3 Forholdet til norsk rett

Forholdet til Grunnlovens § 93

I statsstøttesaker gir ODA ESA kompetanse til å avgjøre med bindende virkning om et statsstøttetiltak i en EFTA-stat er i overenstemmelse med EØS-reglene. Selv om disse vedtakene kan ha store praktiske konsekvenser for de involverte foretak, vil ESAs vedtak rette seg mot vedkommende stat og være en forpliktelse på det folkerettslige plan, i motsetning til vedtak etter konkurransereglene i EØS-avtalen hvor det er de enkelte foretak som er plikt- og rettighetssubjekter. Dette gjelder uansett om vedkommende som påklager vedtaket er en stat eller en direkte berørt bedrift. Selve vedtaket vil være rettet mot staten og berører således ikke Grunnlovens § 93. Vedtak som innebærer at statsstøtte som er gitt i strid med EØS-avtalen må tilbakebetales, retter seg heller ikke direkte mot vedkommende foretak idet det pålegger vedkommende stat å sørge for tilbakebetaling, og dette må skje etter nasjonale rettsregler. Det samme gjelder vedtak om kontrollbesøk hos støttemottaker. EFTA-staten må her gi tillatelse til at slike besøk kan foretas og det må foreligge en internrettslig hjemmel.

Den internrettslig gjennomføring i formell lov

Gjennomføring av prosedyreforordningen i norsk rett nødvendiggjør lovendring, som foreslås gjennomført ved endring av lov om offentlig støtte av 27. november 1992 nr. 117 og endring av forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte av 4. desember 1992. Både lov om offentlig støtte og forskriften inneholder visse prosedyreregler i dag. Lovens forskriftshjemler anses ikke tilstrekkelige til å hjemle alle bestemmelsene i det nye prosedyreregelverket. Dette gjelder bestemmelsene om foreldelsesfrist og kontrollbesøk overfor støttemottaker. Det er derfor behov for å foreta endringer direkte i lov om offentlig støtte på disse punkter.

Nærings- og handelsdepartementet vil fremme en egen odelstingsproposisjon med forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget.