St.prp. nr. 71 (2002-2003)

Om samtykke til inngåelse av avtale med Det europeiske fellesskap (EF) om utvidet handel med landbruksvarer etter EØS-avtalens artikkel 19

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om innholdet i avtalen

Ost

Utvidet handel med ost er en sentral del av artikkel 19-avtalen. Den gjeldende osteavtalen med EU omfatter et importkvantum til Norge på 2560 tonn med en tollsats på kr. 1,20 pr. kg. Fordelingen av denne importkvoten skjer i dag i hovedsak på grunnlag av historiske rettigheter. Avtalen innebærer at kvantumet i osteavtalen økes med 1440 tonn til 4000 tonn og at hele kvoten gjøres tollfri. Et importkvantum på 4000 tonn tilsvarer 6 % av norsk osteforbruk. I dag importeres det for øvrig et betydelig kvantum ost til Norge med ordinær toll. Importstatistikk viser at i 2002 var importen av ost til Norge med ordinær toll om lag 1000 tonn. Dette innebærer at en betydelig del av det økte tollfrie kvantumet for ost kan komme til erstatning for import som i dag skjer med ordinær toll.

Den nye avtalen tar utgangspunkt i historiske importrettigheter som grunnlag for videre fordeling av importrettigheter innenfor den nye ostekvoten. Samtidig forutsetter avtalen at utvidelsen av ostekvoten skal åpne for nye importører. Regjeringen vil legge til rette for at en betydelig andel av ostekvoten fordeles til nykommere. Dette forventes å bidra til et bredere spekter av utenlandske oster på det norske markedet.

Den nye avtalen forutsetter videre at begrensningene i gjeldende osteavtale om fordeling mellom myke og harde oster (80%/20%) og godkjente oster for import (ostelista) skal videreføres for et kvantum tilsvarende dagens historiske fordeling. Innenfor økningen på 1440 tonn legges det ikke begrensninger med hensyn til hvilke oster som skal kunne importeres og fordelingen mellom harde og myke oster. Avtalen forutsetter videre at andelen av ost til industriformål innenfor kvoten, i dag 240 tonn, skal begrenses.

Norges kvote for eksport av ost til EU vil tilsvarende øke til 4000 tonn fra dagens 2716 tonn. Kvoten vil i sin helhet være tollfri. Dagens tollsats er kr. 4,98 pr. kg. Innenfor eksportkvoten på 4000 tonn er 533 tonn forbeholdt brunost og andre ferske oster, mens resterende 3467 tonn skal nyttes til eksport av harde oster som Jarlsberg, Edamer og Gouda. Jarlsberg har vært det dominerende eksportproduktet hittil. For norske osteprodusenter, som for eksempel TINE og Synnøve Finden, vil økningen i eksportkvoten og den reduserte tollsatsen kunne gi grunnlag for en sterkere satsing på norsk osteeksport til EU-markedet.

Kjøttprodukter

For kjøtt innebærer avtalen gjensidige tollfrie kvoter på til sammen 800 tonn. Dette utgjør under 1 % av norsk kjøttforbruk. EU gis tollfrie kvoter på svinelever, skinker, pølser og kjøttboller. For flere av disse produktene, bl.a. svinelever og skinker, har en i dag import til Norge. Dette innebærer at import innenfor de nye tollfrie kvotene dels vil erstatte allerede eksisterende import med ordinær toll.

Norge har tilsvarende fått tollfrie kvoter inn til EU på lammekjøtt, spekemat og spekepølser. Dette er produkter med noe eksport til EU i dag eller produkter som vurderes å ha eksportpotensial utfra spesielle kvaliteter. Som følge av avtalen sonderer flere norske bedrifter muligheten for eksport av lammekjøtt til EU.

I tilknytning til avtalen er tollsatsene på de norske minimumskvotene i WTO for storfekjøtt, svinekjøtt, kylling, kalkun, and, smør og egg satt ned med 25 %. Dette er importkvoter som i hovedsak utnyttes i dag. En slik generell reduksjon vil komme alle stater til gode. Importstatistikk viser at det i første rekke er EU som i dag utnytter WTO-kvotene for import til Norge. Det forventes at det også framover i første rekke vil være EU-bedrifter som vil utnytte disse kvotene.

Innenfor gjeldende WTO-kvoter er GSP-landene gitt en preferanse på 10 %. Regjeringen legger til grunn at denne preferansen vil bli videreført etter iverksettelse av de nye tollsatsene for WTO-kvotene.

Grønnsaker, frukt, bær og grønne planter

Grøntsektoren vurderes å være en sektor der norske produkter har et visst eksportpotensiale, bl.a. fordi norske produkter kommer på markedet utenom hovedsesongen i Europa, og fordi det norske prisnivået ikke avviker vesentlig fra nivået i resten av Europa. Det har det siste tiåret vært arbeidet systematisk med nyplanting med tanke på eksport av moreller. For jordbær fikk Norge ved inngåelse av EØS-avtalen tollfrie eksportkvoter til EU på 1500 tonn. I enkeltår har eksporten vært over 1000 tonn.

Avtalen innebærer økte tollfrie kvoter inn til EU for både moreller og jordbær og en ny tollfri kvote for salater. Dette vil kunne åpne for økte eksportvolum på sikt. Norge har tilsvarende gitt EU tollfrie kvoter for import av jordbær og salater.

EU gis tollfrihet for om lag 70 % av tollposisjonene for grønne planter og blomster og en tollfri importkvote på til sammen 8 mill. kroner for plen og grønne planter. For grønne planter er det i dag noe import med ordinær toll. For produkter av størst økonomisk betydning for norsk gartnerinæring opprettholdes eksisterende tollsatser.

Norge har fått årlige tollkvoter for rota stiklinger og stauder tilsvarende 5 mill. kroner og tollfrihet for en rekke ungplanter. For disse plantene har norske produkter særlige kvalitetsfortrinn med hensyn til sykdomsfrihet.

Andre konsesjoner

EU gis også andre konsesjoner som innebærer fortrinn til det norske markedet framfor andre stater, men uten at importen kommer til erstatning for norsk produksjon. For noen produkter vil slike tollreduksjoner gi billigere import til fordel for norsk næringsmiddelindustri og forbrukere. Her kan nevnes tollfrie kvoter for eplejuice, potetflak til industriformål, såfrø, høy, bacon crisp og epler (før norsk sesong).

EU gis også tollfrihet inn til Norge for 40 produkter der tollen i dag er lav. Dette gjelder i hovedsak produkter som dyrkes i sydlige strøk.

Administrative forhold

Avtalen innebærer etablering av 19 nye importkvoter til Norge. Regjeringen legger opp til at 12 av de 19 nye kvotene fordeles ved auksjon, 2 fordeles etter søknadstidspunkt, mens det er en særskilt fordelingsmekanisme for ostekvoten. Fordelingen av de resterende 4 kvotene vil bli regulert i andre forskrifter. Kvotene for eplejuice og frosne jordbær vil fordeles i henhold til forskrift om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien, mens Toll- og avgiftsdirektoratet vil få ansvar for fordeling av verdikvotene for grønne potteplanter og gress i ruller. Direktoratet har i dag ansvaret for fordeling av eksisterende verdikvoter for grønne planter.

I henhold til artikkel 19- avtalen vil kravene om utstedelse av IMA 1-sertifikater ved eksport av ost til EU oppheves.