Hovedavtalen

Fortalen uttrykker bl.a.ønsket om å opprette et felles europeisk luftfartsmarked.

Artikkel 1 angir bl.a. formålet med avtalen, som er å opprette et felles europeisk luftfartsmarked.

Artikkel 2 definerer sentrale begrep som benyttes i avtalen. Blant annet listes opp hvilke dokumenter som omfattes av avtalen og betegnelsene på de forskjellige kategorier avtaleparter som har tilsluttet seg avtalen. Videre defineres uttrykkene «EF-traktaten», «EF-medlemsstat», «EØS-avtalen» og «ICAO-konvensjonen», og bruken av uttrykkene «land», «nasjonal», «borgere» eller «territorium» spesifiseres.

Artikkel 3 fastslår at rettsaktene listet opp i vedlegg I og beslutninger fattet i Felleskomiteen skal være bindende for avtalepartene og gjøres til en del av lovverket.

Artikkel 4 fastslår avtalepartenes forpliktelse til å oppfylle avtalens bestemmelser.

Artikkel 5 slår fast at denne avtalen ikke skal ha noen innvirkning på forholdet mellom EØS-­avtalens avtaleparter.

Artikkel 6 fastslår at enhver diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet innen rammen av avtalen skal være forbudt.

Artikkel 7 - 10 omhandler den frie etableringsretten, gir en nærmere definisjon av hvem som er omfattet av den frie etableringsretten og gir bestemmelser vedrørende eventuell import av utstyr i forbindelse med en etablering på en annen avtaleparts territorium.

Artikkel 11 omhandler bestemmelser ved­rørende flysikkerhet (safety).

Artikkel 12 omhandler bestemmelser ved­rørende luftfartssikkerhet (security).

Artikkel 13 omhandler bestemmelser i forbindelse med innføringen av EU-rettsaktene vedrørende det felles europeiske luftrom (Single European Sky).

Artikkel 14 gir bestemmelser om hvilket sett av regelverk på konkurranseområdet som skal gjelde mellom ulike avtaleparter.

Artikkel 15 gir bestemmelser vedrørende håndhevelsen av avtalen.

Artikkel 16 gir bestemmelser vedrørende fortolkningen av avtalen og Felleskomiteens mandat i denne sammenheng, og om eventuell bruk av EU-domstolen til fortolkning av avtalen.

Artikkel 17 omhandler bestemmelser om tilføyelse av nye rettsakter i vedlegg I.

Artikkel 18 - 19 omhandler bestemmelser i forbindelse med opprettelsen av Felleskomiteen, dens mandat, virkemåte og vedtak som fattes.

Artikkel 20 omhandler bestemmelser om hvordan Felleskomiteen skal behandle tvister som måtte oppstå mellom avtaleparter.

Artikkel 21 – 22 viser til artikkel 11(3) og andre bestemmelser vedrørende fly- og luftfartssikkerhet, og slår fast at ethvert beskyttelsestiltak som en avtalepart har sett seg nødsaget til å sette i verk, skal være begrenset i omfang og tid. Det gis også andre bestemmelser vedrørende bruk av eventuelle beskyttelsestiltak.

Artikkel 23 gir bestemmelser vedrørende konfidensialitet.

Artikkel 24 – 26 fastslår at luftfartsspørsmål som behandles i internasjonale organisasjoner og luftfartsrelasjoner til tredjestat, skal drøftes i Felleskomiteen, dersom en av avtalepartene krever det. Det gis i artiklene nærmere bestemmelser om formål og form for slike konsultasjoner.

Artikkel 27 omhandler generelle bestemmelser vedrørende de ni protokollene med overgangsordninger for hver og en av nabostatene.

Artikkel 28 omhandler bestemmelser ved­rørende avgrensning mellom denne avtalen og eksisterende bilaterale luftfartsavtaler mellom avtalepartene.

Artikkel 29 slår fast at avtalen er gjenstand for ratifikasjon eller godkjenning. Rådet for Den Europeiske Union er depositar for avtalen.

Avtalen skal tre ikraft den første dagen i den andre måneden som følger datoen for deponeringen av ratifikasjons- eller godkjenningsinstrumentene til EU og minst én av avtalepartene fra en nabostat.

Artikkel 30 slår fast at avtalen skal gjennomgås på nytt på anmodning fra enhver av avtalepartene, og uansett hvert femte år etter ikrafttredelsen.

Artikkel 31 omhandler avtalepartenes rett til å si opp avtalen og bestemmelser for hvordan dette skal skje.

Artikkel 32 åpner muligheten for EU til å invitere andre stater til å slutte seg til ECAA-avtalen, såfremt angjeldende stat er rede til å tilpasse sin lovgivning vedrørende luftfart til gjeldende og fremtidig EU-lovgivning, og har et nært økonomisk samarbeid med EU.

Artikkel 33 slår fast at denne avtalen ikke gjelder for Gibraltar lufthavn så lenge Spania og Storbritannia ikke ønsker det.

Artikkel 34 slår fast at avtalen er utferdiget i én original i hvert av de offisielle språkene innen EU og de andre avtalepartene, og at disse tekstene er likeverdige.

Vedleggene

Vedlegg I lister opp de EU-direktiver og -forordninger som er en del av avtalen. Listen vil bli ajourført med nye rettsakter som måtte ha kommet til før undertegningen. Senere tilføyelser vil skje i samsvar med avtalens artikkel 3 og Felleskomiteens beslutning.

Vedlegg II omhandler generelle horisontale bestemmelser om tilpasning av teksten i EUs rettsakter til ECAA-avtalen.

Vedlegg III omhandler konkurranseregler og bestemmelser om statsstøtte som omtalt i avtalens artikkel 14.

Vedlegg IV omhandler bestemmelser om henvisning av tvister til Europa-domstolen, dersom avtalepartene beslutter seg til å be om domstolens hjelp.

Vedlegg V omfatter de ni protokollene.

Protokollene

Overgangsordningene er fastsatt etter forhandlinger med hver av nabostatene, og er for de fleste delt inn i to faser. Protokollene fastsetter hvilke rettsakter som må være gjennomført i nasjonal lovgivning, og hvilke betingelser som må være oppfylt før overgangen til fase to kan skje. Det gjelder rettsakter vedrørende flysikkerhet (safety) og luftfartssikkerhet (security), og betingelser vedrørende organiseringen av den nasjonale luftfartsmyndigheten. Bl.a. må Montreal-konvensjonen vedrørende luftfart og forsikring ratifiseres.

Full tilgang til det indre marked oppnås ikke før overgangen til fase to er skjedd og alle betingelser vedrørende safety og security er oppfylt.

Protokoll I gjelder overgangsordningene for Republikken Albania.

Protokoll II gjelder overgangsordningene for Bosnia og Herzegovina.

Protokoll III gjelder overgangsordningene for Republikken Bulgaria.

Protokoll IV gjelder overgangsordningene for Republikken Kroatia.

Protokoll V gjelder overgangsordningene for Den tidligere jugoslaviske Republikken Makedonia.

Protokoll VI gjelder overgangsordningene for Republikken Serbia.

Protokoll VII gjelder overgangsordningene for Republikken Montenegro.

Protokoll VIII gjelder overgangsordningene for Romania.

Protokoll IX gjelder overgangsordningene for FNs mandatområde i Kosovo/UNMIK.