2 BAKGRUNN

Det asiatiske utviklingsfond (AsDF) eller Asiafondet, ble opprettet i 1974 for å imøtekomme behovet for en ordning med rimelige lån til Asiabankens fattigste medlemsland. Norge har vært medlem av fondet siden det ble opprettet. I tillegg til de opprinnelige bidrag ved etableringen av fondet, er det med den nåværende forhandlingsrunden gjennomført seks kapitalpåfyllinger av fondet. Denne forhandlingsrunden kalles AsDF VII, i og med at etableringen av fondet fikk navnet AsDF I. Norge har deltatt i alle tidligere kapitalpåfyllinger. Den femte og hittil siste påfyllingen ble vedtatt i 1992 for perioden 1992-1995 og var på totalt US dollar 4,2 mrd. Det norske tilskuddet under denne påfyllingen var på nærmere 226 mill kroner, hvilket tilsvarte en bidragsandel på 0,9 pst av de totale bidragene fra giverlandene, jf St prp 78 (1991-92) og Innstilling S nr 176 (1991-92).

Den asiatiske utviklingsbanken (Asiabanken) finansierer sine utlån ved låneopptak på de internasjonale kapitalmarkedene med grunnlag i aksjeinnskudd fra medlemslandene, og låner ut til medlemslandene på tilnærmede markedsbaserte vilkår. Grunnlaget for utlånsvirksomheten i Asiafondet er derimot basert på de finansielle bidragene som en rekke giverland (både industri- og utviklingsland) stiller til disposisjon gjennom jevnlige påfyllinger av kapital til fondet. Dessuten spiller tilbakebetaling fra låntakere i fondet og overføringer av tilskudd til Asiafondet fra overskuddet i Asiabankens ordinære lånevirksomhet etter hvert en større rolle. Fra fondet gis det rentefrie lån på like gunstige vilkår som Det internasjonale utviklingsfond (IDA). For tiden er utlånsvilkårene 35-40 års nedbetalingstid, 10 års avdragsfrihet og rentefrihet i hele låneperioden bortsett fra et administrasjonsgebyr på 1 pst av den til enhver tid utestående lånesaldo.

Den øverste beslutningsmyndighet i banken og fondet er guvernørstyret, med guvernører fra hvert medlemsland som møtes årlig i forbindelse med årsmøtet. Mellom årsmøtene blir banken ledet av et styre på 12 eksekutivdirektører - 8 som representerer asiatiske land og 4 som representerer ikke-regionale land. Asiabanken og fondet har felles administrasjon og stab, og det er i praksis felles styre for de to institusjonene.

Sammen med Canada og Nederland utgjør de nordiske land en valggruppe, som har felles eksekutivdirektør i styret og i fondet. De nordiske land samarbeider tett om oppfølgingen av utlånspolitikken og driften i banken og fondet.

Målsetningen for Asiafondet er å gi lån for å fremme økonomisk og sosial utvikling, å tilby faglig rådgivning til låntakerlandene i forbindelse med prosjekter og sektorlån og å arbeide for å fremme private og offentlige investeringer i regionen.

I 1996 ble det godkjent 42 nye lån fra fondet til et samlet verdi av US dollar 1,67 milliarder fordelt på 16 land. Av fondets utlåning i 1996 gikk nærmere 25 % til energisektoren, 23 % til jordbrukssektoren, 15 % til transport- og kommunikasjonssektoren, mens 15 % gikk til sosial sektor. Ved tildeling av midler fra fondet gis høyest prioritet til de fattigste land i regionen, først og fremst Vietnam, Pakistan, Bangladesh og Nepal.

Bankens virksomhet er blitt stadig mer innrettet mot fattigdomsbekjempelse, utvikling av menneskelige ressurser og en miljømessig bærekraftig utvikling, i tillegg til økonomisk vekst. Det er vedtatt en målsetting om at minst 50 pst av antallet lån eller 40 pst av lånevolumet skal ha fattigdomsreduksjon, fremme av kvinners rolle i utviklingsprosessen, utvikling av menneskelige ressurser, befolkning og/eller miljø som primær eller sekundær effekt. Denne målsetningene har banken langt på vei oppnådd.

Det siste året er det, som i de øvrige utviklingsbankene, også satt i verk tiltak for å bedre kvaliteten på prosjektene og dermed øke utviklingseffekten av bankens långivning.