7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Skadefondet for landbruks­produksjon

Ved inngangen til 2008 var fondskapitalen 45,2 mill. kroner, som er historisk lavt og mer enn 50 mill. kroner lavere enn 2 år tidligere.

I 2007 ble det relativt omfattende avlingsskader i store deler av landet med flom og nedbørskader i Sør-Norge og tørkeskader i Midt-Norge og Nord-Norge. En betydelig andel av erstatningene etter avlingsskadene i 2007 kommer til utbet­aling i 2008. Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 Til­­legg nr. 3 godkjente Stortinget en omdisponering av 37 mill. kroner fra post 70.12 til Skadefondet. Med gjeldende budsjett blir fondet etter dette tilført 49,75 mill. kroner i 2008. Det er viktig at Skadefondet til enhver tid har en egenkapital som er stor nok til å dekke behovet også i år med store skader.

Årets avtale innbærer at 45,5 mill. kroner av de udisponerte midlene fra 2007 omdisponeres til Skadefondet i 2008, samtidig som at bevilgningen i 2009 justeres ned med 19,75 mill. kroner til 30,0 mill. kroner. Dette til­svarer normalårsforbruket. Partene er enige om at dette vil gi fondet en tilfredsstillende egenkapital.

For å sikre at erstatningsordningen fungerer i samsvar med forutsetningene, er avtalepartene enige om at det fram til forhandlingene i 2009 skal foretas en gjennomgang av beregningsmetodene, særlig innenfor grøntproduksjonene. Det bør særskilt gjøres vurderinger omkring alternative beregningsmetoder for de prisforutsetninger som legges til grunn i dagens metode.

I forbindelse med flomskadene i 2007 ble maksimalbeløpet for erstatningsutbetaling per vekstgruppe midlertidig økt fra 500 000 kroner per vekstgruppe til 750 000 kroner. Avtalepartene legger til grunn at større produsenter i frem­tiden må basere seg på private forsikringsordninger, utover det nivå avlingsskadeordningen dekker.

Avtalepartene er videre enige om at forskriften for erstatninger etter klimabetingede skader i planteproduksjon endres på en slik måte at frukt og bær defineres som separate vekstgrupper ut over de vekst­gruppene som er definert i forskrift for produksjonstilskudd.

Partene er videre enige om å utrede en midlertidig ordning som kan gi epleprod­usenter som får store avlingsskader forårsaket av rognebærmøll, en økonomisk sikkerhet inntil det er tilgjengelige metoder eller midler som kan gi en tilfreds­stillende beskyttelse mot slike angrep. Den midlertidige ordningen skal være utredet innen jordbruksoppgjøret 2009, og den forutsettes finansiert over Skade­fondet for landbruksproduksjon. Partene er enige om at erstatningsordningen for klimabetingede skader i planteproduksjon for øvrig ikke åpnes for å erstatte for kvalitetsforringelse.

7.2 Landbrukets utviklingsfond

Landbruks- og matdepartementets strategi «Ta landet i bruk!» fra januar 2007, utgjør den nasjonale strategien for næringsutvikling. Alle fylkene har også utviklet egne strategier for arbeidet med næringsutvikling innen og i tilknytning til land­bruket.

Statsrådens kontaktutvalg for næringsutvikling, innovasjon og forskning, og jord­bruks­organisasjonenes representasjon i utvalget, er videreført. De faglige møte­arenaene på områdene: mat, tre, bioenergi, reiseliv, «inn på tunet», og økologisk landbruk er i godt arbeid. Det er Innovasjon Norge som har ansvar for drift av de fem første møtearenaene, mens Statens landbruksforvaltning har ansvar for faglig møtearena for økologisk landbruk.

7.2.1 Økonomisk oversikt over fondet

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde per 31. desember 2007 en egenkapital på 2 120,4 mill. kroner. Av kapitalen var 919,5 mill. kroner innestående i Norges Bank og 1 203,6 mill. kroner var i form av utlån. Ansvar knyttet til innvilgede, ikke utbetalte tilsagn var 1 688,8 mill. kroner. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet.

Tabell 7.1 gir ikke oversikt over det ansvaret fondet har ettersom LUF-regnskapet i all hovedsak føres etter kontantprinsippet. Ansvar = innvilgede, men ikke utbet­alte tilskudd. Ansvaret må sees i sammenheng med tallene for utvikling i egen­kapital, ettersom ansvar i realiteten er gjeld fondet har knyttet til framtidige utbet­alinger.

Innvilgingsrammen for 2009 øker med 23,5 mill. kroner, totalt 1 013 mill. kroner ekskl. rentestøtte og bruk av tilbake­betalte reguleringsmidler. LUF tilføres 56,6 mill. kroner som engangsmidler i 2008, og bevilgningen økes med 25 mill. kroner. På dette grunnlag får fondet i 2009 et resultat på -144,1 mill. kroner.

Den positive endringen i likviditeten blir om lag 34,7 mill. kroner for 2008. For 2009 tilføres LUF 885,8 mill. kroner.

Tabell 7.1 viser med dette utgangspunkt en negativ endring i likviditeten på omlag 15 mill. kroner for 2009. Erfaringstall viser at den faktiske utviklingen kan avvike noe fra prognosene, som følge av frafall i ansvar. Kapitalsituasjonen og likviditets­utviklingen for LUF må fortsatt holdes under oppsyn.

7.3 Næringsutvikling

Tabell 7.3 viser innvilgingsramme for LUF i 2008 og 2009.

7.3.1 Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)

Overføringen til SUF holdes på samme nivå som i 2008, det vil si 2 mill. kroner. Det forutsettes et tettere samarbeid mellom SUF, Innovasjon Norge og fylkesmennene i Finnmark og Troms for å få best mulig effekt av midlene til næringsutvikling i disse fylkene. For å gjøre samarb­eidet mer effektivt er det lagt inn en økning i melke­kvotene i Finnmark på 1 mill. liter i 2009.

7.3.2 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler

Det legges opp til en videreføring av hovedprinsippene i forvaltningen av dagens bygdeutviklingsmidler (BU-midler), basert på den nasjonale strategien «Ta landet i bruk!». I lys av den betydelige kostnadsøkningen ved investeringer, økes den øvre grensen for tildeling av investeringsmidler fra 600.000 til 750.000 kroner. Det skal ikke være noen nedre grense for størrelsen på søknader eller støttebeløp innenfor de fylkesvise BU-midlene. Rammen for de fylkesvise BU-midlene økes med 20 mill. kroner til 400 mill. kroner i 2009. Andelen av midlene som brukes til utrednings- og tilretteleggingstiltak skal holdes på samme nivå som i 2008.

Det øremerkes 10 mill. kroner til et investeringsprogram for egg­sektoren for å bidra til en smidig overgang ved innføring av forbud mot å holde verpehøns i tradisjonelle bur. Investeringsprogrammet skal omfatte både konven­sjonell drift og omlegging til økologisk drift. Midlene skal forvaltes sammen med de fylkesvise BU-midlene, etter retningslinjer fastsatt av avtalepartene. Land­bruks- og matdepartementet vil endre forskriften slik at det blir forbud mot innsett av høner i tradisjonelle bur fra 1.7.2011 og slik at alle verpehøns må holdes i bur som tilfredsstiller de nye kravene innen 31.12.2012. Aktørene i markedet har ansvar for at overgang til de nye bestemme­lsene blir gjennomført på en smidig måte.

De fylkesvise BU-midlene har to hovedmål. Målet med å støtte investeringer i det tradisjonelle landbruket er å opprettholde et variert landbruk i hele landet gjennom å bidra til oppgraderinger og moderniseringer av driftsapparatet. Slike investeringer er også påkrevet gjennom nye krav til dyrevelferd.

Målet med å støtte utvikling av nye næringer er å benytte alle landbrukseiendom­mens ressurser til lønnsom verdiskaping, for på denne måten å bidra til at land­bruks­eiendommene kan utgjøre hovedbidraget til bondens inntekt, og at inntekt fra nye næringer kan erstatte bortfall av inntekt fra det tradisjonelle landbruket.

Det vil i 2008 bli gjort en gjennomgang for å tydeliggjøre målene og retnings­linjene for BU-midlene. Denne gjennomgangen vil påvirke forskriftene og rundskrivet for 2009. Formålet med BU-midlene må utdypes ved at en gjør et tydeligere skille mellom midler som skal brukes til å støtte utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og midler som skal brukes til å støtte utvikling av det tradisjonelle landbruket.

Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Det understrekes at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søkn­ader. Nye krav til dyre­velferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges.

Fondet for etter- og videreutdanning av bønder (EVL-fondet) som har vært forv­altet av SLF, kan ikke lenger finansiere kurssubsidiering for bønder. Fondet er så godt som brukt opp, og det er behov for tilførsel av nye midler til kompetanse­tiltak. Ansvaret for å yte støtte til gjennom­føring av etterutdanningskurs for bønder legges til fylkesmannen, og aktiviteten må prioriteres innenfor den andelen av de fylkesvise BU-midlene som fylkes­mannen forvalter. EVL-fondet avvikles i løpet av 2008/2009, og eventuelle rest­midler overføres LUF.

De fylkesvise BU-midlene som fylkesmannen forvalter får med dette utvidet virkeområde.

Utredningen «Dyrevelferdstiltak i storfeholdet i en bredere miljøpolitisk sammenheng» fremmer bl.a. forslag om å forlenge fristen for når alt storfe skal være i løsdrift fra 2024 til 2034, for fjøs bygd etter 1994, noe som vil utsette behovet for investeringsmidler til fornyelse av driftsapparatet i melkeproduksjonen. Se nærmere om rapporten og departementets vurdering av denne i kapittel 9.

Det er nå igangsatt et arbeid for å gjennomføre en evaluering av de fylkesvise BU-midlene. Det har i lengre tid vært behov for bedre resultatindikatorer for disse midlene, og behovet er også aktualisert ved Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon av midler til næringsutvikling i landbruket.

Lån med rentestøtte

Utlånsrammen for lån med rentestøtte videreføres med 700 mill. kroner for 2009. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i rentestøtteordningen. Rentestøtten settes til 50 pst. av Risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år. Rentestøtten kan ikke overstige 5 pst. Det regnes med en utbetaling av rentestøtte på 71 mill. kroner i 2009.

Risikolån

Risikolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene.

7.3.3 Sentrale bygdeutviklingsmidler

Rammen for de sentrale BU-midlene i 2009 er på 21 mill. kroner. Midlene går til prosjekter av landsomfattende og fylkes­over­gripende karakter med innovasjon og næringsutvikling som siktemål. De sentrale BU-midlene kan også finansiere nødvendig utredningsarbeid og profilerings­akti­viteter for å styrke arbeidet med landbrukspolitikken. Støtten til organisasjonene Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, Norsk Innlandsfiskelag, Norske lakseelver, Norsk seterkultur, Norsk Gardsost og Småkraftforeninga videreføres. Det øre­merkes 2 mill. kroner til «Inn på tunet»-aktiviteter, og 1 mill. kroner til konflikt­forebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk.

Fordelingen av halvparten av midlene gjøres i et separat møte mellom avtalepartene høsten 2008, etter tilsvarende praksis som i 2007.

7.3.4 «Inn på tunet»

Om lag 1 500 gårdsbruk leverer «Inn på tunet»-tjenester, og denne næringsveien utgjør en viktig del av inntektsgrunnlaget til mange gårdsbruk. Det er gode muligheter for å videreutvikle «Inn på tunet» som et viktig tjenestetilbud innen helse-, omsorgs-, og utdanningssektoren. I 2007 ble det utarbeidet en handlingsplan for nasjonale tiltak innen «Inn på tunet». Arbeidet med utvikling av gode kvalitetssikringssystemer, økt kompetanse i næringen, økt forskning og synliggjøring av gode resultater, må prioriteres. Det må i tillegg igangsettes en kartlegging av aktivitet/antall tilbydere av «Inn på tunet»-tjenester.

Det øremerkes 2 mill. kroner av de sentrale bygdeutviklingsmidlene til nasjonale tiltak på «Inn på tunet»-området.

7.3.5 Utviklingstiltak for geit

Det er viktig at motivasjonen for å nå målsetningen om sanering av 50 pst. av geite­bes­etningene innen 2009 holdes oppe. Det arbeides parallelt med regelverksutvikling i samarbeid med prosjektet for å kunne vurdere sjukdommens status.

Det settes av 15 mill. kroner til utviklingstiltak for geit. 11 mill. kroner til Friskere geiter, og 4 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og avløsertilskudd ferie og fritid.

7.3.6 Stiftelsen KSL Matmerk

Bevilgingen til KSL Matmerk videreføres på tilsvarende nivå som for 2008. I tillegg overføres 2 mill. kroner fra de økologiske utviklingsmidlene, som øremerkes til arbeid med generisk informasjon om økologisk mat. Ansvaret for tilskuddsordningen Kompetanseutvikling i landbruket (KIL) ligger fremdeles hos KSL Matmerk.

Stiftelsen KSL Matmerk har ansvaret for å administrere og utvikle ordninger som er av stor betydning for økt næringsutvikling på matområdet. Arbeidsoppgavene er i hovedsak knyttet til å administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningene Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, utvikle og etabl­ere en ny nasjonal merkeordning, ivareta generisk markedsføring av økologisk mat, forvalte Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL), arbeide med profilering og synliggjøring av konkurransefortrinn og bidra til økt markedsadgang for norsk mat.

Det er viktig å foreta en totalgjennomgang av KSL­-standarden. Hensikten er å forenkle og forbedre KSL. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med Mattilsynet, varemottakere, primærprodusenter og næringen. Det må finnes revisjonsmetoder som kan bidra til at antall revisjoner økes.

Hovedformålet med merkeordningen Beskyttede Betegnelser er å bidra til økt næringsutvikling og verdiskaping i norsk matproduksjon. Det er viktig at merket blir synlig i det norske matmarkedet og arbeidet med å rekruttere nye merkebrukere må prioriteres. Målet ved utgangen av 2010 er 11 nye innstillinger for Beskyttet Betegnelse. Spesialitet skal også bidra til å synliggjøre norske matspesialiteter og formidle produktenes historie. Det legges vekt på at stiftelsen bidrar til å utvikle nye og eksisterende produsentsammenslutninger, og det understrekes at stiftelsen er en viktig aktør i arbeidet med å sikre økt markedsadgang for matspesialiteter.

Utviklingen og en eventuell innføring av en ny nasjonal merkeordning vil være en sentral oppgave for stiftelsen KSL Matmerk i 2009. Partene er enige om at en vellykket etablering av et nytt kvalitetsmerke for norsk mat forutsetter oppslutning og eierskap, og herunder finansiering, fra merkebrukerne. Finansieringen må foretas utenom rammen av jordbruksavtalen, men det kan være aktuelt å vurdere delvis felles finansiering med omsetningsavgiftsmidler. Partene er enige om å drøfte finansieringen av et nytt kvalitetsmerke når planleggingen er kommet lenger, og tilslutningen fra aktørene er klarlagt.

KSL Matmerks ansvar for generisk markedsføring av økologisk mat er omtalt under økologisk jordbruk (jf. kapittel 7.5.1).

Stiftelsen KSL Matmerk ble ansvarlig for forvaltningen av KIL fra 1. januar 2007. KIL videreføres som i dag. Midlene til KIL avsettes fra og med 2009 på egen linje i LUF-tabellen ettersom KIL er en tilskuddsordning forvaltet av KSL Matmerk. Det settes av en ramme på 6 mill. kroner til KIL for 2009.

7.3.7 E-sporing, fagpiloter

Regjeringen startet i 2006 et prosjekt i samarbeid med Mattilsynet og nærings­aktører i hele matproduksjonskjeden for å legge grunnlaget for bedre system for sporing av mat. Målet er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden innen utgangen av 2010. Elektroniske løsninger vil legge grunnlag for bedre beredskap, økt mattrygg­het og økt verdiskaping i alle ledd. Tilgangen og kvaliteten på grunndata er viktig. Man tar sikte på å legge til rette for felles elektroniske grunndataregistre for matbransjen og matmyndighetene, innen 2010.

Prosjektet har etablert pilotprosjekter innenfor flere «kjeder». Dette er frukt og grønt-sektoren, korn, kjøtt og melk. I tillegg er det etablert flere piloter knyttet til fisk.

Pilotprosjektene er helt sentrale i eSporingsprosjektet, og må bidra med grunnleggende kunnskap, erfaringer og verktøy for å kunne etablere en elektronisk infrastruktur for den enkelte verdikjede. Det settes av 3 mill. kroner til medfinansiering av utviklings- og administrasjonsoppgaver knyttet til arbeidet med de nevnte piltprosjektene.

Landbruks- og matdepartementet vil søke å finansiere enkelte deler av kostnadene i pilotene i 2009 fra statsbudsjettet, samt at det vil bli søkt om finansiering fra Fondet for forskningsmidler.

7.3.8 Verdiskapingsprogrammet for ­ mat­produksjon

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP mat) realiserer prosjekter som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene og til styrking av konkurranseevnen til små og mellomstore matbedrifter. For å få støtte fra programmet er det en forutsetning at midlene bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene.

Landbruks- og matdepartementet har som mål at 20 pst. av salget av norsk mat i dagligvarehandelen i 2020 skal være matspesialiteter. Det er viktig å sette offensive mål for økt salg av produkter som det er høy betalingsvillighet for i markedet. VSP mat er, sammen med ordningene under Stiftelsen KSL Matmerk, det viktigste virkemidlet for å nå denne målsetningen.

Det legges vekt på at IN prioriterer tiltakene og tjenestetilbudet som stimulerer til økt produksjon av matspesialiteter, og samarbeid med Mattilsynet og Matforsk for å sikre stor oppmerksomhet rundt mattrygghet hos små matprodusenter (bl.a. bransjestandarder). Det er også viktig at det satses på mobiliseringstiltak i flere fylker der aktiviteten er lav. IN vil igangsette en evaluering av programmet i 2008 som skal dokumentere resultatene på primærledd så vel som hos næringsmiddelbedrifter.

På bakgrunn av satsingen på vekstbedrifter er det forventet betydelig høyere aktivitet i VSP mat i 2009. Rammen for programmet videreføres med 67 mill. kroner i 2009.

7.3.9 Grønt reiseliv

Utviklingsprogram for grønt reiseliv ble etablert med virkning fra 2007. Utviklingsprogrammet er en del av oppfølgingen av Regjeringens strategi for reiselivsnæringen «Verdifulle opplevelser», og det avsettes 18 mill. kroner til videreføring av arbeidet i 2009, mot 23 mill. kroner i 2008. Satsingen rettet mot utviklingen av det bygdebaserte reiselivet er et viktig bidrag for å utvikle Norge som reisemål, både for innenlandske og utenlandske reisende. Dagens trender viser at turister er opptatt av ekte opplevelser, og Norges konkurransefortrinn er først og fremst knyttet til natur-, kultur- og matopplevelser. Landbruket representerer disse opplevelsene, og utviklingsprogrammet skal bidra til at eksisterende bygdeturismetilbud forbedres, og nye tilbud etableres, i tråd med etterspørselen i markedet. De prioriterte arbeidsområdene er produktutvikling og infrastruktur, kompetanseutvikling, markedsføring, og samarbeid, nettverk og allianser. Selv om rammen for 2009 er lavere enn i 2008, vil det ikke bety noen reell reduksjon i aktivitet ettersom ubenyttede midler fra tidligere år er overførbare.

Utviklingsprogrammet må markedsføres på en måte som bedrer pågangen av relevante prosjektsøknader. Spesielt vil det være behov for å gjøre programmet kjent blant næringsutøvere.

Saksbehandling og innstillinger til søknader innenfor programområdet skjer ved hovedkontoret til Innovasjon Norge. Faglig møtearena reiseliv og Innovasjon Norge vil på et overordnet nivå diskutere om søknadene er i samsvar med utviklingsprogrammets formål.

7.3.10 Utviklingsprogram for innlandsfiske

Utviklingsprogrammet for innlandsfiske tar sikte på å utvikle en samlet, offentlig politikk på innlandsfiskeområdet og gjøre tre umodne verdikjeder til velfungerende næringer, herunder:

1. Næringsfiske

2. Innlands fiskeoppdrett

3. Fisketurisme

Programmet ledes av Landbruks- og matdepartementet og en styringsgruppe oppnevnt av avtalepartene i fellesskap og ble for 2008 tildelt 4,0 mill. kroner over jordbruksavtalen, mens innkomne søknader til programmet utgjorde ca. 32 mill. kroner.

I 2008 ble programmet tilført 1 mill. kroner fra sentrale BU-midler for å finansiere Nærfiskprogrammet i regi av Norsk Innlandsfiskelag. Nærfiskprogrammet fases ut i 2008.

Programmet har skapt stort engasjement og stor etterspørsel etter midler. Det avsettes 4 mill. kroner for videreføring av programmet i 2009.

7.3.11 Skogbruk og bioenergi

Aktivt skogbruk, utnytting av skogråstoff til bioenergi og bruk av tre i bygninger og konstruksjoner gir verdiskaping og energi- og klimagevinster.

I løpet av kort tid er det satt nye mål i arbeidet med klimautfordringene, jf. St. meld. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og Regjeringens bioenergistrategi. Klimameldingen peker på to hovedroller for skogen i klimasammenheng; økt karbonopptak i norske skoger gjennom økt oppbygging av skogbiomasse og økt produksjon av bioenergi med basis i skogbiomasse. Bioenergi­strategien viser til et råstoffpotensial på 16-25 TWh fra skogbruket og 5-6 TWh fra jordbruket. Strate­gien er en oppfølging av klimameldingens mål om økt utbygging av bioenergi med 14 TWh innen 2020, dvs. en energimengde tilsvarende Oslos totale årlige energibruk inkludert transportsektoren. I en rapport fra Norsk institutt for Skog og landskap er det videre vist til at undersøkelser peker i retning av at den største samlede reduksjonen i CO₂ -utslipp til atmosfæren oppnås ved å drive et intensivt skogbruk, under forutsetning av at biomassen fra skogen erstatter fossilt brensel, og mer energikrevende produkter.

Økt utnytting av skogressursene kan ha ulike grader av effekt på miljø og biologisk mangfold. Uttak av råstoff til bioenergi må derfor skje innenfor rammene av et bærekraftig skogbruk og omfattes av de samme kravene til miljøregistreringer og miljøhensyn som annen hogst.

Det er potensial for å utnytte skogressursene bedre i verdiskapingssammenheng. Samtidig kan skogen bidra positivt i arbeidet med viktige miljømål. Økt karbonopptak i skog krever bl.a. økt innsats i oppbygging av ny skog. Planteaktiviteten har vært lav i flere år, og Landbruks- og matdepartementet mener at det er et mål på kort sikt å øke plantingen med 50 pst. i forhold til dagens nivå.

Med en slik økning vil planteaktiviteten fortsatt være lav sammenlignet med de siste 50-60 årene, men dette er et mål som er gjennomførbart ved en felles innsats mellom skognæringen og det offentlige. Økt trebruk og bruk av tre til energiformål krever også økt satsing på langsiktig ressursoppbygging og forbedret tilgjengelighet til skogressursene. Økt trebruk gir gevinster for næringsut­øverne. Det er et mål å forbedre skogstreforedlingen. Skogstreforedling kan også være et viktig bidrag i arbeidet med klimatilpasningsstrategier, og sikre robust skog framover. Større aktivitet i skogbruket med økt ressursoppbygging og tiltak for bedre tilgjengelighet til ressursene krever samtidig en offensiv tilnærming i arbeidet med å framskaffe god kunnskap om miljøverdiene. En forsterket miljøsatsing er en forutsetning for at den enkelte bonde/skogeier kan hente økte inntekter fra skogen. Det skal sikres at tiltak som påvirker leveområder for truete arter negativt, eller som har tilsvarende alvorlige konsekvenser for viktige miljøverdier, skal unngås.

Det vokser nå til store skogressurser i kystfylkene. Det er sentralt å videreutvikle et skogbruksmiljø med kompetanse og kapasitet til å ta hånd om ressursene. Det er behov for skogsbilveier og satsing på taubaner og alternative måter å drive ut skog på, samtidig som miljøverdiene må registreres og tas hensyn til.

Bevilgningen til skogbruk og bioenergi økes fra 190 mill. kroner i 2008 til 193 mill. kroner i 2009, økningen rettes mot klimarelaterte tiltak. Fordelingen av midlene vil skje på bakgrunn av et eget drøftingsmøte mellom avtalepartene, slik det ble gjort i 2007.

Innenfor bioenergiprogrammet er det lagt til rette for pilotprosjekter for biogass. Ved vurdering av pilotprosjekter for biogass skal det legges vekt på en helhetlig miljøgevinst i tillegg til de vanlige energi- og lønnsomhetskriteriene, og at det er behov for oppbygging av norsk kompetanse på området.

7.3.12 Beiteprosjekt

Det etableres et nytt prosjekt med arbeidstittel «Beiteprosjektet». Det avsettes 5,5 mill. kroner til prosjektet. Prosjektets målsetting vil være å få til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite.

Prosjektet er en videreutvikling av prosjektet med forsterket tilsyn som er gjennomført i 2007 og videreført i 2008 i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal (2,5 mill. kroner fra sentrale BU-midler i 2008). Utover avsetningen over jordbruksavtalen er det lagt opp til betydelig styrkede rammer over statsbudsjettet til arbeidet med forebyggende tiltak mot rovviltskader i 2009. De ulike virkemidlene må ses i sammenheng ved gjennomføring av prosjektet.

Tapene av sau og lam på beite ligger på et for høyt nivå. Tapene kan ha sammenheng med at mange beiteområder ikke er optimale med hensyn til beitekvalitet, sykdomsrisiko, rovviltfare m.v. Samlet er beitetapene på landsbasis nå kommet opp i nær 7 pst. av alle sauer og lam som slippes på beite. Omfanget av tap forårsaket av rovvilt viser betydelige geografiske variasjoner ut fra forekomst av rovvilt, men har vist en klar økning i takt med økende rovviltbestander. Omfanget av tap som ikke kan tilskrives rovvilt («normaltap»), er stabilt eller svakt økende. På landsbasis utgjør «normaltapene» omkring 4 pst.

«Beiteprosjektet» skal utrede og legge til rette for en levedyktig næringsdrift med mindre tap av dyr på beite. Prosjektet skal omfatte tap relatert til rovvilt, alveld, flottbårne infeksjoner og andre bakterielle sykdomsårsaker. Det skal legges vekt på rasjonell beitebruk med en sikker produksjon av god kvalitet innenfor mest mulig forutsigbare og langsiktige rammebetingelser.

En bedre organisering av beitebruken vil, i noen områder, bidra til nødvendig styrking av produsentmiljøene og åpne muligheter for mer rasjonell beitedrift og mer effektiv utnytting av investerte midler i infrastruktur som gjerder, samlekve m.v. Det bør legges opp til å utvide og utvikle et forsterket og mer systematisk tilsynsopplegg som gir god kontroll med beitedyra, og grunnlag for tidlige tiltak for å avverge eller begrense skader eller tap.

Prosjektet må gi rom for regionale tilpasninger for å stimulere til mer rasjonell bruk av de samlede beiteressursene innenfor mer forutsigbare rammevilkår, herunder tradisjonelle utmarksbeiter og prioriterte kulturlandskapsområder.

Prosjektet forutsettes på landsplan å ledes av en partssammensatt gruppe. Videre foreslås det oppnevnt grupper på fylkesplan med ansvar å følge opp lokalt innenfor rammen av lokalt avsatte midler. I tillegg vil en del av de tiltakene som forventes gjennomført i prosjektet falle innenfor kategorien forebyggende tiltak mot rovviltskader som kan søkes finansiert fra midler fra Miljøverndepartementet.

7.3.13 Program for rekruttering/likestilling

Strategi for likestilling i landbrukssektoren datert juli 2007, ligger til grunn for arbeidet på området. Det ble i jordbruksforhandlingene 2007 satt av 2 mill. kroner til rekrutteringsarbeid, spesielt rettet mot kvinner. Norges Bygdeungdomslag fikk ansvar for å følge opp arbeidet. Arbeidet er igangsatt, og forventes å strekke seg over 2 år (2008-2009).

Det er også igangsatt et forskningsarbeid for å kartlegge hvordan samdrift som eierform påvirker likestillingen i næringen. NILF har ansvaret for denne utredningen.

7.3.14 Disponering av tilbakebetalte reguleringsmidler

LUF tilføres i 2008 8,5 mill. kroner i tilbakebetalte reguleringsmidler. 15,5 mill. kroner benyttes i 2009, herav 10 mill. kroner til investeringsprogram i eggsektoren og 5,5 mill kroner som vist i tabell 7.4.

Energi i veksthusnæringen

Det settes av 1 mill. kroner per år i tre år til prosjektet «Spesialrådgivning energi i veksthusnæringen». Det nedsettes en styr­ing­s­gruppe for prosjektet. Norges Gartnerforbund får i oppgave å utforme utkast til mandat for og organisering av prosjektet.

Øvrige prosjekter

Det avsettes 2 mill. kroner til 2. år av nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap, 2 mill. kroner til 2. år av satsingen på frukt og bær/kulturlandskap/reiseliv på Vestlandet og 0,5 mill. kroner til videre utredning av epler til industriell foredling, jf. kapittel 7.10.2.

7.4 Miljø

7.4.1 Landbruk, klima og vannmiljø

Status

Landbrukets samlede utslipp av CO₂ fra bruk av fossilt brensel utgjør ca 1 pst. av Norges totale CO₂ -utslipp. Enkelte jordbruksaktiviteter er imidlertid opphav til direkte utslipp av klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O), henholdsvis 49 pst. og 48 pst. av Norges totale utslipp av disse gassene. Til sammen utgjorde disse utslippene fra jordbruket i 2006 om lag 9 pst. av Norges totale klimagassutslipp.

Årlig netto opptak i skog tilsvarer i størrelsesorden 25 mill. tonn CO₂ , eller nær halvparten av de totale årlige utslippene i Norge. Samlet sett står landbruks­sektoren for et betydelig netto opptak av klimagasser. Det er usikkerhet knyttet til deler av jordbrukets utslipp, spesielt utslipp av lystgass, men også utslipp og opptak av karbon fra og i jordsmonnet, der verken utslipp eller binding er med i dagens nasjonale regnskap for klimagassutslipp.

Utfordringer, mål og tiltak

Det er behov for omforent, faglig og pålitelig kunnskap om spørsmålene knyttet til karbonbinding i jord, lystgasstap og til utslipp fra beitedyr i et kretsløpsperspektiv.

Disse utfordringene er ikke ensidig norske. Det er få land i verden, om noen, som har innført større tiltak som reduserer utslipp fra jordbruket, først og fremst fordi disse utslippene er diffuse og usikre, og fordi forskningen så langt ikke har kommet fram til tiltak som reduserer utslippene vesentlig uten samtidig å gi en betydelig reduksjon i matproduksjonen. Det er derfor behov for en betydelig forskning på dette tema i tiden framover, også i Norge.

Til tross for at det ikke foreligger noen enkle tiltak, så er det en rekke enkelttiltak som i sum kan bidra til en reduksjon av klimagassutslippene. Hovedmålsetningen er å redusere klimabelast­ningen og total miljøbelasting per produsert enhet vare, og der det også må tas hensyn til at ulike matvarer har ulik næringsverdi.

Gjennom årets jordbruksoppgjør trekker part­ene opp en offensiv ramme for å tilpasse jordbruk­et til klimautfordringene, basert på et organisert samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet og næringsorganisasjonene. Gjennomført over 10-15 år bør et slikt program kunne følges opp med begrensede kostnader og en moderat utvidelse av økonomiske virkemidler.

Tiltakene skal omfatte:

• En vesentlig reduksjon av ordinær høstpløying innen 2020.

• En vesentlig forbedret utnytting av husdyrgjødsel innen 2020.

• En reduksjon av metan fra drøvtyggende husdyr kombinert med økt karbon­binding ved lagring av karbon i jord.

• Stimulere til vedvarende høy tilvekst og stort netto opptak av karbon i skog, og legge til rette for en økning av bioenergi fra skogen og fra jordbruksavfall.

Vel 40 pst. av åkerarealet høstpløyes ikke i dag, og det gis tilskudd for å unnlate å pløye om høsten. En ytterligere reduksjon av høstpløyingen vil redusere utslippene av CO₂ , og det vil samtidig kunne redusere utvasking av nitrogen, slik at lyst­gass­tapet kan bli redusert. Økt areal i stubb om vinteren vil også ha positiv effekt på erosjon, og dermed kunne bidra til bedre vannkvalitet. Andelen åkerareal i stubb om vinteren bør økes vesentlig gjennom de virkemidlene som i dag brukes. Dette innebærer en økt vektlegging på informasjons- og veiledningstiltak for å få til en nødvendig holdningsendring. Det skal tas hensyn til de helhetlige agronomiske og miljømessige utfordringer som en slik omlegging medfører.

Ammoniakk-utslippene øker ved dårlig utnytting av husdyrgjødsel, og det øker behovet for bruk av mineralgjødsel. Utnyttingen av husdyrgjødsla bør bedres vesentlig gjennom metoder som gir lave utslipp, basert på eksisterende og ny teknologi.

Det kan også være mulig å redusere utslippene av klimagasser fra drøvtyggere. Dette er tiltak som bør sees i sammenheng med økt binding av karbon i matjord ved produksjon av husdyras fôr. Dette er et område hvor det trengs mer kunnskap om sammenhengene. Det legges derfor opp til en forsterket FoU- satsing på området.

Partene er enige om å satse videre på skogbruk for å stimulere skogens positive klimaeffekt. I tillegg er partene enige om å satse videre på bioenergi for å få til en økning av bioenergi fra skog og jordbruksavfall.

Partene er enige om å komme tilbake til en mer detaljert oppfølging og kvantifisering av klimasatsingen i neste års jordbruksforhandlinger, herunder kvantifisering av målet om reduksjon av høstpløying.

Skog og bioenergi er nærmere omtalt i kapittel 7.3.12

Virkemidler

Over tid må de fastsatte tiltaksmålene følges opp med en helhetlig tiltakspakke, som skal utvikles i samarbeid med jordbrukets organisasjoner.

Juridiske virkemidler vil være sentrale for å begrense og styre gjødslingsintensiteten, husdyr­gjødselhåndteringen og jordarbeidingen. Miljøplan vil også kunne være et verktøy for at jordbruket skal kunne planlegge og dokumentere klimainnsatsen. Det vil også bli nødvendig å sette inn betydelig FoU for å finne tiltak som kan redusere utslipp samtidig som produksjonen holdes oppe. Her er det viktig med et godt internasjonalt samarbeid. Det må utvikles en langsiktig informasjonspakke om hvordan disse utfordringene kan løses i praksis.

Det vil også bli aktuelt å utvikle moderate økonomiske virkemidler som stimulerer til omlegging til mer klimavennlig drift. Dette er viktig for å få til en rask omlegging, uten at den enkelte bonde pålegges store omleggingskostnader.

I første omgang er det aktuelt med prøveprosjekter på de områdene der man ikke har nødvendig miljøfaglig eller agronomisk kompetanse. I tillegg er det viktig å forsterke innsatsen knyttet til karbonbinding i skogbruket. Det foreslås å øke avsetningen til klimaformål 2009. Totalt avsettes 6 mill. kroner til Utviklingsprogrammet for klimatiltak, 5 mill. kroner til pilotprosjektet miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel som i tillegg økes med 3 mill. kroner til 8 mill. kroner for 2010. I tillegg økes posten Skogbruk og bioenergi med 3 mill. kroner (se kapittel 7.3.12) og forskningsmidler over jordbruksavtalen økes med 1,5 mill. kroner (se kapittel 7.6).

Innenfor en tidshorisont på 10 – 15 år, regner departementet med at tiltakene foran gjennomføres med begrensede økonomiske og administrative kostnader. Dette forutsetter en målrettet utnytting og bruk av nasjonal og internasjonal forskn­ing og en bevisst gjennomføring av tiltak der kostnader avveies mot nytte. Samarbeid med næringen vil være avgjørende for å nå målene.

Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak

Avtalepartene ble i fjor enige om å igangsette et 5-årig utviklingsprogram for klima­tiltak med 4 mill. kroner i året. Programmet er startet opp, og en styringsgruppe er oppnevnt.

Kunnskapsbehovet er stort på området klima og jordbruk. Jordbruket er på mange måter en del av naturens naturlige kretsløp samtidig som et høyproduktivt jordbruk også bidrar til det som defineres som menneskeskapte klimagassutslipp. Temaområdet har vist seg å være større og mer komplekst enn de rammene som avtalepartene la for prosjektet i fjorårets jordbruksoppgjør. Den økte kompleksiteten er bakt inn i mandat­et til programmet som avtalepartene ble enige om i vinter, men dette tilsier også et behov for å tilføre mer midler til programmet, slik at det kan dekke flere spørsmål knyttet til jordbruk og klima. Bevilgningen til programmet økes med 2 mill. kroner til 6 mill. kroner for 2009.

Nasjonalt pilotprosjekt for mer miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel

Husdyrgjødsla utgjør ca ¼ av alt nitrogenet som blir brukt i jordbruket. Gjennom vanlig bredspredning forsvinner mye av nitrogenet i form av ammoniakk (NH3). Ammoniakktapene fører også indirekte til økt utslipp av lystgass. I tillegg vil tiltak som reduserer tapet av ammoniakk redusere behovet for nitrogengjødsling fra mineralgjødsel og dermed gi et vesentlig bidrag for å redusere lystgasstapene. Videre bidrar dagens spredemåte av husdyrgjødsel til lokal luftforurensing i form av lukt.

Det er viktig å få til en raskere omlegging til miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel. Det er ønskelig å øke andelen av gjødsla som blir spredt med en mer miljøvennlig spredeteknologi og/eller som blir nedmoldet. Pilotprosjektet økes derfor med 3 mill. kroner til 8 mill. kroner for 2010. Det legger til rette for at man kan få en vesentlig økning av arealet. Ordningen utvides i Rogaland, hvor det alt er laget systemer og informasjonskanaler for ordningen. I tillegg legges det opp til å starte pilotprosjekt i Sogn og Fjordane for å prøve det ut i områder med brattlendte bruk.

7.4.2 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram ble opprettet i 2004 for å styrke miljøarbeidet i jordbruket og for å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats. Hovedmålene for nasjonalt miljøprogram er å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av landskapstyper, særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes, samt å bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensning og tap av næringsstoffer. Det nasjonale programmet inneholder en virkemiddel­pakke bestående av Areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK), miljøplankrav, tilskudd knyttet til økologisk produksjon, tilskudd til dyr på utmarksbeite og generelt tilskudd til dyr på beite, samt informasjons- og utviklingstiltaksmidler.

Som del av en samlet fordelingsprofil reduseres kulturlandskapstilskuddet med 7 kr per dekar, mens arealtilskudd, grovfôr økt med 10 kr per dekar i sone 5 – 7.

Beitetilskuddet stimulerer til økt bruk av beiteressursene. For å forsterke denne satsingen ytterligere styrkes beitetilskudd med satsøkninger på 49 mill. kroner i forhold til årets bevilgning.

Statens landbruksforvaltning skal oppdatere Nasjonalt miljøprogram innen august 2008 (se også kapittel 7.4.3). Klimapolitikken vil bli innarbeidet i Nasjonalt miljøprogram i løpet av 2009.

7.4.3 Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra 2005. De regionale miljøprogrammene med tilliggende tilskuddsordninger gir en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket som ikke er mulig gjennom nasjonale ordninger. Det er egne program i hvert fylke, som dekker en lang rekke miljøområder. Kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold, redusert plantevernmiddelbruk, reduksjon av næringssaltavrenning og erosjon er hovedområdene i programmene.

Rullering av Regionale miljøprogram

Statens landbruksforvaltning har på oppdrag fra partene gjennomført en evaluering av regionale miljøprogram (RMP) etter 3 års virketid. Evalueringen viser bl.a. at RMP representerer en miljøsatsing som har virket etter hensikten, hvor RMP-ordningene gjennomgående treffer godt. Samtidig pekes det på betydelige variasjoner mellom fylkene. Det legges opp til en rullering av RMP som innebærer både en harmonisering av noen ordninger og spissing av andre ordninger. Dette er i tråd med anbefalingene fra Statens landbruksforvaltning.

En harmonisering skal omfatte de regionale ordningene som har forholdsvis bredt virkeområde og hvor det bør være større likhet i utmålingskriterier og satsstruktur mellom fylker. Dette skal bl.a. omfatte tiltakene stubbåker, lett høstharving og høstkorn, og en bedre samordning mellom nasjonale og regionale beiteordninger.

En ytterligere spissing kan bl.a gjennomføres ved at ordninger gis en tydeligere geografisk avgrensning, gjerne kombinert med strengere miljøkrav, ved å bruke tilskuddssatser mer aktivt for bl.a. å sikre en særskilt skjøtsel av verdifulle arealer og ved å kombinere ulike tiltak i områder med sårbare vannforekomster. Erfaringer fra noen fylker viser at ordninger som ivaretar kulturminneverdier har god effekt, og slike ordninger kan styrkes og/eller etableres i flere fylker. Videre bør tilskuddsordninger rettet inn mot tilgjengelighet og friluftsliv i by- og tettstedsnære områder og ordninger knyttet til gamle husdyrraser med regional tilknytning, vurderes.

I løpet av neste programperiode kan det bli nødvendig å gjøre tilpasninger i noen av ordningene som følge av nye klimatiltak (se kapittel 7.4.1 jordbruk og klima ). Det vil være viktig å styrke koblingen mot arbeidet med rammedirektivet for vann og de fora som etableres i denne sammenheng. Det vil også være aktuelt å vurdere bruk av juridiske virkemidler, bl.a. gjennom en utvidelse av virkeområdet for Produksjonstilskuddsforskriftens § 8 om miljøkrav.

Det legges opp til å videreføre dagens balanse mellom nasjonale og regionale virkemidler.

SLF får i oppdrag å konkretisere disse føringene som del av et oppdatert Nasjonalt miljøprogram innen august, og etter samråd med avtale­partene. Fylkene skal innen medio november rullere sine miljøprogram, som sendes inn til SLF for godkjenning etter samråd med avtalepartene.

Fylkenes planleggingsramme for rulleringen av RMP settes til 400 mill. kroner. Fordeling av rammen framgår av tabell 7.6. Endelig avsetning til de regionale miljøprogrammene for 2009 med utbetaling i 2010, fastsettes i jordbruksoppgjøret i 2009.

For Regionale miljøprogram for 2008 med utbetaling i 2009, avsettes det 390 mill. kroner, med samme fordeling mellom fylker som i 2007. Morsa-prosjektet skal tildeles minimum 1,7 mill. kroner fra Akershus og minimum 5,8 mill. kroner fra Østfold (se også omtale av Morsa-prosjektet i kapittel 7.4.7).

7.4.4 Utvalgte kulturlandskap

Virkemiddelbruken for å i vareta kulturlandskapsverdier har gradvis blitt bygd ut og styrket de senere årene. Gjennom systemene med nasjonalt og regionale miljø­program, samt ordningen med Spesielle miljøtiltak i landbruket som forvaltes av kommunene, er det bygd opp en god plattform for ivaretakelse av kulturlandskap og kulturlandskapsverdier. Det har likevel vist seg at enkelte miljømessig viktige landskap ikke har fått nødvendig skjøtsel eller status gjennom den ordinære virke­mid­del­bruken. Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet (MD) har derfor sammen bedt Statens landbruksforvaltning (SLF), Riksantikvaren (RA) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) om å utarbeide et konsept for utvelgelse av kultur­landskap i jordbruket med slike miljømessige verdier. De utvalgte områdene skal utgjøre et representativt utvalg av områder med både store biologiske verdier og kulturhistoriske verdier. Disse områdene vil kreve ekstra skjøtsel og det er en forutsetning at det skal være realistisk å få til langsiktig skjøtsel og vedlikehold av områdene.

I første omgang skal 20 områder utpekes. SLF, RA og DN har sammen utarbeidet kriterier for utvelgelse, og de har bedt fylkene sende inn forslag med 1-3 aktuelle områder. Næringsorganisasjonene i jordbruket har blitt informert om arbeidet sentralt, og de har vært involvert i forslagene fra fylkene som nå er sendt inn og er til behand­ling og vurdering i SLF, RA og DN. De skal sammen komme med sitt forslag til 20 utvalgte områder til departementene innen 01.10.08. Departementene vedtar de 20 områdene etter samråd med næringsorganisasjonene i jordbruket.

Til ordningen Utvalgte kulturlandskap er det behov for langsiktige skjøtselstiltak som krever ekstra økonomisk støtte for å bli gjennomført. Det settes av 5 mill. kroner over Landbrukets utviklingsfond til ordningen. Det forutsettes samtidig at Miljøverndepartementet samfinansierer ordningen innenfor rammen av de årlige budsjetter.

7.4.5 Spesielle miljøtiltak i jordbrukets ­kulturlandskap (SMIL)

Kommunene har en viktig rolle i miljøarbeidet innenfor jordbruket. De forvalter planlovverk og særlover for jordbruket, samt de økonomiske støtteordningene Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og Nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

SMIL-ordningen er spydspissen i de økonomiske miljøordningene i jordbruket. Det er gjennom denne ordningen mulighet til å gi støtte til skjøtsel av de biologisk mest verdifulle arealene, til ivaretakelse av de verneverdige bygningene, eller gi støtte til bygging av fangdammer og hydrotekniske anlegg som hindrer forurensning til vass­drag. Kommunene er derfor pålagt et stort ansvar ved å plukke ut de prosjektene som gir de beste miljø­resul­tatene. Kommunene bør også aktivt arbeide for å koble aktive jordbruksforetak og eiere av viktige miljøverdier hvor driften har opphørt, slik at disse verdiene kan bli skjøttet.

Det avsettes 125 mill. kroner til SMIL-ordningen. Det er viktig å prioritere skjøtsel/slått av biotoper. Kommunene bør videre stimulere til skjøt­sel av kulturminneverdier.

I områder med forurensningsutfordringer bør kommunene arbeide for fellestiltak mellom bønder, bl.a. i form av bygging av fangdammer, planting og skjøtsel av kantsoner.

Evaluering av SMIL- ordningen

I jordbruksavtalen 2007 ble partene enige om å evaluere SMIL- ordningen i 2008/2009. Ordningen har tidligere blitt gjennomgått med tanke på virkningen av kom­m­unaliseringen av virkemidlene relatert til hvordan ordningen ble forvaltet og på aktivitetstall for ordningen. Det legges opp til at den nye evalueringen ser på miljøresultater av ordningen. Evalueringen foreslås organisert i tre bolker som inneholder følgende:

1. Sammenstilling og enkel analyse av aktivitetstall (gjennomføres av SLF, som en oppdatering av tidligere analyser).

2. En nærmere belysning av miljøresultater relatert til formålene for ordningen (ekstern evaluering).

3. Analyse av miljøresultater ved hjelp av utvalgte målinger, modeller og indikatorer kombinert med spørreundersøkelser for enkelte tema (ekstern evaluering).

Siden SMIL-ordningen omfatter en stor bredde av tiltak som kan støttes, vil det være nødvendig med en utvelgelse eller avgrensning av de temaene og områdene som gjøres til gjenstand for ekstern evaluering. Et landsdekkende opplegg for alle temaene vil bli svært ressurskrevende. Det er derfor nødvendig å velge ut noen fylker/kommuner som eksempelområder, hvor det tilstrebes en geografisk spredning på landsdeler og viktige jordbruksregioner.

SMIL-virkemidlene har eksistert i fire år, og det kan være vanskelig å observere signifikante endringer innenfor en så kort periode. For enkelte analyser kan det derfor være aktuelt å gå noe lenger tilbake i tid for å se på miljøresultatene.

Det utarbeides egne evalueringsrapporter for delområdene 2 og 3.

Gjennomføring av det skisserte opplegget krever kjøp av eksterne tjenester. For å få en målrettet evaluering av miljøresultatene er det nødvendig å benytte ulike metodiske tilnærminger. Dette innebærer blant annet måling av resultater «i marka», jf. skissert opplegg. Slike målinger er kostnadskrevende, men nødvendige for å kunne gi gode svar, og de antatte kostnadene for kjøp av tjenester er på bak­grunn av dette anslått til 1,05 mill. kroner. Det kan være aktuelt med en praktisk samordning av enkelte delaktiviteter, noe som kan føre til en viss omfordeling av midler mellom de ulike aktivitetene.

SLF gis fullmakt til å belaste LUF (SMIL- ordningen) med inntil 1,05 mill. kroner til gjennomføring av evalueringen.

7.4.6 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Arbeidsgruppen som står for den løpende evalueringen av tiltakene under handlings­planen for 2004-2008, har gjennomgått status for tiltaksgjennomføringen og vurdert behov for videre finansiering over jordbruksavtalen for 2009.

For 2008 er det totalt satt av 16,5 mill. kroner over jordbruksavtalen til oppfølging av tiltak i planen, hvorav 3 mill. kroner er øremerket forskning. Midler til ulike tiltak i 2008 ble fordelt høsten 2007 på bakgrunn av den partsammensatte arbeidsgruppens forslag. Det ble også satt av 1,0 mill. kroner til en evaluering av handlingsplanen ved utløpet av planperioden.

Som en oppfølging av tiltaket i handlingsplanen om å kartlegge forekomst av rester i de nasjonalt viktigste grunnvannsmagasinene, er bevilgning til formålet i 2007 videre­ført i 2008. Andre sentrale tiltak og prosjekter er knyttet til prosjektet skadeterskler, prognoser og varsling, ulike tiltak for å styrke veiledningstjenestens og brukernes kom­p­etanse, samt riktig bruk av plantevernmidler. Alternative metoder og integrert plantevern, veiledning innen biologisk plantevern i veksthus, styring av datagrunn­laget i småkulturer, samt ulike FoU-prosjekter, er også viktige aktiviteter.

Flere av tiltakene i handlingsplanen er av langsiktig karakter og er avhengig av videre­føring dersom effekten skal opprettholdes. Etter gruppens vurdering er det viktig at tiltak videreføres mens planen evalueres.

Arbeidsgruppen tilrår at det avsettes en ramme på 10,7 mill. kroner (over post 77.15) til gjennomføring av tiltak under handlingsplanen for 2009.

Det legges opp til en videreføring av løpende prosjekter i evalueringsåret og det settes av 11 mill. kroner til handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler for 2009. Det legges opp til en særskilt vurdering knyttet til overføring av midler fra kapittel 1150 til Bioforsk relatert til varslingsordningen VIPS i forbindelse med evalueringen av handlingsplanen.

Det er videre nødvendig å understreke viktigheten av brukerrettet forskning knyttet til metoder og tiltak som kan redusere risiko ved bruk av plante­vernmidler, eller utvikling av alternative metoder. Dette er spesielt viktig i forhold til småkultur. Dette tas med i styringssignalene som gis til styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen på Landbrukets utviklingsfond.

7.4.7 Andre miljøvirkemidler

Informasjons- og utviklingstiltak

Det er store forvaltningsutfordringer knyttet til å få samsvar mellom de miljø­messig mest verdifulle arealene og de som faktisk skjøttes og beites. Dette relaterer seg til at det er 180 000 landbrukseiendommer i Norge og ca. 50 000 aktive jordbruksforetak. Fylkesmannen har derfor en oppgave i å informere komm­uner, passive grunneiere og aktive jordbruksforetak om hvor disse miljøverdiene er, og hvordan de kan ivaretas.

Fylkesmannen har også utfordringer i tilknytning til forurensede vassdrag, hvor alle som driver jordbruksforetak må aktiviseres for å gjøre de nødvendige miljø­tiltakene som skal til for å redusere forurensningen. Arbeidet med tiltaksplaner for å følge opp vannrammedirektivet er i gang. Rammedirektivet forutsetter aktiv medvirkning fra lokalt hold. Behovet for informasjon og for aktiv involvering er derfor stort. Det har kommet ny kunnskap som viser at tiltak mot erosjon og en godt tilpasset gjødsling med fosfor, blir viktigere enn tidligere antatt. Fosfortallene i jordsmonnet må holdes på normale nivå for å unngå betydelige lekkasjer til vassdrag. Det er avgjørende at de nye normene fra Bioforsk om gjødsling med fosfor, raskt blir tatt i bruk i praksis.

Det er nødvendig å bidra til at forskning blant annet relatert til erosjon og nærings­saltavrenning, blir fulgt opp i informasjons- og utviklingstiltak, slik at kunnskapen når fram til jordbruksforetakene. Det er også behov for å styrke samfunnets kunnskap relatert til miljøverdiene som jordbruket forvalter.

Morsaprosjektet

Det er igangsatt et eget underprosjekt av Morsaprosjektet som er spesielt rettet mot nedbørsfeltet til Vestre Vansjø hvor det er nødvendig å forsterke innsatsen og for­bedre vannkvaliteten ytterligere. Prosjektet omfatter utprøving av nye tiltak bl.a. for redusert gjødsling med fosfor også på arealer med grønnsaksdyrking. Prosjektet går over 3 år og er på til sammen 3,5 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner er avsatt i 2008, 1 mill. kroner i 2009 og 1 mill. kroner i 2010. Årlig skal 1 mill. kroner av de avsatte midlene nyttes som kompensasjon til bøndene for merarbeid og risiko for reduserte inntekter. Parallelt gjennomfører Bioforsk et forskningsrettet prosjekt for å kunne dok­umentere resultater, utvikle ny kunnskap og formidle informasjon om miljøeffekter av tiltakene.

Dette gir en samlet satsing over jordbruksavtalen i Morsa-området på anslagsvis 13 mill. kroner i 2008 og minst 12,5 mill. kroner i 2009, forutsatt at fylkene og kom­munene faktisk prioriterer å utnytte de betydelige økonomiske mulighetene som er stilt til rådighet gjennom Regionale miljøprogram (RMP) og SMIL (se også omtale av RMP kapittel 7.4.3).

Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap

Avtalepartene ble i jordbruksoppgjøret 2007 enige om at det er behov for mer infor­masjon og kunnskap om utform­ing og bruk av nye og gamle landbruksbygg for å sikre at kulturland­skaps­verdiene blir ivaretatt, og slik at foretak og offentlig forval­tning har bedre grunn­lag når beslutn­­inger skal tas. I tillegg ble avtalepartene enige om at programmet også gjennomfører en kartlegging av tilstand til kulturhistorisk viktige landbruks­bygg.

Mandat er utarbeidet og styringsgruppe er oppnevnt. Programmet skal vare i 5 år og siste bevilgningsår er 2012. Det avsettes 2 mill. kroner per år til prosjektet.

Verdensarvområdene

Landbruket og landbrukets kulturlandskap er en viktig del av verdiene som ligger i verdensarv­områdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Jordbruket i disse områdene er imidlertid i tilbakegang og det er behov for å se på hvordan jord­bruket kan drives og utvikles slik at kulturlandskapet blir ivaretatt for fram­tiden.

Det er satt av 3 mill. kroner til en egen verdensarvsatsing over Landbrukets utvikl­ingsfond for 2008. Det er laget planer og avtaler for bruk av midlene. For at dette pro­s­j­ektet skal bidra til ønsket effekt, er det behov for at prosjektet videreføres i noen år. Satsingen videreføres med 3 mill. kroner i året i 2 år til. Prosjektet evalueres i forkant av jordbruksforhandlingene 2010, slik at partene kan ta stilling til eventuell videre oppfølging.

Satsingen sees i sammenheng med Miljø­vern­departementets og Kommunal- og regionaldepartementets tiltak i verdensarvområdene, og bevilgningen fra jordbruks­avtalen gjøres ut fra en forutsetning om at Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet viderefører sin satsing i verdensarvområdene.

Bevaringsverdige storferaser

Bevaring av genetisk variasjon hos husdyr er en del av landbrukets ansvar knyttet til biologisk mangfold. Tilskuddet til bevaringsverdige storferaser har bidratt til å få antallet dyr i de ulike norske storferasene opp på bærekraftige nivåer. Det er imidl­ertid viktig å satse videre på dette arbeidet for å sikre at dyretallet holder seg. Satsen for bevaringsverdige storferaser økes til 1300 kroner per dyr.

Beiteareal for gjess

Ordningen med tilskudd for tilrettelegging for beitearealer for gjess har nå fungert i 2 år. Det rapporteres at ordningen fungerer etter hensikten, men at det er knapt med midler i forhold til behovet relatert til mengden gjess som lander i de aktuelle områd­ene. Bevilgningen økes med 0,5 mill. kroner til 2,5 mill. kroner, slik at det blir rom for større areal og en viss heving av satsene for de hardest beitede arealene.

Seterprosjektet

Seterprosjektet er et femårig prosjekt som ble satt i gang i 2006. Prosjektet er på 2 mill. kroner per år, og går til næringsutviklingstiltak relatert til setring i fylkene Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal. 2009 blir fjerde året i prosjektet.

7.5 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være øko­logisk i 2015, jf. Soria Moria-erklæringen. Som omtalt i kapittel 3, har det de siste årene vært en betydelig vekst i markedet og økt etterspørsel etter økologiske prod­ukter. I 2007 har også omleggingstakten og den økologiske produksjonen økt, men veksten har ikke vært tilstrekkelig til å dekke økningen i etterspørselen.

Veksten i markedet for økologiske produkter ser ut å fortsette i 2008, og mye tyder på at den kommer til å være jevnt økende også videre framover. Undersøkelser viser at den andelen av befolkningen som har høyere betalingsvilje for økologiske produkter, er økende. Dette gir rom for at markedsaktørene i større grad enn tidligere bør kunne dekke eventuelle merkostnader i markedet.

Ved forrige års jordbruksavtale ble det gjort en rekke endringer i areal- og husdyr­tilskuddene til økologisk drift. Dette ble gjort for å legge til rette for en økonomi i den økologiske produksjonen på linje med øvrig landbruksproduksjon. For flere prod­uksjoner er dette målet i ferd med å bli nådd. NILFs referansebruksbereg­ninger viser for eksempel at økonomien i økologisk melkeproduksjon er på nivå med, eller noe høyere enn for ordinær melkeproduksjon.

Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er per i dag, den største utfordring for videre utvikling av den økologiske sektoren. Det er derfor er nødvendig å prioritere økologisk kornproduksjon spesielt i årets avtale. I tillegg gjøres det noen endringer i tilskuddene til økologisk husdyrproduksjon. Utover dette legges det vekt på videreføring og stabilitet i de tilskuddsordningene som er etablert. En videreføring av eksisterende satser for omleggings areal- og husdyrtilskudd gir i seg selv, som en konsekvens av vekst i økologisk drevet areal og antall husdyr, en vesentlig økning i bevilgningen over posten for direktetilskudd.

Den samlede økningen i satsingen på økologisk jordbruk utgjør om lag 56 mill kroner. Dette inkluderer avsetning på inntil 30 mill. kroner til en tidsavgrenset kampanje for økt økolo­gisk kornproduksjon, med utbetaling og fordeling mellom årene 2011 og 2012. I tillegg kommer forskningsmidler, samt en utvidelse av rammen for kumelkkvoter for salg til økologiske bruk tilsvarende 4 mill. liter.

7.5.1 Økologisk kornproduksjon

Økologisk korn­produksjon prioriteres spesielt i årets avtale. Hovedoppgaven er å etablere ordninger med overføring av husdyrgjødsel til økologiske kornprodusenter og stimulere til kom­bi­nasjoner med annen planteproduksjon som gir god næringstilførsel.

Det er viktig å legge til rette for til en økning i den økologiske kornproduksjonen, både gjennom økt omlegging og ved en mer effektiv produksjon på de allerede omlagte arealene. Det er behov for økt økologisk kornproduksjon også i områder med liten eller ingen tilgang på husdyr. Økonomien i den økologiske kornproduksjonen varierer med produksjonsforutsetningene hos den enkelte produsent, men i områder med beg­ren­­­­set tilgang på husdyrgjødsel vurderes økonomien til ikke å være fullt på høyde med konvensjonell drift. Den sterke prisøkningen på mineralgjødsel som kan komme til neste kornsesong, vil kunne endre det relative lønnsomhets­forholdet mellom økologisk og konvensjonell kornproduksjon. Gjødselprisnivået i våre naboland den siste tiden, tilsvarer en dreining i det relative lønnsomhetsforholdet med i størrelsesorden 100 kroner per dekar.

Grønngjødsling

Grønngjødsling er et hensiktsmessig tiltak for å sikre næringsforsyning og effektiv ugrasbekjempelse i økologisk kornproduksjon der det ikke brukes husdyrgjødsel. Som en kompensasjon for manglende avlingsinntekt på grønngjødslingsarealene, økes tilskuddssatsen for grønngjødsling med 137 kroner til 500 kroner per dekar. Grønngjødsling i 2. karensår gir rett til grønngjødslingstilskudd.

Bruk av husdyrgjødsel gir en mer effektiv økologisk kornproduksjon enn bruk av grønngjødsling. Det er derfor ønskelig med et mer utstrakt samarbeid mellom produsenter med tanke på utveksling av husdyrgjødsel, slik at behovet for grønngjødsling etterhvert kan reduseres. Det vil bli tilrettelagt for denne typen samarbeid, jf. omtale av kampanje for økt økologisk kornproduksjon under.

En bedre utnyttelse av eget grovfôr vil kunne redusere behovet for kraftfôr. Som et bidrag til mer lokal dyrking av konsentrert fôr, gis det arealtilskudd tilsvarende økologisk korn til arealer for krossing av korn.

Økt prisnedskriving

Prisnedskriving skal stimulere til effektiv økologisk kornproduksjon og gi et bidrag til reduserte fôrkostnader videre i verdikjeden. Prisnedskrivingstilskuddet til økologisk korn økes med 20 øre, til en nedskrivingssats på 80 øre. Det innføres også en prisnedskrivingssats for økologiske erter og oljefrø/bønner på hhv. 110 øre per kg og 250 øre per kg.

Kampanje for økt økologisk kornproduksjon

For å stimulere ytterligere til rask omlegging og økning i produksjonen av økolo­gisk korn, etableres det en tidsavgrenset korn­kampanje bestående av et økonomisk insitament og en særlig veilednings- og informasjonsinnsats:

• Det utbetales en ekstra premie for godkjent økologisk kornareal i årene 2011 og 2012. Det avsettes 10-15 mill. kroner i hvert av årene 2011 og 2012 til dette.

• Det tas utgangspunkt i en ekstra premie på 100 kroner per dekar for alt korn til modning. Premieringen kommer i tillegg til ordinære arealtilskudd til økologisk kornproduksjon. Tilskuddsatsen reduseres dersom det søkes om mer midler enn det som er avsatt for hvert av kampanjeårene.

• SLF har i 2008 etablert samarbeidsprosjektet «Motivasjon for økologisk korndyrking». Prosjektansvarlige er Bioforsk Økologisk, Norsk Landbruksrådgivning og prosjektet «Fellesløft norsk økologisk matkorn». I kampanjeperioden skal hensiktsmessig veilednings- og informasjonsaktivitet rettet mot kornprodusenter forsterkes.

• Tilrettelegging for samarbeid om utveksling av gjødsel mellom gårdsbruk skal prioriteres spesielt. Re kommune har utviklet en hensiktsmessig modell for et slikt samarbeid. Også andre områder har erfaring med frakt av gjødsel mellom gårdsbruk. SLF bes vurdere mulighetene for å utprøve lignende modeller i større omfang.

7.5.2 Premieringsordningen for økologisk kjøtt

Statens landbruksforvaltning har vurdert effekten av premieringsordningen for øko­lo­gisk kjøtt. Ordningen har trolig bidratt positivt til å bringe en større andel av det økologiske kjøttet fram til detaljhandelen. Premieringsordningen for kjøtt videreføres, men med følgende endringer i innretningen:

• Bedrifter som allerede er inne i ordningen, kan maksimalt motta støtte ut 2010 for de kjøttslag de er inne i ordningen med.

• Nye bedrifter i ordningen gis fra 1. januar 2009 rett til å motta salgspremie i tre år til kjøttslag det er markedsmessig stort behov for. Eksisterende bedrifter i ordningen som utvider med nye kjøttslag det er markedsmessig stort behov for, kan motta støtte i inntil 3 år for disse kjøttslagene.

• Salgspremien settes til:

  • 4 kroner per kg ved salg av stykket, skåret eller foredlet vare av storfe, småfe, svin og fjørfe.

  • Salgspremien for helt, halvt og ¼ slakt utgår.

• Det skal rapporteres minimum to ganger i året. Krav om revisorbekreftelse av salg og øvrig dokumentasjon videreføres.

7.5.3 Tilskudd til økologisk husdyr­produksjon

Satsene for økologiske husdyr økes med:

• Melkeku og ammeku: 50 kroner per dyr i alle soner.

• Andre storfe: 15 kroner per dyr i alle soner.

• Sau over ett år: 20 kroner i alle soner.

• Økologisk lammeslakt: 21 kroner per dyr.

7.5.4 Kumelkkvoter

Omsetningen av økologiske melkeprodukter er mer enn fordoblet fra 2006 til 2007. Samtidig økte produksjonen og innveid mengde økologisk melk med omlag 10 pst. Produksjonsøkningen er ikke tilstrekkelig til å dekke etterspørsel og behovet for melk til produktutvikling.

På denne bakgrunn utvides kvoterammen med 4 mill. liter også for 2009, til fordeling til økologiske bruk gjennom den statlige salgsordningen. Det åpnes i tillegg for nyetablering også for økologiske melkeproduks­jons­bruk, jf. omtale i kapittel 7.8.1.

7.5.5 Avløsertilskudd fjørfe

Grunnet lengre oppfôringstid av økologisk kylling og langt strengere krav knyttet til dyretetthet viser tall at avløsertilskuddet ved oppal av økologisk slakte­kylling kontra konvensjonell slaktekylling blir sterkt redusert. Satsen for avløsertilskudd ved ferie og fridtid for økologiske slaktekyllingprodusenter settes til 4 ganger satsen for konvensjonell produksjon.

7.5.6 Generisk markedsføring av økologiske produkter

I tråd med forrige års avtale, er ansvaret for generisk markedsføringsaktivitet knyttet til økologisk mat, tillagt KSL Matmerk. KSL Matmerk har utarbeidet en strategi som skal ligge til grunn for det videre arbeidet på området.

Selv om utviklingen i markedet nå i større grad enn tidligere skjer uavhengig av offentlig aktivitet, er det viktig å opprettholde en viss aktivitet når det gjelder forbrukerrettet informasjonsvirksomhet.

Det avsettes 2 mill. kroner over KSL Matmerks bevilgning over LUF til arbeidet med generisk markedsføring i 2009. Midlene flyttes fra utviklingsmidlene, jf kapittel 7.5.7. I tillegg bør KSL Matmerks aktiviteter på området også søkes finansiert over midler fra Omsetningsrådet. Det understrekes videre at det er sentralt at markedsaktørene selv bidrar med midler inn i de aktiviteter de blir involvert i.

7.5.7 Utviklingsmidler

Det bevilges 41 mill. kroner til posten utviklingstiltak. Dette innebærer en videreføring på samme nivå som tidligere, i og med at 2 mill. kroner overføres til KSL Matmerk, jf. kapittel 7.5.6.

Tiltak rettet mot å øke primærproduksjonen skal prioriteres. Prosjektet «Økoløft i kommuner» videreføres i 2009 slik som forutsatt, med 5 mill. kroner over utviklingsmidler og 5 mill. kroner over KRDs budsjett. Videre finansieres den forsterkede satsingen på veiledning, informasjon og samarbeid rettet mot økologiske kornprodusenter, over ordningen.

7.5.8 Økologisk forskning

I 2008 blir det brukt om lag 8 mill. kroner til forskningsaktivitet innenfor problemstillinger som er relevante for økologisk produksjon og forbruk. Det er fortsatt behov for forskning på alle nivå i verdikjeden, og dette prioriteres innenfor de midler som er avsatt til forskningsmidler over jordbruksavtalen for 2009, jf. kapittel 7.6.

7.6 Forskningsmidler over jordbruksavtalen

Forskning og forskningsbasert innovasjon er nødvendig for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i landbruks- og matsektoren, og er et virkemiddel for å kunne sikre bosetting i distriktene og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.

Landbruks- og matdepartementet la i mars 2007 fram en ny strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon. Her er prioriterte forskningsoppgaver for sektoren synliggjort. Bevilgningen til forskning økes med 1,5 mill. kroner til 46,0 mill. kroner. I den forbindelse pekes det på behovet for kunnskap relatert til klimaforskning. I tillegg er det stort behov for forskning på økologisk jordbruk og i forhold til plantevern. Det siste henger også sammen med tilpasninger til fram­­tidige klimaendringer. Det er videre behov for økt kunnskap relatert til likestilling i landbruket, landbrukets rolle i distriktspolitikken og til juridiske rammebetingelser for norsk landbruk (bl.a. jordvern), samt skatte- og avgiftspolitikk.

7.7 Korn, kraftfôr og mel

Korn, kraftfôr og mel

Markedssituasjonen

Etter flere år med gode kornavlinger har det de to siste sesongene vært reduksjon i kornavlingene. Prognosen for sesongen 2007/2008 tilsier en totalavling på omlag 1,1 mill. tonn. Det ble ikke gjennomført reguleringstiltak i kornsesongen 2006-2007. I sesongen 2007-2008 har det blitt omdisponert et lite parti mathvete til fôr.

Internasjonalt har kornprisene steget betydelig det siste året. Denne prisøkningen har medført at fra september 2007 har det vært tollfritt å importere korn til Norge. Høyere kostnader på importert korn har medført sterkere konkurranse om det norske kornet, både fôrkorn og matkorn. Prisutviklingen internasjonalt på kornområdet har forbedret konkurransesituasjonen for norsk melbasert næringsmiddelindustri.

Prognosen for andel norsk mathvete i melet i årets kornsesong er opp mot 80 pst., en historisk høy andel. Det er mulig å øke denne andelen ytterligere ved tiltak som øker kvaliteten på det norske matkornet.

Opplegget for kornsesongen 2008/2009

Avtalen innebærer at målprisene for korn, erter og oljevekster øker med 20 øre per kg fra 01.07.08. Matkorntilskuddet holdes uendret. Målprisen på proteinvarer til kraftfôr økes tilsvarende prisøkningen på korn slik at konkurranseforholdet opprettholdes. Dette gir et økt prisutjevningsbeløp på soyamel på 33 øre per kg. Prisnedskrivingstilskuddet for korn, oljevekster og fôrerter reduseres med 6 øre per kg. Det anslås at kraftfôrprisen vil øke med 26 øre per kg som følge av målprisendringene og redusert prisnedskrivingstilskudd. Prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn økes med 20 øre til 80 øre per kg, jf. omtale i kapittel 7.5 av tiltak for å øke produksjonen av økologisk korn.

Målprisene er priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvern og de markedsreguleringsmuligheter som er til disposisjon. Prisnoteringen på representantvaren skal som gjennomsnitt for avtaleperioden ikke overstige målprisen. Dersom målprisen overskrides som gjennomsnitt for avtaleåret, skal det fastsettes en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under i det påfølgende avtaleåret. Eventuelle avvik fra dette, som følge av særskilte forhold, skal avtales mellom partene. I inneværende avtaleår vil det bli overnotering for mathvete. Dette skyldes høye internasjonale priser på mathvete som har medført at det fra september 2007 har vært tollfritt å importere korn til Norge. I en slik situasjon, der overnoteringen skyldes internasjonale markedsforhold og der det ikke er mulig gjennom administrative tollnedsettelser å bringe prisene ned til målprisnivå, vil kravet om innføring av styringspris tilsvarende under avtalt målpris kommende avtaleår bli fraveket.

Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr er et viktig virkemiddel for å bidra til å utjevne regionale forskjeller i kraftfôrpris. Fraktsatsene har vært uendret de siste 3 åra. På bakgrunn av en betydelig økning i utgiftene til frakt av korn og kraftfôr i perioden, økes bevilgningen til fraktordningene med 9 mill. kroner, fordelt med 5 mill. kroner på mellomfrakt korn og 4 mill. kroner på stedfrakt kraftfôr.

7.8 Melk

7.8.1 Kvoteordningen for melk

Økt fleksibilitet i kvoteordningen for melk – leie av kvoter

For å øke fleksibiliteten i kvoteordningen for melk, er avtalepartene enige om at det innføres mulighet for leie av melkekvote for enkeltbruk, opp til kvotetakene. Det vil si 400 000 liter for kumelk og 200 000 liter for geitmelk. Leie av kvoter må foregå innenfor fylket/omsetningsregionen. Det vil ikke være antalls- og avstandsbegrensinger knyttet til ordningen.

Gitt begrensingene som er beskrevet ovenfor, kan eier av landbrukseiendom med melkekvote leie kvote. Eier av landbruks­eiendom med aktiv kvote kan leie ut kvote. Kvoteleieprisen reguleres ikke. Minimumsperiode for avtale om kvote­leie settes til fem år. Leieavtalene godkjennes av Statens landbruksforvaltning, og har virkning fra påfølgende kvoteår. Forslaget innebærer videre at det ikke skal være restrik­sjoner på hvor stor mengde kvote som kan leies/leies ut, eller hvor mange produ­senter det kan leies av/leies til.

Å åpne for kvoteleie fører til at fleksibiliteten i kvoteordningen økes, både ved at produksjonen bedre kan tilpasses kapasiteten på bruket og ved at kvoter fra ulike bruk kan leveres felles uten at dette må organiseres som en samdrift. Bedre kvote- og kapasitets­utnyttelse kan oppnås ved at «over­flødig» kvote kan leies ut og ved at kvote kan leies inn for å bruke uutnyttet kapa­sitet. Bedre utnyttelse av kvotene vil over tid gi mindre mengde sovende kvote. Å åpne for kvoteleie vil videre gjøre det mulig å øke kvoten uten å binde opp kapital i kvotekjøp.

Endringene vil kunne tas inn i forskrift om kvoteordningen for melk fra 01.01.09. Det tas sikte på at leieavtaler for kumelk kan inngås med virkning fra kvoteåret som starter 01.03.09. Disse leiekontraktene vil få sin formelle godkjenning fra januar 2009, etter at revidert forskrift har trådt i kraft 01.01.09. Leieavtaler for geitmelkkvoter kan inngås med virkning fra kvoteåret som startet 01.01.10.

Partene vil videreføre regelverket for maksimal kvote for henholdsvis enkeltbruk og samdrifter, samt antalls- og avstandsbegrensningen for samdrifter.

Nyetablering

For ytterligere å øke fleksibiliteten i kvoteordningen for melk, er avtalepartene enige om å innføre en ordning for nyetablering. Ordningen vil gjelde både konvensjonelle og økologiske søkere og det avsettes 5 mill. liter kumelk­kvote til nyetablering nasjonalt.

Nyetableringskvote må kjøpes til statens pris, og settes til maksimum 150 000 liter per søker. Nyetableringskvoten er en forhåndsdefinert mengde innenfor vanlig salg­s­runde. SLF behandler søknadene i samråd med fylkesmennene og Innovasjon Norge. Prioritering av søknader skal skje etter en samlet vurdering der blant annet følgende forhold kan vektlegges, jf. dagens § 20 i forskrift om kvote­ordningen for melk:

• «- Etableringen bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål og retningslinjer.

• - Investeringene sikrer langsiktig økonomisk drivverdige enheter.

• - Tidsperiode fra det har foregått kvotesalg fra eiendommen.«

Videre vil søknadene vil bli prioritert etter følgende kriterier;

• Søkere som er under 35 år.

• Landbrukseiendommer som ligger i næringssvake områder.

• Landbrukseiendommer som ligger i rovdyrutsatte områder.

Frist for innmelding av søknad til Statens landbruksforvaltning bør settes i god tid før kvoteåret 2009/2010, for eksempel til 01.11.08.

Fordeling av utvidet kvoteramme til økologiske bruk

Avtalepartene er enige om at kvoterammen for kumelk utvides med 4 mill. liter i 2009. Avtalen innebærer at disse kvotene selges til prisen ved statlig omsetning og fordeles til økologiske bruk gjennom den statlige salgsordningen (jf. kapittel 7.5.4).

Finnmarkskvote

Som et tiltak for å styrke kumelkproduksjonen i Finnmark, er avtalepartene enige om at det settes av en kvoteramme på 1 mill. liter kumelkkvote, øremerket til melkeproduksjonen i fylket. Kvoterammen oppfylles ved å omfordele statens oppkjøpte kumelkkvoter fra landets øvrige fylker/omsetningsregioner. Inndrag­ningen av kvoter blir gjennomført ved prosentvis likt bidrag fra alle øvrige fylker/omsetningsregioner. Ved etterspørselsoverskudd i Finnmark i salgsrunden for kvoteåret 2009/2010 skal alle kvotekjøpere få kjøpt lik kvotestørrelse begren­set oppad til 5 000 liter. For øvrig skal fordeling av kvote mellom kjøpere foretas iht. forskrift om kvoteordningen for melk § 19, om fordeling av kvote ved statlig salg.

Omsetningsregion Akershus, Oslo, Vestfold og ­Østfold

Avtalepartene er enige om at omsetningsregionen som består av fylkene Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold splittes i tre regioner, hvor Akershus og Oslo utgjør én region og Vestfold og Østfold hver sin region.

Kombinasjonsbruk – ku og geit

I § 8 i forskrift om kvoteordningen for melk heter det at «Ved konvertering skal det benyttes forholdstall mellom geitmelkkvote og kumelkkvote på 1:2».

Avtale­partene er enige om at forholdstallet endres til 1:1 for kombinasjonsbruk med ku og geit, der produsenten ønsker å legge om og kun drive med geit. Dette gjelder kun for produsenter med kombinasjonsdrift ku og geit, som ligger innenfor satsnings­områdene for geitmelkproduksjon. Tiltaket foreslås for å legge til rette for geitmelkproduksjon, og for å bedre økonomien på disse brukene. Konverte­ringen kan likevel ikke føre til at landbrukseiendoms kvote overstiger 200 000 liter geitmelk.

Sommersamarbeid

Avtalepartene er enige om at dagens regelverk for som­mer­samarbeid, kan gi uheldige tilpasninger. Partene er derfor enige om at melkeproduksjon som foregår gjennom samarbeid i beitesesongen, skal oppfylle vilkår for å motta beitetilskudd. Dette settes i verk fra beitesesongen 2009. Ytterligere problemstillinger knyttet til sommersamarbeid skal vurderes i forbindelse med gjennomgangen av regelverket for kvoteordningen for melk, som er varslet til høsten. Dette gjøres for å få en helhetlig vurdering av problemstillingen og for å unngå unødig hyppige endringer i regelverket.

Samdrifter i melkeproduksjonen

I jordbruksforhandlingene i 2004 ble det vedtatt at utmålingsbestemmelsene for driftstilskudd til samdrifter etablert før 01.07.04, over tid skal harmoniseres med satsene for andre typer foretak. Avtalepartene legger til grunn at denne harmonise­ringen videreføres, og at satsene reduseres med 10 000 kroner per foretak for foretak med to medlemmer, og med 20 000 kroner per foretak for foretak med flere enn to medlemmer.

Gjennomgang av kvoteforskriften

Ut over endringene som er beskrevet i dette kapitlet, har Landbruks- og matdepartementet varslet en gjennomgang av regelverket for kvoteordningen for melk. Statens landbruksforvaltning vil ha en sentral rolle i dette arbeidet. Forslag til endret kvoteforskrift vil bli sendt på høring høsten 2008.

7.8.2 Prisutjevningsordningen for melk

Målprisen på melk økes med 17 øre per liter fra 01.07.08 og med 20 øre per liter fra 01.01.09.

Videre har satsene i prisutjevningsordningen for melk vesentlig betydning for prisutslagene for meierivarer. Satsene fastsettes av Statens landbruksforvaltning etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtale­partene i jord­bruks­oppgjøret kan gi føringer. Avtalepartene konsta­terer at de internasjonale prisene for tørrmelksprodukter har falt kraftig de siste månedene fra de tidligere rekord­høye nivåene. Partene legger derfor til grunn, i motsetning til i hørings­forslaget fra Staten landbruksforvaltning, at satsene for tørrmelksprodukter kun endres i samme størrelses­orden som for andre prisgrupper. Partene har ikke øvrige merknader til hørings­forslaget. Det vises for øvrig til kapittel 6.

7.9 Kjøtt

7.9.1 Tiltak for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt

Markedsregulators prognose fra mars i år viser for 2008 et underskudd av norsk vare på 8 600 tonn med uendret målpris og ekskl. fastsatte import­kvoter. Det vises til kapittel 7.11.3 om spesialisert storfekjøttproduksjon som egen dyregruppe i ­tilskuddssystemet (produksjons- og avløsertilskudd). Dette tiltaket kan bidra til økt storfekjøttproduksjon på foretak med kumelkproduksjon og foretak hvor eier er medlem i samdrift i kumelkproduksjon. Målpris for storfekjøtt settes opp for å bidra til økt kjøttproduk­sjon hos alle foretak med produksjon av storfe (melk-/kjøttfe).

7.9.2 Tiltak for å øke produksjonen av norsk sauekjøtt

Markedsregulators prognoser fra mars i år viser en underdekning på 2 800 tonn av norsk sau/lam i 2008 gitt uendret målpris og ekskl. fastsatt importkvote. Partene er enige om at det må skapes økonomisk grunnlag for å produsere nok av de kjøtt­slagene vi har de beste forutsetningene for. For å bidra til økt lønnsomhet i saue­holdet økes målprisen for sau/lam med 5,00 kr per kg fra 01.07.08.

Det er viktig at foretak med mindre beset­n­inger av sau fortsetter sin drift for å bidra til å ivareta kulturlandskapet. For å oppnå en større økning i totalproduk­sjonen av sau/lam er det imidlertid også viktig å øke produksjonsomfanget i mange norske sauebesetninger. Satsene for tilskudd husdyr for sau over 1 år økes derfor for å styrke økonomien i saueholdet.

Foretak som kan motta driftstilskudd for produksjon av melk eller spesialisert kjøttfe er, med dagens regelverk, ikke berettiget driftstilskudd sau. Partene er enige om at alle foretak med sau skal kunne motta støtte for sin produksjon til­svarende driftstilskudd sau. Dette gjennomføres gjennom et nytt intervall i til­skudd husdyr for 1-50 sau over 1 år, som styrkes med midler tilsvarende nåværende driftstilskudd sau, samt en økning ut over dette for å dekke opp alle foretak med sau. Ved en slik innpassing av nåværende driftstilskudd sau i husdyrtilskuddet for sau vil man også oppnå en forenkling av virkemiddelbruken over Jordbruksavtalen.

Partene er også enige om en økning i satsene for hhv. tilskudd husdyr for sau over 1 år, tilskudd husdyr til lammeslakt, beitetilskudd småfe, arealtilskudd grovfôr i sone 5-7, avløsertilskudd ferie/fritid for sau og en reduksjon i bunnfradraget for å styrke økonomien i saueholdet. Satser og intervaller for tilskuddene framgår av fordelings­skjemaet.

7.9.3 Distriktstilskudd gris

Formålet med distriktstilskudd kjøtt er å medvirke til en inntekts- og produksjons­utvikling i kjøttproduksjonen som bidrar til å opprettholde bosetting og syssel­setting i distriktene gjennom å jevne ut forskjeller i lønnsomheten i produksjonen. For å styrke økonomien i svineholdet i Agder-fylkene utvides distriktstilskuddet for Vestlandet til også å gjelde Vest- og Aust-Agder.

7.9.4 Frakttilskudd kjøtt

Frakttilskudd er et viktig landbrukspolitisk virkemiddel for å sikre mest mulig lik pris til produsent i ulike deler av landet. Bevilgningen til innfrakttilskudd kjøtt økes derfor med 1,4 mill. kroner pga. økte transportkostnader. Gjennomsnittlig tilskuddssats for ordningen beregnes av SLF.

7.9.5 Referansepris for fjørfekjøtt

Referanseprisen på kylling skal kun fastsettes med basis i prisuttaket på engros­nivå i foregående år beregnet av SLF. Dette vil tydeliggjøre at referanseprisen ikke er en normert pris fastsatt av avtalepartene. Øvre prisgrense for kylling økes ikke ut over nåværende +10 pst. på referanseprisen. Kyllingproduksjon er en produk­sjon med stor grad av kontraktstyring, og det er derfor ikke behov for en høyere øvre prisgrense enn referanseprisen +10 pst.

Referanseprisen for fjørfekjøtt er fastsatt på engrosnivå fordi den skal nyttes som grunnlag for administreringen av tollvernet. Representantvaren for varegruppen er fersk kylling, oppbunden, 900-1200 g uten innmat. Flere markedsaktører har bedt om mulighet for i stedet å innrapportere produsentpris, og at SLF regner om denne til engrospris. Dette har bakgrunn i at kylling hovedsakelig foredles før salg, slik at det ikke finnes grunnlag for innrapportering av prisdata om fersk kylling som er representantvaren. Markedsaktørene kan i stedet for engrospris rapportere prod­usent­pris, men SLF må da gis opplysn­inger som gjør det mulig å kalkulere en pris for ferdig slaktet, oppbundet kylling i henhold til det definerte prisgrunnlaget.

7.10 Frukt, grønt og poteter

7.10.1 Avrensordningen for potet

Bakgrunn

Avrens defineres som frasorterte poteter i tilknytning til potetproduksjon, samt avrens fra industriens egen potetforsyning og reststivelse fra bearbeidelsen. Avrens benyttes i dag til glukose-, ­potetmel- og spritproduksjon hos HOFF. Avrenordningens formål er jf. Avtale om avrenspoteter mellom SLF og HOFF:

«å sikre avsetningen til avrenspoteter fra omsetningsleddene i markedsordningen for poteter. Gjennom omsetningsleddenes mulighet til å bli kvitt avrenspoteter bidrar ordningen til å bedre kvaliteten på ferske matpote­ter og poteter til industriell bearbeiding.»

Utredningen

Det ble høsten 2007 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Landbruks- og matdepartementet og Statens landbruksforvaltning som skulle foreta en helhetlig gjennomgang av dagens ordning i forhold til formåls- og kostnadseffektivitet. Det har også vært utstrakt kontakt med aktørene i arbeidet med utredningen. Gruppen skulle vurdere mulige endringer i avrensordningen og alternative avsetningsmuligheter for avrenspotet, herunder omsetningsleddenes rolle. Rapporten Gjennomgang av avrensordningen for poteter kom med tre alter­native forslag til endringer i avrensordningen: å avvikle avrensavtalen uten at den erstattes av ny statlig regulering; å videreføre avrensavtalen som i dag, men med enkelte mindre endringer; å avvikle avrensavtalen og erstatte den med forskrift om prisnedskrivningstilskudd for potetsprit.

Forslag

Avtalepartene er enige om at avrensavtalen mellom Statens landbruks­forvaltning og HOFF sies opp innen 30. juni 2008, slik at den utløper 30. juni 2009, og erstattes av en mindre omfattende avrensordning som hjemles i en ny forskrift for prisnedskrivningstilskudd for potetsprit. Forskrift for den nye ordn­ingen fastsettes innen 1. januar 2009 slik at den kan tre i kraft før planlegging av sesongen 2009-2010.

HOFF og øvrige omsetningsledd avtaler for tre år av gangen et kvantum som gir rett til fastsatt avrenspris, oppad begrenset til årlig gjennomsnitt av siste tre års leveranse av avrens. Omsetningsleddene kan velge å inngå en treårig avtale for dette kvantumet eller et lavere kvantum til den fastsatte prisen. Partene har lagt til grunn at denne endringen ikke reduserer produsentenes inntekter. Den nye ordningen skal evalueres i forkant av en ny treårsperiode.

Avrensprisen fastsettes for tre år av gangen og den redus­eres fra 72 til 55 øre. Avrensprisen reduseres allerede fra sesongen 2008-2009. Dette innebærer at avrensprisen fastsettes lavere enn det intervallet som er definert i avrensavtalen, og dette må derfor skje etter avtale med HOFF. Prisreduksjonen er fastsatt med utgangspunkt i en alternativverdi på avrens lik kroner null for produsent. Partenes vurdering er at dette ikke vil påvirke avrenskvantumet vesentlig i negativ retning, fordi alternativ anvendelse vil måtte antas å bli dyrere for matpotetgrossistene.

Dagens todelte prisnedskrivningstilskudd til potetsprit forenkles til én tilskudds­sats per liter rektifisert sprit. Partene er enige om at prisnedskriv­ingstilskuddet til potetsprit, som i dag samlet sett er 9,50 kroner per liter, reduseres til 7,80 kroner per liter, på grunn av den foreslåtte nedgangen i avrenspris. Dette kan gi rom for et økt kvantum potetsprit innenfor dagens bevilgning på 20 mill. kroner.

Partene er videre enige om å avvikle eksportstøtte for glukose i løpet av femårs­perioden 2009-2014.

Detaljene i ordningen skal gjennomgås høsten 2008.

7.10.2 Epler til industriell foredling

Ulike miljøer har tatt opp spørsmålet om muligheten for produksjon av epler til industriell foredling i Norge, med tanke på økt andel norske epler i produksjon av eplejuice/-nektar. I fjorårets jordbruks­oppgjør var partene enige om å avsette 0,5 mill. kroner til en utredning om alternative produksjonsformer og teknologier, markedsmessige forhold og interessen i næringen.

Utredningen viser at etterspørselen etter ferskpresset juice øker og at det er identifisert betalingsvillighet i alle ledd i verdikjeden. Avtalepartene mener det er potensial for å øke norsk produksjon av epler til industriformål, men at det likevel er behov for ytterligere avklaringer før tiltak eventuelt kan settes i verk. Partene derfor er enige om at det nedsettes et utvalg som bl.a. skal ta for seg markedsmessige forhold, økonomi og interesse for denne produksjonsformen blant produsenter og industrien, mulige støtteordninger, utvikling av plantemateriale og kapasitetsbehov i presseri. Statens landbruksforvaltning vil få i oppdrag å vurdere innretningen av konservesordningen med tanke på økt bruk av norsk råvare i denne produksjonen.

Avtalepartene er derfor enige om at det nedsettes et utvalg der produsenter og industri er representert. Norges Bondelag leder utvalget. Det avsettes 0,5 mill. kroner til en slik utredning, fra midler avsatt til utviklingsprogrammet for frukt og grønt.

7.10.3 Distrikts- og kvalitetstilskuddet frukt, bær og veksthusgrønnsaker

Avtalepartene er enige om å øke distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt, bær og vekst­hus­grønnsaker med 5 mill. kroner. Dette vil medføre at kvantumsgrensene og maksimalbeløpene vil øke med anslagsvis 20 pst.

7.10.4 Harmonisering i satser for arealtilskudd grønnsaker, frukt og bær

Avtalepartene er videre enige om å harmonisere satsene for arealtilskudd grønnsaker, slik at tilskuddet per daa blir det samme i intervallene 0-30 og 31-60 daa. Partene er videre enige om å harmonisere satsene for arealtilskudd frukt og bær, slik at tilskuddet per daa blir det samme i intervallene 0-30 og 31-40 daa. Dette medfører at satsene økes i øvre intervall, jf. fordelingsskjema.

7.11 Produksjonstilskudd

7.11.1 Produksjonstilskudd og drifts­samarbeid

Ved jordbruksoppgjøret 2007 ble partene enige om at det skal foretas en gjennom­gang av regelverket for driftssamarbeid i forskrift om produksjonstilskudd i jord­bruket. Det skulle legges særlig vekt på å fremme forslag til et enkelt og forvaltbart regelverk som samtidig sikrer at strukturdifferensierte utbetalinger så langt som mulig skal skje i samsvar med faktiske strukturkostnader. Som en del av mandatet lå det også å utrede om forskrift for produksjonstilskudd kan justeres slik at sam­arbeidende foretak må kunne dokumentere at det ikke drives samarbeid i en slik grad at det gir grunnlag for produksjonstilskudd som én enhet (omvendt bevis­byrde).

I utredningen skulle det også særskilt vurderes en ordning der spesialisert kjøtt­produksjon tilskuddsmessig behandles som en egen produksjon. Utredningen skulle gjøres av Statens landbruksforvaltning (SLF) og med en referansegruppe med deltakelse fra avtalepartene og fylkesmennene.

Det vises til kapittel 5.3 i virkemiddelrapporten fra SLF der det i den primære tilrådingen sies:

I drøftingene over har vi, så langt vi kan se, gått gjennom og vurdert de aktuelle forhold vedr. driftsfellesskap. Vi har imidlertid ikke lyktes i å finne tilfredsstillende løsninger som kan oppfylle alle de ønsker som er framsatt av avtalepartene. Ut fra så motstridende ønsker som er framsatt, om sikring av strukturprofil, og et enkelt regelverk å forvalte, lar oppdraget seg ikke fullt ut løse. Dette forsterkes av de andre hensynene som er nødvendig å ivareta gjennom en slik bestemmelse, dvs. hensynet til søkers rettssikkerhet og hensynet til kontroll, jf. ovenfor kapittel 5.3.2.1.

Gjennomgangen ovenfor viser generelt at prinsippet med strukturdifferensierte tilskudd er krevende å forvalte. Formålet med ordningen er solid forankret i politiske målsettinger for landbrukspolitikken, og er satt ut fra et ønske om utjevning av strukturforskjeller i landbruket. Samtidig gjør strukturdifferensieringen det økonomisk interessant for landbruksforetak å tilpasse driften slik at det hentes ut mer tilskudd enn det faktiske strukturkostnader tilsier. Strukturdifferensierte tilskudd innebærer at forvaltningen blir satt til en meget vanskelig oppgave, og regler som skal sikre at strukturdifferensierte tilskudd utbetales i samsvar med faktiske strukturkostnader vil nødvendigvis bli krevende å håndheve.

Slik vi vurderer det etter gjennomgangen ovenfor vil det grepet som virkelig kan gjøre noe med situasjonen være å flate ut satsene, og dermed gå bort fra ordningen med strukturdifferensierte tilskudd. En større om­legging av virkemidlene på dette punktet ligger utenfor mandatet for denne utredningen. Men samtidig må en være klar over at en ved å beholde tilskudd med strukturdifferensierte satser, beholder en ordning som er krevende å forvalte, og som vanskelig lar seg kontrollere. Med andre ord vil en opprettholdelse av dagens ordning innebære at en samtidig viderefører en risiko i forhold til feilutbetalinger.

I forhold til tilskuddssatsene kan det også tenkes andre tiltak som vil kunne bidra til at en slik tilpassning blir mindre attraktiv. En mulig løsning, som også er pekt på i drøftingen ovenfor (kap.5.3.2.2.5), kan være å bedre samordne maksimalbeløpet i tilskudd til husdyr og maksimalrefusjon i avløsertilskuddet, slik at disse takene nås ved om lag samme dyretall. På denne måten vil det bli mindre lønnsomt for et foretak å framstå som to eller flere enheter når de i realiteten er én stor enhet.»

Ut over dette foreslår SLF følgende tiltak:

• Endre begrepsbruken i forskriften slik at det blir samsvar med begrepene som er benyttet i husdyrkonsesjonsloven. Det vil særlig gjelde at driftsfelleskap som gir grunnlag for ett produksjonstilskudd omfattes av uttrykket «økonomiske interesser i samme produksjon». Dette bidrar til at bestemmelsen forenkles, samtidig som det blir enklere å se sammenhengen mellom de to regelverkene.

• Utforme en forskriftsbestemmelse om «omvendt bevisbyrde» slik som i regelverket for husdyrkonsesjon.

• Det legges opp til at spesialisert storfeproduksjon defineres som en egen gruppe ved tilskudd til husdyr, med særskilt tilskudd for dyr av ammekurase, jf. kapittel 7.11.3.

Avtalepartene slutter seg til SLFs forslag til forskriftsendringer.

7.11.2 Bunnfradrag og toppavgrensing for produksjonstilskudd

Det gjennomføres et viktig strukturmessig tiltak ved at bunnfradraget reduseres med 1 000 kroner fra 4 000 kroner til 3 000 kroner per foretak.

En viderefører harmoniseringen av tilskudds­utmålingen mellom foretak som har samme produksjonsomfang, men ulik selskaps­form. Maksi­malbeløpet for tilskudd husdyr økes derfor fra 220 000 til 240000 kroner for alle foretak Dette med unntak for samdrifter som søkte om godkjenning før 01.07.04 og startet opp innen 31.12.05. For disse samdriftene videreføres 250 000 kroner som maksimalbeløp. Hevingen av maksimalbeløpet vil gjøre det enklere å kombinere melkeproduksjon med økt storfekjøttproduksjon.

7.11.3 Spesialisert storfekjøttproduksjon som egen produksjon

Prognosene for markedsbalansen for storfekjøtt i 2009 angir et stort underskudd av norsk vare i 2009. Et tiltak for å bedre situasjonen er å endre regelverket for pro­duk­sjonstilskudd slik at spesialisert kjøttproduksjon tilskuddsmessig behandles som en egen dyregruppe. Dette forholdet har vært utredet av SLF i samsvar med man­dat fastsatt ved jordbruksoppgjøret 2007.

Denne endringen av tilskuddssystemet gjelder for alle jordbruksforetak uavhengig av organisasjonsform, og er derfor ikke avgrenset til å gjelde medlemmer i samdrift i melkeproduk­sjon. Innføring av egne satser for ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon vil åpne for at foretak som driver kumelkproduksjon og som har spesialisert kjøttfe­produksjon, vil få full effekt av strukturinndelingen av satsene i husdyrtilskuddet både for melkekyr og ammekyr. Videre gir en slik endring mulighet for forskjel­lige nivåer og intervaller for satsene for melkekyr og ammekyr i husdyrtilskuddet.

Foretak med kumelkproduksjon og som har ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon, skal kunne motta driftstil­skudd for begge produksjoner. Foretak hvor eier er medlem i samdrift skal kunne motta husdyrtilskudd, driftstilskudd og avløsertilskudd for ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon.

Det er viktig å sikre at tilskudd til ammekyr/spesialisert storfekjøttproduksjon faktisk går til slik produksjon, dvs. at det er en tilstrekkelig avgrensning mot melke­produksjon med tilhørende kjøttproduksjon. Dette for at melkeproduksjon og spesialisert storfekjøttproduksjon skal kunne håndteres hver for seg tilskudds­messig når disse produksjonene foregår i nærheten av hverandre. Det gir behov for klare kriterier både for å hindre uønsket tilskuddstilpasning blant søkerne, og for at forvaltningen skal kunne kontrollere opplysningene i søknadene om tilskudd.

I følge SLFs utredning vil full årseffekt av forslagene over utgjøre ca. 34 mill. kroner.

For å sikre at driftstilskudd, tilskudd husdyr og avløsertilskudd ferie/fritid til ammekyr/spesialisert storfekjøttproduksjon går til slik produksjon, er bare amme­kyr av minst 50 pst. kjøttferase tilskuddsberettiget under disse ordningene. Men tilskudd husdyr og avløsertilskudd ferie/fritid kan også gis til andre ammekyr i storfebesetninger uten melkekvote. Satser og intervaller for tilskuddene framgår av forde­lingsskjemaet.

Over Jordbruksavtalen gis det driftstilskudd til storfehold for både melkeprod­uksjon og spesialisert kjøttfeproduksjon. Etter gjeldende regelverk kan foretak i jordbruket kun motta ett av disse driftstilskuddene per år.

For å styrke økonomien i spesialisert kjøttfeproduksjon og bidra til økt markeds­dekning med norsk vare, åpnes det for at foretak kan motta driftstilskudd til produksjon av både melk og spesialisert kjøttfe. Budsjettmessig utslag av å fjerne begrensningen på at foretak kun kan motta ett av disse driftstilskuddene, er beregnet til 4 mill. kroner basert på satsene i gjeldende jordbruksavtale og ut fra antall dyr fra søknadsomgangen januar 2008.

7.11.4 Beitetiltak

Avtalepartene vektlegger å gi tilskudd til aktivt dyrehold. Satsingen på beitetilskuddet videreføres derfor gjennom en økning av satsene for både småfe, storfe mm., jf. fordelingsskjemaet.

7.11.5 Reduksjon i avgrensningen av produksjonstilskudd for pensjonister

Ved beregning av produksjonstilskudd til enkeltpersonforetak reduseres, med gjeldene regelverk, tilskuddet med 5 000 kroner per år dersom foretakets innehaver er 68-70 år, og med 25 000 kroner per år dersom foretakets eier er over 70 år i utbetalingsåret. For 2008 utgjør denne reduksjonen 23 mill. kroner.

Formålet med disse bestemmelsene har vært å bidra til generasjonsskifte og rekruttering i jordbruket.

På grunn av endringene siden denne avgrensingen i tilskuddet til pensjonister ble etablert, reduseres avgrensingen i tilskuddet med 5 000 kroner per foretak. Det innebærer at avgrensingen fjernes for enkeltpersonforetak med inne­haver 68-70 år, mens den reduseres til 20 000 kroner per foretak hvor innehaver er over 70 år. Partene tar sikte på å avvikle denne avgrensningen ved forhandlingene i 2009.

7.11.6 Utmåling av produksjonstilskudd storfe med bruk av Husdyrregisteret

Partene viser til tidligere prosess vedrørende bruk av Husdyrregisteret – storfe, som grunnlag for utbetaling av tilskudd til storfe. Dette ut fra et ønske om å avvikle systemet med telledatoer for registrering av antall tilskudds­berettigede dyr. Dette forutsetter en tilfredsstillende datakvalitet i registeret, som sikrer en for­svarlig økonomiforvaltning i samsvar med statens øko­no­miregelverk. Partene er enige om å følge tidsplan utarbeidet av Mattilsynet og SLF, for utvikling av hhv. en pilot for bruk av Husdyrregisteret og det forvaltningsopplegg for produksjons­tilskudd som er nød­vendig for bruk av registeret i tilskuddsutmålingen.

7.11.7 Digitale markslagskart (DMK)

I samsvar med pkt. 11 i Sluttprotokollen fra jordbruks­forhandlingene 2005 avsettes i 2009 10 mill. kroner til DMK over underpost 74.17 Areal- og kulturlandskapstilskudd.

Siste år i den særskilte tiltaksperioden for DMK er 2009. Det må vurderes nærmere hvordan kartgrunnlaget for jordbruksareal skal ivaretas i de påfølgende år. Av avsetningen på 10 mill. kroner for 2009 benyttes derfor inntil 0,5 mill. kroner til en utredning av følg­ende temaer:

• Behov for DMK hos jordbruksforetakene og til forvaltningsoppgaver.

• I samband med behovsvurderingen skal det vurderes hvilket kvalitetsnivå på kartgrunnlag/ kart som er nødvendig for å ivareta de ulike bruksområder.

• Vurdere hvordan videre ajourhold av kartgrunnlaget for jordbruksareal best kan gjennomføres ut fra bl.a. kostnader og krav til kvalitet. Hyppighet av bl.a. oppdatering av ny flyfotografering bør kunne variere ut fra nivået på endringer i arealgrunnlaget i de ulike områder.

• Vurdere de alternative løsninger av momentene over i forhold til Geovekst-samarbeidet, forvaltningsløsningen «Norge i Bilder» og nasjonalt program for omløpsfotografering.

• Vurdere finansieringen av alternative valg for framtidig ajourføring av DMK.

Rapport fra utredningen skal avgis innen 15.01.09, i samsvar med Statens tilbud kapittel 7.11.5.

7.12 Velferdsordninger

7.12.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Avtalepartene er enige om at det er svært viktig å ha gode ordninger som gjør det mulig at de som driver landbruksforetak har mulighet til ferie og fritid. Det er behov for å øke satsene i tilskudd til avløsning ferie og fritid pga. utviklingen i lønnskostnadene for arbeidskraft. Tilskuddssatsene og maksimalbeløpet for ordningen økes med 5 pst. Ender og livkylling gis samme sats som gjess og kalkun. Endringene av satser og maksimalbeløp gjøres gjeldende allerede for 2008, slik at økningene kommer til utbetaling i 2009. Dette er i samsvar med den prioritering partene hadde av tilskudd til avløsning ved ferie og fritid ved jordbruksoppgjøret i 2007.

Det vises til kapittel 7.11.3 om spesialisert storfekjøtt­produksjon som egen dyregruppe i tilskuddssystemet. Fore­tak hvor eier er medlem i samdrift skal kunne motta avløsertilskudd for ammekyr i spesialisert kjøttfe­produksjon. Tilskuddet kan også gis til andre ammekyr i storfe­besetninger uten melkekvote.

7.12.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom mv.

Gode velferdsordninger for jordbruket er et viktig ledd for å bidra til rekruttering til næringen. I samsvar med dette økes maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom mv. fra 1 030 til 1 130 kroner.

Når det gjelder tilskudd til sykdomsavløsning til foretak innen frukt- og grønt­sektoren, var avtalepartene ved jordbruksoppgjøret 2007 enige på dette området. I samsvar med utredning fra SLF ble det fastsatt at slike foretak kan få tilskudd til sykdomsavløsning basert på en dispensasjonspraksis for reelle forhold. De nye bestemmelsene vedrørende dispensasjonspraksis trådte i kraft så nylig som 01.01.08, og blir videreført uendret.

Partene er enige om at SLF skal fastsette retningslinjer for fylkesmannens bruk av dispensasjon i tilfeller hvor det er grunnlag for å tildele mer enn ett tilskudd til avløsning ved sykdom mv. per foretak.

7.12.3 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Inneværende år er en overgangsperiode mellom landbruksvikartilbud i kommunal regi og ny landbruksvikarordning drevet av avløserlagene. I 2008 gis det tilskudd over Jordbruksavtalen til begge disse landbruksvikarordningene. Fra og med 2009 gis det ikke lenger tilskudd til kommunale landbruksvikartilbud, men kostnadene med det kommunale tilbudet i 2008 dekkes etterskuddsvis i 2009.

Hovedformålet med omleggingen av landbruksvikartilbudet er å bidra til at jord­bruksforetak i hele landet skal kunne motta bistand fra landbruksvikar. Det er lagt til grunn totalt 240 årsverk landbruksvikarvirksomhet i den nye ordningen. Departementet mottok 15.04.08 statusrapporter fra SLF og Norske Landbrukstenester med informasjon om omleggingen til landbruksvikartilbud fra avløserlagene. Rapportene viser at per 15.04.08 var det søkt om tilskudd for 81 årsverk som skal dekke 135 kommuner. Det tar tid å ansette landbruksvikarer, og mange kommuner beholder den kommunale ordningen ut 2008. Det vil derfor ta tid også utover i 2009 før den nye ordningen er på plass. Spesielt har små avløserlag i mindre grad gått inn i den nye ordningen ut fra vurderinger om for dårlig økonomi i ordningen.

Partene er enige om betydningen av den nye landbruksvikarordningen og at økonomien bør styrkes for å bidra til at avløserlagene deltar i ordningen. Tilskuddet til ordningen økes med 4 mill. kroner, i tillegg oppjusteres egenandelen for bruk av ordningen fra 1 030 til 1 130 kroner. Dette tilsvarer ny maksimal dagsats i tilskudd til avløsning ved sykdom mv.

7.12.4 Tilskudd til tidligpensjonsordningen for jordbrukere

Grensen for hvor stor inntekt bruker og ektefelle/samboer hver for seg kan ha uten avkorting av tilskuddet over denne ordningen er 175 000 kroner. Det er lagt til grunn for den nye AFP-ordningen at man skal kunne tjene ubegrenset i tillegg til å motta AFP. Inntektsbegrensningen på 175 000 kroner i tidligpensjonsordningen fjernes derfor og fjerningen gjennomføres med virkning fra og med inntektsåret 2008.

For å være berettiget tidligpensjon kan bruker og/eller dennes ektefelle/samboer ikke lenger eie landbrukseiendom, drive eller ha næringsinntekt fra jordbruk/gartneri eller skogbruk. Partene er enige om at SLF gjennomgår bestemmelsene vedrørende dispensasjon fra avhendingskravet knyttet til landbrukseiendom.

7.13 Strukturutviklingen i landbruket i lys av de landbrukspolitiske mål

7.13.1 NILF-rapport

Ved jordbruksoppgjøret i 2006 ble det protokollert at det skulle gjennomføres en analyse av sammenhengen mellom strukturutviklingen og de landbrukspolitiske mål. Oppgaven ble lagt til Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning. Sluttrapporten ble publisert i april 2008 gjennom NILF notat nr. 2008-10 med tittel «Større og færre, men hvilke konsekvenser?» I rapporten heter det bl.a.:

Strukturutviklingen i norsk jordbruk medfører færre og større bruksenheter. Denne utviklingen har pågått i lang tid, men har blitt ytterligere intensivert de siste årene. Den årlige nedgangen i antall bruk har økt fra 3,5 prosent i perioden 1989-1999 til 4,5 prosent i perioden 1999-2007. Det er i hovedsak de aller minste brukene som blir nedlagt, og siden bruksstørrelsen i Norge er ulikt fordelt mellom fylkene har strukturutviklingen i jordbruket hatt en særlig sterk effekt på distriktene de siste årene. Nedgangen i antallet bruk har vært, og er, særlig stor på Vestlandet og i Nord-Norge. Her er både den prosentvise og relative nedgangen i antallet bruk større enn for eksempel Rogaland og fylkene rundt Oslofjorden. Disse effektene kan tolkes som et uttrykk for at den regionale produksjonsfordelingen sentral­iseres, til tross for at reguleringer som for eksempel melkekvoter motvirker dette. I denne rapporten konkluderes det med at strukturutviklingen virker negativt inn på mulighetene for å oppfylle distriktspolitiske hensyn.

Kulturlandskapet blir også berørt av strukturutviklingen. Det er blant annet en sammenheng mellom nedgang i antall bruk og nedgang i jordbruksareal. Dette kan skyldes at det ikke lønner seg økonomisk å drive tungdrevent areal når bruks­størrelsen øker og ny teknologi anvendes. Strukturutviklingen medfører videre at andelen bortleid jordbruksareal øker. Litteraturstudier tyder i den forbindelse på at driftsmåten er forskjellig om det er leid eller eid areal. Det er også tegn på at byg­n­in­gsmassen i jordbruket blir negativt berørt av strukturendringer. Samlet sett tyder disse funnene på at strukturutviklingen virker negativt inn på mulighetene til å oppfylle målet om et åpent kulturlandskap.

Hovedkonklusjoner er at strukturutviklingen er:

• Negativ for: Distriktspolitikk og kulturlandskap.

• Positiv for: Inntekt.

• Begge deler for: Dyrevelferd.

• Uavklart for: alle de andre målene.

• Konklusjonene nyanseres noe mer i teksten.

Rapporten innebærer en ny vinkling av kjente tall, og er et nyttig innspill til de vurderinger som skal gjøres ved utforming av virkemiddelbruken. Den viser at å opprettholde en småskala- / familiebruks- profil på det norske landbruket er riktig politikk for viktige mål knyttet til bosetting og kulturlandskap.

Målene for landbrukspolitikken er i liten grad konkretisert gjennom tallfesting. Derfor krever en slik analyse at målene fortolkes med en betydelig grad av skjønn. I tillegg er analysen fra NILF basert på ett forhold om gangen, selv om det åpenbart er slik at mange av dem henger sammen. Det gjelder for eksempel inntekt. Man har konkl­udert med at strukturutviklingen gir positiv effekt for inntektsutvikling, men kan være negativ for kulturlandskap og distriktspolitikk. Det er ikke gjort vurderinger om at inntekt også kan være en forutsetning for fortsatt drift.

7.13.2 Strukturutvikling og landbruks­politiske virkemidler

Som beskrevet i kapittel 3.6 viser tallene fra Budsjettnemnda en redusert avgangs­takt for både antall årsverk jordbruket og antall jordbruks­bedrifter. Det anslås en reduksjon i antall årsverk og antall bedrifter fra 2006 til 2007 på hhv 3,3 og 2,7 pst. og fra 2007 til 2008 på hhv. 3,1 og 2,6 pst.. Fra 2008 til 2009 anslår Budsjett­nemnda en reduksjon i antall årsverk på om lag 2,9 pst. I perioden fra 2000-2006 har den årlige nedgangen vært klart høyere.

Dette er en positiv utvikling som viser at flere er villige til å bli værende og eller gå inn i landbruket enn tidligere. Gitt et historisk stramt arbeidsmarkede er denne utviklingen spesielt gledelig.

Virkemidlene som er satt inn de siste årene og landbrukspolitikken disse bygger på er avgjørende for at vi også fremover skal se optimisme i landbruket og en lavere avgangstakt enn de siste tiårene.

Norsk landbruk består av et bredt spekter av virksomheter, noe som også gjør det nødvendig med et bredt spekter av virkemidler. I tillegg til styrking av de gener­elle økonomiske virkemidlene, er det de siste årene foretatt en bred satsing på næringsutvikling knyttet til småskala matproduksjon, bioenergi, trevirke, inn på tunet og grønt reiseliv. Offensive mål og virkemidler knyttet til økologisk land­bruk skal blant annet gi befolkningen er godt tilbud av økologiske matvarer, og bidra til å ta ut økt betalingsvilje for de økologiske produktene. Utvidelsen av skogfondsordningen er et eksempel på regjeringens satsing på skogbruk og bio­energi.

For å føre videre et levende landbruk over hele landet, er en sterk struktur- og distriktsdifferensiering av virkemidlene nødvendig. Små og mellomstor bruk har blitt prioritert i de siste jordbruksoppgjørene, blant annet gjennom en styrking av struktur- og distriktsdifferensieringen. Jordbruksfradraget og utvidelsen av dette de siste par årene er også av stor betydning for jordbruket, og styrker virkningen av de andre økonomiske virkemidlene.

I tillegg til økonomiske virkemidler er juridiske virkemidler av avgjørende betydning for strukturen og distriktsdimensjonen i norsk landbruk. Kvoteordn­ingen for melk og husdyrkonsesjonsregelverket regulerer produksjonsomfanget hos den enkelte produsent og sikrer spredt produksjon av melk, svin og fjørfe.

Å sikre grovforkrevende husdyrproduksjon over hele landet er av avgjørende betydning for å ivareta distriktspolitiske hensyn og nå mål om pleie av kulturlandskap. Både de juridiske og økonomiske virkemidlene i landbruks­politikken er bygget opp rundt dette.

7.14 Andre politikkområder

7.14.1 Tilskudd til dyreavl mm.

Tilskudd til dyreavl mm. skal bidra til avlsmessig framgang og populasjoner av friske og sunne husdyr tilpasset vårt miljø. Ordningens virkeområde er utvidet til også å skulle sikre genetisk varia­sjon i populasjonene og bygge på bærekraftige prinsipp basert på en tilstrekkelig stor effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelle egenskaper i avlsmålet.

Bevilgningen til underpost 77.11 Tilskudd til dyreavl mm. økes med 5 mill. kroner, knyttet til veterinære reiser.

7.14.2 Finansiering av opplysningskontorene i landbruket

Opplysningsvirksomhet er et av flere virkemidler innenfor markedsreguleringen. I situasjoner med tilbudsoverskudd i markedet vil opplysningskontorene kunne være et viktig redskap for å søke å få balanse i markedet.

Opplysningskontorenes oppgaver må vurderes i lys av den rolle de har innenfor markedsreguleringen. Deres viktigste oppgaver er å stimulere innenlands ettersp­ørsel etter de respektive landbruksprodukter gjennom opplysningsarbeid og gener­iske markedsføringstiltak rettet mot forbruker. Målet er å øke forbruket av produk­tene gjennom å bidra til økt kunnskap om produktenes anvendelse og skape positive holdninger til produktene.

Av dagens fem opplysningskontor er kontorene for kjøtt, egg og hvitt kjøtt og meieri­produkter finansiert utelukkende av omsetningsavgiftsmidler, mens kontoret for brød og korn har medfinansiering fra møller- og bakerbransjen. Kontoret for frukt og grønt finansieres helt ut over jordbruksavtalen og med budsjettmidler.

Avtalepartene har tidligere signalisert at Omsetningsrådet må gjennomføre en løpende og kritisk vurdering av ressursbruken på dette området. Det er viktig å se bruken av midler i sammenheng med markedsutviklingen og behovet for markeds­regulering. Landbruks- og matdepartementet har ved flere anledninger, og senest i forbindelse med budsjettbehandling for kontorene for 2008, påpekt at signalene ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Det er bl.a. vist til at kostnadene ved enkelte kontor har vokst kraftig.

Årets avtale innebærer at SLF får i oppdrag å foretar en vurdering av ulike finansieringsmodeller for Opplysningskontoret for kjøtt og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt. Dette skal skje i nær dialog med aktørene. Målet for arbeidet bør være å finne en finansieringsform som, ut over hovedformålet som er regulering av markedet samt å fremme omsetningen, i størst mulig grad sikrer;

• En effektiv og kritisk bruk av omsetningsavgiftsmidler.

• Effektiv utnyttelse av opplysningskontorenes ressurser.

• Stabile og forutsigbare rammer for opplysningskontorene.

• Konkurranse- og påvirkningsnøytralitet.

• At kontorenes troverdighet opprettholdes.

Vurderingen skal inngå i SLFs virkemiddelvurdering til jordbruksoppgjøret i 2009.

Avtalepartene forutsetter en nøktern og kritisk bruk av midler til opplysningsvirksomhet i lys av de løpende behov for markedsreguleringstiltak.

7.14.3 Norsk landbruksrådgivning

Norsk landbruksrådgivning, tidligere Landbrukets forsøksringer, er et viktig binde­ledd mellom forskning og de aktive jordbruks­foretakene. Rådgivningen sørger for at ny kunnskap kommer ut til bonden på en effektiv måte.

Partene legger til grunn at Norsk landbruksrådgivning gjennom­fører det planlagte regionaliseringsprosjektet innenfor rammen av bevilgningen. Videre understrekes viktigheten av veiledning innenfor hagebruk og veksthus­sektoren.

Ny løsning for organisering av de tekniske planleggingstjenestene i landbruket

Med utgangspunkt i siste jordbruksoppgjør ble det nedsatt en gruppe som fikk i mandat å foreslå en enhetlig løsning for å dekke landbrukets behov for tekniske planleggingstjenester og foreslå en realistisk innfasing av det nye systemet i hele landet. Gruppen, bestående av representanter fra Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbrukets Forsøksringer (heretter Norsk Landbruksrådgivn­ing), Fylkesmannen, Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet, avga sin rapport med forslag til løsning 06.02.08. Gruppen konkluderte med at Norsk Landbruksrådgivning bør få ansvaret for å tilby en landsdekkende tjeneste. Gruppen skisserte videre en rekke krav til Norsk Landbruksrådgivning vedrørende innfasing av det nye systemet regionalt, samt konkluderte med et økonomisk behov for tjenesten.

Med bakgrunn i arbeidsgruppens rapport, legges det opp til at Norsk Landbruksrådgivning får ansvaret for å tilby en landsdekkende tjeneste knyttet til teknisk planlegging i landbruket. Ansvaret overføres fra fylkes­mannen 01.01.10. Norsk Landbruksrådgivning som sentralt organ, får det over­ordede ansvaret for tjenesten. For å få til fleksible overgangsordninger mellom forsøk­s­ringsystemet og fylkesmannen som delvis tilbyr denne tjenesten i dag, skal det gjennomføres regionale prosesser i hele landet i regi av Norsk Landbruks­rådgivning. Det er spesielt viktig at det blir gjennomført gode regionale prosesser i de nordligste fylkene for å imøtekomme disse fylkenes utfordringer på området. Norsk Landbruksrådgivning må videre ta ansvar for å involvere andre alternative tilbydere av tilsvarende tjenester regionalt for å finne hensiktsmessige samarbeids­løsninger. Inntil organiseringen av det regionale ringsystemet er bygd opp på en slik måte at de har tilstrekkelig faglig, økonomisk og organisatorisk tyngde til å kunne utføre oppdraget på en tilfredsstillende måte i hele landet, må Norsk Landbruksrådgivning selv ta ansvar for tjenesten og arbeidsgiveransvaret for de som overføres fra fylkes­mannen.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet er som ansvarlig etatsstyrer for fylkesmannsembetene, involvert i prosessen knyttet til en mulig overføring av ansatte fra fylkesmannsembetene til Norsk Landbruksrådgivning. Det legges til grunn at en overføring av ansatte fra fylkesmannen til Norsk Landbruksrådgivning skjer i henhold til reglene om virksomhetsoverdragelse, jf. arbeidsmiljølovens kapittel 16, slik at de ansatte får de rettigheter og plikter som følger av disse bestemmelsene. Det skal tas konkret stilling til håndteringen av den enkelte berørte ansattes arbeidsforhold, med vurdering av eventuelle behov for særskilte ordninger og vekt på å finne fram til gode regionale løsninger. Det legges ellers til grunn at arbeidsmiljølovens bestemmelser og andre aktuelle lover blir fulgt.

Fra Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett kapittel 1510 Fylkes­manns­embetene vil det bli rammeoverført 2,5 mill. kroner til Landbruks- og matdepartementets budsjettkapittel 1150 fra og med 2010 som driftstilskudd til tjenesten. Utover dette bidraget fra budsjettkapittel 1510 avsettes det 3,5 mill kroner i driftstilskudd till Norsk Landbruks­rådgivning fra 2010, slik at samlet driftstilskudd til tjenesten blir 6 mill. kroner. I tillegg blir det satt av 0,5 mill kroner i 2008 samt 1,5 mill kroner i 2009 og 2010 til gjennomføring av regionale prosesser. Norsk Landbruksrådgivnings behov for tilskudd skal vurderes på nytt fra 2012.

Bevilgning til Norsk landbruksrådgivning

• Videreføring av eksisterende bevilgning 36,4 mill. kroner.

• Teknisk planlegging 2008: prosessmidler 0,5 mill. kroner.

• Teknisk planlegging 2009: prosessmidler 1,5 mill. kroner.

Det gir en total bevilgning til Norsk landbruksrådgivning på 37,9 mill. kroner for 2009.