3 Forholdet til norsk rett

Avtalen utvider som nevnt det indre marked på luftfartens område til også å gjelde Bulgaria, Romania og statene på Vest-Balkan. Avtalepartene har vedtatt å innarbeide i nasjonal lovgivning alle EUs direktiv og forordninger på luftfartens område, slik som listet opp i vedlegg I. Nye rettsakter vil i samsvar med avtalens artikkel 3 og Felleskomiteens beslutning bli føyet til i vedlegget.

Norge (og Island) er gjennom EØS-avtalen allerede en del av det indre marked på luftfartens område, og nye rettsakter blir føyet til EØS-avtalen i henhold til avtalens prosedyrer. I tillegg deltar Norge (og Island) i Felleskomiteen opprettet i henhold til ECAA-avtalen, og kan der føre tilsyn med at ECAA-avtalen og den luftfartsrelaterte delen av EØS-avtalen utvikler seg parallelt.

Lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) inneholder regler for innarbeidelse i norsk rett av EUs rettsakter på luftfartens område. I lovens kapittel XVI Særlig regler om gjennomføring av EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen , gis Kongen fullmakt til i § 16-1 å gi forskrifter om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartens område. Videre gis departementet hjemmel i § 16-2 til å gi forskrifter om gjennomføring av EFTA-konvensjonen av 21. juni 2001. For å gjennomføre EFTA-konvensjonen, ble luftfartsloven endret ved lov av 13. desember 2002 nr. 83, jf. Ot.prp. nr. 91(2001–2002).

Ratifikasjon av ECAA-avtalen krever at den delen av luftfartsloven som gjelder EØS-avtalen også gjøres gjeldende for stater som har sluttet seg til ECAA-avtalen, men som ikke er part i EØS-avtalen. I Ot.prp. nr. 63… (2006–2007) foreslås tilføyet en ny lovbestemmelse [§ 16-3 ] i luftfartslovens kapittel XVI for å gjøre luftfartslovens bestemmelser gjeldende også for stater som har oppfylt forpliktelsene og som er fullverdige medlemmer av Europas indre marked på luftfartens område, men som ikke er part i EØS-avtalen.