5 Gjennomgang av avtalens bestemmelser

Avtalen består 10 artikler samt en innledning. Avtalens parter er Norge, Island og Det europeiske fellesskap.

Innledningentar utgangspunkt i avtalen av 18. mai 1999 mellom EUs råd, Island og Norge om vår tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket . Den viser til rådsforordningen om opprettelse av grensekontrollbyrået, at denne er en videreutvikling av Schengen-regelverket samt at forordningen fastslår at tredjeland som er tilknyttet Schengen-samarbeidet skal delta fullt ut i byrået, men med begrenset stemmerett. Videre slås det fast at det må inngås særskilt avtale om deltakelse i grensekontrollbyrået, fordi vår Schengen-avtale ikke regulerer eventuell deltakelse i EU-byråer.

Artikkel 1 gjelder Norges og Islands stemmerett i byrået. Norge og Island kan motsette seg tiltak ved egne grenser eller i umiddelbar nærhet. Videre har Norge og Island stemmerett i saker under forordningens artikkel 3 (fellesoperasjoner og pilotprosjekter), artikkel 7 (forvaltning av teknisk utstyr), artikkel 8 (teknisk og operativ støtte til medlemsstater) og artikkel 9.1, første setning (organisering av felles returer). Her er stemmeretten betinget av bidrag med personell eller materiell til vedkommende operasjoner. Videre er det stemmerett under artikkel 4 (risikoanalyse) ved vedtak om risikoanalyser som gjelder norske og/eller islandske forhold. I tillegg er det full stemmerett under artikkel 5 (opplæring), unntatt når det gjelder fastsettelsen av det felles grunnleggende program.

Artikkel 2 fastslår at Island og Norge skal bidra til byråets budsjett i henhold til den fordelingsnøkkel som er fastsatt i Schengen-avtalens artikkel 12 (1), siste ledd.

Artikkel 3 bestemmer at direktiv 95/46/EF (personverndirektivet), som er en del av EØS-avtalen, skal gjelde i forhold til data som formidles fra byrået til Norge og Island. EUs institusjoner og organer skal anvende forordning (EF) nr. 45/2001 i forhold til data som Norge og Island formidler til byrået. Norge og Island forplikter seg til å overholde de regler som er fastsatt i styrets forretningsorden om fortrolig behandling av byråets dokumenter.

Artikkel 4 slår fast at byrået skal være eget rettssubjekt og ha full rettslig handleevne etter norsk og islandsk lov.

Artikkel 5inneholder bestemmelser om de materielle reglene for byråets erstatningsansvar i og utenfor kontraktsforhold.

Artikkel 6bestemmer at EF-domstolen skal være kompetent domsmyndighet i saker om byrået og dets ansattes erstatningsansvar.

Artikkel 7bestemmer at De europeiske fellesskaps protokoll om privilegier og immunitet skal gjelde i forhold til byrået og dets ansatte.

Artikkel 8sier at norske og islandske borgere kan ansettes midlertidig i byrået, bortsett fra som direktør og visedirektør. Norske og islandske borgere kan heller ikke velges som leder eller nestleder i styret.

Artikkel 9 sier at avtalen trer i kraft én måned etter den dag da Rådets generalsekretær, som skal være avtalens depositar, har fastslått at samtlige parter har samtykket i å bli bundet av avtalen. Avtalen skal anvendes midlertidig fra undertegningsdatoen.

Artikkel 10 fastslår at avtalen opphører seks måneder etter at den er oppsagt av Norge, Island eller EU, eller i henhold til fremgangsmåten som beskrevet nærmere i Schengen-avtalen .

I en felles erklæring som vil bli avgitt i tilknytning til undertegningen, viser partene til at Norge og Islands rett til å stemme i byrået skyldes det særlige forholdet som våre to land har bl.a. som følge av Schengen-regelverket. Stemmeretten kan derfor ikke tas som rettslig eller politisk presedens i forhold til annet fremtidig samarbeid som våre eller andre land måtte inngå i forhold til andre byråer utenfor Schengen. Vi kan under ingen omstendigheter stemme ved beslutninger av forskriftsmessig eller lovgivningsmessig art.