2 Bakgrunn

Rikshospitalet har i de siste årene stått i en utsatt situasjon, både knyttet til flytting og økonomi. Det har vært underskudd i 1999 og 2000. I 2000 ble underskuddet på 203 mill. kroner. Det ble i St.prp. nr. 28 (2000-2001) prognostisert et underskudd på 165 mill. kroner for 2000. Rikshospitalets akkumulerte underskudd vil bli vurdert i tilknytning til prosessen med omdanningen av sykehuset til foretak.

Stortinget gav sin tilslutning til at departementet etter en samlet gjennomgang av den økonomiske situasjonen for Rikshospitalet, raskt skulle komme tilbake til Stortinget med en orientering om situasjonen, herunder spørsmålet om eventuelle tilleggsbevilgninger. Rikshospitalet har foreløpig måttet styre etter planlagt aktivitet for 2001, jf. måltall i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

De siste årene har vært preget av forberedelse til flytting, gjennomføring av flytting og tilpasning til nytt sykehusanlegg på Gaustad. Et hovedmål har vært å unngå at dette skulle føre til vesentlige skadevirkninger for Rikshospitalets hovedoppgaver - pasientbehandling, undervisning og forskning.

Flytteprosessen har vært en stor utfordring for både ledelse og ansatte ved Rikshospitalet. Det har vært arbeidet aktivt med å få til full utnyttelse av det nye sykehusanlegget så raskt som mulig. Målsettingen har vært å gjennomføre flyttingen med minst mulig ulempe for pasientene.

Dette har man lykkes med. Som følge av flytting til Gaustad var det forventet at aktiviteten i 2000 ville bli redusert med 15 prosent sammenliknet med året før. Årsrapporten viser et «produksjonstap» på om lag 6 prosent i 2000, hvor pasientbehandlingen mot slutten av 2000 kom opp på samme nivå som før flytting.

Usikkerhet om flytting og de mange utsettelsene gjorde det svært vanskelig å sette inn systematiske tiltak med sikte på å forbedre sykehusets økonomiske situasjon. Driftssituasjonen er imidlertid nå vesentlig bedret ved at flytting er gjennomført og at driften begynner å normalisere seg i de nye lokalene.