bevilgningene i vedtatt budsjett på grunn av tilbakekjøp av statsobligasjoner og førtidig innløsning av langsiktige kontolån i 1998, jf omtale under kap 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning post 90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning. Opplåningen i 1999 har dessuten vært mindre enn planlagt.

Renten på statens kontantbeholdning fastsettes av Norges Bank. Fra og med inneværende år er det besluttet at renten skal justeres automatisk hvert kvartal etter en nærmere bestemt beregningsformel. Renten vil i det nye systemet om lag tilsvare den gjennomsnittlige renten på Norges Banks aktiva. Dette medfører at utenlandske pengemarkedsrenter i det nye systemet vil få en større vekt enn tidligere i fastsettelsen av renten på statens kontantbeholdning. Norske pengemarkedsrenter vil tilsvarende få en mindre vekt i rentefastsettelsen. I anslaget for statens renteinntekter fra kontantbeholdningen i 1999 er rentesatsen på denne bakgrunn nedjustert noe i forhold til det som lå til grunn for vedtatt budsjett.

Post 1 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten skal dekke tilleggsbevilgninger som blir gitt i løpet av budsjettåret, herunder tilleggsbevilgninger i forbindelse med inntektsoppgjør. Posten foreslås nå redusert med 934,6 mill kroner for å dekke tilleggsbevilgninger fremmet tidligere i vår og i denne proposisjonen, jf nærmere omtale i kap 1.

Post 50 Overføring til fondet

Etter lov om Statens petroleumsfond skal statbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i sin helhet overføres til Statens petroleumsfond. Netto kontantstrømmen anslås nå til 37 720,3 mill kroner for 1999 mot 56 142,0 mill kroner i vedtatt budsjett. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen nå satt ned med 18 421,7 mill kroner i denne proposisjonen.

Regjeringen foreslår at det opprettes et nytt kapittel 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling. Loven om Statens petroleumsfond foreslås i Ot prp nr 67 som fremmes samtidig med denne proposisjonen, endret slik at disse utgiftene kommer til fratrekk når en beregner overføringen til fondet. Dette er innarbeidet i anslaget for overføring som er gitt over.

Post 50 Overføringer fra fondet

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd anslås nå til 10 892 mill kroner for 1999. Dette er 5 409 mill kroner høyere enn budsjettert i vedtatt budsjett. Overføringen fra Statens petroleumsfond foreslås økt tilsvarende. Det er da tatt hensyn til at det forventes en merutgift i statsregnskapet for 1999 i forhold til inneværende års budsjett som følge av en overgang til tilsagnsfullmakter for arbeidsmarkedstiltak og botiltak.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Under henvisning til det generelle inndekningsbehovet som følge av forslagene til utgiftsøkninger på statsbudsjettet for 1999, foreslår regjeringen at Forsvarets materiellinvesteringsbudsjett reduseres med 100 mill kroner. En slik reduksjon av materiellinvesteringene vil imidlertid kunne medføre endringer i anskaffelsesplanene og gjøre det vanskeligere å nå målsettingene satt i St meld nr 22 (1997-98) når det gjelder utviklingen av styrkestrukturen. Forsvarsdepartementet vil derfor komme tilbake til den endelige fordelingen mellom investeringer og drift i årets omgrupperingsproposisjon.

Post 01 Driftsutgifter

Norsk militært bidrag til den NATO-ledede internasjonale styrken i Bosnia-Hercegovina (SFOR).

Selv om den militære situasjonen i Bosnia-Hercegovina synes relativt stabil, og det også på sivil side har vært en viss positiv utvikling det siste året, er det på det rene at forholdene potensielt er meget labile og at det er langt igjen før de sivile målsettingene i Dayton-avtalen er oppfylt. De ulike fraksjoner synes fortsatt å forfølge til dels motstridende målsettinger, og det ligger et destabiliserende potensial i spørsmål som tilbakeføring av flyktninger og internt fordrevne, endelig løsning vedrørende omstridte områder og generell bedring av rettssikkerheten. Bosnia fremstår fortsatt, også i lys av situasjonen rundt Kosovo, som en skjør stat som er avhengig av internasjonal støtte og internasjonalt nærvær.

Hovedmålsettingen for SFOR er gjennom en signifikant militær styrke å etablere tilstrekkelig stabile omgivelser med sikte på en fullstendig gjennomføring av Dayton-avtalens målsettinger om en varig og stabil fredsordning. I tillegg til de rent militære oppgaver, søker SFOR å gi økt støtte til den sivile implementeringsprosessen, gjennom bl a assistanse til OSSE ved gjennomføring og oppfølging av valg og støtte til UNHCR til retur av flyktninger og internt fordrevne.

Som uttrykk for hovedmålsettingen om å legge grunnlaget for en varig fred som kan stå på egne ben, forutsettes SFOR gradvis å kunne reduseres, og til slutt trekkes helt ut, i takt med at den allmenne situasjon i området gradvis forbedres. Styrken har et ikke-tidsbegrenset mandat, men er gjenstand for periodiske vurderinger hver 6. måned basert på kriterier knyttet til fremgang i den sivile iverksettelsen. En gradvis nedbygging av det internasjonale militære nærvær er et meget viktig politisk signal om at man har en forventning til partene om å bidra til varig stabilitet i området. For tiden gjennomgår SFOR ulike opsjoner for nedtrekk som vil kunne medføre at det foretas styrkereduksjoner etter november 1999. I lys av utviklingen, bl a i forhold til situasjonen i Kosovo, er det imidlertid for tidlig å si noe om hvorvidt et styrke-nedtrekk av SFOR kan bli aktuelt.

Hovedtrekkene i vårt engasjement i Bosnia er fortsatt innenfor rammen av en nordisk-polsk brigade, i den amerikanske divisjonsområdet i nord-øst Bosnia. Det norske styrkebidraget består av en redusert mekanisert infanteribataljon bestående av et stabskompani og to mekaniserte infanterikompanier. Norge har lederansvaret for det fellesnordiske logistikkelement i Pecs, Ungarn og for MP-kompaniet i brigadehovedkvarteret, samt våre nasjonale og multinasjonale etterretningselementer og personellbidrag til brigadens hovedkvarter. Telemark kompani fortsetter som vakt- og sikringsstyrke og som operativ reserve underlagt SFOR-hovedkvarteret/Den amerikanske divisjonen.

De norske styrkene er bl a knyttet til patruljering og områdesikring av operasjonsområdet. Det totale norske styrkebidraget er i dag på 845 personell. De norske styrkene, med unntak av nasjonale etterretningselementer, er avgitt med operativ kontroll til SACEUR (Supreme Allied Commander Europe) som i sin tur har delegert operativ kontroll til sjef SFOR. Infanteribataljonen opererer som en del av den nordisk-polske brigaden innenfor den amerikanske divisjonens område. Telemark-kompaniets rolle som operativ reserve innebærer at kompaniet fortsatt kan bli brukt på tvers av divisjonsgrensene i tråd med konseptet for den operative reserven.

Tilbaketrekning av norske styrker i UNPREDEP og observatører i MONUA

FNs sikkerhetsråd forlenget ikke mandatet til FN-misjonen UNPREDEP i Makedonia etter 28 februar 1999, grunnet et kinesisk veto. Misjonen, inkludert det norske bidraget på 160 personell, er derfor terminert. Grunnet fornyede krigshandlinger i Angola, ble også FNs observatørmisjon MONUA avsluttet våren 1999, og Norge trakk dermed hjem sine tre observatører.

Videreføring av våre styrker til observatører/MFO/SHIRBRIG

Norge vil videreføre sine bidrag til FN-observatørmisjonene UNMOP i Prevlaka og UNTSO i Midtøsten, samt til observatørmisjonen MFO i Sinai og FN-beredskapsstyrken SHIRBRIG.

Budsjettmessige konsekvenser

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen på kap 1792 post 01 økt med 682 mill kroner. Økningen gjelder 220 mill kroner til finansiering av Norges deltakelse i SFOR, MFO, SHIRBRIG og bidrag til FNs observatørkorps andre kvartal 1999, jf St prp nr 34 (1998-99) og Innst S nr 143 (1998-99), samt 448 mill kroner til videreføring av disse engasjementene annet halvår 1999. I tillegg foreslås det bevilget 14 mill kroner til å dekke kostnadene i forbindelse med avviklingen av UNPREDEP i Makedonia.

Eventuelle termineringskostnader utover UNPREDEP er ikke lagt inn i den foreslåtte tilleggsbevilgningen.

Post 01 Driftsinntekter

Det foreslås at posten økes med 3,2 mill kroner grunnet nye anslag for forventet refusjon i forbindelse med Norges engasjement i UNPREDEP frem til 31. mai.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det vises til omtale av internasjonaliseringen av norsk olje- og gassindustri i St meld nr 37 (1998-99) Tillegg til St meld nr 46 (1997-98) om olje- og gassvirksomheten; rammebetingelser, Investeringsutvalgets rapport og kostnadsoverskridelser i Åsgard-kjeden. Økt satsing på internasjonalisering er et viktig virkemiddel for å sikre verdiskaping og sysselsetting i norsk olje- og gassindustri, ikke minst i distriktene. Internasjonalisering kan være et middel som bidrar til å holde eksportinntektene oppe når aktivitetene på sokkelen trappes ned. Erfaringer fra internasjonale prosjekter vil også gi økt kunnskap og innsikt som vil komme virksomheten i Norge til gode.

I lys av redusert Nordsjø-aktivitet er det viktig at den kompetanse, erfaring og teknologibase som norske bedrifter utgjør, omsettes i forretningsmuligheter internasjonalt. Det at norske petroleumsutbygginger er blitt forskjøvet eller lagt på is, fremskynder behovet for økt internasjonal virksomhet. Internasjonal konkurransedyktighet er en avgjørende faktor for at norsk olje- og gassindustri skal kunne bli en varig næring. Signaleffekten av at myndighetene bidrar til en slik omstilling er betydelig.

Andre lands myndigheter utviser et betydelig engasjement både økonomisk og politisk for å sikre sin nasjonale oljeindustri markedsandeler internasjonalt. Det er derfor naturlig at norske myndigheter støtter norsk oljeindustri internasjonalt gjennom å profilere norske interesser i utlandet. Fra norske myndigheters side er det viktig å sørge for at internasjonalisering har en dimensjon ut over det å ivareta norske økonomiske interesser. Regjeringen er opptatt av å se internasjonaliseringen i et bredere politisk perspektiv, og ønsker å utvikle en norsk profil der det også legges vekt på vårt internasjonale ansvar med samarbeid, gjensidighet, sosialt ansvar og bistand som sentrale stikkord. Den norske profilen skal reflektere både myndighetenes og selskapenes interesser.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap 1800, post 21 Spesielle driftsutgifter med 2 mill kroner, fra 20 til 22 mill kroner for 1999. Økningen er knyttet til økt satsing på internasjonalisering.

Post 71 (Ny) Refusjon av dokumentavgift

Ordningen med refusjon av dokumentavgift for kraftselskaper er avviklet fra og med 1999, jf St prp nr 1 (1998-99) og Budsjett-innst S nr 9 (1998-99). Fristen for å sende søknad om refusjon av dokumentavgift var 31.12.98. I St prp nr 23 (1998-99) varslet regjeringen at den ville komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 1999 med en endelig oversikt og redegjørelse for de budsjettmessige konsekvenser for 1999 knyttet til søknader som var kommet inn før fristens utløp.

OED har i samarbeid med NVE gått gjennom de søknader om refusjon som ble fremmet innen fristens utløp, og er kommet til et bevilgningsbehov på 615 mill kroner for 1999, i tillegg til midler overført fra 1998. Anslag på bevilgningsbehov for 1999 er spesifisert i tabell 3.4:

Det foreslås å bevilge 615 mill kroner for 1999 under kap 1820, ny post 71 Refusjon av dokumentavgift. Forslag til bevilgning ligger om lag 3 mill kroner høyere enn anslaget som framgår av tabell 3.4. Bakgrunnen er at enkelte kraftselskaper verken har bekreftet eller avkreftet at resttilsagn ønskes overført til 1999. Disse er ikke inkludert i anslaget i tabell 3.4. Det tas høyde for at de kan fremme krav i løpet av 1999. Refusjonsordningen innebærer at dokumentavgiften i sin helhet blir tilbakebetalt når omorganiseringen og tinglysningen har funnet sted og avgiften er innbetalt til staten. Dette innebærer isolert sett at anslagene på kap 5565 Dokumentavgift, post 70 Avgift økes med tilsvarende beløp for 1999.

Olje- og energidepartementet vil på vanlig måte gi en samlet oversikt over de saker som er behandlet i St prp om ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 1999.

Stortinget ba i Budsjett-innst S nr 9 (1998-99) regjeringen gi en vurdering av konsekvensene av å avvikle ordningen med refusjon av dokumentavgift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Videre ble regjeringen bedt om å vurdere om det er rom for å gjeninnføre refusjonsordningen for siste halvdel av 1999, eventuelt erstatte refusjonsordningen med et helt eller delvis avgiftsfritak.

Evaluering av ordningen med refusjon av dokumentavgift

Bakgrunn for ordningen

Ved overdragelse av fast eiendom må det betales dokumentavgift ved tinglysing av overdragelsesdokumentene. Ved omdanning av energiverk til ny selskapsform, ved sammenslutning av energiverk og ved oppsplitting av energiverk påløper det dokumentavgift på overføring av fast eiendom (for tiden 2,5 prosent av verdien).

Ordningen med refusjon av dokumentavgift ved sammenslutning av energiverk ble innført etter Stortingets behandling av St prp nr 1 (1986-87).

Ved behandlingen av Ot prp nr 43 (1989-90) om energiloven, jf Innst O nr 67 (1989-90), forutsatte Stortinget at innføringen av en markedsbasert kraftomsetning ville aktualisere endrede selskapsformer og utskilling av egne produksjonsselskaper i tillegg til sammenslåing av energiverk. Stortinget ba derfor om at mulighetene for å utvide refusjonsordningen til også å gjelde ved deling eller omdannelse av energiverk skulle vurderes.

I St prp nr 82 (1990-91), jf Innst S nr 240 (1990-91), ble refusjonsordningen utvidet til å gjelde ved omdannelse av energiverk fra kommunale bedrifter til aksjeselskap.

I St prp nr 1 (1996-97), jf Innst S nr 72 (1996-97), ble ordningen utvidet til også å gjelde ved oppsplitting av energiverk eller ved omdannelse til konsern, hvor nettvirksomheten blir skilt fra produksjons- og omsetningsvirksomheten i selvstendige selskaper.

Refusjonsordningen har bidratt til å redusere kostnadene ved selskapsmessige strukturendringer innenfor den kapitalintensive kraftsektoren.

Status for organisasjonsendringer

Siden vedtagelsen av energiloven har antallet omorganiseringer i perioden 1991-1998 innenfor kraftsektoren vært tiltagende. I hovedsak har det i disse omorganiseringene også vært refundert dokumentavgift. Knapt 200 saker er behandlet av NVE og Olje- og energidepartementet i perioden. Det er nå rundt 225 energiverk i Norge. Det totale antallet juridiske enheter er imidlertid i overkant av 300 på grunn av at mange energiverk har valgt konsernløsninger for sin virksomhet.

Figur 3.1 viser en fordeling av norske energiverk fordelt etter selskapsform per april 1999.

Kilde: NVE og EnFOs medlemsregister.

Som det fremgår av figur 3.1, er nå en stor del, omkring 64 prosent, av norske energiverk omorganisert til aksjeselskap, omkring 10 prosent av energiverkene er organisert som andelslag og 12 prosent er organisert som kommunale bedrifter.

Tabell 3.5 gir en oversikt over totalt avgiftsgrunnlag og beregnet total dokumentavgift for de saker departementet har behandlet i årene 1997, 1998 og per april 1999. Tabellen angir verdier på faste eiendommer som er overført i forbindelse med organisasjonsendringer. De saker som er oppført for 1999 er saker som ble mottatt før 31.12.98 og som er ferdigbehandlet av departementet per april 1999.

Tabell 3.5 Avgiftsgrunnlag og beregnet dokumentavgift, 1997-1999 (hele kroner)

År:	Avgiftsgrunnlag	Dokumentavgift (2,5 pst)
1997	14 415 129 661	360 378 241
1998	18 779 185 160	469 479 629
1999	12 899 443 520	322 486 088
Sum	46 093 758 341	1 152 343 958

Kilde: Olje- og energidepartementet

Kraftsektoren har i hovedsak begrunnet omorganiseringer i et ønske blant energiverkene om å tilpasse seg de nye rammevilkårene som fulgte med energiloven, ved å skille monopolvirksomheten fra konkurranseutsatt virksomhet.

Siden dokumentavgiften beregnes av verdiene på de faste eiendommer som skal overføres ved for eksempel omdanning til aksjeselskap, vil dokumentavgiftens betydning for omorganiseringer av energiverk i stor grad bero på virksomheten. For de energiverk som disponerer kraftverk og fallrettigheter til kraftproduksjon, vil dokumentavgiften kunne være betydelig. For selskaper som har nett, omsetning og/eller mindre egenproduksjon, vil dokumentavgiften utgjøre mindre beløp.

Det er opp til energiverkenes eiere å ta stilling til valg av organisering av virksomheten og selskapsform mv. For eierne vil beslutningen om eventuell omorganisering av virksomheten for en stor del bero på en avveining mellom gevinstene og kostnadene ved strukturendringen, herunder dokumentavgiften. I tillegg kan andre hensyn vektlegges, som for eksempel ønsket om styring av virksomheten. For energiverk med produksjonsvirksomhet, vil dokumentavgiften kunne være en kostnad av betydning som må tas i betraktning dersom eierne beslutter omorganisering som for andre typer virksomhet.

Hovedtyngden av norske energiverk er omorganisert til aksjeselskap. Av disse har en forholdsvis stor andel valgt en konsernløsning hvor de kapitalintensive deler av virksomheten er organisert i egne AS-datterselskaper. For disse selskapene vil det ha liten betydning å ha en ordning med refusjon av dokumentavgift. Det kan være ulike grunner til at de øvrige energiverkene hittil ikke har valgt en annen organisering av virksomheten, eksempelvis et ønske om å beholde direkte kommunal styring av energiverket og investeringer i viktig infrastruktur.

Drøyt halvparten av de energiverkene som ikke er omorganisert til aksjeselskaper, har utelukkende nett og omsetning som virksomhet. Verdiene som dokumentavgiften regnes av antas her å være relativt beskjedne. For disse energiverkene vil derfor dokumentavgiften som påløper ved eventuell omorganisering til aksjeselskap, trolig ha mindre betydning for om omorganiseringen gjennomføres eller ikke.

Om lag 27 prosent av energiverkene som ikke er omorganisert til aksjeselskaper har virksomhet innenfor nett og omsetning i tillegg til egenproduksjon under 100 GWh/år. For denne kategorien vil dokumentavgiften kunne være av en viss størrelse, uten at det kan trekkes sikre slutninger med hensyn til om dokumentavgiften alene vil forhindre at eierne beslutter og gjennomfører en omorganisering.

Rundt 14 prosent av de energiverkene som ikke er omorganisert til aksjeselskap, er større produsenter med egenproduksjon som overstiger 100 GWh/år. Dersom disse selskapene skal omorganiseres til aksjeselskap, kan dokumentavgiften utgjøre betydelige beløp. For disse selskapene vil en fortsatt mulighet til å få dokumentavgiften refundert ved omorganisering kunne ha en betydning for eiernes eventuelle beslutning om å endre selskapsform. Enkelte av disse selskapene er imidlertid interkommunale selskaper som kan omfattes av overgangsbestemmelsene i ny lov om interkommunale selskaper §§ 40 og 41. For de energiverk som må bli aksjeselskap på grunn av disse bestemmelsene, følger det av loven at dokumentavgiftsplikt ikke utløses.

Rundt 6 prosent av de store energiverkene har overført nett-, omsetnings- og produksjonsvirksomheten til datterselskaper som er aksjeselskaper, mens holdingselskapet er beholdt med den opprinnelige selskapsformen som typisk er et interkommunalt selskap med delt ansvar. En eventuell senere omdanning av holdingselskapet til aksjeselskap vil utløse en beskjeden dokumentavgift, siden den kapitalintensive virksomheten allerede er plassert i aksjeselskaper som normalt eies 100 prosent av holdingselskapet.

Organisasjonsendringer trenger ikke nødvendigvis skje ved overføringer av eiendomsrett til kraftanlegg til nye rettssubjekter. Flere energiverk har valgt løsninger hvor kraftverk, fallrettigheter og elektriske anlegg leies ut på langsiktige avtaler til datterselskaper organisert som aksjeselskaper. Slike løsninger kan i mange tilfeller gi de samme resultatene som full selskapsmessig integrering, samtidig som eierne beholder en sterkere kontroll med eierskapet til rettighetene. Også samarbeid mellom energiverk på bestemte områder av driften kan virke i samme retning som overdragelse av fast eiendom, for eksempel innenfor nett- og omsetningsvirksomhet.

Hovedtyngden av norske kraftprodusenter har i dag valgt aksjeselskapsformen for sin virksomhet. Distribusjonsverk som ikke allerede har satt bort omsetningsvirksomheten til felleseide omsetningsselskaper eller til omsetningselskaper organisert som aksjeselskap, kan i stor grad gjøre dette med ingen eller en svært beskjeden dokumentavgift. En stor andel av de energiverkene som i dag ikke er organisert som aksjeselskap, har virksomhet som er mindre kapitalintensiv, med lite eller ingen egenproduksjon. For disse virksomhetene vil dokumentavgiften som utløses ved en eventuell omorganisering, med relativt få unntak være beskjeden i forhold til de gevinster som selskapene må antas å kunne innvinne ved en omorganisering.

Etter departementets syn vil det derfor trolig fortsatt skje omorganiseringer innen kraftsektoren uten refusjonsordningen både for nett, omsetning og produksjonsvirksomhet.

Det finnes heller ikke noen tilsvarende ordninger med refusjon av dokumentavgift som er innrettet på strukturendringer og omorganisering i andre sektorer.

Betydningen av EUs eldirektiv i forhold til refusjonsordningen

EUs eldirektiv legger til rette for økt konkurranse i kraftmarkedene innenfor EØS-området. Det legges vekt på at bedriftsstørrelse og struktur for produksjon, omsetning og nett vil kunne være svært forskjellige i de enkelte EØS-landene. Strukturen innen kraftsektoren i EØS-området vil være basert på de omorganiseringer som eierne av virksomhetene beslutter i de enkelte land. Departementet legger avgjørende vekt på at norske energiverk selv vurderer strukturspørsmål og eventuelt beslutter endringer i sin virksomhet. Det er vanskelig å se at EUs eldirektiv vil være av betydning i denne sammenheng.

Innføring av avgiftsfritak og eventuell gjeninnføring av ordningen for siste halvdel av 1999

Plikten til å betale dokumentavgift følger av lov av 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift. Ifølge dokumentavgiftsloven § 1 gjelder bestemmelsene i loven dersom Stortinget vedtar at det skal svares dokumentavgift til statskassen.

Dokumentavgiftsloven § 3 gir mulighet for å frita eller sette ned avgift i enkelttilfeller når «særlige forhold» taler for det. Myndigheten etter bestemmelsen er delegert fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet. Vedtak av Skattedirektoratet kan påklages til Finansdepartementet. Bestemmelsen har et snevert anvendelsesområde, som ikke åpner for innføring av generelle unntak for en hel sektor eller for bestemte typer av omorganiseringer.

Siden ordningen med refusjon av dokumentavgift ble innført, er det skjedd omfattende strukturendringer innenfor sektoren. Departementet kan ikke se at dokumentavgiften vil ha særlig stor betydning i forhold til spørsmålet om ytterligere strukturendringer innenfor kraftforsyningen. Departementet ser derfor ikke grunnlag for innføring av et generelt avgiftsfritak eller gjeninnføring av refusjonsordningen.

Post 72 (Ny) Tilskudd til investeringer i ledningsnett, kan overføres

Regjeringens forslag til bevilgning for 1999 på kap 1820, post 72 var på 35 mill kroner, jf St prp nr 1 (1998-99). Gjennom budsjettforliket i Stortinget høsten 1998 ble det besluttet å ikke bevilge midler under denne posten i budsjettet for 1999, jf Budsjett-innst S nr 9 (1998-99). Utnyttelse av tilsagnsfullmakter for tidligere år gjør det imidlertid nødvendig med bevilgning i 1999.

Olje- og energidepartementet hadde i 1998 en tilsagnsfullmakt på 20 mill kroner knyttet til kap 1820, post 72. Denne tilsagnsfullmakten ble nyttet fullt ut i 1998 før budsjettforliket i Stortinget, og gir et bevilgningsbehov på 20 mill kroner for 1999. Videre gjenstår det tilsagn på 1,8 mill kroner fra 1997 som kommer til utbetaling i 1999. Bakgrunnen er at den opprinnelige bevilgningen i 1998 på 20 mill kroner, jf Budsjett-innst S nr 9 (1997-98), ble redusert med 3 mill kroner i forbindelse med Stortingets behandling av revidert budsjett våren 1998, jf Innst S nr 252 (1997-98). Det viste seg i ettertid at 18,8 mill kroner av bevilgningen allerede var benyttet eller bundet i tilsagn på dette tidspunkt. Dette gjør det nødvendig med bevilgning i 1999 for også å dekke tilsagn fra 1997. Prosjektene som det er gitt tilsagn om støtte til er enten under bygging eller avsluttet.

Om lag 1 mill kroner av bevilgningen på post 72 har tidligere blitt brukt til driftsstøtte til «uforsynte» husholdninger og tilskudd til utskifting/installasjon av nye dieselagregat ved lokale elforsyningsanlegg. Ordningen knytter seg til fastboende som av økonomiske årsaker ikke kan få elektrisitet over det ordinære nettet. Etter budsjettforliket i Stortinget høsten 1998 disponeres det ikke lenger midler til å gi slik støtte. Dette foreslås bevilget nå.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å bevilge 23 mill kroner over kap 1820, ny post 72 for 1999 for å dekke tidligere gitte tilsagn og støtte til «uforsynte» husholdninger.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Post 72 Introduksjon av ny energiteknologi og bioenergi, kan overføres

Med bakgrunn i den årlige planlegging av aktivitetene under kap 1825 er det behov for å foreta enkelte omdisponeringer innenfor enøk-budsjettet (kap 1825, post 21 og post 72). Omdisponeringen er en justering av rent teknisk art for å bringe bedre samsvar mellom hvor ulike tiltak og aktiviteter utgiftsføres og reglene for bruk av poster. Omdisponeringen innebærer ingen endring i prioritering av tiltak. Det foreslås å omdisponere 6 mill kroner fra kap 1825, post 72 til post 21.

Det er bevilget 190 mill kroner i tilskudd for 1999 under kap 1825, post 72. Utbetalingen av tilskudd skjer etterskuddsvis. Sluttutbetaling skjer vanligvis ett til to år etter at tilsagnet er gitt. Årsaken til at det tar tid fra tilsagn gis til utbetaling er foretatt har sammenheng med at sluttutbetalingen først skjer når prosjektet er gjennomført eller avsluttet og utgiftene er kjent. I enkelte tilfeller kan det ta tre år eller mer før prosjektet er ferdigstilt.

Det er overført om lag 194,5 mill kroner fra 1998 til 1999 under denne posten hvorav over 90 pst er bundet opp i gitte tilsagn. Utbetalingstakten de senere årene har medført at overføringene av tildelte, men ikke utbetalte midler mellom budsjetterminer har økt. Erfaringene de senere årene tyder også på at perioden fra tilsagn gis til utbetaling er foretatt, øker fordi mange av prosjektene er av langsiktig karakter, f eks fjernvarmeutbygging.

Det foreslås å redusere bevilgningen i statsbudsjettet for 1999 med 70 mill kroner samtidig som det gis en tilsagnsfullmakt på tilsvarende beløp. Dette vil gi rom for samme aktivitetsnivået inneværende år.

Det foreslås dermed å redusere kap 1825, post 72 med totalt 76 mill kroner, fra 190 til 114 mill kroner i 1999. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 70 mill kroner under kap 1825, post 72, jf forslag til romertallsvedtak XXX. Kap 1825, post 21 foreslås økt med 6 mill kroner, fra 57 til 63 mill kroner.

Post 50 Norges forskningsråd, kan overføres

I vedtatt budsjett for 1999 utgjør bevilgningen til energiforskning i regi av Norges forskningsråd 157 mill kroner. Som et budsjettiltak for å dekke nødvendige utgifter i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslås et kutt på 5 mill kroner knyttet til petroleumsforskning.

Post 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres (ny post)

Det vises til omtale av teknologiutfordringene i petroleumsnæringen i St meld nr 37 (1998-99) Tillegg til St meld nr 46 (1997-98) Om olje- og gassvirksomheten; rammebetingelser, Investeringsutvalgets rapport og kostnadsoverskridelsen i Åsgard-kjeden. Regjeringen foreslår at det bevilges 100 mill kroner til et program for prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Programmet legges opp som et samarbeidsprogram med en egen styringsgruppe med representanter fra Oljedirektoratet, leverandørindustrien, forskningsmiljøer og oljeselskapene. Olje- og energidepartementet vil i samråd med Norges forskningsråd utpeke styringsgruppen og utforme retningslinjer for programmet. Det statlige bidraget kanaliseres som øremerkede midler gjennom Norges forskningsråd. Det forutsettes at oljeindustrien selv skal stå for en vesentlig del av finansieringen av programmet. Det legges opp til at de statlige midlene til prosjektrettet teknologiutvikling skal være utløsende for nytt industrielt fokus og aktivitet.

Midlene til dette samarbeidsprogrammet skal brukes til konkrete prosjektforslag innen forhåndsdefinerte nøkkelområder der teknologiforbedringer er avgjørende for fremtidig aktivitet og lønnsomhet på norsk kontinentalsokkel. Prosjektforslagene skal baseres på konsepter som ved implementering vil generere nye lønnsomme utbygginger og kan anvendes på konkrete felt på kontinentalsokkelen hvor man kan utprøve ny teknologi som pilotprosjekter. Programmet skal bedre beslutningsgrunnlaget og være med på å sikre:

• nye feltutbygginger på norsk sokkel gjennom bruk av ny kostnadseffektiv teknologi og gjennomføringsmetoder

• økt sikkerhet for gjennomføring av utbyggingsprosjekter innenfor budsjett/plan, jf de senere års kostnadsoverskridelser

• nye norske industriprodukter for salg i et globalt offshoremarked.

Leverandørindustrien, oljeselskapene og forskningsinstituttene har i fellesskap definert prosjektforslag innen følgende hovedområder:

• effektiv leting og reservoarstyring

• bore- og brønnteknologi

• havbunnsprosessering og flerfase

• dypvannsteknologi

• integrert risikohåndtering forbundet med bruk av ny teknologi.

Bevilgningen til prosjektrettet teknologiutvikling er midler knyttet til statens deltakelse i petroleumsvirksomheten og skal ha som formål å redusere kostnadene på norsk kontinentalsokkel for blant annet å øke statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på et senere tidspunkt. Det foreslås derfor bevilget 100 mill kroner i budsjettet for 1999 under nytt kap 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling, ny post 50 Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Det foreslås videre at loven om Statens petroleumsfond endres, slik at utgiftene vil komme som fratrekk i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, jf Ot prp nr 67 (1998-99).

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Bevilgningen på posten er et anslag på tilskudd til dekning av rettighetshavernes fjerningskostnader i 1999. De siste anslagene viser et tilskuddsbehov på 20 mill kroner i 1999. De saker som så langt har vært forelagt Stortinget og som er godkjent av myndighetene er Nord Øst Frigg, Odin, Mime og Øst-Frigg. Det knytter seg usikkerhet til størrelsen på de årlige fjerningskostnadene og tidspunkt for utbetaling. Det økte anslaget skyldes oppdaterte kostnadsanslag samt omgruppering av historiske fjerningskostnader.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap 2442, post 70 med 11 mill kroner, fra 9 til 20 mill kroner for 1999.

Post 80 Tilbakeføring av tilskudd (ny post)

Under kap 2442, post 70 er det de siste årene utbetalt tilskudd til dekning av rettighetshavernes fjerningsutgifter. Rettighetshavernes fjerningsregnskap har i ettertid vist at fjerningsutgiftene for enkelte prosjekter har blitt lavere enn opprinnelig anslått. Dette medfører at tidligere utbetalt fjerningstilskudd må tilbakeføres til staten. For 1999 er det anslått en tilbakeføring til staten på 5,3 mill kroner. Det foreslås opprettet en ny inntektspost 80 under kap 5442 der tilbakeført fjerningstilskudd inntektsføres. For å få en fullstendig oversikt over statens inntekter og utgifter fra petroleumsvirksomheten, vil den nye inntektsposten medtas i beregningen av overføring til petroleumsfondet over kap 2800, post 50 Overføring til Statens petroleumsfond.

Post 50 Overføring fra fondet

Konsesjonsavgifter betales av regulanter og energiverk blant annet som kompensasjon for de ulemper vannkraftutbygginger påfører allmenne interesser. Hoveddelen av avgiftene tilfaller de kommuner hvor utbyggingen har funnet sted. En andel går til staten og er opphav til Konsesjonsavgiftsfondet. Fondet består av innbetalte avgifter som er regulert gjennom vassdragslovgivningen. Satsene bestemmes ved tildeling av konsesjon og reguleres hvert 5. år i takt med prisstigningen.

Hovedintensjonen med Konsesjonsavgiftsfondet er å ha midler til øyeblikkelig disposisjon for å forebygge, erstatte eller avbøte skade som skyldes dambrudd, isgang, flom eller andre ekstraordinære ulykkeshendelser som følge av vassdragsreguleringer eller elektriske anlegg hvor staten er ansvarlig, eller hvor statens hjelp anses som påkrevd uten at andre midler kan disponeres til formålet. Dersom slik hjelp er nødvendig straks, kan tiltak gjennomføres uten forhåndsgodkjenning av Stortinget. De senere år har uttaket fra fondet, etter samtykke fra Stortinget, hovedsakelig gått til forskning, undersøkelser, opplæring, informasjon om vassdragsutnytting og elektrifisering. Midler har også vært brukt i forbindelse med konkrete vassdragstiltak.

Fondskapitalen ved inngangen til 1999 var på 396,3 mill kroner. Inntektene til fondet er for 1999 anslått til om lag 120 mill kroner. Med et uttak lik vedtatt budsjett for 1999 på 106,5 mill kroner vil fondskapitalen ved utgangen av 1999 være om lag 410 mill kroner. Regjeringen anser at det som et særskilt budsjettiltak for 1999 kan tas ut ytterligere 200 mill kroner på kap 4829, post 50 i forhold til vedtatt budsjett, og foreslår å øke bevilgningen på posten fra 106,5 til 306,5 mill kroner for 1999. Fondskapitalen ved utgangen av 1999 vil dermed være om lag 210 mill kroner.

Post 80 Inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft

I St prp nr 1 (1998-99) ble det budsjettert med 45 mill kroner i inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft. Inntektene fra ordningen blir inntektsført på statsbudsjettet året etter at de har påløpt, dvs inntekter påløpt i 1998 blir inntektsført i 1999. Årsresultatet fra Statnett SF viser at de faktiske inntektene i 1998 knyttet til ordningen var på ca 51,4 mill kroner inkludert renter. Inntektene fra ordningen (eksklusiv renter) skal gå til fradrag i det akkumulerte underskuddet for ordningen, jf St prp nr 37 (1994-95). Per 1. januar 1999 var den nominelle fordringen på om lag 196 mill kroner.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap 4860, post 80 med 6,4 mill kroner, fra 45 til 51,4 mill kroner for 1999.

Post 81 Utbytte, Statkraft SF

I St prp nr 1 (1998-99) ble det vist til at utbyttebeløpet for regnskapsåret 1998 begrenses av statsforetaksloven. Det skyldes at Statkraft SF ved inngangen til 1998 hadde et udekket tap på 188 mill kroner som må inndekkes regnskapsmessig før det kan utbetales utbytte. For regnskapsåret 1998 foreslo regjeringen å ta ut et «utbytte som tilsvarer det foretaksloven tillater». Med utgangspunkt i en resultatprognose på 280 mill kroner ble det gitt et utbytteanslag på 90 mill kroner.

Statkrafts resultat etter skatt for 1998 ble 497 mill kroner i statsforetaket og 718 mill kroner i konsernet. I samsvar med forutsetningene i St prp nr 1 (1998-99) foreslår regjeringen et utbytte fra Statkraft på 309 mill kroner for regnskapsåret 1998. Bevilgningen på kap 5680, post 81 foreslås derfor økt med 219 mill kroner. Utbyttet tilsvarer differansen mellom statsforetakets nettoformue og innskuddskapital per 31.12.98, og utgjør om lag 43 prosent av konsernets overskudd etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte.

Regjeringen vil legge fram forslag til langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF i statsbudsjettet for 2000.

Post 80 Utbytte

I St prp nr 1 (1998-99) ble det budsjettert med 1 500 mill kroner i utbytte fra Statoil i 1999 for regnskapsåret 1998. På bakgrunn av oppdatert prognose for Statoils resultat for 1998 ble utbytteanslaget redusert til 1 000 mill kroner i St prp nr 1 Tillegg nr 12 (1998-99). Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av Statoils generalforsamling våren 1999 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1998.

Statoil-konsernets realiserte årsoverskudd for 1998 ble 271 mill kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier at utbyttet skal tilsvare 50 pst av resultatet etter skatt, jf St prp nr 1 og Budsjett-innst S nr 9 (1997-98). På denne bakgrunn ble utbytte fra Statoil for regnskapsåret 1998 fastsatt til 135 mill kroner i Statoils ordinære generalforsamling 1999. Bevilgningen knyttet til utbytte fra Statoil foreslås dermed satt til 135 mill kroner på kap 5685, post 80 i 1999, en reduksjon på 865 mill kroner i forhold til vedtatt budsjett for 1999.