3 Riksmeklingsmannens møtebok
i sak:
Norges Farmaceutiske Forening (NFF)
på den ene side
og
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
på den annen side vedrørende tariffrevisjonen 2004.
Den 5., 10., 14., 19., 24., 25., 26. og 27. mai 2004 ble det holdt meklingsmøter i Arbeids- og administrasjonsdepartementets lokaler i Akersgt. 59, Oslo under ledelse av riksmeklingsmann Reidar Webster.
Til stede for partene:
Norges Farmaceutiske Forening (NFF):
Edvin Alten Aarnes,
Martin Bjerke,
Martin Austad,
Wencke Sartori Eide,
Christian Haga,
Dag Rasmussen Jordbru
Arbeids- og administrasjonsdepartementet:
Grete Antonie Jarnæs,
Even Monsrud
Det ble fremlagt:
Melding om brudd i forhandlingene fra organisasjonene datert 30. april 2004.
Diverse dokumenter.
Meklingen fant sted i fellesmøter og særmøter.
Riksmeklingsmannen fremla forslag i overensstemmelse med vedlegg til møteboken.
Representantene for Arbeids- og administrasjonsdepartementet meddelte at de godtok forslaget.
Representantene for Norges Farmaceutiske Forening anbefalte forslaget og sender det ut til avstemning.
Svarfrist ble fastsatt til 24. juni 2004 kl. 12.00.
Særskilte merknader:
Statens barnevern og familievern (SBF) ble opprettet fra 1. januar 2004. Når de lokale parter har avklart eventuelle gjenstående problemer vedrørende overføringen av ansatte fra det fylkeskommunale barnevernet og familievernet til det statlige tariffområdet, vil de sentrale parter kunne bistå med å finne løsninger.
Reidar Webster
sign.
3A Riksmeklingsmannens forslag
i sak:
Norges Farmaceutiske Forening (NFF)
på den ene side
og
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
på den annen side
vedrørende tariffrevisjonen 2004
Sentralt tillegg pr. 1. mai 2004
A-tabellens lønnstrinn 1-30 gis kr. 6 500,- i generelt tillegg
A-tabellens lønnstrinn 31-70 gis 2,6 prosent økning
A-tabellens lønnstrinn 71-86 gis kr. 12 900,- i generelt tillegg
Sentrale justeringsforhandlinger
Det avsettes 0,41 % av lønnsmassen (datotall) til sentrale justeringer pr. 1. juni 2004.
Lokale forhandlinger
Det avsettes 0,9 % av lønnsmassen (datotall) til lokale forhandlinger pr. 1. juni 2004.
Denne pott tilføres resirkulerte midler som settes til 0,1 prosent.
Begynnerlønn oppjusteres fra 1. juni 2004 ved at alle lønnsrammer heves slik:
0 og 1 års ansiennitet heves med 4 lønnstrinn
2 og 3 års ansiennitet heves med 3 lønnstrinn
4 og 5 års ansiennitet heves med 2 lønnstrinn og
6 og 7 års ansiennitet heves med 1 lønnstrinn.
Fra 1. juni 2004 overføres Førstekonsulent kode 1067 til Førstekonsulent kode 1408 LR 22 med innplassering iht. ansiennitet. Stillinger innplassert i ltr. 52-54 overføres til 1363 Seniorkonsulent.
Topplønn på alle lønnsrammer heves med ett trinn pr. 1. juni 2004.
Alle lønnsspenn med topplønn opp til ltr. 85 utvides med ett lønnstrinn pr. 1. juni 2004.
§ 8 Kompensasjon for reiser innenlands
Nr. 1 b endres slik:
b. Reisetid utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1).
Forøvrig vises til omforente tvistespørsmål som partene allerede har nedtegnet.
Øvrige krav tas ikke til følge.
Regjeringen foreslår at påslaget på normrenten på 0,5 prosentpoeng ved beregning av boliglånsrenten i Statens pensjonskasse, fjernes.
Følgende bestemmelser endres i hovedtariffavtalen i staten 1. mai 2004 - 30. april 2006:
1 Sentrale bestemmelser
1.2 Lønnstabeller
1.2.1 Tabell A - Hovedlønnstabell endres som vist, jf. undervedlegg 2, med virkning fra 1. mai 2004
1.4 Sentrale forhandlinger i perioden
1.4.1 Endringer i lønnsplasseringer
1.4.1.1 Første avtaleår
Gis slik ordlyd:
I første avtaleår føres sentrale forhandlinger pr. 1. juni 2004 innenfor en økonomisk ramme på 0,41 % pr. dato. Kvinner skal ha en større andel av lønnsmassen enn en prorata fordeling tilsier.
Merknad:
Forhandlingene etter pkt. 1.4.1.1 føres snarest mulig etter forhandlingsavslutning.
1.4.2 Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår
Endres slik:
Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom staten og Norges Farmaceutiske Forening om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår.
Partene er enige om at forhandlinger skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår. Den nominelle lønnsutvikling for tilsatte i det statlige tariffområdet skal vurderes i forhold til arbeidslivet for øvrig.
Hvis partene ikke blir enige ved forhandlinger, kan partene si opp hovedtariffavtalen innen 14 dager etter at forhandlingene er avsluttet og med 14 dagers varsel - med utløp tidligst 1. mai 2005.
2 Lokale bestemmelser
2.3 Lokale forhandlinger
2.3.2 Forhandlingssted
c) gis slik ordlyd:
Forhandlingene skal for tariffperioden føres slik undervedlegg 3 viser.
2.3.3 Årlige forhandlinger
Gis slik ordlyd:
Det skal føres lokale forhandlinger på forhandlingsstedet dersom en av nedenfor nevnte betingelser er oppfylt:
det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger
arbeidsgiversiden skyter inn midler/inntekter fra virksomheten
lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd.
Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal være avsluttet innen 1. oktober 2004.
Med virkning fra 1. juni 2004 er partene enige om:
Det forhandles innenfor en ramme på 0,9 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3 a).
På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det innenfor 0,1 % pr. dato av lønnsmassen, jf. pkt. 2.3.3 c).
Summen av punktene 1 og 2 beregnes av AAD for det enkelte forhandlingsområde og fordeles prorata etter årslønnsmassen.
Ved forhandlingssteder der øverste leder er tatt ut av hovedtariffavtalen, kan øverste leder etter avtale med de tillitsvalgte fastsette lønnsendring for ledere på neste ledernivå, som er omfattet av hovedtariffavtalen. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Partene avklarer hvilke ledere «neste ledernivå» omfatter. Ved uenighet bringes spørsmålet inn for de sentrale parter. Lønnsendringen betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt fastsatt pott.
Ved forhandlingssteder der øverste leder er omfattet av hovedtariffavtalen, kan nærmeste overordnede myndighet etter avtale med de tillitsvalgte på samme nivå fastsette lønnsendring for vedkommende. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Lønnsendringen betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt fastsatt pott.
2.3.3.1 Årlige forhandlinger for staten UTGÅR
2.3.3.2 Årlige forhandlinger for skoleverket UTGÅR
2.3.4 Særlig grunnlag
Endres slik:
Partene lokalt kan føre forhandlinger dersom det:
Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til endringer som har skjedd gradvis over lengre tid.
Er gjennomført effektiviseringstiltak uten produktivitetsavtale, men som har gitt gevinster som tilfredsstiller de krav som er satt for inngåelse av slik avtale.
På det enkelte forhandlingsområdet kan det avtales at forhandlinger på grunnlag av punkt a) og b) avgrenses til en eller to ganger pr. år. Tidspunktet for iverksetting av forhandlingsresultatet fastsettes under forhandlingene.
Krav som er fremmet og ikke er ferdig forhandlet/tvisteløst - hindrer ikke partene i å fremme krav om lønnsendring for de stillinger/arbeidstakere kravet gjelder i forbindelse med de årlige pkt. 2.3.3 forhandlingene.
Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Det skal settes opp protokoll fra møtet.
Merknad:
Forhandlingskrav som er basert på punkt 1 a) ovenfor bør være dokumentert ved en stillingsbeskrivelse/stillingsvurdering eller opplysninger som på en annen måte gjør det mulig å måle endringene i de pålagte oppgaver.
2.3.6 Virkemidler i staten
endres til 2.3.6 Virkemidler
2.4 Særlige grunnlag - skoleverket
UTGÅR
3 Fellesbestemmelsene
§ 1. Generelt
Nr. 3 UTGÅR
§ 5. Godskrivingsregler
B. Spesielle regler:
Nr. 3 UTGÅR
Ved tilsetting etter 1. mai 2004 i stillingskoder som frem til 30. april 2004 hadde godskrivingsregel nr. 3, gis godskrivingsregel nr. 2.
Tidligere nr. 4, 5 og 6 blir NY nr. 3, 4, og 5.
§ 8. Kompensasjon for reiser innenlands
Nr. 1 b) endres slik:
Reisetid utenom ordinær arbeidstid på hverdager regnes som time for time (1:1).
§ 11. Lønn under sykdom/skade, fødsel, adopsjon, omsorg for sykt barn, velferdspermisjon og yrkesskade
Nr. 4 UTGÅR
Tidligere nr. 5, 6 og 7 blir NY nr. 4, 5 og 6.
§ 18. Sykepermisjoner endres til § 18 Lønn ved sykdom eller skade
5 Diverse
5.6 Kompetanseutvikling
Gis slik ordlyd:
Kompetanse er viktig for den videre utvikling av næringsliv og offentlig sektor, og dermed også for utviklingen av velferdssamfunnet. Oppdatert kompetanse er nødvendig for styrket konkurranseevne og tjenesteyting, og for den enkeltes muligheter. Det offentlige utdanningssystemet vil være en sentral aktør for å tilrettelegge for etter- og videreutdanning.
For å møte utfordringer knyttet til en stadig raskere endrings- og omstillingstakt, økte krav til publikumsrettet tjenesteyting og skjerpede faglige krav i staten, er det behov for en systematisk og planmessig satsning på kompetanseutvikling. Målrettede kompetansehevingstiltak er nødvendige for å utvikle arbeidsplassen som læringsarena. Etter- og videreutdanning og veiledning for den enkelte medarbeider og leder skal bidra til å sikre god styring, effektivitet og publikumsrettede tjenester.
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv dreier seg bl.a. om å legge til rette for arbeidstakere med redusert funksjonsevne/arbeidsevne, samt legge til rette for å rekruttere og/eller beholde eldre arbeidstakere. Sykmeldte skal få bedre oppfølgning, og det skal legges større vekt på hva den enkelte kan utføre av arbeidsoppgaver. Kompetanseutvikling er viktig for å nå målene i avtalen.
Partene vil legge til rette for en styrket kompetanseutvikling, som skal bidra til å styrke statlige virksomheter og gi den enkelte muligheter til å kunne fornye kunnskap gjennom yrkeskarrieren. Den enkelte må også selv ta ansvar for vedlikehold og utvikling av egen kompetanse.
Kompetansetiltak skal fortsatt være basert på virksomhetens behov. De sentrale parter vil bidra til at det kan settes i verk tiltak for å stimulere til økt fokus på kompetanseutvikling og læringsutbytte for virksomheten og den enkelte arbeidstaker. For å kunne nyttiggjøre seg de ressurser og den kompetanse personer med etnisk minoritetsbakgrunn besitter, er partene enige om fortsatt å prioritere arbeidet med å rekruttere og integrere arbeidstakere med slik bakgrunn til stillinger på alle nivåer i statlig sektor.
Det avsettes 13 millioner kroner for å stimulere til tiltak for organisasjons- og ledelsesutvikling, metoder og verktøy for utvikling og forvaltning av kompetanse, samt tiltak for økt brukerorientering og tjenesteutvikling på tvers av etater og forvaltningsnivåer.
Det avsettes 8 millioner kroner til tiltak for oppfølgning av intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, herunder å rekruttere og beholde personer med nedsatt funksjonsevne.
Det avsettes 4 millioner kroner for å stimulere til bedre nyttiggjøring av kompetansen til personer med etnisk minoritetsbakgrunn i statlig sektor.
Ordningen er en videreutvikling av avsetningen i forrige tariffperiode. AAD vil i samråd med hovedsammenslutningene fastsette retningslinjer for avsetningen. Partene vil i fellesskap evaluere ordningene.
5.7 Kompetanseutviklingsreformen
UTGÅR
5.8 Omstilling og effektivisering i staten blir 5.7
5.10 Seniorpolitiske tiltak blir 5.9
5.10.1 blir 5.9.1
5.10.2 endres til 5.9.2 Statlige grunn- og videregående skoler
6 Avtalefestet ferie for statstjenestemenn og stillinger i skoleverket
endres til
6 Avtalefestet ferie
Nr. 2 endres slik:
2. Arbeidstaker har rett til fem virkedager fri hvert kalenderår, jf. ferieloven § 5 nr. 4, i tillegg til de lovfestede 25 virkedager, jf. ferieloven § 5 nr. 1. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke.
Nr. 4 UTGÅR
Tidligere nr. 5 blir NY nr. 4.
Tidligere nr. 6 blir NY nr. 5 og gis slik ordlyd:
Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 12 % av feriepengegrunnlaget, jf. ferieloven § 10 nr. 2 og 3.
Dersom det blir besluttet å utvide antall feriedager i ferieloven, er det partenes forutsetning at de ovennevnte prosentsatser for opptjeningsåret legges til grunn som feriegodtgjørelse for tilsvarende periode.
Tidligere nr. 7 - 13 blir NY 6 - 12.
Tidligere nr. 14 blir NY nr. 13 og gis slik ordlyd:
Ordningen med avtalefestet ferie for stillinger i statlige grunn- og videregående skoler og i folkehøgskolene skal gjennomføres på følgende måte:
De avtalefestede feriedagene tas ut uten at behovet for stillinger øker, og anses avviklet i de deler av året der det ikke foregår undervisning.
7 Varighet
Denne hovedtariffavtale trer i kraft 1. mai 2004 og gjelder til og med 30. april 2006.
8 Protokolltilførsler
NR. 1 endres slik:
For undervisningspersonalet i statlige grunn- og videregående skoler og i folkehøgskolene inngås det tilpasningsavtale til fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen for tariffperioden der dette er nødvendig på grunn av disse skolenes egenart.
NR. 2 UTGÅR
NY NR. 2:
Etter evt. vedtak i Stortinget om ny lov om arbeidsskadeforsikring, er partene enige om å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere og evt. fremme forslag til endringer i fellesbestemmelsenes § 24 Ytelser ved yrkesskade.
NR. 3 UTGÅR
NR. 4 UTGÅR