Preamble

The General Conference of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization, meeting in Paris from 12 October to 14 November 1970, at its sixteenth session,

Recalling the importance of the provisions contained in the Declaration of the Principles of International Cultural Co-operation, adopted by the General Conference at its fourteenth session,

Considering that the interchange of cultural property among nations for scientific cultural and educational purposes increases the knowledge of the civilization of Man, enriches the cultural life of all peoples and inspires mutual respect and appreciation among nations,

Considering that cultural property constitutes one of the basic elements of civilization and national culture, and that its true value can be appreciated only in relation to the fullest possible information regarding its origin, history and traditional setting,

Considering that it is incumbent upon every State to protect the cultural property existing within its territory against the dangers of theft, clandestine excavation, and illicit export,

Considering that, to avert these dangers, it is essential for every State to become increasingly alive to the moral obligations to respect its own cultural heritage and that of all nations,

Considering that, as cultural institutions, museums, libraries and archives should ensure that their collections are built up in accordance with universally recognized moral principles,

Considering that the illicit import, export and transfer of ownership of cultural property is an obstacle to that understanding between nations which it is part of Unesco's mission to promote by recommending to interested States, international conventions to this end,

Considering that the protection of cultural heritage can be effective only if organized both nationally and internationally among States working in close co-operation,

Considering that the Unesco General Conference adopted a Recommendation to this effect in 1964,

Having before it further proposals on the means of prohibiting and preventing the illicit import, export and transfer of ownership of cultural property, a question which is on the agenda for the session as item 19.

Having decided, at its fifteenth session, that this question should be made the subject of an international convention,

Adopts this Convention on the fourteenth day of November 1970.

Article 1

For the purposes of this Convention, the term «cultural property» means property which, on religious or secular grounds, is specifically designated by each State as being of importance for archaeology, prehistory, history, literature, art or science and which belongs to the following categories:

1. Rare collections and specimens of fauna, flora, minerals and anatomy, and objects of palaeontological interest;

2. property relating to history, including the history of science and technology and military and social history, to the life of national leaders, thinkers, scientists and artists and to events of national importance;

3. products of archaeological excavations (including regular and clandestine) or of archaeological discoveries;

4. elements of artistic or historical monuments or archaeological sites which have been dismembered;

5. antiquities more than one hundred years old, such as inscriptions, coins and engraved seals;

6. objects of ethnological interest;

7. property of artistic interest, such as:

   1. pictures, paintings and drawings produced entirely by hand on any support and in any material (excluding industrial designs and manufactured articles decorated by hand);

   2. original works of statuary art and sculpture in any material;

   3. original engravings, prints and lithographs;

   4. original artistic assemblages and montages in any material;

8. rare manuscripts and incunabula, old books, documents and publications of special interest (historical, artistic, scientific, literary, etc.) singly or in collections

9. postage, revenue and similar stamps, singly or in collections;

10. archives, including sound, photographic and cinematographic archives;

11. articles of furniture more than one hundred years old and old musical instruments.

Article 2

1. The States Parties to this Convention recognize that the illicit import, export and transfer of ownership of cultural property is one of the main causes of the impoverishment of the cultural heritage of the countries of origin of such property and that international co-operation constitutes one of the most efficient means of protecting each country's cultural property against all the dangers resulting therefrom.

2. To this end, the States Parties undertake to oppose such practices with the means at their disposal, and particularly by removing their causes, putting a stop to current practices, and by helping to make the necessary reparations.

Article 3

The import, export or transfer of ownership of cultural property effected contrary to the provisions adopted under this Convention by the States Parties thereto, shall be illicit.

Article 4

The States Parties to this Convention recognize that for the purpose of the Convention property which belongs to the following categories forms part of the cultural heritage of each State:

1. Cultural property created by the individual or collective genius of nationals of the State concerned, and cultural property of importance to the State concerned created within the territory of that State by foreign nationals or stateless persons resident within such territory;

2. cultural property found within the national territory;

3. cultural property acquired by archaeological, ethnological or natural science missions, with the consent of the competent authorities of the country of origin of such property;

4. cultural property which has been the subject of a freely agreed exchange;

5. cultural property received as a gift or purchased legally with the consent of the competent authorities of the country of origin of such property.

Article 5

To ensure the protection of their cultural property against illicit import, export and transfer of ownership, the States Parties to this Convention undertake, as appropriate for each country, to set up within their territories one or more national services, where such services do not already exist, for the protection of the cultural heritage, with a qualified staff sufficient in number for the effective carrying out of the following functions:

1. contributing to the formation of draft laws and regulations designed to secure the protection of the cultural heritage and particularly prevention of the illicit import, export and transfer of ownership of important cultural property;

2. establishing and keeping up to date, on the basis of a national inventory of protected property, a list of important public and private cultural property whose export would constitute an appreciable impoverishment of the national cultural heritage;

3. promoting the development or the establishment of scientific and technical institutions (museums, libraries, archives, laboratories, workshops . . .) required to ensure the preservation and presentation of cultural property;

4. organizing the supervision of archaeological excavations, ensuring the preservation «in situ» of certain cultural property, and protecting certain areas reserved for future archaeological research;

5. establishing, for the benefit of those concerned (curators, collectors, antique dealers, etc.) rules in conformity with the ethical principles set forth in this Convention; and taking steps to ensure the observance of those rules;

6. taking educational measures to stimulate and develop respect for the cultural heritage of all States, and spreading knowledge of the provisions of this Convention;

7. seeing that appropriate publicity is given to the disappearance of any items of cultural property.

Article 6

The States Parties to this Convention undertake:

1. To introduce an appropriate certificate in which the exporting State would specify that the export of the cultural property in question is authorized. The certificate should accompany all items of cultural property exported in accordance with the regulations;

2. to prohibit the exportation of cultural property from their territory unless accompanied by the above-mentioned export certificate;

3. to publicize this prohibition by appropriate means, particularly among persons likely to export or import cultural property.

Article 7

The States Parties to this Convention undertake:

1. To take the necessary measures, consistent with national legislation, to prevent museums and similar institutions within their territories from acquiring cultural property originating in another State Party which has been illegally exported after entry into force of this Convention, in the States concerned. Whenever possible, to inform a State of origin Party to this Convention of an offer of such cultural property illegally removed from that State after the entry into force of this Convention in both States;

2. 1. to prohibit the import of cultural property stolen from a museum or a religious or secular public monument or similar institution in another State Party to this Convention after the entry into force of this Convention for the States concerned, provided that such property is documented as appertaining to the inventory of that institution;

   2. at the request of the State Party of origin, to take appropriate steps to recover and return any such cultural property imported after the entry into force of this Convention in both States concerned, provided, however, that the requesting State shall pay just compensation to an innocent purchaser or to a person who has valid title to that property. Requests for recovery and return shall be made through diplomatic offices. The requesting Party shall furnish, at its expense, the documentation and other evidence necessary to establish its claim for recovery and return. The Parties shall impose no customs duties or other charges upon cultural property returned pursuant to this Article. All expenses incident to the return and delivery of the cultural property shall be borne by the requesting Party.

Article 8

The States Parties to this Convention undertake to impose penalties or administrative sanctions on any person responsible for infringing the prohibitions referred to under Articles 6(b) and 7(b) above.

Article 9

Any State Party to this Convention whose cultural patrimony is in jeopardy from pillage of archaeological or ethnological materials may call upon other States Parties who are affected. The States Parties to this Convention undertake, in these circumstances, to participate in a concerted international effort to determine and to carry out the necessary concrete measures, including the control of exports and imports and international commerce in the specific materials concerned. Pending agreement each State concerned shall take provisional measures to the extent feasible to prevent irremediable injury to the cultural heritage of the requesting State.

Article 10

The States Parties to this Convention undertake:

1. To restrict by education, information and vigilance, movement of cultural property illegally removed from any State Party to this Convention and, as appropriate for each country, oblige antique dealers, subject to penal or administrative sanctions, to maintain a register recording the origin of each item of cultural property, names and addresses of the supplier, description and price of each item sold and to inform the purchaser of the cultural property of the export prohibition to which such property may be subject;

2. to endeavour by educational means to create and develop in the public mind a realization of the value of cultural property and the threat to the cultural heritage created by theft, clandestine excavations and illicit exports.

Article 11

The export and transfer of ownership of cultural property under compulsion arising directly or indirectly from the occupation of a country by a foreign power shall be regarded as illicit.

Article 12

The States Parties to this Convention shall respect the cultural heritage within the territories for the international relations of which they are responsible, and shall take all appropriate measures to prohibit and prevent the illicit import, export and transfer of ownership of cultural property in such territories.

Article 13

The States Parties to this Convention also undertake, consistent with the laws of each State:

1. To prevent by all appropriate means transfers of ownership of cultural property likely to promote the illicit import or export of such property;

2. to ensure that their competent services co-operate in facilitating the earliest possible restitution of illicitly exported cultural property to its rightful owner;

3. to admit actions for recovery of lost or stolen items of cultural property brought by or on behalf of the rightful owners;

4. to recognize the indefeasible right of each State Party to this Convention to classify and declare certain cultural property as inalienable which should therefore ipso facto not be exported, and to facilitate recovery of such property by the State concerned in cases where it has been exported.

Article 14

In order to prevent illicit export and to meet the obligations arising from the implementation of this Convention, each State Party to the Convention should, as far as it is able, provide the national services responsible for the protection of its cultural heritage with an adequate budget and, if necessary, should set up a fund for this purpose.

Article 15

Nothing in this Convention shall prevent States Parties thereto from concluding special agreements among themselves or from continuing to implement agreements already concluded regarding the restitution of cultural property removed, whatever the reason, from its territory of origin, before the entry into force of this Convention for the States concerned.

Article 16

The States Parties to this Convention shall in their periodic reports submitted to the General Conference of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization on dates and in a manner to be determined by it, give information on the legislative and administrative provisions which they have adopted and other action which they have taken for the application of this Convention, together with details of the experience acquired in this field.

Article 17

1. The States Parties to this Convention may call on the technical assistance of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization, particularly as regards:

   1. Information and education;

   2. consultation and expert advice;

   3. co-ordination and good offices.

2. The United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization may, on its own initiative conduct research and publish studies on matters relevant to the illicit movement of cultural property.

3. To this end, the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization may also call on the co-operation of any competent non-governmental organization.

4. The United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization may, on its own initiative, make proposals to States Parties to this Convention for its implementation.

5. At the request of at least two States Parties to this Convention which are engaged in a dispute over its implementation, Unesco may extend its good offices to reach a settlement between them.

Article 18

This Convention is drawn up in English, French, Russian and Spanish, the four texts being equally authoritative.

Article 19

1. This Convention shall be subject to ratification or acceptance by States members of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization in accordance with their respective constitutional procedures.

2. The instruments of ratification or acceptance shall be deposited with the Director-General of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization.

Article 20

1. This Convention shall be open to accession by all States not members of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization which are invited to accede to it by the Executive Board of the Organization.

2. Accession shall be effected by the deposit of an instrument of accession with the Director-General of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization.

Article 21

This Convention shall enter into force three months after the date of the deposit of the third instrument of ratification, acceptance or accession, but only with respect to those States which have deposited their respective instruments on or before that date. It shall enter into force with respect to any other State three months after the deposit of its instrument of ratification, acceptance or accession.

Article 22

The States Parties to this Convention recognize that the Convention is applicable not only to their metropolitan territories but also to all territories for the international relations of which they are responsible; they undertake to consult, if necessary, the governments or other competent authorities of these territories on or before ratification, acceptance or accession with a view to securing the application of the Convention to those territories, and to notify the Director-General of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization of the territories to which it is applied, the notification to take effect three months after the date of its receipt.

Article 23

1. Each State Party to this Convention may denounce the Convention on its own behalf or on behalf of any territory for whose international relations it is responsible.

2. The denunciation shall be notified by an instrument in writing, deposited with the Director-General of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization.

3. The denunciation shall take effect twelve months after the receipt of the instrument of denunciation.

Article 24

The Director-General of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization shall inform the States members of the Organization, the States not members of the Organization which are referred to in Article 20, as well as the United Nations, of the deposit of all the instruments of ratification, acceptance and accession provided for in Articles 19 and 20, and of the notifications and denunciations provided for in Articles 22 and 23 respectively.

Article 25

1. This Convention may be revised by the General Conference of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization. Any such revision shall, however, bind only the States which shall become Parties to the revising convention.

2. If the General Conference should adopt a new convention revising this Convention in whole or in part, then, unless the new convention otherwise provides, this Convention shall cease to be open to ratification, acceptance or accession, as from the date on which the new revising convention enters into force.

Article 26

In conformity with Article 102 of the Charter of the United Nations, this Convention shall be registered with the Secretariat of the United Nations at the request of the Director-General of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization.

Done in Paris this seventeenth day of November 1970, in two authentic copies bearing the signature of the President of the sixteenth session of the General Conference and of the Director-General of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization, which shall be deposited in the archives of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization, and certified true copies of which shall be delivered to all the States referred to in Articles 19 and 20 as well as to the United Nations.

The foregoing is the authentic text of the Convention duly adopted by the General Conference of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization during its sixteenth session, which was held in Paris and declared closed the fourteenth day of November 1970.

IN FAITH WHEREOF we have appended our signatures this seventeenth day of November 1970.

The President of the General Conference

ATILIO DELLIORO MAINI

The Director-General

RENE MAHEU

Konvensjon om tiltak for å forby og forhindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander

Vedtatt i Paris 14. november 1970

Fortale

Generalkonferansen for FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur, som møttes i Paris fra den 12. oktober til den 14. november 1970, på konferansens 16. sesjon,

som minner om betydningen av bestemmelsene i Erklæring om prinsipper for internasjonalt kulturelt samarbeid, vedtatt av generalkonferansen på dens 14. møte,

som tar i betraktning at utveksling av kulturgjenstander nasjonene mellom i vitenskapelig, kulturelt og undervisningsmessig øyemed gir økt kunnskap om menneskets sivilisasjon, beriker kulturlivet for alle folk og skaper gjensidig respekt og aktelse nasjonene mellom,

som tar i betraktning at kulturgjenstandene er et av sivilisasjonens og de nasjonale kulturers grunnleggende elementer, og at de først får sin virkelige verdi når det foreligger mest mulig informasjon om deres opprinnelse, historie og miljø,

som tar i betraktning at enhver stat har plikt til å beskytte de kulturgjenstander som befinner seg innefor dens territorium mot tyveri, illegale utgravninger og ulovlig eksport,

som tar i betraktning at det for å unngå disse farene er helt nødvendig at hver enkelt stat i stadig større grad blir klar over sin moralske forpliktelse til å respektere sin og alle andre nasjoners kulturarv,

som tar i betraktning at museer, biblioteker og arkiver bør, som kulturinstitusjoner, se til at deres samlinger bygges opp i samsvar med allment anerkjente moralske prinsipper,

som tar i betraktning at ulovlig eksport og import av kulturgjenstander, og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander, er til hinder for den forståelse mellom nasjonene som er en del av Unescos oppgave å fremme, blant annet ved å anbefale de stater det gjelder å inngå konvensjoner med dette siktemål.

som tar i betraktning at et vern av kulturarven bare kan bli effektivt dersom det organiseres både på nasjonalt og internasjonalt plan, og at det er behov for nært samarbeid statene i mellom,

som tar i betraktning at Unescos Generalkonferanse allerede i 1964 vedtok en anbefaling med dette for øye,

som har sett på nye forslag til tiltak for å forby og forhindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander, et spørsmål som står som punkt 19 på dagsorden,

som på sitt 15. møte har besluttet at dette spørsmålet bør underlegges en internasjonal konvensjon

vedtar denne konvensjonen 14. november 1970.

Artikkel 1

I denne konvensjon skal uttrykket «kulturgjenstander» bety gjenstander som av religiøse eller sekulære årsaker er blitt spesielt utpekt av hver enkelt stat som betydningsfull for arkeologi, fortidshistorie, historie, litteratur, kunst eller vitenskap, og som tilhører følgende kategorier:

1. Sjeldne samlinger og eksemplarer av fauna, flora, mineraler og anatomi, og gjenstander av paleontologisk interesse;

2. gjenstander som vedrører historien, også vitenskapshistorie, teknisk historie, militærhistorie og samfunnshistorie, som vedrører nasjonale lederes, tenkeres, vitenskapsmenns og kunstneres liv, og som vedrører hendelser av nasjonal betydning;

3. resultater av arkeologiske utgravninger (både lovlige og ulovlige) eller av arkeologiske oppdagelser;

4. deler av kunstneriske eller historiske monumenter, eller av steder av arkeologisk interesse, som har blitt stykket opp;

5. antikviteter som er mer enn 100 år gamle, så som inskripsjoner, mynter og graverte segl;

6. etnologisk materiale;

7. gjenstander av kunstnerisk interesse, så som:

   1. bilder, malerier og tegninger, helt og holdent utført for hånd, på alle typer underlag og av alt slags materiale (med unntak av industridesign og fabrikkmessig utførte gjenstander som er dekorert for hånd);

   2. originale skulptur- og billedhuggerarbeider av alt slags materiale;

   3. originale graveringer, trykk og litografier;

   4. originale kunstneriske samlinger og montasjer av alle typer materialer;

8. sjeldne manuskripter og inkunabler, gamle bøker, dokumenter og publikasjoner av spesiell interesse (historisk, kunstnerisk, vitenskapelig, litterær etc.), enkeltvis eller i samlinger;

9. frimerker, avgiftsmerker og liknende, enkeltvis eller i samlinger

10. arkiver, herunder lyd-, foto- og filmarkiver;

11. møbelgjenstander som er mer enn 100 år gamle, og gamle musikkinstrumenter.

Artikkel 2

1. De statlige parter til denne konvensjonen er på det rene med at ulovlig import og eksport av kulturgjenstander, og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander, er en av de viktigste årsaker til at kulturarven forringes i de land der slike gjenstander har sin opprinnelse, og at internasjonalt samarbeid er et av de mest effektive midler til å beskytte hvert enkelt lands kulturgjenstander mot alle de farer slike handlinger innebærer.

2. De statlige parter forplikter seg derfor til å bekjempe en slik praksis med alle disponible midler, spesielt ved å fjerne dens årsaker, ved å stanse den nåværende praksis, og ved å hjelpe til med å foreta de nødvendige reparasjoner.

Artikkel 3

Import eller eksport av kulturgjenstander, eller overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander, er ulovlig når de bestemmelser som er vedtatt av de statlige parter i henhold til denne konvensjon, ikke overholdes.

Artikkel 4

De statlige parter til denne konvensjonen erkjenner at i denne konvensjon utgjør følgende gjenstander en del av den enkelte stats kulturarv:

1. kulturgjenstander som er et resultat av borgernes individuelle eller kollektive skapende åndsevne i den stat det gjelder, samt kulturgjenstander som er viktige for den stat det gjelder og som er skapt innen den samme stats territorium av andre lands borgere, eller av statsløse personer, bosatt innen dette territorium;

2. kulturgjenstander som er funnet innen det nasjonale territorium;

3. kulturgjenstander ervervet av arkeologiske, etnologiske eller naturvitenskapelige ekspedisjoner, med samtykke fra de kompetente myndigheter i den aktuelle kulturgjenstands opprinnelsesland;

4. kulturgjenstander som har vært gjenstand for utveksling avtalt på fritt grunnlag;

5. kulturgjenstander som er mottatt som gave, eller som er lovlig innkjøpt med samtykke fra de kompetente myndigheter i kulturgjenstandens opprinnelsesland.

Artikkel 5

For å sikre at deres kulturgjenstander beskyttes mot ulovlig import, eksport og overføring av eiendomsrett, forplikter de statlig parter i denne konvensjon seg til å opprette én eller flere nasjonale etater innefor sitt territorium, dersom det ikke allerede finnes slike, på den måte som er hensiktsmessig for hvert enkelt land og med et tilstrekkelig antall kvalifiserte ansatte til å kunne utføre følgende oppgaver på en effektiv måte:

1. medvirke til å utarbeide forslag til lovtekster og forskrifter som utformes med tanke på vern av kulturarven, og særlig med sikte på å forhindre ulovlig import og eksport av viktige kulturgjenstander og overføring av eiendomsrett til disse;

2. sette opp og ajourføre, på grunnlag av en nasjonal fortegnelse over vernede kulturgjenstander, hvis eksport ville innebære en vesentlig forringelse av den nasjonale kulturarv;

3. arbeide for å utvikle eller opprette de nødvendige vitenskapelige og tekniske institusjoner (museer, bibliotek, arkiver, laboratorier, verksteder etc.) som er nødvendige for å kunne sikre kulturgjenstandenes bevaring og formidling;

4. sørge for kontroll med arkeologiske utgravninger, sikre bevaring «in situ» av bestemte kulturgjenstander og verne visse områder som er reservert for fremtidige arkeologiske undersøkelser;

5. gi bestemmelser som er i samsvar med de etiske prinsipper nedfelt i denne konvensjon, med tanke på de berørte personer (konservatorer, samlere, antikvitetshandlere etc.), og se til at bestemmelsene overholdes;

6. drive opplysningsarbeid for å stimulere og utvikle respekten for alle staters kulturarv og spre kunnskap om denne konvensjonens bestemmelser;

7. se til at det alltid blir gjort tilbørlig kjent når en kulturgjenstand forsvinner.

Artikkel 6

De statlige parter til denne konvensjonen forplikter seg til:

1. å innføre et egnet sertifikat, der den eksporterende stat gir sin tillatelse til at den aktuelle kulturgjenstanden eksporteres. Et slikt sertifikat bør følge alle kulturgjenstander som eksporteres i samsvar med bestemmelsene;

2. å forby eksport fra sitt territorium av kulturgjenstander som ikke ledsages av ovennevnte eksportsertifikat;

3. å gjøre forbudet kjent, særlig for de personer en kan formode vil komme til å eksportere eller importere kulturgjenstander.

Artikkel 7

De statlige parter til denne konvensjonen forplikter seg til:

1. å treffe de nødvendige tiltak, i samsvar med sin nasjonale lovgivning, for å forhindre at museer og liknende institusjoner innen deres territorier erverver kulturgjenstander som har sin opprinnelse i en annen stat som er part i konvensjonen, dersom denne eiendom er ulovlig utført etter at konvensjonen har trådt i kraft; samt om mulig å informere en opprinnelsesstat som er part i konvensjonen, om alle tilbud om kulturgjenstander som er ulovlig utført derfra etter at denne konvensjonen er trådt i kraft i begge stater;

2. 1. å forby import av kulturgjenstander stjålet fra et museum eller fra et religiøst eller sekulært nasjonalmonument eller fra en liknende institusjon i en annen statlig part i denne konvensjonen, etter at konvensjonen er trådt i kraft i de berørte stater, forutsatt at det kan dokumenteres at de aktuelle gjenstander står oppført i den angjeldende institusjons inventarfortegnelse;

   2. å treffe hensiktsmessige tiltak når en opprinnelsesstat som er part i konvensjonen ber om det for å tilbakeføre og returnere alle slike kulturgjenstander som er importert etter at denne konvensjonen er trådt i kraft i begge de berørte stater, forutsatt at den anmodende stat betaler en rimelig erstatning til den som har kjøpt gjenstanden i god tro, eller som er lovlig besitter. Anmodning om tilbakesøking og retur skal skje ad diplomatisk vei. Den anmodende stat skal for egen regning fremskaffe dokumentasjon og andre nødvendige bevis som berettiger anmodningen om tilbakesøkingen og retur. De statlige parter skal ikke beregne tollavgift eller andre gebyrer på kulturgjenstander som returneres i henhold til denne artikkel. Alle utgifter i forbindelse med retur og overlevering av kulturgjenstander bæres av den anmodende part.

Artikkel 8

De statlige parter til denne konvensjonen forplikter seg til å iverksette straffereaksjoner eller administrative sanksjoner overfor den som er ansvarlig for overtredelse av forbudene nevnt under ovenstående artikler 6 b) og 7 b).

Artikkel 9

Enhver statlig part til denne konvensjon hvis kulturarv er i fare som en følge av plyndring av arkeologisk eller etnologisk materiale, kan henvende seg til andre berørte statlige parter. De statlige parter til denne konvensjonen forplikter seg til å delta i felles internasjonale bestrebelser på å fastsette og iverksette de nødvendige konkrete virkemidler, herunder kontroll med eksport og import av det spesielle materialet det dreier seg om, samt internasjonal handel med dette. I påvente av en avtale skal alle berørte stater så langt mulig treffe midlertidige tiltak for å unngå at den anmodende stats kulturarv påføres uopprettelig skade.

Artikkel 10

De statlige parter til denne konvensjon forplikter seg til:

1. gjennom opplysning, informasjon og kontroll å begrense omsetningen av kulturgjenstander som er ulovlig fjernet fra enhver statlig part til denne konvensjon, og, på den måte som er hensiktsmessig for hver enkelt stat, å sørge for at antikvitetshandlere har plikt til å føre et register over hver enkelt kulturgjenstands opprinnelse, leverandørens navn og adresse, en beskrivelse av hver gjenstand som selges og hvilket beløp som er betalt, og til å informere kjøperen av kulturgjenstanden om det eksportforbud en slik gjenstand kan være underlagt. Manglende oppfyllelse skal føre til straffereaksjoner eller administrative sanksjoner;

2. ved hjelp av opplysningsarbeid å bestrebe seg på å skape og utvikle en forståelse hos publikum for kulturgjenstandenes verdi og hvilken trussel tyverier, illegale utgravninger og ulovlig eksport representerer for kulturarven.

Artikkel 11

Eksport av kulturgjenstander og overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander som finner sted under tvang, og som direkte eller indirekte skyldes at en stat er okkupert av en fremmed makt, skal betraktes som ulovlig.

Artikkel 12

De statlige parter til denne konvensjonen skal respektere kulturarven innen de territorier hvis internasjonale forbindelser de har ansvaret for, samt treffe alle nødvendige tiltak for å forby og forhindre ulovlig eksport og import av kulturgjenstander, og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander innen slike territorier.

Artikkel 13

De statlige parter til denne konvensjonen forplikter seg også, i overensstemmelse med den enkelte stats lovgivning til:

1. å ta de nødvendige forholdsregler for å forhindre overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander, når overføringen kan formodes å befordre ulovlig import eller eksport av slike gjenstander;

2. å garantere at de angjeldende etater bidrar til å levere ulovlig eksporterte kulturgjenstander så raskt som mulig tilbake til deres rettmessige eier;

3. å gi de rettmessige eiere, eller deres representanter, adgang til å ta rettslige skritt for tilbakesøking av de tapte eller stjålne kulturgjenstander;

4. å erkjenne at alle statlige parter til denne konvensjonen har ubestridelig rett til å klassifisere og erklære bestemte kulturgjenstander som uavhendelige, slik at de i følge sakens natur ikke bør eksporteres, samt å lette tilbakesøkingen av slike gjenstander til den berørte stat i de tilfeller der de er blitt eksportert.

Artikkel 14

For å forhindre ulovlig eksport, og for å oppfylle de forpliktelser som iverksettelsen av konvensjonen innebærer, bør alle statlige parter til denne konvensjon så langt det er mulig sørge for at de nasjonale etater som har ansvar for vern av kulturarven får et tilstrekkelig stort budsjett. Det bør om nødvendig opprettes et fond for dette formål.

Artikkel 15

Denne konvensjonens bestemmelser er ikke til hinder for at konvensjonens statlige parter inngår spesielle avtaler seg imellom, eller fortsetter å oppfylle avtaler som allerede en inngått, om restitusjon av kulturgjenstander som av en eller annen grunn har blitt fjernet fra sitt opprinnelige territorium, før denne konvensjonen har trådt i kraft for begge parter.

Artikkel 16

Partene i denne konvensjonen skal i sine periodiske rapporter til Generalkonferansen i FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur, på datoer og måter som fastsettes av organisasjonen, gi informasjon om rettslige og administrative bestemmelser som de har vedtatt og andre skritt som de har tatt for gjennomføringen av konvensjonen, sammen med detaljer om erfaringer innhentet på området.

Artikkel 17

1. De statlige parter til denne konvensjonen kan be om faglig bistand fra FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur, spesielt når det gjelder;

   1. informasjon og opplysning

   2. konsultasjon og rådgivning

   3. koordinering og kontakt

2. FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur kan på eget initiativ drive forskning og publisere undersøkelser om spørsmål som vedrører ulovlig omsetning av kulturgjenstander.

3. FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur kan i denne forbindelse også be om et samarbeid med hvilken som helst kompetent ikke-statlig organisasjon.

4. FNs organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur kan på eget initiativ legge frem forslag for de statlige parter til denne konvensjon, med henblikk på konvensjonens iverksettelse.

5. Når minst to statlige parter til denne konvensjonen er uenige om konvensjonsens iverksettelse, kan Unesco på anmodning bistå med å forlike partene.

Artikkel 18

Denne konvensjonen er utarbeidet på engelsk, fransk, russisk og spansk. De fire tekstene har samme gyldighet.

Artikkel 19

1. Denne konvensjonen skal ratifiseres eller godtas av medlemsstatene i FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur, i samsvar med den konstitusjonelle fremgangsmåte i hver enkelt medlemsstat.

2. Ratifikasjons- eller godtakelsesdokumentet skal deponeres hos generaldirektøren for FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur.

Artikkel 20

1. Denne konvensjonen kan tiltres av alle stater som ikke er medlemmer av FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur, og som av Eksekutivrådet tilbys tiltredelse.

2. Tiltredelse får virkning ved at et tiltredelsesdokument deponeres hos generaldirektøren for FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur.

Artikkel 21

Denne konvensjonen skal tre i kraft tre måneder etter den dato da det tredje ratifikasjons-, godtakelses- eller tiltredelsesdokument ble deponert, men bare for de stater som har deponert sine dokumenter innen denne dato. Konvensjonen trer i kraft for enhver annen stat tre måneder etter at den har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses- eller tiltredelsesdokument.

Artikkel 22

De statlige parter til denne konvensjonen erkjenner at konvensjonen kommer til anvendelse ikke bare innen moderlandets territorium, men også innen alle territorier hvis internasjonale forbindelser de statlige parter har ansvaret for; de forplikter seg, om nødvendig, til å konsultere regjering eller annen kompetent myndighet på slike territorier ved ratifisering, godkjenning eller tiltredelse av konvensjonen, eller forut for dette, med henblikk på å sikre konvensjonens gyldighet innen disse territorier, samt å meddele generaldirektøren for FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur hvilke territorier konvensjonen gjelder for. Meddelelsen får virkning tre måneder fra den dato da den ble mottatt.

Artikkel 23

1. Hver enkelt statlig part til denne konvensjonen kan si opp konvensjonen på egne vegne eller på vegne av de territorier hvis internasjonale forbindelser den har ansvaret for.

2. Oppsigelsen skal meddeles skriftlig, og oppsigelsesdokumentet deponeres hos generaldirektøren for FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur.

3. Oppsigelsen får virkning tolv måneder etter at oppsigelsesdokumentet er mottatt.

Artikkel 24

Generaldirektøren for FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur skal informere organisasjonens medlemsstater og de stater som ikke er medlemmer og som er omtalt under artikkel 20, og også FN, om deponeringen av alle ratifikasjons-, godtakelses og tiltredelsesdokumenter som er nevnt i artikkel 19 og 20, og om meddelelser og oppsigelser nevnt henholdsvis i artikkel 22 og 23.

Artikkel 25

1. Denne konvensjon kan revideres av Generalkonferansen for FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur, men en slik revisjon kan bare forplikte de stater som skal være parter til den reviderte konvensjonen.

2. Dersom Generalkonferansen ved en hel eller delvis revisjon av denne konvensjon skulle vedta en ny konvensjon, skal, med mindre den nye konvensjonens bestemmelser sier noe annet, denne konvensjon ikke lenger være åpen for ratifikasjon, godtakelse eller tiltredelse fra den dato da den nye, reviderte konvensjon trer i kraft.

Artikkel 26

I henhold til FN-paktens artikkel 102 skal denne konvensjonen registreres ved FNs sekretariat på anmodning fra generaldirektøren for FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur.

Utferdiget i Paris i dag, den 17. november 1970, i to autentiske eksemplarer undertegnet av presidenten for Generalkonferansens 16. sesjon og av generaldirektøren for FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur. Disse eksemplarer skal deponeres hos FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur. Bekreftede kopier av disse skal overleveres til alle de stater som er omtalt under artikkel 19 og 20, og dessuten FN.

Ovenstående er den autentiske tekst til den konvensjon som på behørig måte ble vedtatt av generalkonferansen for FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur under Generalkonferansens 16. sesjon, som ble holdt i Paris og avsluttet den 14. november 1970.

SOM EN BEKREFTELSE PÅ DETTE undertegner vi i dag, den 17. november 1970.

Generalkonferansens president

ATILIO DELLIORO MAINI

Generaldirektøren

RENE MAHEU

Bekreftet kopi

Paris,

Direktøren ved Kontoret for internasjonale standarder og juridiske spørsmål,

FNs organisasjon for undervisning, viteskap og kultur