2 Endring av organisasjonsstrukturen

2.1 Bakgrunn og målsetting for endringen

Samferdselsdepartementet i Norge, Trafikministeriet i Danmark og Näringsdepartementet i Sverige har siden 1999 diskutert hvordan SAS' eier- og aksjestruktur kan endres slik at selskapet kan få mulighet til å tilpasse seg de forandringer som det internasjonale luftfartsmarkedet er gjenstand for. Disse forandringene består bl.a. av ytterligere avreguleringer, en stadig hardere konkurranse og en hurtigere konsolidering. Saken har vært diskutert med ledelsen for SAS samt med styret for SAS Konsortiet representert ved så vel statlige som private styremedlemmer og med deltagelse av representanter for fagforeningene. Fra departementenes side er det lagt vekt på at det skal kunne gjennomføres en omstrukturering som tjener både selskapet og de private og statlige eierne.

Omstruktureringen foreslått i denne proposisjonen innebærer ingen endring av de tre statenes samlede eierskap i SAS. Ved eventuelle planer om slike endringer i fremtiden hos en stat, vil de øvrige statlige eierne bli orientert i forkant.

2.2 Bakgrunn for nåværende eierstruktur

SAS ble dannet i 1946 på grunnlag av en avtale mellom de tre nasjonale opererende flyselskapene om i fortsettelsen å drive virksomheten i form av et konsortium. Dette la grunnlaget for det skandinaviske luftfartspolitiske samarbeidet og har gitt SAS muligheten til å utnytte de trafikkrettigheter som de tre land til sammen har forhandlet frem med tredjeland. De tre børsnoterte flyselskapene SAS Norge ASA, SAS Danmark A/S og SAS Sverige AB er morselskapene til SAS Konsortiet. Det norske og det danske morselskapet deltar i konsortiet med 2/7 hver, og det svenske morselskapet deltar med de resterende 3/7. Morselskapene er børsnotert i henholdsvis Oslo, København og Stockholm. Halvparten av aksjene i hvert av morselskapene eies av den respektive stat, den andre halvparten av private interesser.

2.3 Dagens situasjon for flybransjen og SAS

Flybransjen er en internasjonal og kapitalkrevende virksomhet som er konjunkturavhengig. Konkurransen innen bransjen skjerpes i takt med avreguleringen av luftfarten, og det pågår en omfattende strukturell forandring mot mer slagkraftige og effektive enheter, samt etablering av internasjonale allianser. Drivkraften bak denne konsentrasjonen er et ønske om å knytte sammen trafikk- og distribusjonssytemene til et stadig større verdensomspennende system, for å oppnå industrielle synergieffekter, kapitaloptimalisering og risikospredning. Denne utviklingen forventes å fortsette.

For å kunne delta aktivt i denne endringen av flybransjen og for å kunne konkurrere internasjonalt, mener Samferdselsdepartementet at SAS må gis like gode rammebetingelser som andre flyselskaper for å kunne lykkes. Viktige kriterier for å kunne være fremgangsrik i dette henseende, er bl.a. å ha:

• mulighet til enkel og effektiv beslutningsstruktur

• tilgang til risikovillig kapital og en fleksibel kapitalstruktur

• mulighet til aktiv deltagelse i strukturforretninger.

2.4 Forslag til endret struktur for SAS

SAS mener at en ny struktur med ett felles eierselskap i stedet for de tre nasjonale eierselskapene bl.a. vil gi følgende operasjonelle fordeler og dermed bidra til å skape gode forutsetninger for vekst og utvikling i det internasjonale markedet:

• Bedre muligheter til å effektivisere virksomheten på grunn av en forenklet beslutningsstruktur ved at styret i hvert av de eksisterende tre selskapene, tre generalforsamlinger, et konsortie-styre og et representantskap erstattes i praksis av ett styre og én generalforsamling.

• Bedre tilgang til risikovillig kapital ved at én aksjeklasse gir en størrelse og et omsetningsvolum som tiltrekker seg flere og større investorer, og lavere kapitalkostnader ved at selskapet ikke behøver ha en så stor «reserve» med egenkapital for å kunne gjennomføre investeringer m.m.

• Større muligheter til å delta aktivt i prosjekter som omfatter oppkjøp av foretak og fusjoner ved å kunne anvende egne aksjer som betalingsmiddel.

Samferdselsdepartementet vil fremheve at omstruktureringen må ventes å gi lavere kapitalkostnader og dermed en mer effektiv virksomhet, noe som igjen bidrar til å styrke konkurranseevnen.

Videre vil departementet fremheve at med utviklingen i luftfartsbransjen, vil SAS' behov for å kunne delta i strukturforretninger på lik linje med andre selskaper kunne ventes å bli større. Det er departementets syn at den norske stat som eier bør bidra til å gi selskapet like vilkår med konkurrentene på dette området, og departementet mener at den foreslåtte omstruktureringen således vil bidra til å fjerne konkurranseulemper SAS nå kan sies å ha i forhold til de andre større konkurrerende europeiske flyselskapene.