1 Lønnsregulering for de offentlige tjenestemenn m fl
1.1 Lønnsforhandlingene m v pr 1. mai 1998
Arbeids- og administrasjonsdepartementet legger med dette frem tilråding om:
Lønnsregulering for de offentlige tjenestemenn m fl.
Regulering av statspensjonene pr 1. mai 1998 og andre pensjonsforhold.
Endring på statsbudsjettet for 1998.
Forhandlingene mellom staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger; LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon (AF), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund-Stat (YS-S) og Norsk Lærerlag om ny hovedtariffavtale for perioden 1998-2000 ble innledet 31. mars 1998 med at organisasjonene la fram og begrunnet sine krav.
Forhandlingene fortsatte dagene 24., 28., 29. og 30. april. Forhandlingene førte ikke til enighet mellom partene. I forhandlingsmøtet den 30. april kl 1500 krevde tjenestemennenes hovedsammenslutninger og Norsk Lærerlag forhandlingene avsluttet, og det ble konstatert brudd i forhandlingene.
Riksmeklingsmannen ble samme dag varslet om brudd i forhandlingene. Meklingen mellom partene ble påbegynt hos Riksmeklingsmannen den 6. mai kl 1000 og fortsatte i møter frem t o m 28. mai 1998. Den 20. mai 1998 ble det i samsvar med § 17 i lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 av organisasjonene fremmet krav om at meklingen skulle avsluttes.
Riksmeklingsmannen fremla i møtet den 28. mai 1998 kl 0130 en skisse til ny hovedtariffavtale fra 1. mai 1998.
I møte med Riksmeklingsmannen den 28. mai 1998 kl 0500 meddelte representantene fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet at de godtok meklingsforslaget, mens representantene fra LO Stat,YS-Stat og Norsk Lærerlag anbefalte meklingsforslaget og sender det ut til avstemning.
Svarfristen er satt til 24. juni 1998 kl 1500.
Akademikernes Fellesorganisasjon fant ikke å anbefale meklingsforslaget eller å kunne sende forslaget ut til avstemning uten anbefaling.
Riksmeklingsmannens møtebok av 28. mai 1998 følger som vedlegg 1 til proposisjonen.
Hovedtrekkene i Riksmeklingsmannens møtebok av 28. mai 1998 er gjengitt i det følgende:
Hovedlønnstabell - tabell A
Bruttolønnssatsen på hovedlønnstabellen - tabell A- økes med et generelt tillegg på kr 10 000 på alle lønnstrinn, i gjennomsnitt tilsvarer dette totalt en prosentvis økning på 4,11 % fra 1. mai 1998. I tillegg gjennomføres det enkelte tekniske harmoniseringer av lønnstabellen mellom ltr 2-13 og ltr 26-35 fra samme dato. Sett i forhold til privat sektor tilsvarer forhandlingsresultatet omlag kr 4,70 pr time, omregnet med virkning fra 1. mai 1998 tilsvarer dette kr 5,30 pr time. Det er lagt til fire nye lønnstrinn på tabellen slik at topplønnen er økt fra kr 462 500,- til kr 514 000,-. Hovedlønnstabellen er fremdeles lik i det statlige og det kommunale tariffområdet. Ny hovedlønnstabell følger i vedlegg 1, undervedlegg 2.
Begynnerlønn
Det avsettes 0,17 % av lønnsmassen til endringer av begynnerlønningene på lønnsrammene med virkning fra 1. august 1998, jf vedlegg 1, undervedlegg 3.
Sentrale forhandlinger i perioden
I første avtaleår føres sentrale justeringsforhandlinger om endringer av lønnsplasseringer og stillingsgrupper innenfor en økonomisk ramme på 2,0 % pr dato (0,83 % på årsbasis). Forhandlingsresultatene gjøres gjeldende fra 1. august 1998. Innenfor denne rammen på 2,0 % skal det avsettes økonomiske midler til lokale justerings- og normeringsforhandlinger for stillingene på etatsplanene for NSB BA og Posten BA (BA-selskapene).
Hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon, samt likelønn på alle nivåer, skal ivaretas i de ovennevnte forhandlinger. Kvinner og skoleverket skal ha en større andel av lønnsmidlene enn en prorata fordeling tilsier.
Lokale forhandlinger i perioden
Det skal føres lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,45 % pr dato. I tillegg føres forhandlinger innenfor en ramme på 0,1 % på grunnlag av tidligere tildelte midler. Samlet ramme for de lokale forhandlingene blir derved 0,55 % av lønnsmassen innen det enkelte forhandlingssted.
Forhandlingsresultatet skal gjennomføres fra 1. september 1998.
Avsetningen på 0,45 % innebærer at denne delen av de økte lønnsutgiftene i virksomhetene dekkes av midler som tildeles fra kap 2315.
Avsetningen på 0,1 % er resirkulerte midler som virksomhetene selv må dekke innenfor de allerede gitte bevilgninger.
De sentrale parter tilrår blant annet at partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå og at forhandlingene skal bidra til å fjerne disse. Kvinner bør får en større andel av potten enn en proratafordeling tilsier.
Lokale forhandlinger i perioden for BA-selskaper
Det føres lokale forhandlinger om justeringer og normeringer for stillingskoder under etatslønnsplaner i BA-selskapene innenfor en avsatt økonomisk ramme som partene sentralt fastsetter ved de sentrale justeringsforhandlingene. Avsetningen tas innenfor den rammen på 2,0 % pr dato som er avsatt til de sentrale justeringsforhandlinger. Forhandlingsresultatet skal gjennomføres fra 1. september 1998.
Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser
Endringene i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser fremgår av vedlegg 1, undervedlegg 1 til Riksmeklingsmannens møtebok. Av vesentlige endringer er det grunn til å nevne:
- HTA § 1 Generelt
Det gis nå mulighet for at rektorer i grunn- og videregående skole kan tilstås kommunale tillegg som et ledd i kommunal omorganisering, styrking av lederrollen eller delegering av ansvar på linje med andre virksomheter i kommunen/fylkeskommunen.
- HTA § 4 Tjenesteansiennitet ved tilsetting og opprykk
Godskriving av omsorgsarbeid ved tilsetting endres fra 2 til 3 år med virkning fra 1. mai 1998.
- HTA § 15 Natt-, lørdag- og søndagsarbeid m.v.
Tilleggene er justert slik
For ordinært arbeid i tiden mellom kl 0600 og kl 0700 og mellom kl 1700 og kl 2000 på dagene mandag til fredag utbetales kr 8,50 pr arbeidet time.
Arbeidstakere som blir pålagt å arbeide på lørdag eller søndag, utbetales et tillegg på kr 20,00 pr arbeidet klokketime i tidsrommet lørdag kl 0000 til søndag kl 2400.
Arbeidstakere utbetales kr 70,00 pr arbeidsdag de har delt dagsverk dersom dagsverket inklusive opphold og hvilepauser, strekker seg over minst 9 timer. Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn to ganger hver arbeidsdag, ytterligere kr 20,00 pr frammøte.
Boliglån
Tilsatte kan tilstås boliglån etter regler fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Maksimalt lånebeløp er økt fra kr 200 000,- til kr 350 000,-. Departementet er innstilt på å endre reglene for boliglån slik at lån også kan benyttes til refinansiering.
Avsetning av kompetansemidler
Partene har avsatt 43 mill kr til kompetanseutvikling og tiltak for rekruttering og integrering av innvandrere. 40 mill kr av midlene skal brukes til å stimulere til økt satsning på virksomhetsbasert kompetanseutvikling. Satsningen skal bidra til effektivisering og tjenesteutvikling, økt inntak av lærlinger, bedre nyttiggjøring og utvikling av kvinners kompetanse, samt omstillingstiltak i virksomheter som står overfor personalmessige endringer. Dessuten skal avsatte midler også kunne brukes til utvikling av metoder og verktøy i forbindelse med kartlegging, planlegging og evaluering av kompetansetiltak. Ordningen er en videreutvikling av tidligere avsetning.
Etter og videreutdanning
Forholdene skal legges til rette for forsterket kompetanseutvikling, som skal bidra til å styrke virksomhetene og gi den enkelte muligheter til å fornye kunnskap gjennom yrkeskarrieren.
Det skal gjennomføres tiltak for å følge opp og tilpasse Regjeringens kompetansereform og Stortingets oppfølging av denne. Det skal nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som blant annet skal ta utgangspunkt i og kartlegge eksisterende praksis, lov- og avtaleverk, vurdere eksisterende kompetanseutviklingsnormer, følge opp og vurdere arbeid med dokumentasjon av realkompetanse, § 20-ordningen i Lov om fagopplæring og vurdere innretningen av en fremtidig lovfestet individuell rett til utdanningspermisjon. Frist for å avgi innstilling er 1. mars 1999.
Den videre utvikling av kompetansereformen vurderes ved lønnsoppgjøret i 1999.
Lærlinger
Lærlingene omfattes nå av hovedtariffavtalens bestemmelser og de sentrale og lokale særavtaler med mindre annet er bestemt. I forbindelse med hovedtariffoppgjøret inngikk partene egen sentral særavtale om lærlingenes lønns- og arbeidsvilkår.
Fleksible arbeidstidsordninger
I felles protokolltilførsel har partene lagt til grunn at det skal utredes mulige fremtidige arbeidstidsordninger. Det skal ses på arbeidstakernes behov for fleksibilitet i ulike livsfaser og på virksomhetenes behov for effektivitet ut fra en stadig sterkere grad av konkurranse, samt publikums krav til service.
Fjernarbeid
I felles protokolltilførsel har partene presisert at den teknologiske utvikling fører til store endringer og nye muligheter i arbeidslivet. Partene konstaterer at arbeidet i mange virksomheter organiseres på en annen måte enn tidligere. Teknologien gjør det i større grad mulig å arbeide på geografisk avstand fra det faste arbeidssted. En slik arbeidsform vil kunne medføre at arbeidsoppgavene kan utføres i arbeidstakerens eget hjem.
På denne bakgrunn nedsettes det en partssammensatt arbeidsgruppe som i tariffperioden skal utrede problemstillinger denne utviklingen fører med seg.
Beregning av pensjonsgrunnlaget
Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tilleggene kan ikke settes høyere enn B-tabellens trinn 57 (tak).
1.2 Lønnsforhandlingene m v for tjenestemenn i Politiets Fellesforbund (PF)
Politiets Fellesforbund har forhandlingsrett uten å være tilsluttet tjenestemennenes hovedsammenslutninger. Tjenestemannsorganisasjonen har i henhold til lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 egen hovedtariffavtale med staten.
Det ble ført parallelle forhandlinger med Politiets Fellesforbund. Forhandlingene førte ikke frem og det ble konstatert brudd i forhandlingene 30. april 1998 kl 1600.
Staten varslet Riksmeklingsmannen i henhold til § 14 i Lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958. Meklingen startet den 6. mai 1998 kl 1130. Den 20. mai 1998 ble det i samsvar med § 17 i lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 fremmet krav fra Politiets Fellesforbund om at meklingen skulle avsluttes.
Riksmeklingsmannen fremla i møtet den 28. mai 1998 kl 0200 en skisse til ny hovedtariffavtale fra 1. mai 1998.
I møte med Riksmeklingsmannen den 28. mai 1998 kl 0515 meddelte representantene fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet at de godtok meklingsforslaget.
Representantene fra Politiets Fellesforbund anbefalte meklingsforslaget og sender det ut til avstemning. Forslaget er tilsvarende det som ble anbefalt av LO Stat, YS-Stat og Norsk Lærerlag. Svarfristen er satt til 24. juni 1998 kl 1500.
Riksmeklingsmannens møtebok av 28. mai 1998 følger som vedlegg 2 til proposisjonen, med unntak av undervedleggene nr 2 og 3, som er identiske med undervedleggene i møteboken for LO Stat, YS-Stat og Norsk Lærerlag.
1.3 Lønnsregulering m v for tjenestemenn som ikke dekkes av hovedtariffavtalene
Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementets forutsetning at lønnsreguleringen fra 1. mai 1998 m m gjøres gjeldende for samtlige tjenestemenn som ikke dekkes av hovedtariffavtalene. Vi ber derfor om fullmakt til å gjøre avtalene gjeldende for arbeidstakere som ikke er medlem av forhandlingsberettigede organisasjoner - og som derfor ikke direkte omfattes av de inngåtte avtaler.
Det samme gjelder tjenestemenn i stillinger som er tatt ut av avtalesystemet og som ikke får lønn administrativt fastsatt i kontrakt.
1.4 Rikslønnsnemnd
I lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 § 26 er det bestemt at dersom en tvist som nevnt i lovens § 20 nr 2 (tvister om opprettelse av tariffavtale) ikke er løst ved megling, kan partene i fellesskap bringe den inn for Rikslønnsnemnda (frivillig lønnsnemnd). Etter § 31 annet ledd trenger kongen samtykke av Stortinget for å bringe en tvist inn for Rikslønnsnemnda etter bestemmelsene i § 26. Det bemerkes at når en tvist av partene er besluttet brakt inn for Rikslønnsnemnda, kan arbeidsnedleggelse ikke finne sted.
Dersom det skulle bli behov for å bringe tvister mellom staten og ovennevnte organisasjoner inn for lønnsnemnd i forbindelse med tariffoppgjøret 1998, vil et slikt behov også kunne oppstå etter at Stortinget er gått fra hverandre. Departementet vil derfor be om at Kongen gis samtykke til eventuelt å bringe slike tvister inn for Rikslønnsnemnda.