3 Økonomigjennomgang

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2000-2001) ble det skissert et behov på 350 mill. kroner mer enn bevilget tilskudd for 2001, et merbehov som senere ble noe nedjustert. Departementet uttalte:

«Departementet vil at det skal gjennomføres ytterligere analyser av effektiviseringsmulighetene etter flytting til Gaustad og at det kartlegges bedre hva som vil bli effektene dersom det ikke gis ytterligere bevilgninger. Rikshospitalet er derfor bedt om snarest å utarbeide et nytt opplegg med utgangspunkt i budsjettnivået for 2000. Det er bedt om en plan for ulike tiltak som kan redusere utgiftene og en plan for hvordan et slikt budsjett kan gjennomføres med minst mulige negative konsekvenser for pasientbehandling, forskning og utvikling».

Departementet har sammen med Rikshospitalet arbeidet med en gjennomgang av økonomien med det siktemål å vurdere mulighetene for effektivisering og reduksjon av merbehovet i 2001.

Rikshospitalet har blitt bedt om å vurdere inntektsøkende og kostnadsbesparende tiltak som ikke vil få konsekvenser for pasientbehandling, forskning og utdanning.

Rikshospitalet har pålagt avdelingene på sykehuset en generell innsparing på 3 prosent fra 2000 til 2001. Dette vil medføre en innsparing i størrelsesorden 50 mill. til 60 mill. kroner. Merbehovet etter gjennomføring av disse effektiviseringstiltakene er om lag 270 mill. kroner.

Begrunnelsen for merbehovet er sammensatt, men en stor del skyldes vesentlig høyere driftsutgifter ved det nye anlegget på Gaustad. Grunnet forestående flytting til Gaustad ble lite utbedringsarbeid utført ved Rikshospitalet i Pilestredet. Vedlikeholdet var innrettet mot å sikre forsvarlig drift inntil flytting. Det legges opp til et vedlikehold fremover som tar vare på kvalitetene til bygg og utstyr i det nye anlegget. Det anslås at driftsutgiftene har økt med anslagsvis 120 mill. kroner noe som bl.a. skyldes dyrere lisenskostnader, service- og vedlikeholdsavtaler tilknyttet oppgradert it-anlegg, økte husleiekostnader, samt økte utgifter til medisinsk teknisk utstyr og bygg.

I St.prp. nr. 47 (1999-2000) Om sykehusøkonomi og budsjett 2000 ble det pekt på at det kan være forhold i finansieringsordningen som gjør at regionsykehusene, herunder Rikshospitalet, kommer dårlig ut. Rikshospitalet har pekt på dette som en forklaring på de budsjettproblemene sykehuset nå har. Departementet tar sikte på en gjennomgang av finansieringsordningene for å vurdere forbedringer og forenklinger. I den forbindelse vil også denne problemstillingen bli vurdert.

Rikshospitalet er av den oppfatning at det vil bli vanskelig å iverksette innsparingstiltak i 2001 utover en generell innsparing på 3 prosent, uten at dette vil måtte medføre reduksjon av spesielt dyre behandlingsformer med lav kostnadsdekning, nedbygging av behandlingskapasiteten med reduksjon i sengeantallet, nedleggelse av funksjonsområder og dermed reduksjon i antall stillinger. Rikshospitalet har imidlertid gitt uttrykk for at det er et betydelig potensiale for å effektivisere sykehusdriften på sikt. Rikshospitalet må derfor forplikte seg til, innenfor rammen av en treårig tiltaksplan, å gjennomgå alle muligheter for effektivisering. Den forutsatte gjennomgangen av dagens finansieringsordninger for å vurdere forbedringer og forenklinger, vil imidlertid antakelig ikke få konsekvenser for Rikshospitalets økonomi i 2001.

Departementet tilrår på bakgrunn av en samlet vurdering av situasjonen ved Rikshospitalet å tilleggsbevilge 230 mill. kroner for inneværende år. Selv med en slik tilleggsbevilgning vil Rikshospitalet ha et stramt budsjett som innebærer at sykehuset må iverksette tiltak som kan øke inntektene og/eller redusere kostnadene. Det kan ikke utelukkes at dette vil gå ut over pasienttilbudet. Ledelsen ved Rikshospitalet vil således måtte styre sykehuset innenfor de budsjettrammer som blir vedtatt, med det siktemål å minimalisere negative konsekvenser for pasientene og å opprettholde Rikshospitalets formål og hovedprioriteringer, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001).