5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Konsulentfirmaet Econ utførte i 1999 på oppdrag fra Miljøverndepartementet en utredning av direktivets sannsynlige økonomiske og administrative konsekvenser. I sin rapport konkluderer Econ med at direktivet vil medføre begrensede økonomiske eller administrative konsekvenser sammenliknet med «god praksis» som nedfelt i eksisterende retningslinjer og veiledninger. De formelle endringene som kreves er i følge utredningen i første rekke knyttet til formalisering av krav til utredninger og begrunnelse av vedtak. Econ antar at økte kostnader på oversiktsplannivå vil føre til besparelser på prosjektnivå. Sett i lys av utredningen, antas det at direktivet ikke vil medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for det offentlige.

Gjennomføringen av direktivet vil medføre at det stilles strengere krav til vurdering og dokumentasjon av miljøkonsekvenser som følger av arealplaner etter plan- og bygningsloven, jf. NOU 2001:7 (Bedre kommunal og regional planlegging - Planlovutvalgets første delutredning). I denne utredningen foreslås det at private eller offentlige aktører som «forslagsstillere» skal være ansvarlig for at forslag er tilstrekkelig utredet. Ettersom forslagsstiller etter dagens regelverk allerede er ansvarlig for kostnadene knyttet til konsekvensutredning på prosjektnivå, er det grunn til å anta at direktivet i praksis heller ikke vil medføre betydelige kostnader for private aktører.