Til stede for partene:

LO Stat:

Terje Moe Gustavsen,

Berit Tolg,

Randi M.H. Stangeland,

Øystein Gudbrands,

Odd Jørgen Sørengen,

Per Overrein,

Ole Kristian Mortensen,

Kjell Pettersen,

Jan Werner Hansen,

Ove Dalsheim,

Turid Lilleheie,

Arne Klausen,

Arnfinn Nilsen,

Roar Øvrebø,

Peter A. Moe,

Margot Kvalvik Fon,

Morten Øye,

Jan Inge Kvistnes,

Tore Gulbrandsen,

Gro Standnes,

Gerd Liv Valla,

Evy Buverud Pedersen,

Bjørnar Lagesen,

Rolf Jørn Karlsen,

Claes Aronsen,

Jarle Nilsen,

Odd Chr. Øverland,

Randi Løvland,

Jane Brekkhus Sætre,

Øystein Aslaksen,

Bjørg Vatnedalen,

Ingeborg Sætre,

Agnes Norgaard,

Bjørn Christiansen,

Margit Glomm,

Jorunn Johansen,

Tore Nordvik,

Vidar Hennum,

Britt Renngård,

Unni Karlsen,

Tor-Arne Solbakken,

Arne Klausen,

Helge Egeland,

Frank Holm

Akademikernes Fellesorganisasjon:

Anders Folkestad,

Harald Jesnes,

Hans-Petter Sveia,

Hans Erik Pettersen,

Haakon S. Eilertsen,

Per Aahlin,

Birgitte Brekke,

Roar Bjørge,

Kari Haug,

Olav Helge,

Frank O. Anthun,

Stanley Johannessen,

Gunnar Thelin,

Else Myhre,

Ragne Eikrem,

Albert Johansen,

Morten Sand

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund- Stat:

Erling Petter Roalsvig,

Arvid Skåren,

Britt T. B. Brestrup,

Arild Kristensen,

Jimmy L. Bjerkansmo,

Liv Brørby,

Kai Tangen,

Frank Sarnes,

Thelma Kraft,

Inger Skjeggerud,

Liv Håkonsen,

Ragnhild S. Folgerø,

Audun Rønningen,

Knut Bjarkeid,

Jorunn Diakité,

Jan Erik Gulbrandsen,

Bjørn Skauge,

Kirsten M. Andersen,

Bjørn Tore Stølen,

Egil H. Eriksen,

Arvid Tønnesen,

Bente Ånes Rydland,

Inger Sethre

Norsk Lærerlag:

Helga Hjetland,

Kari Carlson,

Ole Petter Blindheim,

Hans Petter Duerud,

Åse Løvdal,

Sven Arne Sørensen,

Lars Johan Bleie,

Helge Vreim,

Bjørg Haugen,

Wilhelm Friis Baastad,

Wenche Nøst Vågnes

Arbeids- og administrasjonsdepartementet:

Per Engebretsen,

Randi Stensaker,

Svein-Erik Skamo,

Johannes Eithun,

Even Monsrud,

Rita Finstuen,

Rannveig Arthur,

Grete Jarnæs,

Jon Inge Grønningsæter,

Jan Fredrik Schøyen,

Jan Kristensen,

Steinar Johnsen,

Roald Mikkelsen

Det ble fremlagt:

1. Melding om brudd i forhandlingene fra organisasjonene datert 30. april 1998.

2. Diverse dokumenter.

Meklingen fant sted i fellesmøter og særmøter.

Riksmeklingsmannen fremla forslag i overensstemmelse med vedlegg til møteboken.

Representantene for Arbeids- og administrasjonsdepartementet meddelte at de godtok forslaget.

Representantene for LO Stat, YS-Stat og Norsk Lærerlag anbefalte forslaget og sender det ut til avstemning.

Akademikernes Fellesorganisasjon fant ikke å kunne anbefale meklingsforslaget eller å kunne sende forslaget ut til avstemning uten anbefaling.

Svarfrist ble fastsatt til 24. juni 1998 kl 1500.

De viktigste økonomiske elementer er:

1. Det gis et generelt tillegg på hovedlønnstabellen på kr 10.000,- på alle trinn med virkning fra 1. mai 1998. I tillegg gjennomføres det enkelte tekniske harmoniseringer av lønnstabellen mellom ltr. 2 - 13 og ltr. 26 - 35 fra samme dato.

2. Det gjennomføres enkelte endringer i fellesbestemmelsene, hvor bl.a. «ulempetilleggene» justeres og godskrivning av omsorgsarbeid ved tilsetting endres fra 2 til 3 år med virkning fra 1. mai 1998.

3. Det avsettes 0,17 % av lønnsmassen til endringer av begynnerlønningene i staten med virkning fra 1. august 1998. Det gjennomføres sentrale justeringsforhandlinger mellom partene innenfor en økonomisk ramme på 2,0 % med virkning fra 1. august 1998.

4. De lokale parter gjennomfører lokale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,45 % med virkning fra 1. september 1998. I tillegg til denne rammen kommer resirkulerte midler som utgjør 0,1 % fra samme dato. Forhandlingene gjennomføres innen de fastsatte forhandlingssteder.

Særskilte merknader:

1. Boliglån

Arbeids- og administrasjonsdepartementet er innstilt på å endre reglene for boliglån slik at lånet også kan benyttes til refinansiering.

2. Stedfortredertjeneste

Med hjemmel i fellesbestemmelsenes § 12 nr 3 vil staten, i samråd med tjenestemennenes hovedsammenslutninger/Norsk Lærerlag, vurdere eventuelle regler om stedfortredergodtgjørelse i de tilfeller en arbeidstaker over et lengre tidsrom blir pålagt å overta arbeidsoppgavene til en arbeidstaker i en høyere stilling som tar ut avtalefestet delpensjon kombinert med arbeid, jf hovedtariffavtalens pkt 4.2.4.

Protokolltilførsel fra LO Stat, YS-Stat og Norsk Lærerlag

LO Stat, YS-Stat og Norsk Lærerlag tar forbehold om å oppta nye forhandlinger dersom andre organisasjoner gjennom mekling eller på annen måte gis bedre vilkår enn det som er fastsatt i dette meklingsresultatet.

Reidar Webster

sign.

1 SENTRALE BESTEMMELSER

1.1 Innledning

1.1.1 Parter

Hovedtariffavtalen er inngått mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet på den ene side og LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat og Norsk Lærerlag på den annen side.

1.1.2 Omfang

1. Hovedtariffavtalen omfatter enhver arbeidstaker som går inn under lov om offentlige tjenestetvister dersom ikke annet er avtalt.

2. Deltidstilsatte arbeidstakere har samme rettigheter etter hovedtariffavtalen som heltidstilsatte dersom ikke annet fremgår av «Særavtale for deltidstilsatte».

3. Lærlinger omfattes av hovedtariffavtalen og sentrale og lokale særavtaler med mindre noe annet er bestemt (jf særavtalen for lærlinger).

1.2 Lønnstabeller

1.2.1 Tabell A - hovedlønnstabell endres som vist, jf undervedlegg 2, med virkning fra 1. mai 1998.

1.3.2.1 Generelle regler

Litra b) endres slik:

Ved tilsetting etter 1. mai 1998 godskrives omsorgsarbeid i hjemmet med inntil 3 års ansiennitet.

1.3.2.2 Spesielle regler

Nr 2 Utgår

Nr 3 blir nr 2

Nr 4 blir nr 3

Nr 5 blir nr 4

1. punktum endres slik:

Ved tilsetting innplasseres de med høyere akademisk utdanning på ltr. 27 og gis tilsvarende fiktiv tjenesteansiennitet.

Nr 6 blir nr 5

Nr 7 blir nr 6

1.3.1 Lønnsrammer

Lønnsrammene endres slik som vist, jf undervedlegg 3, med virkning fra 1. august 1998.

1.3.2.4 Overgangsregler endres slik:

Dersom ikke annet er bestemt, beholdes tjenesteansienniteten ved overgang innen 2 måneder fra en stilling til en annen i det statlige tariffområde.

Dette gjelder også ved overgang innen 2 måneder fra deltidsstilling til heltidsstilling.

Tilleggsansiennitet faller bort ved skifte av stilling.

1.3.3 Lønnsplaner

Følgende lønnsplaner UTGÅR:

Lpl. 05.226 Kantine- og lunsjvirksomhet

Lpl. 20.900 Bildriften

1.3.4 Fagarbeider/arbeidsleder

1.3.4.2 Arbeidsleder endres slik:

Med mindre partene i den enkelte virksomhet er enige om noe annet gis arbeidsleder med direkte arbeidslederfunksjon om nødvendig tillegg etter B-tabellen for å oppnå en avlønning svarende til to lønnstrinn utover lønnen (samlet etter A- og B-tabellen) til de arbeidstakere arbeidslederen har den direkte ledelse av. Dette gjelder ikke når den underordnede har fått beholde sin tidligere stillings lønn etter reglene i fellesbestemmelsenes § 10.

Punktene 1.3.4.3 Omfang og 1.3.4.4 Arbeidslederbegrepet slås sammen og gis slik ordlyd:

1.3.4.3 Arbeidslederbegrepet

Med begrepet arbeidsleder legger partene til grunn den tradisjonelle forståelse av begrepet i norsk arbeidsrett. Med arbeidsledere forstås formenn, verksmestre og andre i lignende stillinger som daglig leder, fordeler og kontrollerer det arbeid som utføres av arbeidstakere de følger og har den direkte arbeidsledelse av.

Det finnes imidlertid stillinger som fyller kravene til arbeidslederstillinger, men som har andre stillingsbetegnelser. Også tjenestemenn i slike arbeidslederstillinger kan gis tillegg på lønnstabell B, dersom vilkårene for øvrig er tilstede. En overordnet lederstilling av mer faglig og administrativ art enn en operativ lederfunksjon med direkte arbeidsledelse, omfattes ikke av bestemmelsen.

Hvilke arbeidsledere som omfattes av bestemmelsen, fastsettes i forhandlinger mellom fagadministrasjonen/etatene og tjenestemennenes organisasjoner.

1.3.4.4 Tvilsspørsmål

Tvilsspørsmål som måtte oppstå om denne ordningen må forelegges Arbeids-og administrasjonsdepartementet.

1.3.4.5 Tvilsspørsmål UTGÅR ( er overført til ny 1.3.4.4).

1.4 Sentrale forhandlinger i perioden

1.4.1.1 Første avtaleår

1. ledd endres slik:

I første avtaleår føres sentrale forhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 2,0 % per

1. august 1998. Innenfor denne rammen skal det også forhandles om stillinger på etatsplaner i

BA-selskapene som nevnt under punkt 2.3.3.2.

3. ledd endres slik:

Kvinner og skoleverket skal ha en større andel av lønnsmidlene enn en proratafordeling tilsier.

Merknad:

Forhandlingene etter pkt 1.4.1.1 føres snarest mulig etter meklingsavslutning.

1.4.3 Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår

Siste ledd OVERFØRES til

Nytt pkt 1.4.3.1 Godkjenning

Hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlags vedtaksføre organer skal ha fullmakt til å godkjenne et forhandlingsresultat eller meklingsforslag.

Nytt pkt 1.4.3.2 Tvist

Tvistebehandling omfatter slik lønnsregulering som er omtalt i 1.4.3 bokstav a) og b) ovenfor og andre enkeltstående spørsmål vedrørende lønns- og arbeidsvilkår som partene er blitt enige om å ta opp under forhandlingene. Andre lønns- og arbeidsvilkår kan ikke bringes inn for Riksmeklingsmannen før hovedtariffavtalen er opphørt, jf punkt 6.

2 LOKALE BESTEMMELSER

2.1 Parter

Nytt 2. ledd:

De sentrale partene tilrår at hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner/Norsk Lærerlag og eventuelle underavdelinger av disse, fører lokale forhandlinger etter «hovedsammenslutningsmodellen», slik at organisasjonene under en hovedsammenslutning opptrer som en part under de lokale forhandlingene.

2.3 Lokale forhandlinger

2.3.1 Lokal lønnspolitikk

2. ledd endres slik:

Før de årlige forhandlingene starter, skal det gjennomføres et forberedende møte mellom partene der man gjennomgår forhandlingsgrunnlaget, forhandlingspottens størrelse, hensynet til likestilling m v og avtaler kravfrist og møteplan for gjennomføringen.

2.3.2 Forhandlingssted

Litra a) siste punktum endres slik:

Før dette bestemmes skal spørsmålet drøftes mellom Arbeids- ogadministrasjons-departementet og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag.

Litra c) endres slik:

Forhandlingene skal i tariffperioden 1998-2000 føres slik undervedlegg 4 viser, dersom ikke den lokale lønnspolitikk, se pkt. d) nedenfor - tilsier noe annet.

2.3.3 Årlige forhandlinger

Overskriften i punktet opprettholdes, men teksten overføres til nytt pkt 2.3.3.1 og endres slik:

2.3.3.1 Staten og skoleverket eksklusive BA-selskapene (nytt punkt)

Det skal føres lokale forhandlinger i virksomheten/forhandlingsstedet dersom en av nedenfornevnte betingelser er oppfylt:

1. det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger

2. arbeidsgiversiden skyter inn midler/inntekter fra virksomheten

3. lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd

Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal være avsluttet innen kalenderårets utgang.

3. ledd endres slik:

Med virkning fra 1. september 1998 er partene enige om:

1. Det forhandles innenfor en ramme på 0,45 % per dato av lønnsmassen, jf pkt 2.3.3.1a).

2. På grunn av lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere, forhandles det innenfor 0,1 % per dato av lønnsmassen, jf pkt 2.3.3.1c).

3. Summen av punktene 1 og 2 beregnes av Arbeids- og administrasjonsdepartementet for de enkelte forhandlingssted og fordeles prorata etter årslønnsmassen for det enkelte forhandlingssted.

4. De sentrale parter tilrår at:

   1. det under forhandlingene foretas gjennomgang av tillegg gitt etter tilleggslønnstabellen (B-tabellen) med sikte på en løsning innenfor stillingens lønnsalternativ.

   2. arbeidstakere og stillinger som får B-tillegg innarbeidet i sin plassering på tabell A gis ikke nye B-tillegg for samme forhold

   3. Partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og forhandlingene skal bidra til å fjerne disse.

Kvinner bør få en større andel av potten enn en proratafordeling tilsier.

Merknad UTGÅR.

2.3.3.2 Årlige forhandlinger for BA-selskaper, jf HTA pkt 4.5 (nytt punkt):

Det skal for tariffperioden føres særskilte lokale forhandlinger om justeringer og normeringer for stillingskoder under lønnsplaner i BA-selskaper og normeringer for stillingskoder på andre lønnsplaner dersom en av nedenfornevnte betingelser er oppfylt:

1. det sentralt er avsatt midler fra den økonomiske rammen til lokale forhandlinger

2. arbeidsgiversiden skyter inn midler/inntekter fra virksomheten

3. lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere viser overskudd.

Forhandlingene føres en gang i kalenderåret og med virkning fra avtalt dato. Forhandlingene skal være avsluttet innen kalenderårets utgang.

Med virkning fra 1. september 1998 er partene enige om:

1. Det forhandles innen for en økonomisk ramme som fastsettes under de sentrale justeringsforhandlinger per 1. august 1998, jf pkt 1.4.1.1

2. De sentrale avtaleparter tilrår at:

   1. det under forhandlingene foretas gjennomgang av tillegg gitt etter tilleggslønnstabellen (B-tabellen) med sikte på en løsning innenfor stillingens lønnsalternativ.

   2. arbeidstakere og stillinger som får B-tillegg innarbeidet i sin plassering på tabell A gis ikke nye B-tillegg for samme forhold.

   3. partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå, og forhandlingene skal bidra til å fjerne disse.

   4. hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon, skal ivaretas i disse forhandlingene.

3. Partene kan bruke følgende virkemidler:

   1. Fastsette lønnstrinn innenfor lønnsrammer på BA-selskapenes etatslønnsplaner samt endre opprykkstakten. Eksisterende lønnsrammestruktur kan ikke endres.

   2. Endring av stillingskodens lønnsspenn for direkte plasserte stillinger, med unntak av grunntrinnet.

   3. Stillinger/arbeidstakere plassert i lønnsramme kan gis endret plassering innenfor lønnsrammens alternativer.

   4. Stillinger/arbeidstakere med lønnsspenn kan gis endret plassering innenfor stillingskodens lønnsspenn.

   5. Stillinger/arbeidstakere kan omgjøres til annen stillingskode.

   6. Tilstå tilleggsansiennitet.

   7. Tilstå tillegg etter B-tabellen og tidsavgrensete kronetillegg.

   8. Opprette og endre særavtaler.

2.3.6 Virkemidler

1. ledd endres slik:

Under lokale forhandlinger etter pkt 2.3.3.1, 2.3.4 og 2.3.5 kan partene bruke følgende virkemidler:

(resten uendret)

2.3.9.4 Rettstvist (nytt punkt)

Før en eventuell rettstvist, jf tjenestetvistlovens § 20 nr 1, om lokale særavtaler bringes inn for Arbeidsretten skal de berørte sentrale parter orienteres i god tid om tvisten slik at de får anledning til å uttale seg.

3 FELLESBESTEMMELSENE

DEL I.

§ 1. Generelt

Nr 2 endres slik:

Arbeidstakere kan ikke motta kommunale, fylkeskommunale eller private tillegg i sin stilling med mindre Stortinget eller den det bemyndiger gir sitt samtykke.

Rektorer i grunn- og videregående skole (lønnsplan 17.150, kode 0953) kan motta kommunale tillegg som et ledd i kommunal omorganisering, styrking av lederrollen eller delegering av ansvar på linje med andre virksomheter i kommunen/fylkeskommunen. Et eventuelt tillegg fastsettes av kommunen/fylkeskommunen begrenset til maksimalt 10 % av lønnen. Saken skal drøftes med de berørte tillitsvalgte. Tillegget gjøres pensjonsgivende.

Nr 3 UTGÅR - er ført over til pkt 1.1.2 nr 2.

§ 2. Definisjoner

Ny nr 8 gis slik ordlyd:

Som registrerte partnere regnes personer som har registrert sitt fellesskap etter lov om partnerskap.

Ny nr 9 gis slik ordlyd:

Som samboer regnes:

• person som avdøde har levet sammen med i ekteskapslignende forhold hvis det i Folkeregisteret framgår at de to har hatt samme bolig de siste to årene, eller

• person som hadde felles barn og felles bolig med avdøde.

Jf for øvrig § 6-1 i forskrift til lov om yrkesskadeforsikring.

§ 4. Tjenesteansiennitet ved tilsetting og opprykk

Nr 5, siste punktum endres slik:

For øvrig godskrives omsorgsarbeid med inntil 3 års tjenesteansiennitet ved tilsetting etter 1. mai 1998.

Nr 6 endres slik:

Dersom ikke annet er bestemt, beholdes tjenesteansienniteten ved overgang innen 2 måneder fra en stilling til en annen i det statlige tariffområdet.

§ 7. Arbeidstid

Nr 6, 2. punktum endres slik:

Ved oppsetting av arbeidsplaner skal det tas hensyn til at arbeidstiden fordeles mest mulig likt på arbeidstakeren/arbeidstakerne.

§ 8. Arbeidstid på reiser innenlands

Nr 2 a og b slås sammen til nytt litra a, og gis slik ordlyd:

Reisetid på frilørdager, søndager, påskeaften, helge- og høytidsdager, samt etter kl 1300 på pinse-, jul-, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag regnes lik ½ tid.

Litra c blir b.

Litra d blir c.

§ 9. Lønn

Nr 2, 1. punktum endres slik:

Virksomheten kan bestemme at lønn skal utbetales over konto i bank eller ved gireringskort.

§ 10. Lønn ved overgang til annen stilling

Nr 1, 2. punktum endres slik:

Det samme gjelder i de tilfeller der både arbeidsoppgaver og arbeidstaker som følge av omorganisering overføres til annen virksomhet.

Nr 1, 2. ledd flyttes til ny nr 2.

Nr 1, 3. ledd flyttes til ny nr 3.

Nr 2 flyttes til ny nr 4

1. ledd endres slik:

En arbeidstaker som på grunn av sykdom må gå over til lavere lønnet stilling, beholder sin tidligere stillings lønn på overgangstidspunktet som en personlig ordning. For stillinger på stige omfatter dette også de opprykkbestemmelser som var fastsatt for stigen på overgangstidspunktet. Dersom arbeidstakeren på grunn av sykdom må gå over til deltidsstilling kombinert med delvis invalide-/uførepensjon, skal han ha en forholdsmessig del av lønnen i sin tidligere stilling etter de forannevnte regler.

Nr 3 flyttes til ny nr 5

1. punktum endres slik:

Fører yrkesskade til at en arbeidstaker må overføres til lavere lønnet stilling, beholder vedkommende sin tidligere stillings lønn.

§ 13. Overtid

Nr 4 c) siste punktum UTGÅR

§ 14. Ukentlig fritid

Nr 4 tilføyes et nytt 2. ledd:

Pålagt overtidsarbeid i direkte tilknytning til skiftarbeidet/turnusarbeidet, betales med overtidsgodtgjørelse eller forhøyet overtidsgodtgjørelse etter reglene i § 13 nr 2.

§ 15. Natt-, lørdag- og søndagsarbeid m.v.

Nr 3 endres slik:

For ordinært arbeid i tiden mellom kl. 0600 og kl. 0700 og mellom kl. 1700 og kl. 2000 på dagene mandag til fredag utbetales kr 8,50 pr arbeidet time.

Nr 4, 1. punktum endres slik:

Arbeidstakere som blir pålagt å arbeide på lørdag eller søndag, utbetales et tillegg på kr 20,00 pr arbeidet klokketime i tidsrommet lørdag kl 0000 til søndag kl 2400.

Nr 6, 1. og 2. punktum endres slik:

Arbeidstakere utbetales kr 70,00 pr hver arbeidsdag de har delt dagsverk dersom dagsverket inklusive opphold og hvilepauser, strekker seg over minst 9 timer. Hvis arbeidstakeren må møte fram flere enn to ganger hver arbeidsdag, ytterligere kr 20,00 pr frammøte.

§ 16. Helge- og høytidsdager

Nr 1, 2. punktum endres slik:

Arbeid på slike dager (ikke overtid) godtgjøres med timelønn tillagt 100 %, såframt det ikke lokalt avtales at helgedagstjeneste skal kompenseres med fritid.

§ 17. Hjemmevakt

Nr 8 UTGÅR

§ 18. Sykepermisjoner

Nr 1 endres slik:

En arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid har rett til full lønn under sykdom i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt tjenesten. Når arbeidstakeren har hatt full lønn under sykdom i tilsammen 49 uker og 5 kalenderdager i de siste 3 årene, opphører retten til full lønn under sykdom.

En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 6 måneder siden han fikk lønn under sykdom, har på nytt rett til lønn under sykdom etter reglene i 1. ledd.

Nr 2 endres slik:

De første 2 ukene og 2 kalenderdager i hvert sykefravær, tilsvarende arbeidsgiverperioden i folketrygdlovens § 8-19, skal som hovedregel ikke regnes med i sykelønnsretten i nr. 1 ovenfor.

Arbeidsgiverperioden på 2 uker og 2 kalenderdager regnes fra og med første hele fraværsdag i hvert enkelt sykdomstilfelle. Men dersom det er gått mindre enn 2 uker og 2 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i 2 uker og 2 kalenderdager skal det beregnes ny arbeidsgiverperiode.

Nr 3 UTGÅR - er overført til nr 1, 2. ledd.

Nr 4 blir nr 3

Nr 5 blir nr 4

§ 19. Fødsels- og adopsjonspermisjoner m.v.

Nr 1, 1. ledd, 1. punktum endres slik:

Fødsel gir en arbeidstaker rett til tjenestefri med full lønn i 42 uker (eventuelt 80 % lønn i 52 uker) ved nedkomst, dersom hun har tjeneste i det statlige tariffområdet 6 av de siste 10 måneder.

Nr 1, 2. ledd tilføyes et nytt 2. punktum:

Far har rett til tjenestefri med full lønn, jf § 11, likevel slik at dersom mors rettigheter er opptjent ved deltidsarbeid, blir fars lønn redusert tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid.

Nr 1, 4. ledd endres slik:

Dersom moren dør etter fødselen før hun har hatt den tjenestefri hun har rett til, har faren rett til fødselspermisjon med lønn for resten av perioden, eventuelt med forlengelse som nevnt i 1. ledd, 2. punktum, dersom han har vært i tjeneste i det statlige tariffområdet 6 av de siste 10 månedene før nedkomst, og har omsorg for barnet.

Nr 6, 1. ledd, 1. punktum endres slik:

Ved adopsjon av barn under 15 år har adoptivforeldre som har tjeneste i det statlige tariffområdet 6 av de siste 10 månedene før adopsjonen, rett til permisjon med full lønn til sammen i inntil 39 uker (80 % lønn i 49 uker).

Nr 7, 1. ledd, 1. punktum endres slik:

Forutsatt opptjent rett til tjenestefrihet med lønn etter nr. 1, 2 eller 6, har foreldrene i tillegg rett til sammenlagt å ha inntil 3 års tjenestefrihet uten lønn.

Nr 9 endres slik:

En arbeidstaker som gjør bruk av retten til permisjon etter denne paragraf skal varsle arbeidsgiveren innen de frister som fremgår av arbeidsmiljølovens § 31 nr 6.

§ 20. Omsorg for sykt barn

Nr 3, nåværende tekst UTGÅR og erstattes med:

Arbeidstakere som har omsorg for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade har til sammen rett til permisjon for det enkelte barn etter reglene i lov om folketrygd § 9-11«Pleiepenger til et medlem med omsorg for et alvorlig sykt barn» og § 9-13 «Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn». Det første året tilkommer arbeidstakeren full lønn, i det andre og tredje året 65 % lønn. Deretter ytes evt. stønad av folketrygden jf § 9-15 «Stønadstiden for opplæringspenger og pleiepenger».

Nr 4, nåværende tekst UTGÅR og erstattes med:

Fravær må dokumenteres med egenmelding/legeerklæring i henhold til lov om folketrygd §§ 9-7 og/eller 9-14.

§ 23. Ytelser ved dødsfall - (Gruppelivsforsikring)

Ny nr 1 gis slik ordlyd:

Dersom det utbetales erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring ved dødsfall, skal det ikke utbetales ytelse etter § 23.

Nr 1 blir ny nr 2 og gis slik tilføyelse:

Beløpene beregnes etter alder på dødsfallstidspunktet og G på oppgjørstidspunktet

Nåværende nr 2 flyttes til nr 3.

Nåværende nr 3 flyttes til nr 4.

Nåværende nr 4 flyttes til nr 5 og endres slik:

1. ledd litra A gis slik tilføyelse:

Ektefelle eller registrert partner jf § 2 nr 8 (se dog bokstav C).

1. ledd litra B gis slik tilføyelse:

Heterofil /homofil samboer jf § 2 nr 9 (se dog bokstav C).

1. ledd litra C, 1. punktum endres slik:

Barn under 25 år.

1. ledd, litra D tilføyes et nytt 2. punktum:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet fastsetter nærmere regler.

Siste ledd endres slik:

Dersom det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 2 G til dødsboet.

§ 24. Ytelser ved yrkesskade

Nr 3, 1. ledd 1. punktum endres slik:

En arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade, har rett til tjenestefri med full lønn inntil 49 uker og 5 kalenderdager.

Nr 3, 3. ledd endres slik:

Ved overføring til lavere stilling som følge av yrkesskade, beholder arbeidstakeren den tidligere stillings lønn etter reglene i § 10 nr 5.

Nr 5 endres slik:

Hvis en arbeidstaker dør som følge av yrkesskade, utbetales de etterlatte, jf nr 6, en engangserstatning tilsvarende 15 G (G = grunnbeløpet i folketrygden).

Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.

Nr 6, 1. ledd litra A. gis slik tilføyelse:

Ektefelle eller registrert partner jf § 2 nr 8 (se dog bokstav C).

Nr 6, 1. ledd litra B. gis slik tilføyelse:

Heterofil/homofil samboer jf § 2 nr 9 (se dog bokstav C).

2. ledd endres slik:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet fastsetter nærmere regler.

Nr 7 tilføyes et nytt 2. ledd:

Beløpet beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.

4 PENSJON

4.2.4 Delpensjon

Merknad UTGÅR.

5 DIVERSE

5.1 B-tabellen gis slik ordlyd:

B-tabellens satser reguleres ikke.

5.4 Boliglån endres slik:

Boliglån med sikkerhet ytes med inntil 350.000 kroner. Lånet gis etter regler fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

5.5 OU-midler endres slik:

Retningslinjer for opplærings- og utviklingstiltak er fastsatt i egen særavtale mellom staten og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag (Avtale om OU-midler). Hvert år avsettes det i alt til OU-midler 0,24% av lønnsmassen i staten, slik den er definert i særavtalen. Avsetningen dekkes ved at arbeidstakerne trekkes kr 169,- i bruttolønn etter A-tabellen per arbeidstaker per år, og det resterende beløp dekkes av arbeidsgiver.

5.6 Kompetanseutvikling

Litra a) UTGÅR

Litra b) blir litra a), og endres slik:

Det avsettes 40 millioner kroner for å stimulere til økt satsing på kompetanseutvikling, basert på virksomhetens behov. Satsingen skal primært omfatte tiltak som bidrar til effektivisering og tjenesteutvikling, økt inntak av lærlinger, bedre nyttiggjøring og utvikling av kvinners kompetanse, samt omstillings- og kompetansetiltak i virksomheter som står overfor omstillinger som medfører betydelige personalmessige endringer. Avsatte midler kan også brukes til utvikling av metoder og verktøy i forbindelse med kartlegging, planlegging og evaluering av kompetansetiltak.

Ordningen er en videreutvikling av avsetningen i forrige tariffperiode. Staten vil i samråd med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag vurdere og eventuelt revidere gjeldende regler for ordningen.

Litra c) blir litra b) og gis slik ordlyd:

Partene er enige om å videreutvikle og intensivere arbeidet med å rekruttere og integrere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn til stillinger på alle nivåer i statlig sektor.

Partenes målsetting er å fremme rekruttering og integrering av personer med innvandrerbakgrunn, slik at staten kan nyttiggjøre seg de ressurser og den kompetanse som personer med innvandrerbakgrunn representerer.

Det avsettes 3 millioner kroner for å stimulere til bedre nyttiggjøring av kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn på alle nivåer i statlig sektor.

Ordningen er en videreutvikling av avsetningen i forrige tariffperiode. Staten vil i samråd med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag fastsette retningslinjer for avsetningen.

5.7 Kompetanseutviklingsplan (Nytt punkt)

Kompetanse er viktig for den videre utviklingen av næringsliv og offentlig sektor, og dermed også for utviklingen av velferdssamfunnet. Oppdatert kompetanse er nødvendig for styrket konkurranseevne og tjenesteyting, og for den enkeltes muligheter. Derfor ser staten og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag på en etter- og videreutdanningsreform som avgjørende viktig i denne utviklingen. Det vises også til brev fra statsministeren 26., 27. mars og 14. april 1998 om dette reformarbeidet.

Et koordinert nasjonalt kompetanseløft er nødvendig for å sette Norge i stand til å møte de utfordringer og muligheter fremtidens kompetansesamfunn medfører. Partene vil bidra til livslang læring, som er en forutsetning for verdiskaping og høy sysselsetting i årene fremover. Dette skal skje gjennom at den enkelte gis lovfestet permisjonsrett og muligheter til kompetanseutvikling.

Staten forvalter store verdier og sentrale samfunnsoppgaver. Staten står overfor en stadig raskere endrings- og omstillingstakt, økte krav fra borgerne til tjenesteyting og skjerpede faglige krav. Lærerne er viktige i denne reformen både fordi de utgjør en stor gruppe arbeidstakere og fordi pedagogisk personale vil være sentrale i gjennomføringen.

Partene er enige om at det er behov for en planmessig satsing på å øke kompetansen, for å sikre en styrbar, effektiv og publikumsrettet stat, og for at den enkelte skal kunne utvikle sin kompetanse. Den enkelte må også selv ta ansvar for vedlikehold og utvikling av egen kompetanse.

Partene vil derfor legge forholdene til rette for en styrket kompetanseutvikling, som skal bidra til å styrke virksomhetene og gi den enkelte muligheter til å kunne fornye kunnskap gjennom yrkeskarrieren. Dette vil bl a skje ved at den enkelte gis minst like gode rettigheter og vilkår til etter- og videreutdanning som i arbeidslivet for øvrig.

For å legge forholdene til rette for at regjeringens varslede kompetansereform og Stortingets oppfølgning av denne kan tilpasses på en god måte, oppnevnes det en partssammensatt arbeidsgruppe. Gruppen vurderer nærmere hvordan det konkrete arbeidet kan legges opp i form av utredninger, arbeidsgrupper o l.

Den partssammensatte arbeidsgruppen skal særskilt:

• vurdere innretning av den individuelle lovfestede permisjonsretten til EVU

• vurdere hvordan Hovedavtalens kap 6 kan bli et bedre redskap for kompetanseutvikling i det statlige tariffområdet og motivere virksomhetene til styrket kartlegging og planlegging

• ta utgangspunkt i og kartlegge eksisterende praksis, regel- og avtaleverk

• vurdere eksisterende kompetanseutviklingsordninger, herunder bruk av metoder og verktøy for kartlegging av behov

• følge opp arbeidet med utvikling av ordninger for dokumentasjon av realkompetanse

• med utgangspunkt i at § 20-ordningen skal videreføres, vurdere bruk av ordningen innenfor rammen av etter- og videreutdanningsreformen

• se på hvordan det kan stimuleres til en bedre kontakt og dialog mellom virksomheter som etterspør og institusjoner som tilbyr etter- og videreutdanning

Arbeidsgruppen avgir innstilling innen 1. mars 1999. Partene vil vurdere den videre utvikling av etter- og videreutdanningsreformen ved lønnsoppgjøret i 1999.

5.7 blir 5.8 Omstilling og effektivisering i staten

2. ledd endres slik:

Retningslinjer for omstillingsarbeidet i staten er utarbeidet i samråd med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag. Eventuelle endringer av retningslinjene i tariffperioden kan skje etter behov.

5.8 Lærlinger utgår (jf pkt 1.1.2 nytt nr 3)

5.9 Ut av tariffsystemet og endres slik:

Partene kan innen 1. februar 1999 bli enige om at hovedtariffavtalen opphører å gjelde, senest fra 30. april 1999, for virksomheter som har gått eller i nærmeste fremtid vil gå ut av det statlige tariffområdet.

6 VARIGHET

Denne hovedtariffavtale trer i kraft 1. mai 1998 og gjelder til og med 30. april 2000.

7 PROTOKOLLTILFØRSLER

NR 1

De sentrale avtaleparter er enige om at arbeidet med begrensning av overtid og midlertidige tilsettinger skal fortsette.

Det forutsettes at de lokale parter en gang i året på bakgrunn av de kartlegginger som tidligere er blitt foretatt og med grunnlag i lov og avtalebestemmelser, drøfter hvordan en best mulig kan redusere bruken av overtid og midlertidige tilsettinger.

NR 2

For undervisningspersonalet i skoleverket inngås det tilpasningsavtale til fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen og «Særavtale for deltidstilsatte» for tariffperioden 1. mai 1998 - 30. april 2000 der dette er nødvendig på grunn av skoleverkets egenart.

NR 3

I forbindelse med lønnsreguleringen for 2. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom staten og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag om EVU-reformen. Partene er enige om at gjennomføringen av tiltak i forbindelse med reformen vil være avhengig av en økonomisk utvikling som sikrer landets konkurranseevne og den fremtidige sysselsetting.

NR 4

Staten og hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag er enige om at både arbeidstakernes og virksomhetenes situasjon vil stille nye og endrede krav til fleksible arbeidstidsordninger.

Partene er derfor enige om å utrede mulige framtidige arbeidstidsordninger. Det skal ses på arbeidstakers behov for fleksibilitet i ulike livsfaser, og på virksomhetenes behov for effektivitet ut fra en stadig sterkere grad av konkurranse, samt publikums krav til service.

En slik utredning skal spesielt vurdere tidskontoordninger som kan innbefatte for eksempel ferie og arbeidstid, herunder permisjon til omsorg og utdanning.

Utredningen skal foreligge innen 1. september 1999.

NR 5

Den teknologiske utvikling fører til store endringer og nye muligheter i arbeidslivet. Partene konstaterer at arbeidet i mange virksomheter organiseres på en annen måte enn tidligere. Teknologien gjør det i større grad mulig å arbeide på geografisk avstand fra det faste arbeidssted. En slik arbeidsform vil kunne medføre at arbeidsoppgavene kan utføres i arbeidstakerens eget hjem.

På denne bakgrunn nedsettes det en partssammensatt arbeidsgruppe som i tariffperioden skal utrede problemstillinger denne utviklingen fører med seg.

VEDLEGG 4 TIL HTA - PENSJONSGIVENDE VARIABLE TILLEGG

I Variable tillegg som er pensjonsgivende

Hovedregel

Siste punktum UTGÅR.

III Beregning av pensjonsgrunnlaget

Nr 3 endres slik:

Pensjonsgrunnlaget for de samlede variable tilleggene kan ikke settes høyere enn B-tabellens trinn 57 (tak).