2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser

2.1 Innledning

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 foreslås følgende endringer på skatte- og avgiftsområdet:

• Retten til redusert el-avgift for fjernvarmeprodusenter utvides fra 1. juli 2009, slik at ordningen også omfatter fjernvarmebedrifter som kan legge fram konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Forslaget vil gi et provenytap på om lag 2 mill. kroner påløpt og bokført i 2009.

• Dokumentavgiftsloven endres slik at verdiene iht. tomtefesteinstruksen fra 1. januar 2009 benyttes ved beregning av dokumentavgift ved innløsning av boligtomter som er festet av staten eller statlig styrte fond. Forslaget vil gi et provenytap på om lag 30 mill. kroner påløpt og bokført.

• Gjenstående avrundingsregler i skatteloven oppheves med virkning fra og med ligningen for inntektsåret 2009. Forslaget vil gi et provenytap på om lag 4 mill. kroner påløpt i 2009. Provenytapet vil i sin helhet bli bokført i 2010.

• Beløpsgrensen for verdien av skattefrie gaver i ansettelsesforhold økes fra 600 til 1 000 kroner med virkning fra og med 2009. Skattefriheten avgrenses mot gavekort, og forslaget til avgrensningsregler sendes på høring. Forslaget vil gi et provenytap på om lag 30 mill. kroner påløpt i 2009. Provenytapet vil i sin helhet bli bokført i 2010.

• Sektoravgifter til Kredittilsynet økes med 8 mill. kroner.

De foreslåtte endringene innebærer et samlet provenytap på om lag 58 mill. kroner påløpt og om lag 24 mill. kroner bokført i 2009.

Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer, som har ubetydelige provenyvirkninger, blant andre:

• Det klargjøres at blandinger av vann og juice/råsaft av frukt og bær ikke omfattes av avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

• Konsernbidrag til eller fra særskattepliktige selskaper, som ikke gir fradragsrett for giveren, gjøres skattefrie for mottakeren.

• Rederiskatteordningen endres slik at selskaper med gjenværende skattekreditter fra tidligere ordning på nærmere vilkår skal kunne stille sikkerhet til fordel for nærstående.

Forslagene til skatte- og avgiftsendringer er omtalt nedenfor. For forslag til lovendringer vises det til Ot.prp. nr. 95 (2008-2009) Om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga.

2.2 Avgift på sluttbehandling av avfall

Miljøverndepartementet (MD) har i forskrift fastsatt at det fra 1. juli 2009 vil være forbudt å deponere nedbrytbart avfall. Forbudet innebærer at biologisk nedbrytbare avfallsfraksjoner som papir, tre, våtorganisk avfall, tekstiler og slam må behandles på andre måter enn deponering. En betydelig del av det avfallet som ikke lenger kan deponeres, vil gå til forbrenning. Deponiforbudet vil dermed gi redusert proveny fra deponiavgiften og økt proveny fra forbrenningsavgiften. På denne bakgrunn foreslås det å sette ned statens inntekter på kap. 5546 post 70 med 90 mill. kroner i 2009. På årsbasis vil deponiforbudet gi et provenytap på om lag 220 mill. kroner.

Avfall som deponeres etter at forbudet har trådt i kraft, vil derfor ha en vesentlig annen sammensetning enn tidligere, slik at utslippene av klimagasser per tonn deponert avfall vil bli vesentlig redusert. Deponiavgiften, som ble innført for å prise miljøkostnadene ved deponering, bør justeres for å reflektere denne endringen. På denne bakgrunn ble det i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak varslet at Regjeringen ville komme tilbake med en vurdering av nivået på avgiftssatsene i forhold til miljøkostnadene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Statens forurensningstilsyn (SFT) har på oppdrag fra MD oppdatert beregningene av miljøkostnader slik de vil være etter at forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall er innført og i tillegg vurdert hvilken utforming sluttbehandlingsavgiften på deponering av avfall bør ha. SFTs vurderinger og forslag er nærmere omtalt i St.meld. nr. 2 (2008-2009) Revidert nasjonalbudsjett 2009.

2.3 Avgift på alkoholfrie drikkevarer

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009 viste finanskomiteens flertall til at avgiften på alkoholfrie drikkevarer kan være et godt virkemiddel i helsepolitikken. Flertallet viser likevel til at avgiften ikke er fingradert etter produktinnhold og ikke nødvendigvis gir tilstrekkelige incentiver til omlegging av produksjon og forbruk. Flertallet ba derfor Regjeringen om å vurdere muligheter for en mer treffsikker utforming av avgiften fram mot Revidert nasjonalbudsjett for 2009, jf. Budsjett-innst.S. nr. 1 (2008-2009).

Finansdepartementet har, sammen med Toll- og avgiftsdirektoratet og Helse- og omsorgdepartementet (HOD), vurdert mulige endringer i avgiften for å gjøre den mer treffsikker. Resultatet av denne gjennomgangen er at det foreslås en klargjøring av regelverket slik at blanding av vann og naturlig juice/råsaft av frukt og bær ikke omfattes av avgiftsplikten. Utover det foreslås ingen større endringer i avgiften nå.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer omfatter i dag drikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff. Avgiften er generelt ikke gradert etter mengde tilsatt sukker eller søtstoff. Det innebærer at brus, lettbrus, nektar, saft, melkeprodukter, vann mv. kun avgiftslegges dersom drikkevarene er tilsatt sukker eller søtstoff. Drikkevarer som naturlig inneholder fruktsukker, for eksempel presset fruktjuice eller saft av frukt og bær, avgiftslegges ikke. Melkeprodukter som er tilsatt mindre enn til og med 15 gram sukker pr. liter og varer i pulverform er fritatt fra avgiften.

Finansdepartementet har mottatt flere innspill om endringer i avgiften. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har foreslått at drikkevarer som er tilsatt små mengder sukker eller søtstoff fritas fra avgift og at avgiften ellers graderes etter tilsatt sukker.

Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) har i møte med Finansdepartementet påpekt at sukkerholdige matvarer representerer en betydelig større del av samlet sukkerinntak enn drikkevarene. I utgangspunktet mener derfor BROD at også andre sukkerholdige matvarer bør avgiftslegges etter tilsatt mengde sukker. BROD ønsker likevel på kort sikt ingen større endringer i drikkevareavgiften, men kun at det gis fritak for smakstilsatt vann.

Finansdepartementet har bedt Toll- og avgiftsdirektoratet vurdere ulike alternative endringer av avgiften for å gjøre den mer treffsikker. Direktoratet har bl.a. vurdert om avgiften kan graderes etter tilsatt sukker eller søtstoff, eventuelt med minstegrenser for tilsatt søtning/sukker før avgiftsplikt oppstår, slik som NNN har foreslått.

Direktoratets konklusjon er at slike endringer vil medføre store avgiftstekniske og administrative utfordringer både for de avgiftspliktige og for tollmyndighetene. Begrunnelsen er at gjeldende regler for merking av næringsmidler ikke pålegger å opplyse om eksakt sukker- eller søtningsinnhold på drikkevareemballasjen. Beregning av avgift og kontroll av beregningsgrunnlaget vil derfor måtte gjøres ved hjelp av laboratorieanalyser av produktet. Endringer i regelverket vil derfor kreve store ressurser både for tollmyndighetene og de avgiftspliktige. Direktoratet frarår derfor endringer før en gradert avgift kan basere seg på nye norske merkeregler for næringsmidler etter harmoniserte EU-direktiver.

Finansdepartementet slutter seg til direktoratets vurdering og kan ikke se at det i praksis er mulig å fastsette en minstegrense for tilsatt kunstig søtstoff som kan gi avgiftsfritak, selv om en slik minstegrense i prinsippet kan tenkes for sukker. Finansdepartementet ser også at ulik avgiftslegging av drikkevarer som er tilsatt sukker og drikkevarer som er tilsatt kunstig søtning kan virke uheldig fordi det kan gi forskjellsbehandling mellom tilnærmet like drikkevarer.

Som nevnt ønsker mineralvannbransjen et fritak for «vann tilsatt smak». HOD har vurdert om «vann tilsatt smak» bør fritas fra avgift ut fra et helseperspektiv. Tilsetninger av smak i vann kan tenkes å være ren juice/råsaft av frukt og bær, forskjellig typer sukker som fruktose og saftkonsentrater eller (kunstig) søtstoff, eventuelt kombinasjoner av disse. HOD mener at tilsetning av søtstoff i vann må avgiftslegges tilsvarende som i annen lettbrus. HOD anbefaler ellers at regelverket presiseres slik at drikkevarer laget av konsentrater fra frukt og bær som inneholder tilnærmet alle næringsstoffene, men hvor vann er fjernet, ikke omfattes av avgiftsplikten. Øvrige tilsetninger av konsentrater, som i praksis innebærer tilsetning av flytende sukker uten særlig næringsstoffer, mener HOD fremdeles bør være avgiftspliktige. Det samme gjelder tilsetning av fruktose. Den nærmere grensedragningen mellom tilsetning av ulike konsentrater vil bli fastsatt i avgiftsregelverket.

HOD har også vurdert om juice/bærsaft generelt bør fritas fra avgift selv om slike drikkevarer er tilsatt sukker eller søtstoff. HOD mener i utgangspunktet at stort inntak av naturlig fruktsukker i juice og saft kan være uheldig. Likevel kan dagens avgiftsfritak for ren juice/råsaft uten tilsetning av sukker eller søtstoff forsvares fordi en ved inntak av slike drikkevarer også får i seg en rekke andre næringsstoffer. HOD mener likevel at det ikke er noen god begrunnelse for at også juice eller bærsaft tilsatt sukker eller søtstoff skal unntas fra avgift.

På bakgrunn av overstående foreslås regelverket derfor endret fra 1. juli 2009 slik at blanding av vann og naturlige konsentrater av juice, frukt og bær/råsaft eller rekonstruert juice og nektar av slike konsentrater ikke omfattes av avgiftsplikten. En vil dermed sikre at en blanding av to avgiftsfrie produkter som vann og juice ikke blir avgiftspliktig. Endringen antas å ha ubetydelige provenyvirkninger.

Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om hvordan avgiften på alkoholfrie drikkevarer kan utformes i de årlige budsjettene, bl.a. i lys av utviklingen i EUs arbeid med nytt direktiv for merking av næringsmidler.

2.4 Avgift på elektrisk kraft - fjernvarmeprodusenter

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 3.7 ble det varslet om forslag om endring i el-avgiften for fjernvarmeprodusenter. Forslaget innebærer at retten til redusert avgift for fjernvarmeprodusenter utvides, slik at den reduserte satsen ikke bare omfatter de fjernvarmeprodusenter som er registrert i korrekt næringskode etter gjeldende regler, men også fjernvarmebedrifter som kan legge fram konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Virksomheter med fjernvarmeproduksjon etablert i såkalte næringsparker vil dermed kunne få levert elektrisk kraft med redusert sats.

Forslaget har vært på høring og det er ikke mottatt vesentlige innvendinger mot forslaget. Det forslås derfor at reglene endres med virkning fra 1. juli 2009. På usikkert grunnlag anslås det at forslaget vil gi et provenytap på om lag 2 mill. kroner påløpt og bokført i 2009, og statens inntekter på kap. 5541 post 70 forslås derfor satt ned tilsvarende. På årsbasis vil forlaget gi et provenytap på om lag 4 mill. kroner.

2.5 Dokumentavgift

Etter dokumentavgiftsloven § 7 fjerde ledd skal dokumentavgiften beregnes av verdier som fastsettes i samsvar med nærmere angitte lover. Tomtefesteinstruksen er fastsatt ved kgl.res. 14. september 2007, og er hjemlet i § 5 i lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond. Instruksen har sin bakgrunn i Soria Moria-erklæringen, og har til formål å gi tomtefestere som fester boligtomt av staten eller statlig styrte fond særlig gunstige vilkår ved innløsning og festeavgift. Dette innebærer at festerne kan kreve lavere innløsningssummer enn det som følger av reglene i tomtefesteloven.

Finansdepartementet har nylig truffet vedtak som innebærer at verdiene iht. tomtefesteinstruksen fra 1. januar 2009 skal benyttes ved beregning av dokumentavgift, ved innløsning av festetomter som er omfattet av instruksen. Dette vil i praksis si at det stort sett kun er boligtomter som er festet bort av Opplysningsvesenets fond som omfattes av vedtaket. Bakgrunnen for dette er blant annet at dokumentavgiften skal være så enkel som mulig. Departementet foreslår derfor at nevnte vedtak kodifiseres, ved at en henvisning til lov om Opplysningsvesenets fond tilføyes i dokumentavgiftsloven § 7 fjerde ledd. Endringen er anslått å gi et provenytap på om lag 30 mill. kroner dersom alle festetomtene blir innløst. Statens inntekter på kap. 5565 post 70 forslås derfor satt ned med 30 mill. kroner i 2009. Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 95 (2008-2009).

2.6 Skattefrie gaver i arbeidsforhold

Visse gaver fra arbeidsgiver til ansatte er skattefrie etter rammer og beløpsgrenser fastsatt av Finansdepartementet i forskrift. Innenfor regelverket er det en rekke ulike grenser knyttet til ulike former for gaver ved jubileer mv. Skattefritaket for gaver mer generelt, dvs. utenom jubileer mv., omfatter etter gjeldende regler gaver der verdien ikke overstiger 600 kroner i løpet av inntektsåret, og bedriften ikke fradragsfører kostnaden. Dersom verdien av gaver utgjør mer enn 600 kroner, skattlegges det overskytende. Skattefritaket gjelder bare gaver i form av gjenstander, tjenester og gavekort, og det er uttrykkelig avgrenset mot kontanter.

Beløpsgrensen for skattefrie gaver ble sist endret i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, da grensen ble økt fra 500 til 600 kroner. Regjeringen vil, med virkning fra og med 2009, øke beløpsgrensen for gaver den ansatte mottar fra arbeidsgiver utenom jubileer mv. fra 600 til 1 000 kroner. På usikkert grunnlag anslås provenytapet av den økte beløpsgrensen til om lag 30 mill. kroner påløpt i 2009. Beløpet bokføres i 2010.

Gavekort i sin opprinnelige form kunne bare benyttes i en bestemt eller et meget begrenset antall forretninger. Det var da nærliggende å likestille gavekort med en tradisjonell gave i form av en fysisk gjenstand. På denne bakgrunn har gavekort blitt akseptert som noe annet enn pengebeløp, og derved vært omfattet av skattefritaket. Hovedbegrunnelsen for skattefritaket; å unngå at mottaker beskattes for en rimelig oppmerksomhetsgave som ikke gir skatteevne, gjør seg imidlertid ikke gjeldende på samme måte når gaven kan benyttes til alminnelig forbruk.

I dag eksisterer det flere utgaver av gavekort som kan benyttes som betalingsmiddel i en lang rekke forretninger. Store kjøpesentre tilbyr gavekort som kan benyttes ved kjøp i hele senteret, eller flere kjøpesenter i samme kjede. Det utstedes også universelle gavekort med mer enn 4 000 brukersteder innenfor de fleste bransjer. Enkelte kredittkortselskap tilbyr også gavekort som kan brukes på alle kredittkortets brukersteder. Felles for de fleste gavekort er at de ikke lyder på en bestemt gjenstand eller type gjenstand, men på et beløp. Mange av dagens gavekort er følgelig nærmest å anses som et alminnelig betalingskort, som kan benyttes til de fleste varer og tjenester til privat husholdning. Slike gavekort kan derfor i utgangspunktet likestilles med pengegaver når det gjelder den skattemessige vurderingen. Regjeringen mener derfor at skattefritaket bør avgrenses mot gaver i form av denne typen gavekort.

Forslag om en slik avgrensning vil bli sendt på høring med sikte på iverksettelse fra 2010.