3 Gjennomføring av forordningen i Norge

Norge har allerede gjennomført mye av EUs lovgivning om TSE. I likhet med EU har Norge innført forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner som fôr, men til forskjell fra EU har Norge unntatt fiskemel fra dette forbudet. Videre er det innført noen av bestemmelsene om fjerning av SRM, mens det i Norge ikke er krav om at hele ryggraden skal fjernes. Påbud om fjerning av ryggraden fra slaktedyr og forbud mot bruk av fiskemel i fôr til produksjonsdyr vil kreve forskriftsendringer. Landbruksdepartementet vil i samarbeid med kjøttbransjen utarbeide disse forskriftene.

Etter den første risikovurderingen som EU foretok med hensyn til mulighet for BSE i medlemsstatene og en rekke andre land, ble Norge som eneste EØS-stat satt i beste kategori, dvs. land med minimal risiko for BSE. Ut fra en helhetsvurdering har norske myndigheter akseptert at fiskemel ikke kan brukes som fôr til drøvtyggere. EU skal foreta en ny risikoklassifisering av medlemsstatene og EFTA/EØS-statene, samt de tredjestatene som har søkt om det. Resultatet av klassifiseringen vil være bestemmende for hvilke regler som skal gjelde bl.a. for fjerning av spesifisert risikomateriale (SRM) i det enkelte land. Norge har sendt søknad om ny vurdering, og ut fra de vurderingene som Statens dyrehelsetilsyn har gjort på grunnlag av den dokumentasjon som er lagt frem, er det sannsynlig at Norge vil bli plassert i kategori 2. Årsakene til at Norge nå kan komme i kategori 2, mot tidligere kategori 1, er at kriteriene for klassifiseringen er justert i forhold til tidligere, og at det på 1990-tallet var import av animalsk protein fra Danmark til Norge til bruk i dyrefôr. Etter forslag til endringer i forordning nr. 999/2001 vil sannsynligvis svært lite materiale bli regnet som SRM for land i kategori 1 og 2, og kostnadene ved fjerning av SRM vil derfor kunne bli mindre for kjøttbransjen enn de er i dag.