1 Lønnsregulering fra 1. mai 1999 for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Lønnsforhandlingene m v per 1. mai 1999

I hovedtariffavtalen i staten for tariffperioden 1. mai 1998 - 30. april 2000 mellom staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger; - LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat, Akademikerne og Norsk Lærerlag - , er det inntatt bestemmelser om regulering av lønningene for annet avtaleår samt et punkt om å vurdere den videre utvikling av etter- og videreutdanningsreformen ved lønnsoppgjøret i 1999. Stortinget samtykket i dette ved behandlingen av Innst S nr 240 (1997-98) jf St prp nr 75 (1997-98).

Forhandlingene ble innledet 20. april 1999 med at organisasjonene la fram og begrunnet sine krav. Den tidligere nedsatte partsammensatte arbeidsgruppe for etter- og videreutdanningsreformen hadde utarbeidet et forslag om et revidert punkt 5.7 i hovedtariffavtalen som ble omdelt i forhandlingsmøte den 28. april 1999. Forhandlingene fortsatte 29. og med avsluttende møte den 30. april 1999 kl 2230 da staten fremla sitt endelige tilbud/krav. Kl 2345 ble forhandlingene avsluttet ved at organisasjonene LO Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon og Akademikerne aksepterte statens endelige tilbud/krav. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat og Norsk Lærerlag anbefalte, men tok imidlertid forbehold om landsstyrenes godkjenning - og meddelte vedtakene om aksept den 3. mai 1999.

Protokollen fra forhandlingene av 30. april 1999 følger som vedlegg 1 til proposisjonen.

Oppgjøret har en total ramme på om lag 4,5 % og er i tråd med Arntsen-utvalgets innstilling og på linje med det øvrige arbeidsliv. Hovedtrekkene i forhandlingsresultatet er som følger:

Lønnstabellene

Det er ikke gitt generelt tillegg verken på hovedlønnstabellen, tilleggstabellen eller særlige tillegg.

Sentrale forhandlinger i perioden

I annet avtaleår føres sentrale justeringsforhandlinger om endringer av lønnsplasseringer og stillingsgrupper innenfor en økonomisk ramme på 1,0 % per dato. Forhandlingsresultatene gjøres gjeldende fra 1. august 1999. Innenfor denne rammen på 1,0 % skal det avsettes økonomiske midler til lokale justerings- og normeringsforhandlinger for stillingene på etatsplanene for NSB BA og Posten BA (BA-selskapene).

Under de sentrale justeringsforhandlingene skal hensynet til virksomhetenes rekrutterings- og konkurransesituasjon, samt grupper med særlig svak lønnsutvikling, ivaretas. Lavtlønte prioriteres samtidig som kvinner skal ha en større andel av lønnsmidlene enn en prorata fordeling tilsier.

Lokale forhandlinger i perioden

Det skal føres lokale forhandlinger per 1. september 1999 innenfor en økonomisk ramme på 0,4 % per dato. I tillegg føres forhandlinger innenfor en ramme på 0,1 % på grunnlag av tidligere tildelte midler. Samlet ramme for de lokale forhandlingene innen det enkelte forhandlingssted blir dermed 0,5 % av lønnsmassen.

Avsetningen på 0,4 % innebærer at denne delen av de økte lønnsutgiftene i virksomhetene dekkes av midler som tildeles fra kap 2315.

Avsetningen på 0,1 % er resirkulerte midler som virksomhetene selv må dekke innenfor de allerede gitte bevilgninger som tildeles på kapitlene.

De sentrale parter tilrår blant annet at partene lokalt kartlegger eventuelle kjønnsbetingede lønnsforskjeller på alle nivå og at forhandlingene skal bidra til å fjerne disse. Kvinner bør få en større andel av potten enn en prorata fordeling tilsier.

Lokale forhandlinger i perioden for BA-selskaper

Det føres lokale forhandlinger om justeringer og normeringer for stillingskoder under lønnsplaner i BA-selskaper samt normeringer for stillingskoder på gjennomgående lønnsplaner, innenfor en avtalt økonomisk ramme som partene sentralt fastsetter ved de sentrale justeringsforhandlingene. Avsetningen tas innenfor den avtalte rammen på 1,0 % per dato som er avsatt til sentrale forhandlinger. Forhandlingsresultatet skal gjennomføres fra 1. september 1999.

Begynnerlønn

Det gjennomføres endringer av alle begynnerlønningene på lønnsrammene per 1. august 1999 innenfor en økonomisk ramme på i underkant av 0,1 % per dato. Arbeidstakere med 0 års tjenesteansiennitet gis to lønnstrinn og de med 1 til og med 3 års tjenesteansiennitet gis ett lønnstrinn jf protokollens undervedlegg 1.

Særlige grunnlag - skoleverket

Det er enighet mellom partene om at det legges til rette - som en mulighet for kommunene - for mer fleksibel bruk av lønnsmessige virkemidler i skoleverket.

Dersom det er helt spesielle problemer med å rekruttere eller beholde skoleledere i grunn- og videregående skole kan det gis kommunale tillegg. Eventuelle tillegg som kan tilstås etter drøftelser med de berørte tillitsvalgte, begrenses til maksimalt 20 % av lønnen.

I de tilfeller det er helt spesielle problemer med å rekruttere eller beholde kvalifisert undervisningspersonale i grunn- og videregående skole, kan kommunen/fylkeskommunen etter drøftelser med de tillitsvalgte fastsette endret lønnsplassering innenfor lønnsrammens/lønnsspennets alternativer, samt tilstå tilleggsansiennitet. Endret lønnsplassering/tilleggsansiennitet for undervisningspersonell forutsetter at partene kommer til enighet.

Etter- og videreutdanning

Arbeidet med å utvikle kompetansereformen i staten skal videreføres i annet avtaleår på det grunnlag som er lagt av partene i arbeidslivet sammen med regjeringen, jf Riksmeglingsmannens forslag i sak LO/NHO, herunder brev fra statsministeren av 10. april 1999, og Arntsen-utvalgets innstilling. I dette arbeidet vil innstilling av 15.03.99 fra et partssammensatt utvalg i staten «Ny giv - Kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning» inngå som et grunnlagsdokument. Aktuelle tiltak kan være å vurdere prosjekter og stimulere til erfaringsutveksling av kompetansetiltak for det statlige tariffområdet.

Den eksisterende partssammensatte arbeidsgruppen vil fortsette arbeidet ut tariffperioden. Utvalgets mandat vil bli nærmere fastsatt mellom partene. For å styrke arbeidet med å utvikle reformen er partene enige om å anvende inntil 3 millioner kroner, blant annet til personalressurser for oppfølging av arbeidet. Midlene tas fra avsetningen av kompetansemidler på statsbudsjettets kap 1502.

Lønnsforhandlingene m v for tjenestemenn i Politiets Fellesforbund

Politiets Fellesforbund har forhandlingsrett uten å være tilsluttet tjenestemennenes hovedsammenslutninger. Tjenestemannsorganisasjonen har i henhold til lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 egen hovedtariffavtale med staten.

Det ble ført egne parallelle forhandlinger med Politiets Fellesforbund. Representantene fra Politiets Fellesforbund aksepterte statens endelige tilbud/krav. Forslaget var tilnærmet identisk det som ble vedtatt av hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag.

Protokollen fra forhandlingene av 30. april 1999 følger som vedlegg 2 til proposisjonen, med unntak av de vedlegg som er identiske med vedleggene i protokollen fra forhandlingene med hovedsammenslutningene og Norsk Lærerlag.

Lønnsregulering m v for embets- og tjenestemenn som ikke dekkes av hovedtariffavtalene

Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementets forutsetning at lønnsreguleringen fra 1. mai 1999 m m gjøres gjeldende for samtlige embets- og tjenestemenn, også de som ikke dekkes av hovedtariffavtalene. Arbeids- og administrasjonsdepartementet ber derfor om fullmakt til å gjøre avtalene gjeldende for arbeidstakere som ikke er medlem av forhandlingsberettigede organisasjoner - og som derfor ikke direkte omfattes av de inngåtte avtaler.

Det samme gjelder tjenestemenn i stillinger som er tatt ut av avtalesystemet og som ikke får lønn administrativt fastsatt i kontrakt.