Post 01 Driftsutgifter

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har etablert en stilling som integreringsrådgiver ved ambassaden i Islamabad fra inneværende år. Til dekning av utgiftene foreslås det rammeoverført 2,058 mill. kroner fra kap. 650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 2,058 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Oppdaterte beregninger for utbetalinger av pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner viser et anslått tilleggsbehov på 74 mill. kroner. Dette har sammenheng med valutakursutviklingen. Bevilgningen på posten foreslås økt med 74 mill. kroner.

Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 16 mill. kroner som følge av at det greske økonomi- og finansdepartementet har kansellert et prosjekt.

Post 72 EØS-finansieringsordningen, kan overføres

Bevilgningen for 2009 utgjør 900 mill. kroner. Grunnet den store endringen i valutakursen siden den eurokursen som lå til grunn for statsbudsjettet 2009, foreslås bevilgningen på posten økt med 86 mill. kroner.

Post 73 Den norske finansieringsordningen, kan overføres

Bevilgningen for 2009 utgjør 885 mill. kroner. Inkludert overført beløp fra 2008 utgjør disponibelt budsjett 975 mill. kroner. Som følge av valutakursutviklingen foreslås bevilgningen på posten økt med 83 mill. kroner.

Post 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania, kan overføres

Bevilgningen for 2009 utgjør 120 mill. kroner. Sammen med overførte midler fra 2008 utgjør disponibel bevilgning 146,8 mill. kroner. Innovasjon Norge som står for forvaltningen av programmene, har nå anslått utbetalingene i 2009 til 141,8 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Valutakursutviklingen siden høsten 2008 har medført merutgifter for departementets drift. Som følge av dette foreslås driftsbevilgningen økt med 15,2 mill. kroner under denne posten.

De senere års skjerpede trusselbilde har ført til at Utenriksdepartementet har foretatt en fornyet gjennomgang av sikkerheten for utenrikstjenesten. Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse som er gjennomført ved alle utenriksstasjonene. Gjennomgangen av situasjonen ved de hardest rammede stasjonene, som alle er bistandsstasjoner, har påvist et betydelig investeringsbehov. For å gjennomføre nødvendige tiltak utover de tiltak som vil kunne dekkes innenfor ordinær bevilgning, foreslås rammene under post 01 økt med 10 mill. kroner og post 45 med 25 mill. kroner.

For å styrke bistandsinnsatsen i området de norske styrkene har ansvaret for i Afghanistan, er det foreslått å opprette et dagkontor for sivile rådgivere i Maymaneh. Utgiftene knyttet til dette, inkludert en pansret bil med sjåfør som er nødvendig av hensyn til sikkerhetssituasjonen, beløper seg til 1,8 mill. kroner.

Bevilgningen under denne posten foreslås økt med til sammen 27 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det vises til omtale om sikkerhetstiltak under post 01 ovenfor. Forslaget om en bevilgning på 25 mill. kroner til sikkerhetstiltak under denne posten dekker større sikringsarbeider og investeringer ved utvalgte ambassader.

Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Fra 1. januar 2009 gikk Fredskorpset over fra å være en nettobudsjettert virksomhet til å være en bruttobudsjettert virksomhet. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008-2009), jf. Budsjett-innst. S .nr. 3 (2008-2009), er det bevilget midler til Fredskorpsets virksomhet over kap. 144 Fredskorpset, post 01 Driftsutgifter og kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling, post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset.

Ved overgang fra nettobudsjettert virksomhet til ordinært bruttobudsjettert forvaltningsorgan skal virksomhetens utgående balanse, som kommer til uttrykk ved innestående midler på bankkonto i Norges Bank, gjøres opp. Per 31. desember 2008 utgjør Fredskorpsets utgående balanse 13,1 mill. kroner. Oppgjøret innebærer at disse midlene tilbakeføres til statskassen i 2009 ved at de inntektsføres i statsregnskapet. For den nye bruttobudsjetterte virksomheten skal det etableres et mellomværende med statskassen fra 1. januar 2009. I utgangspunktet skal inntektsføringen fra oppgjøret korrigeres for mellomværendet. Dette beløpet er ikke endelig avklart. Det legges imidlertid til grunn en inntektsføring på 13,1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.

En andel av den utgående balansen gjelder utsatte investeringer på 4,4 mill. kroner knyttet til innføring av elektronisk arkiv og kommunikasjonsplattformer.

Bevilgningen under kap. 144, post 01, foreslås derfor økt med 4,4 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Det foreslås bevilget 60 mill. kroner for å bidra til å støtte Norges samarbeidsland med å opprettholde sysselsetting og økonomisk vekst. Bevilgningen vil finansiere vedlikehold og infrastrukturtiltak som f.eks. ren energi. Det kan også bli aktuelt å bruke noe av denne støtten til sårbare land der krisen kan føre til oppblussing av konflikt, f.eks. i Liberia.

Under henvisning til forslaget under kap. 140, foreslås bevilgningen redusert med 9,0 mill. kroner for å dekke utgifter til sikringsarbeider og investeringer ved utvalgte ambassader. I tillegg foreslås bevilgningen redusert med ytterligere 36,4 mill. kroner ifm. økning i utgifter til flyktninger i Norge som dekkes over bistandsbudsjettet, jf. kap. 167, post 21.

Under henvisning til ovennevnte foreslås bevilgningen samlet økt med 14,6 mill. kroner.

Post 72 Bistand til Afghanistan, kan overføres

Det er behov for budsjettmessig inndekning av forslaget under kap. 140 til sikringsarbeider og investeringer ved uvalgte ambassader og til oppfølging av bistandsinnsatsen i området de norske styrkene har ansvar for.

Bevilgningen foreslås derfor redusert med 16,8 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 6,0 mill. kroner for å dekke utgifter til sikringsarbeider og investeringer ved utvalgte ambassader, jf. forslaget under kap. 140, post 01 Driftsutgifter. I tillegg foreslås bevilgningen redusert med ytterligere 25,8 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås til sammen redusert med 31,8 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 4,5 mill. kroner.

Post 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres

Det vises til omtale under kap. 144 Fredskorpset, post 01 Driftsutgifter. Av Fredskorpsets utgående balanse per 31. desember 2008 gjelder 5,7 mill. kroner ubrukte tilskuddsmidler knyttet til et internasjonalt nettverk av utvekslingsordninger for helsepersonell, ESTHER -programmet.

Bevilgningen under kap. 160, post 77 foreslås økt med 5,7 mill. kroner til dekning av utgifter ved dette programmet i 2009.

Post 70 Næringsutvikling, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Det foreslås at bevilgningen øker med 30 mill. kroner til FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet (ILO). Midlene skal benyttes til organisasjonens arbeid med å bidra til sysselsetting, sikre arbeidstakernes rettigheter, fremme trepartssamarbeid og sosial beskyttelse med et særlig fokus på å styrke arbeidstilsyn. Det foreslås videre at bevilgningen øker med 40 mill. kroner til FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) for å styrke arbeidet overfor flyktninger og internt fordrevne.

Bevilgningen til andre formål under denne posten foreslås redusert med 30 mill. kroner ifm. dekning av økte utgifter til flyktninger i Norge som dekkes over bistandsbudsjettet, jf. kap. 167, post 21.

Under henvisning til ovennevnte foreslås bevilgningen økt med til sammen 40 mill. kroner.

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 33,7 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 13,6 mill. kroner.

Post 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 9 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Til oppfølging av Regjeringens skogsatsing foreslås 3 nye stillinger ved ambassadene i Brasilia, Luanda og Jakarta, samt 3 nye stillinger i Utenriksdepartementet. Videre har Norad en sentral rolle i å bistå med faglige vurderinger knyttet til skogsatsingen. Utgiftene i denne forbindelse foreslås også dekket under dette kapitlet.

Bevilgningen foreslås økt med 11,2 mill. kroner.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 5,2 mill. kroner.

Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 5,2 mill. kroner.

Post 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 9 mill. kroner hovedsakelig på bakgrunn av omdisponering til kap 170, post 72 knyttet til opptrappingsplan til FNs barnefond (UNICEF). I tillegg foreslås bevilgningen redusert ytterligere med 5 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås til sammen redusert med 14 mill. kroner.

Post 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres

På det uformelle toppmøtet i London 1. april 2009 om kampen mot tropisk avskogning, ble Norge anmodet om å påta seg en lederrolle i en bredt sammensatt arbeidsgruppe bestående blant annet av de tilstedeværende landene (herunder USA, Brasil, Storbritannia, Indonesia, Tyskland, Japan, Gabon og Guyana). Arbeidsgruppen skal utarbeide mulige løsninger for en rask opptrapping av finansiering av kampen mot tropisk avskogning. Videre skal arbeidsgruppen forsøke å skape enighet mellom involverte land om løsningene. Dette er en unik mulighet for Norge til å påvirke de globale løsningene på avskogningsproblemet.

Det foreslås at kostnadene som påløper i 2009 til dette arbeidet, dekkes innenfor bevilgningen på kap. 166, post 73 Klima- og skogsatsingen. Kostnadene vil være om lag 12 mill. kroner og gjelder blant annet tilrettelegging av møter og konferanser, reiser for representanter fra utviklingsland og konsulentbistand til analyser og juridiske utredninger.

Til dekning av utgiftene under post 01 ovenfor, foreslås bevilgningen redusert med 11,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I henhold til retningslinjene til OECDs Development Assistance Committee kan enkelte utgifter til flyktninger i Norge dekkes over bistandsbudsjettet. Utgiftene gjelder ordninger på budsjettene til Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Utgiftene til flyktninger i Norge som er godkjent som offisiell bistand (ODA) øker samlet med 264,2 mill. kroner. Under Arbeids- og inkluderingsdepartementet øker disse utgiftene med til sammen 252,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, post 01 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter, kap. 3653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter og kap. 3690 Utlendingsdirektoratet, post 04 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter. Under Barne- og likestillingsdepartemenetet øker utgiftene med 30,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet, post. 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter. Under Kunnskapsdepartementet reduseres utgiftene med 19,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3224, post 4. Det foreslås også en nedjustering på 0,2 mill. kroner grunnet avvik mellom utgifts- og inntektsbevilgningene i saldert budsjett 2009.

Bevilgningen foreslås økt med til sammen 264,2 mill. kroner.

Post 70 Kvinner og likestilling, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 9 mill. kroner.

Post 70 Vaksine og helse, kan overføres

For å videreføre nivået på norsk støtte til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria på 375 mill. kroner i 2009, foreslås bevilgningen på posten økt med 5 mill. kroner.

Post 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner, bl.a. til dekning av forslaget under post 70 ovenfor.

Post 72 FNs barnefond (UNICEF)

Forslaget følger opp opptrappingen av Norges bidrag til FNs barnefond (UNICEF) til 450 mill. kroner i 2009. Ved en feiltakelse ble dette beløpet ikke innarbeidet i St.prp. nr. 1 for 2009. Stortingets utenrikskomité er i brev av 8. oktober 2008 informert om at Utenriksdepartementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2009.

Bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner.

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner til Verdens matvareprogram for å motvirke svekket matsikkerhet for utsatte grupper som følge av kombinasjonen av økonomi- og matkrise.

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner.

Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 13 mill. kroner, jf. omtale under kap. 170, post 72.

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 31 mill. kroner, jf. omtale under kap. 170, post 72.

Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

Det foreslås bevilget 50 mill. kroner til Rapid Social Response Fund (RSFR) som er en sentral del av Verdensbankens innsats mot finanskrisen i fattige land. Fondet skal bidra med ekstrafinansiering til grunnleggende basistjenester for kvinner, barn og andre svake grupper som er spesielt rammet av krisen. Dessuten vil fondet støtte opp om arbeidet med sosiale sikkerhetsnett og andre velferdsprogrammer for personer som har mistet arbeidet.

Bevilgningen til andre formål foreslås redusert med 16 mill. kroner ifm. økning i utgifter til flyktninger i Norge som dekkes over bistandsbudsjettet, jf. omtalen under kap. 167, post 21.

Under henvisning til ovennevnte foreslås bevilgningen samlet økt med 34,0 mill. kroner.

Post 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres

Bevilgningen foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Utgifter i forbindelse med salg av Fuglehauggata 6

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner. Dette skal blant annet dekke påløpte utgifter i forbindelse med salget av Fuglehauggata 6 i Oslo, jf. omtale under kap. 3200, post 49.

Rammeavtale med Norad

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,6 mill. kroner som en følge av nedjusteringen på kap. 3200, post 05 Refusjon utdanningsbistand NORAD o.a., jf. omtale under kap. 3200, post 05.

Utredning av investeringsprosjekter ved Universitetet i Oslo

Kunnskapsdepartementet er i samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO) i gang med utredning av tre større statlige investeringsprosjekter. Det skal utredes nye konsept for, og eventuelt lokalisering av, nytt Kulturhistorisk museum, nytt klinikkbygg for odontologi og nytt forsknings- og undervisningsanlegg for kjemi, farmasi og biomedisin. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere omtale av disse prosjektene. For å sikre god fremdrift av prosjektene foreslås det å øke bevilgningen på kap. 200, post 01 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 271, post 50.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner.

Post 05 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv.

Rammeavtalen om utdanningsbistand mellom NORAD og Kunnskapsdepartementet har utløpt. Det foreslås på denne bakgrunn å nedjustere bevilgningen med 1,6 mill. kroner. Det er fortsatt enkelte løpende prosjekter som blir finansiert over posten. Bevilgningen på posten justeres parallelt med bevilgningen på kap. 200, post 01.

Post 49 (Ny) Salg av fast eiendom

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å selge et kontorbygg i Fuglehauggata 6 i Oslo gjennom direktesalg til Institutt for samfunnsforskning. Eiendomsforvaltning er ikke blant Kunnskapsdepartementets kjerneoppgaver og bygget foreslås av den grunn solgt.

Institutt for samfunnsforskning disponerer i dag lokaler i bygget og eier for øvrig tomten bygget står på samt naboeiendommen. På denne bakgrunn vurderer Kunnskapsdepartementet Institutt for samfunnsforskning som eneste aktuelle kjøper av bygget. I samsvar med Avhendingsinstruksen skal bygget selges til markedspris, fastsatt til gjennomsnittet av to avholdte verditakster. Prisen for Fuglehauggata 6 er på bakgrunn av dette fastsatt til 18,3 mill. kroner. Det tas forbehold om at salgssummen kan endres som følge av uforutsette forhold.

Inntektene på posten foreslås på den bakgrunn satt til 18,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Utdanningsdirektoratet flytter til nye lokaler i Oslo 1. januar 2010. Dette medfører ekstra kostnader i 2009 til inventar og utstyr, samt infrastruktur knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 222, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Dekning av kostnader til Utdanningsdirektoratets nye lokaler

Det foreslås at det overføres 3 mill. kroner fra kap. 222, post 01 til kap. 220, post 01 i 2009. Dette vil ikke gå ut over den alminnelige driften av skolene som får midler fra kap. 222, post 01.

Vea Fagskole - redusert tilbud på videregående nivå

Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører er i en omstillingsfase fra et tilbud på videregående nivå til et tilbud på fagskolenivå. Tilbudet på videregående nivå er sterkt redusert i forhold til tidligere. Reduksjon av inntektskravet, jf. omtale under kap. 3222, post 61, må følges av en reduksjon på posten for driftsutgifter. Det foreslås at bevilgningen reduseres med 0,6 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 3,6 mill. kroner.

Post 61 Refusjon fra fylkeskommunene

Redusert tilbud på videregående nivå på Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, fører til lavere inntekter fra fylkeskommuners kjøp av opplæringsplasser, jf. omtale under kap. 222, post 01. Det foreslås på den bakgrunn at posten nedjusteres med 0,6 mill. kroner.

Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge asylsøkere

Bevilgningen på posten bestemmes av antall barn i asylmottak og omsorgssentre som skal ha grunnopplæring. Saldert budsjett er 188,4 mill. kroner. Det anslås nå at riktig nivå på bevilgningen er 165,1 mill kroner. Årsaken til reduksjonen er at det er brukt et bedre beregningsgrunnlag enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2009. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 23,3 mill. kroner.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Bevilgningen på posten justeres parallelt med bevilgningen på kap. 225, post 64. Det legges til grunn at 86 pst. av barn og unge som får opplæring i statlige asylmottak eller omsorgssentre kommer fra ODA-godkjente land, og 40 pst. av disse har vært i landet i mindre enn ett år. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere inntektene med 19,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Fullført videregående opplæring er plattformen alle ungdommer bør ha for å være rustet til arbeidsliv og videre utdanning. Personer uten videregående opplæring er de mest sårbare for utstøting fra arbeidslivet i nedgangstider. Undersøkelser viser at bare rundt 70 pst. av elevene oppnår studie- eller yrkeskompetanse etter fem år i videregående opplæring.

Regjeringen foreslår derfor en satsing på tettere oppfølging av elever med svake resultater på kartleggingsprøver som gjennomføres på første trinn i videregående opplæring. Det vil blant annet bli gitt støtte til tiltak i fylkeskommunene for slike elever.

Innenfor rammen av bevilgningen vil det bli avsatt midler til å utvikle og prøve ut eventuelle opplegg for en mer praktisk opplæring på ungdomstrinnet. Den kommende stortingsmeldingen om kompetanse vil omtale dette nærmere.

Tiltakene er først og fremst innrettet mot langsiktig kvalitetsutvikling i videregående opplæring for å forbedre elevenes muligheter på arbeidsmarkedet.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 35 mill. kroner.

Post 71 Private videregående skoler, overslagsbevilgning

En produksjonsfeil i SSBs KOSTRA-tall for fylkeskommunene for 2007, førte til at beregningene av tilskuddssatsene for 2009 til private videregående skoler ble basert på feil kostnadsgrunnlag og feil elevtall. Oppdaterte KOSTRA-tall medførte endringer i elevtall og kostnader per elev. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen med 2,1 mill. kroner.

Post 72 Private videregående skoler godkjent etter kap. 6A i privatskoleloven, overslagsbevilgning

Produksjonsfeil i SSBs KOSTRA-tall

Det vises til omtale under kap. 228, post 71 av produksjonsfeil i SSBs KOSTRA-tall. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen med 27 000 kroner i 2009.

Barrat Due musikkinstitutt og Frelsesarmeens offiserskole - støtte etter privatskoleloven opphører

Tilskuddet til Barrat Due musikkinstitutt ble flyttet fra kap. 228, post 72 til kap. 281, post 01 i omgrupperingen for 2008, jamfør St.prp. nr. 23 (2008-2009). Bakgrunnen var at utdanningstilbudet ved Barrat Due ikke lenger kvalifiserer til støtte etter privatskoleloven. Departementet foreslår derfor å redusere bevilgningen med 5,2 mill. kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 281, post 01.

Frelsesarmeens offiserskole har meldt overgang til fagskolestatus, og skal ha støtte utbetalt etter fagskoleloven. Det foreslås at tilskuddet flyttes til kap. 276, post 72 med virkning fra 1. juli 2009. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 307 000 kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 276, post 72.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen med 5,4 mill. kroner.

Post 74 Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning

Det vises til omtale under kap. 228 post 71 av produksjonsfeil i SSBs KOSTRA-tall. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen med 49 000 kroner i 2009.

Post 78 Kompletterende undervisning, overslagsbevilgning

Tilskuddsordningen bidrar til finansiering av kompletterende undervisning i norsk, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE) for elever ved utenlandske eller internasjonale grunnskoler.

Skattedirektoratet har slått fast at det er oppgaveplikt når tilskuddsmottakere er foreldre eller personer som er ansvarlige for gruppeundervisning. Oppgaveplikten medfører at Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som forvalter tilskuddsordningen, må betale arbeidsgiveravgift for personer som har trygderettigheter i Norge. Som følge av dette må utbetalingene til enkeltpersoner justeres ned i 2009 for at arbeidsgiveravgiften skal kunne dekkes innenfor bevilgningsnivået på posten.

Tilskuddsordningen ble evaluert i 2006. En av konklusjonene var at det er vanskelig å dokumentere at elever som får opplæring i regi av foreldre eller i gruppeundervisning, får opplæring av tilfredsstillende kvalitet og at midlene brukes etter intensjonen. På denne bakgrunn vil departementet legge om tilskuddsordningen f.o.m. skoleåret 2010-2011 slik at bare virksomheter (internasjonale og utenlandske grunnskoler og nettskoler) kan motta tilskudd. Departementet vil innføre en overgangsordning for enkeltpersoner som mottar tilskudd, der tilskuddet vil bli gradvis avviklet med en nedtrapping i løpet av 3 år.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

Det ble i saldert budsjett 2009 tatt utgangspunkt i et måltall for utbygging av barnehageplasser i 2008 på 18 000 heltidsplasser, noe som skulle gi rom for 14 500 flere barn i barnehage. Foreløpige tall fra Asplan Viak og SSB viser at faktisk utbygging i 2008 ga om lag 14 500 nye heltidsplasser og om lag 12 100 flere barn i barnehage. Lavere utbygging enn forventet i 2008 gir et mindrebehov på posten i 2009 på 346 mill. kroner.

I saldert budsjett 2009 ble det bevilgningsmessig lagt til rette for en utbygging av 2 000 nye heltidsplasser i 2009. Disse plassene ble anslått å gi rom for 1 000 flere barn i barnehage. Asplan Viak har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet foretatt en undersøkelse av kommunenes planer for utbygging av nye barnehageplasser i 2009. Med bakgrunn i undersøkelsen foreslås det å oppjustere måltallet til 11 500 heltidsplasser, noe som forventes å gi rom for om lag 9 600 flere barn i barnehage i 2009, hvorav om lag 6 700 i permanente barnehager og 2 900 i midlertidige barnehager. Høyere utbygging enn anslått gir et merbehov på 204,5 mill. kroner for permanente barnehager og 87,5 mill. kroner for midlertidige lokaler, totalt 292 mill. kroner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 54 mill. kroner.

Det blir med dette forslaget bevilgningsmessig lagt til rette for at om lag 271 500 barn vil ha en barnehageplass ved utgangen av 2009, noe som tilsvarer en dekningsgrad for barn i alderen 1-5 år på 90,4 prosent. Gitt at kommunene gjennomfører sine utbyggingsplaner, er det grunn til å tro at kommunene vil kunne oppfylle en lovfestet rett til barnehageplass fra hovedopptaket høsten 2009.

For å møte utfordringene med å rekruttere et tilstrekkelig antall pedagoger til barnehagene og å bidra til å sikre relevant kompetanse for alle barnehageansatte, vil Regjeringen bevilge ytterligere 10 mill. kroner til flere studieplasser innen desentralisert førskolelærerutdanning og til etter- og videreutdanning av assistenter, førskolelærere og styrere i barnehagene, jf. omtale under kap. 281, post 01. Departementet foreslår også en økning i bevilgningen til opprettelse av bl.a. om lag 1 000 nye studieplasser til lærerutdanningen, herunder til førskolelærerutdanningen og videreutdanning innen barnehagepedagogikk, jf. kap. 281, post 01. Disse tiltakene må sees i sammenheng med stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen, som legges frem i løpet av vårsesjonen.

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

Anslaget for nye barn som forventes å få plass i permanente barnehager i 2009 økes til 6 700, jf. omtale under post 60. Videre er det lagt til grunn at det ved utgangen av 2009 vil være et etterslep av ubehandlede søknader om investeringstilskudd, noe som gjør at tilskudd for en del plasser opprettet ved slutten av 2009 trolig først vil bli utbetalt i 2010. Det foreslås på bakgrunn av oppjustert anslag å øke bevilgningen på posten med 70,5 mill. kroner.

Post 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning

Anslaget for antall barn som antas å få fast plass i midlertidige lokaler i 2009 er 2 900, jf. omtale under post 60. Det legges til grunn at det også for tilskuddet til midlertidige lokaler vil være et etterslep av ubehandlede søknader ved slutten av året, og at tilskudd for noen av plassene som opprettes på slutten av året derfor vil bli utbetalt i 2010.

Som følge av et oppjustert måltall for etablering i midlertidige lokaler i 2009, foreslås det å øke bevilgningen på posten med til sammen 29,5 mill. kroner.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Redusert utbygging i 2008 og anslag for økt utbygging i 2009

Det ble i 2008 etablert færre barnehageplasser enn forutsatt i saldert budsjett for 2009, jf. omtale under post 60. Korreksjon for faktisk aktivitetsvekst i 2008 gir et mindrebehov i 2009 på 192 mill. kroner på post 65.

Anslaget for nye heltidsplasser i 2009 er økt, jf. omtale under post 60. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under post 65. Høyere anslått utbygging i 2009 gir et merbehov på 138,5 mill. kroner for permanente barnehager og 59,5 mill. kroner for midlertidige lokaler, totalt 198 mill. kroner.

Samlet medfører redusert utbygging i 2008 og anslag for økt utbygging i 2009 et økt bevilgningsbehov over denne posten på 6 mill. kroner i 2009.

Øvrige justeringer av skjønnsmidlene

Kunnskapsdepartementet har gjennomført en kontroll med kommunenes bruk av skjønnsmidler tildelt i 2007. 45 kommuner ble undersøkt. På bakgrunn av kontrollen ble det i forbindelse med første tildeling av skjønnsmidler i 2009 foretatt et engangstrekk i skjønnsmidler i to kommuner. Trekket medfører et mindrebehov på 1,9 mill. kroner i 2009.

En forsinket utbetaling av skjønnsmidler til en kommune i 2008, gir et merbehov på posten på 0,1 mill. kroner i 2009.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 4,2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 21,9 mill. kroner på grunn av valutakursendringer.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Program for basiskompetanse i arbeidslivet er et viktig tiltak som bidrar til å hindre utstøting fra arbeidslivet, og det er stor pågang fra virksomheter om støtte.

Programmet ble tilført 20 mill. kroner ekstra i 2009 i forbindelse med Regjeringens tiltakspakke, jf. Innst. S. nr. 139 (2008-2009) og St. prp. nr. 37 (2008-2009). Disse midlene er nå fordelt på ulike satsninger innenfor programmet i tråd med intensjonene for ordningen.

For å kunne gi støtte til flere kvalifiserte søkere foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på posten med ytterligere 20 mill. kroner.

Post 50 Basisfinansiering statlige universiteter

Basisbevilgning

Regjeringen har som mål at norsk høyere utdanning og forskning skal være av høy kvalitet, internasjonalt konkurransedyktig og relevant for behovene i arbeids- og næringslivet. Stabil finansiering og robuste universiteter og høyskoler er en forutsetning for at institusjonene kan drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning av høy kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud. Regjeringen foreslår å styrke den langsiktige og målrettede satsingen i sektoren ved å øke bevilgningen til universiteter og høyskoler med 80 mill. kroner i 2009. Den foreslåtte økningen er fordelt på kap. 271, post 50, kap. 272, post 50 og 70, kap. 275, post 50 og post 70.

Bevilgningen til universitetene over kap. 271, post 50 foreslås økt med 45,9 mill. kroner.

Overføring av Arkeologisk museum fra KKD til KD

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble Arkeologisk museum (AmS) innlemmet i Universitetet i Stavanger. Innlemmingen innebærer at AmS gikk over fra bruttobudsjettering til nettobudsjettering fra 1. januar 2009. Dette innebærer endrede rutiner for avsetning til feriepenger og betaling av pensjonspremie. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 271, post 50 med 7,4 mill. kroner. Av dette utgjør avsetninger til feriepenger 3,4 mill. kroner, mens midler til pensjonspremie utgjør 4,0 mill. kroner.

Ved overføringen av AmS fra Kultur- og kirkedepartementet til Kunnskapsdepartementet ble det ved en feil ikke lagt inn lønnskompensasjon for 2009. Dette beløper seg til 664 000 kroner. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 271, post 50 med 664 000 kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen over kap. 271, post 50 med 8,1 mill. kroner som følge av at Arkeologisk museum er blitt innlemmet i Universitetet i Stavanger.

Kjøp av studieplasser i medisin i utlandet

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) administrerer ordningen med kjøp av studieplasser i medisin i utlandet. I forbindelse med avviklingen av ordningen er det årlige opptaket ved Universitetet i Tromsø og NTNU økt med henholdsvis 15 og 20 ordinære studieplasser. I budsjettet for 2009 ble det ved en feil ikke lagt inn videreføring av endringene for høsten 2009. For å rette opp dette foreslår Regjeringen å øke kap. 271, post 50 med 853 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 281, post 01.

Utredning av investeringsprosjekter ved Universitetet i Oslo

Kunnskapsdepartementet er i samarbeid med Universitetet i Oslo i gang med utredning av tre større statlige investeringsprosjekter, jf. omtale under kap. 200, post 01. For å sikre god fremdrift i prosjektene foreslås det å redusere kap. 271, post 50 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 200, post 01.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 271, post 50 med 53,8 mill. kroner i 2009.

Post 50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler

Basisbevilgning

Basisbevilgningen til de statlige vitenskapelige høyskolene foreslås økt med 3,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271, post 50.

Post 70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler

Basisbevilgning

Basisbevilgningen til de private vitenskapelige høyskolene foreslås økt med 992 000 kroner, jf. omtale under kap. 271, post 50.

Post 50 Basisfinansiering statlige høyskoler

Basisbevilgning

Basisbevilgningen til de statlige høyskolene foreslås økt med 27,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271, post 50.

Post 70 Basisfinansiering private høyskoler

Basisbevilgning

Basisbevilgningen til de private høyskolene foreslås økt med 1,9 mill. kroner, jf. omtale under kap. 271, post 50.

Post 70 Teknisk fagskoleutdanning

Fagskoleutdanning er kortere yrkesrettet utdanning på tertiærnivået. Tilbudet av fagskoleutdanning skal kunne tilpasses regionale arbeidsmarkedsbehov, og skal i hovedsak være styrt av etterspørsel og tilbud. Tall fra nasjonalt opptakskontor for fagskolen viser at søkningen til fagskoleutdanning har økt med om lag 19 pst. fra 2008 til 2009. Det offentlige tilbudet av fagskoleutdanning består i dag av teknisk fagskole og fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Kapasiteten ved helse- og sosialfagutdanningene ble trappet opp i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Regjeringen foreslår nå å øke bevilgningen til teknisk fagskoleutdanning og annen fagskoleutdanning med 15,2 mill. kroner. Dette gir rom for rundt 400-450 flere fagskoleplasser høsten 2009.

Flytting av tilskuddet til Hald internasjonale senter, Menighetsbibelskolen og Tomb fagskole

Tilskuddet til Hald internasjonale senter, Menighetsbibelskolen og Tomb fagskole er i statsbudsjettet for 2009 plassert under kap. 276, post 70 Teknisk fagskoleutdanning, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). Tilskuddet til Hald internasjonale senter og Menighetsbibelskolen ble flyttet til post 72 Annen fagskoleutdanning i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Ved en feil ble ikke endringen fulgt opp i statsbudsjettet for 2009. Tilskuddet for begge disse skolene foreslås derfor flyttet til kap. 276, post 72 Annen fagskoleutdanning i 2009. Heller ikke Tomb fagskole er teknisk fagskoleutdanning og tilskuddet til skolen foreslås derfor flyttet til post 72.

Kunnskapsdepartementet foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 276, post 70 med 7 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 276, post 72.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 276, post 70 med 8,2 mill. kroner.

Post 72 Annen fagskoleutdanning

Det vises til omtale under kap. 228, post 72 vedrørende flytting av tilskuddet til Frelsesarmeens offiserskole. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen økes med 307 000 kroner.

Tilskuddet til Hald internasjonale senter, Menighetsbibelskolen og Tomb fagskole foreslås flyttet til kap. 276, post 72, jf. omtale under kap. 276, post 70. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke kap. 276, post 72 med 7 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke kap. 276 post 72 med 7,4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Flere studieplasser i høyere utdanning

Det vises til St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, hvor det fremkommer at Regjeringen i forbindelse med RNB 2009 vil vurdere å øke antall studieplasser fra høsten 2009.

Høyere utdanning og forskning er et prioritert område for Regjeringen. Søkningen til høyere utdanning gjennom Samordna opptak viser en vekst på 9,7 pst. fra 2008 til 2009. I tillegg er det økt søkning til lokale opptak. Regjeringen mener det er viktig å være forberedt på de kommende behovene for kvalifisert arbeidskraft og for økt kunnskap innenfor sentrale områder som skole, velferd, klima og miljø. En økning i antall studieplasser er derfor et viktig tiltak for å dekke etterspørselen etter høyere utdanning og samfunnets kompetansebehov. I tillegg er dette ett av flere tiltak for å motvirke økt arbeidsledighet. Det er også behov for flere studieplasser for å imøtekomme en sterkere vekst i årskullene som normalt søker seg til høyere utdanning.

På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å bevilge 96,6 mill. kroner i 2009 til opprettelse av om lag 3 000 studieplasser i høyere utdanning. Regjeringen tar sikte på å etablere om lag 1 000 studieplasser innen lærerutdanningen, 850 studieplasser innen helse- og sosialfaglige utdanninger, om lag 550 studieplasser innen MNT-fag og 600 studieplasser i andre fagområder prioritert ved institusjonene. Kunnskapsdepartementet mener det er godt samsvar mellom de prioriterte områdene og den økte søkningen.

Regjeringen foreslår videre å bevilge 21,3 mill kroner til desentralisert utdanning og til etter- og videreutdanning. Bevilgningsforslaget gir rom for tilbud til om lag 800 flere studenter høsten 2009. Herav foreslås det å bevilge 10 mill. kroner til flere studieplasser innen desentralisert førskolelærerutdanning og til etter- og videreutdanning av assistenter, førskolelærere og styrere i barnehagene, jf. omtale under kap. 231 Barnehager. Videre vil 3 mill. kroner av totalbeløpet fordeles gjennom Norgesuniversitetet.

Samlet foreslås det å bevilge 117,9 mill. kroner til nye studieplasser ved universiteter og høyskoler. Dette gir rom for om lag 3 800 studieplasser. Inkludert økt fagskoletilbud jf. kap 276, post 70 er det lagt til rette for drøyt 4 200 nye utdanningsplasser fra høsten 2009. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til endelig fordeling av midler til nye studieplasser i forbindelse med omgrupperingen av budsjettet for 2009.

Kjøp av studieplasser i medisin i utlandet

Det vises til omtale av kjøp av studieplasser i medisin i utlandet under kap. 271, post 50. På den bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 853 000 kroner, mot en tilsvarende økning på kap. 271, post 50.

Barrat Due

Det vises til omtale under kap. 228, post 72 av flytting av tilskuddet til Barrat Due. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen økes med 5,2 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 122,2 mill. kroner.

Post 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 23,6 mill. kroner. Bevilgningsendringen skyldes endrede valutakursforutsetninger.

Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 100,7 mill. kroner. Bevilgningsendringen skyldes hovedsaklig endrede valutakursforutsetninger, samt økte anslag for utbetalinger knyttet til EUs 7. rammeprogram og en nedjustering av anslaget knyttet til restutbetalinger for 5. og 6. rammeprogram.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Refusjon av ODA-godkjente utgifter over denne posten utgjør 25. pst. av medlemskontingenten til UNESCO. Kontingenten til UNESCO har på grunn av valutakursendringer økt med om lag 2,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Som en følge av dette foreslås det å øke inntektsposten med 646 000 kroner.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres

Lånekassen vil i 2009 avslutte hovedleveranse I i moderniseringsprogrammet LØFT og inngå kontrakt for og påbegynne hovedleveranse II av i alt tre hovedleveranser. Inngåelse av kontrakt med leverandør om hovedleveranse II krever at Lånekassen forplikter seg økonomisk ut over den gjeldende bevilgningen for 2009 til moderniseringsarbeidet. I den forbindelse foreslår departementet at det gis en fullmakt til å inngå kontrakt med leverandør for hovedfase II, jf. forslag til romertallsvedtak. Stortinget har vedtatt en samlet kostnadsramme på 765 mill. kroner for gjennomføring av LØFT, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007-2008).

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Det foreslås å nedjustere bevilgningen på posten med 28,7 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at antall støttemottakere er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2009.

Videre foreslås bevilgningen økt med 43,8 mill. kroner som følge av at antallet studieplasser og fagskoleplasser økes, jf. omtale under kap. 281, post 01 og kap. 276, post 70.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 15,1 mill. kroner.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Antallet støttemottakere er lavere enn anslaget som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2009. Det foreslås derfor å nedjustere bevilgningen på posten med 84,5 mill. kroner.

Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Antallet mottakere av blant annet reisestipend og skolepengestøtte er høyere enn anslaget som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2009. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 11,5 mill. kroner

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 469,3 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at oppdaterte renteanslag er lavere enn anslaget som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2009.

Videre foreslås bevilgningen på posten økt med 2,1 mill. kroner som følge av at antallet studieplasser økes, jf. omtale under kap 281, post 01 og kap. 276, post 70.

Samlet foreslås det å nedjustere bevilgningen på posten med 467,2 mill. kroner.

Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 4,7 mill. kroner som følge av et høyere antall avskrivninger enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2009.

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med om lag 1 169,4 mill. kroner, i hovedsak grunnet lavere renteanslag enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2009.

Videre foreslås bevilgningen på posten økt med 122,1 mill. kroner som følge av at antallet studieplasser økes, jf. omtale under kap. 281, post 01 og kap. 276, post 70.

Samlet foreslås det å nedjustere bevilgningen på posten med 1 047,3 mill. kroner.

Post 29 Termingebyr

Det foreslås å øke inntektene på posten med 1,4 mill. kroner. Dette skyldes en mindre økning i bruk av e-Faktura enn tidligere anslått.

Post 89 Purregebyr

Det foreslås å øke inntektene på posten med 1,7 mill. kroner som følge av økt antall purringer.

Post 90 Avdrag og renter

På grunn av endret renteanslag foreslås det å redusere inntektene på posten med om lag 1 743,1 mill. kroner.

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Det foreslås å redusere inntektene på posten med 191,4 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at anslaget for ligningskontroll er økt, samtidig som andelen som får konvertert lån er noe lavere enn tidligere anslått.

Post 80 Renter

Det foreslås å redusere inntektene på posten med 1 630,4 mill. kroner grunnet endrede renteanslag.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 01

Det er i gang en prosess for å endre overenskomstene for musikerne i orkesterselskapene og Den Norske Opera & Ballett. Bakgrunnen er arbeidsgivers behov for større fleksibilitet i bruken av musikerne. Endringene gjennomføres ved forhandlinger der et vesentlig element er høyere lønn for de ansatte. Forhandlingene føres mellom Spekter og LO/stat. Kostnadene som oppstår på orkestrenes hånd, vil bli dekket innenfor Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

Det er for 2009 avsatt midler til dekning av merutgiftene knyttet til ovennevnte forhandlinger innenfor bevilgningen på kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Til disposisjon.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Riksteatrets inntekter fra salg av billetter og program m.m. blir i 2009 høyere enn tidligere budsjettert. De økte inntektene innebærer også økte driftsutgifter i 2009 på om lag 6 mill. kroner. Merutgiftene dekkes av tilsvarende merinntekter, jf. omtale under kap. 3324, post 02 nedenfor.

Det foreslås at bevilgningen i 2009 under kap. 324, post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 6 mill. kroner.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Den Norske Opera & Balletts kostnader i forbindelse med avvikling av institusjonens leieforhold i Folketeaterbygningen i 2008 utgjorde i alt 11,5 mill. kroner. Av dette utgjorde 10 mill. kroner erstatning til gårdeier og 1,5 mill. kroner institusjonens egne utgifter. Ved fastsettelsen av bevilgningen til Den Norske Opera & Ballett for 2008 var det ikke tatt hensyn til disse utgiftene.

Det foreslås at bevilgningen i 2009 under kap. 324, post 70 økes med 3,5 mill. kroner for å dekke deler av disse ekstraordinære utgiftene. Merutgiften dekkes ved tilsvarende utgiftsreduksjon, jf. omtale under kap. 334, post 71 Filmtiltak m.m. nedenfor.

Post 02 Billett- og salgsinntekter m.m.

Riksteatrets inntekter fra salg av billetter og program m.m. blir i inneværende år høyere enn budsjettert. De samlede inntektene i 2009 forventes å utgjøre om lag 25,9 mill. kroner. Dette gir en merinntekt på 6 mill. kroner. Merinntektene skal dekke tilsvarende merutgifter, jf. omtale under kap. 324, post 21 Spesielle driftsutgifter ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen i 2009 under kap. 3324, post 02 Billett- og salgsinntekter m.m. økes med 6 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Behovet for midler ved Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet under kap. 326, post 01 Driftsutgifter er noe endret i forhold til den fordelingen som ble presentert i Kultur- og kirkedepartementets St.prp. nr. 1 (2008-2009). Dette skyldes at Språkrådet hadde et merforbruk i 2008 til nødvendige investeringer i nytt IT-utstyr som følge av innføring av elektronisk saksbehandling og arkiv fra 2009. Språkrådets behov for midler i 2009 blir som følge av ovennevnte noe redusert.

Kultur- og kirkedepartementet legger nå til grunn følgende fordeling av bevilgningen til de ovennevnte virksomhetene i 2009:

Nasjonalbibliotekets inntekter knyttet til enkelte prosjekter blir i tillegg høyere enn tidligere budsjettert. De økte inntektene innebærer også økte driftsutgifter i 2009 på om lag 3,2 mill. kroner. Merutgiftene dekkes av tilsvarende merinntekter, jf. omtale under kap. 3326, post 01 nedenfor.

Det foreslås at bevilgningen i 2009 under kap. 326, post 01 Driftsutgifter økes med 3,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Oppdragsvirksomheten ved Nasjonalbiblioteket får et noe større omfang enn tidligere budsjettert. De samlede oppdragsutgiftene i 2009 forventes å utgjøre om lag 1,5 mill. kroner. Dette gir en merutgift på om lag 0,6 mill. kroner. Merutgiftene dekkes av tilsvarende merinntekter, jf. omtale under kap. 3326, post 02 nedenfor.

Det foreslås at bevilgningen i 2009 under kap. 326, post 21 Spesielle driftsutgifter økes med 0,6 mill. kroner.

Post 01 Ymse inntekter

Posten gjelder ulike inntekter ved Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet. Nasjonalbibliotekets inntekter knyttet til enkelte prosjekter blir høyere enn tidligere budsjettert. De samlede inntektene i 2009 under posten forventes å utgjøre om lag 10,3 mill. kroner. Dette gir en merinntekt på om lag 3,2 mill. kroner. Merinntektene skal dekke tilsvarende merutgifter, jf. omtale under kap. 326, post 01 ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen i 2009 under kap. 3326, post 01 Ymse inntekter økes med 3,2 mill. kroner.

Post 02 Inntekter ved oppdrag

Oppdragsvirksomheten ved Nasjonalbiblioteket får et noe større omfang enn tidligere budsjettert. De samlede oppdragsinntektene i 2009 forventes å utgjøre om lag 1,5 mill. kroner. Dette gir en merinntekt på om lag 0,6 mill. kroner. Merinntektene skal dekke tilsvarende merutgifter, jf. omtale under kap. 326, post 21 ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen i 2009 under kap. 3326, post 02 Inntekter ved oppdrag økes med 0,6 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Arkivverkets inntekter blir høyere enn tidligere budsjettert som følge av at inntekter fra utleie av lokaler, som tidligere ble inntektsført under inntektspost 02, nå blir inntektsført under inntektspost 01. De økte inntektene innebærer også økte driftsutgifter i 2009 på om lag 3,5 mill. kroner. Merutgiftene dekkes av tilsvarende merinntekter, jf. omtale under kap. 3329, post 01 nedenfor.

Det foreslås at bevilgningen i 2009 under kap. 329, post 01 Driftsutgifter økes med 3,5 mill. kroner

Post 01 Ymse inntekter

Arkivverkets inntekter blir høyere enn tidligere budsjettert som følge av at inntekter fra utleie av lokaler, som tidligere ble inntektsført under inntektspost 02, nå blir inntektsført under inntektspost 01. De samlede inntektene i 2009 under posten forventes å utgjøre om lag 5,1 mill. kroner. Dette gir en merinntekt på om lag 3,5 mill. kroner. Merinntektene skal dekke tilsvarende merutgifter, jf. omtale under kap. 329, post 01 ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen i 2009 under kap. 3329, post 01 Ymse inntekter økes med 3,5 mill. kroner.

Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

Utgiftene under denne posten vil i 2009 bli noe lavere enn tidligere antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen i 2009 under kap. 334, post 71 Filmtiltak m.m. reduseres med 3,5 mill. kroner. Utgiftsreduksjonen dekker tilsvarende merutgift, jf. omtale under kap. 324, post 70 Nasjonale institusjoner ovenfor.

Post 01 Driftsutgifter

I 2008 inngikk Kirkerådet kontrakt om anskaffelse av et nytt kirkelig medlemsregister. Utgiftene skulle dekkes av Opplysningsvesenets fond, jf. omtale i Kultur- og kirkedepartementets St.prp. nr. 1 (2008-2009). Forutsetningen var at anskaffelsesutgiftene skulle dekkes av fondets frie egenkapital (disposisjonsfond og bufferfond), som totalt var på 246 mill. kroner ved årsskiftet 2007/2008. Av anskaffelsesutgiftene er om lag 8 mill. kroner dekket av fondet i 2008. Gjenstående anskaffelsesutgifter i 2009 er beregnet til om lag 13 mill. kroner. Som følge av store tap på fondets verdipapirer i 2008, har ikke fondet fri egenkapital ved inngangen til 2009. Anskaffelsesutgiftene i 2009 må dermed eventuelt dekkes av fondets løpende avkastning i 2009, jf. nærmere omtale nedenfor om fondets resultat i 2008 og om fondets økonomiske situasjon i 2009. På denne bakgrunn foreslås de gjenstående anskaffelsesutgiftene dekket ved bevilgning over statsbudsjettet.

Det foreslås at bevilgningen i 2009 under kap. 340, post 01 Driftsutgifter økes med 13 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Rekrutteringssituasjonen i presteskapet er generelt vanskelig. Enkelte deler av landet er mer utsatt enn andre. Det gjelder særlig i Nord-Norge, i kyststrøk og i mindre tettbygde områder andre steder. Det er ikke alltid mulig å få tilfredsstillende vikarordninger, noe som bl.a. innebærer at de fast tilsatte prestene i området får økt arbeidspress. Det er behov for særlige rekrutteringsfremmende tiltak i 2009 for å avhjelpe situasjonen i de mest berørte områdene. Utformingen av konkrete tiltak vil bli drøftet med vedkommende bispedømmer og med tjenestemannsorganisasjonene.

Det foreslås at bevilgningen i 2009 under kap. 341, post 01 Driftsutgifter økes med 2 mill. kroner.

Post 70 (Ny) Ekstraordinært tilskudd til vedlikehold av presteboliger

Det vises til omtalen nedenfor om Opplysningsvesenets fond. Det er behov for å styrke fondets budsjett med 30 mill. kroner som et engangstiltak i 2009 til vedlikehold av presteboliger. Opplysningsvesenets fond skal fortsatt ha det finansielle ansvaret for vedlikehold av presteboliger. For senere år vil utgifter til slikt vedlikehold som tidligere bli finansiert gjennom avkastningen fra fondet.

Det foreslås en bevilgning i 2009 på 30 mill. kroner under kap. 341, ny post 70 Ekstraordinært tilskudd til vedlikehold av presteboliger.

Om utbyggingsprosjektet for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Innledning

Stortinget har i alle budsjettproposisjoner siden 2000 blitt informert om ulike sider ved utviklingen av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. I Kultur- og kirkedepartementets St.prp. nr. 1 (2008-2009) presenteres Vestbanen som alternativ lokalisering til Tullinløkka:

«Det utredes nå en bygningsløsning på Vestbanen som skal romme alle funksjonene til museet med tanke på at Nasjonalmuseet skal flytte hele sin aktivitet til Vestbanen. Dette utredningsarbeidet vil bli gjenstand for en ekstern kvalitetssikring. Forutsatt at kvalitetssikringen gir grunnlag for å gå videre med et utbyggingsprosjekt på Vestbanen, vil det bli utlyst en arkitektkonkurranse om prosjektet så snart som mulig.» (s. 86)

Utredningsarbeidet med ekstern kvalitetssikring ble avsluttet i februar 2009. På grunnlag av resultatene i utredningsmaterialet har Regjeringen lyst ut en arkitektkonkurranse for et nybygg for Nasjonalmuseets samlede virksomhet på Vestbanen.

Nasjonalmuseets utbyggingsprosjekt - utredningsprosessen

Siden 1999 har et sentralt punkt i prosjektet vært å finne en løsning på museets vanskelige bygnings- og driftsforhold, herunder de problematiske sikrings- og bevaringsforholdene. Museet har også dokumentert betydelige merkostnader ved å ha utstillings- og magasinarealer på flere steder.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2004-2005) refererer Kultur- og kirkedepartementet til en rapport fra en arbeidsgruppe med representanter fra Nasjonalmuseet og departementet slik:

»Departementet vil med utgangspunkt i den framlagde rapporten setja i verk nødvendige prosessar, både internt og eksternt, for å kvalitetssikra vurderingane i rapporten. Dette inkluderer også ei vurdering av andre mogelege alternativ som er i samsvar med dei føresetnadene som tidlegare er skisserte overfor Stortinget. Deretter tek departementet sikte på å gjennomføra konsekvensutgreiing, plan- og designkonkurranse og forprosjekt, for slik å kunna presentera for Stortinget eit nødvendig vedtaksgrunnlag for utbyggingsprosjektet for Nasjonalmuseet for kunst.» (s. 3)

Første steg i utredningsarbeidet var en klargjøring av behov, strategi og krav, samt en analyse av alternative løsninger. Dette ble utført i samsvar med ordningen for kvalitetssikring på konseptnivå (KS 1). Ordningen ble innført i 2005 for alle statlige prosjekter som har en antatt kostnadsramme over 500 mill. kroner. Hovedvekten legges på samfunnsøkonomiske vurderinger, og hensikten er å vurdere alternative løsninger på konseptnivå mot hverandre. For Nasjonalmuseets utbyggingsprosjekt har arbeidet pågått siden høsten 2005.

Den nye utviklingen i prosjektet, da Vestbanen ble et reelt alternativ for å finne en fullgod løsning for et nytt bygg for Nasjonalmuseet, ble omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009). I 2008 ble det satt i gang en tilleggsutredning om en slik løsning. Utredningsarbeidet var ikke avsluttet da St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble lagt fram.

Gjennom hele utredningsperioden har Nasjonalmuseet bidratt aktivt med nødvendige opplysninger og innspill. Museets bidrag har vært spesielt viktig når det gjelder vurdering av samlet arealbehov for virksomheten og tekniske spesifikasjoner for og krav til hensiktsmessige og funksjonelle lokaler.

Utredningsarbeidet om en bygningsløsning i Tullinløkka-området

En grunnleggende forutsetning for at Nasjonalmuseet skulle ha hovedbase i Tullinløkka-området var at virksomhetene på Bankplassen 4 (Museet for samtidskunst) og i St. Olavs gate (Kunstindustrimuseet) skulle flytte til en samlet løsning i Tullinløkka-området.

Prosjektet ble basert på at Nasjonalgalleriet og Historisk museum, begge i oppgradert stand, sammen med et nybygg på Tullinløkka og i Kristian August-kvartalet, skulle utgjøre bygningsfasilitetene. Kontor- og bibliotekfunksjoner skulle være i Kristian Augusts gate 23, dit museet flyttet store deler av personalet i april 2005.

Premissene for utredningsarbeidet var at det skulle vurderes alternative løsninger i Tullinløkka-området.

Alle alternativene har blitt vurdert på bakgrunn av de formulerte samfunnsmål for prosjektet, slik det ble definert i første fase av utredningsarbeidet i 2006:

«En bygningsløsning for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design skal i generasjoner fremover legge til rette for faglig forsvarlig sikring og bevaring av de nasjonalt viktige samlingene innenfor billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur og design. Bygningsløsningen skal videre legge til rette for en samlet og sjangerovergripende visning og formidling av et bredt spekter av visuell kunst til et nasjonalt og internasjonalt publikum, både med et historisk og samtidsorientert perspektiv.

Bygningskomplekset skal fremstå som et profilert kulturbygg for Norge generelt og for sentrum av Oslo som landets hovedstad spesielt.»

Videre har det vært et siktemål at utbyggingsprosjektet skal:

1. gi Nasjonalmuseet bygningmessige rammevilkår som tillater et aktivitets- og utstillingsnivå som gjør det mulig å øke publikumstallet fra om lag 500 000 til 750 000 årlig.

2. sette museet i stand til å vise 10-15 pst. av de faste samlingene, samtidig som det kan tilby publikum både nasjonale og internasjonale midlertidige utstillingsprogrammer.

3. sette museet i stand til å ta i mot flere skoleelever med hensiktsmessige pedagogiske programmer.

4. gjøre det mulig for museet å bevare samlingene på en museumsfaglig forsvarlig måte, der skader/forfall pga. bygningsmessige forhold unngås.

5. gi rammevilkår som fremmer en rasjonell, tids- og kostnadseffektiv drift av alle museumsfunksjoner.

Et sentralt punkt i utredningsarbeidet for Tullinløkka-løsningen var spørsmålet om magasin- og verkstedfasiliteter skulle integreres i nybygget på Tullinløkka. En tilleggsutredning som Nasjonalmuseet utførte våren 2007, anslår at med ekstern magasinløsning vil museet få om lag 10 mill. kroner i ekstra årlige driftsutgifter. I tillegg representerer eksternt magasin en klar sikkerhets- og skaderisiko fordi det vil være hyppige transporter av kunstverk mellom magasin og utstillingslokaler. Dette var avgjørende for at Kultur- og kirkedepartementet valgte å gå videre med en løsning der magasiner og verkstedsfasiliteter er integrert i nybygget.

I det videre utredningsarbeidet ble en rekke utfordringer i Tullinløkka-prosjektet vurdert nærmere. Noen av de viktigste utfordringene omtales nedenfor.

Klimaproblemer i Nasjonalgalleriet

Nasjonalgalleriets bygning representerer store utfordringer når det gjelder klimaforhold. Riksrevisjonen har påpekt forholdene i to rapporter. Statsbygg har fått vurdert i hvilken grad Nasjonalgalleriet vil kunne tåle å bli oppgradert for å kunne tilfredsstille museets klimakrav om at utstillingslokalene må ha 40-65 pst. relativ luftfuktighet og en temperatur på om lag 20 grader.

Konklusjonen i rapportene er at i rom mot yttervegg i første og andre etasje og i hele tredje etasje vil det innebære stor risiko for bygningsmessige skader å ha en relativ luftfuktighet på 30-45 pst. Konkret vil det medføre at i 60 pst. av utstillingsarealet vil det bare være tilrådelig å stille ut kunst som er laget i keramikk, glass, steingods, marmor, gips og eventuelt metall.

Tullinløkka-prosjektet skulle dette løses ved at store deler av den kunsten som er i Nasjonalgalleriet i dag, ville ha blitt flyttet til nybygget.

Brannsikring i Nasjonalgalleriet

Også brannsikringen i Nasjonalgalleriet gir store utfordringer. En brannteknisk risikoanalyse viser at stålkonstruksjonene i taket på Nasjonalgalleriet ikke vil yte tilstrekkelig motstand ved brann. For å bedre brannsikkerheten tømte Nasjonalgalleriet tredje etasje for kunst sommeren 2007.

Refundamentering av Nasjonalgalleriet

Tullinløkka-prosjektet baserte seg på at det skulle etableres 3-4 etasjer under bakkenivå. Det ville ha medført svært omfattende masseuttak. Omfattende utgraving ville ha medført risiko for at grunnvannsstanden kunne blitt endret. Statsbygg vurderte det derfor som nødvendig å planlegge med refundamentering av Nasjonalgalleriet for å unngå skader på bygningen, som i dag står på treflåter i grunnvannet.

Kommunikasjon mellom Tullinløkka og Kristian August-kvartalet

Det var lagt en klar føring fra Oslo kommune og flertallet i stortingskomiteen om at Tullinløkka etter utbygging skulle framstå som et «åpent byrom». Det innebar blant annet at kommunikasjon mellom underjordisk bygg på Tullinløkka og Kristian Augustkvartalet måtte legges som en korridor under bakkenivå. Statsbygg har fått laget en utredning som viser at i henhold til de kravene som Oslo kommune setter, må en underjordisk korridor mellom Tullinløkka og Kristian August-kvartalet bygges med endesjakter om lag 9 meter under bakkenivå for å kunne gå klar av eksisterende kulverter. Dette er teknisk mulig, men komplisert.

Nærmere om kostnadsbildet for rehabilitering av Nasjonalgalleriet

I alternativanalysen er kostnadene ved å rehabilitere Nasjonalgalleriet estimert av Statsbygg. Estimatene er beregnet på basis av erfaring med andre kompliserte rehabiliteringsprosjekter, bl.a. Domus Media ved Universitetet i Oslo. Samlete investeringskostnader er estimert til 694 mill. kroner. Det gir en kvadratmeterpris på 74 500 kroner.

Statsbygg og den eksterne kvalitetssikrer (Metier) understreker at det hefter usikkerhet ved estimatene. I Metiers rapport av 10. november 2008 beskrives noen av usikkerhetsforholdene slik:

• Videre bygningstekniske undersøkelser og rivearbeider kan avdekke mange uforutsette forhold.

• Klimaproblematikken er vanskelig, og det er usikkert hvilke tiltak som kan settes inn uten å skade bygget.

• Type og omfang av refundamentering kan ikke avklares før det gjøres inngrep i bygget.

• Kvalitetskrav pga. fredningsforskriftene er avhengig av konkret løsning, før man kan søke Riksantikvaren om dispensasjon fra fredningsforskriftene. Konkrete løsningsforslag kan ikke foreligge før lenger ut i prosjekteringen.

Kultur- og kirkedepartementet har bedt Statsbygg vurdere kostnadsbildet for Nasjonalgalleriet, både med og uten refundamentering. Løsning uten refundamentering betinger at det ikke bygges under bakkenivå på Tullinløkka. Statsbygg anslår at uten refundamentering vil kostnadene bli 60 000 kroner per kvadratmeter, tilsvarende 558 mill. kroner. Statsbygg mener videre at en oppgradering som setter mindre omfattende krav til klimastyring, vil redusere kostnadene, men eksakt kostnadsnivå kan først beregnes når det foreligger et detaljert forprosjekt.

Utredningsarbeidet viser at flere forhold ved Tullinløkka-prosjektet er svært kompliserte, selv om det er teknisk mulig å finne løsninger. Totalbildet er likevel et prosjekt med en profil preget av flere begrensninger og høye kostnader.

Tilleggsutredning om løsning på Vestbanen

Våren 2008 ble det klart at Oslo kommune ville selge sin del av Vestbanetomta tilbake til staten.

I samsvar med KS 1-ordningen ble det igangsatt en tilleggsutredning, der en samlet løsning på Vestbanen ble sammenlignet med de løsningene som hadde blitt utredet for Tullinløkka-området. Metier AS utarbeidet utredningen, som var ferdig i november 2008.

I analysen fremkommer det at et samlet nybygg på Vestbanen trenger et mindre bruttoareal for å realisere Nasjonalmuseets behov for funksjonsareal enn det som er tilfellet i en sammenlignbar løsning i Tullinløkka-området. Grunnen til dette er at i Tullinløkka-løsningen har Nasjonalgalleriet, Historisk museum og Kristian Augusts gate 23 en langt dårligere arealeffektivitet enn det som kan oppnås med nybygg på Vestbanen. Siden kostnader er en funksjon av bruttoarealet, innebærer dette klare forskjeller når det gjelder investeringskostnader og årlige driftsutgifter.

I alternativanalysen har Metier også vurdert ulike delte løsninger der virksomheten i Nasjonalgalleriet beholdes, men der behovet for utvidete lokaler løses på ulike måter andre steder i Oslo. Konklusjonen er at delte løsninger ikke vurderes som gunstige.

Hovedkonklusjonen i Metiers rapport er entydig. En samlet løsning på Vestbanen vil være best både økonomisk og museumsfaglig. Metier skriver:

«Analysen visere videre at et komplett nytt anlegg gir best samfunnsøkonomisk lønnsomhet framfor fortsatt bruk av Nasjonalgalleriet/Tullinløkkaområdet, i hovedsak på grunn av:

• Reduserte investeringskostnader som følge av redusert arealbehov.

• Lavere driftskostnader som følge av redusert arealbehov.

• En bedre bevaring av samlingene som følge av garanterte klimaforhold i utstillingslokalene og kontinuerlig museumsdrift i prosjektperioden.»

Konklusjoner i ekstern kvalitetssikring

I samsvar med KS 1-ordningen ble tilleggsutredningen vurdert av en ekstern kvalitetssikrer, Terramar AS/Asplan Viak AS. Konsulentene støtter anbefalingene fra Metier om at en samlet løsning på Vestbanen vil gi det beste resultatet for Nasjonalmuseet. Ekstern kvalitetssikrer understreker at det ikke foreligger tegninger eller skisser for nybyggene. Kostnadene er derfor estimert på et overordnet nivå og innehar stor usikkerhet. Formålet med kostnadene er å synliggjøre forskjellene i investeringsbehov mellom alternativene. Kostnadene for en samlet bygningsløsning på Vestbanen er estimert til 3,5 mrd. kroner, om lag 1,1 mrd. kroner lavere enn en sammenlignbar løsning i Tullinløkka-området.

Terramar/Asplan Viak slutter seg til de kostnadsestimatene som er gjort for Vestbane-løsningen, dvs. om lag 58 000 kroner per kvadratmeter. Når det gjelder estimatene for Tullinløkka-løsningene, mener ekstern kvalitetssikrer at Statsbyggs enhetspriser, etter justering til 2008-priser, kan være for høye. Det gjelder spesielt for rehabiliteringen av Nasjonalgalleriet og Historisk museum og for de delene av prosjektet som er plassert på og under Tullinløkka. Dette forandrer likevel ikke totalbildet i den økonomiske sammenligningen mellom løsningene på Vestbanen og i Tullinløkka-området. Terramar/Asplan Viak støtter merknaden i alternativanalysen fra Metier om at usikkerheten antas større for alternativene på Tullinløkka enn på Vestbanen.

Med anbefalingene både i alternativanalysen og fra ekstern kvalitetssikrer besluttet Regjeringen å velge en samlet bygningsløsning på Vestbanen som konsept for den videre planleggingen av et nybygg for Nasjonalmuseet.

Bruken av Vestbanetomta

Det har vært av vesentlig betydning at Nasjonalmuseet som bruker har deltatt aktivt i utredningsarbeidets ulike faser. Ikke minst har museet i samarbeid med Statsbygg utarbeidet et detaljert rom- og funksjonsprogram for en bygningsløsning på Vestbanen. Dette programmet ble behandlet av museets styre den 28. januar 2009 med følgende vedtak:

«Et enstemmig styre vedtok det fremlagte forslag til funksjonsanalyse og romprogram, men understreket viktigheten av at nødvendig areal for framtidig ekspansjon ivaretas, da Nasjonalmuseets samlinger stadig øker.

Styret forutsetter at Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet blir ivaretatt som historiske monumenter og at de i fremtiden blir benyttet til formål som er disse bygningene verdig.»

Arealbehovet for nybygget er utarbeidet i samråd med Nasjonalmuseet og Statsbygg, og konkret innebærer Vestbane-løsningen 33 610 kvm netto funksjonsareal, tilsvarende 54 000 kvm bruttoareal. Dette gir museet:

• en økning av det samlede funksjonsarealet med 60 pst. sammenlignet med dagens situasjon.

• en dobling av utstillingsarealene sammenlignet med dagens situasjon.

• en arealøkning på 70 pst. for magasin- og verkstedfunksjonene.

• gjenstandsmagasiner som blir integrert med museets øvrige virksomhet.

En konsekvens av Nasjonalmuseets virksomhet er at samlingene øker kontinuerlig. Dette gir ekspansjonsbehov både for utstillingsarealer og magasinarealer. I utredningsmaterialet er det med utgangspunkt i Nasjonalmuseets egne oversikter anslått at det planlagte nettoarealet på om lag 9 000 kvm magasin vil kunne håndtere normal tilvekst i 45-50 år. Usikkerheten gjelder primært i hvor stor utstrekning voluminøse samtidskunstarbeider vil prege museets tilvekst.

Vestbanetomta omfatter hele området nord for Dokkveien avgrenset av Dronning Mauds gate og Munkedamsveien. Kartutsnittets område innenfor den stiplete linjen viser konkurranseområdet som gjelder for Nasjonalmuseets plan- og designkonkurranse. Området er på om lag 30 dekar. De to stasjonsbygningene er fredet, og et nybygg skal spille sammen med disse bygningene.

Gjeldende reguleringsplan er tilpasset det prosjektet som Oslo kommune har kansellert. Hele området må derfor omreguleres, og plan- og designkonkurransen for Nasjonalmuseet skal brukes som et grunnlag for dette reguleringsarbeidet.

Utenriksdepartementet utreder ulike alternativer for nye kontorlokaler, der én mulighet er kontorbygg i bakre del av tomta mot Munkedamsveien og Dronning Mauds gate. Dette forholdet blir kommentert av Terramar AS/Aplan Viak AS. Kvalitetssikrerne mener at tomtens størrelse, museets fremtidige behov for ekspansjonsarealer og konsekvensene av å bygge i stor høyde, tilsier at hele området bør reserveres for Nasjonalmuseet. Konsulentene peker på at mulighetene for å realisere et attraktivt, funksjonelt og framtidsrettet nasjonalmuseum ikke må ødelegges ved for lite tilgjengelig tomteareal.

Kultur- og kirkedepartementet har bedt Statsbygg vurdere disse forholdene. Statsbygg understreker at bruk av gjeldende reguleringsplan som vurderingsbakgrunn kun kan gi en indikasjon på mulig utbyggingspotensial. Det skal utarbeides ny reguleringsplan for hele området, og Statsbygg foreslår å bruke fase 1 av Nasjonalmuseets plan- og designkonkurranse for å belyse Vestbanetomtas utbyggingspotensial og om det er plass til et kontorlokale.

Kultur- og kirkedepartementet har fulgt anbefalingene fra Statsbygg og besluttet å bruke fase 1 av museets plan- og designkonkurranse til å belyse en innplassering av et kontorbygg på bakre del av Vestbanetomta, mot Munkedamsveien.

Plan- og designkonkurransen

Kultur- og kirkedepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å:

1. gjennomføre plan- og designkonkurranse (arkitektkonkurranse) i to faser,

2. utarbeide forslag til reguleringsplan for området nord for Dokkveien på Vestbanen,

3. fullføre forprosjekt med KS 2.

Fase 1 av plan- og designkonkurransen for Nasjonalmuseets utbyggingsprosjekt på Vestbanen ble utlyst 30. mars med frist for innlevering av forslag 12. juni 2009. Statsbygg har utarbeidet konkurranseprogrammet bl.a. i samarbeid med Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Juryen har mandat etter fase 1 til å velge ut fire til seks forslag som skal bearbeides videre i fase 2. Etter planen skal juryens avgjørelse av fase 1 være ferdig primo september 2009. Deretter legges det opp til en prosess, der kåring av vinnere i fase 2 er avsluttet i mars 2010.

Statsbygg vil invitere samtlige vinnere til å delta i en konkurranse med forhandlinger om leveranse av arkitekttjenester knyttet til oppføring av det aktuelle bygget.

Når resultatet av disse forhandlingene foreligger, vil Statsbygg fullføre et forprosjekt, som vil bli gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS 2).

Kultur- og kirkedepartementets vurdering

Kultur- og kirkedepartementets mål er å finne fram til den løsningen som kan gi Nasjonalmuseet de beste rammevilkårene med høy sikkerhet for samlingene og god forsknings- og formidlingsvirksomhet. De økonomiske aspektene bygger opp under de museumsfaglige vurderingene for en samlet bygningsløsning for Nasjonalmuseet på Vestbanen.

På denne bakgrunn blir prosjektet videreført med en plan- og designkonkurranse slik som beskrevet ovenfor. Dette er i tråd med den prosedyren som Bondevik II-regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2004-2005). Der understreker departementet at det skal gjennomføres konsekvensutredning, plan- og designkonkurranse og forprosjekt, før Stortinget vil få seg forelagt nødvendig beslutningsgrunnlag.

De kostnadsestimater som fremkommer i utredningsmaterialet, er basert på beste skjønn og erfaringstall som det er relevant å bruke. I et notat av 30. mars 2009 om kostnadsbildet framhever Statsbygg dette forholdet:

«Det presiseres at i denne fase er hensikten valg av konseptalternativ. Den investeringskostnad som framkommer for alternativene er således vurdert med like forutsetninger for sammenligningens skyld. Kostnadene kan ikke betraktes som kostnadsrammetall, da disse skal utarbeides senere når endelige forutsetninger for valgt alternativ er kjent.»

Post 01 Driftsutgifter

Lønnsjustering for dommerne i Høyesterett fastsettes av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober 2008 ble lønnen til dommerne i Høyesterett regulert, jf. Innst. S. nr. 71 (2008-2009) Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer. Lønnsøkningen ble fastsatt for sent til at virkningen kunne innarbeides i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett for perioden 1. oktober 2008 til og med 31. desember 2009 utgjør 2,3 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 61, post 01 økt med 2,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Justisdepartementets ble det bevilget 10 mill. kroner til en prosjektpott hvor organisasjoner og etater skal kunne søke om støtte til prosjekter og tiltak som kan hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon. Midlene ble foreløpig bevilget på kap. 400, post 01. 0,3 mill. kroner er benyttet til opprettelse og administrasjon av ordningen i 2009. Restbeløpet 9,7 mill. kroner foreslås omdisponert fra kap. 400, post 01 til kap. 440, post 70 Tilskudd, jf. omtale under kap. 440, post 70.

Post 01 Driftsutgifter

Dommerlønninger

Lønnsjusteringer for embetsdommerne i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes blant annet på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommerne, som fastsettes av Stortinget. Lønnsøkningen for embetsdommerne ble fastsatt for sent til at virkningen kunne innarbeides i St.prp. nr. 1 (2008-2009), jf. omtale under kap. 61, post 01. Virkningen av lønnsoppgjøret for embetsdommerne i tingrettene og lagmannsrettene i perioden 1. oktober 2008 til og med 31. desember 2009 utgjør 45,3 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 410, post 01 økt med 45,3 mill. kroner.

Konsekvenser av Høyesteretts kjennelser om ankesiling

Den som ikke aksepterer domsresultatet i en straffesak avgjort av tingretten, kan anke saken til lagmannsretten. Ikke alle anker slippes inn til ankebehandling i lagmannsretten. Reglene om når en anke kan nektes fremmet fremgår av straffeprosessloven § 321. Som følge av tre kjennelser i Høyesteretts storkammer 19. desember 2008, må ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § 321 annet ledd første punkt gis en offentlig begrunnelse. Høyesteretts kjennelser vil medføre merarbeid for lagmannsrettene som følge av begrunnelsesplikten og forventet økt antall ankeforhandlinger. Det er derfor behov for å styrke lagmannsrettene med nye dommer- og saksbehandlerstillinger. Samtidig vil kjennelsene også ha konsekvenser for forsvarere og bistandsadvokater som følge av forventet økt antall ankeforhandlinger, jf. omtale under kap. 466, post 01. Høyesteretts kjennelser vil også få konsekvenser for politi og påtalemyndigheten, jf. omtale under kap. 440, post 01 og kap. 445, post 01.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 410, post 01 økt med 8,3 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 410, post 01 økt med 53,6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter som etter rettsgebyrloven er inkludert i rettsgebyret, for eksempel kunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter ved tvangsforretninger, registrering m.m. under offentlig bobehandling, forkynnelse som er nødvendig etter loven og utgifter til rettsvitner. Bevilgningsbehovet er skjønnsmessig anslått.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen under kap. 410, post 21 økt med 6 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker sideutgifter som jordskifterettene har hjemmel til å kreve inn i visse saker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeidet i disse sakene.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen under kap. 413, post 21 redusert med 1,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3413, post 02.

Post 02 Sideutgifter

Bevilgningen dekker inntekter som jordskifterettene har hjemmel til å kreve inn i visse saker. Posten samsvarer med tilsvarende utgifter over kap. 413, post 21.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen under kap. 3413, post 02 redusert med 1,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 413, post 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekker utgifter til godtgjørelse og kjøregodtgjørelse til forliksrådenes medlemmer og kompetansehevende tiltak i form av kurs.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen under kap. 414, post 21 redusert med 5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Rammeoverføring fra Helse- og omsorgsdepartementet

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008-2009) å bevilge 5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til opprettelse av flere rusmestringsenheter i fengslene, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2008-2009), Budsjett-innst. S. nr. 4 (2008-2009) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009). Halvparten av beløpet ble bevilget under rammeområde 05 (Justis) og den andre halvparten ble bevilget under rammeområde 15 (Helse). Bevilgningen blir benyttet til å etablere tre rusmestringsenheter ved hhv. Indre Østfold fengsel, avdeling Trøgstad, Arendal fengsel, avdeling Evje og Trondheim fengsel, avdeling Leira.

På bakgrunn av en gjennomgang av utgiftsfordelingen mellom Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, foreslås 0,6 mill. kroner overført fra Helse- og omsorgsdepartementets kap. 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige, post 70 Tilskudd til Justisdepartementets kap. 430, post 01.

Omdisponering

Ved behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, ble det bevilget 20 mill. kroner til IKT-tiltak i kriminalomsorgen, herunder til å utvide ordningen med internett for innsatte i fengselsundervisningen. Det er i denne forbindelse behov for å styrke Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT) med ett årsverk.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 430, post 01 økt med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 430, post 45, jf. omtale under kap. 430, post 45.

Bestillingsfullmakt Halden fengsel

Halden fengsel skal etter planen stå ferdig våren 2010 med 251 nye soningsplasser. På Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett er det i 2009 bevilget 550 mill. kroner til oppføring av Halden fengsel.

I tillegg til byggebevilgningen vil det påløpe engangsutgifter til utstyr og inventar til fengselet over Justisdepartementets budsjett. Disse utgiftene inngår ikke i kostnadsrammen for prosjektet. I saldert budsjett 2009 er det under kap. 430, post 01 bevilget 76 mill. kroner til brukerutstyr i Halden fengsel. Det vil påløpe ytterligere engangsutgifter til brukerutstyr på om lag 118 mill. kroner i 2010.

Engangsutgiftene består blant annet av inventar og utstyr til celleavdelinger, aktivitetsrom, kjøkken, kontorer, fellesarealer, besøkshus, maskiner og utstyr til arbeidsdriften, utearealer og transportmidler.

For at Halden fengsel skal kunne åpne som forutsatt, må bestilling av deler av utstyret foretas i 2009. Siden bestilling av utstyr i 2009 for levering og betaling i 2010 innebærer en forpliktelse for påfølgende budsjettår, bes det om Stortingets samtykke til at Justisdepartementet i 2009 kan foreta bestilling av utstyr og inventar til fengselet innenfor en ramme på 118 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Forslaget har ingen bevilgningsmessig konsekvens for budsjettet i 2009.

Samlet foreslås det at bevilgningen under kap. 430, post 01 økes med 1,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det er i forbindelse med ordningen med internett for innsatte i fengselsundervisningen behov for å styrke Kriminalomsorgens IT-tjeneste med ett årsverk.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 430, post 45 redusert med 0,5 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 430, post 01, jf. omtale under kap. 430, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

De senere årene har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fått stadig større utfordringer når det gjelder oppdragenes omfang og kompleksitet. For at PST skal kunne gjennomføre pålagte oppgaver er det nødvendig å øke de personellmessige ressursene og gjennomføre enkelte investeringer. Behovet knytter seg i hovedsak til livvakttjenesten og spaning, analyse og forebyggende arbeid på det prioriterte området kontraterror. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 440, post 01 økt med 25 mill. kroner.

Konsekvenser av Høyesteretts kjennelser om ankesiling

Høyesteretts storkammeravgjørelser av 19. desember 2008 medfører at det kan stilles krav til begrunnelse av lagmannsrettens silingsavgjørelser. Det vises til omtale av saken under kap. 410, post 01, kap. 445, post 01 og kap. 466, post 01.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 440, post 01 økt med 4,1 mill. kroner.

Rammeoverføring til Finansdepartementet

På grunn av behov for kredittopplysninger skal alle utleggsforretninger registreres i Løsøregisteret. Statens innkrevingssentral har utviklet en utleggsdatabase der utlegg fra både alminnelige namsmenn og særnamsmenn blir registrert. Driftsutgifter for databasen er beregnet til 2,7 mill. kroner pr. år, og 1,3 mill. kroner av disse utgiftene skal dekkes av Justisdepartementet og overføres til Finansdepartementet.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 440, post 01 reduseres med 1,3 mill. kroner. Det vises også til omtale under Finansdepartementets kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 01 Driftsutgifter.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 440, post 01 økt med 27,8 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Det vises til omtale under kap. 400 Justisdepartementet, post 01 Driftsutgifter. Av den samlede bevilgningen på 10 mill. kroner til prosjektpott for støtte til prosjekter og tiltak som kan hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon, foreslås 9,7 mill. kroner omdisponert til kap. 440, post 70.

Bevilgningen på kap. 440, post 70 foreslås på denne bakgrunn økt med 9,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Høyesteretts storkammeravgjørelser av 19. desember 2008 angående ankesiling medfører at det kan stilles krav til begrunnelse av lagmannsrettens silingsavgjørelser. Det vises til omtale av saken under kap. 410, post 01, kap. 440, post 01 og kap. 466, post 01.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 445, post 01 økt med 1,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Som en følge av en forventet reduksjon i utgiftene knyttet til sivile vernepliktige i 2009, foreslås det å omdisponere 3,8 mill. kroner fra kap. 450, post 01 til kap. 455 Redningstjenesten, post 21 Spesielle driftsutgifter. Forslaget er nærmere omtalt under kap. 455, post 21.

I tillegg foreslås det omdisponert 1,4 mill. kroner fra kap. 450, post 01 til kap. 480, post 50, jf. omtale under kap. 480, post 50.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 450, post 01 redusert med 5,2 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av blant annet økte vedlikeholdsutgifter for dagens redningshelikoptre ble bevilgningen til redningstjenesten økt i 2008. Denne bevilgningen ble gitt over kap. 455, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. På grunnlag av erfaringene så langt og teknisk behov i regnskapsføringen av denne tjenesten foreslås det at 41,6 mill. kroner omdisponeres fra kap. 455, post 45 til kap. 455, post 01, jf. også omtale under kap. 455, post 45.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Private selskaper og frivillige redningsorganisasjoner får dekket sine utgifter i forbindelse med redningsaksjoner, herunder refusjon til frivillige hjelpere for innsats i redningstjenesten, forbruk og erstatning av tapt materiell m.m. Det er opp til Hovedredningssentralen å vurdere behovet og omfanget for bistand fra frivillige organisasjoner og private selskap. Kostnadene blir refundert i tråd med retningslinjer fra Justisdepartementet. Satsene for refusjon av utgifter ble oppjustert høsten 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). Videre har antallet aksjoner økt med 75 pst. fra 1998 til 2008. Det er også en tendens til økt bruk av fly og helikopter i redningsaksjoner. Ovennevnte medfører økte utbetalinger av refusjoner over kap. 455, post 21.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å omdisponere 3,8 mill. kroner fra kap. 450, post 01 til kap. 455, post 21, jf. omtale under kap. 450 post 01.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det vises til omtale av forslag om omdisponering knyttet til redningstjenesten under kap. 455, post 01. Det foreslås at 41,6 mill. kroner omdisponeres fra kap. 455, post 45 til kap. 455, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Konsekvenser av Høyesteretts kjennelser om ankesiling

Som følge av tre kjennelser i Høyesteretts storkammer 19. desember 2008 må ankesilingsavgjørelser etter straffeprosessloven § 321 annet ledd første punkt gis en offentlig begrunnelse. Det vises til omtale av saken under kap. 410, post 01, kap. 440, post 01 og kap. 445, post 01.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 466, post 01 økt med 1,8 mill. kroner.

Anslagsendring

Bevilgningen på posten dekker blant annet utgifter til salær, reise- og kostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige som er oppnevnt av retten i den enkelte sak eller av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen under kap. 466, post 01 økt med 45 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 466, post 01 økt med 46,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter til bearbeiding av manuskripter og arbeidet med den elektroniske utgaven av Norsk Lovtidend.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen under kap. 467, post 01 redusert med 0,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten dekker utgifter til sakkyndige og meddommere m.m. i saker der det er gitt fri sakførsel.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen under kap. 470, post 01 redusert med 1,5 mill. kroner.

Post 71 Fritt rettsråd

Bevilgningen på posten skal gå til å dekke utgifter til advokat og rettshjelper i saker hvor det helt eller delvis er innvilget fritt rettsråd etter reglene i lov om fri rettshjelp. Fritt rettsråd er juridisk rådgivning i saker som ikke er til behandling i domstolene eller et annet organ hvor det kan gis fri sakførsel.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen under kap. 470, post 71 økt med 4 mill. kroner.

Post 50 Tilskudd

Sysselmannsboligen

Som følge av blant annet setningsskader og avdekking av behov for mer omfattende reparasjoner og vedlikehold av Sysselmannsboligen, foreslås bevilgningen under kap. 480, post 50 økt med 1 mill. kroner i 2009 til utbedring av boligen.

Feltinspektørtjenesten

For å sikre gjennomføringen av feltinspektørtjeneste på Svalbard i 2009 foreslår Regjeringen å omdisponere 1,4 mill. kroner fra kap. 450, post 01 til styrking av Sysselmannens driftsbudsjett, jf. omtale under kap. 450, post 01. Opprettholdelse av en slik tjeneste er etter Regjeringens oppfatning viktig av hensyn til sikkerhet, miljøforvaltning og beredskap på øygruppen og for å synliggjøre norsk myndighetsutøvelse på Svalbard.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 480, post 50 økt med 2,4 mill. kroner.

Post 01 Gebyrinntekter, borettsregister

Bevilgningen på posten omfatter inntekter fra rettighetsregistreringer i borettslagsandeler.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen under kap. 3462, post 01 redusert med 6,2 mill. kroner.

Post 02 Gebyrinntekter, fast eiendom

Bevilgningen på posten omfatter inntekter fra tinglysing i fast eiendom ved Statens kartverk.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen under kap. 3462, post 02 redusert med 222,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Kommunal- og regionaldepartementet vil innenfor bevilgningen på posten gi Institutt for samfunnsforskning tilskudd på 2,1 mill. kroner til gjennomføring av Stortingsvalgundersøkelsen. Stortingsvalgundersøkelsen har blitt gjennomført i forbindelse med stortingsvalgene siden 1957.

Post 01 Driftsutgifter

Forsøk med elektronisk stemmegivning (e-valg) finansieres over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 64 Skjønnstilskudd. Det foreslås å flytte 3 mill. kroner til dekning av lønnsutgifter knyttet til forsøket fra kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd til kap. 502 Valgutgifter, post 01 Driftsutgifter, slik at bevilgningen på posten økes fra 42,5 mill. kroner til 45,5 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Høyanger kommune har omstillingsutfordringer som følge av nedleggelse av en hjørnesteinsbedrift i 2009. Regjeringen foreslår derfor at staten skal bidra med 30 mill. kroner til Sogn og Fjordane fylkeskommune til omstillingsarbeid i Høyanger kommune. Regjeringen legger til grunn at bruken av midlene vil kunne gi arbeidsplasser som får regional effekt. Regjeringen legger også til grunn at fylkeskommunen forvalter midlene i nært samarbeid med Innovasjon Norge og Høyanger kommune.

Det foreslås derfor en tilleggsbevilgning på kap. 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling på 30 mill. kroner.

Regjeringen er oppmerksom på at noen kommuner med en ensidig næringsstruktur og/eller som er dominert av en eller noen få hjørnesteinsbedrifter kan bli hardt rammet ved en konkurs eller stor reduksjon i antall ansatte. Regjeringen vil derfor følge utviklingen nøye i denne type kommuner.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling

Det vises til omtale under kap. 554, post 01 om manglende fakturautbetaling ved Kompetansesenter for distriktsutvikling. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 552, post 72 med 0,5 mill. kroner i 2009.

Post 01 Driftsutgifter

På grunn av manglende fakturautbetaling ved årsavslutningen 2008 har Distriktssenteret 0,5 mill. kroner større utgifter i 2009 enn forutsatt. Det foreslås derfor at det overføres 0,5 mill. kroner fra kap. 552, post 72 til kap. 554, post 01 i 2009.

Post 60 Innbyggertilskudd

Økt innbyggertilskudd

Kommunesektoren er tilført betydelige midler. Samtidig har aktiviteten i kommunesektoren økt kraftig. I flere kommuner er den økonomiske situasjonen anstrengt, noe som bl.a. må ses i sammenheng med den høye aktivitetsveksten og virkninger av finanskrisen. For å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen og svekke tjenestetilbudet i en del kommuner, foreslår Regjeringen å styrke kommuneøkonomien med ytterligere 1 mrd. kroner i 2009. Innbyggertilskuddet til kommunene foreslås økt med 960 mill. kroner, mens Skjønnstilskuddet foreslås økt med 40 mill. kroner, jf. omtale under kap. 571, post 64 nedenfor. Gjennom å styrke rammetilskuddet til kommunene vil Regjeringen bidra til at kommunene slipper å foreta budsjettilpasninger inneværende år. Dette vil bidra til en styrking av kommunenes finansielle stilling og konsolidering av kommuneøkonomien. Midlene vil bli fordelt gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

Tilskudd til psykisk helsearbeid

Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet ved utgangen av 2008. I tråd med forutsetningene for planen ble de øremerkede tilskuddene til drift av kommunenes psykiske helsearbeid (3,5 mrd. kroner) og særskilte storbytiltak (56,1 mill. kroner) innlemmet i de frie inntektene fra 2009, og fordelt etter inntektssystemets kriterier. Midlene til kompetanse- og utviklingstiltak i kommunal sektor og til rådgiverne hos fylkesmannen (95 mill. kroner) ble videreført som øremerket tilskudd på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett inntil videre.

Det øremerkede tilskuddet til særskilte storbytiltak var en egen satsing på storbyene gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. I statsbudsjettet for 2009 ble også storbymidlene innlemmet i inntektssystemet, og fordelt etter kostnadsnøkkelen, på samme måte som de øvrige midlene til psykisk helsearbeid. Dette innebærer en omfordeling av midler fra de fire største byene til de øvrige kommunene i landet.

I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009) fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 137 (2008-2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008-2009):

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at storbymidlene til psykisk helse ikke innlemmes i inntektssystemet fra 2009.»

På bakgrunn av dette foreslås det å overføre 56,1 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett kap. 571 Rammetilskudd, post 60 Innbyggertilskudd til kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse, post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det vises til nærmere omtale under Helse- og omsorgsdepartementet.

Bevilgningen på kap. 571, post 60 foreslås økt med til sammen 903,9 mill. kroner.

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Økt skjønnstilskudd

Skjønnstilskuddet til kommunene foreslås økt med 40 mill. kroner. Enkeltkommuner kan ha spesielle utfordringer knyttet til finanskrisen, naturkatastrofer mm. som gjør det nødvendig for staten å gå inn med ekstraordinære midler. Utviklingen hittil i år kan indikere et større behov for ekstraordinære skjønnsmidler enn det som har vært tilfelle de senere årene.

Prosjektskjønn

Innenfor bevilgningen til skjønnstilskudd settes det av en andel som skal benyttes til utviklings- og utredningsprosjekter, såkalt prosjektskjønn. I 2009 er det satt av 70 mill. kroner til prosjektskjønn. Som følge av økt utgiftsbehov på enkelte av prosjektene som finansieres over prosjektskjønnet, blant annet forsøk med elektronisk stemmegivning (e-valg) foreslås det å øke avsetningen til prosjektskjønn innenfor bevilgningen på posten med 6 mill. kroner.

Det foreslås å omdisponere 3 mill. kroner fra kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd til kap. 502 Valgutgifter, post 01 Driftsutgifter knyttet til avlønning av personer i Kommunal- og regionaldepartementet tilknyttet e-valgprosjektet, jf. omtale under kap. 502, post 01 Driftsutgifter. Etter endringene vil den totale avsetningen til prosjektskjønn innenfor skjønnsrammen på post 64 være på 73 mill. kroner i 2009.

Bevilgningen på kap. 571, post 64 foreslås økt med til sammen 37 mill. kroner.

Post 60 Innbyggertilskudd

Ferjesambandet Svolvær-Skrova

Ferjesambandet Svolvær-Skrova i Nordland er nedklassifisert til fylkeskommunalt samband, men staten er fortsatt ansvarlig for materiell og kaier. Nordland fylkeskommune er i statsbudsjettet for 2009 kompensert over kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd med 10,45 mill. kroner. På bakgrunn av nye kostnadsberegninger foreslås kompensasjonen til Nordland fylkeskommune over rammetilskuddet økt med 5,1 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av ferjebudsjettet på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester.

NOx-avgift

Fylkeskommunene kompenseres for merutgifter for avgift på utslipp av NOx fra lokale båtruter og fylkesvegferjer over kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd. Mange selskaper har nå inngått miljøavtale med staten og meldt seg inn i NOx-fondet. Disse selskapene blir fritatt for NOx-avgiften. Kompensasjonen til fylkeskommunene ble som følge av dette redusert med 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009, jf. omtale i Kommunal- og regionaldepartementets St. prp. nr. 1 (2008-2009). Etter en gjennomgang av sjøruteselskapenes innbetalinger til NOx-fondet, foreslås det nå en ytterligere reduksjon av kompensasjonen til fylkeskommunene over rammetilskuddet på 23,5 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 572, post 60 foreslås redusert med til sammen 18,4 mill. kroner.

Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Fra og med 1. juli 2009 innføres det nytt regelverk for bostøtten, jf. St.prp. nr. 11 (2008-2009) Ei styrkt bustøtte. Det nye bostøtteregelverket innebærer at om lag 50 000 nye husstander vil få bostøtte, og mange av dagens mottakere vil få økt støtte. Samtidig vil noen mottakere få en reduksjon i utbetalingen av bostøtte. Dette skyldes i hovedsak økt avkorting i forhold til netto formue i det nye regelverket. I tillegg til konsekvensene av nytt bostøtteregelverk, vil mange pensjonister få redusert bostøtte annet halvår 2009 som følge av økte pensjonsinntekter etter trygdeoppgjøret 2008.

For å unngå at husholdninger med relativt dårlig økonomi skal få en brå nedgang i bostøtten, foreslås det etablering av en overgangsordning. Overgangsordningen skal gi full kompensasjon for avkorting av bostøtten som ville ha inntruffet både som følge av trygdeoppgjøret i 2008 og som følge av nytt regelverk for bostøtten.

Overgangsordningen innebærer at det første virkeår gis full kompensasjon. Deretter trappes kompensasjonen ned med 20 pst. hvert år over 5 år.

Ordningen vil omfatte rundt 54 000 av de vel 100 000 nåværende mottakerne av bostøtte. Sammenliknet med de regler som gjelder etter St.prp. nr. 11 (2008-2009) Ei styrkt bustøtte, vil gjennomsnittlig merytelse per husstand være om lag 2 900 kroner første året.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 580, post 70 Bostøtte økes med 66 mill. kroner, fra 2 887,6 mill. kroner til 2 953,6 mill. kroner i 2009.

Post 21 Kunnskapsutvikling og - formidling

Posten benyttes til forskning, utredninger og formidling av kunnskap, samt å øke fagkunnskap blant sentrale aktører i bolig- og byggsektoren.

Kommunal- og regionaldepartementet vil innenfor bevilgningen på posten gi tilskudd for til sammen 1,1 mill. kroner til følgende enkeltprogrammer og - prosjekter: Byggmiljø, et femårige samarbeidsprogram mellom byggenæringen og departementet, Ecoprodukt, et nytt brukervennlig verktøy for miljøeffektivt valg av bygningsprodukter, Ecoprosjekt, en nettbasert prosjektdatabase med gode eksempler på miljøvennlige og energieffektive byggeprosjekter, og EPD-Norge, næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner.

Post 60 Rentekompensasjon skole- og svømmeanlegg, kan overføres

På bakgrunn av nye renteanslag for 2009 foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 262,5 mill. kroner, fra 960 mill. kroner til 697,5 mill. kroner.

Post 61 Rentekompensasjon kirkebygg, kan overføres

På bakgrunn av nye renteanslag for 2009 foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 31,9 mill. kroner, fra 117,4 mill. kroner til 85,5 mill. kroner.

Etter gjeldende regelverk for ordningen med rentekompensasjon til kirkebygg omfatter ordningen bare kirker bygd etter 1650. Rehabilitering av eldre kirker finansieres med tilskudd over Opplysningsvesenets fond. Som følge av fondets økonomiske situasjon har Kultur- og kirkedepartementet besluttet at det inntil videre ikke skal gis tildelinger fra fondet. Forskriften for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg er som følge av dette endret, slik at kirker bygd før 1650 kan gis tilskudd over ordningen.

Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

På bakgrunn av nye renteanslag for 2009 foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 282,2 mill. kroner, fra 1 796,9 mill. kroner til 1 514,7 mill. kroner.

Post 64 Investeringstilskudd, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) er den maksimale tilskuddssatsen for sykehjemsplasser ved en feiltagelse oppgitt til 624 400 kroner per plass. Riktig beløp skal være 626 400 kroner per plass. Dette har ingen budsjettmessige konsekvenser.

Post 72 Rentestøtte

Posten omfatter lån til utleieformål som er gitt med rente- og avdragsfrihet i perioden 1987-1994, og eldre særvilkårslån som har en rentesats på ett prosentpoeng under gjeldende rente, samt inntekter i form av forsinkelsesrenter. På bakgrunn av regnskapstall for 2008, foreslås det at bevilgning på posten økes med 3 mill. kroner, fra 18 mill. kroner til 21 mill. kroner.

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Av Husbankens låneramme i 2008 ble om lag 600 mill. kroner ikke benyttet. Det vil dermed komme færre låneutbetalinger i 2009 enn det som er lagt til grunn i statsbudsjettet for 2009. På bakgrunn av dette forelås det at bevilgningen på kap. 2412 post 90 Lån til Husbanken reduseres med 116 mill. kroner, fra 11 198 mill. kroner til 11 082 mill. kroner.

Post 90 Avdrag

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte. På bakgrunn av en nedgang i ekstraordinære avdrag og innfrielser i 2009, foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 952,3 mill. kroner, fra 9 191,3 mill. kroner til 8 239 mill. kroner.

Post 80 Renter

Posten omfatter mottatte renter fra Husbankens lånekunder og rentestøtte. På bakgrunn av nye renteanslag for 2009, foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 565,3 mill. kroner, fra 5 150,3 mill. kroner til 4 585,0 mill. kroner.

Oppfølging av henstillingsvedtak vedrørende Startlån

I forbindelse med behandlingen av dokument nr. 8:141 (2007-2008) fattet Stortinget følgende vedtak, jf. vedtak 142.:

«Det henstilles til Regjeringen å sette i verk et forsøk hvor flere aktører enn kommunene i en avgrenset periode får forvalte startlån eller deler av ordningen på vegne av Husbanken.»

Startlånet er et viktig virkemiddel for kommunene for å bistå unge og økonomisk vanskeligstilte inn i egen eid bolig. Lånet kan også benyttes til refinansiering slik at det blir enklere å beholde boligen. Nesten alle kommunene benytter seg av låneordningen som tilbys fra Husbanken.

I den boligsosiale politikken tilbyr Husbanken kommunene en helhetlig virkemiddelpakke med boligtilskudd, bostøtte og startlån. Målgruppene for disse ordningene er økonomisk vanskeligstilte med ulike grader av boligrettet hjelpebehov. Skal de boligpolitiske mål nås, er det avgjørende at kommunene aktivt benytter disse ordningene og ser dem i sammenheng.

Tildeling og utmåling av startlån er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er det offentlige som fatter enkeltvedtak, med mindre annet følger av særskilt lovhjemmel. Verken husbankloven eller andre lover inneholder slik hjemmel. Dersom lovverket skulle åpne for at private aktører som for eksempel boligbyggelag skulle kunne gi startlån, ville det lett bli stilt spørsmål knyttet til aktørens habilitet. Regjeringen kan ikke se at verken boligpolitikken, boligbyggelagene eller andre vil være tjent med det.

Det er avgjørende for en god boligpolitisk måloppnåelse at en og samme enhet står for tildelingen av boligvirkemidlene. Regjeringen mener denne enheten må være kommunen som er gitt en egen rolle og ansvar i boligpolitikken. Kommunene har i dag mulighet til å la private forvaltere stå for selve utbetalingen og forvaltningen av startlånet etter at det er fattet vedtak. Denne muligheten benytter kommunene seg av i stor grad. På denne bakgrunn vil Regjeringen ikke gå inn for at det åpnes for at private aktører kan saksbehandle og tildele startlån.

Post 01 Driftsutgifter

Manglende lønnskompensasjon for 2009

I forbindelse med lønnsjusteringen for 2009 av kap. 600, post 01 ble kompensasjonen på posten ved en feil satt 4,3 mill. kroner for lavt.

Bevilgningen på kap. 600, post 01 foreslås på denne bakgrunn økt med 4,3 mill. kroner.

Administrative ressurser

De administrative oppgavene for Arbeids- og inkluderingsdepartementet er økende. Dette gjør seg særlig gjeldende knyttet til økte asylankomster, store integreringsutfordringer, oppfølging av Arbeids- og velferdsetaten og situasjonen på arbeidsmarkedet. I tillegg vil det i 2009 påløpe høyere kostnader til utvalg enn tidligere forutsatt. Kostnadene relaterer seg både til økte lønns- og driftskostnader og utredningsmidler.

Bevilgningen på kap. 600, post 01 foreslås økt med 3,6 mill. kroner til ovennevnte formål.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 600, post 01 økt med 7,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningsbehovet i 2009 tilsier isolert sett at bevilgningen på kap. 601, post 21 kan reduseres med 3,6 mill. kroner.

Samtidig foreslås det overført om lag 2 mill. kroner til posten til forsøksprosjektet TV-mangfold fra kap. 605, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det vises til nærmere omtale under kap. 605, post 21.

Det foreslås videre overført 4 mill. kroner fra kap. 601, post 21 til kap. 601, post 50 Norges forskningsråd til seniorforskning innenfor Norges forskningsråds program for forskning om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting. Det vises til nærmere omtale under kap. 601, post 50.

Samlet sett foreslås bevilgningen på kap. 601, post 21 redusert med 5,6 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

I forbindelse med fordelingen av IA-midlene som opprinnelig var ført på kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, ble det bl.a. bevilget 5 mill. kroner på kap. 601, post 21, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). Arbeidslivets parter ble høsten 2008 enige om at det fra 2009 årlig skulle benyttes 4 mill. kroner av dette beløpet til seniorforskning innenfor Norges forskningsråds program for forskning om årsaker til sykefravær, uførhet og utstøting.

Bevilgningen på kap. 601, post 50 foreslås økt med 4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Overføring av ansvar og oppgaver fra Statens innkrevingssentral til Arbeids- og velferdsetaten

Innkreving av ytelser etter arbeidsmarkedsloven og folketrygdloven, kapitlene 4 og 11, ble overført til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral 1. april 2008. Det foreslås på denne bakgrunn en rammeoverføring på 3,8 mill. kroner fra Statens innkrevingssentral til Arbeids- og velferdsetaten. Statens innkrevingssentral betaler ikke pensjonspremie til Statens Pensjonskasse (SPK), noe som Arbeids- og velferdsetaten gjør. Det foreslås derfor i tillegg en bevilgningsøkning på 225 000 kroner som skal dekke pensjonspremie knyttet til årsverksoverføringen. Dette beløpet tilsvarer økte inntekter til SPK på Fornyings- og administrasjonsdepartementets område.

Økning i antall tiltaksplasser - administrative ressurser

Det foreslås en økning i tiltaksnivået på 1 000 tiltaksplasser på årsbasis, jf. omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Forslaget til tiltaksnivå gir et økt behov for personellressurser på til sammen 40 stillinger i Arbeids- og velferdsetaten, tilsvarende 11 mill. kroner i 2009.

Bevilgningen på kap. 605, post 01 foreslås økt med 11 mill. kroner ifm. økning i nivået på arbeidsmarkedstiltak.

Overføring av helsetjenesteforvaltningen fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet - korrigering av pensjonspremie

Ved behandling av statsbudsjettet for 2009 ble ansvaret for helserefusjonsområdet overført fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til Helsedirektoratet. Det ble i den sammenheng trukket ut midler fra Arbeids- og velferdsetaten tilsvarende beregnet årlig pensjonspremie for de overførte ansatte.

På bakgrunn av ny sats for pensjonspremie i SPK fra 2009, er ikke det overførte beløpet tilstrekkelig for å dekke pensjonsutgiftene til de ansatte i helsetjenesteforvaltningen. Det bør derfor trekkes ut ytterligere 5,88 mill. kroner fra Arbeids- og velferdsetatens ramme. De samlede pensjonskostnadene knyttet til de personer som ble overført til Helsedirektoratet utgjør 26,5 mill. kroner i 2009.

Det foreslås på denne bakgrunn å overføre 5,88 mill. kroner fra kap. 605, post 01 til kap. 720, post 01.

Samlet sett foreslås bevilgningen på kap. 605, post 01 økt med 9,1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I forbindelse med stortingsproposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer våren 2008 ble det på bakgrunn av drøftinger mellom myndighetene og arbeidslivets parter vedtatt å etablere et forsøk med arbeidsrettet rehabilitering for en utvidet målgruppe i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Forsøket har en budsjettramme på 10 mill. kroner årlig på kap. 605, post 21 Spesielle driftsutgifter. For 2009 ventes imidlertid oppstart først 2. halvår. Dette innebærer at det kun vil være et behov på 5,6 mill. kroner i 2009. Mindreforbruket på 4,4 mill. kroner foreslås omdisponert til andre formål for 2009, jf. omtalen under av informasjons- og utviklingstiltak og forsøksprosjektet TV-mangfold, jf. kap. 601, post 21.

I de samme drøftingene mellom myndighetene og arbeidslivets parter ble det vedtatt å overføre midler fra kap. 601, post 73 til kap. 605, post 21 knyttet til informasjons- og utviklingstiltak innenfor forsøket «Raskere tilbake». Det tok tid før aktivitetene ble igangsatt, noe som førte til at en del kostnader ikke påløp i 2008, men vil komme til utbetaling i 2009. Ettersom overført beløp fra 2008 til 2009 under kap. 605, post 21 ikke vil være tilstrekkelig til å dekke disse utgiftene, er det behov for å omdisponere 2 mill. kroner. I tillegg er det behov for å avsette 400 000 kroner til planlegging, gjennomføring og oppfølging av nettverkskonferanser og andre utviklingstiltak innenfor arbeidsrettet rehabilitering.

Totalt sett innebærer dette en omdisponering innenfor kap. 605, post 21 på 2,4 mill. kroner, fra forsøk innenfor arbeidsrettet rehabilitering til informasjons- og utviklingstiltak innenfor «Raskere tilbake».

Videre overføres 2 mill. kroner til kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter knyttet til forsøksprosjektet TV-mangfold.

Bevilgningen på kap. 605, post 21 foreslås redusert med 2,0 mill. kroner.

Post 21 Forsøk, utviklingstiltak

Behovet i 2009 tilsier at bevilgningen på kap. 634, post 21 kan reduseres med 2,5 mill. kroner.

Av dette foreslås 1 mill. kroner overført til Helse- og omsorgsdepartementet ifm. forslag om å utvide fylkesmannens tilsynsansvar til også å omfatte tilsyn med økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram/kvalifiseringsstønad, jf. omtale under kap. 721 Statens helsetilsyn, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen på kap. 634, post 21 foreslås redusert med 2,5 mill. kroner.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Økt nivå for arbeidsmarkedstiltak

Forslaget til bevilgning under post 76 må sees i sammenheng med omtalen av situasjonen på arbeidsmarkedet, jf. omtale i St.meld. nr. 2 (2008-2009) Revidert nasjonalbudsjett.

Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å møte svekkelsen på arbeidsmarkedet og ønsker spesielt å motvirke at økt ledighet fører til lange ledighetsperioder. I forbindelse med Regjeringens tiltakspakke for arbeid ble nivået for arbeidsmarkedstiltak økt med 6 000 plasser i gjennomsnitt for 2009. Vedtatt bevilgning for 2009 gir etter dette grunnlag for gjennomføring av gjennomsnittlig om lag 74 000 tiltaksplasser, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009).

Som følge av oppjusterte ledighetsanslag foreslås det nå å øke tiltaksnivået ytterligere. Regjeringen foreslår at nivået på tiltak for arbeidssøkere med moderat bistandsbehov økes med 1 000 plasser i gjennomsnitt i 2009. Ut fra et anslått nivå på tiltakene nå, gir dette grunnlag for en økning på om lag 5 000 tiltaksplasser fram til utgangen av året. Forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd foreslås utvidet med inntil 500 tiltaksplasser i gjennomsnitt på årsbasis i 2009 innenfor bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak. Økningen i arbeidsmarkedstiltak vil benyttes til opplæringstiltak, arbeidspraksis, lønnstilskudd, oppfølgings- og avklaringstiltak.

Økningen på i gjennomsnitt 1 000 nye tiltaksplasser for arbeidssøkere med moderat bistandsbehov i 2009 medfører et økt bevilgningsbehov under kap. 634, post 76 på 100,3 mill. kroner. I tillegg medfører forslaget isolert sett behov for å øke den samlede tilsagnsfullmakten for kap. 634, post 76 med 43,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. En økning i tiltaksnivået vil medføre et økt behov for personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten på 40 stillinger i 2. halvår 2009 tilsvarende 11 mill. kroner, jf. omtale under kap. 605, post 01.

Det samlede tiltaksnivået vil etter dette være om lag 75 000 i gjennomsnitt på årsbasis i 2009. Om lag 18 000 av plassene vil være forbeholdt personer med moderat bistandsbehov (registrerte ledige).

Justering av tilsagnsfullmakten for arbeidsmarkedstiltak

De forutsetninger som er lagt til grunn for beregning av tilsagnsfullmakter for 2009 er justert slik at den samlede tilsagnsfullmakten for arbeidsmarkedstiltak i saldert budsjett 2009 er om lag 97,7 mill. kroner for høy. Tilsagnsfullmakten foreslås på denne bakgrunn redusert med 97,7 mill. kroner, og samlet tilsagnsfullmakt for arbeidsmarkedstiltakene foreslås satt til 3 084,25 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Justering av kostnadstak for utdanningstøtte for personer med nedsatt arbeidsevne

Kostnadstaket for utdanningsstøtte for personer med nedsatt arbeidsevne er i dag på 50 000 kroner. Kostnadstaket har ikke vært justert etter innføringen i 2003. Det foreslås derfor å justere kostnadstaket i forhold til konsumprisindeksen på innføringstidspunktet (2003) og konsumprisindeksen for 2008, noe som avrundet gir et nytt kostnadstak på 55 000 kroner. Merutgiftene på helårsbasis er anslått til 3,3 mill. kroner. Endringen i kostnadstak foreslås gjennomført fra 1. juli 2009. Utgiftene for 2009 på 1,65 mill. kroner dekkes innenfor bevilgningen på kap. 634, post 76.

Oppfølging av anmodningsvedtak nr. 115 (2008-2009) fra Stortinget til Regjeringen

Stortinget har ved behandlingen av innstilling fra Arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2009, vedtatt følgende anmodning: «Stortinget ber Regjeringen disponere tiltaksbevilgningen under kap. 634, post 76 slik at arbeidsmarkedstiltak kan settes inn når situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier det.»

Arbeids- og velferdsetaten har fått fullmakt til en mer fleksibel bruk av den samlede tiltaksbevilgningen til arbeidsmarkedstiltakene for 2009 mellom 1. og 2. halvår. Dette ble meddelt Arbeids- og velferdsdirektoratet i tildelingsbrevet for 2009, jf. også St.prp. nr. 37 (2008-2009). Så langt har etaten imidlertid ikke hatt behov for å benytte adgangen til mer fleksibel bruk av den samlede tiltaksbevilgningen for 2009 mellom 1. og 2. halvår.

Oppsummering

Bevilgningen på kap. 634, post 76 foreslås økt med 100,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Til grunn for et oppdatert utgiftsanslag under kap. 635 legges det en gjennomsnittlig beholdning ventelønnsmottagere på om lag 1 200 personer i 2009. Dette er i all hovedsak i samsvar med anslaget som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2009. Gjennomsnittlig utbetaling per mottaker anslås imidlertid å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Basert på disse forutsetningene anslås utbetalinger av ventelønn til om lag 248 mill. kroner i 2009, dvs. en økning på 18 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 635, post 01 økes med 18 mill. kroner.

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Refusjonsandelen til ventelønnsmottakere vil avhenge av utviklingen i antall mottakere og tilgangen av antall mottakere med fulle refusjonskrav. Til grunn for et oppdatert refusjonsanslag under kap. 3635, post 01 legges det en videreføring av faktisk refusjonsandel fra 2007 og 2008 på om lag 24 pst. Dette er om lag 2 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette vil medføre en økning i refusjonsinntektene i 2009 fra 50 mill. kroner til 60 mill. kroner under kap. 3635, post 01.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 3635, post 01 økes med 10 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Antallet enslige mindreårige asylsøkere har økt i forhold til tidligere forutsetninger. Dette innebærer at det er behov for å bosette flere enslige mindreårige enn tidligere lagt til grunn. For å styrke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sitt arbeid med å bosette enslige mindreårige flyktninger, foreslås det å øke IMDis driftsbevilgning med 5 mill. kroner.

Informasjonspakke til arbeidsinnvandrere

Informasjonspakke til arbeidsinnvandrere er et viktig tiltak i St.meld. nr. 18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring. Det foreslås å øke IMDis driftsbevilgning med 3 mill. kroner til arbeidet med informasjonspakken.

Handlingsplan mot tvangsekteskap

Et tiltak i Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) er integreringsrådgivere ved utvalgte utenriksstasjoner. Fra 1. mars 2009 ble en stilling i IMDi omgjort til spesialutsending for familiesaker. Arbeidsgiveransvaret ble i denne forbindelse overført fra IMDi til Utenriksdepartementet. Det foreslås at 2,1 mill. kroner overføres til Utenriksdepartementet.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 650, post 01 økt med 5,9 mill. kroner.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Anslagsendringer

IMDi anslår at til sammen 6 600 personer vil bli bosatt i en kommune i 2009, en reduksjon fra 8 000 personer i St.prp. nr. 1 (2008-2009). Dette fører til en reduksjon i utgifter til integreringstilskudd År-1. Antall personer som utløser tilskudd for år 2-5 er også lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette innebærer at utgiftene reduseres med 136,9 mill. kroner.

Økt integreringstilskuddssats

Det er store bosettingsutfordringer framover. Kommunene må øke bosettingen av flyktninger fra om lag 4 400 i 2008 til et vesentlig høyere nivå. Behovet i 2009 er 8 100, og i 2010 tilsier prognosene et enda større behov for bosettingsplasser i kommunene. Det er svært viktig å sikre rask og god bosetting i landets kommuner. Rask bosetting bidrar til å korte ned oppholdstiden i statlige mottak og lette overgangen til utdanning, arbeid og økonomisk selvhjulpenhet. Det foreslås å forbedre kommunenes økonomiske rammevilkår i bosettings- og integreringsarbeidet ved å øke satsen for integreringstilskuddet. Tilskuddet foreslås økt med 5 000 kroner for både barn og voksne, fra 551 500 kroner til 556 500 kroner for voksne og fra 531 500 til 536 500 kroner for barn. Økningen foreslås iverksatt fra 1. juli 2009. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn økt med 29,4 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 651, post 60 redusert med 107,5 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i lokalsamfunnet. Det foreslås derfor å styrke frivillige organisasjoner som aktører i bosettingsarbeidet og i arbeidet for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

Bevilgningen på kap. 651, post 71 foreslås økt med 5 mill. kroner.

Post 01 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter

Bevilgningen på posten er 70,2 mill. kroner. Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Som følge av forslaget om å øke integreringstilskuddssatsen, jf. omtale under kap. 651, post 60, foreslås bevilgningen på kap. 3651, post 01 økt med 950 000 kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen er på 638 mill. kroner. Bevilgningen består av tilskudd til dekning av krigsfartstillegg mv. etter sjømannspensjonstrygdloven § 15, samt tilskudd som skal dekke trygdens underskudd i henhold til statsgarantien.

Antall arbeidstakere som trekkes for pensjonsavgift i 2009 ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009. Videre ser grunnlaget for rederiavgift også ut til å bli høyere enn lagt til grunn. Dette innebærer en økning i avgiftsinntektene og dermed reduksjon i trygdens underskudd og behovet for statstilskudd. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til administrasjon av Pensjonstrygden for sjømenn med 3 mill. kroner pga økte utgifter til IT-investeringer, lønn og kompetanseutvikling.

Bevilgningen på kap. 664, post 70 foreslås redusert med 66 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen er på 1 230 mill. kroner. Utgiftene i 2008 ble høyere enn tidligere forventet. Dette gir et høyere inngangsnivå til 2009 enn forutsatt i saldert budsjett. Videre ser veksten i antall pensjonister med avtalefestet pensjon i 2009 ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I saldert budsjett er det lagt til grunn en vekst i gjennomsnittlig antall pensjonister i 2009 på 9,9 pst. Oppdaterte anslag viser at veksten nå ser ut til å bli på 10,4 pst.

Bevilgningen på kap. 666, post 70 foreslås økt med 29,4 mill. kroner.

Post 50 Sametinget

Gjenbegraving av skjelettmaterialet fra Neiden

Det er i statsbudsjettet 2009 bevilget 1,5 mill. kroner til en gjenbegraving av skjelettmaterialet fra Neiden som i dag er oppbevart ved Universitetet i Oslo, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008-2009). Kostnadene knyttet til de tiltak som må iverksettes for å sikre en verdig gjenbegraving av skjelettmaterialet er høyere enn først antatt. Det foreslås derfor at Sametingets budsjett økes med 1,5 mill. kroner i 2009.

Innlemmelse av Lavangen kommune i forvaltningsområdet for samisk språk

Samelovens språkregler, som trådte i kraft 1. januar 1992, skal legge forholdene til rette for videreutvikling og økt bruk av samisk. Reglene skal sikre innbyggerne grunnleggende rettigheter vedrørende bruk av samisk, særlig i forvaltningsområdet for samisk språk. Forvaltningsområdet består i dag av åtte kommuner; fem kommuner i Indre Finnmark, Kåfjord kommune i Nord-Troms, Tysfjord kommune i Nordland og Snåsa kommune i Nord-Trøndelag.

Lavangen kommune søkte i 2008 om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Det foreslås at Sametingets budsjett økes med 1 mill. kroner for å tilrettelegge for tospråklig forvaltning. Lavangen kommune vil da kunne innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk fra 1. oktober 2009.

Bevilgningen på kap. 680, post 50 foreslås samlet sett økt med 2,5 mill. kroner

Post 01 Driftsutgifter

Oppgradering av Utlendingsdirektoratets IKT-systemer

Vedtatt bevilgning er 717,4 mill. kroner. En betydelig økning i antall ansatte i utlendingsforvaltningen de senere årene har medført økt belastning og svekket ytelsesevne for IKT-systemene til Utlendingsdirektoratet. I tillegg har trusselbildet på IKT-feltet endret seg, med flere alvorlige virusangrep det siste året. Utviklingen har medført behov for å iverksette risikoreduserende tiltak for å muliggjøre tilfredsstillende saksavvikling og måloppnåelse for flere ledd i forvaltningen. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 690, post 01 med 20,2 mill. kroner.

Registreringsordning for EØS-borgere

I tråd med direktiv 2004/38/EF er det besluttet å avvikle ordningen med krav om oppholdstillatelse for EØS-borgere og deres familiemedlemmer. Det vil imidlertid bli innført registreringsplikt for gruppen, blant annet for å sikre god statistikk, jf. Ot.prp. nr. 72 og Innst. O. nr. 33 (2008-2009). Det legges opp til en internettbasert selvregistreringsløsning. Merutgiftene er anslått til 3 mill. kroner i 2009. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 690, post 01 med 3 mill. kroner.

Landinfo

Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) leverer viktig bakgrunnsinformasjon til saksbehandlingen av utlendingssaker. Det er behov for å styrke kapasiteten og øke antall stillinger i Landinfo. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 690, post 01 med 2 mill. kroner.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 690, post 01 med 25,2 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Vedtatt bevilgning er 2 090,6 mill. kroner. Bevilgningsbehovet på posten avhenger i hovedsak av gjennomsnittlig antall personer i asylmottak (belegg). Dette påvirkes av en rekke faktorer, herunder antall personer som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsaker, andel innvilgelser/avslag, bosettingstakt og effektuering av avslag. Prognosene for belegget er preget av stor usikkerhet, og bevilgningsbehovet på posten vil ofte endre seg i løpet av budsjettperioden.

Saldert budsjett 2009 er basert på et gjennomsnittlig belegg i mottak på 14 800 personer. Som følge av utfordringer knyttet til bosetting av personer med innvilget søknad, forventes belegget å øke til i underkant av 15 200 i 2009, jf. også omtale under kap. 651, post 60. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 690, post 21 med 46,5 mill. kroner.

Oppdaterte tall og prognoser viser at andelen enslige mindreårige asylsøkere av nye asylankomster er høyere enn det som ligger til grunn for vedtatt budsjett 2009. Tidligere år har andelen enslige mindreårige asylsøkere utgjort om lag 6 pst. av de totale ankomstene, mens andelen i 2008 økte til 9,5 pst. Oppdaterte prognoser tilsier en andel på om lag 12 pst. i 2009.

Utgiftene til drift av statlige mottak anslås å bli betydelig høyere som følge av den høye forventede andelen enslige mindreårige asylsøkere i 2009. For å kompensere for dette og sikre et godt tilbud til enslige mindreårige asylsøkere i mottak, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 690, post 21 med 201,5 mill. kroner som en engangsbevilgning for 2009.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 690, post 21 økt med 248 mill. kroner.

Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Vedtatt bevilgning er 75,4 mill. kroner. Bevilgningen på posten dekker utgiftene Utlendingsdirektoratet har til tolking og oversettelse i forbindelse med behandlingen av asylsaker. Tidsbruken per intervju og antallet intervjuer vil bli noe lavere enn det som ligger til grunn for saldert budsjett, bl.a. som følge av stordriftsfordeler knyttet til mange asylsøkere med likeartet bakgrunn.

Bevilgningen over kap. 690, post 22 foreslås på denne bakgrunn redusert med 12,7 mill. kroner.

Post 60 Vertskommunetilskudd

Anslagsendringer

Gjeldende bevilgning er 132,2 mill. kroner. Som omtalt under kap. 690, post 21, er behovet for mottaksplasser i 2009 høyere enn tidligere lagt til grunn. I tillegg har de nyopprettede mottakene i gjennomsnitt noe færre plasser enn hva man tidligere har lagt til grunn. Antallet vertskommuner (kommuner med asylmottak) som det skal utbetales vertskommunetilskudd til i 2009 forventes å øke. Merutgiftene som følge av disse forholdene anslås til om lag 21,2 mill. kroner.

Vergeordningen for enslige mindreårige asylsøkere

Vergeordningen for enslige mindreårige asylsøkere er basert på frivillig innsats. Særlig i transittfasen har dette vist seg utfordrende. Verger er, på samme måte som tolk, en forutsetning for å kunne gjennomføre intervju av enslige mindreårige asylsøkere. Vanskeligheter med å rekruttere tilstrekkelig mange verger kan skape forsinkelser i behandlingen av asylsøknadene, og dermed også øke oppholdstiden i mottakene.

Det foreslås derfor å innføre et eget kommunalt tilskudd for avlønning av verger for enslige mindreårige asylsøkere. Tilskuddet foreslås avgrenset til transittfasen og vergens rolle i forbindelse med behandlingen av asylsaken, samt overformynderienes arbeid med oppnevning og oppfølgning av vergene. Tilskuddsordningen foreslås innført fra 1. juli 2009. Merutgiftene anslås til 5 mill. kroner i 2009.

Bevilgningen på kap. 690, post 60 foreslås økt med til sammen 26,2 mill. kroner.

Post 01 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

Bevilgningen på posten er 1 381,3 mill. kroner. Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Med utgangspunkt i forslaget til bevilgning på kap. 690, post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak og kap. 690, post 60 Tilskudd til vertskommuner for mottak for asylsøkere og flyktninger, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på kap. 3690, post 04 med 218,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Vedtatt bevilgning er 231,4 mill. kroner. Bevilgningen til Utlendingsnemnda (UNE) ble økt med om lag 103 mill. kroner i 2009, særlig for å utvide kapasiteten til asylsaksbehandling. UNE har rekruttert et betydelig antall nyansatte, men det har vist seg utfordrende å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte personer så hurtig som forutsatt.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 691, post 01 med 10 mill. kroner.

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Endring av dagpengeanslaget

I 2008 var de samlede utbetalingene til dagpenger på om lag 4 376 mill. kroner. I saldert budsjett for 2009 er dagpengebevilgningen anslått til 5 103 mill. kroner. Ifm. St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble dagpengeutbetalingene anslått til om lag 7,3 mrd. kroner, uten at bevilgningen ble foreslått endret i proposisjonen. Ledigheten og andelen ledige med dagpenger har økt de siste månedene jf. omtale i St.meld. nr. 2 (2008-2009) Revidert nasjonalbudsjett 2009. Utviklingen i utbetalingene hittil i 2009 (per mars 2009) viser en vekst i utbetalingene på om lag 1 mrd. kroner sammenliknet med samme periode i 2008.

Sammenliknet med tidligere anslag legges nå til grunn utsikter til høyere vekst både i den forventede ledigheten i 2009 og i andelen ledige som forventes å ha rett til dagpenger i 2009. Det anslås at utgiftene til dagpenger i 2009 vil utgjøre 10,5 mrd. kroner.

Endring av regelverket for dagpenger under permittering

For å bedre de økonomiske ytelsene under arbeidsledighet og permittering har Regjeringen foretatt flere endringer i dagpengeregelverket i forbindelse med tidligere budsjettproposisjoner, jf. bl.a. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og St.prp. nr. 37 (2008-2009).

For å få rett til dagpenger under permitteringer kreves det nå at arbeidstiden er blitt redusert med minst 50 prosent i forhold til arbeidstiden forut for ledigheten. Tilsvarende er det et vilkår for rett til graderte (avkortede) dagpenger at deltidsarbeid ikke overstiger 50 prosent av tidligere arbeidstid. Arbeidstakere som er permittert med mindre enn 50 pst., har med andre ord ikke rett til dagpenger i dagens regelverk. På bakgrunn av situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår Regjeringen nå at kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering, senkes til 40 prosent. Forslaget kan gjennomføres ved forskriftsendring. Forskriftsendringen er omtalt i Ot.prp. nr. 45 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (tidsbegrenset uførestønad).

Ved å senke kravet til arbeidstidsreduksjon legges det til rette for mer fleksible permitteringsordninger. Krav til arbeidstidsreduksjon på 40 prosent for å ha rett til dagpenger under permittering vil gjøre det enklere å gjennomføre såkalte rullerende permitteringer. Endringen vil gjelde fra 1. juli 2009, og antas isolert sett å øke dagpengeutbetalinger i 2009 med 30 mill. kroner. Økningen inngår i det samlede anslaget som er omtalt over.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 2541, post 70 økt med 5 362,9 mill. kroner til 10 500 mill. kroner.

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

Posten dekker utgifter for staten i henhold til loven om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Målsettingen er å sikre utbetaling av krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikke dekkes pga. arbeidsgivers konkurs.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen er sterkt konjunkturavhengige. Det er først og fremst antallet konkurser på landsbasis, antallet ansatte og de ansattes lønnsnivå som påvirker de samlede utbetalingene. Økonomien i det enkelte bo har også stor betydning for utbetalingene og mulighetene for innkreving av dividende.

I perioden 2003-2007 var det hvert år en betydelig nedgang i antall konkurser. Antall konkurser økte imidlertid fra 2007 til 2008. Totalt ble det åpnet 3 637 konkurser i 2008, en økning på 28 pst. i forhold til 2007. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det var en økning i antall konkurser på 70 pst. i 4. kvartal 2008 sammenliknet med tilsvarende periode 2007. Økningen i antall konkurser vil medføre en økning i antall nye saker/bo til lønnsgarantiordningen. Ettersom bobestyrere ofte må bruke noe tid på å få oversikt over konkursboet, vil det kunne ta litt tid før kravene sendes inn og utbetales.

Som følge av markert endring i norsk økonomi og utviklingen i antall konkurser i 3. og 4. kvartal 2008 ser det ut til at man nå er inne i en periode med kraftig vekst i antall åpnede konkurser. Det anslås på grunn av utviklingen i 2008 og prognoser om utviklingen fremover, en betydelig vekst i antall konkurser og utbetalinger i 2009 i forhold til 2008.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 2542, post 70 økes med 430 mill. kroner.

Post 02 Dividende

Dividenden fra konkursbo, det vil si den delen av statens lønnsgarantiutbetalinger det er dekning for i konkursbo, kan til en viss grad ses i sammenheng med endringene i utbetalingene, samt den generelle økonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relaterer seg både til både inneværende og tidligere års utbetalinger. Det er et betydelig etterslep i innkreving av dividenden i forhold til utbetalingene.

I årene 2007 og 2008 ble det innbetalt dividende tilsvarende hhv. 103 og 77 mill. kroner. Den lave dividendeinngangen i 2008 har sammenheng med lave antall konkurser i 2. halvår 2007 og 1. halvår 2008. Omslaget i antall konkurser kom først i 2. halvår 2008. Pga. etterslep i innbetalingene som følge av lang saksbehandlingstid ved innkreving av dividende, vil dette først medføre økt dividendinngang i 2009.

Bevilgningen på kap. 5704, post 02 foreslås økt med 90 mill. kroner.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 2 310 mill. kroner. Basert på regnskapstall og statistikk per mars 2009 anslås nå utgiftene til overgangsstønad til 2 410 mill. kroner. Utgiftsveksten skyldes noe høyere vekst i antall mottakere av overgangsstønad enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009. Veksten i antall mottakere kan ha sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet, som har gjort det noe vanskeligere for enslige forsørgere å komme i jobb.

Bevilgningen på kap. 2620, post 70 foreslås økt med 100 mill. kroner.

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen som er på 28 630 mill. kroner, foreslås økt med 450 mill. kroner. Det har vært en økning i sykefraværet de siste månedene, og det trygdefinansierte sykefraværet har hittil i år økt mer i forhold til samme periode i fjor enn tidligere lagt til grunn. På denne bakgrunn er sykefraværsforutsetningene for arbeidstakere satt opp til 2 pst. økning for året som helhet, mot 0-vekst i anslagene som lå til grunn for saldert budsjett 2009. I motsatt retning trekker nedjustering av sysselsettingsforutsetningene og lønnsvekstforutsetningene for 2009.

Bevilgningen på kap. 2650, post 70 foreslås økt med 450 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Bevilgningen som er på 1 640 mill. kroner, foreslås økt med 80 mill. kroner. Oppjusteringen av utgiftsanslaget skyldes hovedsakelig at sykefraværet for selvstendige øker mer enn tidligere lagt til grunn. Videre er sysselsettings- og lønnsvekstforutsetningene for 2009 også justert siden saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 2650, post 71 foreslås økt med 80 mill. kroner.

Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 450 mill. kroner. Regnskapstall for de siste månedene gir indikasjoner på at utgiftene øker mer enn lagt til grunn for saldert budsjett 2009.

Bevilgningen på kap. 2650, post 72 foreslås økt med 60 mill. kroner.

Post 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 10 072 mill. kroner. Nytt anslag for utgifter til attføringspenger i 2009 er 10 510 mill. kroner, en økning på 438 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

Utgiftsveksten skyldes i hovedsak en oppjustering av antall mottakere av attføringspenger i 2009. I saldert budsjett er det lagt til grunn en vekst i gjennomsnittlig antall mottakere i 2009 på 1,4 pst, mens oppdaterte anslag viser at veksten kan bli 4,2 pst. Økningen i antall attføringsmottakere har bl.a. sammenheng med den negative utviklingen på arbeidsmarkedet. Videre er det innført en forskriftsendring fra 1. januar 2009 slik at attføringspenger i overgangsfasen til rehabiliteringspenger eller uføreytelser kan gis i inntil 8 måneder, mot tidligere tidsbegrensning på 16 uker. Effekten av denne forskriftsendringen vil kunne gi en økning i gjennomsnittsbeholdningen av attføringspengemottakere.

Bevilgningen på kap. 2653, post 70 foreslås økt med 438 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 18 775 mill. kroner. På bakgrunn av utviklingen i regnskapstall og antall mottakere høsten 2008 og hittil i år forventes det nå en økning i utgiftene i 2009.

Bevilgningen på kap. 2655, post 70 foreslås økt med 255 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 29 160 mill. kroner. På bakgrunn av utviklingen i regnskapstall og antall mottakere høsten 2008 og hittil i år forventes det nå en økning i utgiftene i 2009.

Bevilgningen på kap. 2655, post 71 foreslås økt med 440 mill. kroner.

Post 72 Særtillegg, overslagsbevilgning

Bevilgningen som er på 2 042 mill. kroner, foreslås redusert med 222 mill. kroner. Regnskapstall for de siste månedene gir indikasjoner på at utgiftene øker mindre enn lagt til grunn for saldert budsjett 2009.

Bevilgningen på kap. 2655, post 72 foreslås redusert med 222 mill. kroner.

Post 73 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning

Bevilgningen som er på 160 mill. kroner, foreslås redusert med 60 mill. kroner. Regnskapstall for de siste månedene gir indikasjoner på at utgiftene øker mindre enn lagt til grunn for saldert budsjett 2009.

Bevilgningen på kap. 2655, post 73 foreslås redusert med 60 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

Bevilgningen som er på 930 mill. kroner, foreslås økt med 95 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett var basert på regnskap og statistikk til og med september 2008. De siste månedene i 2008 og de første måneder i 2009 viser en større økning i utbetalinger av tilskudd til bil enn lagt til grunn for saldert budsjett 2009.

Bevilgningen på kap. 2661, post 74 foreslås økt med 95 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Anslagsendringer

Utgiftsutviklingen for hjelpemidler de siste årene har variert mye fra år til år. På bakgrunn av utviklingen høsten 2008 og hittil i år forventes det nå en reduksjon i utgiftene i 2009.

Dette gir et redusert utbetalingsbehov over bevilgingen på 77,4 mill. kroner.

Overføring av ansvaret for dekning av utgifter til briller/kontaktlinser til barn og ungdom under 18 år, samt irislinser

I dag er retten til stønad til briller, irislinser, øyeproteser mv. hjemlet forskjellige steder. Det foreslås å overføre ansvaret for dekning av utgifter til briller/kontaktlinser til barn og ungdom under 18 år, samt irislinser, fra Helse- og omsorgsdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Helårseffekt av overføringen er beregnet til om lag 80 mill. kroner. Det foreslås at endringen gjøres gjeldende fra 1. juli 2009. Det foreslås derfor å overføre 40 mill. kroner fra kap. 2790 Andre helsetiltak, post 70 Bidrag, lokalt under Helse- og omsorgsdepartementet til kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler.

Bevilgningen foreslås økt med 40 mill. kroner som følge av denne overføringen.

Bevilgningen på kap. 2661, post 75 foreslås samlet redusert med 37,4 mill. kroner.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 40 701 mill. kroner. Økningen i antall mottakere ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Ved fastsettelsen av saldert budsjett var det forutsatt en økning i antall mottakere på 0,87 pst. Oppdaterte anslag viser at økningen kan bli 0,98 pst. Dette er hovedårsaken til at bevilgningen foreslås økt.

Bevilgningen til kap. 2670, post 70 foreslås økt med 99 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Bevilgningen er på 63 354 mill. kroner. Økningen i antall mottakere ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Ved fastsettelsen av saldert budsjett var det forutsatt en økning i antall mottakere på 1,43 pst. Oppdaterte anslag viser at økningen ser ut til å bli 1,58 pst. Dette er hovedårsaken til at bevilgningen foreslås økt.

Bevilgningen til kap. 2670, post 71 foreslås økt med 196 mill. kroner.

Post 70 Sykestønadsutgifter i utland

Bevilgningen er på 155 mill. kroner. Som følge av at utbetalinger i desember 2008, som var budsjettert i 2008, først ble regnskapsført i 2009, er det nødvendig å øke bevilgningen.

Bevilgningen til kap. 2690, post 70 foreslås økt med 45 mill. kroner.

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til norskopplæring for asylsøkere i mottak kan i henhold til retningslinjene fra OECD/DAC (Development Assistance Committee) godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Som følge av at utgiftene til norskopplæring i mottak anslås å øke med om lag 38,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, foreslås bevilgningen på posten økt med 33,1 mill. kroner.

Post 02 Diverse inntekter

Bevilgningen er på 175 mill. kroner. Inntektene på posten består bl.a. av renter og avdrag på attføringslån, tilbakebetalinger på grunn av for mye utbetalt til leger og stønadsmottakere og avdrag på bidragslån. De faktiske inntektene på posten er forventet å bli høyere enn vedtatt bevilgning.

Bevilgningen på kap. 5701, post 02 foreslås økt med 50 mill. kroner.

Post 73 Refusjon fra bidragspliktige

Gjeldende bevilgning er på 495 mill. kroner. Inntektene på posten må sees i sammenheng med kap. 2620, post 76 Forskuttering av underholdsbidrag. Anslagene for refusjonsinntekter som legges til grunn utarbeides normalt på bakgrunn en prosentsats av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskudd på kap. 2620 post 76 i samme periode.

I saldert budsjett 2009 er det lagt til grunn at refusjonene vil utgjøre om lag 51 prosent av utgiftene på kapittel 2620, post 76. Oppdaterte anslag viser at prosentandelen kan bli noe lavere.

Bevilgningen på kap. 5701, post 73 foreslås redusert med 85 mill. kroner.

Post 01 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs

Arbeids- og velferdsetaten forskutterer dagpenger til personer som blir omfattet av konkurs. Inntektene under denne posten er knyttet til refusjon av dagpenger i forbindelse med lønnsgaranti ved konkurs. Det forventes en større økning i antall konkurser i 2009 enn ventet, jf. omtale under kap. 2542. På et usikkert grunnlag anslås refusjoner i 2009 til om lag 45 mill. kroner, dvs. en økning på 30 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 5705, post 01 økes med 30 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Korreksjon av prisomregning

Ved prisomregning fra 2008 til 2009 ble det lagt til grunn et for lavt beregningsgrunnlag på denne posten. Bevilgningen foreslås satt opp med 3,5 mill. kroner.

Norsk helsenett SF

Regjeringen foreslår å etablere et statsforetak for IKT i helse- og omsorgssektoren 1. juli 2009. Statsforetaket skal ha helhetlig ansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur på helse- og omsorgsområdet. Det tas sikte på at statsforetaket skal overta Norsk helsenett AS som helhet ved at selskapets eiendeler og rettigheter, herunder offentlige tillatelser og forpliktelser, overføres til statsforetaket. Bevilgningen foreslås satt opp med 6 mill. kroner for å dekke utgifter til etablering av statsforetaket.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 9,5 mill. kroner.

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd

Det foreslås bevilget 100 000 kroner til egenkapital for det foreslåtte statsforetaket for IKT i helse- og omsorgssektoren, jf. omtale under kap. 700, post 01.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,25 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 725, post 01, settes opp tilsvarende, jf. omtale under nevnte post.

Post 01 Driftsutgifter

Dødsstedsundersøkelser ved plutselig og uventet barnedød - forholdet til Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8

I St.prp. nr. 1 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 (2008-2009) går det fram at Regjeringen vil innføre en ordning med obligatorisk plikt for spesialisthelsetjenesten til å tilby barns foreldre dødsstedsundersøkelse ved alle tilfeller av plutselig uventet barnedød. Hovedhensikten er å bidra til å fastsette dødsårsak. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble det lagt opp til at det skal etableres to team fra Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF med nødvendig kompetanse til å foreta dødsstedsundersøkelser. I tillegg skulle Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale helseforetakene, organisere innholdet av ordningen med sikte på ikrafttredelse fra 1. juli 2009.

Det vises til følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009) fra helse- og omsorgskomiteen:

«Komiteen vil be om at Regjeringen vurderer en såkalt sakkyndig-modell som skal benyttes ved undersøkelsene. Da vil rettsmedisineren som obduserer barnet, kunne delta i undersøkelsen av dødsstedet sammen med andre fagpersoner med spesialkompetanse på feltet, herunder personer med etterforskningskompetanse. Komiteen viser til at det skal være en plikt for spesialisthelsetjenesten å tilby barns foreldre dødsstedsundersøkelse. Komiteen har registrert at det er et ønske om at undersøkelsen gjøres til en obligatorisk ordning, slik at foreldrene ikke kan takke nei til tilbudet, og ber derfor Regjeringen om å utrede de grunnlovsmessige sidene av dette.»

På bakgrunn av høringen av ordningen og komiteens innstilling, jf. ovenfor, har Helse- og omsorgsdepartementet vurdert sammensetningen av teamene på nytt. Helse- og omsorgsdepartementet har kommet til at teamene skal ha såkalt «sakkyndig kompetanse» - det vil si personell med politifaglig kompetanse (uten bindinger til politiet). I tillegg bør legen som obduserer barnet delta ved dødsstedsundersøkelsen dersom det er praktisk mulig. Alle funn som kan bidra til å oppklare dødsårsak skal meldes til politiet.

Helse- og omsorgsdepartementet har forelagt for Justisdepartementets lovavdeling spørsmål om forholdet til Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 når det gjelder tvungen, så vel som frivillig, ordning med dødsstedsundersøkelse ved plutselig uventet barnedød.

I grunnlovsvurderingen av tvungen ordning fremhever Lovavdelingen særskilt to forhold ved undersøkelsen. Det ene er sammensetningen av temaene, idet det vises til at man skal la personell med politifaglig kompetanse (uten bindinger til politiet) delta ved/gjennomføre undersøkelsen. Det andre er at undersøkelsesteamet skal ha meldeplikt til politiet om «alle funn som kan bidra til å oppklare dødsårsak.» Lovavdelingen uttaler videre:

«Forutsatt at ordningen gjennomføres med de to elementene som er særskilt vurdert her, er vi tilbøyelig til å anta at det foreligger en «Hus-Inkvisisjon» etter Grunnloven § 102.»

Om forholdet til Grunnloven § 102 ved en frivillig ordning uttaler Justisdepartementet:

«I alle fall forutsatt at det fra rette vedkommende foreligger et samtykke som er informert og frivillig, kan vi vanskelig se at Grunnloven § 102 her skulle være til hinder for at den skisserte ordningen med dødsstedsundersøkelse gjennomføres.»

I forhold til EMK artikkel 8 uttaler Justisdepartementet at det etter deres syn neppe vil være i samsvar med EMK artikkel 8 nr. 2 å gjennomføre en tvungen ordning med dødsstedsundersøkelse. Når det gjelder en frivillig ordning finner Justisdepartementet ikke grunn til å vurdere dette annerledes enn for spørsmålet etter Grunnloven § 102.

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på at ordningen med dødsstedsundersøkelse i regi av helsetjenesten der barn mellom 0 og 3 år dør plutselig og uventet, skal være frivillig og at det forutsettes samtykke fra foreldrene. Helse- og omsorgsdepartementet vil bemerke at kravet om frivillighet kan volde problemer i forhold til behandling av helseopplysningene, fordi den som blir spurt om å avgi frivillig samtykke kan oppleve det som en tvangssituasjon. Det er derfor meget viktig at den som ber om samtykke til å foreta dødsstedsundersøkelsen understreker at det er en frivillig undersøkelse og at et eventuelt samtykke når som helst kan trekkes tilbake. Kravet om at samtykke skal være informert, innebærer at foreldrene skal ha en rimelig god forståelse av hva de har samtykket til, herunder at alle funn som kan bidra til å oppklare dødsårsaken rutinemessig skal meldes til politiet.

På bakgrunn av endringer som er gjort med hensyn til sammensetning at teamene som skal foreta hjemmeundersøkelsen, jf. ovenfor, har Helse- og omsorgsdepartementet kommet til at ansvaret for organiseringen av tilbudet bør legges til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det foreslås at 2,7 mill. kroner overføres fra kap. 728, post 21 til kap. 710, post 01.

Helse- og omsorgsdepartementet vil allerede ved oppstart av tilbudet tilrettelegge for at ordningen skal evalueres.

Gjennom oppdragsdokumentet vil Helse- og omsorgsdepartementet be de regionale helseforetakene om å sørge for at helseforetakene grundig følger opp helsepersonells opplysningsplikter ved mulig mistanke om at barn er utsatt for straffbare handlinger.

Bevilgningen foreslås satt opp med 2,7 mill. kroner.

Oppgradering av bygg

En del av bygningene til Nasjonalt folkehelseinstitutt er kondemnable eller i så dårlig stand at de i løpet av få år vil være uegnet til videre drift. Det foreligger et umiddelbart sikkerhetsmessig og driftsteknisk behov for større og bedre arealer til de nasjonale biobankene. Bevilgningen forslås satt opp med 2,6 mill kroner til dekning av økt husleie. I tillegg foreslås 12,4 mill. kroner til nødvendige investeringer, jf. post 45.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 5,3 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen foreslås satt opp med 12,4 mill. kroner, jf. omtale av oppgradering av bygg under post 01.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med ny konsesjon for Institutt for energiteknikk sine atomanlegg i Halden og på Kjeller fra og med 2009, jf. kgl.res. 25. november 2008, ble det vedtatt å styrke Strålevernets tilsyn med anleggene. Dette er bl.a. begrunnet i anleggenes alder, samt anbefalinger fra det internasjonale atomenergibyrået IAEA. Fullskala tilsyn etter de nye konsesjonsvilkårene vil utgjøre en samlet årlig utgift på 3,88 mill. kroner. Dette innebærer en årlig økning på 3,03 mill. kroner fra dagens nivå. Det foreslås sette tilsynsavgiften opp med 1,5 mill kroner i 2009 (halvårseffekt). Bevilgningsøkningen følges av en tilsvarende inntektsøkning, jf. kap. 3715, post 05.

Post 05 Oppdragsinntekter

Inntektene foreslås satt opp med 1,5 mill. kroner, jf omtale under kap. 715, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås satt opp med 24 mill. kroner mot at bevilgningen over post 63 settes ned tilsvarende. I statsbudsjettet for 2009 er beløpet bevilget til iverksetting av strategi for tidlig intervensjon, bistand til kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner og til styrking av kvaliteten på kontroll av salgs- og skjenkebevillinger. Tiltakene finansieres imidlertid av Helsedirektoratet, ikke kommunene, og bevilgningen foreslås flyttet til post 21.

Post 63 Rusmiddeltiltak

Det står igjen ubenyttet bevilgning overført fra 2008, og bevilgningen foreslås satt ned med 0,8 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videre satt ned med 24 mill. kroner mot at bevilgningen over post 21 settes opp tilsvarende, jf. omtale under nevnte post.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 24,8 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid mv.

Det står igjen ubenyttet bevilgning overført fra 2008, og bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det står igjen ubenyttet bevilgning overført fra 2008, og bevilgningen foreslås satt ned med 1,5 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videre satt ned med 0,5 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 725, post 01, settes opp tilsvarende, jf. omtale under nevnte post.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 2 mill. kroner.

Post 74 Skolefrukt

Det står igjen ubenyttet bevilgning overført fra 2008, og bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Personidentifiserbart pasientregister

Fra april 2009 er det nye personidentifiserbare pasientregisteret etablert som et internt kryptert register med organisatoriske og tekniske sikkerhetstiltak på høyeste nivå. For å ivareta de juridiske og sikkerhetsfaglige aspekter ved etableringen, foreslås bevilgningen satt opp med 1 mill. kroner.

The Campell Collaboration

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,5 mill. kroner til finansiering av hovedkontoret til The Campbell Collaboration, jf. omtale under kap. 725, post 01.

Pensjoner helserefusjonsområdet - flytting fra Arbeids- og velferdsdirektoratet

Ved behandling av statsbudsjettet for 2009 ble ansvaret for helserefusjonsområdet overført fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har i dag ulike systemer for håndtering av pensjonskostnadene for sine ansatte. Arbeids- og velferdsdirektoratet er en premiebetalende virksomhet, mens pensjonsutgifter til Helsedirektoratets ansatte dekkes over tilskuddet til SPK over statsbudsjettet. De beregnede pensjonskostnadene knyttet til de personer som ble overført til Helsedirektoratet ble derfor ikke innarbeidet i budsjettrammene til Helsedirektoratet ved ansvarsoverføringen, men ble motsvart med tilsvarende økt bevilgningsbehov for SPK. De ansatte som er overført fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er imidlertid i 2009 fortsatt registrert i Arbeids- og velferdsdirektoratets personalsystemer. Statens Pensjonskasse vil derfor kreve at Arbeids- og velferdsdirektoratet betaler pensjonspremie for de aktuelle ansatte i 2009. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil fakturere Helsedirektoratet for dette, og det er derfor nødvendig å sette opp bevilgningen til Helsedirektoratet med 26,5 mill. kroner. Dette motsvares av redusert bevilgningsbehov for SPK. Det arbeides nå med å finne en varig løsning med virkning fra budsjettåret 2010.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 27 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,25 mill. kroner til finansiering av hovedkontoret til The Campbell Collaboration, jf. omtale under kap. 725, post 01.

Post 22 Elektroniske resepter

eResept-programmet skal legge til rette for at reseptinformasjon og formidling av denne gjøres elektronisk gjennom hele prosessen fra forskrivning via utlevering til økonomisk oppgjør for blåresepter. Programmet ble startet i 2005 og er et samarbeid mellom en rekke parter, både offentlige og private, jf omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Samarbeidsavtalen mellom partene som ble inngått i 2006 legger rammer for programmets finansiering, framdriftsplan og organisering. Samarbeidsavtalen skisserer også en plan for utbredelse av elektroniske resepter. I henhold til denne planen skal pilotering av eResept-løsningen starte i 2008. Det er videre lagt til grunn at 20 pst. av reseptene skal være elektroniske ved utgangen av 2009, 60 pst. ved utgangen av 2010 og 80 pst. ved utgangen av 2011.

Piloteringen startet som planlagt i 2008. Gjennom piloteringen ble det konstatert tekniske og organisatoriske problemer som det nå arbeides med å finne løsninger på. Problemene er ikke knyttet til selve eResept-funksjonaliteten, men til enkelte av de respektive partenes fagsystemer. Disse problemene vil få betydning for tidsplanen for utbredelse av den elektroniske løsningen.

Det vil bli redegjort for saken i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2010.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å utvide fylkesmannens tilsynsansvar til også å omfatte tilsyn med økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram/kvalifiseringsstønad fra 1. januar 2010. Som følge av dette vil det være behov for opplæring av fylkesmannsembetene i regelverk og tilsynsmetodikk i 2009. Statens helsetilsyn vil ha ansvaret for opplæringen. Dette foreslås finansiert ved en overføring fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, jf. omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 21 Forsøk, utviklingstiltak. Bevilgningen foreslås satt opp med 1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Ved behandling av statsbudsjettet for 2009 uttalte komiteen, jf Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008-2009):

«Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden i NPE er lang som følge av stor pågang av saker, og at det er innført en køordning for behandling av sakene. For å forhindre at saksbehandlerne har for store porteføljer, tildeles sakene ikke saksbehandler før de tas ut av køen. Sivilombudsmannen har påpekt at dette er uheldig av hensyn til rettssikkerheten til dem som søker om erstatning. Komiteen vil be Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 om å vurdere behovet for økte bevilgninger for å styrke kapasiteten ved NPE og dermed redusere saksbehandlingstiden for søknader om pasientskadeerstatning.»

Som følge av stor pågang av saker har saksbehandlingstiden økt betydelig gjennom 2008. Denne forventes å øke ytterligere i 2009 dersom bevilgningen holdes uendret fra saldert budsjett 2009. Av hensyn til de forhold Sivilombudsmannen framhever, mener Regjeringen det er nødvendig å styrke saksbehandlingskapasiteten for søknader om erstatning ved Norsk pasientskadeerstatning. Regjeringen foreslår derfor å sette opp bevilgningen med 5,5 mill. kroner.

Post 71 Erstatningsutbetalinger fødestuer

Posten omfatter erstatningsutbetalinger for skader forårsaket på fødestuer, som ikke er dekket gjennom pasientskadeloven. Det foreslås at posten i 2009 tilføres stikkordet «kan overføres», jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Driftsutgifter

Pasientskadenemnda behandler klager på vedtak fattet av Norsk pasientskadeerstatning. Antall saker i pasientskadenemnda har derfor sammenheng med antall avviklede saker i Norsk pasientskadeerstatning. Bevilgningen foreslås satt opp med 2,3 mill. kroner for å øke saksbehandlingskapasiteten, jf. omtale under kap. 722, post 01.

Post 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten

Det er behov for oppgradering av Helsepersonellregisteret. Registerkapasitet og eldre teknologi gjør at registeret må over på ny teknisk plattform. Bevilgningen foreslås satt opp med 0,5 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til turnustjenesten

I 2009 vil færre leger gjøre turnustjeneste i kommunen enn tidligere antatt. Antall leger som trenger veiledning iht. EØS-direktiv 2005/36 varierer sterkt fra år til år, og blir også lavere i 2009 enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås satt ned med 6 mill. kroner.

Post 70 Andre tilskudd

Personer med medisinsk utdanning fra land utenfor EØS som søker Statens autorisasjonskontor for helsepersonell om autorisasjon som lege i Norge, må i de aller fleste tilfeller gjennomføre en fagprøve ved Universitetet i Oslo for å teste om de har utdanning som anses jevngod med tilsvarende norsk eksamen. Dette er et krav for å få norsk autorisasjon som lege. Fagprøven er i 2008 utviklet til å teste både teoretiske og praktiske ferdigheter i form av en stasjonsprøvetesting, i motsetning til tidligere multiple choice-prøver. Grunnlaget for å vurdere autorisasjonssøknader er ved denne typen testing blitt betydelig bedre enn tidligere. Utvikling og gjennomføring av testene er mer kostnadskrevende enn de enkle prøveformene man har hatt tidligere. Videre vil utgifter til obligatoriske kurs i nasjonale fag ved høgskoler og universiteter bli høyere i 2009, da det er mange personer som venter på å få gjennomført slike kurs. Det stilles krav om nasjonale fag for fem helsepersonellgrupper som har sine utdanninger fra land utenfor EØS. Bevilgningen foreslås satt opp med 4,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ivaretar i dag oppgaver for hovedkontoret til The Campbell Collaboration. Oppdraget gjelder for en treårsperiode. Det vises til behandling av St.prp. nr. 13 (2008-2009). Til finansiering av virksomheten i 2009 forelås det omposteringer på totalt 3,5 mill. kroner fra andre kapitler og poster. I tillegg skal Kunnskapssenteret bidra med 0,5 mill. kroner over eget driftsbudsjett.

Bevilgningen foreslås satt opp med 3,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 725, post 01, settes opp tilsvarende, jf. omtale under nevnte post.

Post 70 Tilskudd

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble rusmestringsenhetenes budsjett økt med 5 mill. kroner, fordelt med 2,5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 2,5 mill. kroner over Justisdepartementets budsjett.

Det foreslås å omfordele bevilgningen mellom departementene slik at 3,1 mill. kroner av budsjettmidlene bevilges over Justisdepartementets budsjett og 1,9 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Bevilgningen foreslås derfor satt ned med 0,6 mill. kroner mot at kap. 430, post 01 settes opp tilsvarende.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Dødsstedsundersøkelser ved plutselig og uventet barnedød - forholdet til Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8

Bevilgningen foreslås satt ned med 2,7 mill. kroner til dekning av merutgifter knyttet til dødsstedsundersøkelser ved plutselig spedbarnsdød, jf. omtale under kap. 710, post 01.

Nødnett

Det er i 2009 behov for en midlertidig økning i kapasiteten i helsesektorens prosjektorganisasjon for arbeidet med det nye nødnettet. Det foreslås derfor at bevilgningen til formålet økes med 12 mill. kroner.

Videre foreslås det bevilget 2 mill. kroner til igangsetting av et prosjekt for utvikling, testing og produksjon av en endelig løsning på de tidligere avdekkede problemene med ekko ved kommunikasjon i det eksisterende helseradionettet. Problemene medførte usikker utalarmering og påfølgende melding om hendelser til ambulansetjeneste og kommunale vaktleger.

Samlet foreslås det at det gis en tilleggsbevilging på 14 mill. kroner knyttet til det nye nødnettet og det eksisterende helseradionettet.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 11,3 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Norges Røde Kors har i lang tid bidratt til rekruttering og koordinering av blodgivere. Organisasjonen har imidlertid opplevd inntektssvikt, og har derfor ikke mulighet til å finansiere aktiviteter for å rekruttere blodgivere i samme grad som tidligere. For å opprettholde målet om at landet skal være selvforsynt med blod og blodprodukter, deriblant ha beredskap for krisesituasjoner, bør antallet registrerte blodgivere økes. Det foreslås at bevilgningen økes med 2 mill. kroner til å støtte Røde Kors sitt arbeid og sikre nok blodgivere i Norge.

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

Som en oppfølging av Vest-Tank ulykken i Gulen i mai 2007 ble det iverksatt et tilbud om helseundersøkelse for befolkningen i kommunene Gulen og Masfjorden i 2008. Helse Vest RHF har gjennom Helse Bergen HF tatt et ansvar for å gjennomføre en slik oppfølgingsundersøkelse.

De planlagte undersøkelsene går imidlertid utover spesialisthelsetjenestens ansvarsområde, og en vil derfor gi en særskilt finansiering til deler av dette arbeidet.

Det foreslås at Helse Vest RHF gis et tilskudd på 2,5 mill. kroner som dekker deler av de kostnader som Helse Vest RHF har i tilknytning til helseundersøkelsen i Gulen og Masfjorden i 2008 og 2009. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn satt opp med 2,5 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF

Bevilgningen foreslås satt ned med 6,0 mill. kroner som følge av nytt ISF regelverk knyttet til helsepersonellkrav og ny forskrift for tuberkulosekontroll, jf. omtale under kap. 732.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Bevilgningen foreslås satt ned med 2,1 mill. kroner som følge av nytt ISF regelverk knyttet til helsepersonellkrav og ny forskrift for tuberkulosekontroll, jf. omtale under kap. 732.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,5 mill. kroner som følge av nytt ISF regelverk knyttet til helsepersonellkrav og ny forskrift for tuberkulosekontroll, jf. omtale under kap. 732.

Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,4 mill. kroner som følge av nytt ISF regelverk knyttet til helsepersonellkrav og ny forskrift for tuberkulosekontroll, jf. omtale under kap. 732.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

I saldert budsjett 2008 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007 til 2008 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2007. Aktivitetsdata per første tertial 2008 tilsa imidlertid en vekst i pasientbehandlingen i 2008 på 1,2 pst. utover saldert budsjett 2008, og dette tallgrunnlaget ble lagt til grunn for saldert budsjett 2009. Aktivitetstall per andre tertial 2008 tilsa en aktivitetsvekst i 2008 på om lag 0,5 pst., eller 80 mill. kroner utover saldert budsjett 2008, jf. forslag om bevilgningsøkning i St.prp. nr. 13 (2008-2009). Foreløpige aktivitetstall for hele 2008 tilsier at utbetalinger for 2008 ble om lag som forutsatt i St.prp. nr. 1 (2007-2008), dvs. 1,5 pst. vekst fra 2007 til 2008.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2008, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2009. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2008 vil på vanlig måte bli motregnet mot a konto utbetalingene til de regionale helseforetakene for 2009.

Saldert budsjett 2009 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2008 til 2009 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet, overslagsbevilgning

I saldert budsjett 2008 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007 til 2008 basert på regnskapstall fra mai 2007. Regnskapstall fra juni 2008 tilsa en vekst i utbetalingene i 2008 på om lag 4 pst. eller 83 mill. kroner utover saldert budsjett 2008, og dette tallgrunnlaget ble lagt til grunn for saldert budsjett 2009. I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 13 (2008-2009) ble posten økt med 95 mill. kroner som følge av høyere aktivitet i 2008 enn anslått i saldert budsjett 2008. Endelige tall for hele året 2008 viser at aktiviteten og derav utbetalingene ble 44 mill. kroner høyere enn forutsatt etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 13 (2008-2009).

Saldert budsjett 2009 legger til rette for en vekst på 1,5 pst. utover anslått nivå i 2008 basert på regnskapstall fra juni 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Post 79 Helse og rehabiliteringstjenester for sykmeldte

Helse Midt-Norge RHF utarbeidet i 2008 en rapport som grunnlag for et prøveprosjekt med rehabiliteringstilbud ved Hysnes Helsefort, med sikte på tilbakeføring til arbeid. Byggearbeidene ved Hysnes Helsefort er forsinket. Drift vil ikke kunne startes opp før i september 2010. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor bedt Helse Midt-Norge om å benytte deler av midlene som er satt av til drift ved Hysnes Helsefort i 2008 og 2009 til kjøp av tjenester fra private rehabiliteringsinstitusjoner i 2009 innenfor ordningen Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Det ytes bidrag etter folketrygdloven § 5-22 til opphold ved Montebello-Senteret. Montebello-Senteret er utvidet med Montebello-Tunet. Deler av virksomheten vil være rettet mot å bidra til at sykmeldte, og personer som står i fare for å bli sykmeldt, kommer tilbake til arbeid. Det foreslås å overføre 9 mill. kroner til kap. 2790, post 70. Midlene forutsettes benyttet til aktivitet ved Montebello-Senteret som har som mål å få kreftsyke raskere tilbake til arbeid. Bevilgningen foreslås satt ned med 9 mill. kroner.

Post 86 Driftskreditter

De regionale helseforetakene har innenfor rammer fastsatt av Stortinget adgang til å ha driftskreditter. Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble helseforetakenes driftskreditter hos private bankforbindelser overført til Norges Bank. Denne omleggingen var en del av det samlede opplegget for håndtering av pensjonskostnader og -premier for helseforetakene.

Bevilgninger til de regionale helseforetakene skal dekke årlige kostnader, inklusive pensjonskostnader. Da pensjonskostnader er en ikke-betalbar kostnad, vil differansen mellom kostnad og den innbetalte pensjonspremien ha effekt på helseforetakenes likviditet og dermed bruk av driftskreditter. Dette tilsier at i tilfeller hvor pensjonskostnaden er lavere en pensjonspremien øker likviditetsbehov i helseforetakene og dermed bruken av driftskreditter. Ved lavere premie enn kostnad har dette en positiv effekt på helseforetakenes likviditet, som skal brukes til nedbetaling av driftskreditter og nedsettelse av driftskredittrammen.

I saldert budsjett 2009 ble det lagt til grunn en nedsettelse av driftskredittrammen med 1,3 mrd. kroner. Helse- og omsorgsdepartementet har imidlertid mottatt nye anslag fra KLP for foretakenes samlede netto premieinnbetaling i 2009. Anslagene medfører en reduksjon i overskuddslikviditet til nedbetaling av driftskreditter med 900 mill. kroner. Nedsettelsen av driftskredittrammene foreslås endret tilsvarende. Inntektene over kap. 3732, post 86 foreslås derfor satt til 400 mill. kroner. Endelig pensjonspremie for 2009 vil først kunne bli beregnet etter at lønns- og trygdeoppgjøret er gjennomført.

Basert på de nye premieanslagene, må den samlede driftskredittrammen for de regionale helseforetakene økes med 900 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2008-2009), fra 6 mrd. kroner til 6,9 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Tilskudd

Posten dekker utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket. Spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 regulerer dekning av utgifter for disse pasientene. Med mindre vedkommende er trygdet etter folketrygdloven eller er stønadsberettiget i henhold til gjensidig avtale med annen stat, skal pasienten i utgangspunktet dekke utgiftene selv. Dersom pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av helseinstitusjonen. Ved tvungent psykisk helsevern skal imidlertid utgiftene dekkes av staten, og ikke av helseinstitusjonen.

En utenlandsk statsborger har siden 4. august 2006 vært innlagt ved Sykehuset Buskerud HF i henhold til straffegjennomføringsloven § 13 og dom på tvungent psykisk helsevern ilagt av Oslo tingrett 8. januar 2008. Dommen er rettskraftig. Den 15. mai 2008 fattet UDI et utvisningsvedtak overfor vedkommende, og utvisningsvedtaket er stadfestet av Utlendingsnemnda. Justisdepartementet har kontakt med myndighetene i personens hjemland med sikte på å inngå en bilateral avtale som garanterer et forsvarlig behandlingsopplegg for den domfelte.

Vedkommende er ikke trygdet etter folketrygdloven, og er heller ikke stønadsberettiget i henhold til gjensidig avtale med annen stat. Vedkommende er også utenfor rammene av hva som omfattes av regelverket for EØS-området, herunder trygdeforordningen 1408/71. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 5-3 tredje ledd at det er staten ved Helse- og omsorgsdepartementet som må dekke kostnadene for behandlingen ved Sykehuset Buskerud HF. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen over kap. 742, post 70 med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble ved en feil 0,5 mill. kroner til Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse flyttet fra kap. 743, post 21, til kap. 743, post 70. Midlene skulle vært flyttet fra kap. 743, post 70, til kap. 743, post 21. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen over kap. 743, post 21 satt opp med 1 mill. kroner, mot at bevilgningen over kap. 743, post 70 settes ned tilsvarende, jf. omtale under denne posten.

Post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner

Det vises til merknad fra kommunalkomiteen og anmodningsvedtak nr. 137 (2008-2009) i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2008-2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008-2009): «Stortinget ber Regjeringen sørge for at storbymidlene til psykisk helse ikke innlemmes i inntektssystemet fra 2009.»

Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet ved utgangen av 2008. I tråd med forutsetningene for planen ble de øremerkede tilskuddene til drift av kommunenes psykiske helsearbeid (3,5 mrd. kroner) og særskilte storbytiltak (56,1 mill. kroner) innlemmet i de frie inntektene fra 2009, og fordelt etter inntektssystemets kriterier. Midlene til kompetanse- og utviklingstiltak i kommunal sektor og til rådgiverne hos fylkesmannen (95 mill. kroner) ble inntil videre videreført som øremerket tilskudd på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Det øremerkede tilskuddet til særskilte storbytiltak var en egen satsing på storbyene gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. I statsbudsjettet for 2009 ble også storbymidlene innlemmet i inntektssystemet, og fordelt etter kostnadsnøkkelen på samme måte som de øvrige midlene til psykisk helsearbeid. At midlene nå fordeles på alle kommuner og ikke bare de fire storbyene, betyr at det er skjedd en omfordeling fra de fire største byene til de øvrige kommunene.

På grunnlag av merknaden fra Stortinget foreslås det at innlemmingen av storbymidlene til psykisk helse reverseres. Dette gjøres ved å flytte 56,1 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til et øremerket tilskudd på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Som følge av dette foreslås det å sette opp bevilgningen med 56,1 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 571, post 60 settes ned tilsvarende.

Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid

Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 743, post 21 settes opp tilsvarende, jf. omtale under denne posten.

Post 70 Fagenheten for tvungen omsorg

Fagenheten for tvungen omsorg er etablert for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som er dømt til tvungen omsorg etter straffelovens § 39a. En person som er dømt til særreaksjon overføres til Sentral fagenhet ved Brøset, St. Olavs Hospital HF. Enkelte av de dømte er innlagt i fagenheten ved Brøset, mens andre som oppfyller gitte kriterier befinner seg i kommunale tiltak under fagenhetens ansvar. Det inngås da avtale om dette med vedkommendes hjemkommune. Brøset må godkjenne opplegget som etableres og budsjettet for sikkerhetsmessige tiltak.

Blant annet som følge av en økning i antallet som er dømt til tvungen omsorg foreslås bevilgningen satt opp med 11 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det står igjen ubenyttet bevilgning overført fra 2008, og bevilgningen foreslås satt ned med 4,5 mill. kroner. Bevilgningen foreslås videre satt ned med 1 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 725, post 01 settes opp tilsvarende, jf. omtale under den posten. Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 5,5 mill. kroner.

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak

Det står igjen ubenyttet bevilgning overført fra 2008, og bevilgningen foreslås satt ned med 6 mill. kroner mot at bevilgningen over post 70 settes opp tilsvarende, jf. omtale under nevnte post.

Post 70 Frivillig rusforebyggende arbeid

Med bakgrunn i situasjonen for de mest utsatte rusmiddelavhengige, har Helse- og omsorgsdepartementet gitt stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo i oppdrag å sette i verk tiltak som skal gi bedret helsetilstand og økt sosial inkludering for flest mulig i gruppen. Det legges til grunn at målgruppen bl.a. har behov for psykiske helsetjenester. Oppdraget skal utføres i tett samarbeid med Oslo kommune, Helse Sør-Øst og andre ideelle organisasjoner. Oppdraget skal følgeevalueres.

Over andre tilskuddsposter på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett ytes det 24 mill. kroner til Kirkens Bymisjon i 2009. I tillegg foreslås det å overføre 6 mill. kroner fra kap. 761, post 63 til kap. 761, post 70 til formålet.

Post 70 Refusjon egenbetaling, Egenandelstak 1

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2009 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 230 mill. kroner.

Post 70 Bidrag, lokalt

Montebellosenteret

Bevilgningen under posten foreslås økt med 9 mill. kroner, jf omtale under kap. 732, post 79.

Overføring av formål under bidragsordningen til Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Med hjemmel i folketrygdloven § 5-22 kan det ytes bidrag til dekning av utgifter til visse helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter folketrygdloven eller andre lover. Helse- og omsorgsdepartementet har i forskrift til § 5-22 delegert til Helsedirektoratet å gi nærmere retningslinjer for ytelse av bidrag. I henhold til retningslinjene ytes det bidrag bl.a. til briller/kontaktlinser til barn og ungdom under 18 år ved visse øyelidelser, og til irislinse/linse med farget glass ved visse øyelidelser.

Det foreslås å flytte disse to bidragsformålene fra folketrygdloven kap. 5, som hører til Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde, til kap. 10, som ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde. Briller til voksne dekkes i dag etter kap. 10. Det anses hensiktsmessig å samle stønad til briller i en og samme hjemmel. Videre bør stønad til irislinser plasseres sammen med reguleringen av øyeproteser i kap. 10.

For anskaffelse og fornyelse av briller ytes det bidrag til full dekning av utgiftene, mens for brilleinnfatning er det en utgiftsdekning på inntil 400 kroner fra folketrygden. For irislinser dekkes 90 pst. av utgiftene som overstiger 1600 kroner. Bevilgningsforslaget forutsetter at dagens retningslinjer for utgiftsdekning og egenandeler legges til grunn, og at det ikke foretas regelendringer som medfører økte utgifter for folketrygden.

Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår utgiftene til briller til barn til om lag 80 mill. kroner, og utgiftene til irislinser til om lag 0,3 mill. kroner i 2009. Anslagene tar utgangspunkt i regnskapstall for tidligere år. Det foreslås å føre utgiftene i første halvår 2009 på kap. 2790, post 70, som tidligere. Utgiftene fordeler seg nokså likt på første og andre halvår, og det foreslås derfor å flytte 40 mill. kroner med virkning fra 1. juli 2009.

Bevilgningen over kap. 2790, post 70 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett foreslås satt ned med 40,0 mill. kroner. Det foreslås samtidig at bevilgningen over kap. 2661, post 75 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett settes opp tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 31,0 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Bevilgningen på kap. 842, post 01 er 189,6 mill. kroner. Det ble i saldert budsjett 2009 bevilget 10 mill. kroner til styrking av kapasiteten i familieverntjenesten. På bakgrunn av utviklingen hittil i år med blant annet økt utgiftsbehov knyttet til husleieutgifter og andre uforutsette merutgifter, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Bevilgningen til kontantstøtte er 1 472 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 1 492 mill kroner.

Utgiftene til kontantstøtte oppjusteres som følge av lavere barnehageutbygging i 2008 enn tidligere antatt. I tillegg forventes det flere barn i aldersgruppen enn lagt til grunn for saldert budsjett. I motsatt retning trekker høyere anslag på nye barnehageplasser for ett- og toåringer i 2009 enn tidligere lagt til grunn. Samlet sett øker anslaget for utgifter til kontantstøtte med 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

Bevilgningen på kap. 844, post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen til barnetrygd er 14 590 mill. kroner. Utgiftene anslås nå til 14 720 mill kroner.

Det er forventet at det vil bli flere mottakere med utvidet stønad enn lagt til grunn i saldert budsjett. Dette skyldes en økning i antall enslige forsørgere med overgangsstønad. I tillegg oppjusteres bevilgningen som følge av økte etterbetalinger til mottakere som kommer fra land innenfor EØS-området.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 845, post 70 med 130 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50

Bevilgningen på posten er 13,9 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen settes ned med 500 000 kroner til inndekning av tilsvarende merutgifter under kap. 2530, post 70 Foreldrepenger ved fødsel. Merutgiftene under kap. 2530 skyldes styrking av fedres rett til foreldrepenger, jf. omtale under nevnte kapittel.

Det foreslås på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen på kap. 846, post 21 med 500 000 kroner.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Bevilgningen på kap. 846, post 72 er 7,7 mill. kroner. Det er avsatt 1,95 mill. kroner under denne posten til tilskudd til aktiviteter drevet av frivillige organisasjoner som arbeider for å bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. I retningslinjene for tilskuddsordningen (rundskriv Q-03/2009) er det gitt adgang til å avsette inntil 8 prosent av bevilgningen til forvaltning av tilskuddsordningen. Det foreslås derfor i tråd med bevilgnings- og økonomireglementet at 150 000 kroner overføres fra kap. 846, post 72 til kap. 858, post 01.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 846, post 72 settes ned med 150 000 kroner mot en tilsvarende økning av kap. 858, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen på posten 38,1 mill. kroner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er i 2008 tildelt 16,3 mill. kroner i prosjektmidler tilknyttet prosjektene Barn av rusmisbrukere og psykisk syke og Styrket innsats mot fattigdom blant barn, unge og familier tilknyttet barnvernet. Midlene er bevilget over kap. 854, post 71.

Det foreslås at midlene som er knyttet til lønns- og driftsmidler samt tilskudd til kommunene, flyttes fra kap. 854, post 71 til kap. 854, post 21. Endringen medfører en riktigere budsjettering av midlene i henhold til bevilgningsreglementet, men innebærer ingen endring i bruken av midlene.

Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 854, post 21 økes med 16,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 854, post 71.

Post 64 Tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på kap. 854, post 64 er 142,9 mill. kroner. Kommuner som bosetter enslige mindreårige asylsøkere, flyktninger og/eller enslige mindreårige personer med opphold på humanitært grunnlag, mottar et særskilt tilskudd som i 2009 er på 115 850 kroner per person per år. Tilskuddet differensieres etter bosettingstidspunkt i bosettingsåret. Tilskuddet utbetales til og med det året personen fyller 20 år. Tilskuddet utbetales i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. Målet med ordningen er å bidra til at enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger kan bosettes så raskt som mulig.

Det er utfordringer knyttet til bosetting av denne gruppen i kommunene. Enslige mindreårige har også utgjort en økende andel av nye asylankomster i den senere tiden. Det er svært viktig å sikre rask og god bosetting av denne gruppen i landets kommuner. Regjeringen ønsker derfor å styrke tilskuddsordningen til kommunene for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger i 2009. Det foreslås et engangstilskudd på 100 000 kroner per bosatte person i denne gruppen som en midlertidig styrking i 2009. Beløpet utbetales i sin helhet for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som bosettes i 2009. Engangstilskuddet kommer i tillegg til den ordinære tilskuddssatsen på denne posten. Tilskuddet utbetales uavhengig av når på året bosettingen finner sted, mens de øvrige kriteriene for å motta dette ekstra tilskuddet er de samme som kriteriene for det årlige tilskuddet.

Regjeringen legger til grunn at innføringen av et slikt engangstilskudd vil øke bosettingstakten for resten av året.

Bevilgningen på kap. 854, post 64 foreslås økt med 50 mill. kroner i 2009.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50

Bevilgningen på kap. 854, post 71 er 72,9 mill. kroner. Det vises til omtalen under post 21. Det foreslås at bevilgningen på kap. 854, post 71 reduseres med 16,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 854, post 21.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60

Bevilgningen til driftsutgifter i det statlige barnevernet er om lag 2,9 mrd. kroner. Utviklingen hittil i år viser at det er nødvendig med en tilleggsbevilgning for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tjenestetilbud. Det skyldes blant annet økt antall klienter og en økning i utgifter per tiltak i 2008 som får konsekvenser for bevilgningsbehovet i 2009.

På grunn av stor usikkerhet om hvordan klientveksten ville utvikle seg, ble det ikke lagt inn midler til aktivitetsvekst i saldert budsjett 2009. Aktivitetsveksten viste seg å bli om lag 4 pst. i 2008, målt i antall oppholdsdøgn. Det legges nå til grunn en aktivitetsvekst i 2009 på om lag 4 pst., målt i antall oppholdsdøgn.

I nysalderingen av 2008-budsjettet ble posten økt som følge av økte gjennomsnittsutgifter per oppholdsdøgn i 2008. Det foreslås at bevilgningsøkningen som følge av økte gjennomsnittutgifter per oppholdsdøgn i 2008 videreføres i 2009.

Samlet sett foreslås bevilgningen til det statlige barnevernet over kap. 855, post 01 økt med 110 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen til omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år er 379 mill. kroner. I St.prp. nr. 43 (2007-2008) og St.prp. nr. 80 (2007-2008) ble det fremmet forslag om å opprette flere administrative stillinger i Bufetat som følge av en økning i antall ankomster av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Det ble ikke lagt inn ressurser knyttet til disse stillingene i saldert budsjett for 2009. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 01

Bevilgningen til driftsutgifter til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er 170,6 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 858, post 01 med 150 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 846, post 72. Det vises til omtale under kap. 846, post 72.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen på kap. 868, post 01 er 19,5 mill. kroner. Datatilsynet håndhever i dag personopplysningslovens regler om reservasjon mot direkte markedsføring. Disse reglene er tatt inn i den nye markedsføringsloven som trer i kraft fra 1. juni 2009, og i den forbindelse overtar Forbrukerombudet ansvaret for håndhevelsen av reservasjonsreglene.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 868, post 01 med 152 000 kroner mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1570, post 01.

Post 70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 12 011,5 mill. kroner. Utgiftene til foreldrepenger ved fødsel i 2009 anslås til 12 225,5 mill. kroner.

Det forventes utbetalt foreldrepenger ved fødsel for flere barn i 2009 enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg oppjusteres anslaget som følge av høyere yrkesdeltagelse blant kvinner mellom 20 og 40 år, noe som gir en økning i andelen kvinner med rett til foreldrepenger. I motsatt retning trekker nedjustering av lønnsvekstforutsetningene fra 5 til 4 pst.

Det foreslås videre å gi fedre rett til foreldrepenger der mor deltar i introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere eller kvalifiseringsprogram for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Forslaget gjelder for fødsler og omsorgsovertakelser fra og med 1. juli 2009. Lovendringene er fremmet i Ot.prp. nr. 56 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.). Merutgiftene under kap. 2530, post 70 knyttet til lovforslagene er anslått til 0,5 mill. kroner i 2009. Merutgiftene i 2009 foreslås dekket ved en reduksjon av bevilgningen på kap. 846, post 21, jf. omtale under denne posten.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2530, post 70 med til sammen 214 mill. kroner.

Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Bevilgningen på kap. 3854, post 04 er 35,6 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 854, post 64 om en tilleggsbevilgning på 50 mill. kroner til en midlertidig satsøkning i 2009 i det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Ifølge OECDs DAC Statistical Reporting Directives linje I.A.1.13 - 1.34 kan kostnader knyttet til asylsøkeres opphold i vertslandet under visse forutsetninger rapporteres som utviklingshjelp. Det foreslås på denne bakgrunn at kap. 3854, post 04 økes med 30,8 mill. kroner, som er ODA-godkjente utgifter.

Post 60 Kommunale egenandeler

Bevilgningen på kap. 3855, post 60 er 883 mill. kroner. På bakgrunn av observert utvikling i inntekter fra kommunale egenandeler på slutten av 2008 og hittil i år, foreslås det at bevilgningen på kap. 3855, post 60 reduseres med 38,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Sjøfartsdirektoratet kjøper tjenester fra klasseselskap til å utføre tilsyn med skip under bygging. Dette har vært nødvendig for å redusere presset på egne personellressurser i en situasjon med ekstraordinært høy nybyggingsaktivitet på norske skipsverft, jf. redegjørelse i St.prp. nr. 59 (2007-2008) og St.prp. nr. 1 (2008-2009). På dette grunnlag har Sjøfartsdirektoratet inngått avtaler for kjøp av tjenester for om lag 20 mill. kroner for skip som bygges i perioden 2008-2011. I budsjettet for 2008 og 2009 ble det lagt til grunn at Sjøfartsdirektoratet ikke skal betale merverdiavgift for kjøp av disse tjenestene. Det er senere avklart at tjenestekjøpet er merverdiavgiftspliktig. Dette påfører Sjøfartsdirektoratet en ekstra utgift på om lag 5 mill. kroner, hvorav om lag 3 mill. kroner skal innbetales i 2009.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 907, post 01 økt med 3 mill. kroner, fra 298,2 til 301,2 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Ordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Tilskuddsordningen omfatter:

• Prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).

• Nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart i NOR.

• Nettolønnsordning for skip i petroleums (offshorefartøy) i NOR.

• Nettolønnsordning for øvrige fartøy i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter).

• Nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som betjener strekningen Bergen-Kirkenes.

Den vedtatte bevilgningen på 1 750 mill. kroner i saldert budsjett er basert på at det samlet vil være om lag 11 000 refusjonsberettigede sjøfolk under ordningen i 2009 og antatt lønnsregulering i 2009. Videre er det lagt grunn videreføring av innretningen for ordningen som ble innført for 2. halvår 2008, med en begrensning i refusjonsutbetalingen per sysselsatt på 198 000 kroner per år.

Med basis i terminutbetalingene for 2. halvår 2008 og en forventet økning i antall refusjonsberettigede sjøfolk til om lag 11 200, anslås et økt bevilgningsbehov på om lag 60 mill. kroner i 2009.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 909, post 73 økt med 60 mill. kroner, fra 1 750 til 1 810 mill. kroner.

Post 70 Kontingent i European Space Agency (ESA)

Det er lagt til grunn at bevilgningen til kontingent i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA skal justeres dersom valutakursen på euro har endret seg i budsjettåret i forhold til kursen som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Norsk Romsenter har hatt utbetalinger i euro til ESA til andre kurser enn den budsjetterte. Samlet utgjør valutakursjusteringene knyttet til kontingenten en økning på om lag 4,3 mill. kroner.

I tillegg er det behov for å justere nivået på kontingenten på bakgrunn av vedtak på ministerrådsmøtet i Haag. Der ble den norske kontingenten fastsatt til 2,24 pst. av ESAs totalbudsjett, eksklusive de frivillige programmene. Det har også vært forskyvninger i tidspunkt for innbetaling til ESA.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 11,1 mill. kroner, fra 126,4 mill. kroner til 137,5 mill. kroner.

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

Av forpliktelsene som ble inngått på ministerrådsmøtet i Haag, regnes det med at 3,2 mill. euro vil måtte utbetales i 2009. Samtidig har det vært en forskyvning i utbetalingstakten til ESA for forpliktelser inngått før Haag på grunn av endret framdrift i gjennomføringen av programmene. Samlet utgjør utbetalinger til nye programmer og endret framdrift i gamle programmer en reduksjon på om lag 0,4 mill. euro.

Det er lagt til grunn at bevilgningene til internasjonal romvirksomhet skal justeres dersom valutakursene på euro og amerikanske dollar har endret seg i budsjettåret i forhold til kursene som ble lagt til grunn for saldert budsjett. Norsk Romsenter har så langt hatt utbetalinger i euro og dollar til andre kurser enn den budsjetterte. Samlet utgjør valutakursjusteringene knyttet til de frivillige programmene en økning på om lag 24,2 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 20,7 mill. kroner, fra 257,6 mill. kroner til 278,3 mill. kroner.

Post 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres

I perioden 2005-2007 ble det satt av 76 mill. kroner til deltakelse i EU-siden i utviklingsfasen av satellittnavigasjonsprogrammet Galileo. Det ble satt av 60 mill. kroner under kap. 2421, post 72 og 16 mill. kroner under kap. 922, post 72. Det vises til Innst. S. nr. 240 (2004-2005) og vedtak i Stortinget 17. juni 2005 og senere vedtak i Stortinget 8. desember 2005 og 12. desember 2007 i den ordinære budsjettbehandlingen for etterfølgende år.

Utviklingsfasen av Galileo går fram til 2010. Norsk industri har fått oppdrag tilsvarende de avsatte midlene. Det norske bidraget er i påvente av en avtale om norsk deltakelse i Galileo, ikke utbetalt. I St.prp. nr. 29 (2008-2009) ble Stortinget orientert om at midlene vil bli utbetalt uten at det foreligger en særskilt avtale om deltakelse i denne fasen.

De avsatte midlene i perioden 2005-2007 var basert på en eurokurs på anslagsvis 8,45 kroner. På bakgrunn av endret eurokurs foreslås bevilgningen over kap. 922, post 72 økt med 3 mill. kroner, fra 43,2 til 46,2 mill. kroner.

Post 73 (Ny) Galileo

Det vises til St.prp. nr. 54 (2008-2009) Om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS (2008-2013).

Galileo er et satellittnavigasjonssystem som utvikles i samarbeid med flere europeiske land. Systemet vil bestå av 30 satellitter og en rekke bakkestasjoner.

Det er i forhandlinger mellom EU, Island, Liechtenstein og Norge oppnådd enighet om å benytte EØS-avtalens regler om programsamarbeid som grunnlag for norsk deltakelse i Galileo. En løsning basert på EØS-avtalen gir gode og forutsigbare løsninger på spørsmål knyttet til deltakelse i styrende organer og for de økonomiske bidragene som følger av deltakelse.

Deltakelse i utbyggingsfasen av Galileo vil innebære økonomiske forpliktelser for Norge for perioden 2008-2013. I St.prp. nr. 54 (2008-2009) er det vist til at forslag til bevilgning for norske bidraget til Galileo og administrative kostnader for 2009 vil bli fremmet i forbindelse med revidert budsjett for 2009.

Utbetalingsprofilen er ikke endelig fastsatt. På grunn av forskyvninger i anbudsprosessene vil utbetalingene de første årene bli lavere enn de budsjetterte forpliktelsene, og høyere de siste årene. Utbetalingene i 2009 er for Norges del anslått til 2 mill. euro.

Den nasjonale oppfølgingen av deltakelsen i Galileo vil skje gjennom et interdepartementalt koordineringsutvalg ledet av Nærings- og handelsdepartementet. Det vil bli etablert et sekretariat i Norsk Romsenter som får ansvaret for å følge opp norske interesser i Galileo-programmet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil ha en særlig oppgave knyttet til oppfølging av sikkerhetsregimet i Galileo, herunder deltakelse i Galileos sikkerhetsorganer, oppfølging av avtaler om utveksling av sikkerhetsgradert informasjon, gjennomføring av leverandørklarering av norske selskaper som deltar i programmet og sikkerhetsmessig akkreditering av infrastruktur på norsk territorium.

Administrative kostnader vil utgjøre 3,5 mill. kroner i 2009 og 6,3 mill. kroner årlig for årene 2010-2013. Dette dekker en styrket bemanning ved Norsk Romsenter på 1,5 mill. kroner og bistand fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet på 2 mill. kroner for 2009. Norge forventes også å bidra med en nasjonal ekspert til Europakommisjonen fra 2010, og kostnadene for dette er beregnet inn i anslaget for 2010-2013.

Utbetalinger knyttet til utbyggingsfasen av Galileo og administrasjon av Norges deltakelse vil i 2009 beløpe seg til 19 mill. kroner. I tillegg foreslås det å bevilge 2 mill. kroner til styrking av Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, jf. omtale under kap. 1723 Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, post 01 Driftsutgifter.

På dette grunnlag foreslås en bevilgning på 19 mill. kroner under kap. 922 Romvirksomhet, ny post 73 Galileo.

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Bevilgningen dekker kontingent til Kommisjonen for norsk deltakelse i EU-programmer som Nærings- og handelsdepartementet har fagansvar for. Kontingenten innbetales i juli. I tillegg dekkes utgifter knyttet til oppfølgingen av programmene (nasjonale eksperter, nasjonale sekretariater, utredninger evalueringer m.v.).

Bevilgningen i saldert budsjett for 2009 på 61,2 mill. kroner ble fastlagt på grunnlag av budsjettanslag fra Kommisjonen framlagt sommeren 2008, og en forventet eurokurs for 2009. Basert på revidert budsjett fra Kommisjonen fra desember 2008 og endret valutakurs, vil det være behov for om lag 13 mill. kroner utover saldert budsjett for å dekke kontingent til de aktuelle programmene.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 924, post 70 økt med 13 mill. kroner, fra 61,2 til 74,2 mill. kroner.

Post 70 (Ny) Næringsfond ved vern av Vefsnavassdraget

I Soria Moria-erklæringen står det at:

Regjeringen vil: Verne Vefsnavassdraget fra kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplanen for vassdrag. Det opprettes næringsfond i den berørte regionen.Regjeringen har innarbeidet forslag om vern av Vefsnavassdraget i St.prp. nr. 53 (2008-2009) Verneplan for vassdrag - avsluttande supplering.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 150 mill. kroner til næringsfond for kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Grane og Vefsn. Formålet med bevilgningen er å redusere ulempene ved vernet av Vefsna-vassdraget. Tiltaket skal legge til rette for ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i de fire kommunene. Midlene skal benyttes til:

• fysisk og kunnskapsrettet infrastruktur, herunder samarbeidstiltak, nettverk og næringsarealer

• bedriftsutvikling, herunder etablererstipend og opplæring

• tilskudd til bedrifter ved oppstart og utvidelse av mindre bedrifter.

Det legges opp til etablering av fire separate fond til kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Grane og Vefsn, med følgende fordeling av fondsmidlene mellom kommunene: Hemnes 5 pst., Hattfjelldal 40 pst., Grane 40 pst. og Vefsn 15 pst.

På dette grunnlag forslås en bevilgning på 150 mill. kroner under nytt kap. 932, post 70.

Post 90 (Ny) Ansvarlig lån, Entra Eiendom AS

Entra Eiendom AS (Entra) fører sitt konsernregnskap etter den internasjonale regnskapsstandarden IFRS. Etter denne regnskapsstandarden føres de anslåtte markedsverdiene av selskapets eiendommer inn i balansen. Dette medfører at balansen og særlig selskapets egenkapital påvirkes betydelig ved svingninger i faktorer som påvirker verdien av næringseiendommer. Den kraftige korreksjonen som har skjedd i markedsverdiene for næringseiendommer det siste halve året, har svekket Entras soliditet. Mulighetene og vilkårene for lånefinansiering påvirkes negativt av dette.

Målt etter norsk regnskapsstandard var derfor egenkapitalen ved utgangen av 2008 på 1 844 mill. kroner før utbytte og korreksjonsskatt for 2008 var belastet. Verdijustert balanse har i samme periode økt fra 3,8 til 20 mrd. kroner.

Entra har i den siste femårs perioden hatt en avkastning på beskattet kapital på i gjennomsnitt 11 pst. I St.meld. nr. 29 (2008-2009) Entra Eiendom AS er det gitt en nærmere gjennomgang av Entras utvikling etter etableringen i 2000.

Entra har som et heleid statlig selskap ikke anledning til å hente egenkapital i markedet og Regjeringen ser det heller ikke som naturlig at det hentes langsiktig ansvarlig lånekapital i det private investormarkedet. For å bidra til å styrke Entras soliditet foreslås det at staten avstår fra å ta utbytte fra Entra for regnskapsåret 2008, jf. omtale under kap. 5656, post 85.

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) var det i samsvar med utbyttepolitikken i selskapet lagt til grunn et utbytteanslag på 168,9 mill. kroner. Et slikt tiltak vil ha en samlet likviditetseffekt for selskapet på om lag 230 mill. kroner på grunn av bortfall av skatt på korreksjonsinntekt. Siden Entra Eiendom AS ikke har ubeskattet fri egenkapital beregnes det korreksjonsinntekt på utdelinger som skjer fra selskapet.

For ytterligere å bidra til selskapets soliditet gjennom den nåværende lavkonjunkturen foreslås det i tillegg å gi selskapet et ansvarlig lån på 1 mrd. kroner. Et slikt lån skal gis på markedsmessige betingelser og ellers ha en løpetid som muliggjør klassifisering som egenkapital. Staten bør over tid ikke samtidig være eier og långiver til et selskap. Innenfor de rammene som er nevnt vil det derfor knyttes en innløsningsrett for Entra til det ansvarlige lånet med et sterkt insentiv til tidlig innløsning.

I et mer normalt marked må det vurderes om Entra kan realisere verdier blant annet ved salg av eiendommer som ikke er sentrale for hovedformålet, og at disse sammen med løpende overskudd i selskapet kan gi grunnlag for å kjøpe tilbake hele eller deler av lånet samtidig som selskapet opprettholder en forsvarlig soliditet. Nærings- og handelsdepartementet vil ta initiativ til en gjennomgang av de finansielle mulighetene for Entra. Som en del av dette vil det bli gjort en gjennomgang av eiendomsporteføljen til selskapet for å identifisere eventuelle formålsbygg som ikke hører hjemme under Entra med tanke på eventuelt å selge disse til Statsbygg, samt å vurdere mulighetene for å styrke selskapets finansieringsevne gjennom å selge andre bygg som ikke er sentrale for hovedformålet.

Alternativet til å styrke den statlige kapitalinnsatsen i selskapet er at selskapet gis anledning til å ta opp langsiktige ansvarlige lån i markedet. De undersøkelser selskapet har gjort viser at slike lån vil være mulige å oppnå på bakgrunn av kvaliteten på Entras eiendomsmasse og den store andelen statlige leietakere. Med dagens prising vil imidlertid slike lån ta en vesentlig del av selskapets overskudd og redusere statens andel av verdiskapningen. Slike lån vil også etter Regjeringens vurdering redusere fleksibiliteten i den strategiske eieroppfølgingen av selskapet.

På dette grunnlag foreslås det å bevilge 1 mrd. kroner under kap. 950, ny post 90.

Post 96 Aksjer

Stortinget vedtok 12. mars 2009 å bevilge 720 mill. kroner under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer i forbindelse med en aksjeemisjon i SAS AB, jf. St.prp. nr. 41 og Innst. S. nr. 161 (2008-2009) SAS AB - statens deltakelse i kapitalforhøyelse. Som følge av valutakurseffekter ble faktisk utbetaling ved emisjonen 709,8 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 950, post 96 med 10,2 mill. kroner, fra 720 mill. kroner til 709,8 mill. kroner.

Post 50 Innovasjon - prosjekter, fond

Midlene på posten kan benyttes til tilskudd og avsetninger til tapsfond for landsdekkende innovasjonslån og garantier. Innovasjon Norge skal ved bruk av disse midlene tilby finansiering til lønnsomme utviklingsprosjekter over hele landet.

Landsdekkende innovasjonslån

Landsdekkende innovasjonslån er spesielt rettet inn mot innovasjon og internasjonalisering. Disse lånene benyttes til delfinansiering av utbyggings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for i det private kredittmarkedet. Ordningen skal bidra til å utnytte utviklingspotensialet i innovative vekstbedrifter. Lånene benyttes primært i bedriftenes tidlig- og kommersialiseringsfase.

Innovasjons- og vekstprosjekter er ofte forbundet med stor risiko, og det har blitt vesentlig vanskeligere å finansiere nyetableringer og nye prosjekter.

Utlånsrammen ble økt med 600 mill. kroner, fra 300 til 900 mill. kroner for 2009 ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009), jf. Innst. S. nr. 139 (2008-2009).

Som følge av finansuroen møter Innovasjon Norge en generelt høyere etterspørsel etter innovasjonslån. På bakgrunn av omfanget av innvilgede lån og søknadstilgang i 2009 foreslår Regjeringen at lånerammen utvides med ytterligere 500 mill. kroner, til totalt 1,4 mrd. kroner for 2009, jf. forslag til romertallsvedtak.

Avsetninger til tapsfond

Som følge av forslaget om å øke låneramme for innovasjonslån med ytterligere 500 mill. kroner, foreslås en økning av den tilhørende bevilgningen til tapsavsetninger med 167 mill. kroner.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Som følge av finansuroen møter Innovasjon Norge en betydelig økning i pågang fra kunder, og dermed økt arbeidsbelastning. Gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 30 (2008-2009) og St.prp. nr. 37 (2008-2009) er Innovasjon Norge sine lånerammer for lavrisikolåneordningen og innovasjonslåneordningen økt betydelig. I tillegg foreslås det nå en ytterligere økning i disse rammene. Det er behov for ekstra ressurser ved Innovasjon Norge for å kunne ta imot og behandle den betydelige økningen i antallet henvendelser og søknader.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen til kap. 2421, post 70 med 12 mill. kroner, fra 414,3 mill. kroner til totalt 426,3 mill. kroner for 2009.

Post 73 (Ny) Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) la Regjeringen fram en liste over tiltak overfor kraftintensiv industri som skal bedre rammevilkårene for denne industrien i Norge. Tilrettelegging for etablering av innkjøpskonsortium for kjøp av kraft er ett av tiltakene.

For å følge opp dette foreslås det etablert en rammestyrt støtteordning under Innovasjon Norge som ut fra nærmere angitte kriterier kan tildele bagatellmessig støtte til deltakere i innkjøpskonsortier. I denne støtteordningen vil alle virksomheter i samme konsern anses som del av samme foretaket. Støtten skal være innenfor EØS-regelverket for bagatellmessig støtte.

Samlet bagatellmessig støtte kan ikke overstige 200 000 euro (om lag 1,8 mill. kroner) per foretak over tre skatteår. Faktisk utbetalt støttebeløp må også ses i sammenheng med eventuell annen statsstøtte som foretakene har mottatt i samme tidsperiode.

Støtten skal forbeholdes bedrifter som er registrert innenfor Statistisk sentralbyrås næringskoder 20, 21, 24 og 27 (SN2002) og som samtidig har et årlig kraftforbruk på minimum 10 GWh. Næringskodene omfatter virksomheter innenfor trelast og trevare, treforedling, kjemiske produkter og metaller og inkluderer alle virksomheter som i dag har myndighetsbestemte kraftavtaler.

Det settes som vilkår at et konsortium må bestå av minimum to bedrifter. Det settes også krav om at innkjøpskonsortiet må ha inngått en langsiktig kraftavtale med et volum på minimum 5 GWh/år og en lengde på minimum tre år. Videre skal støtten ikke overstige 50 pst. av hvert foretaks andel av konsortiets kraftkostnader. Støtten skal kun tildeles til virksomheter i Norge. Til tilskudd og administrasjon av ordningen i Innovasjon Norge foreslås det totalt 40 mill. kroner.

Regjeringen vil også vurdere muligheten for at statlige eller andre aktører skal kunne gi lån eller garantier for kraftkjøp til innkjøpskonsortier på markedsmessige vilkår med pant i kraften. Regjeringen vil derfor gå i dialog med industrien og vurdere mulige finansieringstiltak innenfor EØS-avtalens rammer. Målet er å bidra til å fremme langsiktige kraftavtaler i industrien.

På dette grunnlag foreslås det bevilget 40 mill. kroner under kap. 2421, post 73 (ny) Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft.

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

For å finansiere sin utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller tilbakebetaler et lån. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. I tillegg skal Innovasjon Norge betale låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a., som inntektsføres under kap. 5325. Basert på nye anslag fra Innovasjon Norge foreslås bevilgningen økt med 9,8 mrd. kroner. Økningen skyldes kortere løpetid på lånene og økt behov for innlån i forbindelse med økte lånerammer for 2009.

På dette grunnlag forslås det å øke bevilgningen under kap. 2421, post 90 med 9,8 mrd. kroner fra 25,8 til 35,6 mrd. kroner.

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

SIVAs låneramme er fastsatt til 700 mill. kroner. Pr. i dag er den utnyttet med 580 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426, post 90, avdrag budsjetteres under kap. 5326, post 90 og rentene under kap. 5613, post 80.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen under kap. 2426, post med 120 mill. kroner fra 245 mill. kroner til 365 mill. kroner. Lånerammen vil da være fullt utnyttet.

Post 24 Driftsresultat

Uroen i finansmarkedene har gjort det dyrere og vanskeligere å få lån og garantier i det private markedet og GIEK har derfor fått økte rammer for garantivirksomheten, jf. St.prp. nr. 30 (2008-2009) og Innst. S. nr. 104 (2008-2009). Søknadsinngangen har økt betraktelig og sakene er ofte mer kompliserte. GIEK må derfor øke bemanningen og benytte seg av mer ekstern konsulenthjelp enn opprinnelig planlagt for å sikre en forsvarlig saksbehandling.

På dette grunnlag foreslås det at rammen for administrasjonsbudsjettet økes med 6,8 mill. kroner til 59,3 mill. kroner. GIEKs administrasjonsutgifter dekkes inn av premieinntekter fra ordningene. Økningen har ikke budsjettmessige konsekvenser.

Post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt - byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

Trekkfullmakten innebærer at GIEK kan låne midler fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger fra byggelånsgarantiordningen overstiger ordningens likviditetsreserver. Finansieringen av GIEKs erstatningsutbetalinger gjennom en trekkfullmakt påvirker ikke GIEKs fordringer som følge av erstatninger. Dersom det foretas trekk i statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt etterfølgende år når fordringen som følge av erstatningen helt eller delvis gjenvinnes og gjennom premieinntektene for ordningen. Trekk i statskassen renteberegnes.

Byggelånsgarantiordningen ble etablert i 2005 og avlaster bankenes risiko i finansiering av byggelån til norske verft, på 50/50-basis. Verftsnæringen møter i dagens situasjon store utfordringer og GIEK har i løpet av 2008 og 2009 vært involvert i konkurser. Det er også usikkerhet knyttet til andre engasjementer GIEK er involvert i. Dersom ett eller flere større prosjekter må erstattes, vil gjeldende trekkfullmakt kunne bli for liten.

På dette grunnlag fremmes forslag om å øke trekkfullmakten med 200 mill. kroner, fra 400 til 600 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Gebyrinntekter

Brønnøysundregistrene har i de siste månedene opplevd en reduksjon på om lag 25 pst. i gebyrinntektene ved Foretaksregisteret og Løsøreregistret. Dersom denne nedgangen vedvarer vil gebyrinntektene bli på om lag 325 mill. kroner i 2009. Det er knyttet stor usikkerhet til prognosen da innrapporteringsvolumet ved flere registre er følsomme for konjunktursvingninger i økonomien.

På dette grunnlag fremmes forslag om å redusere gebyrinntektene med 125 mill. kroner, fra 451,3 mill. kroner til 326,3 mill. kroner.

Post 70 (Ny) Tilbakeføring av tilskudd til ulønnet forskningsinnsats

I 2005 ble det etablert en rammestyrt tilskuddsordning for å støtte ulønnet arbeidsinnsats som ikke omfattes av den ordinære Skattefunnordningen.

Nærings- og handelsdepartementet besluttet i 2007 at gjenstående midler fra opprinnelig bevilgning for 2005 skulle utbetales som bagatellmessig støtte, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008. Totalt er det utbetalt om lag 27,4 mill. kroner som bagatellmessig støtte for ulønnet arbeid utført i skattefunnprosjekter i 2005. Gjenværende midler er 6,6 mill. kroner og foreslås tilbakeført til statskassen i 2009.

På dette grunnlag foreslås det å bevilge 6,6 mill. kroner under nytt kap. 3928, ny post 70.

Post 52 (Ny) Tilbakeføring fra fond for en begrenset ordning for støtte ved skipskontrakter

Den midlertidige verftsstøtteordningen ble innført i mars 2003 etter mønster fra EU og varte til 31. mars 2005. Det ble bevilget 300 mill. kroner til ordningen. Norge innførte ordningen for å sikre like konkurransevilkår mellom skipsbyggingsindustrien i Norge og EU. Levering av fartøyer kan skje opptil tre år etter kontraktstidspunktet. I tillegg tar det noe tid fra levering til all dokumentasjon er klar, og utbetaling kan skje. De siste utbetalingene under ordningen fant sted høsten 2008, og det foreslås at gjenstående midler på 30,6 mill. kroner tilbakeføres til statskassen i 2009.

På dette grunnlag foreslås det å bevilge 30,6 mill. kroner under nytt kap. 3939, ny post 52.

Post 70 (Ny) Tilbakeføring av tilskudd til pensjoner for tidligere Raufossansatte

Raufoss Engineering Services AS, som er en del av Raufoss-konsernet, er avviklet. Alle krav er gjennomgått og avklart, og avviklingen skjer som frivillig akkord. Dividenden til kreditorene er beregnet til 47,2 pst. Staten har mottatt kr 7 752 017 som kreditor i selskapet. Innbetalingen henger sammen med at staten ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 16 og Innst. S. nr. 71 (2004-2005) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004 under Nærings- og handelsdepartementet, tok over pensjonskravene til tidligere ansatte i Raufoss-konsernet, bl.a. under forutsetning av at staten skulle ha krav på dividende.

På dette grunnlag foreslås det å bevilge 7,75 mill. kroner under kap. 3950, ny post 70.

Post 96 Salg av aksjer

Tilbakekjøpsavtaler

Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi styret fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer. Tilbakekjøp innebærer at et selskap kjøper egne aksjer i den hensikt å slette disse aksjene på et senere tidspunkt. Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapitalen og må vedtas av en ny generalforsamling. Dette er en metode hvor egenkapital føres tilbake til aksjonærene.

Det er hensiktsmessig at selskaper med statlig eierandel kan foreta tilbakekjøp av egne aksjer på linje med andre selskaper. Nærings- og handelsdepartementet har de siste årene inngått avtaler som forplikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp. Avtalene er utformet slik at statens eierandel forblir uendret etter kapitalnedsettelsen. Avtalene er offentlige og regulerer også beregningen av vederlag som staten skal motta. Nærings- og handelsdepartementet inngikk i 2008 slike tilbakekjøpsavtaler med DnBNOR ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA og Yara International ASA.

Norsk Hydro ASA

Generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA ga i mai 2008 selskapets styre fullmakt til å erverve egne aksjer for inntil 49,4 mill. kroner i pålydende verdi, tilsvarende ca. 45 mill. aksjer. Det ble fram til 6. oktober 2008 kjøpt 4 408 000 aksjer i markedet. Kapitalnedsettelse og sletting av disse aksjene, samt om lag 3,4 mill. aksjer som skal innløses fra staten, ble vedtatt på ordinær generalforsamling i Norsk Hydro ASA 5. mai 2009. Når kapitalnedsettelsen trer i kraft, vil staten få utbetalt et vederlag på 124,3 mill. kroner mot innløsning av 3 438 738 aksjer. Statens eierandel vil etter dette være uendret på 43,82 pst.

Yara International ASA

Generalforsamlingen i Yara International ASA ga i mai 2008 selskapets styre fullmakt til å erverve inntil 5 pst. av egne aksjer, tilsvarende 14,5 mill. aksjer. Det ble fram til 1. desember 2008 kjøpt 1 750 000 aksjer i markedet. Kapitalnedsettelse og sletting av disse aksjene, samt 993 439 aksjer som skal innløses fra staten, ble vedtatt på ordinær generalforsamling i Yara International ASA 7. mai 2009. Når kapitalnedsettelsen trer i kraft, vil staten få utbetalt et vederlag på 250,7 mill. kroner for de innløste aksjene. Statens eierandel vil etter dette være uendret på 36,21 pst.

DnBNOR ASA og Telenor ASA benyttet seg ikke av fullmaktene som ble gitt i 2008 til å kjøpe tilbake egne aksjer for sletting.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningen med 365 mill. kroner, fra 725 mill. kroner til 1 090 mill. kroner.

Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning

Midler som Innovasjon Norge ikke har bundet opp ved tilsagn om lån eller garantier innen utgangen av et år, skal tilbakeføres til statskassen påfølgende budsjettår. Videre skal også annullerte eller reduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etter at tilsagn er gitt, tilbakeføres. På grunnlag av regnskapet for 2008 for Innovasjon Norges landsdekkende innovasjonsordning vil det bli tilbakeført om lag 2,2 mill. kroner i 2009. Tilbakeføringen er i hovedsak knyttet til annullerte eller reduserte tilsagn i 2005.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen redusert med 2,8 mill. kroner, fra 5,0 mill. kroner til 2,2 mill. kroner.

Post 70 Låne- og garantiprovisjoner

Innovasjon Norge skal betale en låneprovisjon på 0,4 pst. p.a. for innlån fra statskassen som benyttes til å finansiere utlånene under låneordningene. Provisjonene beregnes og innbetales etter utgangen av året. Provisjonssatsen for statens garantiansvar for innlånsmassen er satt til 0,4 pst. p.a. Låne og garantiprovisjon for 2008 som innbetales i 2009, ble på til sammen 38,2 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 1,2 mill. kroner, fra 37 mill. kroner til 38,2 mill. kroner.

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90.

Det foreslås å øke bevilgningen med 9 mrd. kroner fra 26,1 mrd. kroner til 35,1 mrd. kroner.

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Nye anslag gjør at bevilgningen må reduseres vesentlig. Årsaken er at finansmarkedet er vesentlig endret og rentenivået er vesentlig lavere enn når statsbudsjettet for 2009 ble behandlet.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen redusert med 200 mill. kroner, fra 560 til 360 mill. kroner.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes normalt sett innenfor rentemarginen. Netto rentemarginen for 2008 ble budsjettert med 1 mill. kroner. Nettobeløpet etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres statskassen påfølgende år.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen redusert med 0,2 mill. kroner, fra 1 mill. til 0,8 mill. kroner.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Utbyttet fra ordningen vil bli fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Overskuddet for ordningen i 2008 var på 29,63 mill. kroner og av dette skal staten ha utbytte på 22,2 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 7,2 mill. kroner, fra 15 til 22,2 mill. kroner.

Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet av overskuddet for fondene. Årsresultatet for Nordvest-Russland ble 3,74 mill. kroner og 1,16 mill. kroner for Øst-Europa. Utbytte blir da hhv. 2,8 mill. kroner og 0,8 mill. kroner. Totalt utgjør utbytte 3,68 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 0,7 mill. kroner, fra 3 til 3,7 mill. kroner.

Post 85 Utbytte

Basert på nye opplysninger fra selskapene hvor Nærings- og handelsdepartementet forvalter eierinteresser reduseres utbytteanslaget for regnskapsåret 2008, med utbetaling i 2009, med 6 200,3 mill. kroner. Reduksjonen skyldes hovedsakelig forventet bortfall av utbytte fra de børsnoterte selskapene Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, DnBNOR ASA og Cermaq ASA, samt at det legges til grunn at Argentum Fondsinvesteringer AS ikke skal betale utbytte i 2009, jf. St.prp. nr. 37 og Innst. S. nr. 139 (2008-2009). I motsatt retning trekker økt utbytte fra Yara International ASA, Flytoget AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. Videre er Secora AS kommet i utbytteposisjon i regnskapsåret 2008 og det er derfor også budsjettert med et utbytte fra dette selskapet.

Det foreslås videre at Entra Eiendom AS ikke skal betale utbytte i 2009, jf. omtale under kap. 950, post 90.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen redusert med 6 200,3 mill. kroner, fra 17 184 mill. kroner til 10 983,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Finanskrisen og utfordringene i eksportmarkedene har ført til et betydelig fall i torskeprisene. Dette gir et vesentlig fall i Havforskningsinstituttets inntekter fra forskningsfangst i 2009.

For å bidra til at forskningsaktiviteten i Havforskningsinstituttet i 2009 kan opprettholdes, fremmes det forslag om at bevilgningen på kap. 1020 post 01 økes med 10 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres

Post 72 Tilskudd Nofima, kan overføres

Nofima skal utføre følgeforskning knyttet til finanskrisen, i første omgang i ett år. Midler for å dekke dette, om lag 1 mill. kroner i 2009, er avsatt innenfor bevilgningen på kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak. Følgeprosjektet vurderes som en utvidelse av oppdraget Nofima har knyttet til lønnsomhetsundersøkelse av fiskeindustrien og markedsforskning generelt.

Det foreslås derfor at kap. 1023 post 71 reduseres med 1 mill. kroner i 2009, mot tilsvarende økning av kap. 1023 post 72 Tilskudd Nofima.

Post 08 Gebyr havbruk

Det foreslås at kostnader og inntekter til drift av akvakulturregisteret bruttobudsjetteres over kap. 1030 post 01 Driftsutgifter og kap. 4030 post 08 Gebyr havbruk. Kostnader og inntekter for 2009 er anslått til om lag 1 mill. kroner. Det fremmes derfor forslag om at kap. 1030 post 01 økes med 1 mill. kroner i 2009 til drift av akvakulturregisteret, mot tilsvarende økning på kap. 4030 post 08.

I statsbudsjettet for 2008 hadde Fiskeridirektoratet utgifter på 1,8 mill. kroner for andre statsetater som ble refundert fra disse i 2008. Det var imidlertid ikke merinntektsfullmakt knyttet til postene, slik at inntektene ikke kunne benyttes til å dekke disse driftsutgiftene i 2008. Inntektene på 1,8 mill. kroner ble dermed tilbakeført til statskassen i statsregnskapet for 2008. Det foreslås derfor at driftsbevilgningen under kap. 1030 post 01 økes med 1,8 mill. kroner i 2009.

Samlet foreslås det derfor å øke kap. 1030 post 01 med 2,8 mill. kroner, og kap. 4030 post 08 med 1 mill. kroner i 2009.

Post 74 Erstatninger, kan overføres

Erstatningsnemnden som behandler krav om erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt har hatt en stor økning i antall saker etter sommeren 2008. Det har vært innsamling av seismikk i regi av Oljedirektoratet utenfor Lofoten og Vesterålen både sommeren 2007 og sommeren 2008. Seismiske undersøkelser foregår ved at det skytes kraftige lydbølger ned mot havbunnen. Mange fiskere søker om erstatning for reduserte fangstinntekter som følge av at fisken er blitt skremt av seismikk-skytingen.

Det er sannsynlig at det fremdeles vil være stor pågang av søknader til denne erstatningsnemnden, og at det kommer flere søknader fra andre områder der det har vært seismikkskyting. Dette gjelder både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Oljedirektoratet har dessuten planer om å foreta ytterligere seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen sommeren 2009.

Bevilgningen på posten i 2009 er 2,14 mill. kroner. I tillegg er det overført 4,25 mill. kroner fra 2008. Disponibel bevilgning i 2009 er således 6,39 mill. kroner. Det anslås på usikkert grunnlag at utbetalingene for 2009 vil kunne bli om lag 10,5 mill. kroner.

Det fremmes derfor forslag om at kap. 1050 post 74 økes med 4,2 mill. kroner i 2009.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1050 post 75 økes med 19 mill. kroner til økt føringstilskudd og tilskudd til markedstiltak i regi av Eksportutvalget for fisk.

Økt føringstilskudd

For 2009 er det bevilget 33,1 mill. kroner til føringstilskudd og 6,5 mill. kroner til tilskudd til mottaksstasjoner for fisk. Av dette er 31,6 mill. kroner bevilget over kap. 1050 post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, og 8 mill. kroner over kap. 2415 post 75 Marint verdiskapingsprogram. Begge tiltakene har som formål å bidra til en bedre mottakssituasjon for den mindre mobile kystflåten.

Den globale finanskrisen har medført et utfordrende marked særlig for torsk. Lavere priser, vanskeligheter med å få solgt, krav om økte kredittider og økt lager i Norge har medført at en rekke fiskemottak har problemer med å kunne kjøpe mer fisk. Mottakene som fortsatt har muligheter til å kunne kjøpe fisk, er ikke nødvendigvis lokalisert der fisken er tilgjengelig. Statlig føringstilskudd for å dekke deler av merkostnadene ved å transportere fisk til aktuelle mottak, bidrar til en bedre fungerende mottakssituasjon for fiskerne. Prognosene tilsier at det vil være behov for økt føringstilskudd i 2009 for å sikre at føringsordningene kan videreføres ut 2009.

Økte midler til markedstiltak

Eksportutvalget for fisk AS (EFF) driver langsiktig markedsføring i viktige markeder for norsk fisk. Innenfor den økte bevilgningen til marint verdiskapingsprogram på 20 mill. kroner i Regjeringens tiltakspakke har 11,5 mill. kroner gått til en ekstraordinær markedsinnsats for torsk, som ledd i et samlet «spleiselag» med næringen på 20 mill. kroner. Det er også bevilget ytterligere 5 mill. kroner til ekstraordinære markedstiltak innenfor bevilgningen til Marint verdiskapingsprogram.

Generisk markedsføring er vurdert som et effektivt virkemiddel for å øke etterspørselen etter norsk sjømat, og vil kunne komme alle aktører til gode. Som ledd i en ytterligere innsats for å bidra til å avhjelpe eksportsituasjonen for norsk sjømat, foreslås det derfor økt bevilgning til markedstiltak. Midlene vil benyttes til å gjennomføre kampanjer som kan gi resultater på 3-6 måneders sikt. Det forutsettes at næringen selv også skal bidra med midler.

Post 01 Driftsutgifter

Forberedelser til heving av vraket av U-864

Vraket av den tyske ubåten U-864 utenfor Fedje hadde en last på anslagsvis 65-70 tonn metallisk kvikksølv da den ble torpedert i 1945. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Fiskeri- og kystdepartementet har Kystverket gjennomført en nærmere vurdering av en heving av vraket av U-864 og risikoelementene ved dette i forhold til en tildekking av både vraket og forurenset havbunn.

Regjeringen mener det vraket av U-864 bør heves og at forurenset havbunn bør dekkes til med rene masser. Selve hevingsoperasjonen vil bli svært omfattende og kompleks, og må av hensyn til værforholdene gjennomføres om sommeren. Det er nødvendig å gjennomføre nærmere kvalitetssikring (KS 2), detaljplanlegging og prosjektering for å minimere risikoen for uhell. Kystverket er i gang med dette arbeidet. Spesialutstyr må også utvikles, produseres og testes. For å gi forsvarlig tid til nødvendige forberedende arbeider, vil hevingsoperasjonen tidligst kunne gjennomføres sommeren 2011. Betydelige deler av de foreberedende arbeidene vil kunne gjennomføres i 2010.

Det er nødvendig med ytterligere kvalitetssikring og vurderinger før det kan fremmes en sak for Stortinget med anslåtte kostnadsrammer og forslag til fullmakt til å inngå bindende kontrakt om heving av U-864. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om saken. For arbeider knyttet til U-864 i 2009 har Kystverket anslått et samlet behov for økte bevilgninger på 8,2 mill. kroner. Dette skal dekke Kystverkets interne prosjektkostnader og ekstern bistand, samt videreføring av prøvetakingen av fisk ved vraket. I tillegg må det settes i gang et miljøovervåkingsprogram knyttet til bunnsedimenter.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om at bevilgningen på kap. 1062 post 01 i 2009 økes med 8,2 mill. kroner til videre arbeid med U-864.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1062 post 21 med til sammen 91,6 mill. kroner i 2009, fordelt med 81,5 mill. kroner til kostnader i 2009 til fjerning av vraket av krysseren «Murmansk» og 10,1 mill. kroner for å dekke resterende kostnader knyttet til aksjonen etter «Crete Cement».

Det bes videre om at Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2009 kan forplikte staten innenfor en kostnadsramme på 328 mill. kroner til fjerning av vraket av krysseren «Murmansk», jf. forslag til romertallsvedtak.

Fjerning av vraket av krysseren «Murmansk»

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Fiskeri- og kystdepartementet ble det orientert om at Kystverket skulle fremme forslag med sikte på fjerning av vraket av krysseren «Murmansk» på en sikker og miljømessig forsvarlig måte og at Regjeringen ville komme tilbake til saken på egnet måte.

Kystverket konkluderte høsten 2008 med at vraket kan fjernes på en sikkerhetsmessig og miljømessig forsvarlig måte. Den 19. desember 2008 ble det lyst ut anbudskonkurranse om fjerning av vraket, med forbehold om Stortingets samtykke. Fristen for å levere inn tilbud var 30. mars 2009. Det kom inn seks anbud. Kystverket har forhandlet frem en kontrakt om fjerning av vraket, der det er tatt forbehold om Stortingets samtykke. Arbeidet vil foregå i perioden 2009-2011.

Kystverket har på bakgrunn av den framforhandlede kontrakten vurdert at det er behov for en samlet bevilgning i perioden 2009-2011 på 328 mill. kroner for fjerning av vraket. Det er da ikke tatt hensyn til eventuelle inntekter fra salg av stål fra vraket, siden disse inntektene er svært usikre.

Kystverket har høsten 2008, parallelt med anbudsutlysningen for fjerning, fulgt opp med et nytt pålegg til eier. Eier har ikke respondert på pålegget, og det foreligger ikke andre opplysninger som tilsier at eieren vil iverksette en fjerning.

Vraket av «Murmansk» har nå ligget like utenfor Sørvær i Hasvik kommune over 14 år. Det har over lang tid vært en betydelig bekymring hos lokalbefolkningen om miljø- og helseeffekten av innholdet i vraket. I tillegg til at vraket kan inneholde omkring 500 tonn materialer som kan klassifiseres som farlig avfall, først og fremst elektrisk og elektronisk avfall, har Kystverket påpekt at vraket er betydelig svekket og utgjør en økende sikkerhetsrisiko. Kystverket vil derfor snarlig fastsette forskrift om forbud mot ferdsel ved vraket.

Det fremmes på denne bakgrunn forslag om at bevilgningen på kap. 1062 post 21 økes med 81,5 mill. kroner for å dekke kostnadene i 2009 knyttet til arbeidet med å fjerne vraket etter «Murmansk». For at Kystverket skal kunne inngå forpliktende kontrakt med budsjettkonsekvenser utover budsjettåret 2009 bes det også om Stortingets samtykke til at Fiskeri- og kystdepartementet i 2009 kan forplikte staten innenfor en kostnadsramme på 328 mill. kroner til fjerning av vraket av krysseren «Murmansk», jf. forslag til romertallsvedtak.

Aksjonen etter «Crete Cement»

Aksjonen knyttet til håndteringen av «Crete Cement» anslås av Kystverket å koste om lag 16,6 mill. kroner. Av dette ble 6,5 mill kroner utbetalt i 2008. Det er anslått at utbetalingene i 2009 vil bli på om lag 10,1 mill. kroner. I tråd med forurensningslovens prinsipp om at forurenser betaler, vil Kystverket på vanlig måte og innenfor rammen av sjølovens begrensningsregler fremme krav mot ansvarlig forurenser (reder) om refusjon av statens kostnader til oljevernaksjonen.

Det foreslås derfor at kap. 1062 post 21 økes med 10,1 mill. kroner i 2009 for å dekke resterende kostnader til håndteringen av «Crete Cement».

Post 01 Driftsutgifter

Infrastrukturen på Jan Mayen ble bygget av amerikanske myndigheter i perioden 1958-60, og overtatt av norske myndigheter i 1995. De klimatiske forhold på Jan Mayen er krevende og infrastrukturen har etter hvert blitt betydelig nedslitt. I tillegg har utgiftene for transport av ansatte, mat mv. til Jan Mayen økt den senere tid som følge av at det er nødvendig å leie inn utenlandske Hercules-fly.

For å sikre midler til økte driftskostnader og noe vedlikehold, fremmes det forslag om at bevilgningen på kap. 1070 post 01 økes med 2,6 mill. kroner i 2009.

Post 80 (Ny) Renter

Nofima AS fikk i september 2007, som del av etableringen av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill. kroner. Hittil har rentene blitt lagt på lånestolen. Det foreslås at påløpte renter på 4,471 mill. kroner innbetales innen 1. juli 2009. Det legges videre til grunn at lånet skal være innbetalt innen 1. juli 2010.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om en bevilgning på 4,471 mill. kroner på kap. 5610 post 80 (Ny) Renter i 2009.

Post 01 Driftsutgifter

Styrket kontroll med mattrygghet i skjellproduksjon - utsatt gjennomføring

Mattilsynets budsjett for 2009 ble i St.prp. nr. 1 (2008-2009) styrket med 27 mill. kroner til særskilte satsinger på matområdet, hvorav 8 mill. kroner gjaldt styrket kontroll med skjellproduksjonen. Økte krav på skjellområdet er en konsekvens av nytt hygieneregelverk. Implementeringen av regelverket har blitt forsinket, og kostnadene ved skjellovervåkning antas derfor å bli noe lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009. Utsettelsen av ikrafttredelsen av det nye hygieneregelverket vil anslagsvis redusere utgiftene på posten med 2 mill. kroner.

Bekjempelse av dyresykdommen blåtunge

Det ble i februar 2009 for første gang påvist smitte av dyresykdommen blåtunge i Norge. Sykdommen er internasjonalt klassifisert som en av de mest alvorlige dyresykdommene (A-sykdom). Mattilsynet har satt i gang et omfattende kartleggingsarbeid for å få oversikt over smitteutbredelsen, og det er også satt i verk tiltak for å hindre smittespredning. Tiltakene er obligatoriske for myndighetene i henhold til EØS-avtalen, og vil strekke seg over flere år.

Arbeidet med sykdommen er fortsatt i en tidlig fase, og det er ikke mulig med sikkerhet å fastslå omfanget av kostnader for Mattilsynet. Eventuelle behov for å utvide overvåking og oppfølging til større geografiske områder vil øke utgiftene. Mattilsynets foreløpige anslag er at de ut fra dagens situasjon vil få kostnader i 2009 på om lag 32 mill. kroner til overvåkings- og bekjempelsestiltak. Av dette anslås i overkant av 20 mill. kroner å være ekstraordinære tjenestekjøp, særlig fra laboratorier og privatpraktiserende veterinærer. Kostnadsanslaget er basert på dagens kjente utbredelse av smitte på Sørlandet.

På grunn av det ekstraordinære omfanget av eksterne tjenestekjøp knyttet til bekjempelse av dyresykdommen blåtunge, foreslås Mattilsynets driftsbudsjett på kap. 1115 post 01 økt med 15 mill. kroner for 2009.

Obligatorisk vaksinasjon er et virkemiddel som benyttes i sykdomsbekjempelsen i de fleste land med smitte. Mattilsynet vurderer i samråd med Veterinærinstituttet fortløpende om det vil være riktig å iverksette obligatorisk vaksinasjon også i Norge. Utvikling av smittesituasjonen utover sommeren vil være avgjørende for disse vurderingene. Et obligatorisk vaksinasjonsprogram mot blåtunge vil ha en varighet på minimum tre år og vil utløse vesentlige tilleggskostnader. Dersom det skulle bli nødvendig å iverksette obligatorisk vaksinasjon som bekjempelsestiltak, vil Landbruks- og matdepartementet komme tilbake til Stortinget om dette i en egen, ekstraordinær budsjettsak.

Justering som følge av forventede merinntekter

På kap. 4115 post 02 føres hovedsakelig inntekter fra administrasjonsgebyr, diverse refusjoner fra prosjektarbeid og inntekter fra framleie av lokaler. Det er bevilget 1,099 mill. kroner på posten for 2009. Det forventes en merinntekt på posten på 3,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. For å oppnå en mer realistisk budsjettering, foreslås derfor at inntektene på kap. 4115 post 02 økes med 3,8 mill. kroner, og at utgiftene på kap. 1115 post 01 økes tilsvarende.

Oppsummering

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under kap. 1115 post 01 økt med til sammen 16,8 mill kroner.

Post 02 Driftsinntekter og refusjoner m.v.

For å oppnå en mer realistisk budsjettering foreslår Landbruks- og matdepartementet at kap. 4115 post 02 økes med 3,8 mill. kroner. Se for øvrig beskrivelse under kap. 1115 post 01.

Post 50 Fondsavsetninger

Som et engangstiltak for 2009 fremmes forslag om en tilleggsbevilgning på kap 1150, post 50 på til sammen 200 mill kroner til en ekstraordinær investeringspakke for landbruket. Det foreslås at 150 mill. kroner disponeres til investeringer i jordbruket og 50 mill. kroner til skogtiltak, i hovedsak til utsiktsrydding langs veier og til bioenergi. Midlene tilføres Landbrukets utviklingsfond (LUF).

Skogtiltak

Skogsektoren er en internasjonal næring som rammes hardt av den økonomiske utviklingen. Den norske næringen opplever betydelig fall i eksportinntekter og sterkt fall i innenlands etterspørsel etter trelast. Dette fører til redusert avvirkning, økende omfang av permitteringer i alle deler av verdikjeden og økt risiko for konkurser i driftsapparatet. Det er ikke mulig å forhindre effektene av etterspørselssvikten på verdensmarkedet, men de foreslåtte tiltakene skal bidra til fortsatt aktivitet for driftsapparatet i skogsektoren.

50 mill. kroner av tilleggsbevilgningen vil i hovedsak bli benyttet til utsiktsrydding av kratt langs veier og til bioenergiformål. Midlene skal ses i sammenheng med de ordinære skogbruksvirkemidlene for 2009, bioenergiprogrammet under LUF, og med tiltakspakka som ble vedtatt vinteren 2009, herunder midlene til samling og flising av bioenergivirke. Tiltakene vil gi positiv sysselsettingseffekt, og vil også styrke oppfølgingen av Stortingets klimaforlik fra 2008.

Landskapet langs offentlige veier og utkikkspunkter gror til. Utsiktsrydding langs prioriterte strekninger foreslås derfor iverksatt. I tillegg til sysselsettingseffekter vil tiltaket ha betydning for reiseliv, reduserte viltpåkjørsler, og det vil gi bioenergiråstoff.

Leveranser av skogsvirke til bioenergi skal også bidra til å motvirke den negative utviklingen i skogsektoren, og bidra i klimasammenheng.

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler

Fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midlene) skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Det foreslås å styrke de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene (BU-midlene)over LUF med 150 mill. kroner til investeringer i jordbruket.

Til sammen foreslås kap. 1150 post 50 økt med 200 mill. kroner. Forslaget er omtalt i Statens tilbud til jordbruksoppgjøret.

Post 85 Utbytte

Utbyttepolitikken for Statskog SF er fastsatt av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært foretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Ordinært utbytte blir satt til 75 prosent av årsresultatet inntil utbyttet tilsvarer statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlige bokførte egenkapitalen til konsernet.

I St.prp.nr.1 (2008-2009) er utbyttet fra Statskog for 2008 anslått til 5 mill. kroner. Utbyttepolitikken gir grunnlag for et utbytte på 13,4 mill. kroner, dvs. en økning på 8,4 mill. kroner i forhold til St.prp.nr.1 (2008-2009).

Det foreslås derfor at bevilgningen over kap. 5652 post 85 økes med 8,4 mill. kroner til 13,4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Samferdselsdepartementet har i de senere år fått en gradvis mer krevende arbeidssituasjon som følge av økt aktivitet på departementets ansvarsområde. Dette har medført merarbeid i forbindelse med enkeltsaker, oppfølging av tiltak, samt behandling av store utbyggingsprosjekter.

Bevilgningen på kap. 1300 Samferdselsdepartementet, post 01 Driftsutgifter foreslås derfor økt med 2 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet

Bevilgningen til Transnova skal brukes til å støtte prosjekter og tiltak i fasen mellom forskning og utvikling og markedsintroduksjon. Prosjektene vil typisk være store og ha gjennomføringstid som strekker seg utover budsjettåret. Det kan for eksempel være aktuelt å yte støtte til demonstrasjonsprosjekter for produksjon eller innfasing av alternative drivstoff eller ny transportteknologi. Det legges opp til å utbetale noe av midlene når prosjektet starter, med sluttutbetaling når prosjektet er gjennomført. For å unngå at det bare kan gis støtte til småprosjekter som kan gjennomføres innenfor ett budsjettår, og for å bidra til at de beste prosjektene tildeles midler, foreslås det at kap. 1301 Forskning og utvikling mv., post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnova-prosjektet, får tilføyd stikkordet «kan overføres», jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres

For E18 Bjørvika-prosjektet er rekkefølgen på enkelte arbeider endret i forhold til det som opprinnelig var lagt til grunn. Dette har ført til at store arbeider med tilhørende utbetalinger har kommet tidligere enn forutsatt. Det er derfor et merbehov i 2009 på 215 mill. kroner. Dette vil bidra til å sikre en rasjonell framdrift av prosjektet.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 35 Vegutbygging i Bjørvika med 215 mill. kroner.

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30

Nedklassifisering av ferjesambandet Svolvær-Skrova

Ferjesambandet Svolvær-Skrova i Nordland ble nedklassifisert til et fylkeskommunalt samband fra og med 1. januar 2009. For å kompensere Nordland fylkeskommune for merkostnader, er det i statsbudsjettet for 2009 overført 10,45 mill. kroner fra kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester til kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.

Etter at St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble lagt fram, ble Stortinget gjort oppmerksom på nye opplysninger om anslag for fylkeskommunens kostnader for sambandet. I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008-2009) ba transportkomiteen Regjeringen følge opp endring i kompensasjonen til fylkeskommunen i denne forbindelse. Driftskostnadene for sambandet er beregnet til 15,5 mill. kroner i 2009. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 1320, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester med 5,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 572, post 60 Innbyggertilskudd.

Miljøavtale NOx

Konsekvensene av innføringen av en avgift på NOx fra 1. januar 2007 ble kompensert over ferjebudsjettet. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) opplyste Samferdselsdepartementet bl.a. at selskaper som har inngått miljøavtale med staten og meldt seg inn i NOx-fondet før 1. juli 2008, blir fritatt for avgiften på NOx, og at dette kunne føre til behov for mindre endringer av budsjettet.

Kompensasjonen over post 72 er redusert med 9,5 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009 på grunnlag av foreløpige beregninger. Det er foretatt en oppdatert gjennomgang av ferjeselskapenes innbetalinger til NOx-fondet som tilsier at bevilgningen bør reduseres med ytterligere 15,4 mill. kroner.

Dette innebærer at bevilgningen på kap. 1320, Statens vegvesen, post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, foreslås redusert med i alt 20,5 mill. kroner.

Post 70 Kjøp av persontransporttjenester på strekningen Bergen - Kirkenes

I St.prp. nr. 24 (2008-2009) ble det redegjort for forhandlingene med Hurtigruten ASA om en tilleggsavtale, jf. Innst. S. nr. 92 (2008-2009). Tilleggsavtalen omfatter bl.a. kompensasjon for innbetaling til næringslivets NOx-fond. Som kompensasjon for slik innbetaling for andre halvår 2008, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen - Kirkenes med 7,2 mill. kroner.

Post 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30

Det foreslås at 84,5 mill. kroner av omdisponeringen benyttes til nytt snøryddingsutstyr og økt forebyggende vedlikehold. Ut fra vinterens erfaringer med Jernbaneverkets snørydding er det behov for å fornye deler av snøryddingsutstyret. Dette bør være på plass før neste vintersesong. Økt forebyggende vedlikehold er viktig for å bedre jernbanens driftsstabilitet, som bl.a. vil påvirke punktligheten og regulariteten.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold i 2009 med 84,5 mill. kroner.

Post 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23

Det foreslås at 15,5 mill. kroner av den udisponerte bevilgningen på 100 mill. kroner omtalt ovenfor, beholdes på investeringsposten og benyttes til kjøp av tomtearealer til Jernbaneskolen og utbedring av automatisk togstopp knyttet til såkalte dvergsignaler. Det er behov for flere lokførere, og utvidelse av Norsk jernbaneskole på Grorud i Oslo vil bidra til dette. Jernbaneverket kartla i 2008/2009 såkalte dvergsignaler for hoveddelen av jernbanenettet og hvor kritiske disse er. Et dvergsignal er et signal som viser om sporveksleren er lagt rett i forbindelse med utkjøring fra stasjon eller fra skifteområde til hovedspor. Kartleggingen identifiserte ni kritiske dvergsignaler som utbedres innenfor gjeldende bevilgning på posten i 2009. Deler av den ubrukte bevilgningen på kap. 1350, post 30, vil bli brukt til å følge opp funnene i kartleggingen ved å montere ATC-stoppbaliser (radiosender i infrastrukturen som sender signaler slik at toget automatisk stopper hvis det kjører på rødt).

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen redusert med 84,5 mill. kroner.

Post 33 (Ny) Fysisk skille Jernbaneverket - BaneTele AS, kan overføres

I forbindelse med behandlingen av salget av BaneTele AS til Bredbåndsalliansen ble det besluttet å etablere et fysisk skille mellom Jernbaneverkets og BaneTeles tekniske utstyr som i dag deler tekniske rom, og at staten ved Jernbaneverket påtar seg ansvaret for å finansiere og gjennomføre det nødvendige skillet, jf. St.prp. nr. 35/Innst. S. nr. 132 (2008-2009). Dette var en viktig forutsetning for at avtalene mellom Jernbaneverket og BaneTele AS kunne opprettholdes i forbindelse med salget.

Jernbaneverket og BaneTele AS har undertegnet en avtale om det fysiske skillet, herunder etablering av nye tekniske rom der dette er nødvendig. Jernbaneverket har lagt fram en planskisse som omfatter 135 tekniske rom/lokaliteter. For 72 av disse kan skillet etableres innenfor eksisterende rom, mens for 63 av rommene må det bygges nye tekniske rom. Planen går over tre år. Bevilgningsbehovet er fordelt med 15 mill. kroner i 2009, 25 mill. kroner i 2010 og 20 mill. kroner i 2011.

For å synliggjøre denne investeringen og skille den fra Jernbaneverkets ordinære investeringer, foreslås det å bevilge midlene på en ny post med stikkordet «kan overføres».

Det foreslås derfor å bevilge 15 mill. kroner på kap. 1350 Jernbaneverket, post 33 Fysisk skille Jernbaneverket - BaneTele AS.

Post 60 Kompensasjon for ansvarsoverføring kjøp persontransport med tog

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008-2009), jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008-2009), ble det bevilget 6 mill. kroner til Telemark fylkeskommune i 2009 som kompensasjon for bortfall av statlig kjøp av persontog på Bratsbergbanen. Forutsetningen for det øremerkede tilskuddet til fylkeskommunen over Samferdselsdepartementets budsjett var at det skulle falle bort fra og med andre halvår 2009. For å få en mer fleksibel overgang og gi fylkeskommunen bedre tid til å foreta ruteforbedringer, foreslår Regjeringen en tilleggsbevilgning på 6 mill. kroner i 2009. Regjeringen tar sikte på å foreslå en tilsvarende bevilgning i statsbudsjettet for 2010. Fra Samferdselsdepartementets side er det en forutsetning at driftsansvaret for lokaltoget på Bratsbergbanen fortsatt ligger hos Telemark fylkeskommune.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1351 Persontransport med tog, post 60, Kompensasjon for ansvarsoverføring kjøp av persontransport med tog, økes med 6 mill. kroner.

Post 70 (Ny) Kjøp av post- og banktjenester

Stortinget la ved behandling av St.meld. nr. 12 (2007-2008) Om verksemda til Posten Norge AS, jf. Innst. S. nr. 210 (2007-2008), til grunn en videreføring av ordningen med statlig kjøp av post- og banktjenester.

I statsbudsjettet for 2009 ble det ikke bevilget midler til kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester. Årsaken var at Regjeringen, basert på prognoser fra første halvår 2008, la til grunn at inntektene fra den samlede virksomheten i Posten-konsernet ville kunne dekke opp ulønnsomheten ved de samfunnspålagte tjenestene også i 2009. Forutsetningene for denne vurderingen har nå endret seg. Det vil ikke lenger være overskudd i konsernet i 2009 til å finansiere de ulønnsomme tjenestene.

Posten har merket følgene av nedgangskonjunkturen innenfor alle sine virkeområder, og særlig har brev-, reklame- og pakkevolumene falt sterkt. Beregnet overskudd fra enerettsområdet har gått kraftig ned og behovet for statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester, beregnet som differansen mellom merkostnadene Posten har ved å utføre ulønnsomme tjenester innenfor leveringsplikten og overskudd knyttet til eneretten, er nå beregnet til 518 mill. kroner i 2009. Budsjettanslagene for Postens overskudd knyttet til eneretten er bl.a. basert på forutsetninger om volumutviklingen, og det er derfor usikkerhet knyttet til disse anslagene.

Regjeringen er opptatt av å sikre et godt posttilbud i hele landet. På denne bakgrunn foreslås det å bevilge 518 mill. kroner på kap. 1370 Posttjenester, post 70 Kjøp av post- og banktjenester.

Post 90 Avdrag på lån

I saldert budsjett 2009 er det lagt opp til at Avinor AS skal betale 388,8 mill. kroner som avdrag på statslånet til Oslo Lufthavn AS. Det foreslås at avdraget utsettes til 2010. Avdragsfrihet vil gi selskapet bedre likviditet som kan brukes til investeringsformål i 2009.

Post 85 Utbytte

I saldert budsjett 2009 er det lagt til grunn et årsresultat for konsernet på om lag 295 mill. kroner. I tråd med gjeldende utbyttepolitikk ble det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 221 mill. kroner. Endelig årsresultat for konsernet i 2008 ble på 19 mill. kroner. Hovedårsakene til lavere resultat enn forventet er betydelig økte personalkostnader i persontog- og godsvirksomheten, økte kostnader i forbindelse med feil på infrastruktur, samt den svake utviklingen innenfor gods- og eiendomsvirksomhetene som følge av konjunkturnedgangen. Med gjeldende utbyttepolitikk tilsier det endelige årsresultatet et utbytte på 14 mill. kroner i 2009.

Utbytte fra NSB AS foreslås derfor redusert med 207 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås en økt bevilgning på 5 mill. kroner under kap. 1400 post 21 til å forberede prosessen med etablering av en eventuell ny forvaltningsmodell for verneområdene.

Regjeringen vil vurdere ulike modeller for forvaltning av verneområdene for å styrke lokaldemokratiets plass i forvaltningen, redusere konfliktnivået og styrke koblingen mellom verneområdeforvaltning, verdiskaping og regional utvikling. Dette gjøres med utgangspunkt i resultatet av evalueringen av forsøkene med lokal medvirkning i forvaltningen av store verneområder og Riksrevisjonens Dokument nr. 3:12 (2005-2006): Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med kartlegging og overvåking av biologisk mangfold og forvaltning av verneområder. Riksrevisjonen påviste behov for bedre forvaltning og skjøtsel av verneområdene. Regjeringen vil vurdere ulike modeller for forvaltning av verneområder og vil komme tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell ny forvaltningsmodell.

Post 01 Driftsutgifter

Områdene Skardsfjella-Hyllingsdalen, Naustdal-Gjengedal, Ålfotbreen og Smøla ble vernet 9. januar i år. Til innføring av varige oppsynsordninger i verneområdene foreslås bevilgningen på kap. 1426 post 01 økt med 1,65 mill. kroner.

Post 31 Tiltak i naturvern- og kulturlandskapsområde, kan overføres

Bevilgningen under kap. 1426 post 31 foreslås økt med 3,85 mill. kroner til skjøtsels- og tilretteleggingstiltak i forbindelse med etableringen av de fire verneområdene Skardsfjella-Hyllingsdalen, Naustdal-Gjengedal, Ålfotbreen og Smøla.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I forbindelse med etableringen av verneområdene Skardsfjella-Hyllingsdalen, Naustdal-Gjengedal, Ålfotbreen og Smøla foreslås posten økt med 2 mill. kroner til utarbeidelse av forvaltningsplaner, jf. også omtale under kap. 1426 post 01 og 31.

Naturmangfoldlovens ikrafttredelse med tilhørende paragraf om Utvalgte naturtyper forutsetter et grunnlagsarbeid i Artsdatabanken. For å kunne foreta en utvelgelse av naturtyper i 2010 foreslås det en økt bevilgning på 3 mill. kroner for å lage lister over de truede naturtypene.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1427 post 21 økt med 5 mill. kroner

Post 35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres

Bevilgningen under kap. 1427 post 35 foreslås økt med 30 mill. kroner til frivillig vern. Framdriften i skogvernarbeidet har økt betydelig etter 2007, og en rekke frivillig vernområder vil være klare for vedtak i 2009. En økt bevilgning på 30 mill. kroner innebærer at det i inneværende år kan fattes vernevedtak for en del områder som er tilbudt for frivillig vern.

Post 60 Tilskudd til lokalt utviklingsfond

I forbindelse med verneplanen for Naustdal-Gjengedal foreslås det å opprette et næringsfond på 10 mill. kroner til de berørte kommunene. Det foreslås videre bevilget 7 mill. kroner til tiltak for naturbasert reiseliv i forbindelse med verneplanen for Smøla. Totalt foreslås det en økt bevilgning på 17 mill. kroner under kap. 1427 post 60.

Post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres

Det foreslås en økt bevilgning på 4 mill. kroner til arbeidet med å etablere et informasjonssenter for sjøfuglvern på Værlandet. Gjennom kombinasjon av lokalt eierskap, kommersiell drift og offentlig finansiert utstilling skal det utvikles et bærekraftig reiseliv. Dette tiltaket vil også være et element i utviklingen av prosjektet «Kystarven» som får støtte gjennom verdiskapingsprogrammet for naturarven.

Post 90 Fondskapital

Fondskapitalen i Norsk kulturminnefond foreslås økt med 200 mill. kroner, fra 1,2 mrd. kroner til 1,4 mrd. kroner. Med dette vil Regjeringen fullføre målet om opptrapping av fondskapitalen til 1,4 mrd. kroner i inneværende stortingsperiode. Avkastningen av kapitalen skal benyttes til tilskudd til kulturminneformål.

Post 01 Driftsutgifter

Posten foreslås økt med 4 mill. kroner mot tilsvarende merinntekt under kap. 4441 Statens forurensningstilsyn, post 07 Gebyrinntekter (Kvotesystemet).

SFT forvalter kvotesystemet. Som følge av forsinket godkjennelse av de norske tildelingsreglene i ESA, med påfølgende forsinkelse i lovendringen (godkjent i Stortinget den 26. februar 2009 og godkjent av ESA den 27. februar 2009), har SFT delt ut kvoter både for årene 2008 og 2009 i mars 2009. Dette har medført økte personellutgifter. Arbeidet med kvotesystemet er fullfinansiert av brukerne, og de økte utgiftene dekkes av økte inntekter under kap. 4441 post 07.

Post 22 Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter

Posten foreslås redusert med 8,9 mill. kroner som følge av redusert anslag for salg av kvoter. I budsjettet for 2009 var det forutsatt solgt ca. 70 000 kvoter. Det er solgt om lag 5 000 kvoter siden nettstedet åpnet i oktober 2008. Det nye anslaget er 35 000 kvoter, men det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til denne prognosen.

Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2008-2009) at størrelsen på det administrative påslaget skal vurderes i løpet av året. Med en salgsprognose på 35 000 kvoter viser justerte beregninger at det samlede administrative påslaget pr. solgte kvote blir 30 kroner.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres

Bestillingsfullmakten under posten foreslås økt med 25 mill. kroner til 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Kap. 1441 post 39 har de senere år hatt store overføringer fordi det har tatt lengre tid enn tidligere antatt å realisere store oppryddingsprosjekter med mange involverte. Kommunene er sentrale finansielle aktører i mange av de store oppryddingsprosjektene, og det tar tid å få på plass reguleringsplaner og kommunal medfinansiering. Det legges til grunn at «forurenser betaler prinsippet» skal gjelde, og at så langt det er rimelig vil pålegg etter forurensningsloven bli brukt som virkemiddel. I de fleste tilfeller er det derfor ikke aktuelt at staten går inn med fullfinansiering. Når en har kommet fram til helhetlige oppryddingsplaner, og en fordeling av kostnadene, er det imidlertid viktig at staten har tilstrekkelige midler til å dekke de utgiftene der andre ikke bidrar frivillig, eller hvor det er ikke er rimelig å gi pålegg etter forurensningsloven.

I St.prp. nr. 30 (2008-2009) Ny saldering av statsbudsjettet 2008 ble bevilgningen på 39-posten satt ned med 70 mill. kroner på grunn av forsinket fremdrift i prosjektene. En revidert gjennomgang av igangsatte og planlagte prosjekter tilsier et behov for å øke bestillingsfullmakten noe. Bestillingsfullmakten skal benyttes til både bestilling av materiell samt å gi tilsagn om tilskudd.

Post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet

Det foreslås bevilget 3,15 mill. kroner på posten for å dekke etterslep i utbetalinger av driftsstøtte til biloppsamlere. En rekke forurensende kjøretøyklasser og årsmodeller fikk økt vrakpant i 2008-budsjettet. Enkelte av disse kjøretøyklassene lå utenfor produsentansvarsordningen og det fantes dermed ikke et etablert mottakssystem for dem. Miljøverndepartementet/Statens forurensningstilsyn ga derfor driftsstøtte til de biloppsamlerne som kunne ta imot bilene. I St.prp. nr. 37 (2007-2008) Om endring i statsbudsjettet for 2008 under kap. 1441 Statens forurensningstilsyn post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ble det bevilget 5 mill. kroner til dette formålet.

Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) står for utbetaling av driftsstøtten til biloppsamlerne. I 2008 utbetalte TAD 1,85 mill. kroner i driftstilskudd til dette formålet. Som følge av etterslep i utbetalinger forventes det utbetalinger på 3,15 mill. kroner i 2009.

Post 02 Inntekter, statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter

Posten foreslås redusert med 8,9 mill. kroner som følge av nedjusterte salgsprognoser, jf. omtale under kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, post 22 Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter.

Post 07 Gebyrinntekter (Kvotesystemet)

Posten foreslås økt med 4 mill. kroner som følge av forsinket utdeling av 2008-kvotene, jf. omtale under kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, post 01 Driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008-2009) ga Stortinget Fornyings- og administrasjonsdepartementet fullmakt til å omdisponere fra bevilgningen på kap. 1500, post 01 til kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås å omdisponere 1,4 mill. kroner fra kap. 1500, post 01 til kap. 1521, post 01. Beløpet skal dekke lønns- og driftskostnader for 4 årsverk i 2. halvår 2009. Det vises også til omtale under kap. 1521, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Omdisponering til Konkurransetilsynet

Det foreslås å omdisponere til sammen 8,2 mill. kroner fra kap. 1500, post 21 til kap. 1550 Konkurransetilsynet, fordelt med 4,5 mill. kroner til post 01 Driftsutgifter og 3,7 mill. kroner til post 23 Klagenemda for offentlige anskaffelser. Det vises til omtale under kap. 1550, post 01 og post 23.

Omdisponering til Datatilsynet

Det foreslås å omdisponere 5,1 mill. kroner fra kap. 1500, post 21 til kap. 1570 Datatilsynet, post 01 Driftsutgifter for å gjennomføre prosjekter på personvernområdet. Det vises til omtale under kap. 1570, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen på post 21 redusert med 13,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtale av omdisponering under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 01 Driftsutgifter. Bevilgningen foreslås økt med 1,4 mil. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Rammeoverføring til Forsvarsdepartementet

I forbindelse med innføring av ny finansieringsmodell for Departementenes servicesenter (DSS) overførte Forsvarsdepartementet 13,1 mill. kroner til DSS som finansiering av tjenesteleveranser. Av dette beløpet utgjorde vakttjenesten 12,8 mill. kroner. Fra 1. mars 2009 skal denne tjenesten tilbakeføres til Forsvarsdepartementet, og det foreslås i denne forbindelse at bevilgningen reduseres med 12,8 mill. kroner.

Det vises også til omtale under kap. 1700 Forsvarsdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

Regjeringen.no

For å etablere bedre sikkerhet rundt nettstedet Regjeringen.no foreslås det å styrke driftsbudsjettet til DSS med til sammen 4,9 mill. kroner, fordelt med 3,9 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter og 1 mill. kroner på post 22 Fellesutgifter for R-kvartalet. Det vises også til omtale under kap. 1522, post 22.

Sikkerhet i Depnett/U

Stortinget bevilget ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008 7,9 mill. kroner til investeringer i sikkerhet i det ugraderte departementsnettet (Depnett/U). Bevilgningen ble gitt på kap. 1522, post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold. Det er behov for å tilføre DSS ressurser til drift av disse sikkerhetsløsningene. Bevilgningen på post 01 foreslås økt med 2,1 mill. kroner til dekning av dette.

Beredskap og utvidet service på Internett mv.

Behovet for beredskap og utvidet service på Internett, e-post og lokalnett er økende, og dette medfører at DSS må ha tilstedeværelse og beredskap som sikrer døgnkontinuerlig drift. Det foreslås i denne forbindelse at bevilgningen økes med 1 mill. kroner.

Regjeringen.no - lyd og bilde

I saldert budsjett 2009 er det bevilget 5 mill. kroner til økt satsing på lyd og bilde på regjeringen.no, herunder 1 mill. kroner til etablering av en bildebase for departementene og Statsministerens kontor. Det foreslås at bevilgningen økes med 0,8 mill. kroner.

Regjeringens representasjonsanlegg

DSS er tillagt et ansvar forbundet med vakthold og sikring ved Regjeringens representasjonsanlegg. For å ivareta dette ansvaret foreslås bevilgningen økt med 0,3 mill. kroner i 2009.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på post 01 med 4,8 mill. kroner.

Post 22 Fellesutgifter for R-kvartalet

Samisk oversettingstjeneste

Det vil i løpet av 2009 bli etablert en tjeneste i DSS servicesenter for å oversette nyheter og pressemeldinger på regjeringen.no til samiske språk. Tjenesten vil medføre utgifter på til sammen 0,6 mill. kroner i 2009.

Det foreslås at bevilgningen på post 22 økes med 0,6 mill. kroner til dekning av denne utgiften.

Regjeringen.no

For å etablere bedre sikkerhet rundt nettstedet Regjeringen.no foreslås det å styrke driftsbudsjettet til DSS med til sammen 4,9 mill. kroner, fordelt med 3,9 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter og 1 mill. kroner på post 22 Fellesutgifter for R-kvartalet. Det vises også til omtale under kap. 1522, post 01.

Samlet foreslås det at bevilgningen på post 22 økes med 1,6 mill. kroner.

Det gjøres oppmerksom på at forslagene om økte driftsmidler til DSS over kap. 1522, postene 01 og 22 i 2009, også medfører økte utgifter i 2010 og påfølgende budsjettår.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Utskifting av dørlåser i regjeringsbygningene

Av sikkerhetsmessige grunner foreslås det å skifte ut låsesystemene i regjeringsbygningene. Dette vil bli gjort gradvis. Samlet investeringskostnad anslås til 50 mill. kroner, fordelt med 7 mill. kroner i 2009, 13 mill. kroner i 2010 og 10 mill. kroner i hvert av årene 2011 til 2013.

Rehabilitering av regjeringskvartalets fellesarealer

Det er behov for omfattende rehabilitering av fellesarealene i regjeringskvartalet i 2009 og 2010. Samlet er det behov for en investering på 12 mill. kroner, fordelt med 7 mill. kroner i 2009 og 5 mill. kroner i 2010.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 14 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke utbetalinger for visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens Pensjonskasse. I oppdatert anslag for bevilgningsbehovet på posten er det tatt utgangspunkt i regnskapsført beløp i 2008, korrigert for en forventet reduksjon i utbetalt beløp i 2009.

På grunnlag av oppdatert anslag foreslås bevilgningen på posten redusert med 0,6 mill. kroner til 21,1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningene på postene foreslås redusert med til sammen 341 mill. kroner. Post 01 foreslås redusert med 337 mill. kroner til 7 928 mill. kroner og post 70 foreslås redusert med 4 mill. kroner til 88 mill. kroner.

Reduksjonen knytter seg i hovedsak til følgende endringer av anslagene som var lagt til grunn i saldert budsjett 2009:

• Anslaget for inntekter fra medlemsinnskudd og arbeidsgiverpremie er samlet oppjustert med 92 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak at anslaget for premieinntekter fra arbeidsgiverne i 2009 nå er basert på første terminfaktura for 2009, samt at forventet medlemsinnskudd også er oppjustert basert på første terminfaktura for 2009. Ajourført informasjon gjør det mulig å ta hensyn til oppdatert lønnsgrunnlag og endringer i antall medlemmer.

• Anslaget for utbetalte pensjoner (alderspensjoner, uførepensjoner og etterlattepensjoner) er redusert med 148 mill. kroner. Nytt anslag er basert på faktiske utbetalinger i 2008, justert for årseffekten av G-reguleringen i 2008.

• Anslaget for AFP-utbetalinger er redusert med 97 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak et lavere beregningsutgangspunkt som følge av at faktiske utbetalinger i 2008 ble lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2008, samt en nedjustering av vekstanslaget i 2009 for antall AFP-pensjoner. Det understrekes i denne sammenheng at det er knyttet betydelig usikkerhet til uttaket av AFP-pensjoner fremover.

• Øvrige, mindre endringer medfører en netto reduksjon av bevilgningsanslaget med om lag 4 mill. kroner.

Nærmere om manglende utbetaling av oppsatte alders- og uførepensjoner

Etterbetalingssakene relatert til oppsatte uføre- og alderspensjoner er planlagt avsluttet i 2009, jf. omtale i St.prp. nr. 28 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2008 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. På det tidspunktet St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble fremmet for Stortinget var det imidlertid lagt til grunn at disse sakene ville bli sluttført innen utgangangen av 2008. Dette medfører en økning av bevilgningsanslaget for kap. 1542 i 2009. Anslagene fra Statens Pensjonskasse (SPK) viser at etterbetalingssakene samlet medfører et bevilgningsbehov på 154 mill. kroner i 2009, fordelt med henholdsvis 89 mill. kroner for oppsatte alderspensjoner og 65 mill. kroner for oppsatte uførepensjoner. Det understrekes i denne sammenheng at det er knyttet en betydelig usikkerhet til dette anslaget.

Det opprinnelige anslaget om at de samlede utbetalinger knyttet til disse sakene vil beløpe seg til om lag 200 mill. kroner opprettholdes. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil følge opp at SPK fortsatt gir behandlingen av disse sakene høy prioritet, med sikte på sluttføring av sakene så snart som mulig i 2009. Fornyings- og administrasjonsdepartementet tar sikte på å legge frem endelige anslag for etterbetaling av de aktuelle pensjonene i ifm. nysalderingen 2009.

I St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008 ble to problemstillinger vedrørende etterbetaling av oppsatt pensjon omtalt. Det ene gjaldt spørsmålet om renter på etterbetalingen og det andre gjaldt eventuelle arvingers stilling. Lov om Statens Pensjonskasse gir rett til renter på pensjonskrav bare dersom den pensjonsberettigede har framsatt krav om pensjon. I saken omkring manglende utbetalt oppsatt alders- og uførepensjon er det ikke fremsatt krav om pensjon, og det foreligger etter pensjonslovens bestemmelser derfor ingen rettslig forpliktelse til å utbetale renter på pensjonen. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har vurdert om renter skal tilkjennes av rimelighetshensyn. I den såkalte statsarbeidersaken ble det gitt renter på et slikt rimelighetsgrunnlag, jf. Stortingets behandling av St.prp. nr. 39 (2007-2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2008 i samband med etterbetaling av pensjon og renter til statsarbeidarar mv. I saken om etterbetaling av oppsatt pensjon, finner ikke Fornyings- og administrasjonsdepartementet tilstrekkelig grunnlag for at renter på pensjon gis ut fra rimelighetsgrunner. Det er lagt vekt på at det var SPK som tok initiativ til å identifisere de som hadde krav på pensjon. Videre er det lagt vekt på at saksforholdene i statsarbeidersaken var av en annen art og grad. Når det gjelder arvingers eventuelle rettigheter behandles de i samsvar med vanlig praksis i SPK. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har også besluttet å utvide etterbetalingsperioden for manglende oppsatt uførepensjon, slik at avbrutt foreldelsesfrist etter foreldelsesloven er satt til desember 2006.

Håndtering av avvik ved systemtekniske endringer og innføring av ny tariff i Statens Pensjonskasse

I overkant av 80 medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse (SPK) har fiktive fond. SPK har fra 2008 tatt i bruk et nytt teknisk kontoførings- og premieberegningssystem. Ved overgang fra gammelt til nytt premieberegningssystem har det oppstått endringer i avsetningene (betegnes også som pensjonsforpliktelser) i nytt system sammenlignet med utfaset system. Årsaken til avvikene har blant annet sammenheng med at SPK tidligere har måttet benytte flere ulike systemløsninger kombinert med manuelle prosesser. Differansen mellom pensjonsmidler (fiktive fond) og pensjonsforpliktelser (avsetninger) uttrykkes som solvens.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet legger opp til at tilfeller av over-/underdekning i forhold til solvensen som oppstår som følge av systemtekniske avvik, håndteres på følgende måte: i) høyere avsetninger i nytt beregningssystem dekkes av staten ved at virksomhetens fiktive fond oppskrives tilsvarende omfanget av økte avsetninger (uendret solvens), og ii) lavere avsetninger godskrives virksomhetens pensjonsordning (bedret solvens). Fornyings- og administrasjonsdepartementet legger imidlertid til grunn en motregning for denne siste gruppen av virksomheter på bakgrunn av økte avsetninger som følge av tariffmessige avvik, jf. omtale nedenfor.

SPK har fra 2009 innført en ny forsikringsteknisk tariff, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). Gammel tariff var av 1963 og er oppjustert til en ny tariff av 2005. Tilsvarende oppdateringer gjøres i hele pensjonsmarkedet. Den nye tariffen, K2005, tar blant annet høyde for økt levealder og redusert giftesannsynlighet. Pensjonsforpliktelsene og premiene vil som oftest øke ved overgangen til ny tariff. Den nye tariffen er forutsatt implementert også med tilbakevirkende kraft. I den forbindelse vil det oppstå avvik som følge av økte pensjonsforpliktelser ut fra beregninger med ny tariff. Det legges i utgangspunktet opp til at økte avsetninger som følge av ny beregning av pensjonsforpliktelsene etter ny tariff, dekkes ved oppskrivning av virksomhetens fiktive fond, men at disse avvikene ses i sammenheng med de systemtekniske avvikene, jf. omtale nedenfor om samlet håndtering og motregning.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet legger opp til at håndteringen av de aktuelle avvikene som følger av innføringen av nytt premieberegningssystem og innføring av ny tariff, ses i sammenheng. Det foreligger etter departementets syn betydelige fordeler ved en slik samlet håndtering. En samlet håndtering medfører blant annet at for de medlemsvirksomhetene der det er beregnet en lavere forpliktelse i nytt premieberegningssystem, motregnes denne mot økte forpliktelser ved innføringen av ny tariff. Fornyings- og administrasjonsdepartementet legger til grunn at ingen av virksomhetene vil tape økonomisk på at en motregning foretas sammenlignet med solvens i utgangspunktet (før innføring av nytt kontoførings- og premieberegningssystem). For de virksomhetene som får netto bedret solvens etter en slik samlet avvikshåndtering, vil dette innebære reduserte premier på kort sikt (1-3 år).

Hovedeffektene denne håndteringen av avvikene er knyttet til tekniske justeringer av fiktive fond. Den reelle budsjetteffekten for statsbudsjettet vil omfatte reduserte premier i 2010, eventuelt fordelt over flere år, for virksomheter som får bedret solvens som følge av de samlede avviksberegningene. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil komme nærmere tilbake til i forslaget til statsbudsjett for 2010.

Post 22 (Ny) Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

I St.prp. nr. 1 (2008-2009) var det ikke budsjettert med utbetalinger eller innbetalinger til sluttoppgjør for medlemsvirksomheter som har meldt seg ut av Statens Pensjonskasse i 2009. Det legges nå til grunn at sluttoppgjørene for Arcus-gruppen, Baneservice AS, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Medeco vil bli gjennomført i 2009. Det foreligger så langt i hovedsak kun foreløpige anslag for sluttoppgjørene for disse virksomhetene, og anslaget er derfor usikkert.

Basert på foreløpige anslag foreslås det en bevilgning på posten på 70 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningene på postene omfatter en teknisk beregnet arbeidsgiveravgift av antatt pensjonspremie for medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse som ikke betaler premie. Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilgningsbehovet på kapitlet på grunnlag av nye estimerte premier for disse virksomhetene. I denne sammenheng er det tatt hensyn til endringer i forholdet mellom premiebetalende og ikke-premiebetalende medlemsvirksomheter, herunder en større grad av premiebetaling i forbindelse med NAV-reformen. Videre er det gjort en ny beregning av premiegrunnlaget for ikke-premiebetalende medlemsvirksomheter basert på Statens Pensjonskasses nye systemløsning.

Bevilgningen på kapitlet foreslås samlet redusert med 168 mill. kroner til 753 mill. kroner. Post 01 foreslås redusert med 166 mill. kroner til 745 mill. kroner, og post 70 foreslås redusert med 2 mill. kroner til 8 mill. kroner.

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Det er knyttet betydelig usikkerhet til bevilgningsbehovet på kapitlet. Anslaget for utlånsvolumet for boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse er redusert i forhold til saldert budsjett 2009, i hovedsak som følge av at anslaget for antall utbetalte lån er redusert fra 110 til 90 per uke. Anslaget er basert på erfaringstall for søknadsinngangen så langt i 2009.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 1 200 mill. kroner til 2 200 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til yrkesskadeutbetalinger, samt Statens Pensjonskasses kostnader ved å administrere yrkesskadeordningen. Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilgningsbehovet på posten basert på faktiske erstatningsutbetalinger i 2008, korrigert for forventet vekst i utbetalingene som følge av nye skadeårganger. Faktiske utbetalte erstatninger i 2008 ble lavere enn hva som var lagt til grunn i saldert budsjett 2009.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på posten med 20 mill. kroner til 74 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder utgifter til gruppelivsutbetalinger, samt Statens Pensjonskasses kostnader ved å administrere gruppelivsordningen. Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilgningsbehovet på posten basert på gjennomsnittlig antall utbetalte erstatninger de senere årene og gjennomsnittlig utbetalt erstatningsbeløp. Endringer vedtatt i forbindelse med tariffoppgjøret våren 2008 medførte en forbedret gruppelivsdekning gjeldende fra 1. mai 2008. Det oppdaterte anslaget er basert på gjennomsnittlig utbetalt erstatning for gruppelivssaker etter dette tidspunktet.

Ettersom en har en relativt kort periode med erfaringstall for utbetalinger etter innføring av forbedret gruppelivsdekning, knytter det seg usikkerhet til anslaget for 2009.

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 14 mill. kroner til 140 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Økt satsning på avdekking og forebygging av karteller

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 4,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Midlene skal blant annet benyttes til økt innsats mot forebygging og avdekking av karteller og oppfølging av mangelfull IKT-leveranse. Den økte satsningen innebærer blant annet styrking av etterforskningsseksjonen i tilsynet med tre årsverk, økt overvåking av bygg- og anleggssektoren, særskilt overvåking av markedet for asfalt, utvidet satsning på informasjon om ulovlig kartellvirksomhet og lempningsprogrammet og utarbeidelse av sjekkliste for innkjøpere. Det vises også til omtale under kap. 1500, post 21.

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med 3,7 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Midlene skal bidra til at saksbehandlingstiden i Klagenemnda for offentlige anskaffelser ikke skal overstige 3 måneder, og ikke overstige 4 måneder for gebyrsaker. Videre skal nemndas internettløsning utvikles og med det gi bedre brukervennlighet og sikkerhet. Det vises også til omtale under kap. 1500, post 21.

Post 22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres

Det foreslås å omdisponere 2 mill. kroner fra kap. 1560, post 22 til kap. 1563 IKT-sikkerhet, post 70 Tilskudd til Norsk senter for informasjonssikring, jf. omtale under kap. 1563, post 70.

Post 70 Tilskudd til Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)

NorSIS har som oppgave å skape bevissthet om trusler mot informasjonssikkerheten og gi råd og veiledning om informasjonssikkerhet til små og mellomstore virksomheter i privat, kommunal og statlig sektor. Det foreslås å øke bevilgningen til NorSIS med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak, post 22 Samordning av IKT-politikken.

Post 01 Driftsutgifter

Nye prosjekter på personvernområdet

Personvernkommisjonen har i NOU 2009:1 Individ og samfunn pekt på mange utfordringer som personvernet står overfor eller vil møte framover. Utredningen er nå på høring. Regjeringen har imidlertid funnet det nødvendig allerede nå å foreslå igangsetting av tre nye personvernprosjekter. Prosjektene er knyttet til:

• Utvidelse av personvernombudsordningen og heving av kunnskapen om personvern, internkontroll og informasjonssikkerhet i norske virksomheter.

• Styrking av personvernet for elever i grunnskolen. Utfordringene er eksempelvis knyttet til innføring av digitale læringsplattformer, elevenes pc-bruk, kameraovervåkning og bruk av adgangskort.

• Etablering av en slettehjelpordning for å fjerne uønskede nettytringer/internettkrenkelser. Dersom prosjektet viser seg å få ønsket effekt, vil det bli vurdert etablert som en permanent ordning.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 5,1 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Overføring av ansvar og arbeidsoppgaver til Forbrukerombudet

Reglene om reservasjon mot telefonmarkedsføring er overført fra personopplysningsloven til markedsføringsloven. Fra 1. juni 2009 flyttes ansvaret for oppfølging av reglene fra Datatilsynet til Forbrukerombudet. Overføringen av ansvaret er på årsbasis beregnet til 0,5 årsverk.

For 2009 foreslås det å overføre 152 000 kroner fra kap. 1570, post 01 til Barne- og likestillingsdepartementets kap. 868 Forbrukerombudet, post 01 Driftsutgifter.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4,9 mill. kroner.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Prosjekt Nytt operahus

Det nye operahuset ble åpnet 12. april 2008. Prosjektet har en styrings- og kostnadsramme på hhv. 4 278 mill. kroner og 4 356 mill. kroner i prisnivå pr. 1.7.2008. I St.prp. nr. 28 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2008 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet ble det orientert om at det var behov for å øke daværende styringsramme på 4 136 mill. kroner med 142 mill. kroner av den gjenstående usikkerhetsavsetningen på 220 mill. kroner, og 70 mill. kroner av beløpet ble bevilget i 2008.

I saldert budsjett 2009 er det bevilget 9 mill. kroner til prosjektet. Prosjektet har behov for ytterligere 59 mill. kroner i 2009 til sluttoppgjør, arbeider som koordineres mot Bjørvika infrastruktur og sluttarbeider i operaen. Sluttarbeidene forventes fullført i løpet av 2010. Siste del av sluttoppgjørene vil bli utbetalt i 2010 og 2011.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen til prosjektet økt med 59 mill. kroner.

Plantevernbygningen på Ås, Fase 2

Prosjektet omfatter blant annet nasjonalt plantevernbibliotek, kantine og kontor. Prosjektet fikk oppstartbevilgning i 2008. For 2009 er det bevilget 12 mill. kroner. Prosjektet har fått en forsinket oppstart, og ubrukt bevilgning på 12 mill. kroner i 2008 ble av budsjettekniske årsaker ikke overført til 2009. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen til prosjektet med 12 mill. kroner.

Studentsenteret ved Universitetet i Bergen

Studentsenteret ble ferdigstilt i 2007 og tatt i bruk ved semesterstart i 2008. Prosjektet har en kostnadsramme på 392 mill. kroner (prisnivå pr. 1.7.2009) og hele usikkerhetsavsetningen i prosjektet er benyttet. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet ble det orientert om at det pågikk forhandlinger med leverandører, og at den endelige sluttkostnaden ville avhenge av disse forhandlingene. Det er nå inngått en forliksavtale som innebærer at totalkostnadene for prosjektet øker med 18 mill. kroner, til 410 mill. kroner. Avtalen er inngått med forbehold om Stortingets samtykke. Det foreslås på denne bakgrunn en sluttbevilgning på 18 mill. kroner til Studentsenteret i Bergen. Det foreslås at bevilgningsøkningen på 18 mill. kroner dekkes inn ved en reduksjon av reguleringsfondet til Statsbygg, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat og underpost 24.6 Til reguleringsfondet.

Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk (IFI 2)

Prosjektet har en kostnads- og styringsramme på hhv. 1 206,0 mill. kroner og 1 159,6 mill. kroner i prisnivå pr. 1.7.2009. Som redegjort for i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet har prosjektet en krevende økonomisk situasjon. Likviditetsbehovet i prosjektet er beregnet til å bli om lag 85 mill. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009. Av dette vil 27,8 mill. kroner bli dekket av en planlagt overføring fra Norges forskningsråd til prosjektet i 2009. Bevilgningen til prosjektet foreslås på denne bakgrunn økt med 57,2 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 146,2 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Regjeringens gave til kongeparet i anledning H.M. Kongens og H.M. Dronningens 70-årsdager var et restaurert Wedelmonument og Sæterhytten med tilhørende musikkpaviljong på Dronningberget på Bygdø kongsgård. I 2007 ble det bevilget 10 mill. kroner over Kultur- og kirkedepartementets budsjett til oppgradering og restaurering av Wedelmonumentet og landskaps- og parkområdet.

I samarbeid med Norsk Folkemuseum og Riksantikvaren har Statsbygg utarbeidet et forprosjekt for rehabilitering av Sæterhytten med tilhørende bygninger og parkanlegg. Det foreslås en kostnadsramme for prosjektet på 29,4 mill. kroner i prisnivå pr. juli 2009, jf. forslag til romertallsfullmakt. Prosjektets styringsramme er beregnet til 26,6 mill. kroner. Rammene inkluderer også inventar og kostnader til sikring. Prosjektet vil ha et bevilgningsbehov på 7,8 mill. kroner i 2009, og skal etter planen være ferdigstilt i 2011.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 7,8 mill. kroner.

Post 70 (Ny) Erstatninger og oppgjør, kan overføres

Bevilgningen på posten skal dekke erstatninger og etteroppgjør knyttet til tidligere salg på Fornebu. Enkelte av salgene er gjennomført med klausul om etteroppgjør. På bakgrunn av forventet utbetaling til etteroppgjør i 2009 foreslås det bevilget 1,1 mill. kroner på posten.

Post 30 (Ny) Investeringer, Pilestredet Park, kan overføres

Statsbyggs prosjekt knyttet til utviklingen av området til det tidligere Rikshospitalet i Oslo ble avsluttet i 2006. Etter- og garantiarbeider har imidlertid pågått i etterkant, og avsluttende oppgjør vil komme til utbetaling i 2009. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 0,8 mill. kroner på posten.

Post 24 Driftsresultat

Post 24.2 Driftsutgifter

Vedlikehold av høgskoler

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid ble det bevilget 141 mill. kroner på kap. 2445 Statsbygg, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold til gjennomføring av brukertilpasninger mv. på bygg som Statsbygg forvalter. Av bevilgningen på 141 mill. kroner er 67 mill. kroner knyttet til tiltak i høgskolesektoren. Prinsippet er at tiltak som bevilges på denne posten, behandles som investeringer og skal aktiviseres i Statsbyggs balanse. Oppgraderingen blir derved også husleieberegnet og fører til økt husleie for leietakerne. Vedlikeholdstiltak finansiert over post 24 blir derimot ikke aktivert i balansen og heller ikke husleieberegnet. En gjennomgang har vist at tiltakene i høyskolesektoren i større grad skal kategoriseres som vedlikeholdstiltak enn investeringstiltak. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på 67 mill. kroner til høyskolesektoren omdisponeres fra kap. 2445, post 45 til kap. 2445, post 24, jf. omtale under kap. 2445, post 45.

Vedlikehold av vinduer i H-blokken i Regjeringskvartalet

Det er behov for vedlikehold av vinduene i H-blokken i regjeringskvartalet. H-blokken inngår i Fornyings- og administrasjonsdepartementets landsverneplan som er under arbeid. Riksantikvaren har i forbindelse med dette arbeidet signalisert at bygningen er i fredningsklasse. Rehabilitering av de originale vinduene er således mer aktuelt enn utskifting. Det foreslås bevilget 0,5 mill. kroner til prosjektering av vedlikeholdsarbeidet. Prosjekteringen vil gi oversikt over den samlede kostnaden. Grove anslag indikerer en samlet kostnad i størrelsesorden 30 til 35 mill. kroner. Videre foreslås det bevilget 8,5 mill. kroner til overflatebehandling av eksisterende vinduer og utskifting av utvendige persienner.

Samlet foreslås bevilgningen på underpost 24.2 Driftsutgifter økt med 76 mill. kroner.

Post 24.6 Til reguleringsfondet

Det foreslås å omdisponere 18 mill. kroner til kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 33 Viderføring av byggeprosjekter i forbindelse med sluttbevilgning til studentsenteret i Bergen, jf. omtale under kap. 1580, post 33. Omdisponeringen medfører at underpost 24.6 Til reguleringsfondet reduseres med 18 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på post 24 økt med 58 mill. kroner.

Driftsresultatkravet for forvaltningsbedriften Statsbygg fremkommer med negativt fortegn på utgiftssiden i statsbudsjettet. Forslaget innebærer at driftsresultatkravet for Statsbygg reelt reduseres med 58 mill. kroner.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Gulating lagmannsrett

Det er i saldert budsjett 2009 bevilget 20 mill. kroner til igangsetting av prosjektet Gulating lagmannsrett. Prosjektets styrings- og kostnadsramme er hhv. 376 mill. kroner og 410,9 mill. kroner i prisnivå pr. 1.7.2009. Tomtekjøp inngår i kostnadsrammen, men det er i saldert budsjett 2009 ikke bevilget midler til dette. Tomtekjøpet blir imidlertid forsert og gjennomført våren 2009. Det foreslås at bevilgningen til prosjektet økes med 36 mill. kroner til tomtekjøp.

Oslo fengsel, nytt aktivitetsbygg

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid ble det bevilget 20 mill. kroner til igangsetting av prosjektet Nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel. Det ble i proposisjonen redegjort for at forslag om kostnadsramme ville bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Som følge av at arbeidet med å ferdigstille forslag til kostnadsramme har tatt lengre tid enn forutsatt, vil prosjektet bli forsinket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Høgskolen i Sogn og Fjordane, nytt sentralbygg i Sogndal

Ved behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble det bevilget 15 mill. kroner til oppstart av prosjektet Nytt sentralbygg på Fosshaugane Campus i Sogndal. Prosjektet er planlagt ferdigstilt våren 2012. Det foreslås en kostnadsramme på 348,3 mill. kroner i prisnivå pr. juli 2009 inkludert kunstnerisk utsmykking, jf. forslag til romertallsvedtak. Styringsrammen er beregnet til 299,8 mill. kroner.

Høgskolen i Oslo, patologibygget i Pilestredet Park (sykepleierutdanningen)

Prosjektet omfatter ombygging og rehabilitering av patologibygget i Pilestredet Park for innpassing av sykepleierutdanningen og lokaler for Studentsamskipnaden. Det er i saldert budsjett 2009 gitt oppstartsbevilgning til prosjektet på 20 mill. kroner. Ved behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble prosjektet tilført 15 mill. kroner til detaljprosjektering og riving av eksisterende bygningsmasse. Bygget ventes ferdigstilt i løpet av 2013. Det ble i St.prp. nr. 37 (2008-2009) redegjort for at forslag om kostnadsramme ville bli lagt frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. Det er ikke grunnlag for å legge fram kostnadsramme på nåværende tidspunkt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Høgskolen i Bergen, samlokalisering

Prosjektet omfatter nybygging på Kronstad for å samlokalisere Høgskolen i Bergen i ett anlegg. Prosjektet fikk oppstartsbevilgning på 65 mill. kroner ved behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008-2009). Midlene skal nyttes til oppdatering av eksisterende forprosjekt og til detaljprosjektering. I St.prp. nr. 37 (2008-2009) er det lagt til grunn at forslag til kostnadsramme skal legges fram i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Det er ikke grunnlag for å legge fram kostnadsramme på nåværende tidspunkt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme i løpet av høsten 2009.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Regjeringens representasjonsanlegg

Prosjektet består av flere anlegg. Statsministerboligen i Inkognitogate 18 ble ferdigstilt i oktober 2008, mens Riddervoldsgate 2 og mellombygget ble ferdigstilt i februar 2009. Styrings- og kostnadsrammen for prosjektet er hhv. 287,3 mill. kroner og 315,4 mill. kroner i prisnivå pr. 1.7. 2009. Det er bevilget 13,5 mill. kroner til prosjektet i 2009. Som følge av økte kostnader har prosjektet fått tillatelse til å disponere inntil 19 mill. kroner av usikkerhetsavsetningen. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen til prosjektet økes med 19 mill. kroner.

Høgskolen i Vestfold

Høgskolen i Vestfold skal samlokaliseres på Bakkenteigen i Horten kommune. Byggearbeidene startet i 2008, og prosjektet skal etter planen stå ferdig til semesterstart høsten 2010. Styrings- og kostnadsrammen for prosjektet er hhv. 691,4 mill. kroner og 760,7 mill. kroner i prisnivå pr. juli 2009. Det er bevilget 316,0 mill. kroner til prosjektet i 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009).

Da planleggingen av prosjektet startet høsten 1998, ble det lagt til grunn en fleksibel varmeløsning basert på strømfyring og oljefyring. Oppvarming med varmepumpe vil i dette prosjektet imidlertid være et bedre alternativ enn oljefyring. Økt investeringskostnad for å erstatte oljefyr med varmepumpe er beregnet til 8 mill. kroner. Kostnadsøkningen vil på vanlig måte bli husleieberegnet, og Kunnskapsdepartementet vil dekke husleieøkningen innenfor uendret budsjettramme. Dersom dagens strømpriser legges til grunn, forventes det imidlertid at merkostnaden med varmepumpen vil bli tjent inn i løpet av 6 til 8 år, i form av lavere oppvarmingskostnader.

Det foreslås å øke prosjektets styrings- og kostnadsrammen med 8 mill. kroner til hhv. 699,4 mill. kroner og 768,7 mill. kroner i prisnivå pr. juli 2009, jf. forslag til romertallsvedtak. Økningen av kostnads- og styringsrammen vil ikke medføre bevilgningsmessige konsekvenser i 2009.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås å omdisponere 67 mill. kroner fra kap. 2445, post 45 til kap. 2445, post 24 Driftsresultat, jf. omtale under post 24, underpost 2 Driftsutgifter.

En omdisponering av 67 mill. kroner fra post 45 medfører at det gjenstår 74 mill. kroner av de 141 mill. kronene Stortinget bevilget på posten ved behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008-2008). Investeringene på 74 mill. kroner vil på vanlig måte bli aktivert og husleieberegnet. Husleien er beregnet til å bli om lag 6 mill. kroner årlig fra og med 2010. Regjeringen vil legge fram forslag om kompensasjon for husleieøkningen i forslaget til statsbudsjett for 2010.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Med forbehold om Stortingets samtykke har Statsbygg inngått kontrakt med Oslo kommune om kjøp av deler av Vestbaneområdet for 172 mill. kroner, og bevilgningen på posten foreslås økt med dette beløpet.

Det gjøres oppmerksom på at tomtekjøpet ikke omfatter et mindre areal mot Dronning Mauds gate og Munkedamsveien, kalt Enga, som eies av Oslo kommune. For at staten skal kunne disponere hele arealet for framtidig bruk, vil Statsbygg gjennomføre forhandlinger med sikte på eventuelt å inngå en kjøpsavtale i løpet av sommeren. Det tas sikte på at forslag om kjøp av denne tomten kan legges fram i forbindelse med nysalderingen 2009.

Det vises for øvrig til omtale av prosjektet under Kultur- og kirkedepartementet.

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås en reduksjon av driftsresultatkravet til Statens Pensjonskasse (SPK) med i alt 2,9 mill. kroner som følge av anslagsendringer på underpostene 24.3 Avskrivninger (reduserte avskrivninger med 5,4 mill. kroner) og 24.4 Renter av statens kapital (økte renter med 8,3 mill. kroner).

Post 24.3 Avskrivninger

Oppdatert avskrivningsberegning viser en reduksjon på om lag 5,4 mill. kroner sammenlignet med nivået i saldert budsjett 2009. Dette skyldes i hovedsak to forhold:

• For sluttførte aktiveringer knyttet til PERFORM (SPKs pensjonsreformprosjekt) benyttes en lavere avskrivningssats (10 pst.) enn hva SPK ordinært benytter (25 pst.).

• Sluttførte aktiveringer i 2008, som inngår i avskrivningsgrunnlaget for 2009, ble noe lavere forutsatt i saldert budsjett 2009.

Post 24.4 Renter av statens kapital

Oppdatert beregning av renter av statens kapital i 2009 medfører en økning på 8,3 mill. kroner. Dette skyldes i hovedsak at det i renteberegningen i forbindelse med saldert budsjett 2009 ved en feil ikke var tatt hensyn til den betydelige økningen i investeringer under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Andre endringer på underpostnivå

Det foreslås videre en økning av bevilgningen på underpost 24.2 Driftskostnader på 19,9 mill. kroner knyttet til følgekostnader ved PERFORM og pensjonsreformen. Følgekostnadene knytter seg i hovedsak til behov for økte ressurser innen IT-drift, samt behov for ressursstyrking innen andre driftsområder. Disse økte kostnadene foreslås dekket inn ved en kombinasjon av økning av driftsinntekter på underpost 24.1 Driftsinntekter på 12,9 mill. kroner og reduksjon av reguleringsfondet på underpost 24.6 Til reguleringsfondet med 7 mill. kroner. Samlet medfører forslagene knyttet til følgekostnadene ingen endring på post 24 Driftsresultat.

Samlet foreslås det at bevilgningen på post 24 økes med 2,9 mill. kroner.

Driftsresultatkravet for forvaltningsbedriften SPK fremkommer med negativt fortegn på utgiftssiden i statsbudsjettet. Forslaget innebærer at driftsresultatkravet for SPK reelt reduseres med 2,9 mill. kroner.

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Regnskapet for 2008 viser en merutgift på 14 mill. kroner på kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter. Hovedårsaken til overskridelsen er utbetalinger fra Fylkesmannen i Finnmark til atomprosjekter i Russland i 2008. Utgiftene ble refundert fra Utenriksdepartementet i 2009, og bevilgningen på kap. 4510, post 01 foreslås på denne bakgrunn økt med 14 mill. kroner.

Post 01 Premieinntekter

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie. Det er foretatt en oppdatert beregning av anslåtte premieinntekter basert på premiegrunnlaget for 2008, korrigert for effekten av nye premiesatser for 2009.

På bakgrunn av de oppdaterte anslagene foreslås det å øke bevilgningen på posten med 8 mill. kroner til 135 mill. kroner.

Post 01 Premieinntekter

Bevilgningen på posten gjelder premieinntekter fra de virksomhetene som betaler gruppelivspremie direkte til Statens Pensjonskasse. Det er foretatt en oppdatert beregning av anslåtte premieinntekter basert på oppdatert oversikt over antall medlemmer som omfattes av gruppelivsordningen, samt på grunnlag av nye premiesatser for 2009. Premiesatsene for 2009 er økt betydelig som følge av forbedret ytelsesdekning i gruppelivsordningen fra 1. mai 2008, jf. omtale under kap. 1547.

På bakgrunn av de oppdaterte anslagene foreslås det å øke bevilgningen på posten med 51 mill. kroner til 98 mill. kroner.

Post 80 Renter

Bevilgningen på posten gjelder renteinntekter fra boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse. Bevilgningen har direkte sammenheng med bevilgningen over kap. 1544 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse, post 90 Lån. Forslaget om en redusert bevilgning på kap. 1544, post 90 fører til en reduksjon av forventede renteinntekter på kap. 5607, post 80. I anslaget er det videre lagt til grunn en gjennomsnittlig rente i 2009 på 4,0 pst. I saldert budsjett 2009 var det forutsatt en rentesats på 6,25 pst.

Det foreslås at bevilgningen på posten reduseres med 317 mill. kroner til 906 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

På grunn av økt arbeidsbelastning er det behov for å styrke den administrative staben ved Statsministerens kontor med to stillinger. De to stillingene innebærer 1,4 mill. kroner i økte lønnskostnader. Det økte aktivitetsnivået medfører også behov for nødvendige bygningsmessige endringer og andre driftsrelaterte kostnader. Merutgiftene knyttet til dette anslås til 1 mill. kroner, hvorav 700 000 kroner vil være en engangstildeling for 2009.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Stortinget fastsatte 2. desember 2008 en økning av godtgjørelsen for blant annet Regjeringens medlemmer. Økningen ble gitt med virkning fra 1. oktober 2008. Statsministerens kontor regulerte lønningene til statssekretærer og politiske rådgivere tilsvarende. Dette medfører behov for en økning av bevilgningen på 2,6 mill. kroner.

Det ble høsten 2008 opprettet to nye statssekretærstillinger og en stilling som politisk rådgiver, jf. St.prp. nr. 30 (2008-2009) Ny saldering av statsbudsjettet 2008. Videreføring av disse stillingene i 2009 medfører et behov for å øke bevilgningen med 1,9 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 4,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Finansdepartementet har i St.meld. nr. 20 (2008-2009) redegjort for forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008. Som en del av det videre arbeidet med fondet vil departementet blant annet gjennomgå erfaringene med den aktive forvaltningen i Norges Bank, med bistand fra eksterne konsulenter med spesialkompetanse, initere en bred utredning om klimautfordringenes påvirkning på finansmarkedene og styrke sekretariatet i Etikkrådet. Finansdepartementet tar videre sikte på å nedsette et nytt utvalg som skal vurdere finansmarkedenes virkemåte, og hvorvidt de oppfyller sin samfunnsmessige tiltenkte rolle på en best mulig måte. For å dekke blant annet disse utgiftene foreslås bevilgningen på kap. 1600, post 21 økt med 5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Tiltak for å sikre rekruttering

Det er stor etterspørsel etter likeartet kompetanse i Kredittilsynet og hos tilsynsobjektene (banker og forsikringsselskaper mv.). Kredittilsynet har derfor måttet strekke seg lønnsmessig for å kunne rekruttere og beholde personer med tilfredsstillende kompetanse. Særlig gjelder dette aktuarer, matematikere og revisorer. Kredittilsynet er som en konsekvens av dette ikke i stand til å gjennomføre hele den påkrevde bemanningsøkningen som er forutsatt for 2009 innenfor gjeldende budsjettramme. Økt arbeidsbyrde for Kredittilsynet som følge av den pågående uroen i finansmarkedene forsterker behovet for å gjennomføre de planlagte tilsettingene i 2009. Merbehovet for å kunne oppnå den bemanningen som er vurdert som nødvendig i 2009 er anslått til 5 mill. kroner.

IKT-prosjekter

Velfungerende IKT-løsninger bidrar til å effektivisere Kredittilsynets tilsynsarbeid, blant annet fordi innrapporterte data kan nyttiggjøres på en mer effektiv måte til analyseformål og som beslutningsgrunnlag. Det er i den forbindelse behov for å videreutvikle Kredittilsynets datavarehusløsning og system for transaksjonsrapportering i år. I tillegg er det behov for å legge til rette for at flere av tilsynsenhetene kan benytte Altinn i sin rapportering. Merbehovet knyttet til arbeidet med disse effektiviseringstiltakene i 2009 er anslått til 3 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 8 mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes fullt ut av økte inntekter på kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.

Post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Bevilgningen på kap. 5580, post 70 foreslås økt med 8 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1602 Kredittilsynet, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Senter for statlig økonomistyring har inngått en avtale med Toll- og avgiftsdirektoratet om drift og forvaltning av nytt lønns- og personalsystem. I den forbindelse foreslås det at 0,8 mill. kroner omdisponeres fra kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 01 Driftsutgifter, til kap. 1605, post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Ørje tollsted - prosjekteringskostnader

Toll- og avgiftsetaten har i samarbeid med svenske tollmyndigheter og Statsbygg prosjektert en felles svensk-norsk tollstasjon ved Ørje tollsted. Ny tollstasjon skulle etter planen ferdigstilles i løpet av 2010. Svenske tollmyndigheter har besluttet ikke å gå videre med dette konkrete prosjektet. Statsbygg må få dekket sine prosjekteringskostnader. Dersom det framlagte prosjektet hadde blitt fullført, ville prosjekteringskostnadene ha inngått i husleiegrunnlaget for det ferdigstilte prosjektet. Toll- og avgiftsetatens andel av prosjekteringskostnadene utgjør om lag 9 mill. kroner. Av dette kan 2,5 mill. kroner dekkes innenfor toll- og avgiftsetatens gjeldende budsjettramme. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1610, post 01 med 6,5 mill. kroner.

Omdisponeringer

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 0,8 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring, post 01 Driftsutgifter.

I saldert budsjett 2009 er det avsatt 40 mill. kroner til prosjektet Nye TVINN på kap. 1610, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Prosjektet er imidlertid avhengig av at et betydelig antall internt ansatte skal ha dekket lønns-, oppholds- og reisekostnader for sin deltakelse i prosjektet. Disse kostnadene føres på post 01 Driftsutgifter. Det foreslås derfor å omdisponere 3 mill. kroner fra kap. 1610, post 45 til kap. 1610, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 8,7 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det vises til omtale under kap. 1610, post 01. Bevilgningene på kap. 1610, post 45 foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I saldert budsjett 2009 er det bevilget 44,5 mill. kroner til å tilpasse eksisterende tjenester fra Altinn I til Altinn II og til å videreutvikle nye tjenester. Skatteetatens arbeid med Altinn er delt inn i IT-utviklingsprosjekter som etter sin art bør posteres på kap. 1618, post 22 Større IT-prosjekter. Det foreslås derfor å omdisponere 44,5 mill. kroner fra kap. 1618, post 01, til kap. 1618, post 22.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Det vises til omtale under kap. 1618, post 01. Bevilgningen på kap. 1618, post 22 foreslås økt med 44,5 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året, foreslås det at bevilgningen reduseres med 650 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året, foreslås det at bevilgningen reduseres med 90 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Drift av utleggsdatabasen

Ved lov av 17. juni 2005 nr. 89 ble det innført regler om utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret og om samordning av utleggstrekk fra forskjellige namsmyndigheter. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Finansdepartementet.

Utviklingsarbeidet har vært delt opp i faser. Fase 1, som omfattet samordning av Statens innkrevingssentrals og alminnelige namsmenns utleggstrekk, ble satt i drift 1. mars 2008. Fase 2, som inkluderer pant fra alminnelige namsmenn og Statens innkrevingssentral og dessuten en elektronisk tinglysingsløsning for løsøre og eiendommer, ble satt i drift 1. mars 2009. Driftskostnadene knyttet til produksjonssettingen av utleggsdatabasens to første faser er anslått til 2,7 mill. kroner årlig fra og med 2009. Det foreslås i den forbindelse en rammeoverføring av 1,3 mill. kroner fra Justisdepartementets kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter, til kap. 1634, post 01.

Overføring av oppgaver til Arbeids- og velferdsetaten

Innkrevingen av feilutbetalte ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten er overført fra Statens innkrevingssentral til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral, jf. Ot.prp. nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Det foreslås i den forbindelse en rammeoverføring av 3,8 mill. kroner fra kap. 1634, post 01 til Arbeids- og inkluderingsdepartementets kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 01 Driftsutgifter.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1634, post 01 redusert med 2,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309 Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett 13 088,1 mill. kroner.

Anslått lønnsvekst fra 2008 til 2009 er nedjustert med 1 prosentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet 2009, til 4 pst. i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Nedjusteringen av inntektsanslaget innebærer at det må påregnes lavere utgifter i 2009 til inntektsoppgjøret i staten og reguleringen av grunnbeløp i folketrygden enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2009. I anslagene som lå til grunn i St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble det lagt til grunn reduserte utgifter med 1,9 mrd. kroner som følge av at lønnsvekstanslaget var satt ned med ¾ prosentpoeng, fra 5 pst. til 4¼ pst., uten at det da ble lagt fram forslag om nedsatt bevilgning. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 settes lønnsvekstanslaget ned med ytterligere ¼ prosentpoeng, til 4 pst., tilsvarende om lag 0,6 mrd. kroner i ytterligere reduserte utgifter. Stortingsproposisjoner om bevilgningsendringer i tilknytning til inntektsoppgjør og folketrygdens grunnbeløp vil bli fremmet senere i vår. Som følge av lavere forventet lønnsvekst enn lagt til grunn i saldert budsjett foreslås det nå å redusere bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309, post 01 Driftsutgifter med 2 500 mill. kroner.

Post 01 Salgsinntekter

I saldert budsjett 2009 er det bevilget 2 565 mill. kroner på posten. Bevilgningen er basert på en kvotepris på 190 kroner. Markedsprisen på klimakvoter har falt betraktelig siden høsten 2008, og prisanslaget for klimakvoter er nå redusert til 100 kroner per kvote. Inntektene reduseres ytterligere som følge av den endelige godkjenningen av Norges allokeringsplan. Denne innebærer at antall kvoter som skal selges, reduseres fra 13,5 mill. kvoter til 12,7 mill. kvoter. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 1 295 mill. kroner.

Post 29 Ymse

Ved behandlingen av St.prp. nr. 6 (2008-2009) Statsgaranti for andel av innskudd i Kaupthing Banki hfs filial i Norge, bevilget Stortinget 400 mill. kroner til dekning av statlig garanti om forskuttering av andel av bankinnskudd i den norske filialen av Kaupthing Banki hf, som etter reglene var sikret i den islandske innskuddssikringsordningen.

Finansdepartementet ga Bankenes sikringsfond fullmakt til å foreta utbetalingene til innskyterne på vegne av staten. Basert på det anslåtte utbetalingsbehovet ble 382 mill. kroner overført fra Finansdepartementet til Bankenes sikringsfond i 2008. Av dette ble om lag 381 mill. kroner utbetalt av Bankenes sikringsfond til innskytere i filialen på vegne av staten. Et tilsvarende krav ble av Bankenes sikringsfond fremmet overfor administrasjonsstyret etter Kaupthing Banki hf NUF på vegne av staten ved Finansdepartementet.

Staten ved Finansdepartementet har mottatt 380,8 mill. kroner fra administrasjonsstyret i oppgjør for utbetalingene til innskuddskunder. I tillegg til dette har staten ved Finansdepartementet fått overført ubrukte midler og andel av renteinntekter fra Bankenes sikringsfond på til sammen 1,4 mill. kroner. Staten har dermed i sin helhet fått dekket det utbetalte beløpet, inkludert en andel av påløpte renter. Dette bidrar til at bevilgningen isolert sett økes med 382,2 mill. kroner.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på kap. 5309, post 29 i tilknytning til at Fredskorpset fra 1. januar 2009 gikk over fra å være en nettobudsjettert virksomhet til å være en bruttobudsjettert virksomhet. Ved overgang fra nettobudsjettert virksomhet til ordinært bruttobudsjettert forvaltningsorgan skal virksomhetens utgående balanse, som kommer til uttrykk ved innestående midler på bankkonto i Norges Bank, gjøres opp. Per 31. desember 2008 utgjør Fredskorpsets utgående balanse 13,1 mill. kroner. Oppgjøret innebærer at disse midlene tilbakeføres til statskassen i 2009 ved at de inntektsføres i statsregnskapet på kap. 5309, post 29. For den nye bruttobudsjetterte virksomheten skal det etableres et mellomværende med statskassen fra 1. januar 2009. I utgangspunktet skal inntektsføringen fra oppgjøret korrigeres for mellomværendet. Dette beløpet er ikke endelig klarlagt, og det legges derfor budsjettmessig til grunn en inntektsføring på 13,1 mill. kroner i 2009.

Bevilgningen på kap. 5309, post 29 foreslås på dette grunnlag økt med 395,4 mill. kroner.

Post 30 Avskrivninger

Avskrivninger under forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse innebærer reduserte avskrivninger på 5,389 mill. kroner, jf. omtale av under kap. 2470, post 24 Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 5,4 mill. kroner.

Post 70 Forbruksavgift

Det vises til kap. 2 om forslag til endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av forslaget om å utvide ordningen med redusert el-avgift for fjernvarmeprodusenter til også å omfatte fjernvarmebedrifter som kan legge fram konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Bokført virkning er beregnet til 2 mill. kroner i 2009. Bevilgningen på kap. 5541, post 70 foreslås på denne bakgrunn redusert med 2 mill. kroner.

Post 70 Avgift på sluttbehandling av avfall

Miljøverndepartementet (MD) har i forskrift fastsatt at det fra 1. juli 2009 vil være forbudt å deponere nedbrytbart avfall. Forbudet innebærer at biologisk nedbrytbare avfallsfraksjoner som papir, tre, våtorganisk avfall, tekstiler og slam må behandles på andre måter enn deponering. En betydelig del av det avfallet som ikke lenger kan deponeres, vil gå til forbrenning. Deponiforbudet vil dermed gi redusert proveny fra deponiavgiften og økt proveny fra forbrenningsavgiften, jf. nærmere omtale i kap. 2 om skatter og avgifter. Bevilgningen på kap. 5546, post 70 foreslås på denne bakgrunn redusert med 90 mill. kroner i 2009.

Post 70 Avgift

Det vises til kap. 2 om forslag til endrede skatte- og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av forslaget om å endre dokumentavgiftsloven lik at verdiene iht. tomtefesteinstruksen fra 1. januar benyttes ved beregning av dokumentavgift ved innløsning av boligtomter av staten eller statlige styrte fond. Bokført virkning av forslaget er beregnet til om lag 30 mill. kroner i 2009. Bevilgningen på kap. 5565, post 70 foreslås på denne bakgrunn redusert med 30 mill. kroner.

Post 80 Renter av statens faste kapital

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse innebærer økt renter på 8,333 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 2470, post 24 Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 8,333 mill. kroner.

Post 89 (Ny) Garantiprovisjon

I forbindelse med at Det internasjonale valutafondet (IMF) godkjente Islands stabiliseringsprogram 19. november 2008, gikk Norge, Danmark, Finland og Sverige sammen om å love Island et lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Norges andel av dette er 675 mill. USD og gis som et lån fra Norges Bank til den islandske sentralbanken, med garanti fra den islandske og den norske staten. Norges Bank skal betale en årlig garantiprovisjon til staten v/Finansdepartementet tilsvarende den delen av renteinntektene som skal gå til dekning av kredittrisiko. Nærmere omtale er gitt i St.prp. nr. 47 (2008-2009) Om fullmakt til å stille statsgaranti for lån fra Norges Bank til Seðlabanki Islands.

I proposisjonen ble det vist til at Finansdepartementet ville komme tilbake med forslag til budsjettmessig oppfølging i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, herunder eventuell bevilgning til tapsavsetning. De konkrete vilkårene for de nordiske lånene er ennå ikke endelig fastlagt. Det synes imidlertid klart at størrelsen på garantiprovisjonen som staten vil motta, er tilstrekkelig stor til å dekke forventet tap, slik at det ikke er behov for bevilgning til tapsfond.

Lånet vil bli utbetalt i fire like store deler (transjer). Det legges til grunn at første transje utbetales i løpet av juni 2009, og de to neste i løpet av andre halvår 2009. På denne bakgrunn anslås statens garantiprovisjon for 2009 til om lag 30 mill. norske kroner. Anslaget er usikkert og vil blant annet avhenge av endelig rentesats, tidspunkt for utbetaling av lånetransjene og valutakursen på omvekslingstidspunktet.

Det foreslås på denne bakgrunn å bevilge 30 mill. kroner på kap. 5605, ny post 89 Garantiprovisjon.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med netto 25 mill. kroner. Forslaget er knyttet til følgende endringer:

• Ved nedleggelsen av Avdeling for operasjons- og beredskapsplanlegging ble stillingsrammen i Forsvarsdepartementet redusert med 38 årsverk. Disse årsverkene ble overført til Forsvarsstaben, som har etablert en ny Operasjonsavdeling. Det foreslås i denne forbindelse at 34,7 mill. kroner omdisponeres til kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat, post 01 Driftsutgifter.

• Budsjettansvaret for medieovervåking foreslås overført til Forsvarsstaben. Forslaget innebærer at 3,1 mill. kroner omdisponeres til kap. 1720, post 01.

• Ansvar for vakthold ved Forsvarsdepartementets ledelsesbygg på Akershus festning er fra 1. mars 2009 tilbakeført fra Departementenes servicesenter til Forsvarsdepartementet. Det foreslås i denne forbindelse at bevilgningen på kap. 1700, post 01 økes med 12,8 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1522 Departementenes servicesenter, post 01 Driftsutgifter.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 29,9 mill. kroner. Forslaget er knyttet til følgende endringer:

• Som en av initiativtakerne til den internasjonale klasevåpenkonvensjonen bør Norge starte arbeidet med destruksjon av egen klaseammunisjon raskt. Det foreslås i denne forbindelse at bevilgningen økes med 20 mill. kroner til destruksjon av klaseammunisjon..

• Det foreslås videre at bevilgningen økes med 11,2 mill. kroner til diverse miljøoppryddingsprosjekter knyttet til skyte- og øvingsfelt, samt opprydding i Marvika. Miljø er et viktig satsningsområde i Forsvaret. Å bringe avhendede anlegg tilbake til forsvarlig miljøstandard når de er avviklet, har høy prioritet.

• Øvrige tekniske justeringer medfører en reduksjon på 1,3 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med netto 118,4 mill. kroner. Forslaget er knyttet til følgende endringer:

• For å gjennomføre øvelsen Cold Response 2009 foreslås det å omdisponere til sammen 187 mill. kroner til forsvarsgrenenes budsjettkapitler

• I forbindelse med overføring av budsjettansvar for Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE) foreslås det å omdisponere 8,2 mill. kroner til kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben, post 01 Driftsutgifter.

• Det foreslås å omdisponere 15 mill. kroner til kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon, post 01 Driftsutgifter, til dekning av økt bevilgningsbehov knyttet til rettighetsreiser for forsvarspersonell

• I forbindelse med overføring av 38 årsverk fra Forsvarsdepartementet til Forsvarsstaben, forslås det at bevilgningen økes med 34,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1700, post 01.

• Bevilgningen foreslås videre økt med til sammen 22 mill. kroner i forbindelse med overføring av budsjettansvar for ivaretakelse av personellrettigheter for avdelingsbefal, samt sentralisert befalsskoleopptak. Sistnevnte gjøres for å samle aktiviteten ved Vernepliktsverket.

• Bevilgningen foreslås økt med 34,1 mill. kroner i forbindelse med overføring av budsjettansvar for rustningskontroll (14 mill. kroner), strategisk luft- og sjøtransport (17 mill. kroner), samt medieovervåking (3,1 mill. kroner).

• Øvrige tekniske justeringer mot andre kapitler under Forsvarsdepartementet medfører en økning på 1,1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Norge deltar i det europeiske satellittnavigasjonsprogrammet Galileo. Innenfor forsvarssektoren vil Nasjonal sikkerhetsmyndighet ha en særskilt oppgave knyttet til oppfølging av sikkerhetsregimet i Galileo. Det foreslås i denne forbindelse en økning av bevilgningen på 2 mill. kroner til dekning av økte utgifter for Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 82,5 mill. kroner. Forslaget er knyttet til følgende endringer:

• Det er behov for å øke bevilgningen med 62,5 mill. kroner til drift og videreutvikling av Felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret.

• På grunn av endringer i særavtalen og beskatningen av fri bolig i utlandet er utgiftene relatert til utenlandsstillinger høyere enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett 2009. Dette medfører at det er behov for å øke bevilgningen med 25,2 mill. kroner.

• En omdisponering fra kap. 1720, post 01 til gjennomføring av øvelsen Cold Response 2009 medfører en økning på 7,3 mill. kroner.

• Overføring av budsjettansvaret for Norwegian Battle Lab & Experimentation (NOBLE) fra kapittel 1720, post 01 medfører en økning på 8,2 mill. kroner.

• I forbindelse med overføring av budsjettansvaret for rustningskontroll til Forsvarsstaben foreslås bevilgningen redusert med 14 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1720, post 01.

• Andre tekniske justeringer medfører samlet en reduksjon på 6,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 108,3 mill. kroner. Forslaget er knyttet til følgende endringer:

• En omdisponering fra kap. 1720, post 01 til gjennomføring av øvelsen Cold Response 2009 medfører en økning på 109 mill. kroner. Gjennomføringen av øvelsen er svært viktig for å øke personellets operative kompetanse og ferdigheter, noe som bedrer sikkerheten i operasjoner hjemme og ute.

• Tekniske justeringer mot andre kapitler under Forsvarsdepartemenet medfører samlet en økning på 7,3 mill. kroner.

• Bevilgningen foreslås redusert med 8 mill. kroner i forbindelse med overføring av budsjettansvaret for ivaretakelse av personellrettigheter for avdelingsbefal og sentralisert befalsskoleopptak til Forsvarsstaben (kap. 1720, post 01).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 21,5 mill. kroner. Forslaget er knyttet til følgende endringer:

• En omdisponering fra kap. 1720, post 01 til gjennomføring av øvelsen Cold Response 2009 medfører en økning på 28,5 mill. kroner.

• Bevilgningen foreslås økt med 1,1 mill. kroner til forberedelser til deployering av en fregatt til antipiratoperasjon utenfor Somalia (EU NAVFOR ATLANTA).

• Overføring av budsjettansvaret for ivaretakelse av personellrettigheter for avdelingsbefal og sentralisert befalsskoleopptak til kapittel 1720, post 01 medfører en reduksjon på 5,2 mill. kroner.

• Behovet for kompensasjon for NOx-avgiften er lavere enn tidligere antatt, og bevilgningen foreslås i denne forbindelse redusert med 2 mill. kroner.

• Tekniske justeringer mot andre kapitler under Forsvarsdepartementet medfører samlet en reduksjon på 0,9 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 28,5 mill. kroner. Økningen er i all hovedsak knyttet til en teknisk omdisponering av midler fra kap. 1720, post 01 til gjennomføring av øvelsen Cold Response 2009.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med netto 0,7 mill. kroner. Forslaget er knyttet til følgende endringer:

• I forbindelse med overføring av budsjettansvaret for ivaretakelse av personellrettigheter for avdelingsbefal og sentralisert befalsskoleopptak til kap.1720, post 01, foreslås bevilgningen økt med 1,1 mill. kroner.

• Tekniske justeringer mot andre kapitler under Forsvarsdepartementet medfører samlet en økning på 0,4 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 24,6 mill. kroner. Forslaget er knyttet til følgende endringer:

• En omdisponering fra kap. 1720, post 01 til gjennomføring av øvelsen Cold Response 2009 medfører en økning på 11,6 mill. kroner,

• Forsvarets bruk av Andøya rakettskytefelt medfører en økning 2,5 mill. kroner. Det vil bli inngått en langsiktig intensjonsavtale mellom Forsvaret og Andøya rakettskytefelt som innebærer at Forsvaret forplikter seg til en grunnfinansiering som gir rakettskytefeltet grunnlag for langsiktig utvikling. Avtalen medfører at Forsvarets testing av våpensystemer vil bli både enklere og billigere enn tilsvarende alternativer i utlandet.

• En økning på 15 mill. kroner som gjelder rettighetsreiser for forsvarspersonell.

• Øvrige tekniske justeringer mot andre kapitler under Forsvarsdepartementet medfører samlet en reduksjon på 4,5 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,4 mill. kroner knyttet til overføring av budsjettansvaret for ivaretakelse av personellrettigheter for avdelingsbefal til kapittel 1720, post 01.

Post 44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert del

Bevilgningen foreslås økt med 15,6 mill. kroner knyttet til bygge- og anleggsprosjektene ved Joint Warfare Centre (JWC) og luftvarslingsradaren Sindre II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner som inndekning av utgifter til destruksjon av klaseammunisjon, jf. omtale under kap.1719, post 01.

Post 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert del

Bevilgningen foreslås redusert med 2,3 mill. kroner grunnet forventet mindrebehov på posten. Midlene foreslås omdisponert til kap.1760, post 44.

Post 75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert del, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet

Bevilgningen foreslås redusert med 13,3 mill. kroner grunnet forventet mindrebehov på posten. Midlene foreslås omdisponert til kap. 1760, post 44.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med netto 10,9 mill. kroner. Forslaget er knyttet til følgende endringer:

• Lavere drivstoffpriser enn tidligere lagt til grunn medfører en reduksjon på 6,1 mill. kroner.

• Redusert NOx-kompensasjon medfører en reduksjon på 4 mill. kroner.

• Tekniske justeringer mot andre kapitler under Forsvarsdepartementet medfører samlet en reduksjon på 0,8 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter, kan overføres

I løpet av høsten 2008 og vinteren i 2009 har Regjeringen besluttet å videreføre eksisterende og iverksette nye militære utenlandsoppdrag som ikke var forutsatt da St.prp. nr. 1 (2008-2009) ble lagt frem for Stortinget. Dette gjelder følgende oppdrag:

• Deltakelse med en fregatt i den EU-ledete anti-piratoperasjonen utenfor Somalia (EU NAVFOR ATALANTA), med planlagt deployering i august 2009 og en varighet på seks måneder. Bidraget har en total kostnadsramme i 2009 på 155 mill. kroner, hvorav 90,9 mill. kroner gjelder driftsutgifter som bevilges på kap. 1792, post 01. Hensikten med operasjonen er å bidra til å bekjempe piratvirksomhet og beskytte sivil skipstrafikk og humanitære forsyninger til Somalia.

• Støtte til en ingeniørskole for den afghanske hæren i Mazar-e Sharif. Det er avsatt 20 mill. kroner til etablering og drift av den tysk-ledede ingeniørskolen for den afghanske hæren. Norge vil bidra både til finansieringen av skolen og med instruktører. Etableringen av ingeniørskolen er et viktig ledd i prosessen med å styrke afghanernes evne til å ivareta egen sikkerhet i landet. Utdanning av ingeniører vil bidra til utvikling, gjenoppbygging og vedlikehold av sivil infrastruktur i Afghanistan.

• Forlengelse av helikopterbidraget i Afghanistan (Norwegian Aeromedical Detachment - NAD) til oktober 2010. Helikopterbidraget i Afghanistan videreføres i ett år. Bevilgningsbehovet er 30 mill. kroner i 2009. Bidraget er viktig for å ivareta personellets sikkerhet.

• Deltakelse med et feltsykehus i FNs operasjon i Tsjad i inntil ett år fra mai 2009. Det norske feltsykehuset er en meget etterspurt ressurs og utgjør en kritisk kapasitet i operasjonen. Deltakelsen er et uttrykk for Regjeringens vektlegging av støtte til FN og deltakelse i FN-ledet innsats, med særlig vekt på Afrika. Bidraget har en kostnadsramme på 300 mill. kroner i 2009

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen økt med 440,9 mill. kroner.

Det er knyttet usikkerhet til de samlede utgiftene knyttet til ovennevnte operasjoner og oppdrag. Vider er det knyttet usikkerhet til fordelingen av utgiftene på årene 2009 og 2010. Det foreslås derfor at kap. 1792, post 01 påføres stikkordet «kan overføres».

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen foreslås økt med 63 mill. kroner til anskaffelse av ekstra utstyr som er påkrevet i forbindelse med deployering av en fregatt til antipiratoperasjon utenfor Somalia (EU NAVFOR ATLANTA).

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 4,6 mill. kroner i forbindelse med overføring av budsjettansvaret for ulike kulturrelaterte aktiviteter i Forsvaret fra andre kapitler.

Post 47 Salg av eiendom

Inntektsbevilgningen foreslås økt med 78 mill. kroner grunnet høyere inntekter fra salg av forsvarseiendommer enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009. Avhending av eiendommer har vært en viktig del av moderniserningen av Forsvaret, ettersom eiendom, bygg og anlegg skal tilpasses ny struktur og organisasjon. Inntekstsøkningen viser at tiltak som er iverksatt av Forsvarsbygg, gir gode resultater. Merinntektene medfører en parallell økning av Forsvarets utgiftsramme, jf. Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Post 01 Driftsinntekter

Inntektsbevilgningen foreslås økt med 33 mill. kroner grunnet innbetaling av refusjoner fra FN i forbindelse med tidligere FN-oppdrag. Inntektene medfører en parallell økning av Forsvarets utgiftsramme, jf. Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I forbindelse med kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA har Olje- og energidepartementet benyttet eksterne rådgivere og meglerforetak for å sikre at statens interesser blir ivaretatt på en best mulig måte i gjennomføringen av aksjekjøpet.

Olje- og energidepartementets utgifter omfatter i all vesentlighet finansielle og juridiske tjenester i forbindelse med kjøpet og godtgjørelse til meglerforetakene som har kjøpt aksjer for staten.

Honorarer til utførende meglerforetak innebærer en kostnad for staten på om lag 5,8 mill. kroner. Av disse knytter 2,4 mill. kroner seg til utbetalinger i 2009. Samlede utgifter til juridiske og finansielle rådgivere kommer på om lag 8 mill. kroner. Av disse knytter 2,3 mill. kroner seg til utbetalinger i 2009.

Samlet vil utgifter i forbindelse med kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA utgjøre 13,8 mill. kroner, hvorav 4,7 mill. kroner knytter seg til utbetalinger i 2009. Resterende midler ble bevilget i 2008, jf. St.prp. nr. 26 (2008-2009).

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2009 økt med 4,7 mill. kroner, fra 34,4 mill. kroner til 39,1 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

I forbindelse med gjennomføringen av søknadsrunden for 20. konsesjonsrunde og tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) i 2008 har Oljedirektoratet fått økt arbeidsbelastning også i 2009. Gebyrinntektene ble økt i andre halvår 2008 knyttet til ovennevnte, jf. St.prp. nr. 26 (2008-2009), og det ble forutsatt at driftsutgiftene i 2009 skulle økes tilsvarende de økte gebyrinntektene i 2008. Gebyrinntektene økte i denne perioden med 7 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2009 økt med 7 mill. kroner, fra 202,0 mill. kroner til 209,0 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås å øke bevilgningen til Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsvirksomhet med 10,8 mill. kroner i 2009. Endringen har hovedsakelig sammenheng med høyere aktivitetsnivå enn tidligere budsjettert knyttet til Norad og Diskos (database for seismikk- og brønndata). Utgiftsøkningen motsvares av en tilsvarende inntektsøkning under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet. Det er usikkerhet knyttet til budsjetteringen av oppdrags- og samarbeidsvirksomheten.

Bevilgningen for 2009 foreslås økt med 10,8 mill. kroner, fra 261,8 mill. kroner til 272,6 mill. kroner.

Post 96 Aksjekjøp

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 60 (2006-2007) Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet, fikk Olje- og energidepartementet fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA uten bevilgning under kap. 1811 StatoilHydro ASA, post 96 Aksjekjøp. Denne fullmakten ble videreført for 2008 og 2009, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2008-2009). Det vises for øvrig til St.prp. nr. 60 (2006-2007) for nærmere omtale av fullmakten.

Staten har kjøpt aksjer i StatoilHydro ASA i markedet fordelt på til sammen 99 enkeltdager fra 2. juni 2008. Staten oppnådde 5. mars 2009 en eierandel på 67 prosent i StatoilHydro ASA og var med dette ferdig med aksjekjøpet. Staten har i alt kjøpt 143,4 mill. aksjer i selskapet til en samlet pris av om lag 19 298 mill. kroner, tilsvarende om lag 134,5 kroner per aksje. Av det totale aksjekjøpet ble 18,4 mill. aksjer kjøpt i 2009 for til sammen 2 162 mill. kroner. Resterende kjøp ble gjennomført i 2008, jf. St.prp. nr. 26 (2008-2009).

På denne bakgrunn foreslås det bevilget 2 162 mill. kroner for 2009 under kapittel 1811, post 96.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til å etablere en enhet for forskning og formidling ved Norges vassdrags- og energidirektorats regionkontor i Førde i 2009. En slik enhet vil bidra til å bygge opp Norges vassdrags- og energidirektorats kompetanse om og erfaring innen skredsikring. Dette vil gjøre direktoratet bedre faglig rustet til å bistå kommunene og andre med skredforebygging, herunder faglig veiledning ved beredskapssituasjoner på tilsvarende måte som ved flomsituasjoner. Enheten vil styrke arbeidet med skredfaglig formidling til øvrig forvaltning og til berørt befolkning for å øke aktsomheten overfor skredfare.

Det foreslås videre bevilget 2 mill. kroner til NVEs håndtering av kvikkleireskredet i Namsos, jf. omtale under post 22 nedenfor.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås bevilgningen for 2009 økt med 4 mill. kroner, fra 367,28 mill. kroner til 371,28 mill. kroner.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 60

Post 60 Tilskudd til skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22

NVE er den siste tid blitt gjort kjent med en rekke fjellpartier som er i bevegelse, hvor det er fare for fjellskred med store konsekvenser. Overvåking og eventuell påfølgende varsling av fjellpartier utsatt for fjellskred må skje for det enkelte objekt. For enkelte prioriterte objekter er det behov for at NVE øker bistanden til overvåking i 2009.

Gjennom det regionale kartleggingsarbeidet for fjellskred ble det i desember 2008 klart at et fjellparti ved Mannen i Romsdal er i bevegelse. Dette er det objektet med høyest sannsynlighet for et stort fjellskred som til nå er identifisert i det regionale kartleggingsarbeidet. Et eventuelt skred forventes å ha store konsekvenser.

Det er behov for å gjennomføre kontinuerlige målinger ved Mannen i 2009. Dette er viktig for å trygge innbyggerne og reisende på kort sikt.

Den pågående fjellskredkartleggingen har avdekket behov for å øke bistanden til overvåking av bevegelser også i andre fjellpartier med høy risiko for fjellskred, bl.a. i Nordnes i Troms.

NVE har i 2009 også mottatt flere søknader om tilskudd til sikringstiltak mot snø- og steinskred som vil bli vurdert innenfor tilleggsbevilgningen på posten.

Det foreslås med bakgrunn i ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 1820, post 60 med 18 mill. kroner fra 10 mill. kroner til 28 mill. kroner. i 2009.

Post 71 (Ny) Tilskudd til strømforsyning, kan overføres

Kapasiteten i overføringskablene til øya Træna er fullt utnyttet og det benyttes dieselaggregater for å dekke normalt strømforbruk. Dette er kostnadskrevende og lite miljøvennlig. Svak strømforsyning er også til hinder både for næringsutvikling og utbygging av nytt boligfelt. Situasjonen på Træna er ekstraordinær som følge av geografiske forhold og at nettselskapet i området, Rødøy- Lurøy Kraftverk AS, fra før har landets høyeste kostnader og tariffer. Nettselskapet har derfor problemer med å gjennomføre investeringen gjennom en ytterligere økning av kostnadene for sine abonnenter. Uten det foreslåtte tilskuddet blir strømforsyning en viktig begrensning for et ellers livskraftig lokalsamfunn.

Det totale investeringsbehovet for ny strømkabel til Træna er 50 mill. kroner. For å løse de akutte problemene foreslås det et ekstraordinært tilskudd på 33 mill. kroner til Rødøy-Lurøy Kraftverk AS for å bidra til å realisere ny overføringskabel til Træna. Resterende bevilgningsbehov forutsettes dekket av nettselskapet og Nordland fylkeskommune.

Det tas sikte på å gjennomføre prosjektet i 2009. Posten foreslås allikevel tilført stikkordet «kan overføres», for å ta høyde for forsinkelser i prosjektet/utbetalingene. Norges vassdrags- og energidirektorat vil få i oppdrag å følge opp prosjektet og utbetalingene.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det bevilget 33 mill. kroner under posten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Fullskala CO₂-håndtering på Mongstad - Mongstad Steg 2

Det fremgår av Miljøverndepartementets utslippstillatelse av oktober 2006 at det skal etableres fullskala CO₂-håndtering ved kraftvarmeverket på Mongstad innen utløpet av 2014 og at investeringsbeslutning skal tas i løpet av 2012. I henhold til gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil av 2006, gjelder det som hovedprinsipp for Mongstad Steg 2 at StatoilHydro skal dekke kostnader tilsvarende selskapets alternative CO₂-kostnad dersom de ikke hadde gjennomført CO₂-håndtering, og at staten skal dekke investerings- og driftskostnader for CO₂-fangstanlegget. Det fremgår videre av gjennomføringsavtalen at utviklingskostnader inngår som en del av investeringskostnadene.

I tråd med utslippstillatelsen og gjennomføringsavtalen, oversendte StatoilHydro i februar 2009 en overordnet plan for fremtidig fangst av CO₂ fra de største utslippene på Mongstad («masterplanen»). Masterplanen identifiserer kilder for CO₂ på Mongstad som er aktuelle for fangst, og viser at det er teknologisk mulig å etablere fullskala CO₂-fangst ved kraftvarmeverket og raffineriet. Med bakgrunn i dette arbeidet og basert på gjeldende fremdriftsplan, har StatoilHydro utarbeidet et kostnadsanslag for planleggings- og forprosjekteringsarbeidet med Mongstad Steg 2. StatoilHydro har anslått utgiftene til planlegging og forberedelser fram til konseptvalg til 375-500 mill. kroner inkludert merverdiavgift. Størstedelen av utgiftene knytter seg til eksterne studier og prosjektorganisasjonen.

Et foreløpig grovt anslag fra Gassnova, basert StatoilHydros innspill, tilsier et samlet anslag for planleggingsfasen på om lag 2 mrd. kroner for perioden 2009-2011. Avhengig av framdriften i prosjektet, vil det anslagsvis kunne påløpe planleggingsutgifter for om lag 400 mill. kroner i 2009. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget ved endret behov senere i 2009.

Det er våren 2009 iverksatt et samarbeid mellom Gassnova og StatoilHydro som oppfølging av StatoilHydros masterplan, blant annet for å kartlegge mulige alternativer til prosjektløsningen som framkommer av masterplanen. Videre vil hovedaktivitetene i perioden fram til konseptvalg blant annet være knyttet til studier og prosjektering av aminbasert fangst av CO₂ fra kraftvarmeverket. Dette realiseres etter planen gjennom flere parallelle studiekontrakter. Videre vil det være behov for avklaringer og prosjektering av støtte- og hjelpesystemer på Mongstad, samt anleggsintegrering av CO₂-fangstanlegget mot kraftvarmeverket og tomt. I tillegg skal det etter planen gjennomføres forskjellige teknologikvalifiseringsstudier: eksperimentelle miljøanalyser av leverandørenes absorbent, utvikling av verktøy, metoder, modeller og utstyr for miljøovervåkning av drift av aminanlegget, oppskalering og vannvaskverifisering og aktiviteter knyttet til utlufting og spredning av trykksatt CO₂. Det legges også opp til å gjennomføre flere HMS-studier knyttet til støy, luftdispersjon, arbeidsmiljø og ergonomi, risiko, vanndispersjon mv.

I henhold til gjennomføringsavtalen skal staten og StatoilHydro etter planen arbeide frem en avtale om gjennomføring av fullskala CO₂-håndtering på Mongstad i 2009. Departementet har vurdert det som viktig at staten skaffer seg et forsvarlig grunnlag for videre forhandlinger, som blant annet innebærer en detaljert verifisering av de foreløpige kostnadsanslagene som StatoilHydro skisserer i masterplanen.

Transport og lagring av CO₂

Gassnova arbeider med å utrede alternative løsninger for lagring av CO₂ fra Kårstø og Mongstad, henholdsvis injeksjon via havbunnsbrønner i Utsira-formasjonen, injeksjon via plattformbrønn fra Sleipner A i Utsira-formasjonen og injeksjon via havbunnsbrønner i Johansen-formasjonen. Det er Gassnovas vurdering at Johansen-formasjonen som lagringssted ikke har tilstrekkelig modenhet på nåværende tidspunkt, og at det ikke anses som realistisk å modne dette alternativet tilstrekkelig fram mot en investeringsbeslutning høsten 2009.

Johansen-formasjonen anses imidlertid, gitt sin størrelse og beliggenhet, å kunne ha et potensial med tanke på etablering av et stort, sentralt lager for CO₂ på lenger sikt. Gassnova anbefaler derfor at utredning av Johansen-formasjonen videreføres med tanke på å modne alternativet som lagringssted for CO₂ fra det planlagte fullskalaanlegget på Mongstad, samt mulige tilleggsvolumer.

Gassnova foreslår at prøveboring i Johansen-formasjonen, som en del av det pågående forberedelsesarbeidet med Mongstad, skyves fra 2009 til 2010. Videre er utgiftene knyttet til utredninger som Oljedirektoratet gjennomfører blitt lavere enn tidligere budsjettert. Samlet sett innebærer dette at det frigis anslagsvis 400 mill. kroner av disponible midler for 2009.

Videre er det behov for å utarbeide kvalifiserte anslag over lagringspotensialer for CO₂ på norsk sokkel. Oljedirektoratet vil få i oppgave å forestå dette arbeidet samt ivareta koordinering av arbeidet mot andre aktører.

På bakgrunn av ovennevnte legges det opp til en omfordeling av 400 mill. kroner innenfor gjeldende bevilgning, fra transport og lagring til arbeidet med planlegging og forberedelser til fullskala CO₂-håndtering på Mongstad. Det foreslås det på nåværende tidspunkt ingen netto endring av bevilgningen. Det understrekes at bevilgningsbehovet knyttet til CO₂-håndteringsprosjektene er svært usikkert og at det om nødvendig vil komme tilbake til Stortinget ved endret behov senere i 2009.

CO₂-håndtering på Kårstø

Gassnova har siden januar 2008 arbeidet med å forberede investeringsgrunnlaget for et CO₂- fangstanlegg på Kårstø. Dette er et omfattende arbeid der forskjellige aspekter ved å bygge et fangstanlegg for CO₂ inngår. I dette arbeidet gjenstår nå siste fase, som er anbudskonkurranse om kontrakt for selve byggingen av et fangstanlegg for CO₂.

Gasskraftverket på Kårstø har siden oppstarten høsten 2007 hatt et ujevnt driftsmønster. Store deler av denne tiden har verket ikke gått, og følgelig har CO₂ utslippene blitt lavere enn forventet. Lavere CO₂ utslipp fra gasskraftverket vil imidlertid ikke redusere kostnadene ved å bygge et fullskala fangstanlegg. Dersom gasskraftverket også i årene framover får et ujevnt driftsmønster, vil et fangsanlegg ha en tilsvarende begrenset klimaeffekt.

Regjeringen redegjorde i St. prp. nr 1 (2008-2009) for at gasskraftverkets driftsmønster i tiden framover vil bli vektlagt når investeringsbeslutningen skal tas. På den bakgrunn går Regjeringen inn for å stanse anskaffelsesprosessen til man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket på Kårstø. Dette er i tråd med den faglige tilrådingen fra Gassnova. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St. prp. nr. 1 (2009-2010).

På oppdrag fra OED har Gassco levert en kartleggingsstudie over integrasjon mellom gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø. En integrasjon vil kunne bidra til å redusere utslippene også fra gassterminalen. Regjeringen går inn for å vurdere en slik integrasjon nærmere og vil gjennomføre en utredning som omfatter tekniske og kommersielle forhold ved en slik integrasjon. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med resultatene fra denne utredningen.

Post 90 Lån til Norpipe Oil AS

Norpipe Oil AS eier og driver oljerørledningen fra Ekofisk til Teesside. Staten eier 5 prosent av Norpipe Oil AS. Med bakgrunn i fjerningsforpliktelser og investeringer knyttet til systemintegritet er det et udekket kapitalbehov i Norpipe Oil AS og operatøren har uttrykt bekymring med hensyn til kontantstrømsituasjonen for 2009. For å dekke inn kapitalbehovet vil det ikke bli utbetalt utbytte for 2008. Det er opplyst at det allerede i andre kvartal 2009 er et udekket kapitalbehov. Operatøren har derfor foreslått at det i løpet av andre kvartal 2009 etableres et lån fra aksjonærene med en total ramme på 500 mill. kroner. Gjennom den etablerte aksjonæravtalen fra 1995 fremgår det en finansieringsplikt for aksjonærene der aksjonæravtalen spesifikt adresserer pro rata fordeling av nødvendig lånekapital for å sikre «maintenance, replacement, extension or sound operation of the facilities».

Med en eierandel på 5 prosent, vil dette utgjøre 25 mill. kroner for staten.

Lånet fra aksjonærene er foreslått å skulle være et reservearrangement, og andre finansieringskilder forutsettes benyttet før Norpipe Oil AS trekker på lånerammen fra aksjonærene. Det er per i dag ikke mulig å angi nøyaktig hvor stor del av lånefasiliteten som vil bli benyttet. Partene har foreløpig ikke avtalt hvilken rente som skal benyttes, men vil søke å finne frem til en rente som samsvarer med det som er alminnelig akseptert som rente på lån mellom konsernselskaper.

Petoro er anmodet om å godkjenne at det etableres et lån fra aksjonærene som beskrevet over samt gi sin tilslutning til at det ikke vil bli foreslått utbytte for 2008 og 2009.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det bevilget 25 mill. kroner for 2009 under posten.

Norsk deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel

Den 22. oktober 1981 inngikk Norge og Island en overenskomst om kontinentalsokkelen mellom Island og Jan Mayen som ble fremlagt for Stortinget i St.prp. nr. 61 (1981-1982). Ved overenskomsten avgrenses kontinentalsokkelen mellom de to land. I overenskomsten bestemmes det også at det skal etableres et særlig samarbeid for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet i et nærmere definert område mellom Island og Jan Mayen. I den delen av samarbeidsområdet som ligger på norsk kontinentalsokkel skal Island ha adgang til å delta med en andel på 25 prosent ved utvinning av petroleumsforekomster. I den delen av samarbeidsområdet som ligger på islandsk sokkel skal Norge ha adgang til å delta i petroleumsvirksomheten med en tilsvarende andel, det vil si 25 prosent. For Norges del må retten til deltakelse i islandsk del av samarbeidsområdet eventuelt benyttes ved tildeling.

Den 22. januar utlyste Island første konsesjonsrunde - herunder hele den islandske delen av samarbeidsområdet. Søknadsfristen er 15. mai 2009. Tildelingen planlegges i oktober 2009, eventuelt tidlig i november 2009.

I løpet av inneværende år må det derfor avklares om Norge skal benytte seg av retten til deltakelse på islandsk sokkel. Saken er blant annet omtalt i St.prp. nr. 43 (2008-2009) «Avtale mellom Norge og Island vedrørende grenseoverskridende hydrokarbonforekomster» som ble fremlagt for Stortinget 12. mars 2009.

Det legges opp til at eventuell deltakelse fra norsk side organiseres så likt som mulig som på norsk sokkel, ved at den norske stat deltar direkte i virksomheten. Norge har en veletablert ordning med direkte statlig deltakelse i petroleumsvirksomheten, der det heleide statlige aksjeselskapet Petoro AS er rettighetshaver i utvinningstillatelser på vegne av statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).

Det er ennå ikke avklart konkret hvordan organiseringen av den islandske petroleumsvirksomheten vil bli. Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet er i kontakt med islandske myndigheter om dette. Det kan bli nødvendig å foreta visse tilpasninger i forhold til hvordan SDØE-deltakelsen er organisert på norsk sokkel for at den norske statlige deltakelsen skal være i samsvar med islandsk lovgivning. Beslutningen om norsk deltakelse i utvinningstillatelser på islandsk side vil fattes på samme måte som ved beslutning om statlig deltakelse i utvinningstillatelser på norsk sokkel. Oljedirektoratet vil få tilgang til alle søknadene. Etter en vurdering av søknadene vil Oljedirektoratet gi Olje- og energidepartementet sin anbefaling. En endelig beslutning om deltakelse vil fattes av Kongen i Statsråd.

Dersom Norge utøver opsjonen til å delta i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel, vil staten på linje med de andre deltakerne i hver enkelt utvinningstillatelse måtte inngå forpliktelser til letevirksomhet i henhold til det arbeidsprogram som pålegges. Dette omfatter blant annet forundersøkelser, havbunns- og borestedsundersøkelser, seismikk, boring av letebrønner med tilhørende aktiviteter samt arbeid og studier frem til en eventuell utbyggingsbeslutning.

Det tilrås at Stortinget samtykker i at Kongen i 2009 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten knyttet til eventuell norsk statlig deltakelse ved leting med videre etter petroleum på islandsk sokkel, jf. forslag til vedtak.

Post 24 Driftsresultat

Anslaget for kap. 2490, underpost 24.1 Driftsinntekter foreslås økt med 6 mill. kroner, frå 47 til 53 mill. kroner. Endringen har sammenheng med høyere aktivitet og inntekter enn tidligere antatt.

Anslaget for kap. 2490, underpost 24.2 Driftsutgifter foreslås økt med 6 mill. kroner, frå 40,2 til 46,2 mill. kroner. Endringen har sammenheng med økte materialkostnader og innkjøp av fremmedytelser grunnet økt produksjon.

Ovennevnte endringer i underposter medfører ingen endring i det budsjetterte driftsresultatet for NVE Anlegg under kap. 2490, post 24.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Det foreslås å øke bevilgningen med 10,8 mill. kroner, fra 38,1 til 48,9 mill. kroner, jf. omtale og tilsvarende økning under kap. 1810, post 21.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Det foreslås å øke inntektene med 5,5 mill. kroner, fra 25,75 mill. kroner til 31,25 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1820, post 22. Økningen i inntekter knyttet seg til distriktsandel for sikringsarbeider i Namsos og Bøle i Skien.

Post 70 Bidrag til kulturminnevern

Bevilgningen foreslås økt med 3,4 mill. kroner, fra 6,5 til 9,9 mill. kroner. Anslaget for 2009 er basert på innbetaling fra revisjonssakene for Vinstravassdraget og Selbusjøen.

Post 85 Utbytte

Konsernets realiserte overskudd etter skatt justert for mer-/mindreinntekt etter skatt for 2008 ble på 998 mill. kroner. Justeringen for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjør et fratrekk på 519 mill. kroner. For regnskapsåret 2008 er utbyttet fastsatt til 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt justert for mer-/mindreinntekt, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Olje- og energidepartementet. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen til utbytte fra Statnett SF for regnskapsåret 2008 redusert med 96 mill. kroner, fra 595 til 499 mill. kroner. Vedtak om utbytte fattes på Statnett SFs foretaksmøte i juni 2009.

Post 85 Utbytte

Staten eier 67 pst. av aksjene i StatoilHydro ASA. Konsernets overskudd for 2008 ble 43 270 mill. kroner. Styret i StatoilHydro ASA bestemte i 2007 at Statoils utbyttepolitikk videreføres for StatoilHydro ASA. Selskapets ambisjon er å utbetale et økende ordinært kontantutbytte målt i kroner per aksje. Selskapet har videre til hensikt å distribuere til sine aksjonærer, gjennom kontantutbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, et beløp i størrelsesorden 45 til 50 pst. av konsernets overskudd. I det enkelte år kan imidlertid summen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre en høyere eller lavere andel av overskuddet enn 45-50 pst., avhengig av selskapets vurdering av forventet kontantstrømutvikling, investeringsplaner, finansieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibilitet. På denne bakgrunn har styret i StatoilHydro ASA foreslått et ordinært utbytte på 4,40 kroner per aksje for regnskapsåret 2008, mot 4,20 kroner per aksje for regnskapsåret 2007. I tillegg har selskapets styre foreslått et ekstraordinært utbytte på 2,85 kroner per aksje for regnskapsåret 2008 mot 4,30 kroner per aksje for regnskapsåret 2007. Totalt utbytte per aksje blir dermed 7,25 kroner per aksje. Utbytte for 2008 utgjør om lag 53 pst. av overskuddet.

Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling 19. mai 2009. Den norske stat eier i dag 2 136 393 559 aksjer i StatoilHydro ASA. Totalt utbytte fra statens aksjer i StatoilHydro ASA beløper seg dermed til 15 489 mill. kroner.

På denne bakgrunn nedjusteres bevilgningen til utbytte fra StatoilHydro ASA for regnskapsåret 2008 med 1 451 mill. kroner, fra 16 940 mill. kroner til 15 489 mill. kroner.